MØTEINNKALLING. Kl : Fotografering av kommunestyre og formannskap (i pausen til kommunestyret) Pent antrekk.

Transkript

1 FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: kommunestyret Møtested: Kommunstyresalen Møtedato: TORSDAG kl. 13:00 Kl : Kommunestyret starter Kl : Fotografering av kommunestyre og formannskap (i pausen til kommunestyret) Pent antrekk. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 23/11 Meldinger PS 24/11 Årsregnskap og årsmelding 2010 Kåre Kjennerud PS 25/11 årsrapport kontrollutvalget Thomas Fosen PS 26/11 Tertialrapport budsjettjusteringer Kåre Kjennerud PS 27/11 Byggesaksbehandling i Flesberg kommune - Thomas Fosen forvaltningsrevisjonsrapport PS 28/11 Søknad om polutsalg Odd Kåre Dalen PS 29/11 Plan for kompetanseutvikling i grunnskolen Erik Bakke Fosen 2011/12 PS 30/11 Lokale retningslinjer for forskrift om likeverdig Sondre Kosmo Paulsen behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. PS 31/11 Forslag til reguleringsplan for Vinger GNR 9/4 på Anne-Liz Lande Blefjell - pbl 27-2 nr 1 ( ) PS 32/11 Forprosjekt "Felles avfallshåndtering i Brynjulf Hansen Kongsbergregionen" PS 33/11 Sluttbehandling - revidering av Plan for idrett og Bjørg Homelien friluftsliv Flesberg kommune PS 34/11 Revidering av plan for Den kulturelle Bjørg Homelien 0ppvekstsekken (inkl. DKS) PS 35/11 Moen Næringspark A/S fritak fra styreverv Oddvar Garaas PS 36/11 Søknad om fritak fra boplikt Gunnar Grette PS 37/11 Folkevalgtes arbeidsvilkår - revidering 2011 Eilev Bekjorden PS 38/11 Vurdering av lærlingeordningen Oddvar Garaas

2 FLESBERG KOMMUNE Meldinger Lampeland Arkiv 033 Saksmappe 2011/448 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Kristin Hammershaug MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak kommunestyret /11 Rådmannens anbefaling: Vedlegg: a, b, c, d, samt vedl. 2, e, f. Saksopplysninger: a) Utskrift fra kommunestyremøte b) Lys i alle glas- rapport pr c) Notat - realisering av kunstgressbane- fra rådmannen, inkl. kartskisse. (Likelydende som internt notat ble tatt til etterretning som melding i formannskapet, , sak 16 c) d) Utskrift av møtebok fra kontrollutvalget av , sak 5/11. Skatteoppkreverfunksjonen 2010 (Vedlegg: 1. Årsrapport 210 Skatteoppkreveren i Flesberg kommune, ble tatt til etterretning som melding av kommunestyret i møte , sak 1/b. Dette vedl. følger ikke vedlagt. Vedl. 2: Kontrollrapport 2010 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Flesberg kommune, av følger vedlagt. e) Forslag - politisk møteplan 2.halvår 2011 f) Samhandlingsreformen fra rådmannen. (tatt til etteretning i komiteen for livsløp og kultur i møte , sak 16 a meldinger og det samme i formannskapet i møte , sak 16 b. meldinger).

3 FLESBERG KOMMUNE Årsregnskap og årsmelding 2010 Lampeland Arkiv 210 Saksmappe 2011/317 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /11 kommunestyret /11 Rådmannens anbefaling: 1. Det framlagte regnskap godkjennes og fastsettes som årsregnskap for året Regnskapsmessig mindreforbruk 2010 på kroner disponeres slik: a. Merforbruk investeringer 2008 dekkes inn med kroner b. Avsetning til premieavvik i 2011 med kroner c. Avsetning til disposisjonsfond med kroner 3. Årsrapport for året 2010 tas til orientering. Behandling i formannskapet : Økonomisjef Anne Rudi var tilstede. Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i formannskapet : 1. Det framlagte regnskap godkjennes og fastsettes som årsregnskap for året Regnskapsmessig mindreforbruk 2010 på kroner disponeres slik: a. Merforbruk investeringer 2008 dekkes inn med kroner b. Avsetning til premieavvik i 2011 med kroner c. Avsetning til disposisjonsfond med kroner 3. Årsrapport for året 2010 tas til orientering. Vedlegg: Revisjonsberetning fra Buskerud Kommunerevisjon IKS. Årsregnskap Årsmelding Kontrollutvalgets uttalelse. Saksopplysninger: Årsregnskapet for 2010 for Flesberg kommune ble i følge Regnskapsforskriftene avlagt og sendt Statistisk Sentralbyrå (SSB) innen rapporteringsfristen 15. februar Rådmannens to dokumenter, årsregnskap 2010 og årsmelding 2010 ble overlevert Buskerud

4 Kommunerevisjon IKS 31. mars 2011 (i henhold til kravet om overlevering innen utgangen av mars måned). Med referanse til Regnskapsforskriften 10 Regnskapsfrister og behandling av årsregnskap og årsberetning skal formannskapet avgi innstilling om årsregnskapet til kommunestyret. Fristen for kommunestyrets godkjenning av årsregnskapet er 1. juli. Revisor skal for hvert regnskapsår avgi revisjonsberetning til kommunestyret. Revisjonsberetning fra Buskerud Kommunerevisjon IKS er vedlagt. Kontrollutvalget er i henhold til forskrift om Kontrollutvalg 7 Uttalelse om årsregnskapet tillagt følgende rolle: Når kontrollutvalget er blitt forelagt revisjonsberetningen fra revisor, skal utvalget avgi uttalelse om årsregnskapet før det vedtas av kommunestyret eller fylkestinget. Uttalelsen avgis til kommunestyret eller fylkestinget. Kopi av uttalelsen skal være formannskapet/kommunerådet eller fylkesutvalget/fylkesrådet i hende tidsnok til at det kan tas hensyn til den før dette organet avgir innstilling om årsregnskapet til kommunestyret/fylkestinget. Kontrollutvalget behandler Flesberg kommunes regnskap 2010 i møte 19. mai Driftsregnskapet Netto driftsresultat er driften inkludert finanstransaksjoner, og ble i 2010 positivt med ,- kroner eller 3 % av driftsinntektene. Netto driftsresultat betegnes ofte som et mål på kommunens økonomisk handlefrihet. For å sikre kommunens handlefrihet er det anbefalt at netto driftsresultat bør være minimum 3 % av driftsinntektene. Avvik fra budsjett Flesberg kommune er som Robek-kommune; underlagt Fylkesmannens betingede kontroll. Økonomistyring og budsjettoppfølging er et viktig virkemiddel for å oppnå økonomisk handlefrihet. Rådmannen la stor vekt på økonomistyring og økonomirapportering også i Ved rapportering pr. 2. tertial ble det varslet at driften i etatene ville få merforbruk på inntil 2 millioner kroner, og at dette ville bli finansiert ved andre økte inntekter i kommunens regnskap. Merforbruket i etatene ble på 3,6 millioner kroner samtidig som at andre inntekter og reduserte utgifter har et positivt avvik på 5,2 millioner kroner. Dette gjør at vi kan legge fram et regnskap med totalt 1,6 millioner kroner i regnskapsmessig mindreforbruk i Resultatet er etter gjennomført inndekning av resterende akkumulert underskudd på kroner, og avsetning til disposisjonsfond med kroner, jfr. budsjett Dette vil også si at kommunene nå er ute av Robek-registeret. Resultatet kan sammenfattes slik (avvik mellom budsjett og regnskap): Merforbruk i etatene Skatteinntekter/rammetilskudd inkl ekstraordinært skjønn Eiendomsskatt Momskompensasjon investeringer Andre statlige overføringer Netto finansutgifter -inntekter Salg av konsesjonskraft Premieavvik / amortisering Bruk / avsetning fond Overføring investeringsregnskap + avskrivninger Resultat kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner Etatenes drift har samlet sett merforbruk på 3,6 millioner kroner, og det varierer mye fra etat til etat. De største avvikene er i etatene Teknikk, plan og ressurs med merforbruk på 3,1 millioner kroner, og Helse og omsorg med 0,6 millioner kroner. Viser for øvrig til etatenes kommentarer i rådmannens årsrapport. Side 4 av 55

5 Grunnen til at vi likevel har et regnskapsmessig overskudd er bl.a. positiv skatteinngang og ekstraordinært rammetilskudd, økte inntekter på salg av konsesjonskraft, lavere renteutgifter enn forutsatt og inntektsført 0,9 millioner kroner i premieavvik. Premieavvik er kun en regnskapsteknisk føring som påvirker resultatet, men ikke likviditeten. I 2011 er premieavviket varslet negativt med ca kroner. Det foreslås at midlene bevilges av overskuddet i Selvkostområdene: Etterkalkyle på selvkostområdene viser at dekningsgraden er over 100 % på områdene vann, avløp, renovasjon og slam. Overskuddet på disse områdene er avsatt til bundne driftsfond, og utgjør til sammen nærmere 1,1 millioner kroner. Dekningsgraden er under 100 % på områdene Feiing, kart- og oppmåling, byggesak og plansaker. Her er det hentet inn igjen 0,2 millioner kroner fra tidligere avsetninger til bundne fond. Bruk og avsetning til bundne fond innen selvkostområdene påvirker resultatet til etaten teknikk, plan og ressurs. Investeringsregnskapet for 2010 er avsluttet i balanse. Det er totalt investert for 4,8 millioner kroner i Av dette gjelder 2,6 millioner kroner overdragelse av utbyggingsavtale mellom Lampeland Utvikling DA og Flesberg kommune på utbygging av vann- og avløpsnett i Furulia boligfelt. Resten av investeringene er mindre prosjekter og er i stor grad finansiert ved låneopptak. Prosjekter som ikke er ferdigstilt i 2010 er overført til 2011 med til sammen 4,4 millioner kroner, finansiert ved låneopptak. Detaljert oversikt i rådmannens årsrapport. I 2008 var det et merforbruk i investeringsregnskapet på kroner som ikke er inndekket. Det foreslås at merforbruket dekkes inn av driftsoverskuddet i Balanseregnskapet Kommunens fondsreserve er 10 millioner kroner ved utgangen av Av dette er 9 millioner kroner allerede disponert gjennom tidligere vedtak eller øremerket spesielle formål. Disponible fond utgjør kroner i disposisjonsfond, og kroner i ubundne investeringsfond. Langsiktig gjeld er ved utgangen av året 67,2 millioner kroner. Dette er en reduksjon på 2,9 millioner kroner fra året før. Det er foretatt låneopptak på 1 million kroner til investeringer, og innbetalt 3,9 millioner kroner i avdrag i år. Arbeidskapitalen er økt med 4,2 millioner kroner. Den likvide situasjonen er i balanse. Revisjonsberetningen inneholder ingen presiseringer eller forbehold. Vurdering: Det vises i sin helhet til årsmelding Side 5 av 55

6 FLESBERG KOMMUNE årsrapport kontrollutvalget Lampeland Arkiv 210 Saksmappe 2011/445 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak kommunestyret /11 Kontrollutvalgets anbefaling: Kommunestyret tar Årsrapport om kontrollutvalgets virksomhet i 2010 til orientering. Vedlegg: Kontrollutvalgets årsrapport 2010 Saksopplysninger: Kontrollutvalget behandlet i møte , sak 11/11 årsrapport for Saksutredning: I samsvar med etablert praksis ønsker kontrollutvalget å legge fram en årlig melding om utførelsen av oppdraget som kontroll- og tilsynsorgan for kommunestyret. Sekretariatet har laget ut utkast til rapport som legges fram for kontrollutvalget til drøfting. Kontrollutvalgets behandling: Kontrollutvalget har drøftet utkastet og fant at det kunne oversendes uten ytterligere behandling i kontrollutvalget. Årsrapporten ble underskrevet og vedtatt oversendt til kommunestyret til endelig behandling. Enstemmig innstilling til kommunestyret: Kommunestyret tar Årsrapport om kontrollutvalgets virksomhet i 2010 til orientering.

7 FLESBERG KOMMUNE Tertialrapport budsjettjusteringer Lampeland Arkiv 153 Saksmappe 2011/393 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /11 kommunestyret /11 Rådmannens anbefaling: 1. Rapporten for 1 tertial 2011 tas til etterretning. 2. Følgende budsjettreguleringer gjennomføres: Salg av konsesjonskraft inntektene økes med Renteutgiftene reduseres med Rammen til Oppvekst- og kulturetaten økes med Rammen til Helse- og omsorgsetaten økes med Rammen til Teknikk, plan og ressurs økes med Rådmannen bes innarbeide helårs virkning av ovennevnte i budsjett 2012, økonomiplan Behandling i formannskapet : Økonomisjef Anne Rudi var tilstede. Uttalelse fra råd for eldre og funksjonshemmede ble lagt fram (forelå til gruppemøtet ). Side 20 i tertialrapporten inneholder feil, økonomisjefen gjorde oppmerksom på feilene og at denne siden vil bli byttet ut riktig variant ved saksutsendingen til kommunestyret. Repr. Kåre Kjennerud, Ap, la fram følgende endringsforslag: Det vises til Ap s forslag til budsjett for år 2011: Innsparingskrav fra 2010-budsjettet i helseog omsorgsetaten reduseres med kr , dvs. at helse- og omsorgsetatens budsjett styrkes med kr Innsparingskrav knyttet til lederårsverk vurderes ikke før planlagt omstillingsprosess er gjennomført. (Sum : Økt ramme på 1.1 mill. kr). Dekkes gjennom å redusere driftsoverskuddet tilsvarende. Etter en drøfting trakk repr. Kjennerud sitt forslag. Formannskapet gikk enstemmig inn for rådmannens anbefaling punkt 1. Formannskapet gikk enstemmig inn for rådmannens anbefaling punkt 2 med følgende tillegg: Rådmannen bes legge fram rapporter om omstilling for henholdsvis teknisk etat (TPR) og helse- og omsorgsetaten og vurdere eventuelle tillegg/justeringer for disse etatene i henhold til rapportenes innhold. Nytt punkt 3.

8 Rådmann og ordfører bes vurdere om det er behov for et ekstraordinært formannskapsmøte før neste kommunestyremøte om denne saken. Formannskapet foreslår at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling med formannskapets tillegg. Anbefaling i formannskapet : 1. Rapporten for 1 tertial 2011 tas til etterretning. 2. Følgende budsjettreguleringer gjennomføres: Salg av konsesjonskraft inntektene økes med Renteutgiftene reduseres med Rammen til Oppvekst- og kulturetaten økes med Rammen til Helse- og omsorgsetaten økes med Rammen til Teknikk, plan og ressurs økes med Rådmannen bes innarbeide helårs virkning av ovennevnte i budsjett 2012, økonomiplan Rådmannen bes legge fram rapporter om omstilling for henholdsvis teknisk etat (TPR) og helse- og omsorgsetaten og vurdere eventuelle tillegg/justeringer for disse etatene i henhold til rapportenes innhold. 3. Rådmann og ordfører bes vurdere om det er behov for et ekstraordinært formannskapsmøte før neste kommunestyremøte om denne saken. Vedlegg: Tertialrapport Saksopplysninger: Driftsregnskap: Skatteinngang 2011 er anslått til 52,3 millioner kroner. Dette er 4 millioner kroner lavere enn faktisk skatteinngang for Dette følger av kommuneopplegget for 2011 hvor en høyere andel av inntektene til kommunen skal komme fra rammetilskudd, og en mindre andel fra skatteinntekter. Dette reguleres ved at kommunens skattøre reduseres med 1,5 prosentpoeng fra 2010 til Denne reduksjonen er beregnet til 6,92 % for Flesberg. Skatteinngangen pr. 30. april er 0,7 millioner kroner høyere (økning på 4 %) enn på samme tidspunkt i fjor, selv med redusert skattøre. Dette er en særdeles positiv utvikling for Flesberg. Vi må likevel huske at skatteinngangen pr. i dag bygger på foreløpige fordelingstall mellom stat og kommune, og kan endre seg ved avregningen som skjer i juni og oktober. Inntekter fra kraftsalg anslås nå høyere enn antatt ved framleggelse av budsjett for Økningen anslås til ca kroner i Dette har sammenheng med økt kraftpris ved salg, og lavere anskaffelseskost enn antatt. Det er i budsjettet 2011 tatt høyde for rentebelastning på 3,5 % på lån med flytende rente. Renten holder seg lavere enn antatt, og det beregnes at budsjetterte renteutgifter kan reduseres med kroner. Pr. 1. tertial har etatene samlet negativt avvik i driftsregnskapet på kroner. Avvik kan framkomme ved at inn- eller utbetalinger skjer på tidspunkt som ikke er fanget opp i periodiseringen av budsjettet, eller ved reelt mer- eller mindreforbruk. Det vises for øvrig til etatenes kommentarer til avvikene i rapporten. Kommentarene viser også at det er til dels store utfordringer i etatene. Med bakgrunn i etatenes utfordringer vil rådmannen foreslå følgende endringer i etatenes driftsrammer: Side 8 av 55

9 Oppvekst- og kulturetaten: Gis en generell økning på kr ,- i netto ramme til delvis dekning av merutgifter p.g.a. endring av brukerbehov, og til styrket veiledningsressurs for inntak av lærlinger. Helse- og omsorgsetaten: Gis en generell økning på kr ,- i netto ramme til reduksjon av vedtatte innsparingskrav, og til styrket veiledningsressurs for inntak av lærlinger. Rådmannen bes disponere ressursene slik at etaten kan drives forsvarlig med tilstrekkelig grad av ledelse. Teknikk, plan og ressurs: Gis en generell økning på kr ,- til delvis dekning av merutgifter til brannvern og økt bemanning i stillingen som skogbrukssjef. Rådmannen bes innarbeidet helårs virkning av ovennevnte i budsjett 2012, økonomiplan Investeringsregnskap: Kommunen har total investeringsramme på 20 millioner kroner i Dette fordeler seg med 4,4 millioner som er overført fra 2010, og 15,6 millioner kroner i opprinnelig budsjett Investeringene finansieres ved bruk av låneopptak på 16,5 millioner kroner, og bruk av egne midler på 3,5 millioner kroner. Pr er det brukt 1,4 millioner kroner i investeringsregnskapet. Viser til egen oversikt med kommentarer på investeringsprosjektene fra side 28 i rapporten. Fravær: Totalt sykefravær de 4 første månedene i år har økt fra 5,41 % til 7,47 % sammenliknet med de samme månedene i Den største økningen er innen Helse- og omsorgsetaten som har økt fra 4,63 % til 12,94 % i samme periode. Vurdering: Det vises i sin helhet til rapporten. Side 9 av 55

10 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv 216 Saksmappe 2010/768 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen Byggesaksbehandling i Flesberg kommune - forvaltningsrevisjonsrapport MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak kommunestyret /11 Kontrollutvalgets anbefaling: Kommunestyret ber rådmannen om å følge rapportens anbefalinger for å bedre kvaliteten på byggesaksbehandling ved å Vedlegg: Innføre ensartede rutiner på hva som bør dokumenteres av viktige vurderinger i forbindelse med den enkelte byggesak Innføre obligatoriske sjekklister for saksbehandlingen tilpasset den sakstype som skal arkiveres i mappene Oppdatere delegasjonsreglement i kommunen Gjennomgå arkivrutinger for byggesaksarkivet 1. Buskerud Kommunerevisjon IKS: Forvaltningsrevisjonsrapport april 2011 Byggesaksbehandling i Flesberg kommune. 2. Kontrollutvalget, utskrift av møtebok av , sak 2/11, Byggesaksbehandling i Flesberg kommune- forvaltningsrevisjonsrapport. Saksopplysninger: Buskerud Kommunerevisjon IKS la fram følgende forvaltningsrapport i april 2011: Byggesaksbehandling i Flesberg kommune. Bakgrunnen for rapporten var at Kontrollutvalget i Flesberg kommune i sak 21/10 vedtok at det skulle gjennomføres et forvaltningsrevisjonsprosjekt innenfor området byggesaksbehandling ut fra framlagt prosjektskisse til saken som ble bestilt i sak 17/10. Buskerud Kommunerevisjon IKS skulle besvare følgende i sin gjennomgang: Problemstilling: - Er byggesaksbehandlingen i tråd med gjeldende lovverk, egne saksbehandlingsregler og politiske vedtak? Delproblemstillinger: - Er Flesberg kommunes saksbehandlingsrutiner og regler tilfredsstillende i forhold lovverk og praksis på området? - Følger den praktiske saksbehandlingen lovverket og interne saksbehandlingsrutiner?

11 På bakgrunn av problemstilling og delproblemstillinger har Buskerud Kommunererevisjon gjort seg sine vurderinger, der de vurderer svakheter ved byggesaksbehandlingen og kommer med anbefalinger. Se forslag til anbefaling i Sammendrag i rapporten. Vurdering: Flesberg kommune, kontrollutvalget behandlet denne rapporten i møte , sak 2/11. Kontrollutvalgets enstemmige innstilling til kommunestyret er likelydende med Buskerud Kommunerevisjon IKS sin anbefaling. Saken legges fram til behandling. Side 11 av 55

12 FLESBERG KOMMUNE Søknad om polutsalg Lampeland Arkiv U62 Saksmappe 2011/397 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /11 kommunestyret /11 Rådmannens anbefaling: Flesberg kommune ønsker etablering av et polutsalg, og ber Vinmonopolet vurdere utsalgssted i kommunen når nye polutsalg skal etableres. Behandling i komiteen for livsløp og kultur : Komiteen foreslår med 6 mot 1 stemme at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur : Flesberg kommune ønsker etablering av et polutsalg, og ber Vinmonopolet vurdere utsalgssted i kommunen når nye polutsalg skal etableres. Vedlegg: Informasjon fra Vinmonopolet: Vinmonopolet analyserer alle aktive kommuner. Saksopplysninger: Under kommunestyrets møte den , under ekstramelding d), reiste ordføreren følgende spørsmål: Ønsker kommunestyret i Flesberg at det kan jobbes videre med å etablere et Vinmonopolutsalg i kommunen? For at jeg og rådmann kan jobbe videre trenger vi å ha kommunestyret bak oss. Det er tillyst et møte 19. mai om denne saken og for at vi skal få fremdrift trenger jeg denne bekreftelsen i dag. Søknaden om en eventuell etablering vil komme sannsynligvis i kommunestyrets junimøte. Kommunestyret vedtok med 18 mot 2 stemmer at det kan jobbes videre med å etablere et Vinmonopol-utsalg i kommunen. Ordfører og rådmann gjennomførte som planlagt et møte med Vinmonopolet den På møtet ga Vinmonopolet grundig informasjon om både prosess frem mot et polutsalg, og hvilke faktorer man vektlegger for at en kommune skal kunne komme i posisjon til å få et polutsalg. Fra kommunens side ble redegjort for en god del av de fakta og analyser som har kommet på plass i prosessen med områdeplanen for Lampeland (sentrumsplan). Dette gjelder spesielt befolkningsutvikling, gjennomgangstrafikk, antall eksisterende og planlagte fritidsboliger, samt utviklingsplaner for tettstedet (utvidelsesplaner næringsliv). Styret i Vinmonopolet vedtar hver høst hvilke kommuner/steder det skal etableres polutsalg det påfølgende år. Man jobber i dag ut fra en etableringstakt de nærmeste årene på ca nye utsalg pr. år. Vinmonopolet har en egen modell som benyttes for å vurdere hvor det er hensiktsmessig og aktuelt å etablere nye utsalg. Dette er sammensatt av flere faktorer,

13 men som utgangspunkt må det foreligge et klart ønske fra kommunen om å opprette polutsalg. Først da får kommunen status som aktiv i Vinmonopolets vurderinger. Vinmonopolet foretar en analyse basert på 5 nøkkelfaktorer: Kjøpekraft Bosetting Avstand til nærmeste pol Tettsted/handlesentrum Ad hoc-faktorer Nærmere om hva som vurderes i hver enkelt faktor finnes i vedlegg til saken. Ut fra gjennomgangen i møtet den , og vurdert ut fra den utviklingen vi ser i kommunen på de 5 faktorene, så bør Flesberg kommune ha en grei mulighet til å kunne få etablert et polutsalg. Det er likevel ikke sannsynlig at dette kan skje som etablering for Vurdering: Rådmannen har vurdert saken, og vil anbefale at Flesberg kommune søker om polutsalg. Side 13 av 55

14 FLESBERG KOMMUNE Plan for kompetanseutvikling i grunnskolen 2011/12 Lampeland Arkiv 431 Saksmappe 2011/366 Avd Oppvekst- og kulturetaten Saksbehandler Ragnhild Vihovde Kaldestad MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /11 kommunestyret /11 Rådmannens anbefaling: Plan for kompetanseutvikling , grunnskolen i Flesberg kommune, godkjennes. Behandling i komiteen for livsløp og kultur : Komiteen for livsløp og kultur foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur : Plan for kompetanseutvikling , grunnskolen i Flesberg kommune, godkjennes. Vedlegg: Plan for kompetanseutvikling i grunnskolen Saksopplysninger: Kunnskapsdepartementet beskriver i strategien Kompetanse for kvalitet at det skal utvikles og settes i verk et varig system for videreutdanning for det pedagogiske personalet. Videreutdanningen skal i første rekke rettes mot fagområde og emner som det på landsbasis er særlig behov for å styrke. Systemet er tenkt å kunne fungere i en langsiktig planlegging både ut fra den enkelte lærers yrkesmessige behov, og ut fra skolens, skoleeiers og nasjonale myndigheters behov. Formål - styrke elevenes læring og motivasjon i grunnopplæringen ved å øke lærernes faglige, fagdidaktiske og pedagogiske kompetanse gjennom målrettet og landsdekkende gjennomføring av videreutdanning. - bidra til å øke læreryrkets status - styrke tilliten til skolens kvalitet I tillegg til den nye strategien for videreutdanning, vil staten også legge til rette for og prioritere studietilbud for å imøtekomme dokumenterte behov for etterutdanning av lærere. Etterutdanningen skal være praksisnær, vare over noe tid og medføre refleksjon og utprøving mellom samlingene ved bruk av arbeidsplassen som læringsarena. Strategien gir rammer for kompetanseutvikling i grunnopplæringen i perioden gjennom en klar prioritering, ansvarsfordeling og organisering/finansiering.

15 Utarbeiding av planen Vedlagte plan omhandler kap. 1.5 i langsiktig Plan for kompetanseutvikling som danner grunnlag for skolenes årlige utviklingsplaner og er utarbeidet i samarbeid med skoleledere og hovedtillitsvalgt Utdanningsforbundet. Vesentlige behov ved den enkelte skole som ikke er tatt hensyn til i planen, har hver skole laget en egen tilleggsplan for. Denne planen skal ikke oversendes Fylkesmannen. Budsjett Tiltakene under hvert delmål er ikke kostnadsberegnet, men samlet budsjett er på ,- kroner, hvorav ,- er kommunal egenfinansiering gjennom skolenes kursbudsjett. I tillegg kommer ikke-spesifiserte ressurser som kommunen bruker til vikarutgifter og etterutdanningstiltak som blir definert på personalets arbeidsplaner og skolenes utviklingsplaner. Vurdering: Planen synes å tilfredsstille sentrale føringer og lokale behov. Side 15 av 55

16 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv A10 Saksmappe 2011/382 Avd Oppvekst- og kulturetaten Saksbehandler Ann Mari Stjernløw Lokale retningslinjer for forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /11 formannskapet /11 kommunestyret /11 Rådmannens anbefaling: Forslag til lokale retningslinjer for praktisering av forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager i Flesberg kommune vedtas med følgende endringer: Andre tertialrapport i 4 byttes ut med første terialrapport. Setningen blir da: Etterjustering foretas etter behandling av første tertialrapportering (august) og ved den årlige fastsettelsen av årsregnskapet. Andre tertialrapport i 8 byttes ut med første terialrapport. Setningen blir da: Flesberg kommune vil etterjustere tilskuddet dersom det er betydelig merforbruk / mindreforbruk i forhold til budsjetterte kostnader i de kommunale barnehagene etter behandling av første tertialrapportering og ved den årlige fastsettelsen av årsregnskapet. Behandling i komiteen for livsløp og kultur : Saken ble behandlet sammen med formannskapet, som første sak. Komiteen for livsløp og kultur foreslår at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur : Forslag til lokale retningslinjer for praktisering av forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager i Flesberg kommune vedtas med følgende endringer: Andre tertialrapport i 4 byttes ut med første terialrapport. Setningen blir da: Etterjustering foretas etter behandling av første tertialrapportering (august) og ved den årlige fastsettelsen av årsregnskapet. Andre tertialrapport i 8 byttes ut med første terialrapport. Setningen blir da: Flesberg kommune vil etterjustere tilskuddet dersom det er betydelig merforbruk / mindreforbruk i forhold til budsjetterte kostnader i de kommunale barnehagene etter behandling av første tertialrapportering og ved den årlige fastsettelsen av årsregnskapet. Behandling i formannskapet : Økonomisjef Anne Rudi var tilstede.

17 Saken ble behandlet sammen med komiteen for livsløp og kultur. Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i formannskapet : Forslag til lokale retningslinjer for praktisering av forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager i Flesberg kommune vedtas med følgende endringer: Andre tertialrapport i 4 byttes ut med første terialrapport. Setningen blir da: Etterjustering foretas etter behandling av første tertialrapportering (august) og ved den årlige fastsettelsen av årsregnskapet. Andre tertialrapport i 8 byttes ut med første terialrapport. Setningen blir da: Flesberg kommune vil etterjustere tilskuddet dersom det er betydelig merforbruk / mindreforbruk i forhold til budsjetterte kostnader i de kommunale barnehagene etter behandling av første tertialrapportering og ved den årlige fastsettelsen av årsregnskapet. Vedlegg: Lokale retningslinjer for praktisering av Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til Ikke-kommunale barnehager i Flesberg kommune. Saksopplysninger: 29.oktober 2010 ble forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager vedtatt. Forskriften trådde i kraft 1. januar Fra samme dato ble hoveddelen av de statlige tilskuddene til barnehager innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. Fylkesmannen i Buskerud hadde en samling for barnehagemyndigheten i kommunene i Buskerud i desember 2010 med informasjon om den nye forskriften. Kunnskapsdepartementet har opprettet en side på nettet med ofte stilte spørsmål og svar knyttet til rammefinansiering. Her har de blant annet skrevet at: Kommunene pålegges å trappe opp andelen de private barnehagene skal motta i forhold til hva kommunale barnehager får, og de kan dermed ikke prioritere egne barnehager fremfor private. Vedtak om tildeling av tilskudd til ikke-kommunale barnehager i Flesberg i 2011 er foretatt og i samsvar med forskriften. En har i dette arbeidet brukt en konsulent til utarbeidelse av en modell og til selve beregningen. Flesberg kommune har hatt flere møter med eiere av de private barnehagene i Flesberg ang. ny forskrift og utarbeidelse av lokale retningslinjer. Utkastet til retningslinjer for Kongsberg kommune ble innhentet og forslaget i Flesberg har tatt utgangspunkt i disse. Forslag til retningslinjer utarbeidet i fellesskap med eiere av private barnehager er sendt organisasjonene til orientering. De private barnehagene får tilskudd ut fra gjennomsnittelige budsjetterte driftskostnader per heltidsplass i kommunale barnehager. Kommunen skal gi et påslag for administrasjonskostnader på fire prosent av tilskuddet til driftskostnader. Det skal settes en sats for barn over 3 år og en sats for barn under 3 år. Kommunen skal dokumentere beregningen. Kommunen skal kunngjøre forslag til tilskuddsatser i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn, og skal før 1. februar underrette de ikkekommunale barnehagene om tilskuddsatsene. Flesberg kommune har ikke kommunal familiebarnehage og skal derfor benytte nasjonale satser for de private familiebarnehagene. I tillegg til tilskudd til driftskostnader skal kommunen gi tilskudd til kapitalkostnader i godkjente ikke-kommunale barnehager per heltidsplass. Tilskuddet skal etterjusteres dersom kommunen gir bevilgningsendringer til ordinær drift i kommunale barnehager i løpet av året og/eller dersom kommunens regnskap viser at forbruket i de kommunale barnehagene avviker fra det som lå til grunn for fastsettelsen av tilskuddsatsene (budsjettet). Side 17 av 55

18 Vurdering: Hver kommune skal utarbeide lokale retningslinjer. Rådmannen vil nedenfor beskrive noen av de vurderingene som ligger til grunn for det endelige utkastet til lokale retningslinjer i Flesberg kommune. 3. Kommunen skal beregne nytt tilskudd ved store aktivitetsendringer. Flesberg kommune beregner nytt tilskudd blant annet ved økning eller reduksjon på 18 plasser eller mer i ordinær barnehage og 8 plasser i familiebarnehage. Rådmannen har vurdert at en bør presisere hva som menes med store aktivitetsendringer slik at dette ikke blir et tolkningsspørsmål. 4. omhandler tilskudd til driftskostnader. I tillegg til forskriften som sier at tilskuddsatsen skal beregnes ut fra årsmelding pr åååå (antall barn og oppholdstid) har rådmannen vurdert også å ta med de barna med bekreftet plass fra 1. januar.(dvs de som har takket skriftlig ja til plass). Erfaringer tilsier at foresatte som søker barnehageplass fra årsskiftet ikke ønsker å begynne i desember måned. De får tildelt plass fra 1. januar og ikke 15. desember. Det er viktig at også disse barna er med i beregningen da de har barnehageplass det året tilskuddet tildeles for. Årsmelding er ut fra SSB s telledato åååå og tar som sagt ikke høyde for å ta med barn som begynner 1 januar. I noen kommuner har en valgt å ha flere telledatoer og derved utbetale/kreve tilbakebetaling dersom det kommer flere eller færre barn i løpet av året. T.o.m 2010 var det øremerkede midler til barnehage hvor en fikk økt eller redusert statstilskudd. Dette var knyttet opp mot endringer på 2 eller flere barn i ordinær barnehage og 1 eller flere barn i familiebarnehage. Dersom det var tilfelle skulle det sendes endringsmeldinger. Etter rådmannens vurdering er det viktig å ta hensyn til at barnehagen nå er rammefinansiert dvs at staten ikke utbetaler tilskudd dersom det skjer endringer i løpet av et år. Kommunen får ikke tilført noen ekstramidler pga endringer i drift og ut fra dette vurderer rådmannen at det er naturlig med kun en telledato. Det er også et ønske å forenkle det administrative arbeidet knyttet til dette. I utkastet til retningslinjer står det at etterjustering av tilskudd foretas etter behandling av andre tertialrapportering. (Her har saksbehandler skrevet feil da det skulle stått første tertialrapportering. Dette gjelder også i 8). Det er viktig for private eiere at ev ekstra utbetaling ikke kommer for sent på året slik at de kan benytte midlene til drift inneværende år. 5. gjelder tilskudd til kapitalkostnader. Rådmannen har vurdert at en bruker nasjonale satser for alle ikke-kommunale barnehager i Flesberg når det gjelder tilskudd til kapitalkostnader. Dersom en skulle utarbeide egne satser ut fra gjennomsnittelige kapitalkostnader i egne tilsvarende kommunale barnehager ville dette kreve mye arbeid og stort krav til dokumentasjon. 9.En kan sette vilkår for barnehagedriftet knyttet til kommunalt tilskudd. Et av vilkårene kunne vært krav om tilsvarende lønns- og arbeidsvilkår som i kommunens egne barnehager. Etter rådmannens vurdering tas dette ikke med nå da en avventer departementets arbeid med denne saken. Det er mulig at det i 2014 kommer som et statlig krav når kommunen etter planen gir tilskudd til ikke-kommunale barnehager basert på 100% av kommunale kostnader. En har heller valgt å ta med noen punkter for å styrke samarbeid og forståelsen mellom kommunal og ikke-kommunal barnehage. De lokale retningslinjene er utarbeidet i samarbeid med private barnehageeiere. Forskriften er vedtatt med virkningsdato Det betyr at en ikke har erfart bruken og virkningen av denne gjennom et helt år. Etter rådmannens vurdering må en skaffe seg erfaringer med bruk og konsekvenser av de lokale retningslinjene og eventuelt ta disse opp til ny gjennomgang dersom det er behov for det. Side 18 av 55

19 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv L12 Saksmappe 2008/1216 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Ørn Antonsson Forslag til reguleringsplan for Vinger GNR 9/4 på Blefjell - pbl 27-2 nr 1 ( ) MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak fast utvalg for plansaker /11 kommunestyret /11 Rådmannens anbefaling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2 nr 1 vedtar kommunestyret i Flesberg reguleringsplan for Vinger GNR 9/4 på Blefjell. Reguleringskart, datert Reguleringsbestemmelser, daterte Behandling i fast utvalg for plansaker : Planutvalget foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i fast utvalg for plansaker : Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2 nr 1 vedtar kommunestyret i Flesberg reguleringsplan for Vinger GNR 9/4 på Blefjell. Reguleringskart, datert Reguleringsbestemmelser, daterte Vedlegg: - FUP-sak 30/09 - Oversiktskart i målestokk 1:50000 Saksopplysninger: På oppdrag fra grunneier Henrik Vinger har naturforvalter Kjetil Heitmann utarbeidet forslag til reguleringsplan for ny og eksisterende fritidsbebyggelse. Planområdet strekker seg langs ved nord- og vestsidene av Hoppestadvatnet og Holmevatent på nordre Ble. Hensikten med planarbeidet å tilrettelegge for nye hyttetomter og planlegge atkomstveger til nye og eksisterende hyttetomter. Videre tas høyde for vann og avløp til samtlige tomter, og jordkabel for strømforsyning. Eiendommen Vinger består av to adskilte deler nord for Hoppestadvatnet. Vestre deler av planområdet er allerede bygd ut med hyttet iht. utgått disposisjonsplan fra I østre deler av området ligger noen færre hytter i hovedsak langs Hoppetadvatnet. Det er til sammen 48 eksisterende hytter innefor planområdet. I dette planforslaget er det 23 nye hyttetomter. Kommunens faste utvalg for plansaker vedtok å legge reguleringsforslaget ut til offentlig ettersyn (pbl 27-1 nr 2) i møte den , som FUP-sak 30/09:

20 1. Det faste utvalg for plansaker vedtar å legge forslag til reguleringsplan for Vinger, GNR 9/4, ut til offentlig ettersyn etter pbl 27-1, pkt Før offentlig ettersyn skal planen endres i samsvar med rådmannens anbefalinger i saksutredningen. Rådmannen gis fullmakt til å gjøre disse endringene. Det kan bygges stikkveier på inntil 40 m uten endring av reguleringsplanen. For nye hytter og utvidelser av hytter i 20 og 50 meters beltet langs vann- og vassdrag er grad av utnytning BYA 150 m², hvorav BYA 35 m² er øremerket parkering. I tillegg kan hytte oppføres/utvides til 100 m² BYA og ett separat bygg (uthus/anneks) på inntil BYA 15 m². Planlagt vei fra hytte Gnr 9/4 F50 ut tangen tas med i planen. Offentlig ettersyn ble kunngjort i Lp og på kommunens hjemmeside. Fylkesmannen i Buskerud og Buskerud fylkeskommune, samt interesseorganisasjoner og berørte rettighetshavere ble tilskrevet om offentlig ettersyn. Frist for uttalelser (innspill) ble satt til Mottatte uttalelser til reguleringsforslaget. Villreinnemda for Brattefjell/ Vindeggen, Blefjell og Norefjell/ Reinsjøfjell: Uttalelse vedrørende offentlig ettersyn av forslag til reguleringsplan for Vinger GNR 9/4 i Flesberg kommune Saken gjelder: Villreinnemnda for Brattefjell - Vindeggen, Blefjell og Norefjell - Reinsjøfjell skal uttale seg vedrørende forslag til reguleringsplan for Vinger GNR 9/4 i Flesberg kommune Frist for uttalelse til planforslaget er satt til 15. desember.2009 Fakta: Saken er behandlet i arbeidsutvalget 15. september og i samråd med lokal representant i nemnda. Eiendommen Vinger består av to adskilte deler nord for Hoppestadvatnet. Vestre deler av planområdet er allerede bygd ut med hyttet iht. utgått disposisjonsplan fra I østre deler av området ligger noen færre hytter i hovedsak langs Hoppetadvatnet. Det er til sammen 48 eksisterende hytter innefor planområdet. I dette planforslaget er det 23 nye hyttetomter. Vurdering: Villreinnemnda skal uttale seg i forhold til villreininteressene i området, og vektlegger i sin vurdering området sin betydning som leveområde og området sin følsomhet ovenfor inngrep. Man vurderer også tiltaket i forhold til om det vil generere økt bruk og mer ferdsel i området. Tiltak for å sikre villreinen og dens leveområder har sterkt fokus i Regjeringen. Vi har et internasjonalt ansvar for å ta vare på denne arten og dens leve- og trekkområder. Blefjell har betegnelse som et viktig villreinområde i temaheftet "Villrein og samfunn - en veiledning til bevaring av Europas siste villreinfjell". Det er et viktig mål og bevare og tilrettelegge for en best mulig forvaltning av alle 23 villreinområder i Norge. Av Stmeld.nr 21 Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, fremgår det at ny hyttebygging bør unngås i flere typer områder av hensyn til bla. naturverdiene: Leveområder for villrein, randsoner inn mot leveområdene og viktige viltkorridorer er en av typene områder som er pekt på i den nevnte st.meld. For Flesbergs del av Blefjell er det i dag mellom bygde hytter. Det er i tilegg mellom godkjente tomter i området. Dette medfører mye menneskelig aktivitet og ferdsel som kan komme i konflikt med villreinens bruk av sine leveområder gjennom ulike deler av året. En stor del av ferdselen i Blefjell er også knyttet opp mot dagsturisme med bakgrunn i Blefjells sentrale beliggenhet i østlandsområdet. Dette er i all hovedsak Side 20 av 55

21 knytet til sørlige deler av Blefjell, men noen dagsturisme er også knyttet opp til områdene ved Fagerfjell lenger nord. Jordhøy og Strand (2004) Blefjell- Hyttebygging og villrein tar for seg eksisterende og aktuell kunnskap for denne aktuelle problemstillingen. Rapporten peker på at det i flere tidligere utredninger har blitt antydet at villreinen på Blefjell har blitt presset vestover og i større grad og tatt i bruk skogområdene på telemarkssiden de siste år. Stor menneskelig ferdsel i Blefjell er antatt å være medvirkende årsak til dette. Når det gjelder konfliktpotensialet i forhold til menneskelig ferdsel og villreinbestanden på Blefjell, så er det videre utbygging opp i mot randsonene tilleveområdene for villrein som er mest konfliktfylt. Videre utbygging vil medføre økt menneskelig aktivitet og ferdsel som vil legge ytterligere press på villreinen i Blefjell. Villreinnemnda mener at tåleevnen for Blefjellbestanden er nådd i forhold til menneskelig forstyrrelse, og fraråder ytterligere utbygging opp mot randsonene av villreinens leveområder. Uttalelse: Villreinnemnda for Brattefjell - Vindeggen, Blefjell og Norefjell- Reinsjøfjell mener at tåle evnen for villreinen i Blefjell er nådd i forhold til menneskelig forstyrrelse, og fraråder ytterligere utbygging opp mot rand sonene til villreinens leveområde i Blefjell. Villreinnemnda mener og at det er vanskelig å forutse hvor mye ferdsel hyttebygging med tilhørende infrastruktur vil generere inn i villreinområdet, og at en derfor må handle etter et "føre var prinsipp", og at dette bør konsekvensvurderes ytterligere. Rådmannens kommentar: Reguleringsforslaget anses nå for å være i tråd med kommunedelplanen for Blefjell. Villreinnemda for Brattefjell/ Vindeggen, Blefjell og Norefjell/ Reinsjøfjell: Generell uttalelse vedrørende utvikling/utbygging i Blefjell området, Flesberg kommune Saken gjelder: Villreinnemnda for Brattefjell Vindeggen, Blefjell og Norefjell Reinsjøfjell ønsker å uttale seg generelt om utviklingen i Blefjell området, Flesberg kommune i forbindelse med at villreinnemnda nylig har behandlet flere reguleringsplaner i området ved offentlig ettersyn. Vurdering: Tiltak for å sikre villreinen og dens leveområder har sterkt fokus i Regjeringen. Vi har et internasjonalt ansvar for å ta vare på denne arten og dens leve- og trekkområder. Blefjell har betegnelse som et viktig villreinområde i temaheftet Villrein og samfunn en veiledning til bevaring av Europas siste villreinfjell. Det er et viktig mål og bevare og tilrettelegge for en best mulig forvaltning av alle 23 villreinområder i Norge. Av St.meld.nr 21 Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, fremgår det at ny hyttebygging bør unngås i flere typer områder av hensyn til bl.a. naturverdiene: Leveområder for villrein, randsoner inn mot leveområdene og viktige viltkorridorer er en av typene områder som er pekt på i den nevnte st.meld. For Flesbergs del av Blefjell er det i dag mellom bygde hytter. Det er i tilegg mellom godkjente tomter i området. Det er en omfattende turisttrafikk på Blefjell. I turistsesongen kan det være , personer pr. dag på tur på Blefjell (Garås, 2004). På grunn av Blefjells sentrale plassering i østlandsområdet står dagsturisme for en stor andel av ferdselen, spesielt i sørlige deler. Fylkesdelplan for Blefjell, ble godkjent av MD juni Miljøvernministeren uttalte ved godkjenning av denne at: Norge forvalter de siste livskraftige bestander av villrein i Side 21 av 55

22 Europa, og det forplikter oss også i internasjonal sammenheng. MD har i merknader til saken blant annet kommentert Departementet registrerer at sentrale deler av dagens leveområde for villrein er med i planen. I midlertidig er det av stor betydning at også arealdisponeringer i randsonene i dagens leveområder for villreinen vurderes i lys av mulige virkninger for villreinen, herunder reinens behov til ulike tider og for utvandringskorridorer. Spørsmål knyttet til randsonen for villreinens leveområde bør tas opp i videre planlegging og ved revisjon av fylkesdelplanen Vilreinnemnda mener at kommunen må ta utgangspunktet i villreinens leveområde som vist på temakart 6 til tilhørende fylkesdelplan for Blefjell. Dette kartet viser funksjonsområder for villreinen i Blefjell samt reinens leveområde oppdatert 1997, sum av alle årstider. Jordhøy og Strand (2004) Blefjell Hyttebygging og villrein tar for seg eksisterende og aktuell kunnskap for denne aktuelle problemstillingen. Rapporten peker på at det i flere tidligere utredninger har blitt antydet at villreinen på Blefjell har blitt presset vestover og i større grad og tatt i bruk skogområdene på telemarkssiden de siste år. Stor menneskelig ferdsel i Blefjell er antatt å være medvirkende årsak til dette. Når det gjelder konfliktpotensialet i forhold til menneskelig ferdsel og villreinbestanden på Blefjell, så er det videre utbygging opp i mot randområdene til leveområdene for villrein som er mest konfliktfylt. Videre utbygging vil medføre økt menneskelig aktivitet og ferdsel som vil legge ytterligere press på villreinen i Blefjell. Villreinnemnda mener at tåleevnen for Blefjellbestanden er nådd i forhold til menneskelig forstyrrelse, og fraråder ytterligere utbygging opp mot villreinens leveområder. Uttalelse: Villreinnemnda for Brattefjell Vindeggen, Blefjell og Norefjell Reinsjøfjell mener at tåleevnen for villreinen i Blefjell er nådd i forhold til menneskelig forstyrrelse, og fraråder ytterligere utbygging opp mot randområdene til villreinens leveområde i Blefjell. Villreinnemnda mener og at det er vanskelig å forutse hvor mye ferdsel hyttebygging med tilhørende infrastruktur vil generere inn i villreinområdene, og at en derfor må handle etter et føre var prinsipp, og at dette bør konsekvensvurderes ytterligere. Villreinnemnda mener videre at avbøtende tiltak må settes inn, for å kanalisere ferdselen bort fra randområdene til villreinens leveområder. Lokalisering av sti og løypenett bør derfor gjennomgås for å evt legge om løyper som antas å komme i konflikt med villreines bruk av områdene. Av hensyn til villreinen bør det videre være et bedre interkommunalt samarbeid i forhold til vurdering av videre utbygging opp i mot villreinens leveområder på hele Blefjell, og for samkjøring av sti og løypenett for hele området. Rådmannens kommentar: Reguleringsforslaget anses nå for å være i tråd med kommunedelplanen for Blefjell Jan Chr. Eckhoff GNR 9/4 F12: UTTALELSE TIL "FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR VINGER GNR 9/41 FLESBERG KOMMUNE" (Blefjell, Fagerfjell) Jeg har som eier av en av de 48 eksisterende hytter innenfor planområdet (gnr 9, bnr 4 og feste 12, plandel 1) mottatt ovennevnte forslag via Internett. Dette materialet oppfatter jeg som vedlegg til kommunens brev ref. 2008/1216-, arkiv L 12, datert 15. okt Nedenfor gis min uttalelse og hvilke forutsetninger den baserer seg på: 1. Arealbruken/tetthet mv. Jeg har prinsipielt ingen innvendinger mot forslaget, bortsett fra enkelte detaljer i delområde 1, se nedenfor. Men, naturligvis, synes vi som har hatt hytte her siden 1980 at Side 22 av 55

23 ting bør være som de er: ikke "nedbygging" av vakker natur i den grad som del 1 og 2 nå vil oppleves. 2. Detaljer i plandel 1 a) planen viser ingen nye hytter i området fnr. 8, 9, 48, 11 og 12. Kan vi stole på det? For få år siden besøkte dagens eier av arealene mellom vår hytte og hovedveien (Henrik Vinger) at han så frem til å få bygget to-tre hytter til på de "ledige" arealene (tidl. skog, som ble hugget ca. 5 år tilbake). Vil denne reguleringsplanen umuliggjøre det? b) det er antydet ny vei 4. Blir vi i fnr 12 bedt om å få veien opparbeidet og så måtte bekoste dette? Vi som bebor -12 i dag er ikke interessert i veistubben uansett (eksisterende vei den går ut fra er altfor bratt og ubrøytet om vinteren). c) hyttene er gitt en tomteavgrensning som betyr ca kvm. Ut fra kartet på Internett kan jeg ikke finne ut aktuelle avstander/lengder da det ikke er lagt/tegnet inn målestokk. Figuren ligner ikke på de grenser som vi en gang skrittet opp sammen med daværende eier Olav K. Vinger en gang på 1980-tallet. Da ble det et slags kvadrat med sidekant ca. 32 m. Den ene siden var identisk med høyvanns strandlinje. Hjørnepunktene er markert i terrenget i dag. For så vidt er avgrensningene likegyldige så lenge vi betaler bygselsavgift basert på arealets størrelse, ikke grenselinjer. Men hva når bygselstiden utløper, antakelig i 2012, blir det da oppmåling og hjørneplugger i terrenget? Og, i vårt tilfelle, er strandarealene "allemannseie" med, i godt vær, badegjester mv.? d) Hoppestadvannet Dette vannet er ikke bare vakkert å skue ut over, men også bra for bading forutsatt at vannet ikke er sterkt nedtappet. Men det er det ofte, også midtsommers! Da vi kjøpte hytta i 1980 ble det av selgeren nærmest garantert at vannet alltid skulle være fullt om sommeren, men dette er langt fra tilfelle. Kan man i sammenheng med reguleringsplanen fremskaffe garantier (fra rettighetshaverne som visstnok er Asker og Bærums el.verker)? Jeg synes nok at de fremtidige hyttebyggere skal få en åpenhjertig og solid beskjed om dette forholdet. Hvis etaten har anledning og tid til det, vil jeg sette stor pris på om jeg kunne få svar på de spørsmålene som er reist i teksten ovenfor. Rådmannens kommentar: a) det er ikke regulert inn nye tomter i området. b) ny vei 4 berører ikke fritidseiendommen GNR 9/4 F12. c) deling av hyttetomten kan rekvireres hos kommunen etter at relevant delingssøknad er godkjent. d) Dette er privatrettslig og kommunen derfor uvedkommende. Tor Espen Ombustvedt GNR 9/4 F43: Jeg er eier av hytte med feste nr 43. Det er i planen tatt med en vei inn forbi vår hytte. Dette har vi i utgangspunktet ikke noe i mot, men forutsetter at veien anlegges slik at nåværende vegetasjon verges slik at det ikke felles trær ned mot veien for vår hytte. Dersom det skal felles trær ned mot veien ønsker vi at dette avklares med oss før igangsetting av eventuelle arbeider. Rådmannens kommentar: I forbindelse med byggesøknad for vegen blir eier av GNR 9/4 F43 i lag med andre berørte rettighetshavere nabovarslet og vil da få høve til å uttale seg til vegsøknaden. Holte, Andersen, Søia, Brobakken, Førrisdal GNR 9/4 F46, 9/4 F37, 9/4 F38, 9/4 F41, 9/4 F10: Innspill fra hytteeierne på tangen (Vinger GNR 9/4): - Fam Holte - Fam Andersen - Fam Eli Søia Side 23 av 55

24 - Fam Brobakken - Fam Mette og Stig Førrisdal Grunneier Henrik Vinger Sak: Pbl 27-1 nr 2; Offentlig ettersyn - forslag til reguleringsplan for Vinger GNR 9/4 i Flesberg kommune. Viser til planforutsetningene i kommuneplanen for Blefjell (Utviklingsmål og utbyggingsmønster), reguleringsbestemmelser datert (kap 2 og kap 5.2) og kommunedelplan for Blefjell vedtatt i kommunestyret godkjent av Miljødepartementet basert på kommunedelplanen fra Styrke Blefjell som et familiefjell Blefjell skal ha tilfredse brukere av fjellet Miljøtilpasset og forbedret atkomst for fritidsbebyggelse med standardheving i forhold til vann og avløp God dialog med etablerte hytteeiere Mulighet for modernisering av eldre hytter Universell utforming Miljøaspektet knyttet til dagens utslipp fra hyttene uten innlagt vann Rådmannens konklusjon om ikke å etablere veg fra hytte GNR 9/4 F50 ut tangen, jf 1.4, virker motstridende til ovennevnte og etablerte utbyggingsmønster og utviklingsmål. Alle hytteeierne på tangen ser det som svært vanskelig å kunne modernisere og videreutvikle hyttene til dagens ønskede standardheving med Rådmannens strykninger i reguleringsplanen. Vi ønsker å benytte anledningen til å møte rådmannens konklusjon med følgende innspill. Forenkle adkomstveien slik som beskrevet i tidligere oversendte brev datert (Utarbeidet av regulanten) 3,0 m bredde inkl. skuldre for å redusere inngrepet i terrenget. Etablere en enkel snuplass midt mellom 9/4/40,9/4/38 og 9/4/10 med avstikker mot 9/4/40 (Brobakken) og 9/4/46 (Holte). Mulighet for etablering av enkle ferdselstier til hyttene ytterst på tangen fra nevnte snuplass. Kunne tilby personer med hemmet bevegelighet å kunne besøke hyttene (universell utforming). Veien vil samtidig kunne benyttes som "ferdselsåre" for vann (inn/ut) og kabelgate for telefoni/data. Forbedre dagens utslipp fra hyttene uten innlagt vann. Universell utforming: Viser til eiere av hytte 9/4/40 (Brobakken), 9/4/46 (Holte) og 9/4110 (Førrisdal) da alle har foreldre og/eller livsledsagere som er bevegelseshemmet og som sliter med adkomst til hyttene. Miljø og avrenning: Dagens gammeldags ute-/muld-do løsninger med nedgraving av do avfallet, erstattes med tidsriktige løsninger. Ønsker at Rådmannen aksepterer våre forslag og innspill til reguleringsplan, slik at alle parter kan fortsette å nyte Fagerfjells fantastiske natur, sammen med nær familie, i mange år. Rådmannens kommentar: En av Fylkesmannens forutsetninger for å trekke innsigelse var at reguleringsforslaget ikke legger opp til ny veg ut til hyttene på odden mellom Holmevatnet og Hoppestadvatnet. Innsigelsen var forankret i arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell. Side 24 av 55

25 Vegen var tenkt anlagt i byggeforbudssonen langs vassdrag, og framsto som en atkomstveg for bil til eksisterende hytter. Fylkesmannen viser til nasjonale føringer for forvaltning av vassdragsområder. Erik Gjelstad GNR 9/4 F21: Merknad til reguleringsplan for Vinger GNR 9/4 Ber om at stikkvei fra hovedvei 11 til hyttetomt 9/4/21 tegnes om og planlegges nord for bygningene på tomten, Slik at stikkvei fra hovedvei 11 til hyttetomt 9/4/21 vil komme tvers overfor avkjøring til hyttetomt 102. Grunnen til dette er at avkjørsel da vil komme på den siden av bygningene hvor bad og kjøkken er og vil forenkle innlegging av vann og avløp. Rådmannens kommentar: Etterkommet. Margrunn Elise Grønnestad GNR 9/4 F4: Vedr. reguleringsplan, GNR 9/ 4, Flesberg kommune. Ref. nr. 2008/1216 Etter å ha gått igjennom forslaget til reguleringsplan for grunneier kommer det frem at det blir langt flere hyttetomter enn tidligere kjent. Likeledes at planen å legge tilrette veier frem til hyttene, blir et inngrep i naturen. Denne aktuelle utbyggingen av hytter, kan i fremtiden lett føre til ytterlig utbygging av også andre grunneiere rundt om i området. Det er ønskelig at hele området ikke blir utbygd, også med tanke på etterkommerne som også bør få oppleve noen steder med ro og avkobling, slik som det er rundt Hoppestadsvatnet. Deler av Blefjell er allerede veldig utbygd, og ligner heller på en bygd enn fjell. Opplever stor usikkerhet rundt denne hytteplanen, også med tanke på fremtiden, og stemmer derfor mot forslaget. Jordkabel derimot er ønskelig, da det er strøm i dag. Rådmannens kommentar: Tas til etterretning. Kongsberg og Omegns Turistforening: OFFENTLIG HØRING. UTTALELSE TIL FØLGENDE REGULERINGSPLANER: VINGER, GNR.9/4, BEINSVATNET HYTTE FELT, GNR.13/3, OG SJUVASSLIA HYTTE FELT, GNR.13/3 Turistforeningen finner det vanskelig å avgi detaljert uttalelse til de 3 reguleringsplanene, men vil peke på forholdet til enkelte viktige prinsipper. Kommunen synes å ha gode prinsipper for krav til reguleringsplanene gjennom standard referat fra oppstartsmøter og gjennom standard sjekkliste for planleveranser. Bestemmelsene til kommunedelplanen for Blefjell legger også flere positive føringer i forholdet mellom utbygging og miljø. Bestemmelsene legger bl.a. vekt på samordning med naboeiendommer, tilpasning til landskap, vassdrag og terreng. Reguleringsplanenes beskrivelse skal redegjøre for disse tilpasningene. Oppfølging av planbestemmelsene, 2.3, er spesielt viktig. Grøntstrukturer skal kartlegges før nye utbyggingstiltak planlegges og kartleggingen skal omfatte selve reguleringsområdet og naturlig tilgrensede områder for å gi oversikt over sammenhengende grøntstruktur. Grøntstrukturen skal omfatte gjennomgående grønne korridorer for ferdsel, vilt og bevaring av naturlandskapet. Videre myrområder, koller og andre naturområder som utgjør viktige elementer i Side 25 av 55

26 naturlandskapet. De 3 reguleringsplanene som er til høring synes ikke å dekke kommunedelplanens krav på en tilfredsstillende måte. Beskrivelsene i forhold til kravene er svake og det er ikke utarbeidet egne kartvedlegg hvor miljøforholdene illustreres. Kommunen bør etter turistforeningens oppfatning stille strengere krav til hvordan de miljøfaglige vurderingene skal presenteres. Kommunedelplanens bestemmelser fastsetter minsteavstand fra vann og vassdrag til 75 meter. Vassdrag er definert som elver. Turistforeningen oppfordrer kommunen til også å tolke vassdrag som bekker. Reguleringsplanen for Sjuvasslia foreslår en rekke tomter nær bekkeløp som miljømessig får negative konsekvenser. Grøntstruktur knyttet til bekker er viktige både for menneskelig ferdsel og for vilt. Bekkene utgjør også viktige elementer i naturlandskapet. Rådmannens kommentar: Tas til etterretning. Buskerud fylkeskommune : Vinger - gnr. 9 bnr. 4 - Flesberg kommune - forslag til reguleringsplan - offentlig ettersyn Vi viser til brev av Planfaglige merknader Planen er vist som to separate områder, men planen er bundet sammen med en vei, og er derfor å betrakte som en samlet reguleringsplan. I planen er det 48 eksisterende hytter og 23 nye tomter. Dette er derfor en typisk fortettingsplan. Nye hytter er ikke plassert ved vannet med samlet i gruppe, enkelte av disse gruppene er ganske tett utnyttet med kort avstand til nabohyttene. Det er både fordeler og ulemper med dette. Fordelene er at inngrepene blir samlet, og at andre områder kan holdes fri for inngrep. Planen er i stor grad bygd opp etter de prinsipper som følges ved hytteplaner. Anneks er nevnt i bestemmelsene, men anneks bør ikke utvikles til å bli hytte nummer 2. Det bør avsettes plass/område til hytterenovasjon i området, dersom dette ikke er foretatt. Nyere tids kulturminner Det ble i brev av gitt innspill til planarbeidet vedrørende nyere tids kulturminner i området. Vi kan ikke se at disse er tatt hensyn til i planen - og at kulturminner fra nyere tid, her seterområder, har derfor ikke fått et tilfredsstillende vern. Registreringer sommeren 2009 viser at det er gamle laftede seterbygninger i området. Området har som nevnt lange tradisjoner når det gjelder bruk - og i en videre utvikling av området bør dette være synlig. Bruk av området til ferie og fritid er en naturlig utvikling ut fra behov i vår tid, men det behøver ikke å overdøve eldre tradisjonell bruk. For å sikre dette er det nødvendig med vern i form av bestemmelser knyttet til utvikling av planområdet generelt og/eller seterområdene spesielt. Etter ny Plan- og bygningslov er det anledning til å skravere enkelt områder som hensynssoner - dvs. områder der det skal tas spesielle hensyn som angis i bestemmelser. Seterområder kan da gis denne status. Ønskes ikke denne løsningen er det mulig å legge flere bestemmelser inn underpunkt 4 - Landbruksområder. Bestemmelsene bør inneholde krav om at nyere bebyggelse på setervollene skal tilpasse seg helheten og at eldre bebyggelse skal vedlikeholdes etter antikvariske prinsipper. For å ivareta dette hensynet bør det og være en bestemmelse som sier at utbyggingssaker skal sendes antikvarisk myndighet til uttalelse før avgjørelser tas i kommunen. Vi håper det er mulig å se på dette på nytt og finne løsninger som ivaretar viktige kulturminner fra en tradisjonell bruk av området, elementer som helt klart beriker området også som rekreasjons- og fritidsområde området. Automatisk fredede kulturminner: Side 26 av 55

27 Ovennevnte planområde er nå arkeologisk registrert. Det ble ikke funnet automatisk fredete eller nyere tids kulturminner. Vi har derfor ingen merknader til planen. Det bør likevel framgå av kommunens vedtak at dersom det under anleggsarbeidet skulle framkomme automatisk fredete kulturminner, må arbeidet straks stanses og utviklingsavdelingen i fylkeskommunen varsles, jf. kulturminneloven 8, 2. ledd. Rådmannens kommentar: Delvis imøtekommet. Fylkesmannen i Buskerud : Innsigelse til forslag til reguleringsplan for Vinger på Blefjell i Flesberg kommune Flesberg kommune har oversendt et forslag til reguleringsplan for Vinger på Blefjell. Vi ber kommunen om å øke avstanden mellom hytter og en liten dam. Fylkesmannens miljøvernavdeling har innsigelse til nye veier i byggeforbudssonene langs vassdrag og til bestemmelser som åpner for hytteutvidelser nær vann og vassdrag. Vi har også innsigelse til tomter som er lokalisert i en viktig ferdselskorridor. Vi viser til nasjonale føringer for ivaretakelse av grøntstruktur og vassdragsområder. Bakgrunn Fylkesmannen viser til brev av 15. oktober 2009 med forslag til reguleringsplan for Vinger på Blefjell, gnr. 9 bnr. 4, i Flesberg kommune. Vi viser også til vår uttalelse av 30. desember 2008 til varsel om oppstart planarbeidet. Hensikten med forslaget til reguleringsplan er å tilrettelegge for nye hyttetomter og atkomstveier til nye og eksisterende hyttetomter. Planforslaget omfatter 48 eksisterende, bebygde hyttetomter og åpner for 23 nye tomter. I kommunedelplanen for Blefjell er området avsatt til eksisterende byggeområde for fritidsbebyggelse. Fylkesmannens kommentarer Miljømessige forhold Vi viser til vår tidligere uttalelse der vi la vekt på at planarbeidet må følge opp de nasjonale og kommunale føringene for ivaretakelse av gode grøntstrukturer. Det er derfor positivt at det er gjort vurderinger av grønt strukturen i planområdet og tilgrensende områder. Ut fra kartleggingen ser det imidlertid ut til at en viktig ferdselskorridor mot vest i del 2 blir berørt av nye hytter. Vi viser i denne forbindelse til kommunedelplanens bestemmelse punkt 2.3 der det står at grøntstrukturen i byggeområder for hytter skal omfatte gjennomgående grønne korridorer for ferdsel, vilt og bevaring av naturlandskap. Vi viser også til Miljøverndepartementets veileder T om planlegging av fritidsbebyggelse og St. meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Her står det at det ved utbygging i tilknytning til eksisterende hyttebebyggelse er viktig å ivareta områdets preg og kvaliteter, uten å bygge ned eller avskjære turområder. Fylkesmannen ber med dette om at Flesberg kommune foretar en gjennomgang av plankartet for å ivareta de viktige ferdselskorridorene på en bedre måte. I St. meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand er det også en arealpolitisk føring at vassdragene skal forvaltes gjennom helhetlig arealpolitikk som sikrer vassdragslandskap, vassdragsbelter og vannressurser. Videre er det i 1-8 i ny plan- og bygningslov som trådte i kraft 1. juli 2009, fastsatt at det i 100-metersbeltet langs vassdrag skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre Side 27 av 55

28 allmenne interesser. Kommunedelplanen fastsetter at 75-metersbeltet langs vann og vassdrag skal være grøntområder tilgjengelig for allmennheten. Fylkesmannen ber om at nasjonale føringer og kommunedelplanens byggeforbud langs vann og vassdrag blir ivaretatt. Vi ber derfor om at behovet for nye veier i byggeforbudssonen blir nøye vurdert og redusert til et minimum. Av hensyn til vassdragslandskapet og friluftsinteresser er det viktig at det ikke åpnes for ny hyttebebyggelse langs vassdrag. Det er derfor positivt at nye hytter er lokalisert utenfor byggeforbudssonen til de større vannene. I delområde 2 er imidlertid tre tomter plassert ca 30 m fra en liten dam. Vi anbefaler at tomtene fjernes eller at planen endres slik at det ikke tillates nye hytter nærmere enn 50 m. Når det gjelder utvidelser av eksisterende hytter nær vann og vassdrag, fremkommer det av planutvalgets vedtak at utnyttingsgraden er BYA 150 m² hvorav 35 m² er øremerket parkering. Vi kan imidlertid ikke se at reguleringsbestemmelsene som følger planforslaget er revidert i tråd med vedtaket. I planbeskrivelsen står det at eksisterende hytter i planområdet er gjennomgående små. Fylkesmannen anser derfor at bestemmelsene ikke er tilstrekkelige for å hindre uheldige inngrep langs vann og vassdrag. Dersom kommunen ønsker at eksisterende hytter i byggeforbudssonen skal kunne utvides, ber vi om at det kun tillates oppført tilbygg på inntil 15 m² i forbindelse med tilknytning til felles vann- og avløpsløsninger. Slike tilbygg bør plasseres på den siden av hytta som vender bort fra vannet. Planforslaget åpner også for nye veier innenfor byggeforbudssonen. Fylkesmannen ber om at veiene fra tomt 9/4/F50 og ut på odden tas ut av planforslaget, da denne i sin helhet vil ligge innenfor byggeforbudssonen langs vannet. Videre ber vi om at vei 2 og vei 4 i delområde 1 tas ut da disse ligger i vassdragsbeltet. Bestemmelsen om stikkveier på 40 m må også endres slik at det ikke åpnes for slike stikkveier i byggeforbudssonen. Landbruks- og næringsrnessige forhold Helt vest i det østre planområde, del 1, på kartet, ligger Vingersetra. Maugerudsetra ligger også i tilknytning til planområdet her. En del kulturminner er registrert i tilknytning til dette området, jfr. uttalelse fra Buskerud fylkeskommune. Fylkesmannen vil minne om at det er en nasjonal målsetting å ta vare på setre og det tradisjonelle kulturlandskapet rundt disse. Dette er også klart nedfelt i kommunedelplanen for Blefjell 1.5 hvor det uttales: " Det er ønskelig å ta vare på alle eksisterende setervoller i planområdet. Setervoller i fjellet har egne bestemmelser ( 3.2). Kulturlandskap, og bygninger på setervoller ellers i planområdet, bør også vedlikeholdes. Setervoller som inngår i reguleringsplaner, skal reguleres til dette formålet." Fylkesmannen ber om at kommunen ut fra sin lokale kjennskap til området ser til at disse hensynene blir tilstrekkelig ivaretatt. Vi merker oss som positivt at området rundt Vingersetra og grensa mot Maugerudsetra er avsatt til jordog skogbruk. Anbefalinger og innsigelser Fylkesmannen ber om at kommunen ut fra sin lokale kjennskap til området ser til at det blir tatt tilstrekkelig hensyn til seterlandskapet og seterbygninger. Fylkesmannen ber om at planen endres slik at det blir større avstand mellom nye tomter og den lille dammen i delområde 2. Tomtene må også påføres en byggegrense som sikrer størst mulig avstand til dammen. Av hensyn til en viktig ferdselskorridor mot vest i delområde 1, har Fylkesmannens miljøvernavdeling innsigelse til tomtene 101, 102 og 103. Fylkesmannens miljøvernavdeling har innsigelse til veien fra 9/4/F50 og ut på odden mellom Holmevatnet og Hoppestadvatnet. Vi har også innsigelse til vei 2 og vei 4 i Side 28 av 55

29 delområde 1. Vi har videre innsigelse til den generelle bestemmelsen om stikkveier på 40 m da dette kan åpne for veibygging i byggeforbudssonen langs vassdrag. Fylkesmannens miljøvernavdeling fremmer innsigelse til bestemmelser som gir muligheter for hytteutvidelser langs vann og vassdrag, slik det fremkommer av punkt 2 i vedtaket til det faste utvalget for plansaker. Som grunnlag for innsigelsene viser vi til kommunedelplanens bestemmelser og nasjonale føringer for forvaltning av grøntstruktur og vassdragsområder. Fylkesmannen i Buskerud : Miljøvernavdelingen fastholder innsigelsen til forslag til reguleringsplan for Vinger på Blefjell i Flesberg kommune Flesberg kommune har oversendt forslag til endringer av reguleringsplan for Vinger på Blefjell. Fylkesmannens miljøvernavdeling har tidligere fremmet innsigelse til et forslag til reguleringsplan for området. Ut fra de oversendte forslagene til endringer finner vi å kunne trekke enkelte innsigelser i saken. Innsigelsene knyttet til vassdragsområder opprettholdes fordi det ikke er foreslått noen endringer som imøtekommer disse. Bakgrunn Fylkesmannen viser til brev av 17. februar 2009 med forslag til endringer i reguleringsplan for Vinger på Blefjell, gnr. 9 bnr. 4, i Flesberg kommune. Fylkesmannens miljøvernavdeling har i brev av 14. desember 2009 fremmet innsigelse til et tidligere forslag til reguleringsplan for området. Innsigelsen var knyttet til nye veier i byggeforbudssonene langs vassdrag og til bestemmelser som åpner for hytteutvidelser nær vann og vassdrag. Vi hadde også innsigelse til tomter som var lokalisert i en viktig ferdselskorridor. Ved kommunens brev av 17. februar 2009 oversendes regulantens kommentarer av 5. februar 2010 med skissevedlegg. Kommunen ber på bakgrunn av dette om en tilbakemelding på om innsigelsen kan trekkes. Fylkesmannens kommentarer Kommunen har ved oversendelsen ikke kommentert regulantens forslag til endringer. Fylkesmannen forutsetter at kommunen har vurdert og sluttet seg til disse. Planarbeidet har omfattet enkelte vurderinger av grønt strukturen i området. Av hensyn til en viktig ferdselskorridor mot vest i delområde l, fremmet Fylkesmannens miljøvernavdeling innsigelse til tomtene 101, 102 og 103. Det er nå foretatt en ny vurdering der denne korridoren beskrives som en lokalt viktig grøntkorridor. Det foreslås samtidig å justere noe på tomtegrensene for å styrke korridoren. Fylkesmannen ser på justeringene som marginale og vil anbefale at kommunen legger større vekt på å ivareta slike interne ferdselskorridorer. Vi kan imidlertid akseptere at korridorens verdi neppe er av regional karakter. Ut fra det reviderte forslaget trekker Miljøvernavdelingen denne innsigelsen. Miljøvernavdelingen fremmet også innsigelse til vei 2 og vei 4 i delområde 1. I kommunens oversendelse kommer det frem at hytteeieren har bedt om at vei 4 tas ut og at det heller ikke er registrert ønske om vei 2. Fylkesmannen oppfatter dette slik at veiene vil bli tatt ut av planforslaget. Dermed vil også grunnlaget for disse innsigelsene falle bort. Veien fra 9/4/F50 og ut på odden mellom Holmevatnet og Hoppestadvatnet er foreslått Side 29 av 55

30 opprettholdt. Miljøvernavdelingen har fremmet innsigelse til denne fordi den i sin helhet vil ligge innenfor byggeforbudssonen langs vannet. Vi viste blant annet til arealpolitisk føringer i St. meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand og kommunedelplanens bestemmelser til 75-metersbeltet langs vann og vassdrag. Fylkesmannens miljøvernavdeling opprettholder innsigelsen til denne stikkveien. Fylkesmannens miljøvernavdeling fastholder også innsigelsene til bestemmelser om utnyttingsgrad for eksisterende hytter langs vann og vassdrag og stikkveier på 40 m slik det fremkommer av punkt 2 i vedtaket til det faste utvalget for plansaker. Det er for øvrig svært positivt at det er foreslått å følge opp Fylkesmannens anbefaling om å øke avstanden mellom nye tomter og den lille dammen i delområde 2. Her er tomtene nå justert slik at det sikres en grøntsone på minst 40 meter mot dammen. Innsigelse Fylkesmannens miljøvernavdeling har med dette fortsatt innsigelse til følgende forhold: Veien fra 9/4/F50 ut på odden mellom Holmevatnet og Hoppestadvatnet. Bestemmelser som gir muligheter for hytteutvidelser langs vann og vassdrag. Den generelle bestemmelsen om stikkveier på 40 m som kan åpne for veibygging i byggeforbudssonen langs vassdrag. Som grunnlag for innsigelsene viser vi til kommunedelplanens bestemmelser og nasjonale føringer for forvaltning av vassdragsområder. Fylkesmannen i Buskerud : Miljøvernavdelingen fastholder innsigelsen til forslag til reguleringsplan for Vinger på Blefjell i Flesberg kommune Flesberg kommune har oversendt et revidert forslag reguleringsplan for Vinger på Blefjell. Fylkesmannens miljøvernavdeling har fremmet innsigelse til et tidligere forslag til reguleringsplan ut fra mangelfull ivaretakelse av vassdragsområder og grøntkorridor. Vi viser til det reviderte planforslaget og har innsigelse til turveien ut til hyttene på odden mellom Holmevatnet og Hoppestadvatnet. Bakgrunn Fylkesmannen viser til brev av 18. juni 2010 med revidert forslag til reguleringsplan for Vinger på Blefjell, gnr. 9 bnr. 4, i Flesberg kommune. Fylkesmannens miljøvernavdeling har i brev av 14. desember 2009 fremmet innsigelse til et tidligere forslag til reguleringsplan for området. Innsigelsen var knyttet til nye veier i byggeforbudssonene langs vassdrag og til bestemmelser som åpner for hytteutvidelser nær vann og vassdrag. Vi hadde også innsigelse til tomter som var lokalisert i en viktig ferdselskorridor. Kommunen oversendte i brev av 17. februar 2009 et forslag til endringer i planen. I brev av 10. mars 2010 trakk miljøvernavdelingen innsigelsen til enkelte forhold, men opprettholdt innsigelsen knyttet til vassdragsområder. Fylkesmannens kommentarer Miljøvernavdelingen har tidligere fremmet innsigelse til veien fra 9/4/F50 og ut på odden mellom Holmevatnet og Hoppestadvatnet. Veien ville i sin helhet ligge innenfor byggeforbudssonen langs vannet. Denne veien er nå foreslått omgjort til turvei med en Side 30 av 55

31 tilhørende bestemmelse om at den kan opparbeides i inntil 2 m bredde for å oppnå framkommelighet for bevegelseshemmede. Ut fra plasseringen fremstår turveien primært som en atkomst til hyttene på odden, ikke som en turvei for allmennheten. Planforslaget åpner for en opparbeidelse som tilsier at veien vil kunne benyttes til bilkjøring I det reviderte forslaget til bestemmelser er det nå tatt inn at det i 50-metersbeltet til Holmevatnet og Hoppestadvatnet kun tillates utvidelse av eksisterende hytter med inntil 15 m ² for å kunne knytte seg til felles vann- og avløpsløsninger. Fylkesmannen anser at denne bestemmelsen i tilstrekkelig grad vil ivareta hensynet til vassdragsbeltene og trekker innsigelsen tilknyttet dette forholdet. Vei 2 og vei 4 i delområde 1 er tatt ut av planforslaget og bestemmelsene åpner ikke for stikkveier på 40 m. Miljøvernavdelingen har derfor ikke lenger innsigelse til disse forholdene. Fylkesmannen vil fortsatt anbefale at kommunen legger større vekt på å ivareta interne ferdselskorridorer i tråd med tidligere uttalelser. Innsigelse Ut fra det reviderte forslaget til reguleringsplan har grunnlaget for flere av innsigelsene falt bort. Fylkesmannens miljøvernavdeling har imidlertid innsigelse til forslaget til turvei ut til hyttene på odden mellom Holmevatnet og Hoppestadvatnet. Veien ligger i byggeforbudssonen langs vassdrag, og framstår som en adkomstvei for bil til eksisterende hytter i strid med tidligere innsigelse. Vi viser til nasjonale føringer for forvaltning av vassdragsområder. Fylkesmannen i Buskerud : Miljøvernavdelingen kan trekke innsigelse til reguleringsplan for Vinger på Blefjell i Flesberg kommune. Fylkemannen viser til brev av 20. desember 2010 med revidert forslag til reguleringsplan for Vinger på Blefjell, gnr. 9 bnr. 4, i Flesberg kommune. Fylkesmannens miljøvernavdeling har i brev av 14. desember 2009 fremmet innsigelse til et tidligere forslag til reguleringsplan for området. De fleste av innsigelsene ble trukket i brev av 10. august 2010, etter at planforslaget var endret når det gjaldt hyttetomter og veger nær vassdrag. Kommunen har nå oversendt et nytt forslag til reguleringsplan, hvor også den planlagte turvegen på odden mellom Holmevatnet og Hoppestadvatnet er tatt ut. Under forutsetning av at dette planforslaget blir vedtatt ved kommunens endelige behandling av saken, kan miljøvernavdelingen trekke innsigelsene til reguleringsplanen for Vinger på Blefjell. Vurdering: På grunnlag av det som fremgår av forslag til reguleringskart datert og forslag til reguleringsbestemmelser datert har Fylkesmannen trukket sine innsigelser til planforslaget. Rådmannen anbefaler kommunens faste utvalg for plansaker å forelegge reguleringsforslaget (kart datert , bestemmelser datert ) for kommunestyret til vedtak etter plan- og bygningslovens 27-2 nr 1. Planbehandlingen skjer etter pbl Side 31 av 55

32 FLESBERG KOMMUNE Forprosjekt "Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen" Lampeland Arkiv 026 Saksmappe 2011/416 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for næring og ressurs /11 kommunestyret /11 Rådmannens anbefaling: Flesberg kommune deltar i forprosjekt «Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen» og at forutsetter at forprosjektet gjennomføres i h.h.t. vedlagt plan. Behandling i komiteen for næring og ressurs : Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i komiteen for næring og ressurs : Flesberg kommune deltar i forprosjekt «Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen» og at forutsetter at forprosjektet gjennomføres i h.h.t. vedlagt plan. Vedlegg: Rapport fra Rambøll Norge AS Skisse til prosjektplan for forprosjekt Saksopplysninger: Bakgrunn: Kongsbergregionen gjennomførte i 2010 en mulighetsstudie knyttet til avfallshåndtering/renovasjon. Hensikten har vært å etablere en oversikt over dagens organisering av dette arbeidet i regionen, og vurdere muligheter i et eventuelt samarbeid om denne tjenesten mellom kommunene. Rambøll Norge AS ble engasjert til å gjennomføre studien. Rapporten fra Rambøll ble presentert for kommunene i en samling på Kongsberg den 7. januar Det regionale rådmannsutvalget behandlet studien i sitt møte den 28. januar, og på bakgrunn av vedtak i dette møtet ble det gjort noen korrigeringer i rapporten. Endelig rapport ble behandlet av regionrådet den 8. februar. Regionrådet vedtok å utarbeide en skisse til plan for gjennomføring av et forprosjekt. Slik skisse ble forelagt rådmannsutvalget den 10. mars, og regionrådet den 22. mars. Regionrådet ønsket før forprosjektet iverksettes å forankre prosjektet i den enkelte kommune. Dette er bakgrunnen for at denne saken som fremmes til behandling i de 7 samarbeidende kommuner. Om forprosjektet: I arbeidet med utvikling av plan for forprosjekt, har det vært vektlagt en «fasedeling» der det legges opp til å etablere beslutningspunkter etter de presenterte delmålene. Dette for å gi anledning til å vurdere videre gjennomføring ved hvert av beslutningspunktene også for å redusere risiko i prosjektet.

33 Overordnet mål for forprosjektet er å tilrettelegge for etablering av felles interkommunal avfallshåndtering. Delmål 1 fokuserer på kost/nytte (gevinster og kostnader) ved et regionalt samarbeid. Dette for å kunne synliggjøre effektene av ett eller flere nye alternativer for avfallsløsning i regionen, både for regionen totalt sett, den enkelte kommune og brukerne. Delmål 2 er å utarbeide en plan for aktuelt regionalt samarbeid og aktuelle overgangsløsninger fram mot et helhetlig og funksjonelt samarbeid i regionen. Altså å på bakgrunn av gjennomført delmål 1 avklare hvilke områder det er hensiktsmessig å samarbeide og samarbeidets innhold og omfang. I og med at kommunene allerede har inngåtte avtaler vil det også måtte vurderes sannsynlig rekkefølge og tidspunkt for å starte et regionalt samarbeid på ulike delene av verdikjeden for avfallshåndtering. Delmål 3 forutsetter avklaring av samarbeidsløsning og plan for overgang gjennomført i delmål 2 blir gjennomført og vedtatt. Som grunnlag for utarbeidelse av modell for eierskap og drift i delmål 3. Økonomi/kostnadsfordeling Det forutsettes ekstern bistand til gjennomføring av prosjektet. I forbindelse med dette vil det bli innhentet anbud i tråd med forutsetningene i lov om offentlige anskaffelser og tilbydere vil bli bedt om å fremlegge løsningsforslag i h.h.t. oppdrag. Total kostnad for prosjektet er vanskelig å fastsette på forhånd, men det anslås en total kostnad på +/- 1. mill kroner med en mulig vekting mellom delmålene på henholdsvis 40% / 30% / 30 % for delmål 1, 2 og 3. Rårdmannutvalget vurderte i sitt møte den fordelig av kostnad mellom kommunene og anbefaler følgende modell: Kostnadene fordeles etter antall abonnenter Fremdriften foreslås som følger: Forprosjektet forventes avsluttet i juni 2012, slik at ny organisasjon evt kan være operativ fra januar kvartal 2011: Oppstart forprosjekt. 4.kvartal 2011: Presentasjon for regionrådet av funn fra delmål 1. 1.kvartal 2012: Presentasjon for regionrådet og representantskap av funn fra delmål 2. 2.kvartal 2012: Presentasjon for regionrådet og kommunestyrene (juni 2012) av funn fra delmål 1-3. Avslutning av forprosjektet. Forankring og beslutninger: Kommunene må forutsetningsvis søke forankre/avklare iverksettelse av forprosjekt i egen kommune snarest mulig. Fremdriften i forprosjektet slik det er presentert forutsetter oppstart før sommeren i år, med forutgående anskaffelsesprosess. Prosjektet bør forutsetnigsvis forankres slik at regionrådet gis mulighet til å gjøre beslutninger knyttet til evt. overgang mellom delmål 1 og 2 samt 2 og 3. Dersom alle de tre delmålene er gjennomført i tråd med planen vil endelig beslutning bli forelagt kommunene til avgjørelse, senest i juni Det vises til kap. 8 i skissen for nærmere beskrivelse av beslutningspunkter. Avhengig av når kommunene kan sluttføre sin behandling av denne saken, vil framdriftsplanen måtte vurderes Det vises forøvrig til vedlagte skisse til plan for forprosjekt Vurdering: Rådmannen har vurdert saken, og vil anbefale at Flesberg kommune deltar i forprosjektet. Kommunestyret har i tidligere budsjettvedtak slått fast at en skal vurdere interkommunalt samarbeid innenfor alle områder, og innenfor dette området har forstudien vist at det ligger til rette for et samarbeid. At hele Kongsbergregionen er nedslagsfeltet er en styrke, da større volum/enheter gir større mulighet for effektiv drift. Likeledes at løsningene blir mindre Side 33 av 55

34 sårbare. Å komme frem til mer ensartede løsninger i en hel region for både husstander og fritidsboliger vurderes av rådmannen å være en fordel. Ved å opptre i fellesskap vil man kunne oppnå bedre betingelser ved både innsamling og håndtering, og dette vil i sin tur komme abonnentene til gode. At forprosjektet er faseinndelt gjør det mulig å ta stilling underveis om man vil gå videre. Side 34 av 55

35 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv 143 Saksmappe 2007/636 Avd Kulturkontoret Saksbehandler Kristin Hammershaug Sluttbehandling - revidering av Plan for idrett og friluftsliv Flesberg kommune MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /11 kommunestyret /11 Rådmannens anbefaling: 1. Plan for idrett og friluftsliv, revidering godkjennes, innspill innarbeides i tekstdel/handlingsprogram, jfr. rådmannens anbefaling. 2. Økonomiske konsekvenser utredes og vurderes i økonomiplansammenheng i forbindelse med årlig revidering av prioritert handlingsprogram. Behandling i komiteen for livsløp og kultur : Uttalelse fra råd for eldre og funksjonshemmede forelå til møtet. (forelå til gruppemøte ). Komiteen for livsløp og kultur foreslår at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling med følgende tillegg pkt. 1. Uttalelse fra råd for eldre og funksjonshemmede tas inn i planens tekstdel. Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur : 1. Plan for idrett og friluftsliv, revidering godkjennes, innspill innarbeides i tekstdel/handlingsprogram, jfr. rådmannens anbefaling. Uttalelse fra råd for eldre og funksjonshemmede tas inn i planens tekstdel. 2. Økonomiske konsekvenser utredes og vurderes i økonomiplansammenheng i forbindelse med årlig revidering av prioritert handlingsprogram. Vedlegg: 1. Forslag til kommunedelplan idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet , revidering Høringsuttalelse, fra Flesberg skytterlag inkl. vedlegg. 3. Vedlegg til innspill fra Flesberg samfunnshus A/L. (de andre er referert i sin helhet) Saksopplysninger: Flesberg kommunestyre vedtok i møte 24.februar 2011, sak å nedsette en arbeidsgruppe for å revidere gjeldende kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet , vedtatt av kommunestyret Det er et krav fra Kulturdepartementet for å kunne søke om og motta spillemidler at kommunen har en vedtatt handlingsplan. Planen skal oversendes fylkeskommunen innen

36 Forslag til plan ble sendt ut på høring til Fylkeskommunen, skoler, barnehage, idrettslag og andre, den ble lagt ut til offentlig ettersyn på bibliotekene og på kommunehuset, samt annonse i Lp og som nettnyhet på kommunens nettside. Uttalelsesfristen ble satt til og det har kommet inn 4 innspill / uttalelser: 1. Flesberg samfunnshus A/L 2. Buskerud fylkeskommune 3. Flesberg skytterlag 4. I forbindelse med utarbeidelse av områdeplan for Lampeland og arbeid med kunstgressbane har det fra barn og ungdom blitt meldt inn behov og ønsker. 1. Flesberg samfunnshus A/L: (v/ styreleder Henry Dahlen, brev av er referert i sin helhet, vedlegg i tillegg). Flesberg samfunnshus A/L eies av lag og foreninger. Huset rommer ca 500 personer. Det er stor aktivitet på dagtid, Flesberg skole 5-10 klasse bruker hallen hver dag. Etter skoletid blir hallen brukt av unger og voksne (trim, idrett, 17 mai for hele kommunen, skoleball, teater med mer) Det blir lagt ned mange dugnadstimer her. Det er stor slitasje på huset, og dårlig økonomi til investeringer. Det som nå skaper de største vanskelighetene ved bygget er toalettene. De bør rehabiliteres. Her er det bare 2 til damer og 2 til herrer, samt 1 handicap toalett som kan brukes i dag.. Det er for liten kapasitet ved store arrangementer. Det er 2 defekte toaletter bak de eksisterende som i dag ikke er i bruk. Disse kan legges inntil de nåværende; ved å slå ut vegger, da blir det 6 toaletter til damer og 4 til herrer. Håper på velvillig behandling av søknaden. * Tilbud på totalentreprise fra Svendsrud AS av , til rehabilitering av prosjektet er på kr ,- inkl. mva., se vedlegg. Kommentar: *Tittelen på brevet er: Søknad om statlige spillemidler til idrettsformål, men brevet er et innspill over behov som fremmes overfor revidering av idrettesplanen. 2. Buskerud fylkeskommune, utviklingsavdelingen (brev av er referert i sin helhet) Buskerud fylkeskommune mottatt revidert plan for idrett og friluftsliv fra Flesberg kommune til høring. Buskerud fylkeskommune mener planutkastet er et godt grunnlag for å innfri de hovedhensikter som nevnes i planen. Plan tilfredsstiller de minstekrav som Kulturdepartementet stiller for å kunne søke og motta spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. 3. Flesberg skytterlag: (v/ Ola Fosshaug, Initiativtaker for Miniatyrskytterlag i Flesberg Kommune. Utdrag fra brev av , vedlegg i tillegg) Flesberg Skytterlag vil fremme et behov for anlegg for skytesporten i kommunen. Det arbeides i disse dager med oppstart av et Miniatyrskytterlag innenfor Norges Skytterforbund, og derav Norges Idrettsforbund, i Flesberg Kommune. Sakte men sikkert har aktiviteten økt i Numedal, og for å stimulere denne aktiviteten ønsker vi å skape en felles treningsarena for skytterne. ( ) Flesberg Skytterlag fremmer derfor følgende behov, for det planlagte miniatyrskytterlaget i kommunen, som er operativt innen utgangen av Når miniatyrlaget er opprettet, går behovet over i deres navn. Side 36 av 55

37 Behovet er et skyteanlegg innen de olympiske øvelser 10 meter luftrifle, 50 meter frigevær samt det nasjonale programmet på 15 meter miniatyrrifle. Alt innen Norges Skytterforbund. Vi har sett på en løsning som gjør at det kan skytes innendørs (10 og 15 meter) på vinterstid, samt utendørs 50 meter på sommerstid med utgangspunkt i det samme elektroniske skivematerialet. Vårt forslag går ut på å bygge en etasje til over dagens skytehall på Stevningsmogen, som kan benyttes i vinterhalvåret til 10 og 15 meterskyting. Bakgrunnen for dette er flere. Det vil med årene komme en del vedlikeholdskostnader for kommunen i forbindelse med dagens skytehall på Stevningsmogen, da taket begynner å trenge behov for rehabilitering, samt at dagens skytehall må få på plass en nødutgang. Disse vedlikeholdskostnadene samt nødutgangen vil muligens la gjøre å få med i en ny skytehall i etasjen over. Ved å bygge en ny skytehall over den gamle for miniatyrlaget, kan begge lag dra nytte av et anlegg på hele 20 elektroniske skiver ved konkurranser. Innendørsskyting både i DFS og NSF er på full fart fremover, og ingen andre baner i regionen kan ta på seg store stevner med plass til 20 skyttere av gangen. En ny skytehall her vil lett gjøres tilgjengelig for bevegelseshemmede og rullestorbrukere, som det ny oppstartete miniatyrlaget gjerne vil ha med på å utøve skyteidretten. Når det gjelder utendørs 50 meters skyting har vi i dag skyttere i Flesberg Skytterlag og Numedal med flere individuelle- og lagmedaljer fra Norgesmesterskap, Nordiskmesterskap, Europamesterskap og Verdensmesterskap de senere årene. Disse drar nå flere dager i uken til Oslo for å trene. Vi ser mulighetene for å bygge et standplassbygg, samt en skivevoll for 50 metersskyting i tilknytning til Flesberg Skytterlags utendørsbane på Wangestad til dette formålet. Standplassbygget bør inneholde plass til ti skyttere, man kan da benytte de samme elektroniske skivene som på den nye innendørsbanen. Vi har innhentet prisoverslag både på innendørsskytebane (10 og 15 meter) på Stevningsmogen og utendørsskytebane (50 meter) på Wangestad, samt elektroniske skiver som kan benyttes på begge anlegg. Totalt summen for begge baneanleggene blir dermed på Kr Fra barn og ungdom. I forbindelse med utarbeidelse av områdeplan for Lampeland og arbeid med kunstgressbane har det fra barn og ungdom blitt meldt inn følgende behov og ønsker: Terrengsykkelløype, sandvolleyballbane, skatepark, bedre akemuligheter, mindre anlegg for friidrett, tennis, og rasteplasser. Generelt ønske om bedre lekeplasser (nærmiljøanlegg) i boligområdene. Vurdering: Rådmannen vurderer arbeidsgruppens arbeid til å være god og foreslår at behovene over tiltak fra Flesberg samfunnshus A/L og Flesberg skytterlag innarbeides i planen, i kapittelet om nye behov, samt at disse tiltakene settes inn på det 4-årige prioriterte handlingsprogrammet for Det foreslåes at behovene fra barn og ungdom settes inn på uprioritert handlingsprogram. Handlingsprogram danner utgangspunkt for søknad om spillemidler, ved årlig rullering av handlingsprogram. I forhold til kommunens økonomiske handlingsrom, vil rullering av det årlige handlingsprogrammet bli vurdert opp i mot økonomiplan og dens vedtak/behov. Det er derfor for tidlig å vise til hvilke eventuelle økonomiske virkemidler kommunen kan avsette til idrettsformål på lengre sikt, med unntak av vedtak i gjeldende økonomiplan : Det er avsatt kr. 5 millioner på investeringsbudsjettet til tiltak anleggsplan idrett og friluftsliv kunstgressbane for året 2011, samt kr. 2,5 millioner årlig i 2012 og 13 til prosjektering ny barneskole og flerbrukshall. Side 37 av 55

38 Rådmannen går inn for at administrasjonen får fullmakt til redaksjonelle endringer, inkl. sette inn foto. Rådmannen går inn for at planen godkjennes, inkl. de nevnte tiltakene som innarbeides. Side 38 av 55

39 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv 144 Saksmappe 2007/530 Avd Kulturkontoret Saksbehandler Kristin Hammershaug Revidering av plan for Den kulturelle Oppvekstsekken (inkl. DKS) MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /11 kommunestyret /11 Rådmannens anbefaling: 1. Kommunestyret nedsetter en arbeidsgruppe med mandat å revidere Plan for den kulturelle oppvekstsekken i Flesberg, inkl. DKS Arbeidsgruppen består av representanter fra a) Skolesektoren b) Barnehagesektoren c) Biblioteket d) En representant fra komiteen for livsløp og kultur e) Kulturkonsulenten, som sekretær 2. Arbeidsgruppen utarbeider et høringsforslag som legges ut til offentlig høring fra 10.oktober 7.november Arbeidsgruppen vurderer høringsuttalelser og lager forslag til politisk sak med plan til komiteen for livsløp i november, med endelig behandling i kommunestyret i desember. 4. Vedtatt plan oversendes til fylkeskommunen innen Behandling i komiteen for livsløp og kultur : Komiteen for livsløp og kultur foreslår at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling med følgende forslag i punkt 1 d) Bjørg Homelien. Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur : 1. Kommunestyret nedsetter en arbeidsgruppe med mandat å revidere Plan for den kulturelle oppvekstsekken i Flesberg, inkl. DKS Arbeidsgruppen består av representanter fra a) Skolesektoren b) Barnehagesektoren c) Biblioteket d) En representant fra komiteen for livsløp og kultur: Bjørg Homelien

40 e) Kulturkonsulenten, som sekretær 2. Arbeidsgruppen utarbeider et høringsforslag som legges ut til offentlig høring fra 10.oktober 7.november Arbeidsgruppen vurderer høringsuttalelser og lager forslag til politisk sak med plan til komiteen for livsløp i november, med endelig behandling i kommunestyret i desember. 4. Vedtatt plan oversendes til fylkeskommunen innen Saksopplysninger: Flesberg kommunestyre vedtok i møte 24.mars 2004 handlingsplan Kulturlinken, Den Kulturelle Oppvekstsekken, inkl. skolenes DKS, Den Kulturelle Skolesekken. Bakgrunnen var et krav fra fylkeskommunen i Buskerud om at alle kommuner skulle utarbeide overordnede lokale handlingsplaner for å iverksette ordningen. Det var Stortinget som i 2003 vedtok satsning på DKS for alle grunnskoler, med ABM-utvikling (Arkiv, bibliotek og museer) som nasjonalt statlig sekretariat, mens fylkeskommunene/statens Utdanningskontor skulle arbeide på regionalt nivå med å iverksette Stortingets vedtak. Plan for DKS skal revideres hvert 4. år. Denne planen ble revidert i 2007, for årene gjennom kommunestyrevedtak 7.12,07, sak. Tiden er inne for en ny revidering for året , planen må være vedtatt av kommunestyret og sendt fylkeskommunens utviklingsavdeling som har ansvar for fylkeskommunens DKS-satsning innen utgangen av 2011 Det er et krav fra fylkeskommunen at kommunene utarbeider en plan for DKS for å få overført tilskudd til DKS etter søknad og rapportering av fjorårets tiltak. Flesberg kommune har siden den første planen fra også innarbeidet kommunens øvrige satsning innen allmenkultur - spesielt i barnehage og bibliotek og tidligere kulturskoleinn i planen. Derav begrepet den Kulturelle oppvekstsekken. Kommunens pålagte satsning innen skole, DKS er grunnstammen i planen. Kommunene har fått utbetalt tilskudd etter en viss fordelingsnøkkel, under forutsetning av at konkrete handlingsplaner ble utarbeidet, inkl. årlige aktivitetsplaner for skolene. Det er overskudd fra spillemidler som fordeles og DKS nasjonalt har i 2011 en vedtatt ramme på 167 millioner til tilskudd/prosjekter for hele landet. Det er fylkeskommunen som har ansvar for det regionale nivået. Fylkeskommunens utviklingsavdeling utarbeider egne turneer som kommunene abonnerer på, samt at de fordeler de statlige midlene, blant annet til kommunene via en bestemt fordelingsnøkkel, gjennom vedtak i hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse. Vurdering: Rådmannen tar til etterretning at kommunens plan for DKS må revideres innen , som i Flesberg er en del av en større plan DKO. I likhet med den nylig reviderte Plan for idrett og friluftsliv i Flesberg , har definisjonen kommundelplan gått ut av bruk. Rådmannen foreslår at DKO-plan får samme status som idrettsplanen, med de krav til saksbehandling som den nye plan- og bygningsloven forutsetter til varsel om planstart, offentlig høring osv. Dette er i tråd med tidligere saksbehandling av denne planen. Dette gir føringer for saksbehandlingen - forslag: Kommunestyret nedsetter en arbeidsgruppe med mandat å revidere handlingsplanen for den kulturelle oppvekstsekken, DKO, inkl. DKS. Arbeidsgruppen bør bestå av representanter fra skolesektoren (skolekontakter?), barnehagesektoren, biblioteket, en representant fra komiteen for livsløp og kultur og en sekretær. Det er oppvekst- og kulturetaten med Side 40 av 55

41 kulturkonsulenten som kommunekontakt for DKS, som har det daglige ansvar for dette arbeidsfeltet. Arbeidsgruppen utarbeider et høringsforslag som legges ut til offentlig høring i 4 uker fra midten av oktober. Arbeidsgruppen vurderer evt. høringsuttalelser og lager forslag til politisk sak med plan til komiteen for livsløp i november, med endelig behandling i kommunestyret i desember. Vedtatt plan oversendes til fylkeskommunen innen Det foreslås at komiteen for livsløp og kultur foreslår navn på komiteens representant, mens administrasjonen velger de øvrige administrative representantene. Side 41 av 55

42 FLESBERG KOMMUNE Moen Næringspark A/S fritak fra styreverv Lampeland Arkiv 033 Saksmappe 2007/1327 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Ranveig Hvila MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /11 kommunestyret /11 Rådmannens anbefaling: 1. Arne Sørensen gis fritak fra vervet som styremedlem i Moen Næringspark AS. 2. Som nytt styremedlem for resten av perioden velges: Behandling i formannskapet : Repr. Kåre Kennerud, Ap, gikk inn for rådmannens anbefaling pkt. 1. Repr. Kåre Kennerud, Ap, forelo følgende i pkt. 2: 1.vara Anne-Liz Lande Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar repr. Kjenneruds forslag. Anbefaling i formannskapet : 1. Arne Sørensen gis fritak fra vervet som styremedlem i Moen Næringspark AS. 2. Som nytt styremedlem for resten av perioden velges: 1.vara Anne-liz Lande Vedlegg: Saksopplysninger: Flesberg kommunestyre valgte i møte Thomas Fosen, Arne Sørensen og Brynjulf Hansen som styremedlemmer og Anne-Liz Lande som varamedlem til styret for Moen Næringspark A/S for Arne Sørensen søker om fritak fra styrevervet på grunn av sin arbeidssituasjon. Kommunestyret kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Flesberg kommune eier 100 % av aksjene i Moen Næringspark A/S. Kommunelovens 80a har bestemmelser om at begge kjønn skal velges til styret hvor kommunen eier minst to tredeler av aksjene i selskapet. Vurdering: Rådmannen anbefaler at Sørensens søknad om fritak innvilges.

43 FLESBERG KOMMUNE SØKNAD OM FRITAK FRA BOPLIKT Lampeland Arkiv 129/6/0/0 Saksmappe 2008/1059 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Jon Kåre Jonsson MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for næring og ressurs /11 kommunestyret /11 Rådmannens anbefaling: I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003, med endringer i lov av 19. juni 2009, gis Christian Ringnes fritak i fra personlig boplikt på gnr 129 bnr 1, samt på skogseiendom fradelt fra gnr 129 bnr 6 i Flesberg kommune. Behandling i komiteen for næring og ressurs : Repr. Høimyr gikk inn for rådmannens anbefaling med følgende tillegg:, så lenge nåværende eier bor på gården. Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar Høimyrs forslag. Anbefaling i komiteen for næring og ressurs : I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003, med endringer i lov av 19. juni 2009, gis Christian Ringnes fritak i fra personlig boplikt på gnr 129 bnr 1, samt på skogseiendom fradelt fra gnr 129 bnr 6 i Flesberg kommune, så lenge nåværende eier bor på gården. Vedlegg: Saksopplysninger: Christian Ringnes, Oslo, fikk gjennom vedtak fattet av kommunestyret den , sak 62/08 konsesjon på erverv av gnr 129, bnr 1 i Flesberg kommune, samt skogseiendom på ca. 251 daa fradelt fra gnr 129 bnr 6 i Flesberg kommune. Kommunestyret ga Ringnes en frist på ett år med å tilflytte eiendommen, eller å søke om fritak i fra boplikten. Invidia as har nå på vegne av Ringnes fremmet følgende søknad om fritak i fra boplikten, der står det følgende: Jeg viser til Deres brev datert 09. mars 2011 i sakene 2008/1056 og 2008/1059 gjeldende boplikt for Christian Ringnes for erverv av gnr 129, bnr 1 i Flesberg kommune, samt skogseiendom på ca 251 daa fradel gnr 129 bnr 6 i Flesberg kommune. Vedtak i sakene ble fattet 11. desember Ringnes ble da gitt en frist på 1 år til a tilflytte eiendommen eller søke om fritak fra boplikten. Konsesjonsloven ble endret med virkning av 1. juli 2009, men iht. overgangsbestemmelser i lov om endring av lov om odelsretten og åsetesretten, og om konsesjon ved erverv av fast eiendom mv. og lov om jord mv. I pkt 13 heter det imidlertid at dersom en søknad om fritak fra boplikt ikke endelig er avgjort når loven

44 trer i kraft, skal forvaltningens behandling av søknaden følge någjeldende bestemmelser. I det følgende vises derfor til konsesjonsloven slik den Iyder etter 1. juli Iht. konsesjonsloven 11 annet ledd skal kommunen utfra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd a stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være en personlig plikt for eier. Som nevnt i konsesjonssøknaden ønsker Ringnes å drifte og utvikle eiendommen Aslaksrud. Det planlegges bl.a. å gjenoppbygge gårdstunet for Aslaksrud nær det opprinnelige tunet for Bråta gard. Pa gårdstunet planleggets det bolighus, nye driftsbygninger og ny stall. Kjøpet av skogseiendommen innebærer en tilnærming mot historiske og opprinnelige eiendomsforhold, tilbake ti tallet da hele Bjøvasskogen tilhørte Aslaksrud. Søker har i mange år hatt et samarbeid med May og Magne Madsen på Bråta gård. Ervervet av Aslaksrud og skogseiendommen gjør det nå mulig å utvide ridetilbudet i omradet. Dette gir et viktig grunnlag for utvikling av næring, skjøtsel av kulturlandskapet og produksjon av miljøgoder som ridestier, natur- og kulturopplevelser for allmennheten. Videre sikres nødvendig vedlikehold og videreutvikling av eksisterende bygningsmasse. Planene sikrer fremtidige generasjoner behov ved at produksjons- og utnyttelsesevnet på eiendommen ivaretas, slik at eiendommen i framtida kan legge grunnlag for drift og bosetting. Christian Ringens ønsker å benytte mye tid på Aslaksrud, og vil legge ned betydelige ressurser i utvikling av landbrukseiendommen. Hans øvrige næringsvirksomhet knyttet til eiendomsutvikling i Oslo lar seg imidlertid ikke kombinere med flytting til Flesberg. Hans barn er også bosatt i og studerer i Oslo, og en flytting til Flesberg vil derfor innebære en uforholdsmessig belastning i forhold til hans familie og omsorgsituasjon. Hans ønsker og planer for Aslaksrud innebærer imidlertid en helhetlig ressursforvaltning og en kulturlandskapspleie av en slik karakter at det etter min oppfatning ikke skulle være nødvendig å sette personlig boplikt som vilkår for konsesjon ihht konsesjonsloven 11 annet ledd. Tidligere eier har forøvrig fast bopel på eiendommen. Flesberg kommune har et stabilt folketall, og det skulle derfor heller ikke være nødvendig å sette vilkår om personlig boplikt for Ringnes for a styrke bosettingen i omradet. Det vises her til Rundskriv M-2/2009. På bakgrunn av dette anmodes det om at kommunen endrer sine vedtak av 11. desember 2008, slik at vedtakets pkt. 2 i sak 61/08 (ref 2008/1056) bortfaller og vedtakets pkt 4 i sak 62/08 (ref 2008/1059) bortfaller, og at det ikke stilles vilkår om personlig boplikt for Christian Ringnes. Kommunes merknad: Vedtaket det refereres til lyder som følger: Christian Ringnes gis i hht samme lov (konsesjonsloven) frist i ett år med å tilflytte eiendommen eller å søke om fritak i fra boplikten. Kommunen har gjennom sitt vedtak ikke stilt ett absolutt krav om personlig boplikt, men derimot åpnet for at Ringnes kan søke fritak i fra boplikten. Rådmannen kan derfor ikke se noen grunn til å endre vedtakene. Konsesjonsloven: Konsesjonsloven ble endret i lov av 19. Juni 2009 nr. 98. I innledningen til loven blir det presisert at formålet ved endringene er å bla og forenkle og gjøre tydeligere reglene om boog driveplikt. Reglene er nå utformet slik at de kan ivareta hensynet til de landbrukspolitiske målene på en bedre måte en tidligere. Dette gjelder særlig hensynet til bosetting. I rundskriv M-2/2009 pkt 7 står det bla. Boplikt oppfylles ved at eieren bor på selve eiendommen (driftsenheten). Det er ikke tilstrekkelig å bo i kommunen, da erververen må ta eiendommen som sin reelle bolig. Imidlertid kan kommunen gi konsesjon med vilkår. I konsesjonslovens 11 står følgende: Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. Side 44 av 55

45 Vurdering: Som tidligere nevnt har kommunen gitt Ringnes ett års frist med å tilflytte eiendommen, eller å søke om fritak fra boplikten. Søknad om fritak i fra personlig boplikt foreligger nå og kommunestyret må derfor ta stilling til søknaden. Alf E. Jensrud eide tidligere eiendommen Aslaksrud, gnr. 129, brn. 1 i Flesberg kommune. Han har fortsatt borett på eiendommen, som består av 1 teig, som deles av fylkesvegen. Arealets størrelse er på 331,5 daa, hvorav 32,5 daa er dyrket jord, 204 daa produktiv skog og 95 daa annet areal. I tillegg har Ringnes ervervet en skogeiendom på 251 daa fra gnr 129 bnr 6. Total areal 582,5 daa. Det fremgår av konsesjonslovens 9 fjerde ledd første punktum at det skal legges særlig vekt på hensynet til bosettingen, en driftsmessig god løsning, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. I 9 fjerde ledd annet punktur står det at det skal legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforholdene og at disse momentene ikke skal tillegges særlig vekt. I 9 fjerde ledd tredje punktum står det at det kan legges vekt på eierens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon. Dette innebærer at det ikke er hensynet til eier som skal være avgjørende for avveiningen. Bare hvis den samlede vurderingen av de øvrige momentene etterlater tvil om hvordan samfunnsinteressene best kan ivaretas, kan livssituasjonen eller tilknytningen etter omstendighetene bli avgjørende. Søker bor i dag i Oslo, der han har sin forretningsvirksomhet. Søker ønsker imidlertid å utvikle området og rådmannen vil mene at eiendommen har større utviklingspotensiale ved at Ringnes eier og utvikler eiendommen, eller at den skal selges som småbruk på det åpne markedet. Så lenge tidligere eiere også bor på eiendommen, og kan dette så lenge de har anledning, så vil det lyse i glassene i husene. Rådmannen har derfor kommet til å anbefale ovenfor kommunestyret at Christian Ringnes gis personlig fritak i fra boplikten ved ovennevnte registreringsnummer i Flesberg kommune, Saken legges med dette frem til politisk behandling. Side 45 av 55

46 FLESBERG KOMMUNE Folkevalgtes arbeidsvilkår - revidering 2011 Lampeland Arkiv 080 Saksmappe 2007/183 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Ranveig Hvila MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /11 kommunestyret /11 Rådmannens anbefaling: Behandling i formannskapet : Økonomisjef Anne Rudi var tilstede. Repr. Kåre Kjennerud, Ap la framfølgende forslag: Gjeldende arbeidsvilkår videreføres med følgende forslag til endring: Følgende strykes i punkt C. GODTGJØRELSER. PKT setning: Stryke ordet faste. 2. setning: strykes. MØTEGODTGJØRELSE TIL KOMMUNALE TJENESTEMENN REGLER OG SATSER Pkt. 4 Undergruppe II: Utmarksutvalget- strykes Undergruppe III: Skatteutvalget strykes, da det ikke eksisterer lengre Vedr. undergruppe II: Administrasjonen sjekker før utsending av saker til kommunestyret om utmarksutvalget fortsatt eksisterer Ved votering foreslår formannskapet med 3 mot 2 stemmer at kommunestyret vedtar repr. Kjenneruds forslag. Anbefaling i formannskapet : Gjeldende arbeidsvilkår videreføres med følgende forslag til endring: Følgende strykes i punkt C. GODTGJØRELSER. PKT setning: Stryke ordet faste. 2. setning: strykes.

47 MØTEGODTGJØRELSE TIL KOMMUNALE TJENESTEMENN REGLER OG SATSER Pkt. 4 Undergruppe II: Utmarksutvalget- strykes Undergruppe III: Skatteutvalget strykes, da det ikke eksisterer lengre Vedlegg: 1. Folkevalgtes arbeidsvilkår (m/endringer i k.sak 22 i møte ) Saksopplysninger: Ifølge folkevalgtes arbeidsvilkår skal satsene for faste godtgjøringer og møtegodtgjøringer tas opp til vurdering etter 2 år av valgperioden. Hele reglementet tas opp til vurdering ved utgangen av hver kommunevalgperiode. Reglementet ble sist endret i kommunestyrets møte , sak 22. Det ble da vedtatt at satsene i reglementet skulle videreføres som vedtatt Før 2007 var ordførerens godtgjørelse knyttet til rådmannens lønnstrinn og faste godtgjøringer og møtegodtgjøringer var fastsatt i % av ordførerens godtgjørelse. Ordføreren ønsker at revidering av folkevalgtes arbeidsvilkår blir behandlet i kommunestyrets junimøte. Vurdering: Rådmannen har ingen kommentarer til eventuelle endringer av reglementet. Saken legges fram uten anbefaling. Side 47 av 55

48 FLESBERG KOMMUNE Vurdering av lærlingeordningen Lampeland Arkiv 417 Saksmappe 2011/17 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Svein Foss MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /11 kommunestyret /11 Rådmannens anbefaling: 1. En ramme på inntil 3 lærlinger for Flesberg kommune innenfor kommunefagene, opprettholdes (slik som tidligere vedtatt). 2. Primært er det søkere fra egen kommune som skal tilgodeses (bare i tilfeller der rammen på 3 lærlinger i egen kommune ikke oppnås, kan det vurderes lærlinger fra andre kommuner). 3. Dersom behovet i enkelte år skulle vise seg å være større enn 3 lærlingeplasser, kan det vurderes å ta inn flere lærlinger dersom den aktuelle etat har tilstrekkelige ressurser til å ta i mot. 4. Den etat som tar i mot lærlinger, tilføres ressurser for veiledning og oppfølging, tilsvarende kr pr. år pr. lærling. 5. De totale kostnader knyttet til lærlinger (lønns- og veiledningskostnader), tas inn i budsjettet for angjeldende etat for den perioden Flesberg kommune har ansvaret for lærlingen (fortrinnsvis 2 år). 6. Flesberg kommune kan bistå næringslivet med deler av en fagopplæring innenfor de tradisjonelle håndverksfagene, dersom vi er kvalifisert for dette. Behandling i formannskapet : Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i formannskapet : 1. En ramme på inntil 3 lærlinger for Flesberg kommune innenfor kommunefagene, opprettholdes (slik som tidligere vedtatt). 2. Primært er det søkere fra egen kommune som skal tilgodeses (bare i tilfeller der rammen på 3 lærlinger i egen kommune ikke oppnås, kan det vurderes lærlinger fra andre kommuner). 3. Dersom behovet i enkelte år skulle vise seg å være større enn 3 lærlingeplasser, kan det vurderes å ta inn flere lærlinger dersom den aktuelle etat har tilstrekkelige ressurser til å ta i mot. 4. Den etat som tar i mot lærlinger, tilføres ressurser for veiledning og oppfølging, tilsvarende kr pr. år pr. lærling. 5. De totale kostnader knyttet til lærlinger (lønns- og veiledningskostnader), tas inn i budsjettet for angjeldende etat for den perioden Flesberg kommune har ansvaret for lærlingen (fortrinnsvis 2 år).

49 6. Flesberg kommune kan bistå næringslivet med deler av en fagopplæring innenfor de tradisjonelle håndverksfagene, dersom vi er kvalifisert for dette. Vedlegg: Saksopplysninger: I denne saken blir spørsmålet om Flesberg kommune skal ta inn flere lærlinger enn i dag. På bakgrunn av tidligere kommunestyrevedtak, har Flesberg i dag 3 lærlingeplasser. Slik som de fleste kommuner i Buskerud, er også Flesberg medlem av Kommunenes opplæringskontor. Dette kontoret (som eies av Fylkeskommunen og kommunene) samordner og følger opp lærlinger innenfor kommunefagene slik som; barne- og ungdomsarbeider, helsefagarbeider, IKT-arbeider osv. De mer tradisjonelle håndverksfagene som tømrer, bilmekaniker, elektriker og kokk, ligger innunder Fagopplæringskontoret som administreres av Buskerud Fylkeskommune. En gjennomsnittelig kostnad for en lærlingeplass er ca. kr I dette ligger en forutsetning om at det kan tas ut 50% verdiskaping for hver lærlingeplas, dvs. at en lærling kan gå inn i ordinære vakter i forbindelse med sykdom med mer inntil ½ stilling. Dersom ikke slik verdiskapning tas ut, vil lærlingeplassen bli tilsvarende dyrere for kommunen. Utgifter til lærlingeordningen ligger i utgangspunktet ikke inne i budsjettet, men må budsjetteres for hvert år på den enkelte etat. Pr. i dag er det ikke noen ordning hvor etatene tilgodeses med ekstra ressurser for veiledning og oppfølging av lærlinger. Vurdering: Rådmannen mener det er av stor betydning at Flesberg har en lærlingeordning som tilgodeser ungdom (fortrinnsvis fra egen kommune) som ønsker en fagutdanning. Vår kommune ligger ikke dårlig an mht til antall lærlingeplasser i forhold til andre sammenlignbare kommuner. Fram til nå har det vært tilstrekkelig med 3 lærlingplasser i forhold til de søknader vi har fått. Spørsmålet blir om vi skal gå ut over rammen på 3 lærlingeplasser, dersom etterspørselen blir større. En annen problemstilling er hvordan kommunen skal forholde seg til evt. søker til håndverksfagene. Rådmannen er her av den mening av iom at Flesberg kommune ikke har nødvendig kompetanse i forhold til slike fag, er det uaktuelt at Flesberg står som hovedansvarlig. Her må det også nevnes at vår kommune ikke ville blitt godkjent som lærerbedrift innenfor denne ordningen. Imidlertid kan det være aktuelt å bistå næringslivet med deler av et fagbrev, dersom vi kan bli godkjent for dette. Side 49 av 55

50 FORSLAG - POLITISK MØTEPLAN 2. HALVÅR 2011 Saksbehandlingsfrist Tirsdag 16.august Tirsdag 11.oktober Tirsdag 15.november Utsending til politikere m/fl. Fredag 19.august Tirsdag 27.september Tirsdag 19.oktober Fredag 18.november Gruppemøter mandag kl Næring og ressurs/ planutvalg tirsdag kl Livsløp og kultur onsdag kl Formannskapet torsdag kl Kommunestyret torsdag kl Eldrerådet torsdag kl august 31.oktober 28.november 30.august 1.november 29.november 31.august 2.november 30.november 1.september 3.november 1.desember 15.september (m/avslutningsmiddag) 13.oktober konstituerende møte 10.november kl desember kl august 27.oktober 24.november Side 50 av 55

51 MELDING: SAMHANDLINGSREFORMEN Bakgrunn: Samhandlingsreformen Kostnadene til spesialisthelsetjenestene i fritt løp mot stjernene. Allerede nå har en et kostnadsnivå som er høyere enn alle andre land som man kan sammenlikne seg med. Det eneste landet som har høyere kostnadsnivå til helse er USA. I tillegg har man en utfordring i forhold til at man har et rekrutteringsproblem i dag. I fremtiden vil hver 3. ungdom måtte utdanne seg innen helse og omsorg dersom man skal kunne opprettholde dagens nivå. Dette måtte man gjøre noe med. Grunnlaget for samhandlingsreformen er å gjøre tiltak for å forebygge sykdom. Dette er et langsiktig og omfattende arbeid. Utgangspunktet er i kommuneplanen å legge til rette for at kommunens innbyggere har mulighet til å velge en livsstil som fremmer helse. Som et enkelt eksempel kan nevnes at det å lage gang- og sykkelveier slik at man har mulighet til å gå og sykle til forskjellige aktiviteter, og at barna kan gå eller sykle til skolen, i stedet for å bli kjørt eller å reise med buss. I kommunehelsetjenesten drifter man billigere enn i spesialisthelsetjenesten. Man har sett nærmere på at for en del pasientgrupper, så kan man både forebygge innleggelser, og foreta behandling på et lavere behandlingsnivå enn å sende dem til spesialisthelsetjenesten. Vi snakker her om pasientgrupper som : Kolspasienter, diabetespasienter, pasienter med omsorgssvikt (pasienter som p.g.a. for eksempel manglende nettverk, generell svekkelse, og manglende egenomsorg har forfalt og trenger behandling), terminale pasienter, pasienter som er utskrivningsklare fra sykehus, og andre som har nytte av et behandlingstilbud i nærmiljøet. I tillegg til samhandlingsreformen har vi fått flere nye lover som understøtter reformen: Ny Helse- og omsorgslov, ny Folkehelselov og samt behov for ny Helse- og omsorgsplan. For å motivere kommunene til å endre måten å arbeide på har man lagt opp til at kommunene i fremtiden skal finansiere 20% av alle innleggelser i medisinsk avdeling. Det er nå klart at når en pasient har vært innlagt i sykehus, og er definert som utskrivningsklar, så blir kommunen pålagt å betale kr 4000,- pr. døgn etter utskrivningsklar dato. Så langt er det klart at Flesberg kommune blir tildelt ca. kr. 2,9 mill. i 2012 for å dekke kostnadene som følger av reformen. Kommunene får m.a.o. overført store beløp fra 2012 for å ta høyde for disse endringene. Men disse midlene vil ikke være tilstrekkelige for å betale regningen fullt ut dersom kommunen ikke setter i gang tiltak som er operative fra Vi har dessverre ikke hatt ressurser til å kunne planlegge alle detaljer rundt samhandlingsreformen fullt ut, og økonomien rundt reformen har da heller ikke vært kjent før fremleggelsen av kommuneproposisjonen i mai d.å. Administrasjonen har likevel gjort noen tanker rundt hvordan man skal håndtere første fase av reformen og formulert dette i et spørsmål med noen foreløpige svar. Det er viktig å presisere at det er viktig at vi tidligst mulig kommer i gang, og at det kan være aktuelt å fremme sak om budsjettjusteringer tidlig høsten 2011 utover det som er foreslått i tertialrapport 1/2011. Likeledes er det viktig at vi med denne meldingen kan få politiske styringssignaler inn mot budsjettarbeidet for Side 51 av 55

52 Hva bør Flesberg kommune gjøre for forberede de krav som kommer til å gjelde fra januar 2012? 1. Helse- og omsorgsetaten må ha nok lederressurser til å kunne drifte etaten på en god måte der man tar vare på, og følger opp, den enkelte medarbeider slik at hver enkelt opplever å bli ivaretatt og får veiledning i å gi kvalitetsmessige og faglig gode tjenester til kommunens brukere. 2. Helse og omsorgsetaten må få ressurser til å engasjere en person til å gjøre en kvalitetsmessig god og riktig saksbehandling. 3. Helse og omsorgsetaten må få ressurser til å styrke hjemmetjenestene slik at man kan ta vare på flere pasienter i sitt eget hjem. Det vil bidra til å frigjøre plasser på sykhjemmet. 4. Antall langtidsplasser må reduseres. Det vises her til KOSTRA-tall (og vurderinger) der det kommer frem at antall sykehjemsplasser ligger høyt i Flesberg kommune. Når antall langtidsplasser blir redusert vil man få frigjort plasser til korttidsplasser. Dette er plasser som kan brukes til å ta imot utskrivningsklare pasienter fra den dagen de er vurdert som utskrivningsklare. Det er også plasser som kan brukes til rehabilitering. Rehabiliteringsplasser vil ellers bli belastet kommunen med 20% av totalkostnaden. 5. Kommunen blir pålagt å etablere øyeblikkelig hjelp-plasser. Dette er plasser som kan brukes til pasienter som trenger observasjon og behandling for enklere lidelser slik som urinveisinfeksjoner, lungebetennelse eller annet som trenger rask behandling, men som ikke trenger sykehusinnleggelser. Dersom pasienten legges inn på sykehus må kommunen betale 20% av kostnaden. Flesberg kommune har i dag problem med at plassene i sykehjem er fylt opp, og at det er ikke tilgjengelige plasser når pasientene er utskrivningsklare fra sykehuset. Det er heller ikke mulig å ta imot pasienter akutt. I henhold til KOSTRA-tall har Flesberg kommune et stort antall sykehjemsplasser sett i relasjon til antall innbyggere over 80 år. Sykehjemsplasser er det absolutt mest kostbare tilbudet i helse- og omsorgsetaten. Langtidsplass i sykehjem bør kun tilbys der man har forsøkt alt annet, og bruker er så dårlig/ skrøpelig at vedkommende trenger et heldøgns pleie og omsorgstilbud. Skal man klare å møte kravene fra Samhandlingsreformen på kort sikt, og uten å måtte bygge flere sykehjemsplasser, må man omdisponere plassene på Flesbergtunet slik at man får et større antall korttidsplasser. Behovet for langtidsplasser i sykehjem må dekkes opp med å kunne tilby døgnkontinuerlige tjenester i hjemmet. Erfaringer fra andre kommuner tilsier at når brukere får tilsyn gjennom døgnet, så gir det den tryggheten de trenger for å fortsatt å mestre en tilværelse i sitt eget hjem. Likeledes vil et større antall korttidsplasser være med på å bidra til at hjemmeværende syke og pleietrengende kan få korttidsopphold med jevne mellomrom, noe som kan bidra til at de kan mestre tilværelsen hjemme en periode til. Det er de som mener at man ved høy alder uansett bør få en sykehjemsplass. Undersøkelser viser at de fleste eldre og funksjonshemmede ønsker å kunne bo hjemme så lenge som mulig. Forutsetningen for at de eldre og funksjonshemmede skal mestre en tilværelse i hjemmet når funksjonsnivået blir dårligere, er at de får en trygghet i at det kommer personale innom og ser til at de får hjelp til det som trengs. Side 52 av 55

53 I den grad det er mulig bør man få bo hjemme og få tjenester fra hjemmetjenestene. Det bidrar til at man opprettholder funksjon, får lov å bo i sitt eget hjem og er sysselsatt med vanlige daglige oppgaver. I det ligger det livskvalitet. Dersom hjemmetjenestene blir styrket vil Flesberg kommune mestre de første utfordringene fra samhandlingsreformen som vil være aktive fra Videre utfordringer i forhold til samhandlingsreformen er mange og kompliserte. De krever andre og mer vidtrekkende tiltak. Disse første tiltakene vil gi kommunen noe rom og tid og forebygge økonomiske ekstra belastninger på grunn av store kostnader på grunn av utskrivningsklare pasienter. Hva er kostnadsbildet for de overnevnte forslag dersom man starter arbeidet i 2011? Styrking ledelse/adm. som er vedtatt innspart: kr ,- Saksbehandler i 50% stilling kr ,- Styrking hj.tjenester 1,8 årsverk natt/sykepleier på dag fra kr ,- Helårsvirkninger må innarbeides i budsjett 2012, og økonomiplan , og ses i sammenheng med de statlige midlene som følger med reformen. Rådmannen vil be om politiske signaler på både innhold og fremdrift før videre bearbeidelse og planlegging. Side 53 av 55

54 FLESBERG KOMMUNE Kontrollutvalget Utskrift av møtebok Sak nr: 02/11 Møtedato: Saksbehandler: Anne Wiese Holm Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud og omegn IS BYGGESAKSBEHANDLING I FLESBERG KOMMUNE - FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT Vedlegg: Byggesaksbehandling i Flesberg kommune rapport av april 2011 Forslag til innstilling til kommunestyret: Kommunestyret ber rådmannen om å følge rapportens anbefalinger for å bedre kvaliteten på byggesaksbehandling ved å Innføre ensartede rutiner på hva som bør dokumenteres av viktige vurderinger i forbindelse med den enkelte byggesak Innføre obligatoriske sjekklister for saksbehandlingen tilpasset den sakstype som skal arkiveres i mappene Oppdatere delegasjonsreglementet i kommunen Gjennomgå arkivrutiner for byggesaksarkivet Enstemmig innstilling til kommunestyret: Kommunestyret ber rådmannen om å følge rapportens anbefalinger for å bedre kvaliteten på byggesaksbehandling ved å Innføre ensartede rutiner på hva som bør dokumenteres av viktige vurderinger i forbindelse med den enkelte byggesak Innføre obligatoriske sjekklister for saksbehandlingen tilpasset den sakstype som skal arkiveres i mappene Oppdatere delegasjonsreglementet i kommunen Få brakt arkiv og arkivrutiner for byggesaksarkivet i henhold til lovverket Rådmannen bes om å rapportere tilbake til kontrollutvalget om gjennomførte tiltak innnen 1. november Side 54 av 55