DET ER TYPISK NORSK Å VÆRE LIK
|
|
- Julian Møller
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 DET ER TYPISK NORSK Å VÆRE LIK Likhet og fellesskap er solid forankret tankegods i etterkrigstidens Norge. At fellesskapet støtter de svake er så naturlig for oss at vi ikke tenker særlig over det. Dette er fremdeles et gyldig og nødvendig credo mellom mennesker, både i mikro- og makrosamfunnet. I næringspolitikken forholder det seg trolig annerledes. Norge står foran en ekstraordinær utfordring. Denne utfordringen kan kreve at vi erkjenner en ny tid og at vi våger å artikulere den innsikt vi tross alt har om framtiden. Innsikt gir som kjent utsikt, og i utsikten ser vi gjerne en ny horisont. Vi vet at oljeinntektene på sikt vil synke dramatisk og at vi trolig må bygge opp nye næringer som er basert på annet enn råstoff. Vi vet også at det høye utdanningsnivået i Norge ikke reflekteres i en høy andel kunnskapsbasert industri og høy grad av fornyelse i næringslivet. Visjonen om kunnskapssamfunnet er fremdeles blott en visjon. At det krever felles løft å realisere denne visjonen er det verken tvil eller krangel om. Hvordan det skal gjøres kan derimot kreve at vi kaster av oss likhetstanken og tar innover oss det gamle ordtaket om at vi ikke skal kaste gode penger etter dårlige. Kanskje skal vi gi Darwin en sjanse på andre felt enn biologien og godta at den som er best tilpasset overlever. Kanskje skal vi tørre å satse på de sterke bedriftene og la gårsdagens industri bli igjen i gårsdagen. Vi må erkjenne at der vi var best i går trolig ikke er der vi må være best i morgen. I dette nummeret av Communication reiser Knut Haanæs, divisjonsdirektør i Norges Forskningsråd en rekke viktige problemstillinger knyttet til framtidens nærings- og samfunnsliv. Han skisserer den utfordringen Norge står foran og argumenterer for at det er de norske næringsmiljøene med sterk internasjonal posisjon som fortjener vår oppmerksomhet. Dersom disse går i spann med offentlig sektor, akademia og risikovillig kapital kan Norge bestå syretesten og virkelig bli et samfunn basert på kunnskap og stadig fornyelse. Dette krever felles løft og nytt tankegods, men kanskje er det dette som er norske alternativet og den eneste farbare veien til reell fornyelse. God sommer og god lesning. Vennlig hilsen Jens Petter Heyerdahl Adm. direktør
2 ISCO Group Communication Nr. 1 / årgang DEN NORSKE UTFORDRINGEN av Dr. Oecon Knut Haanæs, Direktør innovasjonsdivisjonen Norges Forskningsråd ISCO Group IIC Partners Executive Search Worldwide
3 Den norske utfordringen Norge er i dag i en privilegert posisjon, med sunn økonomi og høy levestandard. Likevel står vi overfor en utfordring. Nivået på verdiskapning i Norge er høyere enn vår konkurranseevne skulle tilsi. Grunnrenten fra petroleums produksjonen forklarer mye av dagens bilde. I en posisjon hvor vi står foran et betydelig fall i oljeinntektene er det grunn til å reise spørsmål om dagens norske posisjon er bærekraftig på sikt. Fremtidig verdiskaping i Norge må funderes på kunnskapsintensiv virksomhet. Denne virksomheten vil være utsatt for sterk internasjonal konkurranse. I dag reflekterer ikke kunnskaps intensiteten i næringslivet det høye utdanningsnivået i det norske samfunnet generelt, og innovasjonstakten er ikke på nivå med land det er naturlig å sammenlikne oss med. Vi vil her argumentere følgende: Norge har en klart definert verdiskapingsutfordring som ikke adresseres med tilstrekkelig tyngde Forskning er et stadig viktigere virkemiddel for innovasjon og verdiskaping Veien til økt FoU-satsing går i stor grad via oppgradering av sterke næringsmiljøer Investering i forskning er lønnsomt, både bedrifts- og samfunnsøkonomisk, og er sentralt for å møte innovasjonsutfordringene. Tross dette investerer norsk næringsliv klart mindre i FoU sammenlignet med våre naboland, men også mindre enn gjennomsnittet i EU og OECD. Det ligger en betydelig utfordring i å gjøre det mer attraktivt for næringslivet å øke sin FoU-innsats i tiden fremover. Gitt at Norge ikke gjør ekstraordinære investeringer i FoU langt utover dagens nivå, bør vi ha særlig fokus på å styrke innovasjon og vekst i næringer der Norge har sterke internasjonale posisjoner. Ved å satse på de sterke næringsmiljøene, bygger vi best opp under utviklingen av det eksisterende og etableringen av nytt, kunnskapsintensivt næringsliv. De sterke miljøene har størst evne til å fange opp resultater av forskningsinvesteringer, gjennomføre innovasjonsprosjekter og å spre kunnskap og kompetanse. Quo vadis Norge? Norge har blant verdens høyeste BNPnivå, og på kort sikt er vekstutsiktene i økonomien gode. Til tross for dette har vi en utfordring knyttet til verdiskaping på lengre sikt. Flere offentlige utredninger og andre studier har behandlet denne problemstillingen. Felles utgangspunkt for studiene er hvilke effekter og implikasjoner en etter hvert nedskalert petroleumssektor vil få for verdiskaping og velferd i Norge. Pensjonskommisjonen konkluderer for eksempel, med at selv om man tar hensyn til den ekstra handlefriheten som oljeinntektene og Petroleumsfondet gir, vil ubalansen mellom offentlige utgifter og inntekter bli stor på lengre sikt. Verdiskapingsutfordringen kan kun løses ved å skape et næringsliv som er konkurransedyktig også på lang sikt. Norge rangeres i internasjonale sammenlikninger av konkurransedyktighet i dag klart bak ledende nasjoner. I følge IMDs World Competitiveness yearbook 2003 rangeres Norge som den 13. mest konkurransedyktige nasjonen med under 20 millioner innbyggere. World Economic Forum rangerer i Global Competitiveness Report Norge på 22. plass av totalt 102 land. Figur 1 viser sammenhengen mellom rangering av konkurransedyktighet og dagens BNP-nivå basert på sistnevnte rapport. ISCO Group Communication 1/04 1
4 Fig. 1: BNP per innbygger 2001 Mikroøkonomisk konkurransedyktighet Kilde: World Economic Forum, 2003 En tolkning av figur 1 er at vi som nasjon per i dag har et langt høyere BNP-nivå enn fortjent, gitt dagens konkurransedyktighet. Lands økonomier har over tid en tendens til å konvergere mot regresjonslinjen eller med andre ord til å bevege seg mot et BNP-nivå gitt av konkurransedyktighet. Norges velstandsnivå kan delvis forklares ut fra andre forhold, men de internasjonale sammenlikningene gir grunn til bekymring for Norges evne til å møte verdiskapingsutfordringen i en global økonomi. Gitt at Norge over tid vil bevege seg mot regresjonslinjen, gir dette to alternative utviklingsbaner: Horisontalt konkurransedyktigheten øker og grunnlaget for å opprettholde BNP-nivå styrkes. Vertikalt konkurransedyktigheten forbedres ikke vesentlig og BNP-nivå reduseres i takt med nedtrappingen av olje- og gassutvinningen. ISCO Group Communication 1/04 2
5 Forskning og utvikling som drivkraft for innovasjon I moderne kunnskapsøkonomier som den norske, er innovasjon den sentrale drivkraft for verdiskaping. Å utvikle nye ideer og realisere disse i et marked innebærer risiko, men er nødvendig for enhver virksomhet eller land som vil beholde og styrke sin konkurranseposisjon. Innovasjon er drevet av flere faktorer enn forskning, men FoU står likevel helt sentralt i innovasjonsprosessen, både direkte og indirekte. Forskning skaper unik kompetanse og legger grunnlag for utvikling av produkter, tjenester og prosesser med høyt kunnskapsinnhold som er vanskelige å kopiere. Sterke, nasjonale kompetansemiljøer kan dermed bidra til å sikre fremtidig konkurranseposisjon. Gjennom å utøve egen FoU, styrkes evnen til å tilegne seg kunnskap, nyttiggjøre seg andres forskning og delta i relevante forskningsnettverk. FoU og innovasjon skaper fornyelse og bidrar til å utvikle et mer kunnskapsintensivt næringsliv. Forskning understøtter ikke bare annen innovasjons- og verdiskapingsaktivitet, men innebærer også i økende grad verdiskaping i seg selv. Universiteter, høyskoler og ledende forskningsdrevne selskaper er i ferd med å bli meget sentrale kunnskapsbedrifter flere steder i verden. Det er påvist at forskning er både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomt. Lite er vanskeligere å måle enn påvist økonomisk effekt av forskning hvem kan for eksempel sette et tall på den økonomisk verdien som fulgte oppdagelsen av penicillin? Allikevel er det gjennomført en rekke studier innen området og konklusjonen er entydig: forskning er en investering, ikke en kostnad! En måte å sette et tall på det er å se på medianen av ti anerkjente studier på området. Disse estimerer bedriftsøkonomisk avkastning til ca 25% og tilsvarende samfunnsøkonomisk avkastning til ca 73%. Forskjellen mellom bedrift- eller privatavkastning og samfunnsavkastning ligger i at forskningsresultatene kan nyttiggjøres også av andre enn den utøvende bedrift. Norge er verdensledende når det gjelder å måle økonomisk avkastning av forskning, og følgeforskning på norske prosjekter viser gode resultater. Møreforskning har fulgt opp Forskningsrådets brukerstyrte prosjekter siden tidlig på 90-tallet. De brukerstyrte prosjektene er prosjekter der Forskningsrådet støtter forskning igangsatt på bedrifters initiativ. De siste resultatene fra denne oppfølgingen er oppsiktsvekkende. Prosjektene som er omfattet av studien ble gjennomført i perioden , med en total investeringsramme på ca 1,8 milliarder kroner. De samme prosjektene er i 2004 estimert å ha en økonomisk netto nåverdi på ca 3,9 milliarder! I tillegg kommer ikke - målbare effekter av forskningen, som for eksempel å utvikle kunnskap, nettverk, mm. Til tross for erkjennelsen av at forskning og teknologiutvikling har avgjørende betydning for å møte verdiskapingsutfordringen, investerer Norge i dag vesentlig mindre i FoU enn land det er naturlig å sammenlikne seg med, ikke minst de øvrige nordiske. Dette skyldes spesielt at norsk næringsliv investerer langt mindre i FoU enn våre naboland. Figur 2 illustrerer begge poengene overfor: (1) som land investerer vi mindre og har gjort det over tid og (2) det er næringslivets investeringsnivå som skiller seg mest fra andre land. En hovedutfordring er derfor å skape ordninger som gjør det attraktivt for næringslivet å investere mer i FoU, og som evner å utløse betydelige private satsinger. ISCO Group Communication 1/04 3
6 La oss her rydde opp i to vanlige oppfatninger. For det første, det er ikke vår høye verdiskaping som gjør at det ser ut som om vi investerer lite i FoU. Norge investerer under OECD nivå også i kroner per innbygger. For det andre, det er ikke kun industristruktur som forklarer vårt lave investeringsnivå i næringslivet. Faktisk investerer vi mindre også hvis vi kontrollerer for dette. Fig. 2: FoU-investeringer i Norge Norge investerer klart mindre i FoU enn våre naboland 4,5 4,0 Totale FoU-utgifter som andel av BNP Sverige En prioritering av sterke næringer vil isolert sett representere den beste investeringen, fordi det her eksisterer et mottaksapparat som kan nyttiggjøre seg forskningsresultatene i Norge og sette de ut i livet i form av innovasjonsprosjekter. For eksempel vil petroleumsrelatert forskning med stor sikkerhet gi en avkastning som er mange ganger større enn de nødvendige FoUinvesteringene. Det er spesielt norsk næringsliv som investerer mindre i FoU Sverige Finland FoU-utgifter som andel av BNP, 2001 % 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 Finland Island Danmark OECD Norge Japan Island USA Tyskland Danmark Frankrike EU 15 Østerrike Storbritannia 1,0 0, Forskning er lønnsomt og en drivkraft for innovasjon, men vi underinvesterer i forskning i Norge. Næringslivet underinvesterer i større grad enn det offentlige. La oss så konsentrere avslutningen om det viktigste: Hvordan kan vi jobbe fremover for å sikre fremtidig verdiskaping? Mobilisering gjennom sterke næringsmiljøer Norge bør i tiden framover prioritere forskning som understøtter innovasjon i våre sterke næringsmiljøer. Det er fire tungtveiende grunner til dette: Det er innenfor våre sterke næringsmiljøer at offentlige innsats sterkest kan utløse en betydelig forskningsinnsats fra næringslivet. Norge Tsjekkia Spania Myndigheter Bedrifter 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 Det er gjennom utvikling av våre sterke næringer at vi mest effektivt kan skape det nye kunnskapsog tjenesteintensive næringslivet. Dette forutsetter imidlertid at det stilles strenge krav til teknologisk, kompetanse- og markedsmessig oppgradering. Næringene må ikke låse seg inn i etablerte løsninger, men stimuleres til å gjennomføre radikale innovasjoner. Innenfor de sterke næringene kan Norge bygge videre på internasjonalt ledende forskning og kunnskapsmiljøer og være blant de nasjonene i verden der de store kunnskapsmessige sprangene skjer. Satsing på sterke næringsmiljøer har en positiv effekt også utover aktørene selv. ISCO Group Communication 1/04 4
7 For det første springer nytt, kunnskapsintensivt næringsliv oftest ut av sterke kunnskaps- og næringsmiljøer. Dette er sentralt, når vi vet at verdiskaping innenfor kunnskaps- og tjenestenæringer blir stadig viktigere. For det andre er de sterke miljøene de viktigste kildene til knoppskyting av ny virksomhet. For det tredje gir sterke miljøer mest tilbake til forskningsmiljøene, slik at det skapes en positiv sirkel der næringslivet og FoUinstitusjonene utvikler og forsterker hverandre. Et felles løft Om forfatteren: Knut Haanæs er direktør for innovasjonsdivisjonen i Norges Forskningsråd. Han er utdannet siviløkonom fra NHH og har en doktorgrad fra Handelshøyskolen i København. Haanæs har vært stipendiat ved Eksportrådet i Paris og har forsket ved Handelshøyskolen BI og Stanford University. Før han gikk til Norges Forskningsråd var han manager i Boston Consulting Group. Han har jobbet med innovasjon og næringsutvikling som tema både innenfor akademia og i næringslivet, og har en rekke nasjonale og internasjonale publikasjoner bak seg. Fokuseringen på sterke miljøer må sees i sammenheng med en helhetlig forskningsinnsats, slik at absorberingsevnen utvikles i hele næringslivet. For at det skal være økonomisk mulig å satse helhetlig, må den offentlige støtten prioritere de gode FoU-miljøene, der næringslivet kan hente kunnskap og kompetanse. De norske FoU-institusjonene må finne sin plass i en nasjonal og internasjonal arbeidsdeling, slik at de kan prioritere områder der de leverer forskning av høy kvalitet. Samtidig bør Norge gjøre relaterte investeringer og satsinger, som for eksempel å sørge for bedre tilgang på såkorn og tidlig fase kapital til oppstartselskaper. Det er klart at myndighetene i Norge har en meget viktig rolle i å konvertere den norske økonomien til fra å være naturressurs til å ble en kunnskapsbasert økonomi. Samtidig er dette en felles utfordring som fordrer at vi alle erkjenner utfordringen vi som samfunn står overfor. Et felles løft og et godt samspill mellom FoU miljøer, etablert næringsliv og offentlig sektor er den beste garanti for å opprettholde et sunt og konkurransedyktig næringsliv, også i fremtiden. ISCO Group Communication 1/04 5
8 ISCO Group Communication Tidligere publisert: 1989 Nr. 1/89 Siviløkonom Knut Isachsen: "Sikkerhetsnett for toppledere - noen grunnleggende betraktninger." 1990 Nr. 1/90 Siviløkonom Knut Isachsen: "Karriereplanlegging og arbeidsledighet." Nr. 2/90 Formann i Arbeidsretten, Stein Evju: "Lederens arbeidsrettslige stilling." Nr. 3/90 Dr. med. Jarl Jørstad: "Hva er styrke og hva er svakhet for ledere i dag?" 1991 Nr. 1/91 Aktuar Pål Lillevold: "Topplederes pensjonsordninger." Nr. 2/91 Professorene Øyvind Bøhren og Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI: "Forsker og forretningsmann: En verdiskapende allianse?" Nr. 3/91 Direktør Kåre Moe: "Tanker om eierskap og ledelse av norsk industri." Nr. 4/91 Siviløkonom Knut Isachsen: "Dominerende eierskap, hvordan utføre det i praksis." 1992 Nr. 1/92 Siviløkonom Stein H. Annexstad: "Om styrefunksjonen i norsk næringsliv og særlig om styreansvar." Nr. 2/92 Siviløkonom Knut Isachsen: "Arbeidsløs men ikke maktesløs - lederen uten arbeid." Nr. 3/92 Siviløkonom Stein H. Annexstad: "Innovasjon i etablert industri. Nye strategier - nytt lederskap." Nr. 4/92 Sivilingeniør Terje Mikalsen: "Tanker om Næringsliv og Lederskap etter 25 år med Norsk Data." 1993 Nr. 1/93 Professor Arne Jon Isachsen: "Fjorten dager i Baltikum." Nr. 2/93 Særtrykk av Digital's Nettverk 1/93 "Mangel på forutsetninger gir størst skaperkraft", intervju med Knut Isachsen. Nr. 3/93 Statsautorisert revisor Per Hanstad: "Tid for klargjøring av styrets ansvar?" Nr. 4/93 Avd.lederne Ragnhild Staff og Trond Alstad, LOOC: "Prosjekt Derekruttering i LOOC." 1994 Nr. 1/94 Professor Arne Jon Isachsen: "Utsiktene for norsk næringsliv." Nr. 2/94 Siviløkonom Knut Isachsen: "Mannens og kvinnens overgangsfaser." Nr. 3/94 Professor Arne Jon Isachsen: "Om Nasjonalbudsjettet for 1995." Nr. 4/94 Siviløkonom Fredrik Vogt Lorentzen: "Styrets kontrolloppgaver." 1995 Nr. 1/95 Professor Leif J. Braaten: "Erfaringer fra selvutviklingsgrupper for 300 ledere i norsk næringsliv ( )." Nr. 2/95 Direktør Kåre Moe: Styrearbeid i familiebedrifter Nr. 3/95 Sivilingeniør Terje Mikalsen: Lederskap i forandringssamfunnet Nr. 4/95 Avdelingsdirektør Marit Sagen Åstvedt: Hva kan ledere lære av annerledeslivet
9 Tidligere publisert forts.: 1996 Nr. 1/96 Siviløkonom Pål Raaum: Mestring av risiko - om forutsetninger for å møte uventede hendelser Nr. 2/96 Adm.direktør Jens Petter Heyerdahl: En bransje "unntatt offentlighet" Nr. 3/96 Mag.art. Flemming Hviid Nielsen og avd.dir. Marit Sagen Åstvedt: "Hvorfor duger ikke ledelseslitteraturen?" Nr. 4/96 Markedsdirektør Tore Gulli: "En utenlandsnordmann kommer hjem" 1997 Nr. 1/97 Professor Arne Jon Isachsen: Tre dager i Singapore Nr. 2/97 Vice VD Bjørn Elvestad: "Svensk bedriftskultur sett med norske øyne" Nr. 3/97 Siviløkonom Knut Isachsen: "Angstens ansikter" Nr. 4/97 Avdelingsdirektør Marit Sagen Åstvedt: Hva har du på nattbordet? om litteratur og ledelse 1998 Nr. 1/98 Organisasjonssosiolog Anne Grethe Solberg: "Norsk næringsliv inn i 2000-årene" Nr. 2/98 Professor Arne Jon Isachsen: Euroen kommer hva gjør landene i Norden? Nr. 3/98 Partner Christian Blaauw: Styrt gjennomtrekk som strategi 1999 Nr. 1/99 Sivilingeniør/siviløkonom Ketil A Wig: Etterkjøpsintegrasjon om manglende synergier og dårlig håndverk Nr. 2/99 Adm. direktør Gunnar Bjørkavåg: Knowledge Management vinnerne gjør noe med det 2000 Nr. 1/00 Adm. direktør Morten Woldsdal : Et godt omdømme 2001 Nr. 1/01 Professor Ivar Frønes: Fortellingenes tid Nr. 2/01 Direktør Ivar Amundsen Når lederskap går av hengslene 2002 Nr. 1/02 Arbeidslivsfilosof Ivars Jegers: Möss och människor? 2003 Nr. 1/03 Dr. philos. Eli Moen: Vi alene vide Nr. 2/03 Dr. oecon. Ragnhild Kvålshaugen: Likevekt, Motvekt og Mangfold ISCO Group Oslo, mars 2005
En fremtidsrettet næringspolitikk
En fremtidsrettet næringspolitikk Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Forsvarets høyskole, 23. februar 2004 Et godt utgangspunkt Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige eksperter Avansert forskning
Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk
Fra idé til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har
Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)
Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå
Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked
Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk
Utviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv
Utviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv Statssekretær Oluf Ulseth SIVA-nett Stavanger, 22. april 2002 Noen sentrale utfordringer i norsk økonomi Offentlig sektor har vokst raskere enn næringslivet
Internasjonale trender
Redaktør kapittel 1, seniorrådgiver Kaja Wendt Internasjonale trender Indikatorrapporten 215 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 24. september 215 Internasjonale trender i FoU, BNP og publisering
Fra god idé til god butikk
Fra god idé til god butikk Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet Perspektivkonferansen 2003 Hamar, 31. oktober 2003 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende
Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011
Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til
Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd
Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner Eirik Normann Norges forskningsråd I programmet er mitt tema avgrenset til Brukerstyrt innovasjonsarena. Det skal jeg si noe om, men
Tjenesteyting som næringsutvikling
Tjenesteyting som næringsutvikling Statssekretær Helle Hammer Nærings- og handelsdepartementet PULS prosjektledersamling 29. april 2003 Sentrale utfordringer Internasjonale konjunkturer Høye oljeinvesteringer
Ofte stilte spørsmål om Innovasjonsprosjekter i BIA
Ofte stilte spørsmål om Innovasjonsprosjekter i BIA Søkere og deltakere Kan et forskningsmiljø søke på vegne av en gruppe bedrifter? Hvor mange bedrifter bør være med i et prosjekt? Må vi samarbeide med
Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007
Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning
Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite
Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte
Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge
Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri
Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik
Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-
Regjeringens politikk for økt verdiskaping med fokus på en helhetlig innovasjonspolitikk
Regjeringens politikk for økt verdiskaping med fokus på en helhetlig innovasjonspolitikk Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Lerchendalkonferansen 14. januar 2004 Et godt norsk utgangspunkt Høyt
Internasjonale FoU-trender
Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling
Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør
Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter
Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål
Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig
Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.
Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens
Næringspolitikk for vekst og nyskaping
Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker
Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001
Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 21 Disposisjon Utsiktene for norsk økonomi Innretningen av den økonomiske politikken Sentrale
Hvordan forbli en konkurransedyktig region?
Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker
Stortingsmelding om innovasjon invitasjon til å komme med synspunkter
Nærings- og handelsdepartementet Postboks 8014 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 200604560 200604010-/AKH 23.01.2007 Stortingsmelding om innovasjon invitasjon til å komme med synspunkter
Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter
Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter Adm.dir. Gunn Ovesen, Innovasjon Norge. LO Miniseminar Regjeringens arbeid med ny Innovasjonsmelding. 16. august 2007 Verden er ett marked!
Education at a Glance 2019: Utvalgte hovedfunn om høyere utdanning
Education at a Glance 2019: Utvalgte hovedfunn om høyere utdanning Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Rapporten gjør det mulig å sammenligne Norge med
Den nordiske modellen og bærekraftig utvikling
Den nordiske modellen og bærekraftig utvikling Statssekretær Roger Schjerva NMR konferansen Bærekraftig utvikling i et nordisk perspektiv, København, 21. september 2006 1 Bærekraftig utvikling solidaritet
Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?
Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert
Forskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter. Ivan C. Burkow Konsernsjef
Forskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter Ivan C. Burkow Konsernsjef www.norut.no Satsing i nord for hele nasjonen Nasjonen forsker for 42 mrd (1,8% av BNP og finansiert 46% fra det
BIs STYREKONFERANSE Oslo, 4. september 2014
KONFERANSER BIs STYREKONFERANSE Oslo, 4. september 2014 Birger Magnus Styreleder NRK, Storebrand Tore Bråthen Professor Handelshøyskolen BI Berit Kjeldsberg Styremedlem og deleier R. Kjeldsberg Øyvind
9. Forskning og utvikling (FoU)
Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2005 Forskning og utvikling (FoU) Annette Kalvøy 9. Forskning og utvikling (FoU) Rundt 27,8 milliarder kroner ble brukt til forskning og utvikling i Norge i 2004 og
Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014. Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping
Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014 Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping 1 2 Kapital er den nye oljen Norge bør ha ambisjon om å bli
Samskaping for innovasjon i offentlig sektor
1 Samskaping for innovasjon i offentlig sektor Forskningens rolle for utvikling av offentlige tjenester og forvaltning Ane Marte Rasmussen, avdelingsdirektør Et møte mellom utfordringer og muligheter Økende
Forskningsrådet og EU -
Forskningsrådet og EU - Muligheter for finansiering Olaug Råd, Programkoordinator VERDIKT Forskning lønner seg! Evaluering av 609 innovasjonsprosjekter: Forskningsrådet 1,6 mrd Bedrifter 3,7 mrd N=609
Næringslivets behov for forskning. President i Tekna, Marianne Harg
Næringslivets behov for forskning President i Tekna, Marianne Harg Hovedpoeng Forskning er risikosport - bedriftene ønsker så høy og sikker avkastning og så lav risiko som mulig For samfunnet er det viktig
Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter
Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter Åpningsuken ved HIB, 26.09.2014 Førsteamanuensis Inger Beate Pettersen, Senter for nyskaping Avdeling for ingeniør-
Manglende infrastruktur
Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE
DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR
DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING
Perspektivmeldingen Finansminister Kristin Halvorsen
Perspektivmeldingen 29 Finansminister Kristin Halvorsen Høgskolen i Oslo 9. januar 29 Den norske samfunnsmodellen har gitt gode resultater Norge og andre nordiske land har en modell med: Omfattende fellesfinansierte
Norge som lokaliseringssted for maritim virksomhet. Statssekretær Oluf Ulseth (H) Norges Rederiforbund,
Norge som lokaliseringssted for maritim virksomhet Statssekretær Oluf Ulseth (H) Norges Rederiforbund, 26.11.2003 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og
Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune
Vi i Drammen Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Innhold Bakgrunn... 3 Kunnskapsdeling... 3 Ledelse og Medarbeiderskap... 3 Innovasjon og digitalisering... 5 Heltid, rekruttering
Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen
Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet John-Arne Røttingen Forskningsrådet forskning innovasjon bærekraft «Felles kunnskapsbasert innsats for forskning og innovasjon» Myndighetenes mål for
Nasjonal merkevarebygging
Nasjonal merkevarebygging Globaliseringen og digitalisering har skapt nye konkurranseflater og verden er ett stort marked. Det er dagens situasjon, også for oss i Norge og Nordland. Nasjoner som ikke er
INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM HØYERE UTDANNING FRA FINANSFORBUNDET
INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM HØYERE UTDANNING FRA FINANSFORBUNDET Finansforbundet mottok 18. februar et brev fra Kunnskapsdepartementet ved statsråden med invitasjon til å komme med innspill til stortingsmeldingen
HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015
HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse
Behov for kraftsamling og prioritering: - Ringeriksregionen; Ringerike, Hole og Jevnaker
Behov for kraftsamling og prioritering: - Ringeriksregionen; Ringerike, Hole og Jevnaker Kollegaforum, Lampeland 21.11.18 Harriet Slaaen og Steinar Aasnæss 29.11.2018 1 Status for vekst i Ringeriksregionen*
INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015. Utarmet budsjettjord for såkorn
NORSK VENTUREKAPITALFORENING (NVCA) Foreningen for de aktive eierfondene i Norge INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015 Utarmet budsjettjord for såkorn Regjeringens forslag til Statsbudsjett
En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing
En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i
Vekst og fordeling i norsk økonomi
Vekst og fordeling i norsk økonomi 24. mars 2015 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap 1. HVA STÅR VI OVERFOR? 1 Svak utvikling hos våre viktigste handelspartnere Europa et nytt Japan? 2 Demografiske
Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester
Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester Trond Knudsen Divisjon for Innovasjon Oslo, 9. mars 2004 Puls-programmet 1 Dagsorden Det nye Forskningsrådet Utfordringer for FoU for innovasjon
Perspektivmeldingen langsiktige utfordringer og konsekvenser for helse og omsorg Statssekretær Roger Schjerva HODs vintermøte 4.
Perspektivmeldingen langsiktige utfordringer og konsekvenser for helse og omsorg Statssekretær Roger Schjerva HODs vintermøte 4. februar 29 Finansdepartementet Den norske samfunnsmodellen har gitt gode
Oslo Science City. Norges første innovasjonsdistrikt
Oslo Science City Norges første innovasjonsdistrikt 1. Bakgrunn 26.08.2019 2 Enstemmig vedtatt i Oslo bystyre 27. februar 2019 Hovedmål i campusstrategien Campusstrategien skal styrke Oslo som en internasjonalt
Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad
Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter
Konjunktursvikt kan være gull verdt for bedriftene?
Konjunktursvikt kan være gull verdt for bedriftene? Foredrag Vestlandskonferansen Grieghallen 16. februar 2012 Kjell G. Salvanes Professor NHH Bakgrunn Hva er det økonomiske bakteppet? Finansiell krise
Instituttene svarer på langtidsplanen
Instituttene svarer på langtidsplanen Lars Holden Styreleder Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA, adm. dir., Norsk Regnesentral FFAs årskonferanse Oslo, 3. mai 2016 Instituttenes prosjektinntekter
Open innovation og denslags SFI forum. Divisjonsdirektør Lars Espen Aukrust, 3. april-2008
Open innovation og denslags SFI forum Divisjonsdirektør Lars Espen Aukrust, 3. april-2008 Trenden mot Open innovation hype eller realitet? Hva betyr det for SFI ene? Tre typer konkurranse i en globalisert
Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge
Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2017 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2017. Eierfylkene
Topplederutdanning. Styrk din forretningsutvikling med en internasjonal utdanning
Topplederutdanning Styrk din forretningsutvikling med en internasjonal utdanning Executive Management Programme INSEAD Oppnå strategisk skarphet med den nyeste kunnskapen På vår topplederutdanning Executive
Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007
Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008 statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Mer penger til høyere utdanning og forskning Rekruttering Utstyr Universitetsmusene Flere studentboliger
Forskningsressurser i en finanskrisetid Forskningspolitisk seminar Jan I. Haaland, rektor NHH og styreleder UHR
Forskningsressurser i en finanskrisetid Forskningspolitisk seminar 3.11.09 Jan I. Haaland, rektor NHH og styreleder UHR Avgrensning og avklaring Jeg vil Snakke om forskning og høyere utdanning fordi begge
Olje og gass programmet OG. Seminar 10. 11. mars 2004 hos Statoil i Trondheim
Olje og gass programmet OG Seminar 10. 11. mars 2004 hos Statoil i Trondheim Olje og gass Programstyret Ole Berg,leder Ingve Theodorsen Hans Jørgen Lindland Ingebrigt Moum Per Erling Frivik Jørgen C.A.
Nøkkeltall 2015 økonomi
Nøkkeltall 2015 økonomi Inntekter fordelt på departement Forsvarsdepartementet 5 mill. (4 mill.) Justis- og bederedskapsdep. 22 mill. (1 mill.) Finansdepartementet 22 mill. (0 mill.) Barne-, likestillings-
Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?
Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet
Forskningsmeldingen 2013
Rektor Ole Petter Ottersen Forskningsmeldingen 2013 Hva betyr den for forskningsadministrasjonen? Målbildet Democratization of knowledge and access Contestability of markets and funding Digital technologies
En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing
En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i
Felles verdiskaping i marin næring og legemiddelindustrien. Ålesund, Karita Bekkemellem
Felles verdiskaping i marin næring og legemiddelindustrien Ålesund, 31.1.2019 Karita Bekkemellem Har vi råd til å la være å satse på norsk helsenæring? Taktskift i Helseindustrien Helsenæringens verdi
Perspektiver på velferdsstaten
Perspektiver på velferdsstaten Finansminister Kristin Halvorsen Valutaseminaret 4. februar 29 Finansdepartementet Den norske samfunnsmodellen har gitt gode resultater Norge og andre nordiske land har en
Kopling mellom forskning og næringsliv i Norge
Kopling mellom forskning og næringsliv i Norge Knut Haanæs - Diskusjonsmateriale, Produktivitetskommisjonen 14.desember 2015, Utgangspunkt: En betydelig innovasjonsutfordring Innovasjonsutfordring Få lokomotiver
DEN ØKONOMISKE UTVIKLINGEN I NORGE HVILKEN VEI GÅR DET?
DEN ØKONOMISKE UTVIKLINGEN I NORGE HVILKEN VEI GÅR DET? Arne Jon Isachsen 4 april 2019 ARNE JON ISACHSEN 1 A. Det store bildet 1. 1978 og 2008 2. November 2017 3. 2016 Vesten får seg to kjappe 4. Amerika
Disposisjon. «Hva særpreger våre regioner mht FoU/mangel på FoU?
«Hva særpreger våre regioner mht FoU/mangel på FoU? Disposisjon Regionens Innovasjon og FoU i et internasjonalt perspektiv Regionens FoU et nasjonalt perspektiv Regionens kompetansekapital i et internasjonalt
Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken
Innovasjoner og patentering Trond Storebakken Hvorfor er kommersialisering viktig? Universitetets samfunnsoppgave Bidra til næringsutvikling i Norge Forskningspolitiske føringer Tjene penger Lov om universiteter
ISCO Group Communication
ISCO Group Communication Nr. 2/01 Oslo, juni 2001 Kjære leser, Når avmakt rår, og felles mål og organisatorisk samhold ikke lenger gjelder som før, etterspør vi sterke ledere som kan gjenopprette ro og
Forskning på fossil og fornybar energi
Forskning på fossil og fornybar energi 2.5.1 Energirelaterte FoU-D-bevilgninger Forskning og utvikling knyttet til energi kan regnes som en viktig brikke både i skiftet til grønnere energiforbruk og for
Eldrebølgen og pensjonsutfordringen
Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000
FoU, innovasjon, og konkurranseevne i næringslivet. Status, ambisjoner og rammebetingelser
FoU, innovasjon, og konkurranseevne i næringslivet Status, ambisjoner og rammebetingelser Lanseringsseminar for Indikatorrapporten Norges Forskningsråd, 15. Oktober 2014 Bør det norske næringslivet forske
Utenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet
Kunnskaps diplomati En verden i endring Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon Norsk økonomi Halvert oljepris Etterspørselen fra oljenæringen vil avta Mange bedrifter står overfor krevende omstillinger
ARGENTUM. kraftfullt eierskap
ARGENTUM kraftfullt eierskap Side 3 Bedre vekstvilkår for kapital og ideer For oss handler private equity om å omsette kapital, kompetanse og ideer til sterke selskaper, nye produkter og nye arbeidsplasser.
Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU
Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat
Presentasjon Farlig Avfall Konferanse. Reynir Indahl, Partner i Altor/Styreformann NG, Tromsø, 20. september 2011
Presentasjon Farlig Avfall Konferanse Reynir Indahl, Partner i Altor/Styreformann NG, Tromsø, 20. september 2011 PRIVATE AND CONFIDENTIAL Altor Verdiskapning gjennom å bygge ledende selskaper Utvikle ledende
Relevante virkemidler i Forskningsrådet
Narvik 25. april 2017 Relevante virkemidler i Forskningsrådet Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Forskningsrådet 15 departementer 9,3 mrd kr 470 ansatte, adm.kost 9,2% Næringsliv Institutter UoH
Perspektivmeldingen februar 2013 Statsminister Jens Stoltenberg
8. februar 213 Statsminister Jens Stoltenberg Arbeid Kunnskap Velferd Klima 2 Foto: Oddvar Walle Jensen / NTB Scanpix Den norske modellen virker Vi har høy inntekt og jevn fordeling,5 Ulikhet målt ved
Norsk næringspolitikk mer enn en langdryg diskusjon om verktøykasser?
Norsk næringspolitikk mer enn en langdryg diskusjon om verktøykasser? Karen Helene Ulltveit-Moe Universitetet i Oslo Den nordiske modellen: Et forbilde? UiO konferanse, 24. januar 2006 Mål for næringspolitikken
Private Equity-bransjen gjennom 10 år. Joachim Høegh-Krohn, CEO
Private Equity-bransjen gjennom 10 år Joachim Høegh-Krohn, CEO Bransjen gjennom 10 år - En bransje preget av profesjonalisering og vekst Den norske venturekapitalforeningen ble startet i februar 2001.
Innovasjon i Petroleumsnæringen Olje og gassprogrammet Programseminar Trondheim, 10-11 mars, 2004
Innovasjon i Petroleumsnæringen Olje og gassprogrammet Programseminar Trondheim, 10-11 mars, 2004 Erik Skaug Spesialrådgiver Norges forskningsråd Vi har et klart ansvar for å sørge for effektive virkemidler
FoU og innovasjon i offentlig sektor Forskningsrådets tilnærming og satsinger. Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem. Norges forskningsråd
FoU og innovasjon i offentlig sektor Forskningsrådets tilnærming og satsinger Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem. Norges forskningsråd Disposisjon Vårt utgangspunkt Prosess for arbeidet Visjon og satsingsområder
Velkommen til Forskningsrådets næringslivsdag i Agder i samarbeid med Regionale forskningsfond Agder. Siren M. Neset Forskningsrådet
Velkommen til Forskningsrådets næringslivsdag i Agder i samarbeid med Regionale forskningsfond Agder Siren M. Neset Forskningsrådet Forskning og innovasjon Forskning: Fremskaffe ny kunnskap av original
Kolumnetittel
14.05.2019 Kolumnetittel FORSKNING FOR INNOVASJON OG BÆREKRAFT Slik gjør Norge det i Horisont 2020 Aggregerte tall januar 2014 mars 2019 EU-rådgiver og NCP samling 8. mai 2019 3 Norges deltakelse i tall
VERDIKT Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (2005 2014) IKT-basert samhandling for kunnskapssamfunnet og kunnskapsøkonomien
VERDIKT Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (2005 2014) IKT-basert samhandling for kunnskapssamfunnet og kunnskapsøkonomien Trond Knudsen Norstella / RNeF 27. aug. 2009 Høsten 2009: Nye tema i VERDIKT
1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller
ISCO Group Communication
ISCO Group Communication Nr. 1/03 Oslo, januar 2003 Kjære leser, Godt nytt år! 2002 ble et krevende år, og mange puster lettet ut over å ha kommet velberget over den første kneika. Hos oss har vi alle
Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer
Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier
Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold
Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold 1 Sett utenfra - inklusive Brussel - er Norge det landet i verden som har best
Stavanger-regionen med en nordisk smartby-agenda
Stavanger-regionen med en nordisk smartby-agenda BJARNE ULDAL CO-FOUNDER & CHIEF MARKETING OFFICER NORDIC EDGE EXPO & CONFERENCE STAVANGER 26-28 SEPTEMBER 2017 NORDICEDGE.ORG Fra oljehovedstad til smartby
På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)
På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling
Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren
Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren Per Mathis Kongsrud Torsdag 1. desember Skiftende utsikter for finanspolitikken Forventet fondsavkastning og bruk av oljeinntekter Prosent
S A M A R B E I D S P L A T T F O R M
S A M A R B E I D S P L A T T F O R M mellom Akershus fylkeskommune, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Ås kommune og Follorådet som skal etablere et forpliktende samarbeid om næringsutvikling
Figur 1: Opptrapping , fordelt på finansieringskilder, mrd kroner (løpende)
+YDVNDOWLOIRUnQnJMHQQRPVQLWWOLJ2(&'QLYnIRU QRUVNIRUVNQLQJ" Det er mulig å nå OECD-målet innen 25. På næringslivssiden er Skattefunn viktig for å få dette til. I tillegg krever dette en økning på 5 mill
Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)
Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og
KUNNSKAPSBEDRIFTENS LIVSLØP - fra ide til etablert bedrift
01001000010001 010100011101000101 01001000010001010100011101000101 01001000010001 010100011101000101 010010000100010 10100011101000101 01001000010001010100011101000101 01001000010001010100011101000101
Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning. Programstyreleder / Professor Elaine Munthe
Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning Programstyreleder / Professor Elaine Munthe Utfordringer og muligheter for lærerutdanningene i lys av Forskningsrådets satsinger de siste ti årene. Forskningsrådets