PS14/214Referatsaker. Side853

Transkript

1 PS14/214Referatsaker Side853

2 Byteknikk Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /6594 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/23 Formannskapet /8 Bystyret Omlokalisering av Byteknikk - Drift og produksjon Forslag til innstilling Saken tas til orientering. Sammendrag Teknisk avdeling v/byteknikk har gjennom Bystyret fått i oppdrag å utrede muligheter for en evt. omlokalisering av Byteknikk Drift/Produksjon (tidligere Bodø Bydrift), som per i dag er lokalisert ved Postadressene Speiderveien 3 og 8. Oppdraget har bakgrunn i en mulig frigjøring av dagens arealer for salg og en forbedret økonomisk og effektiv håndtering av driftsenhetene som har arbeidsområdene vei, vann, avløp, park og idrett. Saken tar utgangspunkt i dagens nå-situasjon. Det tas ikke stilling til mulige framtidige utviklinger i virksomhetens struktur og organisering. Saksopplysninger Bakgrunn Bodø Bydrift og Kommunalteknisk kontor er i 2013 blitt omorganisert. Enhetene er blitt sammenslått til «Byteknikk». Driftsenhetene er en egen seksjon med navn «drift og produksjon». Mandatet til denne seksjonen er drift og vedlikehold innenfor kommunal avløp, vann, vei, park og idrett. Byteknikk - drift og produksjon disponerer per i dag ca. 10 kommunalt eide bygg med totalt ca. 12 ulike funksjoner ved Speiderveien 3. Her befinner seg det nåværende sentrale lager- og riggområdet med bl.a. kontorer, møte- og oppholdsrom, garderober, lager, verksteder, kantine og oppstillingsareal for innsatskjøretøy. Samlet bygningsareal er på ca m². Arealforbruket i dette område er på ca m². Ved evt. omlokalisering er nevnte funksjoner samt arealet utgangspunkt for en ny base. Byteknikk disponerer i tillegg et flertall ulike kommunale lager-, rigg- og parkeringsområder på forskjellige steder, som f.eks. dagens gartneri (8000 m² areal). Disse inngår ikke i utredningen, siden de stort sett oppfyller steds- og behovstilpassete funksjoner. I tilknytning til lokalene i Speiderveien 3 leies det ca. 900 m² kontor-, oppmøte- og lagerarealer i Speiderveien 8 og et oppvarmet lager for veikjøretøy i Gml. Riksvei. Totalt er ca. 100 personer fast ansatt i virksomheten. I tillegg engasjeres ca. 30 personer hvert år som sesonghjelp. Ca. 25 % av personalet har fast arbeidsområde innenfor virksomhetens arealer Side854

3 (administrasjon/lager/verksted/driftsbygg). Ca. 75 % av de ansatte er mannskaper som stort sett jobber ute med forskjellige drifts-, produksjons og anleggsoppgaver. Hovedtyngden til virksomhetens arbeid ligger i sentrum og sentrumsnære områder. Dette gjelder både sommer- og vinterdrift, med bl.a. brøyting, strøing, feiing, parker, sommerblomster, vinterbelysning, osv. Allerede i 2008 ble en utredning vedrørende lokalisering av «Bodø Bydrift» utarbeidet. Utredningen sammenligner 2 alternativer for å fornye virksomheten; 1. videreføring på eksisterende tomt. 2. flytting av hele virksomheten til ny tomt. Utgangspunkt for utredningen i 2008 var bl.a. den nye reguleringsplanen for Gamle riksvei og forventet rivning av lager-/verkstedbygg til fordel for boligbygging. Også tap av parkeringsplasser for ansatte og besøkende var i fokus. Inntil videre ble det valgt å videreføre virksomheten uten å flytte. En midlertidig brakkerigg som var arbeidssted til administrasjonen ble i 2013 fjernet, og kontorplassene leies nå som nevnt i Speiderveien 8. Per i dag ønskes utredningen med fokus på å optimalisere virksomheten (også driftsøkonomisk), ønske om arealeffektivisering (arealbesparelse) og eventuell økonomisk gevinst gjennom salg av dagens areal. Andre opplysninger Det er valgt å ta stilling til kravene til lokalitetene, mulige ulike arealer som evt. kunne komme i betraktning for flytting av virksomheten, samt konklusjon av vurderingsprosessen. Driftsøkonomisk optimalisering av virksomheten gjennom flytting til ny tomt tas ikke nærmere hensyn til i det foreliggende dokumentet. Dette pga. av høy usikkerhetsnivå. Krav til lokalitet Arealkrav Ved flytting av hele virksomheten til ny tomt og realisering av nye, behovstilpassede bygninger forutsettes, at en arealbesparelse i forhold til dagens situasjon kan oppnås. Med utgangspunkt i dagens arealbruk, tenkbare reduksjoner og noen usikkerheter som bl.a. plassering av gartneriet, ligger det antatte arealbehovet mellom 11 og 16 dekar. Størrelse kan på dette stadiet ikke konkretiseres, men realisering av nye, behovstilpassede bygninger kan oppnå en arealbesparelse i forhold til dagens situasjon. Generelt må det henvises til at Byteknikk Drift og produksjon må ha riggområde og lagerområde en delt løsning utelukkes ikke. Geografi og adkomst Løsningsforslag skal vurderes i sentrumsnært område. Dette med hensyn til tilfredsstillende løsninger for fysisk (service-)adkomst og tilgjengelighet. Dessuten vil ledelsen til Byteknikk samt de administrative enhetene (plan og utbygging, forvaltning) være plassert på Bodøs nye Rådhus, noe som forutsetter håndterbare avstander til driftsenhetene. Plasseringen må også velges med hensyn til naboforholdene. Dette pga. mye aktivitet med delvis høy støynivå, til og med om natta i perioder (brøyting og andre vaktfunksjoner). Adkomst vurderes i forhold til kortest mulig tilknytning til samle-/hovedvegnett, maksimal trafikksikkerhet, best mulig avvikling og minst mulig konflikter med følsom bruk (boliger, etc.) samt reguleringsbestemmelser. Virksomheten bruker tunge og saktegående maskiner; Side855

4 virksomhetens effektivitet må derfor sees i direkte sammenheng med sentrumsnærhet, særlig ved avvikling av vinterforholdene i byen; (ca. 5,5 måneder med brøyteberedskap, 10 av 32 (35) brøytesoner i sentrum, disse brøytes av Byteknikk). Tekniske forhold Anlegget må være stort nok til en attraktiv løsning som tilfredsstiller kravene av en by som vokser. Det må tenkes langsiktig, både med hensyn til adkomst, lager- og kontorområder. God funksjonalitet av anlegget bør gi mulighet til en maksimal utnyttelse av virksomheten. Anlegget skal være en trygg arbeidsplass til kommunens ansatte. Parkeringsløsninger vurderes underjordisk. Det er behov for oppvarmede lager- og garasjebygg. Annet Forsvarlige og realistiske løsninger bør helst ligge på kommunal eiendom som er regulert til offentlige formål. De bør velges også med hensyn på estetikk i bybildet, en forsvarlig innsats av den kommunale økonomien både vedr. gjennomføring av prosjektet (tilrettelegging, adkomst, osv.) og i drift. Vurderinger Forskjellige alternativer er i samråd med Eiendomskontoret, Byplan og Byteknikk blitt vurdert i interne samråder. Eliminasjonsmetoden var tilstrebet for evt. anbefaling av egnete løsninger. Vurderingsprosessen er vedlagt i kortfattet tabellform. Vurderingen er utført i 2013 og er ikke oppdatert mht. evt. endringer av status per i dag (nov. 2014). Konklusjon Med utgangspunkt i en tilstrebet anbefaling av realistiske alternativer, konkluderer Byteknikk med, at ingen av de per 2013 teoretisk mulige kommunalt eide alternativene i sentrumsnært område oppfyller kravene som er satt til grunn. Det ble konkludert med at det bør sees nærmere på et eller flere alternativer der eiendom må erverves, men som gir mulighet til å realisere en forsvarlig løsning uten at det inngås kompromisser som for eksempel delt virksomhet/lager eller kompliserte adkomstløsninger. Byteknikk vurderer i denne sammenheng å utrede muligheter til å flytte virksomheten til deler av Gnr 38 Bnr 3, nærmere bestemt til tomta rett ved siden av dagens gartneri og BE Varme sitt fjernvarmeanlegg (mot Kirkeveien), se vedlagt planutsnitt og utsnitt herunder. Tomta er regulert til «offentlig eller privat tjenestebygg». og eies av Nordland Fylkeskommune. Adkomst til tomta er via RV 80, Junkerveien og Thalleveien. Tomta som evt. står til disposisjon for utvikling er på total 45 dekar (inkl. dagens gartneri). Økonomisk vil en reetablering av virksomheten på ny tomt ikke medføre noe gevinst. Det vises i denne sammenhengen til vedlagt rapport fra Salgsverdien av dagens arealer må anslåes som høyst usikkert. Det regnes med høye reetableringskostnader. Rapporten regner med totalkostnader i en størrelse av ca. kr ,- for å flytte virksomheten til ny tomt på en antatt størrelse på ca m². Ved ønske om en mer konkret utredning vedr. flytting av virksomheten må en mulighetsstudie settes i gang i god tid. Det kan generelt sies at det er viktig å involvere økonomikontoret på et tidlig stadium. Andre fremtidige lokaliseringer kan være på militær-flyplassen hvis området blir frigjort til andre formål. Dette forutsetter at kommunen har fortrinnsrett til frigitte arealer på flystasjonen. Denne løsningen er svært usikkert per i dag og ligger i utgangspunkt for langt i framtiden. Side856

5 En gjennomtenkt løsning for et inngjerdet/sikret lagerområde mangler allerede per i dag. Hovedlagerområdene ved Gamle Riksveg (steinbrudd v/kirkhaugen, ca m² disponibelt) og Kvalvikodden (ca m² disponibelt) disponeres gratis per i dag, siden de er på kommunal grunn. Områdene er ikke sikret gjennom avtaler. Kvalvikodden er i tillegg blitt regulert til næringsformål og lagt ut til salgs. Gartneritomta (ca m²) leies av Nordland fylkeskommune. Avtalen fornyer seg fortløpende. Det vurderes snarest en ekstern lokalisering av masselager (jord, overskuddsmasser, mellomlager, gjenvinning av asfalt) som egen sak. Saksbehandler: Marcus Zweiniger Rolf Kåre Jensen Rådmann Knut A. Hernes Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Rapport, utredning vedr. lokalisering av Bodø Bydrift, [Prosjektpartner, 2008] 2 Tabell, vurdering av alternativer [Teknisk avdeling, 2013] 3 Kartvedlegg vedr. omlokalisering av Byteknikk - Drift og produksjon [Byteknikk, 2014] Side857

6 Side858

7 Side859

8 Side860

9 Side861

10 Side862

11 Side863

12 Side864

13 Side865

14 Side866

15 Side867

16 Lokalitet Planstatus Realisering Vurdering Deler av Rønvikjordet Arealet er avsatt til offentlig bebyggelse i kommuneplanen (O2). Arealet er eid av NFK som selv ønsker å regulere arealet. Kommentar Eiendom: Kostnader knyttet til erverv av areal /bygging medfører at en reetablering ikke er økonomisk lønnsom Dessuten er BK avhengig av at Nordland fylkeskommune er villig til å selge areal. Delvis opparbeidet til parkering/ lagerareal og gartnerivirksomhet. Usikkert. Jernbaneveien Arealet er i kommunedelplan for Indre Havn avsatt til Terminalområde. I strid med planformålet. Disponibelt areal er ca 8 da. Etter vår vurdering bør dette arealet forbeholdes terminal/transport formål. Teoretisk grei løsning når det gjelder nærhet til sentrum samt adkomst; men for lite (kan evt. utrededes som delt løsning med separert lagerområde). Kvalvikodden Arealet er i reguleringsplan for Kvalvikodden avsatt til næringsareal. I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2013 ble det vedtatt at Kvalvikodden skal selges. Dette betyr at arealet ikke kan settes av til annet formål. Kommunen eier arealet. Krever adkomst v/bro I samsvar med plan. Kostbar adkomstløsning. Albertmyra øst Arealet er avsatt til offentlig tjenesteyting i kommuneplanen Kommentar Eiendom: Kostnader knyttet til erverv av areal /bygging medfører at en reetablering ikke er økonomisk lønnsom. I tillegg er området tiltenkt til annen aktivitet. Arealet er eid av NFK Krever detaljreguleringsplan før utbygging. Mulig konflikt med planer for samlokalisering av politi og ambulanse. Grei i forhold til lokalisering. Næringsareal på Mørkved Regulert til kombinert formål; «Næring og tjenesteyting» i områdereguleringsplan for Mørkved Sør. Krav om detaljplan før utbygging. Deler av arealet er omfattet av hensynssone (tunellutslag). Kommentar Eiendom: Kostnader knyttet til erverv av areal/bygging medfører at en reetablering ikke er økonomisk lønnsom. Arealet er regulert til næring Mesteparten av arealet er i privat eie. Adkomst er opparbeidet på nordsiden av RV 80. I samsvar med plan. Arealet kan raskt realiseres. Konflikt med hensynssone men dette veiprosjektet ligger svært langt fram i tid. Uheldig med lang avstand til sentrum. Avstand til sentrum utelukker denne muligheten. Treningsfeltet Arealet er avsatt til annet byggeområde i KDP for sentrum. Den vestlige delen er i ferd med å bli bygd ut til (omsorgsboliger), det er fortsatt areal igjen øst mot Riksveg 80. Kommunen er i ferd med å starte arbeidet med å bygge boliger til rusmisbrukere på dette arealet. Arealet er satt av til offentlig formål og det ligger Arealet er eid av Bodø kommune. Noe begrenset arealstørrelse. Krever detaljreguleringsplan før utbygging. Utbygging har oppstartet. Side868

17 Lokalitet Planstatus Realisering Vurdering politiske føringer om at resten av arealet skal benyttes til tilsvarende prosjekter. Gråholten En mindre del av arealet er avsatt til næringsareal i KDP for sentrum, mens resten er avsatt til friområde. Dekker ikke behovet. Delvis i strid med planformålet. Bodøsjøen Arealet er i KDP for Bodøsjøen avsatt til offentlig formål (kommunaltekniske anlegg). Dekker bare delvis arealbehovet (6 dekar). I samsvar med gjeldende plan. Breivika Deler av arealet er avsatt til næringsformål. Kommentar Eiendom: Kostnader knyttet til erverv av areal/bygging medfører at en reetablering ikke er økonomisk lønnsom. Må omreguleres. Dekker arealbehovet (10 dekar). Privat eie. Delvis i samsvar med gjeldende plan men mulig arealkonflikter knyttet til behov for småbåthavn m.m. Nordland fylkeskommune sitt areal ved Valen Arealet er avsatt til offentlig formål i gjeldende reguleringsplan. Kommentar Eiendom: Kostnader knyttet til erverv av areal /bygging medfører at en reetablering ikke er økonomisk lønnsom. Dekker alt av areal behov. NFK er interessert i å utvikle arealet til boligformål, ref, innspill til KPA. Krever detaljregulering. Side869

18 Vedlegg ang. omlokalisering "Drift" 1: Side870 Norkart AS 1) Det tas forbehold om feil i kartgrunnlaget 2) Ved utskrift fra PDF-fil kan målestokken bli unøyaktig 3) Kommuneplanen er laget for små målestokker og kan være unøyaktig hvis man zoomer mye inn i planen.

19 Side871

20 Side872

21 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /6784 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/226 Formannskapet /9 Bystyret Politisk møteplan 2015 Forslag til vedtak Møteplan for 2015 vedtas. Saksopplysninger Møteplan for 2015 legges fram for formannskapet til godkjenning og for bystyret som referatsak. Rolf Kåre Jensen Rådmann Saksbehandler: Berit Skaug Trykte vedlegg: Forslag til møteplan 2015 <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side873

22 Møteplan 2015 Utvalg Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Bystyre Formannskap Komitemøter Organisasjonsutv Klagenemnda Kontrollutvalget Ruspolitisk råd Eldrerådet Råd for funksjonsh. Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sep. Okt. Nov. Des. Salten Regionråds møteplan 2015 (AU): Salten Regionråds møteplan 2015 (SR): Fylkestingets møteplan 2015: Skoleruta 2015: og skoleferie 17. skolestart elevfri 18. juleferie Side874

23 Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /1963 F00 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/13 Eldrerådet /14 Råd for funksjonshemmede /5 Ruspolitisk råd /16 Komitè for levekår /10 Bystyret /19 Eldrerådet Status "Framtida vårres del 2", utredninger og gjennomførte tiltak Sammendrag Saken lister opp de ulike aksjonspunktene fra PS 14/59 med status i arbeidet. Noen punkter er gjennomført og avsluttet, noen er i prosess og andre er skjøvet ut i tid. Bakgrunn Som del av prosessene for å redusere merforbruk i Bodø kommune (Fremtida vårres) og få kontroll over veksten i ressursbruken i Helse- og omsorgsavdelingen (Fremtida vårres del 2), har bystyret i PS 14/59 besluttet 20 punkter for videre oppfølging. Status i de 20 punktene. 1. Arbeidet med idriftsettelsen av informasjons- og analyseverktøy for Helse- og omsorgsavdelingen forsterkes. Status: Arbeid en del av prosjektet med utvikling og innføring av helhetlig styringssystem i Bodø kommune, PS 14/128 vedtatt i Formannskapets møte 25. juni Det iverksettes et prosjekt for etablering av aktivitetsbasert finansiering av HO-området. I samband med dette skal en ny organisering av forvaltnings-, stabs- og støtteressurser som støtter opp om dette tiltaket implementeres. Prosjektmandat levers til endelig politisk godkjenning i bystyremøtet den 19. juni Side875

24 Status: Prosess for etablering av aktivitetsbasert finansiering er ikke kommet i gang. Prosjektet forutsetter tett samarbeid med økonomiavdelingen og at det er tilstrekkelig kapasitet både i HO og økonomiavdelingen for gjennomføring. Prosjektet og videre prosess planlegges avklart i løpet av november/desember. 3. Det iverksettes en prosess for standardisering av vakttyper, reglement for innleie av vikarer samt en behovsanalyse for rekrutteringsstillinger i HO-avdelingen. 4. Det iverksettes en utredning for opprettelse av et sentralt bemanningskontor i HOavdelingen. Status pkt 3 og 4: PS 14/110 «Prosjektmandat - reduksjon av uønsket deltid» ble behandlet av Bystyret Bakgrunnen for saken er punktene 3 og 4 i PS 14/59 «Ny virkelighet ny velferd.» Vedtak i PS 14/110: 1. Det opprettes et forprosjekt i tråd med sakens opplysninger og vedlagte prosjektmandat. 2. Prosjektet skal utvikle, dokumentere, og anbefale et komplett system for bemanningsplanlegging for pleie og omsorgsenhetene, herunder optimaliserte turnusløsninger og etablering av bemanningskontor. 5. Det iverksettes en utredning for sammenslåing av all akutt/legevakt og alarmhåndtering i Bodø kommune. I tillegg skal en samlokalisering med inntaksteam vurderes. Kommunale øyeblikkelig hjelp plasser skal knyttes til denne enheten og styres av denne. Status: Utredningsarbeidet er ikke startet. Man ønsker å ha erfaring fra drift av felles legevaktformidling i Salten før overfor nevnte utredning starter. Felles legevaktformidling i Salten starter opp i løpet av mai Utredningsarbeidet foreslås startet opp på nyåret Iverksette prosess med tanke på utvidelse av områder som ikke er omfattet av ordninger med heldøgns hjemmetjenester. Kriterier for avstand fra sonebase, tjenesteomfang og kvalitet skal legges frem for Bystyret før iverksetting tidlig høst Status: Utredning er gjennomført og oppsummeres slik: Oppdraget forutsatte tilgang på data om ressursbruk i hjemmetjenestene (FRYD). Data fra FRYD er ikke analysert pr oktober Innbyggerne mottar i dag tjenester ut fra en individuell vurdering. Hjemmebaserte tjenester er over år utviklet. I dag gis tjenester gjennom hele døgnet i deler av kommunen ut fra 3 geografiske områder Sentrum, Tverlandet og Saltstraumen/Misvær. Kjørelengde/tid i bil pr natt er omfattende for deler av personalet. Side876

25 Pågående prosesser og endringer i samarbeidsstrukturene mellom utøvende tjeneste og Tildelingskontorene har et sterkere fokus på vurdering av hva som er hensiktsmessig måte å tilby nødvendige tjenester til enkeltbrukere i ytterdistriktene. Lovens krav til individuell vurdering og kommunens ansvar for å bidra til en best mulig forvaltning av ressursene, gjør at en absolutt grense vurderes som uhensiktsmessig. Samtidig er det nødvendig med en plan for utvikling av hensiktsmessige boliger med nærhet til baser for tjenestene og andre samfunnsstrukturer, og en informasjon til innbyggerne om dette slik at den enkelte selv kan ta ansvar for eventuell flytting. Utredningen følger som vedlegg til saken. 7. Iverksette prosess med sikte å opprette nye tjenesteformer for å kunne levere rasjonelle tjenester. Tjenester som i dag er ambulante og som kan være stasjonære skal vurderes. I tillegg skal prosessen utarbeide en plan for iverksetting av tilbud som kan leveres til flere samtidig. Forslag om slike tjenesteformer legges fram for bystyret tidlig høst Status: Utredning er gjennomført og oppsummeres slik: Arbeidet har bragt fram 5 forslag til tiltak som kan effektivisere dagens tjenester, ett forslag for økt inntjening og 6 forslag til nye tiltak som på sikt bidrar til reduksjon av kostnader. Tiltakene 1-6 vil bli fulgt opp av leder for hjemmetjenestene og leder for Tildelingskontoret umiddelbart. Tiltakene 7 12 må vurderes utredet med tanke på kostnader, kost-nytte, innhold og samhandlingsparter. Disse må sees i sammenheng med videre utvikling av hele helse- og omsorgstjenesten i kommunen og den retningen som er ønsket. Utredningen følger som vedlegg til saken. 8. Det iverksettes et prosjekt for reorganisering av miljøtjenestene med sikte på et helhetlig tjenestetilbud, god ressursutnyttelse, effektiv drift og en god faglig praksis. Prosjektet skal inneholde en plan for implementering ila Praksis vedrørende Individuell plan, helhetlig koordinering av tjenester og mer fleksible tjenester både individuelt og i grupper skal vurderes. Tjenesten bør ledes av en virksomhetsleder. Prosjektmandat levers til endelig politisk godkjenning i bystyremøtet den 19. juni Status: Prosjektgruppen har levert sin utredning. Tilrådningene fra prosjektgruppen følges opp i en prosess som innebærer en strukturendring i hele avdelingen. Det vil på nyåret fremmes en egen sak hvor strukturendring er tema. Se også punkt 15. Utredningen følger som vedlegg til saken. Side877

26 9. Det iverksettes en utredning der omgjøring av mindre sykehjem til bokollektiv skal belyses. Utredning skal inneholde en ROS-analyse av tiltaket samt plan for gjennomføring av tiltaket. Utredningen legges frem for politisk behandling sen høst Status: Utredning er gjennomført og oppsummeres slik: Notatet belyser økonomiske konsekvenser av avhjemling av de to minste sykehjemmene i kommunen, bygningsmessige forhold, nødvendighet av å se tjenestetilbudene i sammenheng og befolkningsprognosen for de eldste eldre. Det konkluderes med at kostnadene knyttet til tilbakebetaling av tilskudd og en ukjent kostnad knyttet til bygningsmessige utbedringer og tilrettelegginger, vil overstige et mulig innsparingspotensial på drift. På lengre sikt vil disponering av bygningsmassen være nødvendig å vurdere i lys av nye og endrede behov, tjenestemeny og aktuelle målgrupper. 10. Det iverksettes et arbeid for å tydeliggjøre målgruppene i institusjonene. Målgruppene i langtidsinstitusjonene er; somatikk, demens og demens med atferdsproblematikk. Status: Arbeidet er avsluttet. Det er konkludert med at en inndeling av målgrupper i institusjonene ikke skal være for spesialisert, dette for å sikre nødvendig fleksibilitet i bruk av plassene. Hoved inndelingen er somatikk, demens, demens med atferdsproblematikk og alderspsykiatri. 11. For å øke omløpshastigheten ved rehabiliteringsavdelingen skal opphold tidsbegrenses og gjennomsnittlig liggetid reduseres. HO-avdelingen utarbeider standarder og kriterier for rehabiliteringsforløp slik at flere får tilgang til denne tjenesten. Status: Rehabiliteringsavdelingen har jobbet aktivt med økt fokus på dette punktet og har innfridd aktuelle målsetning. Tidligere var gjennomsnittlig liggetid 48 døgn, siste 80 utskrivelser har en gjennomsnittlig liggetid på 45 døgn, og siste 40 utskrivelser viser en gjennomsnittlig liggetid på 36 døgn. Gjennomsnittlig liggetid er altså redusert med 12 døgn siste halve året. Det er for tidlig å si om dette uttrykker en tendens eller om det er tilfeldig, siden antallet pasienter i undersøkelsen er lavt. Vedrørende utarbeidelse av standarder, se pkt Forløp som innebærer endringer i tjenestetilbud må gjøres mer smidig. HO-avdelingen utarbeider standarder for forløp der en legger vekt på smidige overganger mellom ulike tjenestetilbud. Det bærende prinsipp er hurtig frigjøring av ledig kapasitet. Status: Avdelingen har ikke hatt kapasitet til å utarbeide standarder for forløp mellom de ulike tjenestetilbudene. Rapporten for reorganisering av Rehabiliteringsområdet peker på noen utfordringer. Det har tidligere vært forsøkt iverksatt prosjekt vedrørende helhetlig pasientforløp, men dette ble ikke gjennomført på grunn av manglende ressurser for implementering i hjemmetjenestens virksomheter. Avdelingen vil i 2015 re-starte arbeidet og utarbeide standarder for Side878

27 forløp/ prosedyrer for samhandling med vekt på smidig overganger og et bedre helhetlig tjenestetilbud. 13. Det iverksettes en prosess med siktemål å samle brukere i institusjon som er spesielt ressurskrevende i forhold til bemanning og kompetanse. Prosessen skal være avsluttet tidlig høst Status: Arbeidet er ikke iverksatt, og vil bli sett i sammenheng med full drift i Sølvsuper helse og velferdssenter og Hovdejordet sykehjem. 14. Det iverksettes et prosjekt med siktemål å gjøre endringer av struktur i eksisterende bygg, jf. vedlagt rapport fra arbeidsgruppen for Institusjoner. Status: Arbeidet er gjennomført ved Hovdejordet sykehjem med sammenslåing av to bogrupper. Det jobbes kontinuerlig med organisatoriske grep for en best mulig effektiv drift. Dersom bygningsmessige endringer vurderes som hensiktsmessig vil det bli utredet og framlagt som egen sak. 15. Det iverksettes et prosjekt for reorganisering av rehabiliteringstjenestene for en bedre og mer effektiv bruk av terapeutressursene. Det skal også vurderes å knytte seniorhelsetjenesten til Rehabiliteringssenteret. Prosjektmandat levers til endelig politisk godkjenning i bystyremøtet den 19. juni Status: Prosjektgruppen har levert sin utredning. Tilrådningene fra prosjektgruppen følges opp i en prosess som innebærer en strukturendring i hele avdelingen. Det vil på nyåret fremmes en egen sak hvor strukturendring er tema. Se også punkt 8. Utredningen følger som vedlegg til saken. 16. Det iverksettes en utredning av privatisering av kommunale legesenter. Status: Arbeidet er igangsatt. Egen sak vil komme på nyåret. 17. Det iverksettes en utredning for kostnadsreduksjon av interkommunalt overgrepsmottak. Status: I statsbudsjettet for 2015 foreslås overføring av overgrepsmottak til Helseforetakene fra 2016: Tjenestene til volds- og overgrepsutsatte skal integreres i de ordinære tjenestene, og spesialisthelsetjenesten vil få hovedansvar for tilbud til barn og voksne utsatt for seksuelle overgrep. Det foreslås at dette skjer fra Eksisterende, robuste kommunale mottak skal videreføres gjennom avtaler mellom regionale helseforetak og kommuner. Saken prioriteres ikke jobbet med pga. planlagt overføring til spesialisthelsetjenesten. Side879

28 18. Det iverksettes et prosjekt for å øke graden av samhandling og etablering av konsekvenskultur i grensesnittet mellom NAV Bodø, Boligkontoret og Flyktningkontoret. 19. Det iverksettes et prosjekt for å arbeide etter beste praksis innenfor sosialområdet for alle kommunale aktører. Sosialtjenestene og virkemiddelapparatet synes å være fragmentert og lite koordinert. Bruken av statlige og kommunale virkemidler skal særskilt gjennomgås. Status pkt 18 og 19: For pkt. 18 og 19 - Etablering av prosjekt er drøftet i samarbeidsmøte med Nav Bodø og Boligkontoret. Etablering av slikt prosjekt må ses i sammenheng med etablering av Kommunalt Foretak for eiendomsforvaltning (KF) og innhold i dette. Det tas initiativ fra kommunaldirektøren om etablering av overordnet forum når KF sin rolle er avklart. Foreløpig beholdes dagens samarbeidsmøter. 20. I forbindelse med etableringen av Hålogalandsgata 131 vil administrasjonen vurdere å redusere økningen 2 millioner kroner i driften av det samlede botilbudet i rusomsorgen i behandlingen av tertial 1 i Status: Forslag til framtidig struktur på bo- og omsorgstilbud innenfor rusomsorgen og bruk av Hålogalandsgata 131 fremmes som egen sak. Vurderinger og konklusjon Det er arbeidet konstruktivt med de ulike aksjonspunktene slik at avklaring på mulig handlingsrom er avklart. Flere arbeidsoppgaver er ikke avsluttet og noen endringer er ikke påbegynt ennå. De største endringene må gis nødvendig tid for å sikre gode prosesser, at nødvendige strukturer er på plass og god ivaretakelse av berørte parter. Videre rapportering i oppfølgingsarbeidet av «Framtia vårres del 2» vil gjøres i tilknytning til tertialrapporteringer og enkeltsaker. Saksbehandler: Mona Karlsen Rolf Kåre Jensen rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Trykte vedlegg: Utredning pkt 6 i PS 14/59 Utredning pkt 7 i PS 14/59 Utredning pkt 9 i PS 14/59 Side880

29 Utredning miljøtjenesten (pkt 8) Utredning rehabiliteringsområdet (pkt 15) <skal fylles ut> Utrykte vedlegg: <skal fylles ut> <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side881

30 Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / /1963 F00 Helse- og omsorgsavdelingen Pkt. 7 i sak 14/59: Nye tjenesteformer for å kunne levere rasjonelle tjenester. Tjenester som i dag er ambulante og som kan være stasjonære skal vurderes. 1. Oppsummering og konklusjon Arbeidet har bragt fram 5 forslag til tiltak som kan effektivisere dagens tjenester, ett forslag for økt inntjening og 6 forslag til nye tiltak som på sikt bidrar til reduksjon av kostnader. Tiltakene 1-6 vil bli fulgt opp av leder for hjemmetjenestene og leder for Tildelingskontoret umiddelbart. Tiltakene 7 12 må vurderes utredet med tanke på kostnader, kost-nytte, innhold og samhandlingsparter. Disse må sees i sammenheng med videre utvikling av hele helse- og omsorgstjenesten i kommunen og den retningen som er ønsket. 2. Bakgrunn Som del av prosessene for å redusere merforbruk i Bodø kommune (Fremtida vårres) og få kontroll over vekst i ressursbruk i Helse- og omsorgsavdelingen (Fremtida vårres del 2) har bystyret i PS 14/59 besluttet 20 punkter for videre oppfølging. Denne utredningen omhandler Pkt. 7 i sak 14/59: Iverksette prosess med sikte å opprette nye tjenesteformer for å kunne levere rasjonelle tjenester. Tjenester som i dag er ambulante og som kan være stasjonære skal vurderes. I tillegg skal prosessen utarbeide en plan for iverksetting av tilbud som kan leveres til flere samtidig. Forslag om slike tjenesteformer legges fram for bystyret tidlig høst Avgrensing av oppgaven og arbeidsform For å sikre at fokus i denne omgang er tiltak som bidrar til optimalisering av drift og nedstyring av ressursbruk, er fokus satt på endring av utførelse av tjenester som allerede er en del av den aktivitet som utøves i den mobile tjenesten/hjemmetjenesten. Ut fra dette er nye tiltak som på sikt kan bidra til en mer bærekraftig tjeneste, ikke i fokus. Det er likevel flere tiltak som bør utredes med tanke på gevinst i forhold til forebyggende effekt og dermed reduksjon i tjenestebehov. Disse pekes på i slutten av notatet. Virksomhetsledere og avdelingsledere i tjenesteområdet har gjennom en «arbeidssamling» bidratt med innspill på mulige tiltak slik de ser muligheter for. Side882

31 4. Tiltak og prosesser som allerede er iverksatt. I budsjett- og økonomiplan var tiltak etter «Framtida vårres» skissert i egen tabell. Flere tiltak har bidratt til en reduksjon i oppgaver som den mobile tjenesten ivaretar. Eksempler er ombringing av multidosepakkede legemidler, henting av medisin på apotek, blodprøvetaking og sårbehandling der pasient/bruker er mobil og kan få hjelp hos sin fastlege (punkt 22 i tiltaksliste side 45 i rådmannens forslag). Faktisk innsparing her er vanskelig å synliggjøre gjennom regnskapstall. Det er innbakt i en helhet synliggjort gjennom reduksjon i omfang av små vedtak, samlet vedtakstid og antall brukere. Tabellen nedenfor viser en nedgang i antall personer som mottar hjemmetjenester og at de som mottar tjenester har mer omfattende vedtak. Det betyr at omfang av personer som har små vedtak er sterkt redusert. 5. Tiltak a. Forslag effektivisering av tjenester som gis i dag. 1. Ved levering av middag til hjemmeboende må det sikres levering ved første besøk. Dette kan gjøres ved hjelp av nøkkelbokser. Tiltak er å forutsette at nøkkelboks er satt opp der middag skal leveres. Effekt: oppdrag utføres ved første besøk, mobil tjeneste slipper ekstra besøk for levering av mat. 2. Misvær: når fastlegen ikke har kontordag gjennomføres sårskifte «på huset». Lokaler må legges til rette for dette. Kostnad må avklares. Effekt: sparer reisetid for nøkkelpersonell. 3. Injeksjoner gjøres på basen (oppfølgingstjenesten) når observasjonsrom i nye arealer i Hålogalandsgata 131 er tilgjengelig. 2 av 4 Side883

32 Effekt: personalet kan gi injeksjoner til flere og ivareta observasjon av flere samtidig. Spart reisetid og enkeltbesøk av lang varighet pga observasjonstid. 4. Dosetter hentes av pårørende på base. Krever nye vedtak. Effekt: sparer reisetid for personell. 5. Tilby gruppesamtaler i stedet for individuelle samtaler. Må vurderes individuelt om hensiktsmessighet. Krever endret vedtak. Krever tilgang på gode møteplasser. Effekt: kan møte flere samtidig, etablere nye nettverk for brukere. Redusert reisetid for personell. b. Forslag øke inntekt: 6. Utlevering av subutex/metadon for Spesialisthelsetjenesten. Kan gjøres på sonebase. Må avtales med Nordlandssykehuset. Effekt: Mulig inntektskilde. c. Forslag nye tjenester og som trenger utredning: 7. Sårbehandling i egen skiftestue i samarbeid med fastlegene og tilknyttet Bodø legevakt. Kan frigi tid hos fastlegene og bedre kvalitet og oppfølging av pasienten. Må utredes. 8. Fallforebyggende tiltak i ytterdistriktene. Må utredes. 9. Tidlig rehabiliteringsinnsats overfor pasienter med brudd eller hjerneslag. Må utredes. 10. Ernæringscreening og oppfølging av ernæringsstatus. Samarbeid med Nordlandssykehuset. Må utredes. 11. Middagsvarming i fellesstuer i boligkomplekser der flere mottar hjelp til middag fra hjemmetjenesten. Må utredes med hensyn til bruk av arealer, forutsetninger og samarbeid med borettslaget. 12. Etablere kommunal serviceenhet for vask og oppfølging av leiebiler. Kan være arbeidsplass for personer i arbeidstrening. Må utredes. 6. Vurdering og konklusjon: Det er mange innspill på nye tiltak som på sikt kan bidra til reduksjon i tjenestebehov, bedre kvalitet på oppfølging og forebyggende effekt. 3 av 4 Side884

33 Det er få nye tiltak som kan bidra til optimalisering av ressursbruken i større omfang. Tiltakene som allerede er iverksatt (sårbehandling og blodprøvetaking hos fastlegen, avvikling av utdeling av multidosepakkede medikamenter) må følges opp slik at de blir målrettet og effektive. Noen av tiltakene som er trukket fram krever tilrettelegging i egen virksomhet mens andre krever en endret innfallsvinkel i møte mellom tildelingskontoret og bruker. Flere av innspillene viser et behov for tidlig avklaring og samhandling mellom Tildelingskontorets saksbehandlere og virksomheten med hensyn på muligheter lokalt. Dette har høy oppmerksomhet og legges til rette for gjennom faste saksbehandlere for geografiske områder og regelmessige. Leder for Tildelingskontoret og leder for hjemmetjenestene følger dette tett. Avdelingen har satt i gang et arbeid for felles opplæring av medarbeidere i hjemmetjenestene, korttidsavdelingene, dagsentrene og Tildelingskontoret med fokus på hverdagsmestring. Det kan bidra til et sterkere fokus på å legge til rette for at brukere/pasienter tar egne ressurser i bruk. Tiltakene 1-6 vil bli fulgt opp av leder for hjemmetjenestene og leder for Tildelingskontoret. Tiltakene 7 12 må vurderes om de skal utredes videre med tanke på kostnader, kost-nytte, innhold og samhandlingsparter. Nye tiltak må sees i sammenheng med videre utvikling av hele helse- og omsorgstjenesten i kommunen og de grep som bør tas for å møte de langsiktige utfordringene Mona Karlsen Rådgiver Helse- og omsorgsavdelingen Bodø kommune 4 av 4 Side885

34 Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / /1963 F00 Helse- og omsorgsavdelingen Pkt. 6 i KS 14/59, geografiske områder med heldøgns omsorgstjenester. 1. Oppsummering og konklusjon Oppdraget forutsatte tilgang på data om ressursbruk i hjemmetjenestene (FRYD). Data fra FRYD er ikke analysert pr oktober Innbyggerne mottar i dag tjenester ut fra en individuell vurdering. Hjemmebaserte tjenester er over år utviklet. I dag gis tjenester gjennom hele døgnet i deler av kommunen ut fra 3 geografiske områder Sentrum, Tverlandet og Saltstraumen/Misvær. Kjørelengde/tid i bil pr natt er omfattende for deler av personalet. Pågående prosesser og endringer i samarbeidsstrukturene mellom utøvende tjeneste og Tildelingskontorene har et sterkere fokus på vurdering av hva som er hensiktsmessig måte å tilby nødvendige tjenester til enkeltbrukere i ytterdistriktene. Lovens krav til individuell vurdering og kommunens ansvar for å bidra til en best mulig forvaltning av ressursene, gjør at en absolutt grense vurderes som uhensiktsmessig. Samtidig er det nødvendig med en plan for utvikling av hensiktsmessige boliger med nærhet til baser for tjenestene og andre samfunnsstrukturer, og en informasjon til innbyggerne om dette slik at den enkelte selv kan ta ansvar for eventuell flytting. 2. Bakgrunn Som del av prosessene for å redusere merforbruk i Bodø kommune (Fremtida vårres) og få kontroll over vekst i ressursbruk i Helse- og omsorgsavdelingen (Fremtida vårres del 2) har bystyret i PS 14/59 besluttet 20 punkter for videre oppfølging. Denne utredningen omhandler Pkt. 6 i KS 14/59: «Iverksette prosess med tanke på utvidelse av områder som ikke er omfattet av ordninger med heldøgns hjemmetjenester. Kriterier for avstand fra sonebase, tjenesteomfang og kvalitet skal legges frem for Bystyret før iverksetting tidlig høst 2014.» Det var arbeidsgruppen som så på hjemmetjenesteområdet som foreslo å vurdere om det skulle gjøres geografisk avgrensing av hvor ulike tjenester ble tilbudt. Utgangspunktet var sammenligning med Sandefjord kommune som har en mer kompakt bystruktur. Arbeidsgruppen skriver under pkt 5 om struktur: - Bodø har store avstander mellom ytterkantene i kommunen, (Sandefjord har 1 times kjøring mellom ytterkantene) Side886

35 - Bodø har få bo-sentre med service/aktivitetssenter tilknyttet botilbudet(tverlandet Bo- og servicesenter og Tusenhjemmet). Sandefjord har 8 bosenter med aktiviteter, med boenheter i hvert senter. - Sandefjord startet i januar 2014 med å fatte vedtak om oppfølging psykisk helse. I Bodø ytes heldøgns omsorgstjenester i hele kommunen, det er stor mobilitet på tjenestepersonell. Natt-tjeneste som betjener Sentrum, Norsia, Mørkved/Bertnes kjører hver natt tre biler, en av disse mellom 18 og 20 mil. I Skjerstad kjører enkelte av tjenesteyterne 25 mil pr dag. Hjemmetjenestene er inndelt i 6 virksomheter /geografisk område, 1 miljøtjeneste i Sentrum, 1 oppfølgingstjeneste psykisk helse og rus som er kommunedekkende. Tiltak: sjekke antall brukere i periferien som mottar tjenester 24/7 (4) Vurdere om det skal gis heldøgns omsorgstjenester i hele kommunen eller om det skal gjøres geografisk avgrensing og utarbeide nye kriterier for tildeling av hjemmetjenester i forhold til geografi (5) 3. Datagrunnlag og FRYD I ukene 3-5 i 2014 ble det gjort en tidsregistrering av alle ansatte i hele hjemmetjenesteområdet. Tidsregistreringen FRYD er et kartleggingsverktøy for måling av Forhold mellom Ressurser og Ytelse for Dimensjonering av hjemmetjenesten i kommunen. Hensikten var å få oversikt over hvordan tiden fordeles mellom de ulike aktivitetene i hjemmetjenesten, fordelingen mellom direkte brukertid og indirekte brukertid og hvilke type aktiviteter den indirekte tiden brukes på (møter, reising, rapportering, opplæring med mer). Dataene fra FRYD kartlegging er i oktober ikke analysert. Data om hvilke typer tjenester som ytes til brukere med lang kjøreavstand fra personalbase, hvilken kompetanse som etterspørres og hyppighet i besøk hos enkeltbrukere foreligger derfor ikke, og vurderingene er basert på erfaringer og kunnskap om den daglige drift. 4. Organisering, geografi og muligheter for tjenester hele døgnet I dag har de mobile hjemmetjenestene 7 baser, henholdsvis ved Bogodt på Kjerringøy, på Vollen, Gidsken Jakobsens vei (ved Trekanten kjøpesenter), Mørkved Sykehjem, Tverlandet Bo- og servicesenter, Straumbo og Furumoen sykehjem. Aktiv natt-tjeneste ytes av personell stasjonert 3 steder: Sentrum, Tverlandet og Skjerstad/Saltstraumen. Det er ikke mobil natt-tjeneste i Kjerringøy, kun natt-tjeneste knyttet til Bogodt. Innbyggerne i ytterdistriktene i Bodø har historisk sett flyttet inn mot sentrene når hjelpebehov har meldt seg. Både Straumbo og Bogodt er resultat av lokalmiljøenes satsing for å få boliger til de eldre i sentrum av bygda slik at de kunne slippe å flytte til aldershjem i sentrum. Etter hvert som hjemmetjenesten er blitt utbygd har stadig flere kunnet motta nødvendig hjelp i sin bolig og dermed kunnet bo lengre hjemme også ute i distriktene. 2 av 5 Side887

36 Samtidig er det nødvendig å være tydelig på at innbyggere i «Værran», på Landegode og bygdene langt unna sentrum må påregne å «flytte til byen» om de ikke kan klare hverdagen uten hjelp. Noe praktisk hjelp ytes, for eksempel er vaktmesterordningen/hjelpesmann på lokalbåten i Helligvær et eksempel på sambruk av en ressurs i lokalsamfunnet som også bidrar til at eldre kan bo hjemme lenger. En viktig forutsetning for at den enkelte kan ta ansvar for sin bosituasjon i sine «eldre dager» er at det er tilgjengelig hensiktsmessige boliger nært tjenestebasene og andre sentrale samfunnsfunksjoner som for eksempel butikk, møteplasser, legekontor. 5. Gerica plan, indirekte og direkte tid. Deler av ressursbruken for de mobile tjenestene er knyttet til transport av personell. Det har over år vært arbeidet med dagsplaner og logistikk for å minimalisere den tiden personell bruker til å reise. Nå er Bodø kommune i ferd med å implementere et verktøy Gerica plan som bidrar til forenkling av planlegging av reiserute i forhold til oppdrag og kompetansebehov og oversikt over faktisk tidsbruk. Verktøyet er planlagt ferdig implementert sommer Indirekte tid er en ressursfaktor som blant annet har med seg kostnadene for transport og andre nødvendige gjøremål som ikke er tid hos bruker/pasient. Direkte tid omhandler tid hos bruker/pasient. FRYD kartleggingen vil bidra til et tidsbilde på sammensetting av tidsbruken før innføring av Gerica plan. Når Gerica plan er ferdig implementert vil slik data være fortløpende tilgjengelig. I budsjett 2014 er indirekte tid stipulert til 32 %. 6. Vurderinger av tjenestetilbud i forhold til geografi og tilgjengelig kompetanse. Ved tildeling av tjenester er avstand til personalbase og reisetid for personell en del av vurderingsgrunnlaget for saksbehandler fra Tildelingskontoret. Oppdrag som krever for eksempel sykepleierkompetanse, må vurderes i forhold til samlet bruk av tilgjengelig sykepleierkompetanse i dette geografiske området. For eksempel kan det ikke planlegges en krevende sykepleieroppfølging gjennom hele døgnet dersom det ikke er stilling for aktiv sykepleier på natt i den delen av kommunen hvor pasient/bruker bor. Dette tilbudet må da gis i korttidsplass i et sykehjem for denne innbyggeren. Slik vurdering av tjenestetilbud skjer i nær dialog mellom aktuelt tjenesteområde og saksbehandler i Tildelingskontoret. Dette har høy oppmerksomhet og legges til rette for gjennom regelmessige møter og faste saksbehandlere for geografiske områder. Leder for Tildelingskontoret og leder for hjemmetjenestene følger dette tett. Det er også et nært samarbeid mellom virksomhetene vedrørende bruk av kompetanse som det er mangel på. Samhandling utvikles, eksempelvis er sykepleiere innen kreftomsorgen organisert i nettverk på tvers av virksomhetene og avhjelper situasjoner i «nabo-distriktet» om nødvendig. 3 av 5 Side888

37 7. Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering. Det er en økt oppmerksomhet på å styrke den enkeltes evne til mestring av de daglige gjøremål og funksjoner. Forebygging av fall, styrketrening og balansetrening er tiltak som personell i hjemmetjenestene, korttidsavdelingene og andre faggrupper skal ha større fokus på. Det kan bidra til reduksjon av uhell og økt mestring for den enkelte. Hverdagsrehabilitering har vært et satsingsområde fra Her gjøres en målrettet innsats i en tidsbegrenset periode sammen med den som har et hjelpebehov og samtidig har et rehabiliteringspotensiale. Rehabiliteringsteamet er tverrfaglig sammensatt av fysioterapeuter, ergoterapeuter, spesialsykepleiere og hjemmetrenere. Målet med både hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering er at brukere/pasienter og tjenesteutøvere sammen skal bidra til at den enkelte får økt mestring i hverdagen og reduserer eller utsetter tidspunkt for omfattende hjelpebehov. Det pågår et arbeid i forhold til rehabiliteringsområdet som vil understøtte arbeidsformene nevnt ovenfor. 8. Definering av absolutt geografisk grense. Kommunen har et ansvar for å bidra til at ressursene utnyttes best mulig (Lov om kommunale helseog omsorgstjenester m.m. (KOH) 1-1 pkt 7). Kommunen har også et ansvar for å gjøre en individuell vurdering av den enkeltes behov når helse- og omsorgstjenester etterspørres (KOH 1-1 pkt 5 og 6). En definert absolutt grense for hvor i kommunen innbyggere kan forvente hjelp i hjemmet hele døgnet, hyppighet av besøk, hvilke oppgaver som kan ivaretas i ytterkantene fra den mobile tjenesten, vurderes som uhensiktsmessig. Samtidig kan det være hensiktsmessig å skissere hvor i kommunen det legges spesielt til rette for heldøgns tjenester, funksjonelle boliger, nærhet til viktige samfunnsfunksjoner etc. For enkelte kan for eksempel bruk av velferdsteknologi og nettverk være faktorer som kan bidra til å bo i egen bolig i ytterdistriktet med noe hjelp fra hjemmetjenesten. Slike situasjoner vil det alltid være nødvendig å skape rom for. Samtidig må den samlede ressursbruk (hhv tidsbruk, transport av personell og tilgjengelig fagkompetanse) kunne forsvares. 9. Konklusjon I og med at FRYD data ikke er analysert er det ikke mulig med faktiske tall for omfang og ressursbruk knyttet til det å yte tjenester i ytterdistriktene. Pågående prosesser og endringer i samarbeidsstrukturene mellom utøvende tjeneste og Tildelingskontorene viser et sterkere fokus på vurdering av hva som er hensiktsmessig måte å tilby nødvendige tjenester til enkeltbrukere i ytterdistriktene. Lovens krav til individuell vurdering og kommunens ansvar for å bidra til en best mulig forvaltning av ressursene, gjør at en absolutt grense vurderes som uhensiktsmessig. Samtidig er det nødvendig med en plan for utvikling av hensiktsmessige boliger med nærhet til baser for tjenestene og andre 4 av 5 Side889

38 samfunnsstrukturer, og en informasjon til innbyggerne om dette slik at den enkelte selv kan ta ansvar for eventuell flytting Mona Karlsen Rådgiver Helse- og omsorgsavdelingen Bodø kommune 5 av 5 Side890

39 Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / /1963 F00 Helse- og omsorgsavdelingen Pkt. 9 i sak 14/59: Omgjøring av mindre sykehjem til bokollektiv Oppsummering og konklusjon Notatet belyser økonomiske konsekvenser av avhjemling av de to minste sykehjemmene i kommunen, bygningsmessige forhold, nødvendighet av å se tjenestetilbudene i sammenheng og befolkningsprognosen for de eldste eldre. Det konkluderes med at kostnadene knyttet til tilbakebetaling av tilskudd og en ukjent kostnad knyttet til bygningsmessige utbedringer og tilrettelegginger, vil overstige et mulig innsparingspotensial på drift. På lengre sikt vil disponering av bygningsmassen være nødvendig å vurdere i lys av nye og endrede behov, tjenestemeny og aktuelle målgrupper. 1. Bakgrunn Som del av prosessene for å redusere merforbruk i Bodø kommune (Fremtida vårres) og få kontroll over veksten i ressursbruken i Helse- og omsorgsavdelingen (Fremtida vårres del 2), har bystyret i PS 14/59 besluttet 20 punkter for videre oppfølging. Denne saken omhandler Pkt. 9 i KS 14/59: «Det iverksettes en utredning der omgjøring av mindre sykehjem til bokollektiv skal belyses. Utredning skal inneholde en ROS-analyse av tiltaket samt plan for gjennomføring av tiltaket. Utredningen legges frem for politisk behandling sen høst 2014.» Innspillet til dette vedtakspunktet er fremmet av «Arbeidsgruppe 1: Institusjonsområdet». 2. Reformulering av oppgaven/avklaring av problemstillingen Institusjonsplassene er en del av et samlet tjenestetilbud i Bodø kommune. I rapporten oppsummerer arbeidsgruppen: «Arbeidsgruppa mener at Bodø Kommune bør satse på flere bokollektiv/bofellesskapsløsninger. Arbeidsgruppen anbefaler derfor en omgjøring av de to minste institusjonene til bokollektiv. Vi mener dette vil være en mer korrekt dimensjonering av nivåene i omsorgstrappa. Dette vil dessuten ta ned kostnadene knyttet til heldøgns drift samlet sett for Bodø Kommune. Dette anbefales utredet videre». Rapporten redegjør for hvordan institusjonsdriften er i Bodø i forhold til ulik størrelse på institusjonene, ulike målgrupper, kompetanse og driftsutgifter. Dimensjonering av de ulike tjenestene virker inn på etterspørsel/behov på andre tjenester slik at tjenestetilbudene må sees i en sammenheng. I rapporten pekes det på at «Hjemmetjenestene må Side891

40 dimensjoneres rett. De med størst behov bør ha «mere» tjenester. Økt bruk av dagplasser og andre møteplasser». Videre mener arbeidsgruppen at det er «Behov for flere døgnbemannede kollektivplasser også for somatiske brukere. Dette vil ta av for køen av langtidssøkere til heldøgns plasser i institusjon» og at en «må omgjøre de små dyre institusjonene til billigere døgnbemannede kollektivløsninger for demente». Det vises også til Re kommune som i 2001 endret fra institusjon til bokollektiv med forventet reduksjon i driftskostnadene på 40 % i de nyetablerte bokollektivene. Arbeidsgruppen peker på at en omgjøring forutsetter at det er rett dimensjonering av omsorgstrappen, og at det er målgrupper som kan nyttiggjøre seg bokollektiv med lavere bemanning enn det som er i dagens institusjonstilbud. En «omgjøring av mindre sykehjem til bokollektiv» må derfor sees i en sammenheng med tjenestetilbudet i sin helhet og dekningsgrad/behov. Det må også synliggjøres om det er billigere for kommunen å endre fra institusjonsdrift til bokollektiv i nåværende situasjon, og uten at det medfører økte kostnader andre steder. Oppdraget håndteres derfor slik: - Synliggjøre ulikhetene i kostnadsfordeling ved drift av bokollektiv vs institusjon - gitt at omsorgsbehovet er likt. - Synliggjøre økonomiske konsekvenser for kommunen vedrørende tilbakebetaling av tilskudd til Husbanken - Se på driftskostnadene og bygningsmessige forhold ved de institusjonene arbeidsgruppen trekker fram - Se på dekningsgrad av døgnbemannede tilbud framover mht befolkningsutvikling - Se på lokalisering og ringvirkninger i lokalsamfunnet - Se på mulig handlingsrom framover Avgrensninger: I denne utredningen gjøres ingen risiko- og sårbarhetsanalyse av omgjøring av driftsform av den enkelte institusjon som er trukket fram i arbeidsgruppens rapport. Det er i andre sammenhenger ROS-vurdert en sammenslåing av to mindre institusjoner til en virksomhet med en leder. Denne utredningen tar ikke opp sammenslåing av virksomheter og mulige økonomiske gevinster med slik organisatorisk endring. 2 av 9 Side892