Håndbok 138 Modellgrunnlag

Transkript

1 Håndbok 138 Modellgrunnlag Utfordringer og gevinster med modeller Forholdet til PBL og SOSI Begrepsapparatet Kort gjennomgang av innholdet i HB138 Thor Sigurd Thorsen, Byggherreseksjonen, Vegdirektoratet

2 HB 138 Modellgrunnlag - historikk Utarbeidet basert på erfaringer fra Bjørvika og Ulven- Sinsen prosjektene. (De har har gjennomført alle faser modellbasert) Høringsutkast utarbeidet av arbeidsgruppe i 2010 Rådgivere, entreprenører, programvareutviklere og landmålere deltok Bearbeidet på bakgrunn av høringsuttalelser i 2011 Ca 300 sider med kommentarer Andre relevante håndbøker er oppdatert i 2012 HB 138 legges ut i løpet av oktober

3 Kapittelinndeling Kapittel 1: Dokumentasjon i vegprosjekter Kapittel 2: Grunnlagsdata Kapittel 3: Modeller Kapittel 4: Partenes roller og oppgaver

4 Dokumentasjonstyper Grunnlagsdata (eksisterende situasjon) Modeller (fag og eksisterende situasjon i 3D) Objekter (geometri, egenskaper, metadata) Prosjektert grunnlag for tegninger (2d, tittelfelt mm HB139) Tegninger (PDF - HB139) Utsettings- og maskinstyringsdata (linjer, punkt, flater) Innmålingsdata (linjer, punkt og flater) HB138/025) Dokumenter (Kontrakter, styrende dokumenter, rapporter, maler med mer)

5 Styrende dokumenter Kobling til PBL Grunnlagsdata Modeller Må revideres Tegninger Prosjektert grunnlag Objektkodeliste Utsetting og innmåling Toleranser/tekniske krav Under revisjon Toleranser/tekniske krav Utgår Under revisjon: HB151, Konsulentmalen, HB066. HB139 må revideres etter HB138 er ferdigstilt. Lastes ned her:

6 Hva benyttes dokumentasjonen til: Vedtak (faglige/politiske) Regulering og grunnerverv Bygging Oppfølging av økonomi og framdrift Å vise at kvalitetskrav er fulgt Danner grunnlag for avgjørelser ved tvister eller uenighet Danner grunnlag for oppgjør Benyttes i forvaltning, drift og vedlikehold av vegen

7 Dokumentasjonens detaljeringsnivå Fagmiljøer, etater og forvaltningsorganer har behov for ulike detaljeringsnivå. Etterspør de mest detaljerte kildedata, ta ut tilpassede resultatdata ved behov.

8 Hvorfor modell? Tradisjonelt benyttes tegninger, hvorfor bør vi heller jobbe modellbasert? - Tegninger er resultatdata og kan ikke endres - Modeller: Er kildedata og kan endres - T: Samme informasjon gjentas mange steder potensiell feilkilde - M: All informasjon er samlet ett sted - T: Arbeidskrevende å endre/revidere tegningsbasert grunnlag. En endring på planen (flytte kum) kan medføre endring på mange tegninger. - M: Endringer gjøres ett sted. Man kan generere tegninger etter behov, og alle vil være oppdaterte. - T: Tverrfaglig kvalitetskontroll av tegninger er utfordrende, vanskelig å få oversikt og oppdage feil - M: Tverrfaglig kvalitetskontroll kan utføres visuelt eller automatiseres på bakgrunn av regler - T: Vanskelig å forstå tekniske tegninger for beslutningstakere og publikum - M: 3D modeller setter designet inn i en kjent kontekst (eksisterende situasjon) og gjør det enklere å forstå konsekvenser av tiltaket. - T: Utsettings-/maskinstyringsdata må produseres separat - M: Entreprenører kan hente utsettings-/og maskinstyringsdata fra modellene - T: Tegninger har begrenset gjenbruk i byggefasen - M: Modeller danner grunnlag for maskinstyringsdata og kan benyttes til faseplanlegging, masseberegning mm i entreprenørens systemer - T: Tegninger kan ikke overføres til NVDB/FKB (må måle inn bygde objekter på nytt) - M: Data fra modeller kan eksporteres til SOSI - T: Lite egnet til prosjektstyring/oppfølging - M: Modellene kan benyttes i prosjektstyringsverktøy som gir oversikt over fremdrift, økonomi og kvalitet.

9 Utfordringer med modeller Prosjekteringsverktøy: Få verktøy leverer objekter med tilstrekkelig informasjon (egenskapsdata). Kvaliteten på verktøy for 3Dprosjektering varierer. Problemer med størrelsesbegrensninger, modellene må deles opp. Prosjektstyringsverktøy: Begrenset utvalg av verktøy tilpasset modellbasert prosjektstyring, økonomioppfølging, kvalitetskontroll osv. Objektdefinisjoner (standardkrav til objekters geometri, egenskaper mm): Vegvesenets objektdefinisjoner er foreløpig ikke tilgjengelig i prosjekteringsverktøy. Objektbiblioteker (Biblioteker med standardobjekter): Varierende tilgang og kvalitet på objektbiblioteker for ulike fag. Arbeidsmetodikk: Nytt for mange, kan være bratt læringskurve i starten. Kompetanse i alle ledd: Behov for kompetanseutvikling også hos prosjektledere, byggherrer og beslutningstakere

10 Gevinster ved bruk av modeller Enklere å forstå Kan danner grunnlag for raskere beslutninger og bedre løsninger Enklere å kvalitetssikre Mindre risiko for feil regulering og stans på byggeplass Informasjonen er samlet ett sted Endringer går raskere, bedre muligheter for rapportering og oppfølging av fremdrift, økonomi mm Mer automatisering Maskinstyring, kostnadsberegning, grensesnittkontroll Teknologiutvikling medfører nye muligheter Prosjektservere og håndholdte enheter åpner for raskere utveksling og enklere samarbeid Gjenbruk av data Modellene videreføres og detaljeres gjennom de ulike prosjektfasene. Ved å bygge videre på samme modeller sparer man tid. Samtidig ivaretas føringer lagt i tidligere planfaser.

11 Forholdet til PBL HB 151 STYRING AV VEGPROSJEKTER 3 PLANLEGGE VEGPROSJEKTER ETTER PBL 3.1 KRAV TIL UTARBEIDELSE AV OVERSIKTSPLANER Krav om konseptvalgutredning (KVU) og ekstern kvalitetssikring (KS 1) for store prosjekter Oversiktsplaner Krav til konsekvensutredning (KU) for oversiktsplaner Valg av prosjektstrategi Organisering Møter, informasjon og medvirkning Styring av fremdrift og økonomi Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Overordnet risikovurdering av helse, miljø og sikkerhet (HMS) Ytre miljø (YM) Grunnlagsdata Eiendomsforhold Kostnadsoverslag Ferdigstillelse Erfaringsoverføring Etterprøving av samfunnsøkonomiske analyser: 3.2 STYRENDE DOKUMENTER FOR OVERSIKTSPLANLEGGING Prosjektbestilling (PB) Prosjektstyringsplan (PSP) Kvalitetsplan (KP) 3.3 KRAV TIL UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLANER Reguleringsplaner Reguleringsplan og forholdet til bestemmelser om konsekvensutredning (KU) Valg av prosjektstrategi Organisering Møter, informasjon og medvirkning Styring av fremdrift og økonomi Trafikksikkerhetsrevisjon Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Ytre miljø (YM) Grunnlagsdata Eiendomsforhold Kostnadsoverslag Planfremstilling og ferdigstillelse Erfaringsoverføring 3.4 STYRENDE DOKUMENTER FOR REGULERINGSPLANLEGGING Prosjektbestilling (PB) Prosjektstyringsplan (PSP) Kvalitetsplan (KP) 3.5 BYGGESAKSBEHANDLING

12 Bruk av modell i oversiktsplanlegging Fra HB 151: Oversiktsplan Plan- og bygningsloven (PBL) gir det formelle grunnlaget for veg- og transportplanlegging. Oversiktsplaner utarbeides som kommuneplan eller regional plan, ev. delplaner av disse plantypene. Tradisjonelt har kommunedelplan vært mest brukt til oversiktsplanlegging av veg- og transportprosjekter. Hensikten med oversiktsplaner for konkrete veg- og gateprosjekter vil normalt være å utrede virkninger av ulike alternativer og å avklare standardvalg for veganlegget. I andre tilfeller, for eksempel dersom det ikke foreligger avklaringer gjennom tidligere utredninger og planer, kan hovedhensikten med oversiktsplanen være å avklare transportsystemet i en kommune eller et større område. Statens vegvesen er etter PBL 3-7 gitt anledning til å utarbeide og fremme forslag til planer for vegprosjekter, men etaten kan ikke vedta slike planer. Modell for terreng, bygninger og relevante geodata sammen med vær- og geologidata gir utgangspunkt for mange analyser. Mulighet for simulering av konsekvenser ved ulike alternativer er en fordel. Følgende tema kan med fordel analyseres modellbasert: Støy Overvannshåndtering Flom- og skredfare Stedstilpasning Landskaps-/ bybilde Naturmiljø Reisetid Universell utforming Signalanlegg og trafikkstyring

13 Bruk av modell i reguleringsplan Fra HB 151: Reguleringsplaner I henhold til Retningslinjer for planlegging av riks- og fylkesveger etter plan- og bygningsloven (T-1057), er det med enkelte unntak, krav om at reguleringsplan skal utarbeides for alle riks- og fylkesveganlegg. Godkjent reguleringsplan danner det formelle grunnlaget for vedtak om å erverve grunn og rettigheter for å kunne foreta utbygging. En reguleringsplan består av reguleringsplankart, reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse. Reguleringsplanlegging er beskrevet i andre del (Plandel), IV (kommunal planlegging), kap. 12 i plan- og bygningsloven. I T-1057 er det gitt nærmere beskrivelse av krav til planinnhold for reguleringsplaner for vegtiltak. Reguleringsplaner for veganlegg er ofte en detaljering av beslutninger om vegtrasé og vegstandard gjort på oversiktsplannivå. Detaljert modellering av alt som kan påvirke reguleringsgrenser og grunnerverv. Det er avgjørende for fremdrift og økonomi at tilstrekkelig grunn erverves. Vegmodeller med avkjørsler og skjæring/fylling Konstruksjoner Skilt og beplantning (sikt) VA-anlegg (vannhåndtering) EL/tele Modellene benyttes som grunnlag for utarbeidelse av reguleringsplankart.

14 Bruk av modell i konkurransegrunnlag Konkurransegrunnlag Ytterligere detaljering av modeller fra reguleringsplanfasen. Hovedfokus: Utsetting og maskinstyringsdata, egenskapsdata på objekter og fremdrifts- og økonomioppfølging. Rådgivers konkurransegrunnlag: Grunnlagsdata i henhold til kapittel 2 skal følge med konkurransegrunnlaget. Følgende dokumentasjon fra tidligere prosjektfaser inngår hvis utarbeidet: modeller prosjektert grunnlag for tegninger tegninger objektliste Entreprenørs konkurransegrunnlag: Grunnlagsdata i henhold til kapittel 2 skal følge med konkurransegrunnlaget. Følgende dokumentasjon skal inngå: modeller (hvis utarbeidet) prosjektert grunnlag for tegninger tegninger utsetting og maskinstyringsdata objektliste Modellene skal normalt inneholde alle utsettings- og maskinstyringsdata. For tegningsbaserte prosjekter må det utarbeides utsettingsdata separat.

15 Bruk av modell i byggefasen, Skanska

16 Bruk av modell i byggefasen

17 Forvaltning, drift og vedlikehold Fra «som utført»-modellene kan man ta ut informasjon tilpasset ulike forvaltningssystemer: Sosi-data Tegninger Rapporter og analyser Modellene kan benyttes i driften av anlegget. Håndholdte enheter gir informasjon og mulighet for å registrere driftsmeldinger ute på vegen.

18 Kapittel 1: Dokumentasjon i vegprosjekter Innhold: 1.1 Generelt om dokumentasjon 1.2 Dokumentasjonstyper 1.3 Frister for varsling og levering 1.4 Kvalitetskrav og kontroll 1.5 Rapportering til oppdragsgiver 1.6 Avviks- og endringshåndtering 1.7 Sluttdokumentasjon og som utført 1.8 Lagring og arkivering av dokumentasjon (vedlegg til HB 151) 1.9 Dokumentasjon som skal vedlegges konkurransegrunnlag 1.10 Forrang ved avvik mellom dokumentasjonstypene

19 Kapittel 2: Grunnlagsdata 2.1 Generelt om grunnlagsdata Definisjon Registrering Kvalitet/holdbarhet Metadata Format Oppdatering i byggefasen Kontroll av grunnlagsdata Tilgang til FKB-data 2.2 Kategorier av grunnlagsdata Tematiske geodata Fastmerker og grunnlagsnett Høydegrunnlag for terrengoverflatemodell Grunnlagsdata for tunneler Installasjoner i grunnen Lag i grunnen Dokumentasjon fra tidligere prosjektfaser 2.3 Kvalitetskrav til grunnlagsdata Krav til stedfestingsnøyaktighet Krav til datum og projeksjon Krav til metadata for grunnlagsdata Krav til format Navngiving av grunnlagsdata 2.4 Bestilling av grunnlagsdata Generelt Eksisterende situasjon Høydegrunnlag for terrengoverflatemodeller Grunnlagsdata for Tunneler Installasjoner i grunnen Lag i grunnen Dokumentasjon fra tidligere prosjektfaser Tematiske geodata Sjekkliste ved bestilling av grunnlagsdata 2.5 Distribusjon av grunnlagsdata

20 Generelt om grunnlagsdata Grunnlagsdata er dokumentasjon som danner utgangspunkt for planlegging, prosjektering og bygging av veg Grunnlagsdata beskriver eksisterende objekter på, under og over bakken innenfor planområdet Samlet skal grunnlagsdata gi en pålitelig beskrivelse av dagens situasjon Det er viktig at utarbeidelse og kvalitetssikring av grunnlagsdata skjer før planlegging, prosjektering og bygging starter Krav til grunnlagsdata finnes i HB 138 Modellgrunnlag/HB025 Byggherren har ansvar for å levere grunnlagsdata med dokumentert kvalitet til rådgiver og entreprenør. Ref. dom i lagmannsretten

21 Kategorier av grunnlagsdata Tematiske geodata (Registrerte FKB-data (kartdata) for vegnett, kabler, bygg osv over bakken, samt arealbruk, forurensning, rettigheter osv) Fastmerker (Se HB138, kap og HB 025 Prosesskoden, kap ) Høydegrunnlag for terrengoverflatemodell (Punktsky fra skanning + evt. innmålinger) Grunnlagsdata for tunneler (Kontur, sikring, installasjoner ved rehabilitering) Installasjoner i grunnen (Eksisterende data + nyregistreringer av: Rør, ledninger, kabler, konstruksjoner, fundamenter med mer) Lag i grunnen (Leire, silt, sand, grus osv.) Dokumentasjon fra tidligere prosjektfaser (Modeller, tegninger, prosjektert grunnlag for tegninger, rapporter osv)

22 Eksempel: Registrerte VA-ledninger

23 Eksempel: Modell med eksisterende objekter Grunnlagsmodell fra Bjørvikaprosjektet (Bispelokket)

24 Kapittel 3: Modeller 3.1 Generelt om modeller Bruk av modeller i vegprosjekter Modellkategorier Modelltyper Utveksling av modelldata Geometrityper Objekter Metadata tilhørende objekter og modeller Objekters status i modell Navngiving av lag Datum og projeksjoner Toleranser og nøyaktighet Faseplaner Revisjon av modeller ved planlegging og prosjektering Oppdatering av modeller ved endringer og avvik i byggefasen Arkivering av modeller Dokumentasjon til FKB og NVDB Distribusjon av modelldata Utsettings- og maskinstyringsdata Innmålinger og registreringer 3.2 Grunnlagsmodeller Generelt Terrengoverflatemodell Grunnforholdsmodell Eksisterende objekter 3.3 Fagmodeller Generelt Fagmodell veg Fagmodell konstruksjoner Fagmodell tunnel Fagmodell VA, grøft og rørledning Fagmodell bergsikring, geotekniske konstruksjoner og tiltak Fagmodell skilt, signal og oppmerking Fagmodell vegutstyr Fagmodell kabelføringsanlegg Fagmodell tekniske installasjoner Fagmodell landskapstiltak Reguleringsflater og grunnerverv Ytre miljø/beregningsmodell 3.4 Tverrfaglig modell Definisjon Format 3.5 Presentasjonsmodell Definisjon Format 3.6 Som utført modell Definisjon Format

25 Modeller Skal beskrive eksisterende situasjon, planlagt situasjon og ny situasjon i 3D Modellene bygges opp av objekter med egen geometri og metadata, evt. egenskapsdata Objekter i modellene er stedfestede i geodetisk datum Euref 89 NTM (målestokkriktig) De ulike fagmiljøene prosjekterer i egne fagmodeller Fagmodellene sammenstilles til tverrfaglige modeller for kvalitetskontroll (kollisjoner, regulert areal osv) Det kan utarbeides presentasjonsmodeller til informasjonsformål (publikum, beslutningstakere osv) Modeller benyttes til planlegging (masseflytting, faser), utsetting og maskinstyring i byggefasen Data fra modellene overføres til andre systemer og brukes i forvaltning, drift og vedlikehold (NVDB osv)

26 Bruk av modeller i vegprosjekter I prosjektbestillingen (se HB 151) avgjøres om et prosjekt skal planlegges, prosjekteres eller bygges basert på modeller eller tegninger. At prosjektet er modellbasert utelukker ikke bruk av tegninger. Hvilke tegninger som skal utarbeides spesifiseres i konkurransegrunnlaget til rådgiver. For modellbaserte prosjekter gjelder HB 138 i sin helhet. For tegningsbaserte prosjekter gjelder kun krav til grunnlagsdata. Modellbasert planlegging, prosjektering og bygging er aktuelt for alle typer prosjekter uavhengig av prosjektets størrelse, geografiske plassering eller kompleksitet.

27 Modelltyper 1. Grunnlagsmodeller Beskriver eksisterende situasjon i 3D basert på grunnlagsdata 2. Fagmodeller Beskriver planlagt situasjon Objekter som tilhører et fagområde utgjør en fagmodell. Tegningstypene i HB 139 Tegningsgrunnlag danner utgangspunktet for inndelingen, men hver fagmodell kan dekke innholdet til flere tegningstyper. Det er flytende grenser for hvilke objekter som inngår i hvilke fagmodeller, det må tilpasses hvert prosjekt.

28 Oversikt modelltyper Formål Modelltyper Modellnavn Tegningstyper Filnavn Grunnlagsmodell Terrengoverflatemodell g_to_(fri) Grunnlagsmodell Grunnforholdsmodell P, V g_gf_(fri) Beskriver dagens situasjon: Virkelighetsmodell Grunnlagsmodell Eksisterende objekter g_eks_(fri) Grunnlagsmodell Eiendommer og rettigheter g_er Grunnlagsmodell Administrative forhold g_adm Fagmodell Veg C, D, E, F, U f_veg_linjenavn Fagmodell Konstruksjoner J, K f_konst_(fri) Fagmodell Tunnel C, D, E, F, U f_tunnel_(fri) Fagmodell Bergsikring og geotekniske konstruksjoner/tiltak V f_berg_geo_(fri) Fagmodell VA, grøft og drenering G, H f_va_(fri) Fagmodell Belysning, signal, kabler og linjer I,M, N f_kabler_lys_signal Beskriver planlagt situasjon: Planmodell Fagmodell Skilt og oppmerking L f_skilt_(fri) f_oppmerking_(fri) Fagmodell Landskapsutforming og vegetasjon O f_landskap Fagmodell Vegutstyr J, K f_vegutst Fagmodell Tekniske installasjoner J, K f_teknisk Fagmodell Regulerte formålsflater (bla PBL $12-5), hensynssoner (bla PBL $ 12-6) W f_reg f_erverv Fagmodell Ytre miljø X f_ym Fagmodell Nye eiendoms- og rettighetsforhold samt grunnerverv f_erv

29 Oversikt modelltyper Formål Modelltyper Modellnavn Tegningstyper Filnavn Beskriver fremtidig situasjon, for faglig koordinering: Fremtidsmodell Grunnlagsmodeller + fagmodeller 4.4 Tverrfaglig modell B, Q, X fr_(fri) Beskriver fremtidig situasjon, bearbeidet for presentasjon: Presentasjonsmodell Foredlede grunnlagsmodeller+ foredlede fagmodeller 4.5 Presentasjonsmodell T, X pr_(fri) Beskriver ny situasjon etter anlegget er ferdigstilt: Som utført modell Kvalitetssikrede fagmodeller (inkl vedtatte endringer i byggefasen) 4.6 Som utført modell su_(fri) Tabell 7: Viser modellkategorier, modelltyper, filnavn og relevante tegninger. Fritekst (_fri) benyttes for å skille mellom ulike fagmodeller av samme type, for eksempel ulike veger, tunneler, bruer eller liknende. For eksempel kan fasenummer angis som fritekst.

30 Grunnlagsmodeller Modellkategori Modelltyper Beskrivelse Tegningstyper Filnavn Grunnlagsmodell Terrengoverflatemodell g_to_(fri) Grunnlagsmodell Grunnforholdsmodell P, V g_gf_(fri) Virkelighetsmodell Grunnlagsmodell Eksisterende objekter g_eks_(fri) Grunnlagsmodell Eiendommer og rettigheter g_er Grunnlagsmodell Administrative forhold g_adm

31 Grunnlagsmodell «Eksisterende objekter» Modellen etableres på bakgrunn av grunnlagsdata som beskriver eksisterende objekter på, over og under bakken, se kapittel 3. Inngangsdata kan være i 2D og/eller 3D. For noen objekter vil plassering, størrelse og høydeangivelser bygge på antakelser som følge av mangelfulle registreringer. Objekter som har antatt plassering/høyde skal merkes i modellen, se kapittel Det skal fremgå av modellen hva usikkerheten består i. Objektene organiseres og kodes i henhold til objektkodelista. Nøyaktighetskrav ved etablering av modell for eksisterende objekter må vurderes i forhold til objektenes betydning for gjennomføring av byggefasen, og for forvaltning, drift og vedlikehold. Leveringsformat Modellen leveres på prosjekteringsverktøyets originalformat, i tillegg på Land-XML eller SOSI-format i henhold til SOSI-standard. Oppdatering i byggefasen Entreprenøren er ansvarlig for fortløpende innmåling/registrering av eksisterende objekter med usikker plassering etter hvert som de avdekkes. Se kapittel På bakgrunn av entreprenørens data skal rådgiver revidere modellen og oppdatere den med objektenes reelle størrelse/plassering. Eksempel: Et kabelføringsanlegg mottatt som referanselinje i 2D gis antatte høyder (z-verdier) og utbredelse i modellen. Modellen oppdateres med objekter som beskriver kabelføringsanleggets reelle høyder og geometri når de er avdekket og målt inn i terrenget.

32 Eksempel: Eksisterende situasjon. Bjørvikaprosjektet, Dronning Eufemias gate Eksisterende EL/VA-installasjoner, konstruksjoner, terreng og bygg mm

33 Eksempel: Fremtidig situasjon. Bjørvikaprosjektet, Dronning Eufemias gate Modelleksempler eksisterende situasjon

34 Eksempel: Eksisterende situasjon, Bjørvikaprosjektet, Sydhavna

35 Eksempel: Fremtidig situasjon. Bjørvikaprosjektet, Sydenga

36 Fagmodeller Modellkategori Modelltyper Beskrivelse Tegningstyper Filnavn Fagmodell Veg C, D, E, F, U f_veg_linjenavn Fagmodell Konstruksjoner J, K f_konst_(fri) Fagmodell Tunnel C, D, E, F, U f_tunnel_(fri) Fagmodell Bergsikring og geotekniske konstruksjoner/tiltak V f_berg_geo_(fri) Fagmodell VA, grøft og drenering G, H f_va_(fri) Fagmodell Belysning, signal, kabler og linjer I,M, N f_kabler_lys_signal Fagmodell Skilt og oppmerking L f_skilt_(fri) Planmodell Fagmodell Landskapsutforming og vegetasjon O f_landskap Fagmodell Vegutstyr J, K f_vegutst Fagmodell Tekniske installasjoner J, K f_teknisk Fagmodell Regulerte formålsflater (bla PBL $12-5), hensynssoner (bla PBL $ 12-6) W f_reg Fagmodell Ytre miljø X f_ym Fagmodell 13 Nye eiendoms- og rettighetsforhold samt grunnerverv f_erv

37 Fagmodell En fagmodell beskriver planlagt situasjon for ett fag, f. eks: Veg, VA, tunnel Fagmodellene skal kun inneholde prosjekterte data Hvilke objekter som skal inngå i en fagmodell må tilpasses det aktuelle prosjektet, og detaljeringsgraden vil variere med prosjektfasene Det er utarbeidet mal for objektliste til hver fagmodell Objektdefinisjonene stammer fra HB025/026 Prosesskoden Objektene i fagmodellene skal (med noen unntak, f. eks oppmerking) ha 3D-geometri

38 Fagmodell VA, grøft og rørledning Fagmodellen kan inneholde: Grøfter Fundamenter Omfyllingsmasser Oppfyllingsmasser Kummer Ledninger Rørledningene i grøften kan blant annet være: Vannledning Spillvannsledning Overvannsledning Fjernvarmeledning Kjøleledninger Gassledninger Ledninger for søppeldistribusjon (bossug) Rørledninger skal prosjekteres med referanselinjer i henhold til standard for ledninger, og i tillegg med volumgeometri. Referanselinjen skal kunne vises isolert i tverrfaglig modell. Kummer og andre objekter prosjekteres med antatt ytre geometri i 3D, eller hentes fra objektbiblioteker i henhold til kapittel Referansepunkt for kum (for utsetting, innvendig bunn samt topp lokk) skal inngå i modellen. Nett- og ledningseiere bør fremgå av modellen.

39 Eksempel VA-ledninger og kummer

40 Eksempel VA-ledninger og kummer

41 Eksempel kabler

42 Tverrfaglig modell Tverrfaglig modell er en sammenstilling av grunnlagsmodeller og fagmodeller. Tverrfaglig modell kalles også fremtidsmodell eller samordningsmodell. Modellen skal vise hvor langt prosjekteringen har kommet på det aktuelle tidspunkt. Tverrfaglig modell skal ikke tilføres data som ikke finnes i grunnlags- eller fagmodellene, det vil si at fagtema som mangler kan fremstå som hull i modellen. Benyttes blant annet til: Beslutningsprosesser og tverrfaglig koordinering Prosjektstyring og kontroll av fremdrift Grensesnittkontroll og annen kvalitetskontroll i prosjekteringen Planlegging av arbeidsoppgaver i byggefasen

43 Tverrfaglig modell

44 Utsettings- og maskinstyringsdata Fagmodellene danner grunnlag for utsettings- og maskinstyringsdata Fagmodeller utarbeidet til konkurransegrunnlag skal ha god nok nøyaktighet til å kunne benyttes som grunnlag for utsetting og maskinstyring Alle enkeltstående objekter i fagmodeller (kum, skiltfundament) skal ha et referansepunkt For langsgående installasjoner og konstruksjoner som er prosjektert som volumobjekter (kantstein) skal det etableres referanselinjer Referanselinjer og -punkt skal leveres med fagmodellene som egne geometriobjekter, og de skal i tillegg eksporteres til LandXML format

45 Referanselinjer kan benyttes til utsetting og ved eksport til SOSI

46 Referanselinjer og punkt for utsettingsdata vist i fagmodell

47 Innmålinger og registreringer Med innmåling menes registreringer i marka uavhengig av målemetode. Innmåling utføres gjerne med totalstasjon, skanning eller maskinell registrering. Entreprenører skal levere innmålinger til tre formål: For å dokumentere kvalitet på utførelsen Innmålingsdata skal kunne sammenstilles med prosjekterte modeller og dokumentere at utførelsen er innenfor de toleransekrav som gjelder for de aktuelle objekt. Se kapittel Som grunnlag for mengdeberegning. Innmålinger skal dokumentere volum på mengdene som oppgis i målebrev. Som grunnlag for oppdatering av fagmodeller Måle inn godkjente endringer eller avvik.

48 Innmålingsdata i tverrfaglig modell, Bjørvika. Kun målte linjer og punkt vises

49 Innmålingsdata vist i tverrfaglig modell, Bjørvikaprosjektet

50 Som utført modell Grunnlagsmodeller og fagmodeller oppdatert med endringer utført i byggefasen kalles «som utført modell». Eksempler på endringer kan være ny plassering av fysiske objekter i forhold til planene, oppdatert grunnforholdsmodell på bakgrunn av registreringer osv. Modellen skal dokumentere hva som faktisk ble bygget, og den danner grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold av nytt veganlegg.

51 Som utført modell Prosjektert modell revidert med innmålte endringer fra byggefasen. Data fra modellen kan benyttes til forvaltning, drift og vedlikehold

52 Forvaltning: FKB, NVDB, mm Som utført fagmodeller danner grunnlag for FDV-eksport. FKB data(felles Kart Base) Et utvalg av objekttyper fra fagmodellene benyttes til å oppdatere FKB. Sammenstilles og eksporteres til SOSI format. NVDB (Nasjonal vegdatabank) Et utvalg av objekttyper fra fagmodellene benyttes til å oppdatere FKB. Sammenstilles og eksporteres til SOSI format. Andre forvaltningsorganer og arkiver Kommuner Kabel-/ledningseiere Plania Brutus Osv

53 Begrepsapparatet Begrepsbruken er forsøkt harmonisert med andre etater, blant annet Statens kartverk. Dette kan bli bedre. Navngiving av objekter: Hb 025/026 Prosesskoden er utgangspunktet for navngiving av objekter. Prosesskoden omfatter både fysiske objekter og arbeidsprosesser. Objektlisten må kobles mot NVDB og SOSI sine objektlister, og der man omtaler samme fysiske objekt bør definisjoner og navn harmoniseres. «Tverrsektorielt samhandlingsprosjekt» Begreper og objekter bør være tema i nytt prosjekt i regi av Miljøverndepartementet. Her er Miljøverndepartementet, Statens kartverk, buildingsmart, BA-nettverket, Statens vegvesen samt flere rådgivings- og entreprenørfirma mm representert.

54 Oppsummert: Gevinster ved bruk av modeller Bedre usikkerhetsstyring: - Dokumentert kvalitet på grunnlagsdata gir bedre nøyaktighet på prosjekteringen - Enklere kontroll av prosjekterte data - Enklere kontroll av utsettings- og maskinstyringsdata - Enklere kontroll av entreprenørens utførelse Lavere byggekostnader: - Bedre kvalitet på grunnlagsdata og prosjekterte data gir færre feil på anlegg - Entreprenør får bedre oversikt ved utarbeidelse av tilbud - Entreprenør kan planlegge masseflytting, anleggsveger osv i sine verktøy (gjenbruk av modellene) - Entreprenør kan hente utsettingsdata direkte fra modell, det gir raskere prosesser - Bedre utnyttelse av maskinstyring Bedre kommunikasjon - Modeller er enklere å forstå enn tegninger - Bedre kommunikasjon med publikum og beslutningstakere kan gi raskere prosesser - Kan medføre bedre kvalitet på vegprosjekter Andre effekter - 3D-modeller gir nye muligheter innen forvaltning, drift og vedlikehold - Nye muligheter for interaksjon mellom fagmiljø og bransjer - Nye muligheter for byggherren i oppfølging av prosjektet