i n Hvordan oppnå gode resultater for deltakere i introduksjonsprogram i p s

Transkript

1 i n tr Hvordan oppnå gode resultater for deltakere i introduksjonsprogram o t i p s

2

3 Forord Siden introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere ble innført i 2004, har det vært interesse for programmets resultater. Mye tyder på at ordningen bidrar til at flere i målgruppen kommer raskt i lønnet arbeid. Samtidig er ikke resultatene like gode for alle grupper. Kvinner har gjennomgående lavere overgang til arbeid enn menn. Det er stor variasjon mellom kommunenes resultatoppnåelse. Noen kommuner oppnår gode resultater selv under tider med lavkonjunktur. To rapporter om introduksjonsordningen er publisert i En rapport er utgitt av Fafo i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning, og en av Rambøll. IMDi har i dette heftet valgt ut noen av tipsene fra Fafo-rapporten og fra Rambøll-rapporten. Vi håper kommunene kan dra nytte av disse tipsene! Vennlig hilsen Geir Barvik direktør Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

4 Hentet fra Fafo-rapporten: Kvinner med lite utdanning og store omsorgsoppgaver får et svært ulikt tilbud om program. Programtilbudets intensitet, innhold og muligheter er avhengig av hvilken kommune i landet kvinnene bor. Mange av kvinnene med lav utdanning og store omsorgsoppgaver får i praksis et deltids introduksjonsprogram. Kravet om fulltidsprogram fravikes. Dette har sammenheng med både manglende relevante tilbud, og lite tilpasning til kvinnenes omsorgsoppgaver. Den kommunale norskopplæringen har i flere kommuner begrenset kapasitet.

5 1 Hvordan oppnå gode resultater for deltakere i introduksjonsprogram: Fra Fafo-rapport 2011:2 For kvinner med lav utdanning og/eller store omsorgsoppgaver er det viktig å: u Delta i kvalifisering på full tid Alle deltakere i introduksjonsprogram har rett og plikt til å delta på full tid Hvordan oppnå gode resultater dersom programmet ikke foregår på full tid? Antall timer norskopplæring i uka er lavest for kvinner fra Somalia, og er nede i timer i uka i gjennomsnitt! Kvinner fra Somalia er den gruppen som har lavest utdanningsnivå ved oppstart program, og er den gruppen som gjennomfører lavest antall opplæringstimer per. uke. Mange deltar kun i klasseromsbasert norskopplæring, og ikke i andre typer kvalifiseringstiltak. Fra Fafo-rapport 2011:2

6 Hentet fra Fafo-rapporten: Innholdet i introduksjonsordningen domineres av klasseromsbasert norskopplæring. Flertallet av deltakere får verken språkpraksis eller arbeidspraksis. Forståelsen av hvilke kurs som betegnes som norskopplæring, og hvordan ulike type yrkesrettede kvalifiseringstilbud skal kategoriseres oppfattes ulikt blant landets kommuner, samt oppfattes ulikt i de forskjellige NAV kontorene. Det er grunn til å tro at den uklare ansvarsdelingen mellom introduksjonsprogrammet, norskopplæringen og NAV medfører underproduksjon av kvalifiseringstilbud både i NAV og i kommunene.

7 2 u Delta i språkpraksis og arbeidspraksis Innholdet i introduksjonsordningen bør ikke domineres av klasseromsbasert norskopplæring. Husk å bruke språkpraksis og/eller arbeidspraksis i kvalifiseringen Kanskje vil deltakerne ha bedre utbytte av å være i en språk- eller arbeidspraksisplass hos en arbeidsgiver, enn å delta i tiltak som har mer preg av å fungere som trivselstiltak heller enn kvalifiseringstiltak? Fra Fafo-rapport 2011:2

8 Hentet fra Fafo-rapporten: I flere av de kommunene vi (Fafo) besøkte, framhevet programrådgiverne yrkesrettede kurs eller fagkurs som gode tiltak for deltakere i introduksjonsprogram. Dette er gjerne kurs som er orientert mot en videre karriere som assistent i helsesektoren, i barne- og ungdomsarbeid, kantine eller i rengjørings arbeid. Man kan for eksempel legge undervisningen til et sykehjem noen dager i uka og delta i arbeidet på avdelingene under veiledning av en sykepleier. «Det er status å klare slike kurs. Det gir tro på seg selv, og de er godt kjent blant lokale arbeidsgivere», sies det i en kommune.

9 3 u Delta på kurs som kombinerer norskopplæring med yrkesrettet opplæring Forsøk å tilby program som kombinerer yrkesrettet opplæring innen bestemte yrker samtidig med språkopplæringen Eksempler* på bransjer og yrker kommunene kan innrette opplæringen mot: Pedagogikk: Barnehageassistent, førskolelærere og allmennlærere Helse: Omsorgsarbeider, helsefagarbeider, evt. for høyere utdanning Transport/logistikk: Sjåfør, lagerarbeid ol., evt. for høyere utdanning Varehandel/service: Butikk, service inkl. renhold, evt. for høyere utdanning * Merk: I noen sektorer stilles det krav om fagutdanning for å få tilbud om fast arbeid. Eksemplene her er foreslått med bakgrunn i antatt fremtidig arbeidskraftbehov, og/eller erfaringer i hvilke bransjer tidligere deltakere er sysselsatt i etter avsluttet introduksjonsprogram (kilde SSB). Fra Fafo-rapport 2011:2

10 Hentet fra Fafo-rapporten: En stor andel av kvinnelige programdeltakere fra Somalia (72 %), og Afghanistan (55%), har ikke fullført grunnskole fra hjemlandet ved oppstart i program. En del av disse har et sterkt ønske om å ta utdanning i Norge. Samtidig er det mange kommuner som ikke tilbyr grunnskoleopplæring i programtiden. Etter to år i program har bare: 3 % av de irakiske, 8 % av de afghanske, og 14 % av de somaliske kvinnene hatt fag i grunnskoleopplæring som del av opplæringen i introduksjonsprogrammet.

11 4 u Delta i grunnskoleopplæring Mange har behov for grunnskoleopplæring for å kunne igangsette utdanning og for å kunne bli yrkesaktive. Husk tilbud om grunnskoleopplæring i programtiden Mange programdeltakere har både behov for og ønske om å ta utdanning. Samtidig er det mange kommuner som ikke tilbyr grunnskoleopplæring i programtiden. MERK: Introduksjonsloven setter ingen øvre grense for antall timer grunnskolefag en deltaker kan ha pr. uke i introduksjonsprogrammet. Fra Fafo-rapport 2011:2

12 Hentet fra Fafo-rapporten: De kommunene som tilbyr datakurs, virker å ha veldig fornøyde deltakere. Elementære dataferdigheter er nødvendig for å følge med i det norske samfunnet. Skoler og barnehager sender ut informasjon på e-post. Regninger betales i nettbanken. Offentlig informasjon er tilgjengelig på Internett. Uavhengig av hva dette betyr for muligheten til å finne arbeid, er dette et viktig element i kvalifiseringen til samfunnsdeltakelse.

13 5 u Delta på datakurs Dataferdigheter er nødvendig for å delta, og for å kunne følge med i det norske samfunnet. Husk å arrangere datakurs Tenk deg en uke uten internett og data? Tenk deg to uker uten internett, en måned uten internett, to måneder uten internett? Hva ville det innebære for deg? Hva tror du det vil innebære for andre? Fra Fafo-rapport 2011:2

14 Hentet fra Fafo-rapporten: Mange kvinnelige deltakere sliter med å finne ro til leksearbeid hjemme. Kommunen kan kontakte frivillige organisasjoner for å undersøke om disse kan arrangere leksehjelp for deltakere på introduksjonsprogram.

15 6 u Delta i leksegruppe Leksegrupper er et tilbud som kvinner har god erfaring med. Mange vil kunne dra nytte av et slikt tilbud Hvor lett er det å få til lekser og egenstudier med små barn i nærheten som gjerne vil ha din oppmerksomhet? Fra Fafo-rapport 2011:2

16 Hentet fra Fafo-rapporten: Det er gunstig å forsøke å holde kontinuiteten i kvalifiseringen oppe også i fødselspermisjoner. Metoder kan være å holde kontakt med kvinnene ved hjelp av besøk og møter eller utvikle enkle tilbud der mødrene kan ta med seg babyen og forholde seg aktivt til norsk språk, for eksempel åpne barnehager med norskopplæring eller babysang. Dette kan skje både i kommunal regi eller i samarbeid med frivillige organisasjoner.

17 7 u Gi tilbud i permisjonstiden Det er gunstig å holde kontinuiteten i kvalifiseringen i fødselspermisjoner. Tilbud kan gis både i kommunal regi, eller i samarbeid med frivillige organisasjoner Hvor lett er det å huske hva du lærte når du har 10 måneders fravær fra opplæringen? Etter permisjon/fravær: Rykk tilbake til start? Eller deltakeren har vedlikeholdt sine språkkunnskaper og kan fint fortsette der hun/han glapp før permisjonen begynte? Fra Fafo-rapport 2011:2

18 Hentet fra Rambøll-rapporten: Flere deltakere vil kunne gå over til arbeid eller utdanning etter avsluttet program dersom kommune og stat samordner sin innsats. Dette gjelder både når introduksjonsordningen er organisert i NAV, og når introduksjonsordningen er organisert utenfor NAV. Bedre resultater vil kunne oppnås dersom aktørene inngår formalisert samarbeid.

19 1 Tips gitt i Rambøll-rapport 2011 om resultatoppnåelse introduksjonsordningen: u Husk lokale samarbeidsavtaler! Godt samarbeid øker sannsynligheten for å oppnå gode resultater: NAV stat kommune voksenopplæring Uten å vite hvem som har ansvar for hva kan det være vanskelig å samordne innsatsen på en god måte. Felles resultatfokus og individuell tilpasning vil gjøre programmet mer målrettet for deltakerne. Fra Rambøll-rapport 2011

20 Hentet fra Rambøll-rapporten: Mål- og resultatstyring av arbeidet med introduksjonsordningen vil kunne bidra til at flere deltakere har overgang til arbeid eller utdanning etter avsluttet program. Ledelsesdimensjonen har betydning for resultatene, og det er helt sentralt at det skapes klarhet om målsettinger, rammer og handlingsrom for de involverte aktører på tvers av ulike organisasjoner.

21 2 u Husk mål- og resultatstyring! God ledelse og lederforankring administrativt og politisk øker sannsynligheten for god resultatoppnåelse Uten å vite hvor en skal, kan det være vanskelig å vite hva en skal gjøre. Hvordan evaluere og justere aktiviteter og tiltak undervis hvis du ikke har mål? Fra Rambøll-rapport 2011

22 Hentet fra Rambøll-rapporten: Undersøkelsen viser at mange av lederne vurderer at de ikke har tilstrekkelig tilgang til kommunale og statlige tiltak, eller midler til å kjøpe eller lage tiltak som er tilpasset deltakernes ulike behov. Dette gjelder både ledere i NAV og utenfor NAV. Funnene tyder på at statlige tiltak brukes i liten grad, heller ikke der enhet med ansvar for forvaltning av introduksjonsordningen er organisert i NAV.

23 3 u Husk arbeidsretting av tiltak! God tilgang til kommunale og statlige tiltak vil bidra til mer arbeidsretting av programmene, og gi god resultatoppnåelse NAV sine virkemidler er i liten grad er tilpasset deltakere i introduksjonsprogrammet, blant annet er det språklige krav knyttet til en del NAV-tiltak som introduksjonsdeltakere ofte ikke tilfredsstiller. Fra Rambøll-rapport 2011

24 Hentet fra Rambøll-rapporten: Undersøkelsen viser at leder for introduksjonsprogrammene i en del kommuner vurderer at norskopplæringen ikke holder tilstrekkelig høy kvalitet. Det er særlig tilpasning til deltakere med høyere utdannelse og arbeidsretting av norskopplæringen flest vurderer som for dårlig.

25 4 u Husk at intensjonen med loven er kvalifisering til arbeid! At norskopplæringstilbudet har god kvalitet, samt at opplæringen er tilstrekkelig arbeidsrettet har betydning for resultatoppnåelsen Noen av kommunene med gode resultater i introduksjonsordningen har mål for hvilke resultater introduksjonsdeltakerne skal oppnå på norskprøvene, og mål for hvor raskt deltakerne normalt skal igangsette arbeidstrening etter oppstart i introduksjonsprogram. Fra Rambøll-rapport 2011

26 Hentet fra Rambøll-rapporten: Et høyt antall deltakere per programrådgiver gir negative konsekvenser for resultatoppnåelse, da manglende oppfølging kan påvirke resultatene negativt. Rambøll viser til at et mulig utgangspunkt for å sikre god måloppnåelse er at en programrådgiver har ansvar for oppfølging av og bistand til ca. 20 programdeltakere.

27 5 u Husk å ha tilstrekkelig bemanning! Tett oppfølging av deltakere i introduksjonsprogram øker sannsynligheten for god resultatoppnåelse IMDi ønsker dere lykke til! Tett individuell oppfølging er et av flere suksesskriterier for deltakere i introduksjonsprogram. Fra Rambøll-rapport 2011

28 Fafo har, i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning (ISF), undersøkt hvorfor enkelte grupper av kvinner i liten grad kommer i arbeid eller utdanning etter at de er ferdige med programmet. Rapporten fra Fafo viser at kvinner er overrepresentert i opplæringsprogram med langsom progresjon, og at kvinner har i gjennomsnitt kommet kortere enn menn ved endt programtid. Kvinner har hyppigere fravær grunnet sykdom hos barn, egen helse og særlig på grunn av graviditet og barnefødsler. Analysen utført av Fafo i 2011 viser at kommunenes kvalifiseringstilbud varierer både i forhold til innhold og intensitet. Fafo gir mange anbefalinger i sin rapport, og noen av disse er gjengitt i dette heftet.

29 Rambøll Management har analysert resultatene i introduksjonsprogrammet. Sentralt i analysen var å kartlegge hvilke konsekvenser NAV-reformen har for organisering av introduksjonsprogrammet. En organisering av introduksjonsprogrammet innenfor NAV, fører ikke nødvendigvis til bedre og mer koordinerte tjenester for deltakerne. Dette skyldes først og fremst at de ønskede gevinstene av en samorganisering i stor utstrekning ikke er realisert. Rambølls analyse viser at bedre resultater vil kunne oppnås dersom samarbeidsrelasjonen mellom instanser med ansvar for forvaltning av introduksjonsordningen blir bedre. At aktørene har et formalisert samarbeid, felles resultatfokus, samt at arbeidet er lederforankret vil kunne bidra til økt måloppnåelse for introduksjonsordningen.

30 Illustrasjonsbildene i tipsheftet er hentet fra filmer produsert på oppdrag fra IMDi i forbindelse med Integreringskonferansen 2011.

31

32 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Postadresse: Postboks 8059 Dep, 0031 Oslo Telefon sentralbord: E-post: Bestilling av publikasjoner: Pressetelefon: e-post: Opplag: ISBN ISBN: Intro-tips (pdf) ISBN: Intro-tips (trykk) ISSN: