Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.

Transkript

1 Saksfremlegg Arkivsak: 08/3664 Sakstittel: BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2009 K-kode: F00 &73 Saksbehandler: Bjørn Robert Groven Innstilling: 1. Sørum kommune stiller seg positiv til å bosette 15 flyktninger i Introduksjonsordningen regnskapsføres som eget kostnadssted som anses som direkte tjenesteytende virksomhet når det gjelder overføring av ubrukte midler (jfr. økonmireglementet 1 avsnitt om regnskapsavslutning). 3. Det opprettes en prosjektstilling i 3 år for oppfølging/integrering. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Bosetting av flyktninger i 2009 Vedlegg: 1. Brev av fra Integrasjons- og mangfoldsdirektoratet. Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Div. skriv fra husbanken om startlån og bostøtte. Saksutredning: Bakgrunn for saken: I brev av har Integrasjons- og mangfoldsdirektoratet, IMDI, anmodet Sørum kommune om å ta imot 15 flyktninger i IMDI har anmodet 289 kommuner om bosetting av 8200 flyktninger i Akershuskommunene blir bedt om å ta imot 705 flyktninger. Sørum 15, Aurskog og Høland 15, Fet 10 og Gjerdrum 15, for å nevne noen. De nye innbyggerne kommer fra Eritrea, Irak, Afghanistan, Palestina og Somalia. Mange av flyktningene er enslige og hovedsakelig menn. I region Øst, som Akershus sorterer under, er det totalt 294 bosettingsklare i mottak, 102 av disse har ventet mer enn 6 mnd. Gjennomsnittlig ventetid fra saksopprettelse til bosetting, av alle bosatte pr , er drøye to år. Saksopplysninger: Sørum kommune vedtok å bosette 30 flyktninger fordelt på perioden Vedtaket ble realisert, minus 1, i Sørum kommune har organisert arbeidet med flyktninger som et samarbeid mellom Helse- og sosialseksjonen, Barnehageseksjonen og Grunnskoleseksjonen. Integreringsarbeidet skjer i samarbeid med 3. sektor, det er blant annet inngått et forpliktende samarbeid med Røde Kors / Flyktningeguide. Arbeidet med integrering av flyktninger er basert på

2 Introduksjonsloven. Vedtak om deltagelse i introduksjonsprogram er enkeltvedtak og hjemles i introduksjonsloven. Dette gir en rett og plikt til 300 timer norsk- og samfunnsopplæring, som inkluderer en periode i språkarbeidspraksis. Erfaringene med integreringsarbeidet er positive i Sørum, dette bygger på flere forhold: o Et strukturert og systematisk samarbeid mellom flere seksjoner og virksomheter, med forankring i seksjonsledelsen. o Fokus på at flyktningene skal lære seg norsk. o En aktiv tredjesektor, som gjennom sitt engasjement har lagt til rette for at flyktningene har etablert relasjoner til kommunens innbyggere. o Næringslivet i Sørum har vist seg svært ansvarlige i å ta imot elever i språkarbeidspraksis samt gi de mulighet til å prøve seg i regulært arbeid. o Lokalbefolkningen har generelt vært positive til nye innbyggere med annen bakgrunn. De siste årenes arbeid med flyktninger i Sørum har også vist at integreringsarbeid er ressurskrevende. Utfordringene i Sørum kommune er knyttet til bolig, saksbehandling/forvaltning, opplæring, oppfølging/integrering og det å ha tilstrekkelige ressurser. Bolig Så langt har etableringen av flyktningene vært styrt av tilgangen på kommunale boliger. Det har vært bred enighet om å bosette de fleste på Sørumsand. Begrunnelsen for dette er tilgjengeligheten til voksenopplæringen, barnehager og skoler, samt kommunikasjonen til Lillestrøm og Oslo. NAV Sørum rapporterer at det ligger an til 5 ledige kommunale boliger neste år. Størrelsen på disse boligene er en 2-roms, tre 3-roms og en 4-roms(enebolig i Lørenfallet). Husbanken oppfordrer kommunene til å tenke kreativt i forhold til bruk av kommunale og private utleieboliger. Finansierings- og tilskuddsordningene i Husbanken er også avgjørende i arbeidet med å etablere flyktninger. Det er skissert løsninger der flere personer kan bo sammen, og at det kan stilles krav om at en slik ordning må være av en viss varighet. Et eksempel på alternativ måte å bosette på, er at kommunen leier en 4-roms leilighet til kr Kommunen videreutleier leiligheten til tre enslige flyktninger, som søker om bostøtte og vil motta kr 2764 hver (eksemplet er hentet fra Husbanken). Saksbehandling/forvaltning Saksbehandlingen består av planlegging, vedtaksfatting, økonomi og individuelle planer. Det kommer i tillegg en del administrativt arbeid med rapportering, oversikt og søknader om tilskudd. Opplæring Introduksjonsprogrammet omhandler foruten norskopplæring og samfunnskunnskap, opplæring i norsk husholdning og kultur. Voksenopplæringa (ved grunnskoleseksjonen) har ansvar for gjennomføring av introduksjonsprogrammet. Voksenopplæringa ser det som positivt å få et visst antall flyktninger på samme tid, og at 15 er et greit antall. Voksenopplæringa vurderer at tilskuddet de mottar til introduksjonsprogrammet er tilstrekkelig til gjennomføring av oppgaven. Oppfølging og integrering Oppfølging er etablering i bolig og å være samtalepartner om det å være ny i Norge og tilrettelegge for deltagelse i kultur og organisasjonsliv i bygda. Mange av oppgavene legges inn i flyktningens individuelle plan. Erfaring viser at investering i integreringsarbeidet de to første årene gir en betydelig avkastning i form av selvhjulpne flyktninger senere. Frem til i dag har oppfølging av flyktninger vært definert inn som en del av en saksbehandlerstilling på NAV-kontoret, samt en del av en miljøarbeiderstilling ved samme kontor. Med denne ressursen er

3 det ikke mulig å ta imot 15 nye flyktninger i 2009, og det anbefales derfor å styrke oppfølgingstjenesten ved å etablere en prosjektstilling. Se avsnitt om ressurser. Ressurser: Flyktningene som er bosatt de senere årene krever fortsatt ressurser av kommunen. Noen har kommet ut i arbeid og studier, noen er gått over til kvalifiseringsstønad og andre har etablert seg på annet vis. Av ulike grunner er det også noen som fortsatt er i intro-program og flere er avhengig av oppfølging. Slik situasjonen er i dag, har ikke Sørum kommune ressurser til annet enn selve forvaltningen/ saksbehandlingen av ytterligere 15 flyktninger i 2009 samt det som skjer i introduksjonsprogrammet. Imidlertid er det sannsynlig at dersom arbeidet struktureres på en annen måte, vil det være mulig å finne midler til å styrke bemanningen til oppfølging. Mange kommuner har erfart fordelene ved å ta imot flere flyktninger samtidig. Utgiftene ved å ta i mot 5 eller 15 i året er ikke avgjørende store, og integreringstilskudd på 15 istedenfor 5, med mulighet for overføring av ubrukte midler til neste år, kan gi en endret økonomisk handlefrihet. Oppfølgingen av flyktningene er begrenset til deler av en stilling knyttet til NAV Sørum. Det er flere eksempler på at nær kobling mellom oppfølging og penger kan hemme integreringen. Økonomisk støtte kan bli en erstatter for de aktivitetene som ofte er forutsetningene for vellykket integrering. NAV-kontoret i Sørum har også en utfordring med kapasiteten til å drive med oppfølging av flyktninger utover vedtaksproduksjon og oppfølging av individuelle planer, samt det strategiske arbeidet knyttet til integrering. Det er sannsynlig at dersom det ansettes en person i prosjektstilling for å følge opp flyktningene, kan det gi gode resultater med tanke på integrering. Personen kan fungere som et bindeledd mellom kommunens administrasjon og organisasjons- og kulturlivet i kommunen. Gjennom en bedre tilrettelegging for at flyktningene kan etablere relasjoner til lokalbefolkning og etnisk norske, er det sannsynlig at dette også vil ha positive effekter på flyktningenes språkferdigheter, som igjen vil ha positive effekter for integrering, arbeid og aktivitet. Forhold til eksisterende plandokumenter: Økonomiplanen Forhold til gjeldende vedtak: Sak 04/02511 Mottak av flyktninger Økonomiske konsekvenser: Investeringer: Ingen Drift, vedlikehold: Tidligere har Sørum kommune valgt å ikke ha flyktningtjenesten som eget kostnadssted. Det vurderes nå som hensiktsmessig å anse denne tjenesten som direkte tjenesteytende virksomhet med eget kostnadssted. Dette vil gi bedre oversikt over økonomien. Dersom integreringstilskuddet ikke brukes opp i løpet av året og kan gjøres overførbart, gir det mulighet til å styrke bemanningen til oppfølging av flyktninger. Nedenfor er det satt opp en oversikt over hvilke årlige beløp som er foreslått i statsbudsjettet for Et av prinsippene i tildelingen av integreringstilskudd, er at tilskuddet for år 1 overføres til kommunen uavhengig av når på året flyktningen kommer. I prinsippet kan Sørum ta i mot en flyktning i romjulen og få kr ,-. Det beløpet dekker i underkant av ett års introlønn, som er 2G. Ettersom flyktningene har rett på 2 års introprogram med lønn, vil dette gå i underskudd i år 3

4 dersom midlene ikke gjøres overførbare. Dersom integreringstilskuddene gjøres overførbare kan bruk av midlene planlegges ut fra totalbeløpet for 5-årsperioden. Integreringstilskudd År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 Totalt Integreringskostnadene de to første årene består av følgende utgifter: o Møblere leilighet o Livsopphold første måned o Husleie første måned o Strøm o Reisepenger o Klær o Evt. barnevogn/annet utstyr o Legebesøk o Tannbehandling o Tolk o Optiker o Flyktningeguide o Introlønn o Økonomisk sosialhjelp På bakgrunn av erfaringene Sørum har gjort de senere årene vil dette beløpe seg til ca. kr ,- i 5-årsperioden. Disse tallene tar utgangspunkt i en enslig flyktning. Etablering av familier koster mindre, relativt sett. Bærekraftig utvikling: Integrering av flyktninger, som har fått oppholdstillatelse i Norge, er et viktig og nødvendig samfunnsansvar. Bemanningskonsekvenser: Opprette en 3-årig prosjektstilling, finansiert gjennom integreringstilskuddet. Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? Nei Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? Nei Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? Nei Alternative løsninger: Sørum kan velge å ta i mot færre eller ingen flyktninger i Vurdering: På grunnlag av opplysningene ovenfor anbefales mottak av 15 flyktninger i 2009 og å organisere integreringsarbeidet slik at en kan styrke bemanningen til oppfølging av flyktninger. Positive trekk ved omgivelsene i kommunen (næringsliv og tredjesektor), gjør at integrering av flyktninger lar seg gjennomføre på en god måte. Kommunen har utfordringer i kapasiteten når det gjelder oppfølging av flyktningene. Dersom dette kan løses, ligger forholdene godt til rette for mottak av flere flyktninger.

5 Utfordringene i boligspørsmålet er knyttet til kapasitet. Slik det ser ut i dag har kommunen tilgang på 5 leiligheter i Sørumsand og Lørenfallet i Argumentasjonen for å utelukkende bosette flyktninger i og i umiddelbar nærhet til Sørumsand, har i stor grad vært forbundet med bosetting av familier. Dette på grunn av logistikk og tilgjengelighet til barnehage og skole og voksenopplæring. Ved mottak av enslige bør det ikke være noe til hinder for at også tettstedene langs jernbanelinjen kan tas i bruk. Det gir tilgang på flere kommunale boliger. Potensialet for private utleieboliger i Sørum er godt. Oppfølging av flyktningene har fram til i dag vært knyttet til sosialkontoret, nå NAV-kontoret. Erfaringene fra dette arbeidet viser at det kan være hemmende for integrering at samme medarbeider både fatter økonomiske vedtak og samtidig utfører oppfølgingsoppgaver. Oppfølgingsarbeidet har som sin primæroppgave å legge til rette for at flyktningene skal bli selvhjulpne og løse hverdagens utfordringer innenfor definerte økonomiske rammer. For nære koblinger mellom disse funksjonene kan ta fokus vekk fra ansvar for egen livssituasjon. Det er sannsynlig at et skille mellom saksbehandling/forvaltningsoppgaver og oppfølgingsoppgaver vil være hensiktsmessig. Grunnen til det er at en må finne alternative måter å løse utfordringer på, fremfor å løse det med mer penger. Hvor det vil være mest hensiktsmessig å plassere oppfølgingsfunksjonen, har vært drøftet med seksjonsleder for kultur. Kulturseksjonen har en mer naturlig kontaktflate mot organisasjons- og kulturlivet enn det NAV-kontoret har. Nettverket og kontaktflaten til kulturseksjonen kan brukes fordelaktig i integreringsarbeidet. Det anbefales derfor at det opprettes en prosjektstilling med et perspektiv på tre år, i kulturseksjonen, under forutsetning av at det finansieres over integreringstilskuddet. Den økonomiske gjennomgangen av integreringsarbeidet viser at det er sannsynlig å kunne finansiere en prosjektstilling med midler fra integreringstilskuddet. Dette betinger flere forhold. For det første at midlene gjøres overførbare. For det andre betinger det at flyktningene ikke blir langvarige sosialhjelpsmottakere etter endt introprogram. Garantier for at det ikke skal skje finnes ikke, men det er flere forhold som taler for at flyktninger i Sørum skal bli selvhjulpne. Opprettelsen av NAVkontoret gir gode muligheter for at de skal komme over i en eller annen form for inntektsgivende aktivitet. Eksempelvis har NAV-kontoret allerede gjort seg positive erfaringer med kvalifiseringsprogrammet. Dette programmet kan også gi flyktninger mulighet for en inntekt i ytterligere to år. Programmet kan fylles med norskopplæring og praksisplass, som kan bidra til inntektsgivende arbeid. Et annet forhold som taler for at flyktningene skal bli selvhjulpne, er økt kapasitet på oppfølging. Det er sannsynlig at tett oppfølging de to første årene bidrar til økt integrering ved at flyktningene lærer seg hvordan det norske samfunn fungerer og lærer kulturen å kjenne. Gjennom flerkulturell møteplass og flyktningeguiden kan det utvikles sosiale nettverk, som er av avgjørende betydning når en skal etablere seg et nytt sted. Dette kan også redusere risikoen for at flyktningene flytter, noe som vil resultere bortfall av integreringstilskudd. Erfaringene tilsier at dette ikke er noen reell fare; det er et fåtall som har flyttet fra Sørum i 5-årsperioden. Det er likevel flere faktorer som det er knyttet økonomisk risiko til, som for eksempel flyktningenes helse eller deres språkutvikling. Det kan være problematisk å få oversikt over flyktningenes behov for helsehjelp. I dialog med IMDI har det vært signalisert at Sørum ikke ser seg i stand til å ta imot flyktninger med store helsemessige utfordringer. IMDI er på det rene med dette og er av den oppfatning at større kommuner bedre er i stand til å ta imot disse. I hvilken grad flyktningene lærer seg norsk er også vanskelig å forutse. Lengre læretid enn forventet, kan innebære større kostnader. Konklusjon Saksopplysningene viser positive trekk ved omgivelsene i Sørum som muliggjør vellykket integrering. Videre er det vist til måter å utnytte de mulighetene mottak av flere flyktninger gir. Til tross for de økonomiske risikofaktorene sannsynliggjør vurderingen likevel at Sørum på en økonomisk forsvarlig måte kan øke bemanningen til oppfølging av flyktninger, basert på

6 integreringstilskudd. Dette vil legge til rette for at Sørum kan ta sin del av storsamfunnets ansvar og ta imot 15 flyktninger i Utskrift av saken til: IMDI Rådmannen Økonomisjefen Seksjonsleder for helse- og sosial Seksjonsleder for grunnskole Seksjonsleder for barnehagene Sørumsand, den Seksjonsleder: Else Jørgensen