DET ER TYPISK NORSK Å VÆRE LIK

Transkript

1 DET ER TYPISK NORSK Å VÆRE LIK Likhet og fellesskap er solid forankret tankegods i etterkrigstidens Norge. At fellesskapet støtter de svake er så naturlig for oss at vi ikke tenker særlig over det. Dette er fremdeles et gyldig og nødvendig credo mellom mennesker, både i mikro- og makrosamfunnet. I næringspolitikken forholder det seg trolig annerledes. Norge står foran en ekstraordinær utfordring. Denne utfordringen kan kreve at vi erkjenner en ny tid og at vi våger å artikulere den innsikt vi tross alt har om framtiden. Innsikt gir som kjent utsikt, og i utsikten ser vi gjerne en ny horisont. Vi vet at oljeinntektene på sikt vil synke dramatisk og at vi trolig må bygge opp nye næringer som er basert på annet enn råstoff. Vi vet også at det høye utdanningsnivået i Norge ikke reflekteres i en høy andel kunnskapsbasert industri og høy grad av fornyelse i næringslivet. Visjonen om kunnskapssamfunnet er fremdeles blott en visjon. At det krever felles løft å realisere denne visjonen er det verken tvil eller krangel om. Hvordan det skal gjøres kan derimot kreve at vi kaster av oss likhetstanken og tar innover oss det gamle ordtaket om at vi ikke skal kaste gode penger etter dårlige. Kanskje skal vi gi Darwin en sjanse på andre felt enn biologien og godta at den som er best tilpasset overlever. Kanskje skal vi tørre å satse på de sterke bedriftene og la gårsdagens industri bli igjen i gårsdagen. Vi må erkjenne at der vi var best i går trolig ikke er der vi må være best i morgen. I dette nummeret av Communication reiser Knut Haanæs, divisjonsdirektør i Norges Forskningsråd en rekke viktige problemstillinger knyttet til framtidens nærings- og samfunnsliv. Han skisserer den utfordringen Norge står foran og argumenterer for at det er de norske næringsmiljøene med sterk internasjonal posisjon som fortjener vår oppmerksomhet. Dersom disse går i spann med offentlig sektor, akademia og risikovillig kapital kan Norge bestå syretesten og virkelig bli et samfunn basert på kunnskap og stadig fornyelse. Dette krever felles løft og nytt tankegods, men kanskje er det dette som er norske alternativet og den eneste farbare veien til reell fornyelse. God sommer og god lesning. Vennlig hilsen Jens Petter Heyerdahl Adm. direktør

2 ISCO Group Communication Nr. 1 / årgang DEN NORSKE UTFORDRINGEN av Dr. Oecon Knut Haanæs, Direktør innovasjonsdivisjonen Norges Forskningsråd ISCO Group IIC Partners Executive Search Worldwide

3 Den norske utfordringen Norge er i dag i en privilegert posisjon, med sunn økonomi og høy levestandard. Likevel står vi overfor en utfordring. Nivået på verdiskapning i Norge er høyere enn vår konkurranseevne skulle tilsi. Grunnrenten fra petroleums produksjonen forklarer mye av dagens bilde. I en posisjon hvor vi står foran et betydelig fall i oljeinntektene er det grunn til å reise spørsmål om dagens norske posisjon er bærekraftig på sikt. Fremtidig verdiskaping i Norge må funderes på kunnskapsintensiv virksomhet. Denne virksomheten vil være utsatt for sterk internasjonal konkurranse. I dag reflekterer ikke kunnskaps intensiteten i næringslivet det høye utdanningsnivået i det norske samfunnet generelt, og innovasjonstakten er ikke på nivå med land det er naturlig å sammenlikne oss med. Vi vil her argumentere følgende: Norge har en klart definert verdiskapingsutfordring som ikke adresseres med tilstrekkelig tyngde Forskning er et stadig viktigere virkemiddel for innovasjon og verdiskaping Veien til økt FoU-satsing går i stor grad via oppgradering av sterke næringsmiljøer Investering i forskning er lønnsomt, både bedrifts- og samfunnsøkonomisk, og er sentralt for å møte innovasjonsutfordringene. Tross dette investerer norsk næringsliv klart mindre i FoU sammenlignet med våre naboland, men også mindre enn gjennomsnittet i EU og OECD. Det ligger en betydelig utfordring i å gjøre det mer attraktivt for næringslivet å øke sin FoU-innsats i tiden fremover. Gitt at Norge ikke gjør ekstraordinære investeringer i FoU langt utover dagens nivå, bør vi ha særlig fokus på å styrke innovasjon og vekst i næringer der Norge har sterke internasjonale posisjoner. Ved å satse på de sterke næringsmiljøene, bygger vi best opp under utviklingen av det eksisterende og etableringen av nytt, kunnskapsintensivt næringsliv. De sterke miljøene har størst evne til å fange opp resultater av forskningsinvesteringer, gjennomføre innovasjonsprosjekter og å spre kunnskap og kompetanse. Quo vadis Norge? Norge har blant verdens høyeste BNPnivå, og på kort sikt er vekstutsiktene i økonomien gode. Til tross for dette har vi en utfordring knyttet til verdiskaping på lengre sikt. Flere offentlige utredninger og andre studier har behandlet denne problemstillingen. Felles utgangspunkt for studiene er hvilke effekter og implikasjoner en etter hvert nedskalert petroleumssektor vil få for verdiskaping og velferd i Norge. Pensjonskommisjonen konkluderer for eksempel, med at selv om man tar hensyn til den ekstra handlefriheten som oljeinntektene og Petroleumsfondet gir, vil ubalansen mellom offentlige utgifter og inntekter bli stor på lengre sikt. Verdiskapingsutfordringen kan kun løses ved å skape et næringsliv som er konkurransedyktig også på lang sikt. Norge rangeres i internasjonale sammenlikninger av konkurransedyktighet i dag klart bak ledende nasjoner. I følge IMDs World Competitiveness yearbook 2003 rangeres Norge som den 13. mest konkurransedyktige nasjonen med under 20 millioner innbyggere. World Economic Forum rangerer i Global Competitiveness Report Norge på 22. plass av totalt 102 land. Figur 1 viser sammenhengen mellom rangering av konkurransedyktighet og dagens BNP-nivå basert på sistnevnte rapport. ISCO Group Communication 1/04 1

4 Fig. 1: BNP per innbygger 2001 Mikroøkonomisk konkurransedyktighet Kilde: World Economic Forum, 2003 En tolkning av figur 1 er at vi som nasjon per i dag har et langt høyere BNP-nivå enn fortjent, gitt dagens konkurransedyktighet. Lands økonomier har over tid en tendens til å konvergere mot regresjonslinjen eller med andre ord til å bevege seg mot et BNP-nivå gitt av konkurransedyktighet. Norges velstandsnivå kan delvis forklares ut fra andre forhold, men de internasjonale sammenlikningene gir grunn til bekymring for Norges evne til å møte verdiskapingsutfordringen i en global økonomi. Gitt at Norge over tid vil bevege seg mot regresjonslinjen, gir dette to alternative utviklingsbaner: Horisontalt konkurransedyktigheten øker og grunnlaget for å opprettholde BNP-nivå styrkes. Vertikalt konkurransedyktigheten forbedres ikke vesentlig og BNP-nivå reduseres i takt med nedtrappingen av olje- og gassutvinningen. ISCO Group Communication 1/04 2

5 Forskning og utvikling som drivkraft for innovasjon I moderne kunnskapsøkonomier som den norske, er innovasjon den sentrale drivkraft for verdiskaping. Å utvikle nye ideer og realisere disse i et marked innebærer risiko, men er nødvendig for enhver virksomhet eller land som vil beholde og styrke sin konkurranseposisjon. Innovasjon er drevet av flere faktorer enn forskning, men FoU står likevel helt sentralt i innovasjonsprosessen, både direkte og indirekte. Forskning skaper unik kompetanse og legger grunnlag for utvikling av produkter, tjenester og prosesser med høyt kunnskapsinnhold som er vanskelige å kopiere. Sterke, nasjonale kompetansemiljøer kan dermed bidra til å sikre fremtidig konkurranseposisjon. Gjennom å utøve egen FoU, styrkes evnen til å tilegne seg kunnskap, nyttiggjøre seg andres forskning og delta i relevante forskningsnettverk. FoU og innovasjon skaper fornyelse og bidrar til å utvikle et mer kunnskapsintensivt næringsliv. Forskning understøtter ikke bare annen innovasjons- og verdiskapingsaktivitet, men innebærer også i økende grad verdiskaping i seg selv. Universiteter, høyskoler og ledende forskningsdrevne selskaper er i ferd med å bli meget sentrale kunnskapsbedrifter flere steder i verden. Det er påvist at forskning er både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomt. Lite er vanskeligere å måle enn påvist økonomisk effekt av forskning hvem kan for eksempel sette et tall på den økonomisk verdien som fulgte oppdagelsen av penicillin? Allikevel er det gjennomført en rekke studier innen området og konklusjonen er entydig: forskning er en investering, ikke en kostnad! En måte å sette et tall på det er å se på medianen av ti anerkjente studier på området. Disse estimerer bedriftsøkonomisk avkastning til ca 25% og tilsvarende samfunnsøkonomisk avkastning til ca 73%. Forskjellen mellom bedrift- eller privatavkastning og samfunnsavkastning ligger i at forskningsresultatene kan nyttiggjøres også av andre enn den utøvende bedrift. Norge er verdensledende når det gjelder å måle økonomisk avkastning av forskning, og følgeforskning på norske prosjekter viser gode resultater. Møreforskning har fulgt opp Forskningsrådets brukerstyrte prosjekter siden tidlig på 90-tallet. De brukerstyrte prosjektene er prosjekter der Forskningsrådet støtter forskning igangsatt på bedrifters initiativ. De siste resultatene fra denne oppfølgingen er oppsiktsvekkende. Prosjektene som er omfattet av studien ble gjennomført i perioden , med en total investeringsramme på ca 1,8 milliarder kroner. De samme prosjektene er i 2004 estimert å ha en økonomisk netto nåverdi på ca 3,9 milliarder! I tillegg kommer ikke - målbare effekter av forskningen, som for eksempel å utvikle kunnskap, nettverk, mm. Til tross for erkjennelsen av at forskning og teknologiutvikling har avgjørende betydning for å møte verdiskapingsutfordringen, investerer Norge i dag vesentlig mindre i FoU enn land det er naturlig å sammenlikne seg med, ikke minst de øvrige nordiske. Dette skyldes spesielt at norsk næringsliv investerer langt mindre i FoU enn våre naboland. Figur 2 illustrerer begge poengene overfor: (1) som land investerer vi mindre og har gjort det over tid og (2) det er næringslivets investeringsnivå som skiller seg mest fra andre land. En hovedutfordring er derfor å skape ordninger som gjør det attraktivt for næringslivet å investere mer i FoU, og som evner å utløse betydelige private satsinger. ISCO Group Communication 1/04 3

6 La oss her rydde opp i to vanlige oppfatninger. For det første, det er ikke vår høye verdiskaping som gjør at det ser ut som om vi investerer lite i FoU. Norge investerer under OECD nivå også i kroner per innbygger. For det andre, det er ikke kun industristruktur som forklarer vårt lave investeringsnivå i næringslivet. Faktisk investerer vi mindre også hvis vi kontrollerer for dette. Fig. 2: FoU-investeringer i Norge Norge investerer klart mindre i FoU enn våre naboland 4,5 4,0 Totale FoU-utgifter som andel av BNP Sverige En prioritering av sterke næringer vil isolert sett representere den beste investeringen, fordi det her eksisterer et mottaksapparat som kan nyttiggjøre seg forskningsresultatene i Norge og sette de ut i livet i form av innovasjonsprosjekter. For eksempel vil petroleumsrelatert forskning med stor sikkerhet gi en avkastning som er mange ganger større enn de nødvendige FoUinvesteringene. Det er spesielt norsk næringsliv som investerer mindre i FoU Sverige Finland FoU-utgifter som andel av BNP, 2001 % 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 Finland Island Danmark OECD Norge Japan Island USA Tyskland Danmark Frankrike EU 15 Østerrike Storbritannia 1,0 0, Forskning er lønnsomt og en drivkraft for innovasjon, men vi underinvesterer i forskning i Norge. Næringslivet underinvesterer i større grad enn det offentlige. La oss så konsentrere avslutningen om det viktigste: Hvordan kan vi jobbe fremover for å sikre fremtidig verdiskaping? Mobilisering gjennom sterke næringsmiljøer Norge bør i tiden framover prioritere forskning som understøtter innovasjon i våre sterke næringsmiljøer. Det er fire tungtveiende grunner til dette: Det er innenfor våre sterke næringsmiljøer at offentlige innsats sterkest kan utløse en betydelig forskningsinnsats fra næringslivet. Norge Tsjekkia Spania Myndigheter Bedrifter 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 Det er gjennom utvikling av våre sterke næringer at vi mest effektivt kan skape det nye kunnskapsog tjenesteintensive næringslivet. Dette forutsetter imidlertid at det stilles strenge krav til teknologisk, kompetanse- og markedsmessig oppgradering. Næringene må ikke låse seg inn i etablerte løsninger, men stimuleres til å gjennomføre radikale innovasjoner. Innenfor de sterke næringene kan Norge bygge videre på internasjonalt ledende forskning og kunnskapsmiljøer og være blant de nasjonene i verden der de store kunnskapsmessige sprangene skjer. Satsing på sterke næringsmiljøer har en positiv effekt også utover aktørene selv. ISCO Group Communication 1/04 4

7 For det første springer nytt, kunnskapsintensivt næringsliv oftest ut av sterke kunnskaps- og næringsmiljøer. Dette er sentralt, når vi vet at verdiskaping innenfor kunnskaps- og tjenestenæringer blir stadig viktigere. For det andre er de sterke miljøene de viktigste kildene til knoppskyting av ny virksomhet. For det tredje gir sterke miljøer mest tilbake til forskningsmiljøene, slik at det skapes en positiv sirkel der næringslivet og FoUinstitusjonene utvikler og forsterker hverandre. Et felles løft Om forfatteren: Knut Haanæs er direktør for innovasjonsdivisjonen i Norges Forskningsråd. Han er utdannet siviløkonom fra NHH og har en doktorgrad fra Handelshøyskolen i København. Haanæs har vært stipendiat ved Eksportrådet i Paris og har forsket ved Handelshøyskolen BI og Stanford University. Før han gikk til Norges Forskningsråd var han manager i Boston Consulting Group. Han har jobbet med innovasjon og næringsutvikling som tema både innenfor akademia og i næringslivet, og har en rekke nasjonale og internasjonale publikasjoner bak seg. Fokuseringen på sterke miljøer må sees i sammenheng med en helhetlig forskningsinnsats, slik at absorberingsevnen utvikles i hele næringslivet. For at det skal være økonomisk mulig å satse helhetlig, må den offentlige støtten prioritere de gode FoU-miljøene, der næringslivet kan hente kunnskap og kompetanse. De norske FoU-institusjonene må finne sin plass i en nasjonal og internasjonal arbeidsdeling, slik at de kan prioritere områder der de leverer forskning av høy kvalitet. Samtidig bør Norge gjøre relaterte investeringer og satsinger, som for eksempel å sørge for bedre tilgang på såkorn og tidlig fase kapital til oppstartselskaper. Det er klart at myndighetene i Norge har en meget viktig rolle i å konvertere den norske økonomien til fra å være naturressurs til å ble en kunnskapsbasert økonomi. Samtidig er dette en felles utfordring som fordrer at vi alle erkjenner utfordringen vi som samfunn står overfor. Et felles løft og et godt samspill mellom FoU miljøer, etablert næringsliv og offentlig sektor er den beste garanti for å opprettholde et sunt og konkurransedyktig næringsliv, også i fremtiden. ISCO Group Communication 1/04 5

8 ISCO Group Communication Tidligere publisert: 1989 Nr. 1/89 Siviløkonom Knut Isachsen: "Sikkerhetsnett for toppledere - noen grunnleggende betraktninger." 1990 Nr. 1/90 Siviløkonom Knut Isachsen: "Karriereplanlegging og arbeidsledighet." Nr. 2/90 Formann i Arbeidsretten, Stein Evju: "Lederens arbeidsrettslige stilling." Nr. 3/90 Dr. med. Jarl Jørstad: "Hva er styrke og hva er svakhet for ledere i dag?" 1991 Nr. 1/91 Aktuar Pål Lillevold: "Topplederes pensjonsordninger." Nr. 2/91 Professorene Øyvind Bøhren og Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI: "Forsker og forretningsmann: En verdiskapende allianse?" Nr. 3/91 Direktør Kåre Moe: "Tanker om eierskap og ledelse av norsk industri." Nr. 4/91 Siviløkonom Knut Isachsen: "Dominerende eierskap, hvordan utføre det i praksis." 1992 Nr. 1/92 Siviløkonom Stein H. Annexstad: "Om styrefunksjonen i norsk næringsliv og særlig om styreansvar." Nr. 2/92 Siviløkonom Knut Isachsen: "Arbeidsløs men ikke maktesløs - lederen uten arbeid." Nr. 3/92 Siviløkonom Stein H. Annexstad: "Innovasjon i etablert industri. Nye strategier - nytt lederskap." Nr. 4/92 Sivilingeniør Terje Mikalsen: "Tanker om Næringsliv og Lederskap etter 25 år med Norsk Data." 1993 Nr. 1/93 Professor Arne Jon Isachsen: "Fjorten dager i Baltikum." Nr. 2/93 Særtrykk av Digital's Nettverk 1/93 "Mangel på forutsetninger gir størst skaperkraft", intervju med Knut Isachsen. Nr. 3/93 Statsautorisert revisor Per Hanstad: "Tid for klargjøring av styrets ansvar?" Nr. 4/93 Avd.lederne Ragnhild Staff og Trond Alstad, LOOC: "Prosjekt Derekruttering i LOOC." 1994 Nr. 1/94 Professor Arne Jon Isachsen: "Utsiktene for norsk næringsliv." Nr. 2/94 Siviløkonom Knut Isachsen: "Mannens og kvinnens overgangsfaser." Nr. 3/94 Professor Arne Jon Isachsen: "Om Nasjonalbudsjettet for 1995." Nr. 4/94 Siviløkonom Fredrik Vogt Lorentzen: "Styrets kontrolloppgaver." 1995 Nr. 1/95 Professor Leif J. Braaten: "Erfaringer fra selvutviklingsgrupper for 300 ledere i norsk næringsliv ( )." Nr. 2/95 Direktør Kåre Moe: Styrearbeid i familiebedrifter Nr. 3/95 Sivilingeniør Terje Mikalsen: Lederskap i forandringssamfunnet Nr. 4/95 Avdelingsdirektør Marit Sagen Åstvedt: Hva kan ledere lære av annerledeslivet

9 Tidligere publisert forts.: 1996 Nr. 1/96 Siviløkonom Pål Raaum: Mestring av risiko - om forutsetninger for å møte uventede hendelser Nr. 2/96 Adm.direktør Jens Petter Heyerdahl: En bransje "unntatt offentlighet" Nr. 3/96 Mag.art. Flemming Hviid Nielsen og avd.dir. Marit Sagen Åstvedt: "Hvorfor duger ikke ledelseslitteraturen?" Nr. 4/96 Markedsdirektør Tore Gulli: "En utenlandsnordmann kommer hjem" 1997 Nr. 1/97 Professor Arne Jon Isachsen: Tre dager i Singapore Nr. 2/97 Vice VD Bjørn Elvestad: "Svensk bedriftskultur sett med norske øyne" Nr. 3/97 Siviløkonom Knut Isachsen: "Angstens ansikter" Nr. 4/97 Avdelingsdirektør Marit Sagen Åstvedt: Hva har du på nattbordet? om litteratur og ledelse 1998 Nr. 1/98 Organisasjonssosiolog Anne Grethe Solberg: "Norsk næringsliv inn i 2000-årene" Nr. 2/98 Professor Arne Jon Isachsen: Euroen kommer hva gjør landene i Norden? Nr. 3/98 Partner Christian Blaauw: Styrt gjennomtrekk som strategi 1999 Nr. 1/99 Sivilingeniør/siviløkonom Ketil A Wig: Etterkjøpsintegrasjon om manglende synergier og dårlig håndverk Nr. 2/99 Adm. direktør Gunnar Bjørkavåg: Knowledge Management vinnerne gjør noe med det 2000 Nr. 1/00 Adm. direktør Morten Woldsdal : Et godt omdømme 2001 Nr. 1/01 Professor Ivar Frønes: Fortellingenes tid Nr. 2/01 Direktør Ivar Amundsen Når lederskap går av hengslene 2002 Nr. 1/02 Arbeidslivsfilosof Ivars Jegers: Möss och människor? 2003 Nr. 1/03 Dr. philos. Eli Moen: Vi alene vide Nr. 2/03 Dr. oecon. Ragnhild Kvålshaugen: Likevekt, Motvekt og Mangfold ISCO Group Oslo, mars 2005