VEGBYGGING MED 3D-MODELLER

Transkript

1 VEGBYGGING MED 3D-MODELLER Kabler og ledninger ved bispelokket, tegning Kabler og ledninger ved Bispelokket, modellert Innlegg på Anleggsdagene, Thor Sigurd Thorsen, Byggherreseksjonen - Vegdirektoratet

2 Modellbasert gjennomføring i korte trekk Eksisterende situasjon modelleres: Grunnlagsmodeller Nye tiltak modelleres: Fagmodeller Beslutningsprosesser: Tverrfaglig modell / presentasjonsmodeller Entreprenør bygger etter fag- og grunnlagsmodeller: Planlegging, stikking, maskinstyring Godkjente endringer måles inn av entreprenør for oppdatering av fagmodellene til «som utført». Data til FDV hentes fra som utført fagmodell.

3 Hånbok 138 Modellgrunnlag Beskriver bruk av grunnlagsdata og modeller i vegprosjekter Rådgivere, entreprenører, landmålere og programvareutviklere deltok i arbeidsgruppa Bjørvikaprosjektet ble benyttet som pilotprosjekt Utgitt desember 2012 Erfaringer fra praktisk bruk danner utgangspunkt for revisjon av håndboken nå.

4 Gevinster ved bruk av modeller Ved å modellere eksisterende og ny situasjon får vi bedre kvalitet på grunnlagsdata og prosjekterte data. Det medfører: Færre feil på byggeplass Lavere byggekostnader Overordnet mål er å holde endringer i byggefasen på et minimum

5 Bedre kommunikasjon - Tegninger: Kan være vanskelig å forstå tekniske tegninger - Modeller: 3D modeller setter designet inn i en kjent kontekst (eksisterende situasjon) og gjør det enklere å forstå konsekvenser av tiltaket. Det kan gi raskere beslutningsprosesser.

6 Bedre kvalitet på prosjekterte data - Tegninger: Tverrfaglig kvalitetskontroll av tegninger er utfordrende, vanskelig å få oversikt og oppdage feil - Modell: Tverrfaglig kvalitetskontroll kan utføres visuelt eller automatiseres på bakgrunn av regler. Færre endringer i byggefasen.

7 Bedre oversikt - Tegninger: Samme informasjon gjentas på mange steder (på flere plantegninger, snitt, stikningsdata, teknisk beskrivelse). Det gir mange feilkilder. Tegninger har begrenset gjenbruksverdi i byggefasen. -Modeller: All informasjon er samlet ett sted. Enklere å kontrollere kvalitet. Modeller danner grunnlag for maskinstyringsdata og kan benyttes til faseplanlegging, masseberegning mm i entreprenørens systemer

8 Raskere arbeidsprosesser -Tegninger: Utsettings-/maskinstyringsdata må produseres separat -Modell: Entreprenører kan hente u/m-data fra modellene. Gir bedre kvalitetskontroll, går raskere.

9 Samfunnsøkonomiske gevinster I tegningsbaserte vegprosjekter er ca 20% av kontraktssummen utgifter forbundet med endringer. En endringsordre koster i snitt kr (2010). Endringer skyldes: Feil og mangler i grunnlagsdata (terreng, kabler og ledninger, grunnforhold osv) Feil i prosjekterte data (kollisjoner mellom objekter, feil høyder osv) Feil i reguleringsplan (for lite areal ervervet) Misforståelser som følge av tolkningsmuligheter Feil i kontrakter og beskrivelse Uforutsett hendelser på byggeplass (snøstrom i juli med mer)

10 Prosjekt vegbygging Norge AS 2012 Eksempelprosjekt viser at prosjekteringsfeil reduseres drastisk ved modellbasert gjennomføring. Det medfører raskere bygging og ca 5% lavere pris (forsiktig anslag). Vi kan anta at større fokus på grunnlagsdatakvalitet vil redusere uforutsett -andelen av T-nota, og dermed endringskostnadene, ytterligere.

11 Modelltyper Grunnlagsmodeller: Beskriver eksisterende situasjon i 3D basert på grunnlagsdata Fagmodeller: Hvert fag prosjekteres i en egen modell. Tverrfaglig modell: Fagmodeller og grunnlagsmodeller satt sammen Som utført modell: Fagmodeller oppdatert med endringer i byggefasen

12 Følgende grunnlagsdata er definert i HB138 Samlet skal grunnlagsdata gi en pålitelig beskrivelse av eksisterende situasjon tematiske geodata (kartdata) fastmerker og grunnlagsnett høydegrunnlag for terrengoverflatemodell rehabiliteringsgrunnlag for tunneler installasjoner i grunnen dokumentasjon fra tidligere prosjektfaser lag i grunnen

13 Grunnlagsdata: Registrerte VA-ledninger 2D-linjer viser registrerte VA-ledninger

14 Grunnlagsmodell: VA-ledninger og konstruksjoner Ledninger og kummer er tilført antatt høyde og volumgeometri. Objekter med usikker plassering kan markeres med et volum som viser yttergrensense for hvor objektet antas å befinne seg.

15 Eksempel: Eksisterende situasjon, Bjørvikaprosjektet, Sydhavna Eksisterende konstruksjoner, terreng mm

16 Fagmodeller Tegningstypene i HB 139 Tegningsgrunnlag er utgangspunktet for inndelingen, men hver fagmodell kan dekke innholdet til flere tegningstyper. (Det blir mindre endringer i inndelingen i neste revisjon)

17 Fagmodell, kvalitetskontroll

18 Fagmodell, toleranser I områder med mange installasjoner kan prosjekterende legge inn volumer som angir toleranser (byggegrenser) for objekter. Tilsvarende metodikk kan benyttes for å markere grunnlagsdata (vannledninger, kabler) med usikker plassering.

19 Tverrfaglig modell: Bjørvikaprosjektet, Sydenga Grunnlagsmodeller og fagmodeller sammenstilt

20 Hva bestiller vi fra prosjekterende? Grunnlag for bygging: modeller prosjektert grunnlag for tegninger tegninger Utsettings-/maskinstyringsdata (inngår i modellene) + Teknisk beskrivelse og diverse fagrapporter

21 Hva skal Statens vegvesen levere til entreprenør? Grunnlag for prising, planlegging og bygging: Grunnlagsdata Prosjekterte modeller og tegninger Utsettingsdata (inngår i fagmodeller) Teknisk beskrivelse Grunnlagsdata: Punktsky Fagmodeller og tverrfaglige modeller: Til utsetting og planlegging Grunnlagsmodell: Terrengmodell

22 Utsettingsdata Linjer, punkt og flater i fagmodeller Benyttes til stikking og maskinstyring Rådgiver vet ikke alltid hvilke stikningsdata entreprenør trenger Ideelt sett henter entreprenøren utsettingsdata fra prosjekterte modeller Alle enkeltstående objekter i fagmodeller (kum, skiltfundament, bunn skiltplate) skal ha et referansepunkt Langsgående installasjoner og konstruksjoner som er prosjektert som volumobjekter (kantstein) skal ha referanselinjer Referanselinjer og -punkt skal leveres med fagmodellene som egne geometriobjekter, og skal i tillegg eksporteres til LandXML format

23 Utfordringer med utsettingsdata Ikke alle prosjekterte modeller (formater) kan brukes direkte i landmålerinstrumenter/maskinstyring. Må eksporteres til utvekslingsformat, Land XML er mye brukt Utstyrsleverandører benytter ulike Land XML versjoner Koding av objekter er ikke godt nok standardisert Undersøker muligheten for felles Land XML format med standardiserte objekter Lite støtte for egenskapsdata Undersøker bruk av GML-format Utsettingsdata i modeller gir bedre kvalitetskontroll enn kof/tit-filer og tegninger

24 Hva skal entreprenøren levere? Innmålings- og egenskapsdata: For å dokumentere kvalitet på utførelsen For å dokumentere godkjente endringer når prosjekterte fagmodeller oppdateres til «som utført») For å dokumentere mengdeoppgjør (målebrev) Egenskapsdata til forvaltning, drift og vedlikehold -Utarbeides og leveres i henhold til HB138/HB025 Prosesskoden -Mangler standard koding for innmålinger.

25 Innmålinger og registreringer Entreprenøren kan dokumentere av avvik og endringer på tre måter:

26 Innmålingsdata i tverrfaglig modell, Bjørvika. Kun målte linjer og punkt vises

27 Innmålingsdata sammenstilt med prosjektert modell Både prosjekterte objekter og innmålte objekter vises. Muliget for visuell/automatisert kvalitetskontroll.

28 Som utført modell Grunnlagsmodeller og fagmodeller oppdatert med endringer utført i byggefasen kalles «som utført modell». Eksempler på endringer kan være ny plassering av fysiske objekter i forhold til planene, oppdaterte fjellflater på bakgrunn av registreringer osv. Modellen skal dokumentere hva som faktisk ble bygget. Data fra «som utført» modeller eksporteres til FDVsystemer, og den danner grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold av nytt veganlegg.

29 Som utført modell tilføres egenskapsdata I noen prosjekteringsverktøy kan objekter tilordnes egenskapsdata i prosjekterings- og byggefasen. Egenskapsdata benyttes i forvaltning, drift og vedlikehold. Erfaringsmessig kjenner prosjekterende 90% av de etterspurte egenskapene. Resten må entreprenøren levere.

30 Data fra «som utført»-modeller overføres til forvaltingssystemer FKB data(felles Kart Base) Et utvalg av objekttyper med egenskaper fra fagmodellene benyttes til å oppdatere FKB. Sammenstilles og eksporteres til SOSI format. NVDB (Nasjonal vegdatabank) Et utvalg av objekttyper med egenskapsdata fra fagmodellene benyttes til å oppdatere FKB. Sammenstilles og eksporteres til SOSI format. Andre forvaltningsorganer og arkiver Kommuner Kabel-/ledningseiere Plania Brutus Osv

31 Objekter Objekter i modellene kodes i henhold til prosjektets objektliste Objektene i lista kan inngå i en eller flere fagmodeller. Inndelingen er veiledende, hvilke objekter som skal inngå i ulike fagmodeller må vurderes i hvert prosjekt. Objektdefinisjoner og koder er hovedsakelig hentet fra HB025 og HB026. Objektkoden tilsvarer prosesskoden pluss to 0 er. Eksempel: Prosess Vannledning blir objektkode Vannledning.

32 Objekter Målet er å kode prosjekterte data og stikningsdata i henhold til objektlista. I tillegg øsnker Vi å få med egenskapsdata tilhørende hvert objekt i modellene.

33 Koblinger til beskrivelsen -Tegninger: Prosjektert grunnlag og teknisk beskrivelse er adskilt -Modell: Objekter i modellen bygges opp etter regler i prosesskoden/hb018. Objektene kodes i henhold til prosesskoden og tilføres egenskapsdata. Sikrer at kvalitetskrav følges. Mindre fare for avvik mellom prosjektert grunnlag og teknisk beskrivelse. Modellen kan benyttes til oppfølging av fremdrift, økonomi og kvalitet.

34 Hva fokuserer vi på nå? Stadig flere prosjekter gjennomføres modellbasert. Ledelsen I Statens vegvesen har bestilt plan for samordnet innføring. I dag er det opp til prosjektene å velge om de skal gjennomføres modellbasert. HB 138 revideres nå på bakgrunn av erfaringer etter ett års bruk - Koding, navngiving, egenskaper og format for utsettingsdata - Definisjon av typiske linjer og punkt på objekter som representerer utsettingsdata - Innmålingsdata: Koding/navngiving, enklere levering og kvalitetskontroll - Egenskapsdata: Bedre bestilling, enklere levering

35 Takk for oppmerksomheten! Tverrfaglig modell, Dronning Eufemias gate. Sjekk fasiten i 2015.

36 Hvorfor modellbaserte vegprosjekter? Samfunnsøkonomiske gevinster: - Tilnærmet 0 prosjekteringsfeil gir ca 5% besparelse - Større fokus på grunnlagsdatas kvalitet vil redusere uforutsette endringer - Mer veg for pengene Bedre grunnlag for gjennomføring av anlegg: - Entreprenør får bedre oversikt ved utarbeidelse av tilbud - Entreprenør kan planlegge masseflytting, anleggsveger osv i sine verktøy (gjenbruk av modellene) - Entreprenør kan hente utsettingsdata direkte fra modell - Bedre utnyttelse av maskinstyring Enklere arbeidshverdag: - Mer fokus på fag i prosjektering og bygging, mindre på endringer - Mer strømlinjeformet og byggeprosess (færre konflikter) - Enklere kvalitetskontroll Bedre data til forvaltning, drift og vedlikehold - Forenkler oppdatering av NVDB, FKB og andre forvaltningssystemer - Gir bedre grunnlagsdata i neste omgang