Håndbok 138 Modellgrunnlag Krav til grunnlagsdata, modeller og samhandling

Transkript

1 Håndbok 138 Modellgrunnlag Krav til grunnlagsdata, modeller og samhandling Thor Sigurd Thorsen, Vegdirektoratet Stian Lerbak, Skanska Frode Bjørvik, Cowi 1

2 Samhandlingsprosjektet Mål: Effektivisere utbyggingsprosjekter i Statens vegvesen Oppstart: 2006 Tema som inngår i prosjektet: Revisjon av styrende dokumenter Tilrettelegge for bruk av åpne, standardiserte formater Videreutvikling av objektbibliotek 2

3 Håndbok 138 Modellgrunnlag Krav til grunnlagsdata, modeller og samhandling Ny håndbok skal bidra til: Grunnlagsdata/høydegrunnlag med riktig kvalitet Krav til modelleveranse for alle fag Tverrfaglig optimalisering og kontroll mellom modeller Enklere kvalitetssikring av prosjekterte data Enhetlige bestillinger og leveranser av modelldata Modell leveranse til anlegg, originalformat /åpent format Entydige krav til entreprenørens innmålinger 3 At Statens vegvesen får god dokumentasjon til forvaltning, drift og vedlikehold

4 Arbeidsgruppa Det er nedsatt en arbeidsgruppe som ferdigstiller ny håndbok, arbeidsgruppa består av følgende personer Entreprenører Morten Granseth, AF gruppen Bård Olav Aune, Skanska Rådgivere Geir Frode Bjørvik, Cowi Inge Gunnes, Norconsult Landmålere Stian Lerbak, Skanska Jørgen Ravn, Scan Survey Programvareutviklere Heidi Berg, Vianova Systems Thorvald Wetlesen, Bever Controll 4

5 Ekstern arbeidsgruppe Disse håndbøkene er gjennomgått i tillegg: - Håndbok 018 Vegbygging - Håndbok 021 Vegtunneler - Håndbok 025 Prosesskode 1 Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter - Håndbok 026 Prosesskode 2 Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier - Håndbok 066: Konkurransegrunnlag - Håndbok 139: Tegningsgrunnlag - Konsulentmalen Høringsutkast til ny håndbok og endringsforslag til andre håndbøker skal ferdigstilles løpet av juni. 5

6 Forslag til endringer i HB 025 Prosess 11: 11.1 Utsetting og arbeidsstikking Innføret begrepene primærpunkt og brukspunkt Stikningsdata også som 3D modell på åpent format 11.2 Ny prosess - Grunnlagsnett Etablering / Innmåling Krav i henhold til SOSI 11.7 Sluttdokumentasjon Som utført data på SOSI-format for oppdatering av kartverk Innmåling for oppdatering av fagmodeller Teknisk sluttdokumentasjon 6

7 Forslag til endringer i HB 025 Prosess 32, 33 og 34: Prosesser for innmåling/skanning av tunnelgeometri, for supplering av fagmodell_tunnel 1) Skanning av utsprengt profil 2) Registrere sikringsbolter med antall, type, lengde, posisjon og retning 3) Innmåling/skanning av ferdig utført vann- og frostsikring 7

8 Forutsetning: Grunnlagsdata Definisjon av grunnlagsdata Krav til grunnlagsdata (i ulike faser) Veiledning til bestilling av grunnlagsdata 8

9 Definisjon av grunnlagsdata Eksisterende situasjon (FKB) Med eksisterende situasjon menes alle tematiske FKB-data for vei, bane, kulvert, broer, bygg og øvrige objekter over bakken Høydegrunnlag (FKB DTM) Med høydegrunnlag menes høyden på eksisterende terreng, før nye inngrep. Det inkluderer terrengoverflate som beskrevet i FKB DTM (laserskanning) i henhold til SOSI-standarden. Datasettet skal både benyttes til å beskrive terrengoverflaten og det skal benyttes som grunnlagsdata for etablering av terrengoverflatemodell. Avledet produkt av FKB-DTM som f.eks. genererte koter skal ikke brukes til høydegrunnlag Tunneler (HB 021/025) Omfatter kontur, stabilitet og sikringstiltak samt installasjoner. For tunnel skilles det mellom nybygg og rehabilitering/ombygging. Grunnlagsdata i nybygg samsvarer med øvrige punkt. For rehabilitering/ombygging kreves det i tillegg grunnlagsdata som beskriver eksisterende kontur, stabilitet/sikringstiltak, vann/frostsikring og tunneltekniske installasjoner. 9

10 Definisjon av grunnlagsdata forts Installasjoner i grunnen Med installasjoner i grunnen menes her; rør av alle typer (spillvann, overvann, fjernvarme osv.), kabler, kabelkanaler og trekkerør av alle typer (høyspent, lavspent, tele osv.), kummer av alle typer Grunnundersøkelser Med grunnundersøkelser menes her ferdig analyserte punkt/ linje data som gir tilstrekkelig grunnlag for å etablere sammenhengende geometriflater for lag i grunnen. Forekomster lokaliseres og stedfestes for omfang og mengdeberegning Reguleringsplaner og tematiske kart Alle berørte eiendomsgrenser skal forfinnes som linjer. Regulerings-, miljø-, kultur- og naturbegrensninger skal i tillegg forefinnes som flater. 10

11 Krav til grunnlagsdata Nøyaktighet i ulike faser 11

12 Krav til grunnlagsdata 6.2.2/3 Datum/Projeksjon Euref89 UTM til forvaltning Euref89 NTM til prosjektering Metadata Kartleggingsmetode og år, byggeår, type og material Format SOSI, LAS, xyz-filer, LandXML 12

13 Bestilling av grunnlagsdata Veiledning til bestiller for hver type grunnlagsdata, med henvisning til kilder og momenter som må vurderes fra prosjekt til prosjekt Eksempel: Eksisterende situasjon Kilder: FKB-data, Ortofoto, NVDB-data. Ved bestilling av grunnlagsdata som beskriver eks. situasjon vil primærkildene være FKB-data. I enkelte tilfeller vil eksisterende data ikke være av en god nok kvalitet, og supplerende målinger må bestilles. Ofte vil geografisk plassering være avgjørende for hvilken FKB standard som er brukt. (tettbygd ->ikke bebygd). I noen tilfeller vil det være nødvendig med en bedre nøyaktighet i grensesnittområder (mellom nytt- gammelt ol). 13

14 Bestilling av grunnlagsdata Sjekkliste 14

15 Datum: Euref89 Kartprojeksjon: UTM 3) Planet skaleres med faktoren 0,9996 2) Sylinder brettes ut til plan 1) Ellipsoide til sylinder En kartprojeksjon er en overføring av den krumme jordoverflaten eller deler av denne til en gjengivelse i planet ved et matematisk formelverk eller en geometrisk projeksjon. 15

16 Kartprojeksjon UTM og NTM Forvaltning Prosjektering 16

17 Soneinndeling UTM sone 32 NTM sone 5 til 13 UTM Soneinndeling Offisielle nasjonale kartbaser benytter UTM projeksjonen. Universal Transversal Mercator-projeksjon. UTM sone 32 dekker hele Sør Norge og Trøndelag fra vestlandet til svenskegrensen, derfor blir «feilen» stor, opptil 400 ppm (parts per million), som tilsvarer 40 cm pr km. NTM sonene dekker kun km. Derfor blir «feilen» i en NTM sone maks 11 ppm, i praksis = 0 «Feilen» øker når det jobbes inn i nabosonen. 20 km inne i nabosonen gir 28 ppm. 17

18 Håndbok Modelldata Alle fag innenfor et vegprosjekt skal utarbeides i 3D Med 3D-modell i denne håndboken, menes en tredimensjonal digital gjengivelse av det planlagte eller bygde veganlegget. Modellen skal beskrive objektenes geometri og geografiske plassering ved hjelp av flater, linjer, punkt og volumobjekt (solids). 3D modeller utarbeidet i plan- og prosjekteringsfasen skal berikes videre i alle faser av et prosjekt fra planlegging/prosjektering til ferdig bygget anlegg og videre til drift. Utsettingsog maskinstyringsdata kan hentes fra modellene. Modellene skal suppleres med standardobjekt fra 3D-produktbibliotek (kum, rør, skilt, master etc). I de tilfellene hvor slike produktbiblioteker ikke finnes skal objektenes geometri beskrives på en enkel måte med sin ytterbegrensning. Geometriobjektene i modellen skal kodes i henhold til gjeldende datakatalog. Byggherre skal sikre tilgang til gjeldende kodebibliotek og skal levere kodeliste som er relevante for det aktuelle prosjektet til rådgiver og entreprenør. Objektenes geometriske utforming skal prosjekteres og leveres i samme, gjeldende koordinatsystem og høydedatum. Kravene til 3D-prosjektering gjelder uavhengig av prosjektets størrelse. Innhold og detaljeringen i modellene vil imidlertid variere med prosjektfasene. 18

19 Håndbok Modelltyper Vi har definert 6 hovedmodelltyper som utarbeides i plan/prosjekteringsfasen. Alle modellene skal leve gjennom hele prosjektets levetid, bare øke i detaljering og bestå av virkelig geometri. 19

20 Håndbok Terrengoverflatemodellen Terrengoverflatemodellen Beskriver eksisterende terrengsituasjon for terrengoverflaten og danner beregningsgrunnlaget for de andre fagmodellene. Grunnlag for terrengoverflatemodellen kommer fra oppdragsgiver som en del av grunnlagsdataene. Format: Terrengoverflate modellen skal leveres som LandXML triangel modell, så fremt dette er mulig i forhold til håndterbar størrelse på filen. I tillegg leveres høydegrunnlaget som beskrevet i krav til grunnlagsdata 20

21 Håndbok Grunnforholdmodell Grunnforholdmodell Beskriver hver av massetypene som opptrer i grunnen som egne, avgrensede flatemodeller, der denne massen opptrer. Format: Grunnforhold modellen skal leveres som LandXML triangel modell 21

22 Håndbok Fagmodeller Fagmodeller De ulike fagdisiplinene utarbeider 3D modeller for sitt fag, f.eks: Vegmodeller, VAmodeller, tunnelmodeller, konstruksjonsmodeller etc. Fagmodellene skal inneholde 3D objekter som beskriver den planlagte situasjonen for ett fag. Det blir laget en egen beskrivelse i håndboka av de ulike typene av fagmodeller som kan utarbeides i et prosjekt Format: Fagmodellene skal leveres på LandXML format, i tillegg til prosjekteringsverktøyets originalformat 22

23 Håndbok 138 Modell for eksisterende installasjoner/objekt Denne modellen skal skapes på bakgrunn av grunnlagsdata som beskriver eksisterende situasjon og installasjoner i grunn. Geometrien på objektene vil ofte være en blanding av faktiske data og antagelser. Det må fremkomme av modellen, hvor det er gjort antagelser. Denne modellen skal ikke leveres videre separat, men vil inngå i leveransen av tverrfaglig modell. 23

24 Håndbok Tverrfaglig modell Tverrfaglig modell Er en sammenstilling av Terrengoverflatemodell, Grunnforholdmodell og Fagmodeller i en Virtual Reality viewer. Tverrfaglig modell skal vise samtlige data usminket slik de foreligger på aktuelt tidspunkt i prosjekteringen. Tverrfaglig modell skal bl.a benyttes til å sjekke kollisjon mellom alle prosjekterte objekter og mellom prosjekterte objekter og eksisterende objekter. Format: Tverrfaglig modell skal leveres som en Virtual Reality fil. 24

25 Håndbok Presentasjonsmodell Presentasjonsmodell Foredlet modell avledet av de øvrige modellene. Presentasjonsmodellen er tilført teksturer/ materialer, lys/skygge, tilstøtende bygg-detaljer mv. som gjør at modellen kommer så nærme det virkelig sluttproduktet som mulig. Format: Presentasjons modell skal leveres som en Virtual Reality fil. 25

26 Sluttleveranse eksterne: FKB (Felles Kart Base) FKB data(felles Kart Base) Et utvalg av objekttyper fra de ulike modellene skal sammenstilles og eksporteres til SOSI format. Denne som utført FKB leveranse fra anleggsfasen, inngår i leveransen SVV har til Geovekst. Format: SOSI 26

27 Vedlegg til kontrakt med rådgiver / entreprenør Rådgivers leveranse av alle modeller, spesielt fagmodeller Innhold i fagmodeller Kvalitet på eksport av fagmodeller Håndtering og bruk av modeller i gjennomføringsfasen Navngiving av grunnlagsdata og modell filer Objektkodeliste m/illustrasjoner 27

28 Veien videre 3D geometri modell filer Komplett geometri- og informasjons modell server 28