Hvordan å få jernbaneteknikk med i BIM modellen. Henrik Folke Holmberg

Transkript

1 Hvordan å få jernbaneteknikk med i BIM modellen Henrik Folke Holmberg

2 Rasjonell modellering og arbeidsprosess for Jernbaneteknikk Tradisjonelt prosjekteres jernbaneteknikk basert på prinsipper støttet av den prosjekterendes evne til å identifisere konfliktområder og områder med utfordringer. Fagmodeller har derfor hatt liten eller ingen nytte før helt til sist i prosessen når alle avklaringer er på plass på grunn av den tunge prosessen det er å modellere manuelt. Overgangen til BIM i Jernbaneverket adresserer dette.

3 Betingelser All jernbaneteknikk er støttestruktur til sporgeometrien og er derfor avhengig av å ha denne tilgjengelig i 3D med eksakt geometri som grunnlag for prosjektering. Byggherre må være forberedt på å ta stilling til alternative vurderinger av systemutforminger raskt og fortløpende i prosessen. Underlagsmodeller som viser eksisterende infrastruktur og terreng må være tilgjengelig ved oppstart av prosjekteringen for å sikre ivaretagelse av alle grensensitt etter hvert som de avdekkes.

4 Gradvis detaljering For at modellen skal kunne utvikles med metadata og detaljeringsgrad bør det benyttes blokker som lett kan detaljeres videre uten å måtte repetere prosessen for utplassering. Blokker bør holdes som enkle geometrier som viser største potensielle utforming i tidlig fase. Dette sikrer at det tverrfaglig ikke oppstår kollisjoner som følge av senere dimensjonsøkning som ofte påvirker hele strekninger. Modellen bør gå gjennom faser med økende detaljeringsgrad: 1. Systemvisualisering Plassering er illustrerende og informerer om potensielle senere konflikter. 2. Funksjonsidentifisering detaljering av kritiske områder som avdekkes utføres. 3. Funksjonsplasseringer komponenter som har høy grad av krav til plassering låses. 4. Optimalisering - Komponenter som ikke har vesentlige krav plasseres. 5. Detaljutvikling Komponenter som kan ansees som låst detaljeres med ytterligere krav til utforming for å sikre best mulig anlegg.

5 Prinsipper For å sikre at det ikke benyttes tid til å utføre unødvendig arbeid må prinsipper godkjennes før de modelleres og detaljeres videre. Alle fag bør derfor utvikle skisser på tidlig stadie for å dokumentere for byggherre de avklaringer som tas som grunnlag for videre prosjektering. Denne prosessen bør se på systemet som helhet og med økonomiske grovoverslag før detaljene vurderes.

6 Valgte løsninger Identifiserte valg og løsninger i kritiske områder må modelleres for å avdekke eventuelle feil. Dokumentasjon av valg som tas må synliggjøres på en slik måte at de fanges opp raskest mulig dersom betingelsene endres. Avhengigheter er derfor viktig å kartlegge underveis.

7 Modellering og iterasjoner Modellering av jernbanetekniske installasjoner kan i dag gjøres med assisterende programvare. Programvaren knytter funksjonenes plassering opp mot sporgeometrien og er derfor mer robust mot mindre endringer i geometri. Identifisering av tvangspunkter Tvangspunkter i geometrien er områder der det faget må tillegges stort hensyn for å oppnå en funksjonell jernbane.

8 Justeringer basert på databasedata Sporgeometrien er avhengig av politiske og tekniske hensyn og får derfor ofte behov for å justeres lokalt sent i prosjektet. Ved å benytte programvare som definerer plasseringen ut ifra sporgeometrien og ikke fra koordinater, vil prosjekteringen automatisk oppdatere reel geografisk plassering uten nødvendig omprosjektering. Denne metoden muliggjør at det kan optimaliseres sporgeometri for flere fag og dermed bespare senere kostnadstunge endringer i prosjektering eller bygging.

9 Låsing av løsninger 3D-modeller er nå benyttet i de fleste store prosjekter for å informere på tvers av faggrupper og identifisere konflikter. På grunn av den visuelle måten en 3D-modell presenterer informasjon er det nesten ingen terskel for å identifisere problemer i prosjekteringen, men det oppstår fort problemer med å gå for fort i detaljer som ikke endelig representert i modellen. Alle må derfor være omforent om detaljgraden i modellen på et hvert tidspunkt.

10 Samordningsmodell som sluttprodukt Samordningmodellen gir kunden en større tillit til sluttproduktet og kan fungere som en dokumentasjon av hva som skal bygges. Dette kan gjøres ved å tillegge blokkene stikningsdata eller å benytte volumene som byggedata for entreprenør. Modellen bør videreføres i en byggefase og kan da oppdateres kontinuerlig med status for hva som er bygget og hva som gjenstår for å sikre oversikt over arbeidene.

11 Tilretteleggelse for Banedata og FDV Blokkobjekter kan tillegges metadata i form av atributter (informasjon). Det er flere programvareutviklere som tilbyr støtteprogramvare for å vedlikeholde informasjon i atributter via excellister. Dette gjør det mulig å effektivisere oppdatering av FDV, informasjon og referanser og samtidig tillegge gunstig informasjon til objekter i modellen. Et slikt verktøy kan derfor informere vedlikeholdspersonell om arbeidsoppgavene spesifikt på et sted uten å måtte lete den frem i diverse dokumentasjon.

12 Analyser og mengder Faglige godkjenninger på tidligere tidspunkt Signalbefaring for sikt til signal gjøres i modellen i dag. Verifisering er da kun nødvendig etter byggeavvik.

13 Demo