Hvordan få riktige grunnlagsdata til prosjektering?

Transkript

1 Hvordan få riktige grunnlagsdata til prosjektering? Datum og projeksjoner (UTM/NTM, NN2000) Transformasjoner Metadata/koding av data Asbjørn Eilefsen Statens vegvesen Geodata Region sør

2 Datum og projeksjoner Euref89 UTM og NTM

3 Fra jordoverflate til kartplan? Terreng Kartplan Fra Fra terreng terreng til kartplan: (jordoverflate) Referanseflate og kartprojeksjon. til

4 Noen begreper Ellipsoide matematisk form som av et hvert plan blir skåret i en ellipse, her fastsatt ved et sett parametere som beskriver jordas form (flattrykning) og størrelse Geodetisk datum geofysisk/satellittbasert og/eller terrestrisk bestemt sett parametere, som bestemmer en valgt ellipsoides beliggenhet i forhold til jordkroppen Plassering av jordas koordinatsystem med valg av origo, målestokk og orientering av aksene

5 Jordens koordinatsystem i lengde- og breddegrader Geodetiske/geografiske koordinater for Trondheim: Breddegrad: 63º og lengdegrad: 10º 26 3

6 Kartprojeksjon En kartprojeksjon er en overføring av den krumme jordoverflaten eller deler av denne til en gjengivelse i kartplanet ved et matematisk formelverk eller geometrisk projeksjon.

7 Kartprojeksjon (2) Punkter på ellipsoiden med geodetiske koordinater overføres på en flate som kan foldes ut til et plan og gir punkter med koordinater i kartplanet. Det er matematisk umulig å brette ut et område på jordoverflaten til et kartplan uten at man får fortegninger. Det er et ønske at projeksjonen skal bevare arealer, vinkler og avstander slik at disse stemmer overens med tilsvarende størrelser målt på jordoverflaten. Det er umulig å oppfylle alle kravene samtidig, men hvis man tar en liten del av jordoverflaten om gangen blir ikke fortegningene så store.

8 UTM (Universal Transversal Mercatorprojeksjonen)

9 Euref89 UTM EUREF89 UTM (Universal Transversal Mercator-projeksjon) ble i løpet av 1. halvår 2009 innført som offisielt datum og projeksjon i alle landets kommuner. Et moderne, homogent og nøyaktig geodetisk grunnlag Ved forvaltning av kartdata er det gunstig med få soner. UTM-projeksjonen med tre soner i Norge oppfyller dette kravet

10

11 Euref89 UTM - målestokk Ulempen med brede soner er at målestokken blir stor Euref89 UTM har en målestokk på 0,9996, dvs maksimalt -400 ppm (40 cm pr 1000 m) For de fleste formål betyr ikke dette noe, men for BA-bransjen (bygg og anlegg) er det viktig at en meter på kartet (tegningen/planen) også er en meter i terrenget (på byggeplassen) Spesielle utfordringer ved konstruksjoner med strenge geometriske krav

12 Euref89 UTM sone 32 i snitt sør-nord

13 Euref89 UTM - Trondheim Størrelsen på korreksjonen vil variere, og er avhengig av hvor man befinner seg på y-aksen. Trondheim: x og y (UTM 32) UTM-korreksjonen beregnet etter formelverket eller fra Gisline Trans blir -337 ppm 1000 m i terrenget blir 999,663 m i kartet, en diff på 33,7 cm 100 m i terrenget blir 99,966 m i kartet, en diff på 3,4 cm 10 m i terrenget blir 9,997 m i kartet, en diff på 0,3 cm

14 Hva er aktuell målestokk i et område? Kan finnes ved hjelp av Gisline Trans GISLINE Vegveven (link til brukertips på veven)

15 Euref89 NTM I samarbeid med BA-nettverket har Statens kartverk utarbeidet en egen kartprojeksjon for BA-bransjen, EUREF89 NTM (Norsk Transversal Mercator) Målet har vært å komme fram til en praktisk løsning som kan avhjelpe de praktiske utfordringer som innføringen av EUREF89 UTM har påført denne bransjen spesielt. Største målestokkfeil er 11 ppm, dvs 11 mm pr 1000m (innenfor sonen)

16 Euref89 NTM 31 soner

17 NTM-soner i GISLine I tegneutvalg, kryss av for Adm. Områder og NTM-soner

18 Hvilken NTM sone er aktuell? Kan finnes ved hjelp av Gisline Trans GISLINE Vegveven (brukertips)

19 Når velger vi NTM? Håndbok V770 Modellgrunnlag sier at for vegprosjekter skal planlegging og bygging foregå i NTM! Spesielt viktig når det skal planlegges og bygges bruer når det det skal planlegges og bygges større konstruksjoner Generelt vil valg av NTM gi mindre problem og feil på anleggsplassen. Valg av NTM gir noe merarbeid på kontoret, men feil pga. valg av UTM og målestokkproblem kan få store konsekvenser (økonomi) på anleggsplassen.

20 Euref89 UTM/NTM dataflyt planlegging/bygging Når et prosjekt blir aktuelt er det fornuftig, i en tidlig fase, å bestemme valg av koordinatsystem Kartdata forvaltes og lagres i Euref89 UTM Kartdata eksporteres som deretter transformeres til Euref89 NTM Planlegging og bygging foregår i Euref89 NTM Som bygget data transformeres til Euref89 UTM for import til for eksempel NVDB og Norge Digitalt (FKB)

21 Valg av NTM- sone for prosjekt som går over flere soner Velg den sone som dekker størstedelen av prosjektet Ta hensyn til om det skal bygges store konstruksjoner i prosjektet Bruk Gisline Trans til å finne hvor stor målestokken blir i de ulike områdene

22 Transformasjon mellom Euref89 UTM og Euref89 NTM Dette er en matematisk beregning og er eksakt med mm nøyaktighet ved transformasjon av punkter og linjer (ikke buer og klotoider) Finnes under GL-fana i GISLine Trans GISLINE Vegveven (brukertips)

23 NN2000 NN

24 NN1954 NN2000 Ellipsoide og geoide - En geoidemodell beskriver nivåforskjellen mellom ellipsoiden og geoiden (N). En høydereferansemodell tar i tillegg hensyn til bl.a. landhevningen

25 Vegprosjekter som ligger i både NN2000 og NN1954 (Alternativ 1) Hele prosjektet må ligge i samme høydedatum både plan- og byggefase «Må» velge NN1954 dersom ikke hele prosjektet ligger i NN2000 se også neste lysbilde Dataene klippes ved kommunegrense/overgangsgrense NN2000 data regnes om til NN1954 Dataene fra de to områdene sys sammen og planlegging/prosjektering og bygging foregår i NN1954 Prosjekter som er startet opp i NN1954, vil normalt fortsette i NN1954 ut prosjektet

26 Vegprosjekter som ligger i både NN2000 og NN1954 (Alternativ 2) Hele prosjektet må ligge i samme høydedatum både planog byggefase Bør velge NN2000, men da må formelverket være klart for hele prosjektområdet Dataene klippes ved kommunegrense/overgangsgrense NN1954 data regnes om til NN2000 Dataene fra de to områdene sys sammen og planlegging/prosjektering og bygging foregår i NN2000

27 Vegprosjekter som ligger i kommune med NN1954 Dersom formelverk er klart, bør NN2000 velges Dersom formelverk ikke klart, må NN1954 velges

28 Statusoversikt

29 NN1954 NN2000 Hva må du gjøre i forhold til dette? Kontroller alltid grunnlagsdata. Hvilket høydesystem? Vær alltid konsekvent med høydesystemet du jobber i. Bland aldri sammen systemene! Produserer du tegninger m.m. med høyder, sett alltid inn hvilket høydegrunnlag du refererer til i tittelfeltet. Dette vil sørge for at landmåleren setter ut høyden i riktig system og man unngår misforståelser som koster tid og penger. Alle filer som blir produsert må kodes/merkes med høydesystemet som er benyttet METADATA Prosjekt/databaser NovaPoint 19 lagrer info om vertikaldatum SOSI-filer VERT-DATUM NN2000 (i hode) KOF-filer (f.eks. i filnavn eller i fila) LAS m.m.

30 NN1954 NN2000 Hva må du gjøre i forhold til dette? Sjekk metadata i filer SOSI-fil:

31 NN1954 NN2000 Hva må du gjøre i forhold til dette? Sjekk metadata i filer LAS-fil:

32 Unngå dette Blanding av NN1954 og NN2000, kan få uønskede konsekvenser

33 Noen andre momenter for å sikre gode grunnlagsdata til prosjektering Bestilling av grunnlagsdata Hva er ønsker vi av kvalitet? Hva er godt nok? Kvalitet på grunnlagsdatene har betydning for økonomien og kvaliteten i et vegprosjekt. Kontroll av grunnlagsdata Rammeavtale DTM