KDP-5. Oslo kommune Plan- og bygningsetaten

Transkript

1 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten KDP-5 Saken gjelder: Fjordbruksplanen.Legge til rette for ulike friluftsaktiviteter og bedret tilgjengelighet til fjordområdet.styrke vernet av verdifulle arealer og forekomster for Oslos strandområder, øyer og havflate. Vedtaksdato: Vedtatt av: Miljøverndepartementet Lovverk: Høydereferanse: OSLO LOKAL Merknader: Knytning(er) mot andre planer: Saken består av 47 inkludert denne. Plan- og bygningsetaten Besøksadresse: Vahls gate 1, 0187 Oslo Postadresse: Boks 364 Sentrum, 0102 Oslo Telefon: Telefaks: Organisasjonsnummer: MVA E-post: Internett:

2 .doc Side 2 av 47 KDP-5

3 FORORD Byrådet tok i sin tiltredelseserklæring av jan initiativ til at det skulle utarbeides en fjordbruksplan for, Oslo. Planarbeidet startet høsten 1986, og i mai 1988 forelå et høringsutkast. Bak dette lå et omfattende samarbeid med private organisasjoner og kommunale etater under ledelse av byplankontoret. Følgende organisasjoner og kommunale etater deltok i prosjektgruppen for fjordbruksplanen: Oslofjordens friluftsråd, Oslo idrettskrets, Småbåtutvalget, Østlandske Naturvernforening, Fortidsminneforeningen, Oslo havnevesen, park- og idrettsvesenet, Oslo helseråd og byantikvaren. Ved Oslo byplankontor ble plandokumentet utarbeidet av byutviklingsavdelingen v/overarkitekt Torsten Glad, byplanlegger Kjersti Granum, og avd. arkitekt Marit Lind. Tegner Marit Kilen utarbeidet kart og illustrasjoner. Ingrid Bøegh Schoenlank tegnet forsiden. Tove Borgen og Annelise Ednes utførte tekstbehandlingen. Planleggingsleder Ragnhild Johansen var prosjektleder. Høringsutkastet lå ute til offentlig ettersyn sommeren Planen ble vedtatt av bystyret den Det foreligger ingen innsigelser til planen, men Miljøverndepartementet har varslet evt. endringer av planen for Ljansbruket, slik at tømmerterminal kan opprettholdes ber. Foreliggende dokument er planen slik den ble vedtatt av bystyret, men den er altså ikke endelig gjeldende. For nærmere bakgrunn og begrunnelse for planen henvises til høringsutkastet med vedlegg (vedlegg 3). PLAN- OG BYGNINGSETATEN byutviklingsavdelingen, april Sven W. Meinich direktør August E. Røsnes avdelingsdirektør KDP-5.doc Side 3 av 47

4 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1. PLANENS HOVEDPRINSIPPER side 4 2. PLANENS RETTSVIRKNING - BINDENDE AREALBRUK OG BESTEMMELSER - REGULERINGSPLANER SOM ERSTATTES side 7 3. TEMAVISE RETNINGSLINJER side Friluftsliv/turisme Friluftsliv generelt Turisme Organisert idrettsliv Småbåtliv 3.2 Tilgjengelighet/ferdsel 3.3 Vern av landskap, natur og kulturminner 3.4 Havne- og byutvikling 3.5 Forurensning/forsøpling 3.6 Yrkesfiske 4. OMRÅDERAMMER FOR NOEN VIKTIGE OMRÅDER side Område 1: Sollerud-Bestumkilen-Sjølyst 4.2 Område 2: Frognerkilen 4.3 Område 3: Bygdøys friluftsområder 4.4 Område 4: Strandområdet Ulvøyabrua-Ljan 4.5 Område 5: Ljan-Mastemyrås 4.6 Område 6: Øyene 4.7 Område 7: Ekebergskråningen 5. PLANBEHANDLING - VEDTAK - STATUS side 43 VEDLEGG 1. Kart 1:20000 datert februar 1994: "Hovedprinsipper". 2. Arealbrukskart 1:20000 datert februar 1994: "Bindende arealbruk". 3. Fjordbruksplan for Oslo - høringsutkast, datert Oslo byplankontor mai Fjordbruksplan for Oslo - tillegg, datert Oslo byplankontor mai Fjordbruksplan for Oslo - sammendrag av merknader i høringsperioden samt brev fra finansdirektøren med byplansjefens kommentarer, datert mai "Vedlegg l" til høringsrapport, (temavis gjennomgang samt diverse bakgrunnsmateriale), datert mai "Vedlegg 2" til høringsrapport, «Landskapsanalyse", datert mai Fjordbruksplan for Oslo, arbeidsrapport 1: registreringer av dagens forhold, datert mars KDP-5.doc Side 4 av 47

5 1. PLANENS HOVEDPRINSIPPER Planområdet for fjordbruksplanen omfatter Oslofjorden, øyene og strandsonen innenfor Oslo kommune, unntatt sjøen og strandområdet i sentrum som omfattes av en. egen kommunedelplan for Oslos sentrale sjøside. Fjordbruksplanen viser. også de prinsipper som Oslo kommune som grunneier legger til grunn for Langøyene, Husbergøya og Skjærholmene som ligger i Nesodden kommune men eies av Oslo kommune. Planområdet pluss denne delen av Nesodden kommune omtales her som "studieområdet". Innholdet i fjordbruksplanen kan sammenfattes i følgende tre hovedprinsipper: fjordområdet legges til rette for friluftslivet, tilgjengeligheten i fjordområdet bedres ved en rekke tiltak, verdifulle arealer og forekomster på øyer og i strandområder får et styrket vern. Kartet på s. 6 viser en forenklet framstilling av hovedprinsippene FJORDOMRÅDET LEGGES TIL RETTE FOR FRILUFTSLIVET En del av det organiserte friluftslivet konsentreres til to "fjordsentra", ett i vest ved Bestumkilen og ett i syd ved Ljansbruket. Med fjordsentra menes en sambruk og effektivisering av de landfaste funksjoner som er knyttet til rekreasjon på sjøen. Fjordsentra skal inneholde småbåthavn, småbåtopplag, småbåtservice med slipp og verksted og idrettssenter for sjøidretter (roing/padling, seiling, brettseiling, dykking) eventuelt også ytterligere servicetiltak. Fjordsentra skal være attraktive knutepunkter og med gode parkeringsforhold. Ansvar for initiativ til og samordning av de ulike funksjonene legges til park- og idrettsvesenet. For sjøidretten utpekes 2 maritime idrettssentra som del av de nevnte fjordsentra, samt en sjøbase for dykking på Husbergøya. Det er vist sjøareal prioritert for seiling, brettseiling, roing/padling og dykking. Det tilrettelegges til sammen nye plasser i småbåthavner men ingen nye plasser i småbåtopplag. Der forutsettes etablert 3 større serviceanlegg i Oslo knyttet til småbåthavner i vest, syd og i Paddehavet. Det etableres ingen nye badeplasser i området. Derimot bør en søke å utvide/utbedre noen eksisterende badeplasser. Man bør undersøke. muligheten for utfylling mellom Skjærholmene og å etablere friluftsområde med badeplass der. I avsnitt 3.1 gjengis mere detaljerte planforslag for friluftsliv generelt, organisert idrettsliv, småbåtliv og turisme. KDP-5.doc Side 5 av 47

6 KDP-5.doc Side 6 av 47

8 1.2 TILGJENGELIGHETEN TIL FJORDEN BEDRES VED EN REKKE TILTAK. Rådhusplassen etableres som det viktigste utgangspunktet for turisttrafikken på fjorden. Bjørvika og Rådhusplassen/Aker Brygge etableres som utgangspunkter for rutebåttrafikken. Bjørvika er viktig pga. den gode kontakten med kollektivtransportsystemet i Oslo, særlig i de østlige bydelene. Fjordsentra er de viktigste utgangspunktene for frilufts- og småbåtliv. Til alle disse knutepunktene legges anløpssteder for rutebåter, taxibåter og annen persontransport. Det etableres flere besøksbrygger for småbåtbrukere på de fleste øyene og på attraktive landområder. Det etableres et mest mulig sammenhengende turveinett langs strandområdene. Turveiene binder sammen de offentlige friluftsområdene og øker tilgjengeligheten til strendene. Det legges vekt på kontakten fra disse turveiene til byområdene bak. 1.3 VERDIFULLE AREALER OG FOREKOMSTER PÅ ØYENE OG STRANDOMRÅDER FÅR ET STYRKET VERN. Arealene langs fjorden er knappe og sårbare og svært viktige for både friluftsliv og vern. Det er et hovedprinsipp i planen at øyene og viktige strandområder skjermes nye mot byutviklingstiltak. Fjordbruksplanen gir et styrket vern av de store landskapstrekkene, samt viktige natur- og kulturminneverdier som til dels har nasjonal og internasjonal betydning. Slike områder er samtlige øyer uten fast landforbindelse samt natur- og friluftsområdene på Bygdøy, Ekebergskråningen og hele området Ljan-Mastemyrås. Samtlige av disse arealer er offentlig eid. Vern av områdene foreslås styrket på forskjellige måter, se videre avsnitt 2 og 3.3. KDP-5.doc Side 8 av 47

9 2. PLANENS RETTSVIRKNING - BINDENDE AREALBRUK MED BESTEMMELSER. 2.1 BINDENDE AREALBRUK Plankartet går fram av vedlegg 2. En forenklet utgave er vist på side 9 og viser bindende arealbruk til følgende formål, kfr. planog bygningslovens 20-4: Båndlagte områder Byggeområde/havn Byggeområde/friområde Landbruks-, natur- og friluftsområder For Langøyene, Husbergøya og Skjærholmene som ligger i Nesodden kommune er planen ikke bindende, men gir kun uttrykk for Oslo kommunes holdning som grunneier. Båndlagte områder. Disse områdene skal vernes som natur- eller friluftsområder. De må følges opp med reguleringsplan eller vedtak etter annet lovverk (f.eks. naturvernloven, kulturminneloven, havneloven) innenfor en tidsramme på 4 år fra bystyrets vedtak I mellomtiden virker båndlegging som et byggeforbud: - Hovedøya med nærmeste sjøområde (50m belte fra land): båndlagt område (naturvern/friluftsområde). Båndleggingen foreslås fulgt opp med reguleringsplan etter planog bygningsloven, evt. i kombinasjon med annet lovverk, f.eks. naturvernlov eller kulturminnelov. - Gressholmen/Rambergøya med nærmeste sjøområde (50m belte fra land): båndlagt område (bevaringsområde); følges opp med reguleringsplan til spesialområde/bevaring og verneplan etter naturvernloven. - Sjøområde (50m belte fra land) utenfor Nakholmen, Lindøya, Bleikøya, Langøyene, Husbergøya, Skjærholmene og langs Bunnefjorden fra ulvøybrua til Ljansbruket: Båndlagt område (naturvern/friluftsområde). Båndleggingen følges opp med regulering eller sak etter annet lovverk, f.eks. havneloven. Byggeområde/havn: - havneområdet fra Grønlia til Bekkelaget i samsvar med vedtak om Revidert havneplan (dvs. ved Ormsund avløses eksisterende reguleringsplan til småbåthavn av bindende arealbruk "byggeområde/havn"). Til dette området foreslås knyttet bestemmelse om plankrav, se nedenfor. Byggeområde/friområde: -20m belte i 2 mindre privateide strandparseller ved Vækerø. Dette må gjennomføres enten ved regulering til friområde og offentlig erverv av arealene, eller ved egen avtale som sikrer offentlig adgang langs stranda. Planen vil formelt sett ikke medføre innløsingsplikt, men betyr en klar intensjon om at den skal gjennomføres. Arealene må inngå i reguleringsplan eller bebyggelsesplan for å gi hjemmel til erverv. Mastemyrås (området mellom Gamle Mossevei og Mosseveien ved grensen til Oppegård), eies av Oslo kommune, Langøyene, Husbergøya og Skjærholmene i Nesodden kommune, eies av Oslo kommune (arealbruken er ikke bindende; reguleringsforslag fremmes for Nesodden kommune). Landbruks-, natur- og friluftsområder: - Statens eiendom Bygdøy, - Killingen (privat eid). For øvrige områder foreslås ikke bindende arealbruk KDP-5.doc Side 9 av 47

10 SAMLET PLANSTATUS Kommunedelplanens bindende arealbruk og eksisterende reguleringsplaner som opprettholdes fastlegger tilsammen den arealbruken som er gjeldende i området. Kartet på side 10 gir en oversikt over denne "samlete planstatus" pr FORHOLD TIL GJELDENDE REGULERINGSPLANER. DELER AV FØLGENDE REGULERINGSPLANER AVLØSES AV NY AREALBRUK I KOMMUNEDELPLANEN: - S-2699: del av strandsonen Vækerø-Norsk Hydro, felt B, regulert til byggområde/kontor, hotell. Et 6m bredt og 130m langt belte fra strandsonen til Drammensveien omdisponeres til friområde. GJELDENDE REGULERINGSPLANER I PLANOMRÅDET FORØVRIG OPPRETTHOLDES. KDP-5.doc Side 10 av 47

13 2.3 BESTEMMELSE OM PLANKRAV I HENHOLD TIL BYGNINGSLOVENS ANNET LEDD PKT.A. Før utbygging kan settes i gang for følgende områder skal det foreligge vedtatt reguleringsplan: - område Sollerud - Bestumkilen - Sjølyst - havneområdet - område Ljan - Mastemyrås 2.4 PLAN- OG BYGNINGSLOVENS GENERELLE PLANKRAV: Plan- og bygningsloven stiller i 23 generelt krav om reguleringsplan for større bygge- og anleggstiltak. Innenfor fjordbruksplanområdet vil følgende typer utbygging utløse krav om reguleringsplan i henhold til denne bestemmelsen: - nybygging og utvidelse av småbåthavner og småbåtopplag. - serviceanlegg for småbåter, - andre større anlegg for rekreasjon, - maritimt idrettssenter, - parkeringsplasser som krever byggemelding, - fast forankring av flytende anordninger, - utfylling i sjø. Det er byplan- og bygningsmyndighetene som i tvilstilfeller avgjør hvilke typer anlegg/bygg som kommer inn under ovennevnte kategorier. Slike anlegg som krever reguleringsplan kan lokaliseres følgende steder: - Bestumkilens nordside: "fjordsenter" med bl.a. småbåthavn, småbåtopplag, servicesenter for småbåter, maritimt. idrettssenter, parkeringsplass, rutebåtanløp, - Paddehavet: servicesenter for småbåter, - Ljansbruket: "Fjordsenter" med småbåthavn, småbåtopplag, parkeringsplass, servicesenter for småbåter, rutebåtanløp og maritimt idrettssenter, - Gressholmen: utvidelse av småbåthavn. KDP-5.doc Side 13 av 47

14 3. TEMAVISE RETNINGSLINJER. 3.1 FRILUFTSLIV/TURISME FRILUFTSLIV GENERELT. PLANPRINSIPPER. * større natur/friluftsområder i offentlig eie opprettholdes for friluftslivet. For noen av delområdene gir områderammer nærmere retningslinjer for utviklingen. * Eksisterende badeplasser forbedres. Service og tilgjengelighet, særlig for barn, bedres for badeplassene langs Mosseveien. Badeplassene i Paradisbukta og Hvervenbukta utvides. På Bygdøy må atkomstsituasjonen først vurderes. Oppfylling mellom Skjærholmene vurderes. Det etableres ikke nye organiserte badeplasser i planområdet. * På Langøyene etableres "badepark" eller lignende anlegg knyttet til rekreasjon og turisme (se veil. rammer for området Øyene). * Turveinettet langs strandområdene suppleres på følgende strekninger: - Sollerud -Vækerø på Bestumkilens nordside, - Huk - Oscarshall via Bygdøy øst, - Oslo sentrum - Bekkelaget, - Ulvøybrua - Fiskevollbukta, - Hvervenbukta - Ljansbruket. * Turveiene skal i prinsippet reguleres til friområder og erverves av kommunen, men privatrettslige avtaler bør også vurderes. Turveitraséene skal best mulig tilpasses terreng og andre lokale forhold. * Besøksbrygger anlegges på følgende steder: Sollerud, Paradisbukta, Huk, Bygdøynes, Dronningen, Nordstrand bad, Katten, Ljan, Ljansbruket, samt de fleste ikke landfaste øyer TURISME. PLANPRINSIPPER. * Hovedutgangspunktet for turisttrafikken på fjorden legges til Rådhusplassen. Turistinformasjon om fjordområdet legges hit. * Det åpnes for etablering av flere spisesteder, og tiltak knyttet til kultur, underholdning o.l. i fjordområdet. * Ved tilrettelegging for store grupper av tilreisende, f.eks. i forbindelse med store kongresser må det tas hensyn til verneinteressene og friluftsinteressene som er sårbare overfor slike store arrangementer. Egnede lokaliteter bør avklares med de respektive interesser. KDP-5.doc Side 14 av 47

15 ORGANISERT IDRETTSLIV. PLANPRINSIPPER. * Landbaser for 2 maritime idrettssentre tilrettelegges i fjordområdet. De knyttes til Bestum og Ljan fjordsenter. Idrettssentrene baseres på sambruk mellom de ulike sjøorienterte aktiviteter for å effektivisere bruken av arealene. Til landbasene knyttes en sjøbase på Husbergøya spesielt for dykkervirksomhet. Parkeringsbehov løses i tilknytning til fjordsentra sjøbasen knyttes til de maritime landbasene via båtruter. De to idrettssentrene på land løses som private anlegg knyttet til idrettsorganisasjoner, mens sjøbasen på Husbergøya foreslås som et kommunalt anlegg. Kommunen bidrar med tilretteleggelse av sentrene. Koordineringsansvar legges til park- og idrettsvesenet. * Eksisterende 3 treningsbaner for roing/kajakk i Bestumkilen, Frognerkilen og Langvikbukta opprettholdes. Det tas også sikte på å etableres en ny bane på ca m langs Nordstrand. Oslo Idrettskrets er ansvarlig for gjennomføring av tiltakene i samarbeid med kommunen v/park- og idrettsvesenet. * Eksisterende 3 regattaområder for seilbåter opprettholdes i Lysakerfjorden, ved Langøyene og syd for Malmøya. * Områder for brettseiling tilrettelegges i Lysakerfjorden og syd for Malmøya, og de holdes i størst mulig grad utenfor seilbåtområdene. Landbasene er de maritime idrettssentra, pluss Halden brygge på Snarøya. Parkering samordnes med fjordsentra forøvrig. Oslo Idrettskrets har i samarbeid med park- og idrettsvesenet ansvar for tilretteleggelsen. * Hovedaktivitetsområdet for dykking legges til maritim sjøbase på Husbergøya. P.g.a. dykkernes sikkerhet bør et område i sjøen rundt øya fysisk markeres som dykkerområde. * Det legges ikke spesielt til rette for vannski og motorbåtsport i planområdet. Oslo og nabokommunene foreslås i fellesskap å finne et egnet område utenfor Oslo. * Ovennevnte aktiviteter på sjøflaten søkes fastlagt ved at de tas inn i havneforskriftene. KDP-5.doc Side 15 av 47

17 3.1.4 SMÅBÅTLIV. PLANPRINSIPPER. * Det legges til rette for anlegg av nye småbåthavner i Oslo med tilsammen ca plasser. * Det legges til rette for nye småbåthavner på følgende steder i planområdet: - Sollerud - Ormsund - Ljansbruket - Gressholmen * Følgende småbåthavner kan utvides: - Bestumkilens nordside - Paddehavet (i tillegg til vedtatt reguleringsplan). * Småbåthavnene bør på sikt avvikles innenfor naturminneområde på Malmøyas østside. Øvrige småbåthavner forutsettes opprettholdt som i dag, eventuelt effektivisert. * Det legges til rette for nye opplagsplasser på følgende steder: - Sollerud/Bestumkilens nordside forøvrig - Ljansbruket. * Disse nye opplagsplassene forutsettes å delvis erstatte eksisterende opplagsplasser på Sjølyst/Karenslyst og i Paddehavet. Evt. øking av antall opplagsplasser for småbåter på land må skje utenom strandsonen. Frakting og heising skjer via fjordsentra/serviceanlegg for småbåter. * Det legges til rette for etablering av tre større serviceanlegg for småbåter i Oslos del av fjorden: ett i vest (Bestumkilen), ett i Paddehavet, og ett i syd (Ljan). I vest og syd knyttes de til Bestum og Ljan fjordsenter. God tilknytting til transportnettet er særlig viktig. * Nye/utvidete anlegg for småbåter skal legges til rette slik at strandområdene holdes åpne også for dem som ikke har båt. Slike anlegg skal utformes med hensyn til det eksisterende nærmiljøet og til fjordbildet som helhet og slik at de både blir hensiktsmessige for båtfolket og en berikelse for miljøet generelt. Ved etablering av slike anlegg kreves reguleringsplan, se generelt plankrav i avsnitt 2. * Park- og idrettsvesenet og småbåtutvalget har ansvar for den videre organiseringen av utviklingen for småbåtlivet. KDP-5.doc Side 17 av 47

19 3.2 TIILGJENGELIGHET/FERDSEL. PLANPRINSIPPER. * Utvikling av "fjordsentra" skjer i tilknytning til kommunikasjonsknutepunkt på Bestum/Skøyen i vest og på Ljansbruket i syd. De veiledende områderammene fastlegger nærmere om lokaliseringen. * Fjordsentra skal være utgangspunkt for kollektivtransport til sjøs og til lands. Større parkeringsanlegg, småbåthavn, rutebåtanlegg, maritimt idrettssenter, evt. småbåtopplag og publikumsattraksjon foreslås lokalisert hit, hvor tilgjengelighet prioriteres. * Utbygging av hovedveinettet bør utformes slik at ferdselen for fotgjengere og syklister på tvers av hovedveiene blir så god som mulig. * Gode parkeringsanlegg søkes etablert ved Sollerud, Sjølyst/Karenslyst, Paddehavet (allerede regulert), Ljan og Ljansbruket. Ved anlegg og utforming av større parkeringsplasser skal det tas særlig hensyn til at de ligger i et svært attraktivt rekreasjonsområde. Sambruk med andre virksomheter og effektivisering av arealbruk skal etterstrebes. * Det skal legges særlig vekt på gode og attraktive forbindelser til sjøen fra kollektive transportmidler, også bussholdeplasser. Best mulig kontakt mellom kollektivtransport til lands og til sjøs er viktig. Sentrale utgangspunkter for kollektivtransporten i sentrum bør være Rådhusplassen og Bjørvika. * Hastighetsgrenser på sjøen, skipsleder for gods-, ferge- og rutebåttrafikk for utenbys trafikk reguleres i havneforskriftene. KDP-5.doc Side 19 av 47

21 3.3 VERN AV LANDSKAP, NATUR- OG KULTURMINNER. PLANPRINSIPPER. * Fjordområdet med sine viktigste landskaps-, natur og kulturminneverdier gis et styrket vern. Standlinjen skal holdes åpen. * Hovedøya og Heggholmen/Gressholmen/Rambergøya båndlegges og følges opp med regulering til natur-, frilufts- eller bevaringsområder, evt. med annet lovverk. Båndlagt areal omfatter også et 50m sjøbelte rundt samtlige øyer og langs Nordstrandskråningen fra Ulvøybrua til Ljansbruket. * Bygdøy og Fiskevollbukta rommer store naturfaglige verneverdier. På Bygdøy fastlegges arealbruken til landbruks-, natur- og friluftsområde, i tråd med dagens bruk. I Fiskevollbukta gjelder en kombinasjon av plankrav og båndlegging av sjøareal. * Ekebergskråningen og Ljanskollen er viktige landskapselementer i Oslos bybilde. De grønne åssidene er svært følsomme mot inngrep, og for at byen skal beholde sin egenart, må dette landskapet behandles med stor forsiktighet. Bygdøy og Nordstrandskråningen bør opprettholdes som en i hovedsak grønn, åpent bebygd ramme rundt sentrum av byen. * Eksisterende hyttebebyggelse på Nakholmen, Lindøya og Bleikøya bevares og opprettholdes som fritidsboliger. Reguleringsplanen for øyene opprettholdes. * De tre verneverdige fyrene i planområdet (Heggholmen, Dyna, Kavringen) skal bevares i sin opprinnelige form, eventuelt ved fredning. * Drage- og sveitserstilbebyggelsen i planområdet representerer et bygningsmiljø som er i ferd med å forsvinne. Forfall av denne bebyggelsen bør forhindres. * Natur- og kulturminner skal bevares i sitt opprinnelige, naturlige miljø. Nybygging/ombygging i bevaringsområder skal tilpasses eksisterende bebyggelse. Nye bygg og anlegg skal generelt tilpasses fjordlandskapet. KDP-5.doc Side 21 av 47

23 3.4 HAVNE- OG BYUTVIKLING. PLANPRINSIPPER. * Utover det som er gitt som premisser ovenfor bør det som hovedprinsipp ikke tillates nye byutviklingstiltak i planområdet. Det forutsettes en restriktiv holdning til byutvikling. * Byutvikling som tilgodeser rekreasjonsbehov kan vurderes i spesielle tilfeller langs Drammensveien/Sjølystveien og langs Mosseveien nord for Fiskevollbukta. * Det fastlegges en bestemmelse om plankrav for havneområdet, se avsnitt 2. * Den endelige avgrensingen av havneområdet ved Bekkelaget renseanlegg fastlegges ved regulering. Den skal ta hensyn til bomiljøet rundt og tilpasses nytt Bekkelagskryss. * Ved planlegging og utforming av hovedveianlegg langs fjorden skal det tas spesiell hensyn til beliggenheten i et svært viktig rekreasjonsområde. En god tilgjengelighet fra byområdene innenfor veien til strandområdene må sikres, og også ellers bør det legges særlig arbeid i å motvirke veiens barriærevirkning. * Ved fortetting langs fjordområdet skal det tas spesielle hensyn til at ny bebyggelse/anlegg tilpasses eksisterende miljøer. Landskapsbildet bør ikke forringes, på enkelte strekninger bør det tvert imot kunne forbedres. 3.5 FORURENSING/FORSØPLING. PLANPRINSIPPER. * Bedring av vannkvaliteten i fjorden er viktig for de funksjoner som i fjordbruksplanen prioriteres i området. Kartet på side 25 viser i hvilke områder det er særlig viktig å sikre et godt badevann, og i hvilke områder vannkvaliteten bør være så god at fjorden blir et positivt tilskudd til området som rekreasjonsområde, dvs. tilfredsstiller visse krav til siktdybde og frihet fra lukt, forurensing og søppel. * Vann- og avløpsverket bør på bakgrunn av det arbeid som Statens Forurensingstilsyn utfører foreslå kriterier for vannkvalitet i fjorden. KDP-5.doc Side 23 av 47

25 3.6 YRKESFISKE. PLANPRINSIPPER. * Yrkesfiske er et viktig element i fjordlivet. Utbygging/anlegg i fjordområdet skal skje slik at yrkesfisket blir minst mulig forstyrret. * Skjerming av stengeplasser/låssettingsplasser kan vurderes i forbindelse med at havneforskriftene revideres. * En stor trussel for yrkesfiskerne er skade på fiskeredskskap. Ulovlige bøyer og dumping av store gjenstander i fjorden, er en betydelig skadeårsak og må unngås. KDP-5.doc Side 25 av 47

27 4.1 OMRÅDE 1: SOLLERUD - BESTUMKILEN - SJØLYST. INNENFOR OMRÅDET TILRETTELEGGES FOR REKREASJON MED, SÆRLIG VEKT PÅ MARITIM IDRETT OG SERVICE FOR SMABÅTLIVET, "BESTUM FJORDSENTER". KOMMUNEDELPLANEN ER JURIDISK BINDENDE PÅ FØLGENDE PUNKTER: * To private mindre strandområder avsettes til byggeområde/friområde (planog bygningslovens 20-4, 1. ledd pkt. l; medfører ikke kommunal innløsningsplikt). * For hele området gjelder at utbygging ikke kan skje før det foreligger regulerings- eller bebyggelsesplan (planog bygningslovens 20-4, 2.ledd pkt a). ANDRE BINDENDE FORHOLD. Større deler av området er regulert: Sollerud er regulert slik at strandområdene sikres til friområde og maritim virksomhet. Norsk Hydro og Vækerø hovedgård er regulert til byggeområder, men det foreligger egne avtaler om offentlig adgang til strandområdene. Området fra Maritim til Sjølyst samt spredte områder lenger vest er regulert til friområder. Sjølyst/Karenslyst er regulert til båtopplag. Oslo kommune eier strandområdene ved Sollerud, Sjølyst/Karenslyst og flere av de regulerte friområdene mellom Vækerø og Sjølyst. De største private grunneiere er Norsk Hydro AS, Løvenskiold-Vækerø AS og Oslo Mørtelverk. KDP-5.doc Side 27 av 47

28 4. OMRÅDERAMMER FOR NOEN VIKTIGE OMRÅDER. For følgende 7 områder gis veiledende områderammer (se også kartet): Område 1. Område 2. Område 3. Område 4. Område 5. Område 6. Område 7. Sollerud - Bestumkilen - Sjølyst Frognerkilen Bygdøys friluftsområder Strandområdet Ulvøybrua - Ljan Ljan - Mastemyrås Øyene Ekebergskråningen Disse områdene er strategisk viktige for friluftslivet enten fordi det her forutsettes rekreasjonsanlegg hvor det er viktig å spesifisere innhold, lokalisering og utforming, eller fordi området er spesielt verneverdig og det derfor er viktig å presisere rammene for bruk og evt. nyanlegg. For hvert område er det for oversiktens skyld summert hvilke bindende forhold som gjelder i dag i tillegg til kommunedelplanens juridisk bindende arealbruk og/eller bestemmelser, slik det er omtalt i avsnitt 2. Veiledende områderammer gir retningslinjer for bruk, tiltak og videre planlegging i det aktuelle området. Disse rammene er ikke juridisk bindende. KDP-5.doc Side 28 av 47

30 4.2 OMRÅDE 2: FROGNERKILEN. OMRÅDET OPPRETTHOLDES SOM ET REKREASJONSOMRÅDE MED OFFENTLIGE STRANDAREALER/TURVEI, SMÅBÅTHAVNER OG ROBANE. KDP-5.doc Side 30 av 47

31 VEILEDENDE OMRÅDERAMMER. * "Bestum fjordsenter" lokaliseres til ett eller flere av de arealer som er skravert på kartet. Sentret skal inneholde maritimt idrettssenter, småbåthavn, småbåtopplag, serviceanlegg for småbåter med verksted, båtrampe, slipp og marina, besøksbrygge for småbåter, parkeringsplass og rutebåtanløp. Senteret kan suppleres med småbåtutleie og andre virksomheter knyttet til båtlivet. Det skal legges vekt på en god tilknytting til kollektivtrafikknettet. * Eksisterende robane i Bestumkilen opprettholdes. Robanen utvides i bredde og lengde men ferdsel gjennom sundet mellom Killingen og Bygdøy må ikke hindres. Robanen og småbåthavnene skal utformes slik at de ikke kommer i konflikt med hverandre. * Turveinettet langs strandområdene suppleres på strekningen Sollerud - Vækerø. Tilknytning til byområdet på følgende steder er viktig: - Lysaker syd (tilknytting via gangbro over Lysakerelva) - Sollerud/Lysaker (tilknytning til jernbane og langs Lysakerelva) - Fra Maritim til boligområder på nordsiden av E18 - Sjølyst/Karenslyst (forbindelse til Skøyen og til turveiene på Bygdøy) Turveiene reguleres til friområde og erverves av kommunen, alternativt sikres ved egen avtale. Det anlegges ikke ny tursti fra byggevarehuset til Maritim. Park- og idrettsvesenet har ansvaret for regulering og gjennomføringen av turveinettet. * Strandområdene fra Vækerø til Sjølyst utvikles til rekreasjonsområder med særlig tilknytning til småbåtlivet. Småbåthavnene i området effektiviseres, slik at antall båtplasser kan økes. Antall opplagsplasser for småbåter opprettholdes, men lokaliseringen og måten for opplag vurderes. Samordning med fjordsenteret er viktig. Park- og idrettsvesenet har ansvar for dette. * Sjølyst/Karenslyst utvikles slik at området åpnes for andre typer aktiviteter enn småbåtopplag, men slik at rekreasjonsinteressene tilgodeses. En vesentlig del av opplagsplassene bør flyttes til området ved Maritim/Oslo Mørtelverk. Det bør ved arealbruk og utforming av Sjølyst/Karenslyst tas spesiell hensyn til områdets beliggenhet mellom Bestumkilen og Skøyen sentrum, og ved en av hovedinnfartsårene til Oslo. * Områdene har kjørbar atkomst fra kryssene med E18 ved Lysakerelva, Vækerø og Skøyen. * Parkeringsanlegg ved Messehallen bør også kunne betjene rekreasjonsområdene ved Bestumkilen. KDP-5.doc Side 31 av 47

32 4.3 OMRÅDE 3: BYGDØYS FRILUFTSOMRÅDER. STATENS EIENDOM (BYGDØY KONGSGÅRD, GNR. 1 BNR. 1 MFL.). FORUTSETTES OPPRETTHOLDT SOM ET AV OSLOS VIKTIGSTE LANDBRUKS- NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER. DET LEGGES TILRETTE FOR SAMMENHENGENDE TURVEI RUNDT BYGDØY. KOMMUNEDELPLANEN ER JURIDISK BINDENDE PÅ FØLGENDE. PUNKT: * Statens eiendom gnr. 111 m.fl. pluss Killingen gis arealbruken landbruks-, natur- og friluftsområde. ANDRE BINDENDE FORHOLD. Største delen av området er uregulert. Kommunens areal pluss noen private eiendommer på Huk er regulert til friområder. For de fleste private strandarealene gjelder midlertidige reguleringsbestemmelser - boligbebyggelse (S-2864). Staten eier Bygdøy Kongsgård. Oslo kommune eier Huk og Store Herbern. Øvrige landområder pluss Killingen er private. Bebyggelsen på Bygdøy Kongsgård og Oscarshall som eies av Staten er i praksis sikret på linje med fredning. KDP-5.doc Side 32 av 47

33 KOMMUNEDELPLANEN ER IKKE JURIDISK BINDENDE I OMRÅDET. ANDRE BINDENDE FORHOLD. Strandområdene langs Sjølystveien/Frognerstranda er regulert til friområde og eies av Oslo kommune. VEILEDENDE OMRÅDERAMMER. * Frognerkilen opprettholdes som et av de viktigste småbåthavnområdene i Oslo. Det legges ikke til rette for øking av antallet småbåtplasser. Spesielt bør en unngå flere båtplasser langs Bygdøysiden. * Ro- og kajakkbanen i Frognerkilen sikres mot den økende båttrafikken. * Det tilrettelegges for god gangforbindelse fra Skøyen til Frognerkilen i tråd med kommunedelplanen for Skøyen. * Det bør innpasses parkeringsplasser til bruk for småbåthavnene, eventuelt i kombinasjonsanlegg med Skøyenområdet. * Ved evt. byutvikling langs Frognerstranda bør det tas stor hensyn til bakenforliggende byområde og dets karakteristiske fasade mot Frognerkilen. Det bør også tas hensyn til Gimleplatået og dets landskapsmessige betydning samt til bevaringsverdig bebyggelse i Frognæs-Skarpsno-området. Ny bebyggelse bør være av en slik karakter at den ikke bryter den bakenforliggende byens visuelle kontakt med fjorden. KDP-5.doc Side 33 av 47

34 4.4 0MRÅDE 4: STRANDOMRÅDET ULVØYBRUA - LJAN. OMRÅDETS REGULERING TIL FRIOMRÅDE OPPRETTHOLDES. DET ETABLERES EN TURVEI LANGS STRANDOMRÅDET, MEN SLIK AT BEBYGGELSEN BEVARES MEST MULIG. KDP-5.doc Side 34 av 47

35 VEILEDENDE OMRÅDERAMMER. * Statens eiendom opprettholdes som viktig landbruks-, natur- og friluftsområde. Det legges ikke til rette for vesentlig økt bruk av områdene. * Killingen opprettholdes som et viktig natur- og landskapsområde. Småbåtanleggene kan opprettholdes i hovedsak slik som i dag. * Det skal i prinsippet etableres sammenhengende turvei rundt Bygdøy. Hvor forholdene ligger til rette for det kan eksisterende sti- og lokalveinett brukes. Forbindelsen til Karenslyst og Skøyen forbedres. * Rutebåtforbindelsene med Bygdøy bedres bl.a. ved at det etableres brygger ved Store Herbern, Huk og Paradisbukta. * Det etableres besøksbrygger for småbåter ved Dronningen, Bygdøynes og Huk. * Det tillates ikke vesentlige utfyllinger i sjøen i området. * Badeplassene ved Huk opprettholdes. Badeplassen ved Paradisbukta kan utvides sydover. Det legges ikke til rette for økt parkeringstilbud, men alternative muligheter for tilgjengelighet utredes, bl.a. matebuss til Sjølyst og båtrute til Huk/Paradisbukta. KDP-5.doc Side 35 av 47

36 4.5 OMRÅDE 5: LJAN-MASTEMYRÅS. OMRÅDET TILRETTELEGGES SOM DET VIKTIGSTE STØRRE FJORDNÆRE REKREASJONSOMRÅDET I OSLO SYD, MED GOD FORBINDELSE TIL OSLO KOMMUNES REKREASJONSOMRÅDER I OPPEGÅRD. KDP-5.doc Side 36 av 47

37 KOMMUNEDELPLANEN ER IKKE JURIDISK BINDENDE I OMRÅDET. ANDRE BINDENDE FORHOLD. Området er i sin helhet regulert til friområde. Nordstrand bad, Katten, og ytterligere en rekke eiendommer eies av Oslo kommune. Øvrige eiendommer er private. VEILEDENDE OMRÅDERAMMER. * Det søkes etablert en terrengtilpasset tursti langs stranda, tilgjengelig for allmennheten. Det bør tas hensyn til eksisterende terreng, naturstrand og bevaringsverdig bebyggelse. Turstien knyttes til byområdet på Nordstrand med planskilte overganger over Mosseveien, i prinsippet som vist på kartet. * Ved en eventuell utbedring eller overbygging av Mosseveien skal det tas særlig hensyn til beliggenheten ved et viktig rekreasjonsområde nær sjøen. Støy og barriæreeffekt skal reduseres mest mulig ved planlegging og utforming av veitrasé og kryssing for kjørende og gående, og ved eventuell overbygging. Trasé for gang-/sykkelvei skal vurderes sammen med turstien langs stranda. * De kommunale arealene rustes opp slik at hele strandområdet framstår som et attraktivt friluftsområde. Badeplassene på Nordstrand bad og Katten opprettholdes og utbedres. * Det tas sikte på å innpasse en permanent robane som vist på kartet. En eventuell beskyttelse av denne mot vind må vurderes estetisk og i forhold til andre brukerinteresser. * Ved planlegging og eventuell utbygging i området bør det spesielt tas hensyn til de landskapsmessige kvaliteter. Det er viktig å legge vekt på den grønne karakteren i Nordstrandskråningen og den klare kontrasten den er til fjorden nedenfor. * Ved en eventuell utbygging skal det inngå en konsekvensanalyse for bylandskapet. KDP-5.doc Side 37 av 47

38 VEILEDENDE OMRÅDERAMMER (gyldighet for Ljansbruket tas med forbehold om miljøverndepartementets standpunkt til om planen skal endres ut fra nasjonale hensyn, se ovenfor). * Ljan-Mastemyrås legges til rette som det viktigste sammenhengende fjordnære friluftsområdet i søndre del av Oslo, med god sammenheng til Oslo kommunes friluftsområder i Oppegård kommune. * Ljanskollen og Fiskevollbukta med elveoset og nærmeste omgivelser vernes mot inngrep. * "Ljan fjordsenter" lokaliseres til Ljansbruket. Til fjordsenteret lokaliseres småbåthavn, serviceanlegg for småbåter, rutebåtanløp, besøksbrygge for småbåter, maritimt idrettssenter og parkeringsplass. Evt. kan det også gi plass for småbåtopplag, småbåtutleie, turistinformasjon for bil- og båttrafikkanter, bensinstasjon, kafé/restaurant, fjordbutikk. Park- og idrettsvesenet har ansvaret for initiativ i saken og koordinering av interesser. * Fjordsenteret skal ha kjøreatkomst fra Gamle Mossevei. * Fjordsenteret og andre anlegg skal utformes slik at de harmonerer med nærmiljøet og med områdets funksjon som viktig rekreasjonsområde. * Badestranda ved Hvervenbukta søkes utvidet nordover og sydover. * Umiddelbart nord eller sør for Fiskevollbukta lokaliseres rutebåtanløp og besøksbrygge som skal tilpasse seg områdets verneverdi. * Til området umiddelbart nord for Herregårdskrysset kan lokaliseres mindre serviceanlegg av betydning for Oslo og fjorden som turistmål. * Det skal legges vekt på å utvikle områdets bruksverdi også utenom sommermånedene, f.eks. ved etablering av bevertningssteder og innendørs rekreasjonsanlegg. * Park- og idrettsvesenet utarbeider en samlet bruksplan av området pluss Oslo kommunes eiendommer i Oppegård. KDP-5.doc Side 38 av 47

39 KOMMUNEPLANEN ER JURIDISK BINDENDE PÅ FØLGENDE PUNKTER: * Den uregulerte delen av området (Mastemyrås) gis bindende arealbruk byggeområde/friområde (planog bygningslovens 20-4, 1.ledd pkt. l). * Et 50m belte i sjøen fra Ljansbruket til Fiskevollbukta båndlegges til naturvernområde. Området må reguleres innen 4 år fra bystyrets vedtak (planog bygningslovens 20-4, 1.Ledd pkt. 4). * For hele området gjelder at utbygging ikke kan skje før det foreligger regulerings- eller bebyggelsesplan (planog bygningslovens 20-4, 2.ledd pkt. a). * FOR LJANSBRUKET ER IKKE PLANEN BINDENDE FØR MILJØVERNDEPARTEMENTET HAR TATT STANDPUNKT TIL OM MAN VIL ENDRE PLANEN UT FRA NASJONALE HENSYN (DVS. AT EKSISTERENDE TØMMERTERMINAL EVT. OPPRETTHOLDES). ANDRE BINDENDE FORHOLD. Ljanskollen og strandsonen inkl. Ljansbruket er regulert til friområde. Forøvrig er området uregulert. Tømmerterminal på Ljansbruket er etablert som midlertidig dispensasjon fra reguleringsplanen (fram til 1995). Hele området unntatt Ljansbruket (gnr. 193/1, privat eid) eies av Oslo kommune. KDP-5.doc Side 39 av 47

40 ANDRE BINDENDE FORHOLD. Nakholmen, Lindøya og Bleikøya er regulert til spesialområde/friluftsområde. Utforming av hyttebebyggelsen reguleres av reguleringsbestemmelser og privatrettslige avtaler med grunneier (Staten) Heggholmen og del av. Gressholmen er regulert til spesialområde/bevaring (plan vedtatt av bystyret den ). Det øvrige Gressholmen og Rambergøya ble den vernet som naturreservat etter naturvernloven. Langøyene, Husbergøya og Skjærholmene ligger i Nesodden kommune. De er i kommuneplan for Nesodden fastlagt som friområder. Oslo kommune eier Hovedøya, Gressholmen/Rambergøya, Langøyene, Husbergøya og Skjærholmene. Staten eier Heggholmen, Lindøya, Nakholmen og Bleikøya. VEILEDENDE OMRÅDERAMMER. * Øyene opprettholdes som karakteristiske grønne landskapstrekk i Oslofjordbildet. * Øyene opprettholdes som viktige rekreasjonsområder både for dagsturer og for ferie/helgeopphold. * På Hovedøya og Heggholmen/Gressholmen/Rambergøya må større inngrep/anlegg eller bruksendringer som ikke er tilpasset eksisterende kulturhistoriske miljøer eller skjøtselsplan for naturvernet unngås. Servicetilbudene (bl.a. servering) på øyene bør utbedres. * På Gressholmen etableres ny småbåthavn/småbåtopplag. På Hovedøya opprettholdes eksisterende småbåtanlegg. * Hyttebebyggelsen på Lindøya, Nakholmen og Bleikøya opprettholdes som i dag. Restriksjonene på hyttebygging opprettholdes via reguleringsbestemmelser og privatrettslige avtaler. * Husbergøya tilrettelegges for maritim sjøbase for dykking. Det avsettes et areal i sjøen for formålet. Sjøbasen knyttes til de foreslåtte maritime landbasene. * Tilgjengeligheten til øyene bør forbedres ved flere rutebåtavganger og flytting av hovedutgangspunktet fra Vippetangen til Aker Brygge/Rådhusplassen og Bjørvika. "Badebåter" bør også vurderes. * Det bør satses på flere ilandstigningsmuligheter for småbåtbrukere ved anlegging av besøksbrygger på alle øyene (unntatt på Heggholmen og nordre Skjærholmen). Lindøya bør åpnes noe mere for allmennheten ved ny besøksbrygge ved grøntområdet på nordsiden. * Eksisterende - bevaringsverdig bebyggelse på øyene søkes istandsatt og vedlikeholdt. * Alle anlegg og tiltak på øyene skal utformes med stor hensyn til landskap og verneverdier. I slike saker skal antikvariske myndigheter og naturvernmyndigheter ha mulighet til å uttale seg. KDP-5.doc Side 40 av 47

41 4.6 OMRÅDE 6: ØYENE. ØYENE TILRETTELEGGES YTTERLIGERE SOM DE VIKTIGSTE REKREASJONS- OG GRØNTOMRÅDENE I OSLOS DEL AV FJORDOMRÅDET. ØYENE ROMMER STORE VERNEVERDIER OG GIS ET STYRKET VERN. KOMMUNEDELPLANEN ER JURDISK BINDENDE PÅ FØLGENDE PUNKTER: * Hovedøya med de nærmeste sjøområder båndlegges til naturvern/friluftsområde og fulgt opp med reguleringsplan, eventuelt i kombinasjon med sak etter naturvernloven/kulturminneloven. (planog bygningslovens 20-4, 1.ledd pkt. 4). * Heggholmen/Gressholmen/Rambergøya og de nærmeste sjøområder båndlegges. Heggholmen og vestre del av Gressholmen disponeres til bevaringsområde og resten av Gressholmen og Rambergøya til naturvernområde. Bevaringsområdet følges opp med reguleringsplan til spesialområde/bevaring. Naturvernområde følges opp med sak etter naturvernloven (naturreservat). (kfr. planog bygningslovens 20-4, 1.ledd pkt. 4). * For Nakholmen, Lindøya og Bleikøya båndlegges et 50m belte i sjøen rundt øyene til naturvernområde/friluftsområde. Båndleggingen må følges opp med reguleringsplan (planog bygningslovens 20-4, 1.Ledd pkt. 4). * Større bygge- og anleggstiltak kan ikke settes i verk før regulerings- eller bebyggelsesplan foreligger. På øyene gjelder dette utvidelse av småbåthavn/opplag på nordsiden av Gressholmen (planog bygningslovens 23 pkt. l). PÅ FØLGENDE PUNKT ER KOMMUNEDELPLANEN IKKE BINDENDE: Langøyene, Husbergøya og Skjærholmene foreslås til byggeområde/friområde. Dette må fremmes som egen sak for Nesodden kommune. KDP-5.doc Side 41 av 47

42 4.7 OMRÅDE 7: EKEBERGSKRÅNINGEN OMRÅDET OPPRETTHOLDES SOM ET AV OSLOS VIKTIGS TE OG MEST KARAKTERISTISKE GRØNNE LANDSKAPSTREKK. KOMMUNEDELPLANEN ER IKKE BINDENDE I OMRÅDET. ANDRE BINDENDE FORHOLD. Området er regulert til friområde og eies av kommunen. VEILEDENDE OMRÅDERAMMER. * Det forutsettes at Ekebergskråningen ikke blir bebygd. Ved fysiske inngrep og endring i arealbruk må det tas hensyn til den store verdi Ekebergskråningen har for bylandskapet samt områdets åpenbare fjernvirkning for store deler av fjorden. Den grønne veggen Ekebergskråningen utgjør i landskapsrommet er svært følsom overfor inngrep. * Det skal opparbeides en terrengtilpasset tursti i Ekebergskråningen, med forbindelse inn mot Oslo sentrum. KDP-5.doc Side 42 av 47

44 5. PLANBEHANDLING - VEDTAK - STATUS. 5.1 UTGANGSPUNKT FOR PLANARBEIDET. Byrådet tok i sin tiltredelseserklæring av januar 1986 initiativ til at det skufle utarbeides en fjordbruksplan for Oslo. Dette ble fulgt opp med vedtak om at arbeidet skulle settes i gang. Byplankontoret var forutsatt å lede arbeidet som skulle foregå i en ekspertgruppe sammensatt av representanter for følgende kommunale etater og interesseorganisasjoner: - helserådet - byplankontoret - havnevesenet - park- og idrettsvesenet - byantikvaren - Oslofjordens Friluftsråd - Østlandske Naturvernforening - Oslo Idrettskrets - Småbåtutvalget I byrådssaken fra 1986 ble gruppens mandat drøftet. Følgende momenter ble trukket frem: "Det utarbeides en fjordbruksplan for fjorden, strandområdene og øyene innenfor Oslo kommunes grenser. Planen skal også omfatte Langøyene og Husbergøya som eies av Oslo, men som ligger i Nesodden kommune. Planen skal utrede de ulike brukergruppers behov og legge frem forslag til fremtidig disponering av områdene. Det gis en beskrivelse av mål, virkemidler og tiltak." Fjordbruksplanen foreslår arealbruk og tiltak for Langøyene, Husbergøya og Skjærholmene som eies av Oslo kommune, men som ligger i Nesodden kommune. Arealbruken samsvarer i all hovedsak med kommunedelplan for Nesodden, vedtatt , og må fremmes som egen reguleringssak til Nesodden kommune. Kommunedelplan for Oslos sentrale sjøside, vedtatt av bystyret , inngår som premiss for fjordbruksplanen. Premisser for planarbeidet er også "Revidert havneplan ", vedtatt av bystyret samme dato, gjeldende reguleringsplaner for Sollerud, Ormøya og Ulvøya, samt pågående reguleringsarbeid på Malmøya. 5.2 PLANBEHANDLING. Høringsutkast datert Oslo byplankontor mai 1988 (vedlegg 3) var utlagt til offentlig ettersyn i perioden På bakgrunn av de merknader som kom inn samt brev fra finansdirektøren datert , foreslo byplankontoret endring av planforslaget på noen punkter, se vedlagte tillegg til fjordbruksplanen (vedlegg 4). Sammendrag av de 60 merknader som kom inn i høringsperioden og brev fra finansdirektøren med byplansjefens kommentarer er tatt inn i eget hefte (vedlegg 5). Endringer i planforslaget ble foretatt etter bystyrets behandling i juni 1989 av bystyremeldingen 1/89 "Om byutvikling og arealsituasjonen i Oslo" hvor det bl.a. ble fattet vedtak om følgende: "- 12. Byrådet bes legge frem sak som utbygging av Mosseveistranda. Jfr. planene fra Selvaag og OBOS. Reguleringsplan for utbygging av Ekebergskrenten til boliger fremmes som egen sak Det utarbeides forslag om muligheter for en nybygging av Frognerstranda etter mønster av Selvaags rivieraforslag." I forbindelse med sak om muligheter for boligbygging på Ekeberg - Nordstrandskråningen vedtok byrådet i sak 1250/89: "1. Det utarbeides forslag til kommunedelplan for Ekeberg - Nordstrandskråningen, i to alternativer. KDP-5.doc Side 44 av 47

45 2. Saken forelegges byutviklingskomitéen til orientering." Disse to vedtakene omhandles i brev av Il og førte til noe åpnere formuleringer Fjordbruksplanens forslag for Ekeberg/Nordstrandskråningen og Frognerstranda. 5.3 BYSTYRETS VEDTAK Bystyret vedtok den Fjordbruksplan for Oslo - kommunedelplan for fjorden og fjordområdet (sak 306/91). Vedtaket lyder i sin helhet slik: "1. I medhold av planog bygningslovens 20-4 og 20-5 vedtar bystyret arealdelen av kommunedelplan for fjorden, "Fjordbruksplan for Oslo" som vist på kart merket "bindende arealbruk", datert Oslo byplankontor mai Som bestemmelser til arealdelen vedtas at det før utbygging igangsettes i følgende områder, skal det foreligge god4ent reguleringsplan, jfr. planog bygningslovens 20-4 pkt. a: - området Sollerud - Bestumkilen - Sjølyst - havneområdet mellom Loshavn og Ormsund - område Ljan - Mastemyrås med nærmeste sjøområde. 3. Kommunedelplanens hovedprinsipper legges til grunn for videre planlegging, forvaltning og tiltak i fjordområdet. 4. For de områder som båndlegges skal det igangsettes regulering, slik at det senest 4 år etter at bystyret har vedtatt kommunedelplanen kan foreligge godkjent reguleringsplan evt. vedtak etter annet lovverk i samsvar med planen. 5. Deler av følgende reguleringsplaner avløses av ny arealbruk i kommunedelplanen: - Et 20m bredt beite i strandsonen ved Oslo mørtelverk, regulert til byggeområde/industri, omdisponeres til byggeområde/friområde. - Et beite på 6 x 130in mellom strandsonen og Drammensveien ved Vækerø/Norsk Hydro, felt B, regulert til byggeområde/kontor/hotell, omdisponeres til byggeområde/friområde tillegg til plankrav for områdene i pkt. 2 ovenfor stilles det krav til reguleringsplan for følgende type anlegg, jfr. planog bygningslovens generelle plankrav i 23: - Bestumkilens nordside: småbåthavn, småbåtopplag, serviceanlegg for småbåter - Paddehavet: utvidelse av småbåthavn, servicesenter for småbåter - Gressholmen: utvidelse av småbåthavn 7. Ljan fjordsenter lokaliseres til Ljansbruket i samsvar med byplankontorets alternativ Turveiforbindelse over Vækerø felt B søkes gjennomført ved avtale med grunneier på linje med gjeldende avtale for strandområde i samme felt. 9. Bystyret vedtak, pkt. 12, under behandlingen av bystyremelding 1189, "Om byutvikling og arealsituasjonen i Oslo", oppheves. Forslag til kommunedelplan for Ekeberg ~ Nordstrandskråningen skal utarbeides i kun ett alternativ som skal ta utgangspunkt i bl. a rapporten "Fjordby ved Bekkelaget" samt ønsket om å bevare Nordstrandskråningen som del av en overveiende grønn, åpent bebygd ramme rundt sentrum av byen. Det forutsettes at Ekebergskråningen ikke blir bebygd. 10. Ved utarbeidelse av kommunedelplan for Ekeberg - Nordstrandskråningen skal følgende legges til grunn for strandområdet Ulvøybrua - Fiskevollbukta: - Det forutsettes at eksisterende boligeiendommer skal gis bindende arealbruk bolig, eventuelt bolig/bevaring. For strekningen for øvrig opprettholdes gjeldende regulering til friområde. - Ved opparbeidelse av terrengtilpasset natursti må det tas tilbørlig hensyn til naturstrand og eksisterende boligeiendommer. KDP-5.doc Side 45 av 47

46 11. Som oppfølging av bystyrets vedtak, pkt. 13, under behandlingen av bystyremelding 1/89 "Om byutvikling og arealsituasjonen i Oslo": Det skal utarbeides forslag om muligheter for utbygging av Frognerstranda. 12. Byplankontoret organiserer et oppfølgingsprogram for gjennomføring av fjordbruksplanen med tilbakemelding til byrådet. Prosjektgruppen i planarbeidet omdannes til referansegruppe i oppfølgingsarbeidet. 13. Byrådet bes legge frem for bystyret en samlet sak med oversikt over nødvendig oppfølgingsarbeid som følge av fjordbruksplanens prinsipper, med en vurdering av nødvendige ressurser, planmessig og økonomisk. 14. Det anlegges ikke ny tursti fra. Byggevarehuset til Maritim. 15. Småbåtvirksomheten ved Bygdøy Sjøbad opprettholdes. 16. Det anlegges ikke innendørs badeanlegg på Langøyene. 17. Byrådet bes fremme reguleringsplan for boligeiendommene mellom Huk badeplass og Kongsskogen. Området gis bindende arealbruk bolig. KDP-5.doc Side 46 av 47

47 5.4 PLANBEHANDLING ETTER BYSTYRETS VEDTAK. Saken ble den oversendt Miljøverndepartementet, som i brev av varslet om at man vurderer endringer i planen. Brevet lyder i sin helhet slik: "Med brev hit av 15. juli 1991 har vi mottatt dokumentene i ovennevnte sak. Den arealbruk som kommunedelplanen har lagt opp til i området ved Ljansbruket, kan komme i strid med nasjonale interesser, jfr. planene for Indre Oslofjord og Oslo fjordprosjektet. Miljøverndepartementet finner derfor å burde innkalle ovennevte kommunedelplan, jfr. bestemmelsene i planog bygningslovens " Dette betyr at planen slik den går frem av denne rapporten og kartvedlegg I og 2 ikke er endelig bindende.f KDP-5.doc Side 47 av 47