Bergenhus, Gnr 166 Bnr 952 m.fl. Bergen Godsterminal, Nygårdstangen. Detaljreguleringsplan. PlanID gangs behandling

Transkript

1 Byrådssak 203/17 Bergenhus, Gnr 166 Bnr 952 m.fl. Bergen Godsterminal, Nygårdstangen. Detaljreguleringsplan. PlanID gangs behandling FIWE ESARK Hva saken gjelder: Hovedformålet med planforslaget er å sikre tilstrekkelig godsterminalkapasitet for Bane Nor på Nygårdstangen frem til et nytt logistikk-knutepunkt er etablert utenfor Bergen sentrum. Et overordnet mål er å legge til rette for overføring av mer gods fra vei til sjø og bane. Arealbruken skal effektiviseres og tilrettelegges for en økning av terminalkapasiteten på 50 %, inklusive 10 % biltransport innen Det forutsettes at en økende godshåndtering vil skje på Nygårdstangen de kommende årene. Effektiviseringstiltak skal også gi tilstrekkelig funksjonalitet og tilfredsstillende kapasitet til å kunne frigjøre banesporet og godsterminalområdet på Mindemyren til bybanespor og byutvikling. Med denne planen legges til rette for at tiltakene kan gjennomføres før bybanen mot vest realiseres. Planområdet utgjør 120,8 daa, som dekker dagens godsterminal med noe utvidelse i sør mot parken langs Store Lungegårdsvannet. Planforslaget er samkjørt med reguleringsplanforslaget for bybanen mot vest. Behov for utvidelse og utfylling i Store Lungegårdsvannet og reetablering av parken med tilhørende gang- og sykkelveg vil bli avklart gjennom planarbeidet for bybanen til Fyllingsdalen. Spørsmål om Kronstadsporet behandles også i reguleringsplanen for bybanen. I forbindelse med KVU for ny godsterminal for Bergensområdet ble moderniseringskonseptet for Nygårdstangen lansert. Dette konseptet gir kapasitets- og effektiviseringstiltak på terminalen innenfor en moderat økonomisk ramme. Tiltaket omfatter sporomlegging, flytting av Funksjoner, etablering av nye spor og noen nye bygg. Figur 1: Oversikt over planområdet Planforslaget bygger på en teknisk hovedplan som baserer seg på nevnte moderniseringskonsept. Det er utarbeidet to ulike konsekvensutredninger som følger planforslaget: KU 1 vurderer tiltaket alene, uten at bybanen er på plass. KU 2 vurderer begge tiltakene samlet. Planprosess Byrådet behandlet sak om offentlig ettersyn i møte den og planforslaget lå ut til offentlig ettersyn i perioden Det kom innspill fra 9 offentlige etater/myndigheter, 6 kommunale etater/-råd og 16 private parter. Oversikt over uttalelser og merknader er oppsummert i vedlegg F. Med bakgrunn i innspillene er det foretatt justeringer i plankart og bestemmelser. Endring etter første gangs behandling gjelder grensesnitt mellom bybanen og godsterminalen, Det er ikke fremmet innsigelser til planforslaget. Det er avholdt informasjonsmøte i høringsperioden. 1

2 I høringsmerknadene er det pekt på følgende tema: - Kan det karakteriseres som en midlertidig løsning at godsterminalen kan bli liggende på Nygårdstangen i år? - Tempo på fremdriftsplan og prioritering av planene - behov for sikring av gang og sykkelveg i anleggsperioden langs Store Lungegårdsvannet - Sikre at Lungegårdsparken opparbeides dersom bybanen ikke kommer - Estetiske kvaliteter på gjerde, mur, støyskjermer mot parken og utsiktsforhold - Støybelastning på boligbebyggelsen i anleggsfasen. - Utfylling i Store Lungegårdsvannet - Forholdet til ekspress sykkelveg gjennom Fløen-området som utredes i bybaneplanen - Trafikkløsning og bruken av "trekanttomten" på Nygårdstangen - Virkninger på kulturminner og kulturmiljø - Fremtidig bruk av Kronstadsporet - Planen må sikre gjenoppbygning av de to verneverdige sjøboder fra Kalfarveien 99 Nærmere om planforslaget I 1997 ble terminalen bygd om til kombiterminal for intermodale transporter. Det går sju godstog i hver retning mellom Oslo og Bergen i ukedagene. I tillegg går det ett tog hver vei mellom Drammen og Bergen. Det håndteres årlig TEU (1 TEU tilsvarer volumet i en 20 fots container) på terminalen. Godstrafikken på banen betjenes av to togselskap: CargoNet og GreenCargo. Godstogene er enten rene kombitog eller blandede kombi- og vognlast(biltransport)- tog. Nygårdstangen er regionens største knutepunkt for håndtering av gods, og jernbanen er viktigste transportbærer inn og ut av regionen. Flere ulike aktører bruker terminalen. Blant disse er firmaer som Schenker og PostNord som også har sine samlasterbygg på området. Utviklingen av terminalområdet har manglet et hovedgrep. Det er oppført i alt ni bygg på området. Byggene er reist etter hvert som det har vært behov, og en oppdelt bygningsmasse gir en tungvint driftssituasjon. Det er også flere selskaper som står for driften på sine områder og sine spor, noe som ikke gir noe optimalt driftsopplegg. Viktige premisser for reguleringsplanarbeidet har vært: Sikre tilstrekkelig kapasitet for håndtering av gods frem til et nytt logistikknutepunkt for gods er etablert utenfor Bergen sentrum. Frigjøre terminalområdet på Mindemyren til byutvikling og bybane mot Fyllingsdalen Effektiviseringstiltakene skal kunne gjennomføres før bygging av bybanen mot Fyllingsdalen. Det skal være mulig med drift av dagens terminal parallelt med ombygging Sikre at dagens terminal ikke blir en flaskehals for godstransport på bane. Samordning med planarbeid for bybanetrasé og gang- og sykkelvei langs terminalområdet For å oppnå tilstrekkelig effekt må det gjøres både organisatoriske og arealmessige grep innenfor terminalområdet. Ved valg av løsning skal det tas hensyn til både kostnader og til de nære omgivelsene. Det skal etableres inn- og utkjøring til terminalområdet med sikkerhetskontroll Planarbeidet og merknadene har en rekke berøringspunkt til andre planer og planarbeid. Følgende punkt håndteres i annen planlegging: Trafikksystem, gang/ sykkelvei, uteareal for Amalie Skram videregående skole, endring i Lungegårdsparken og utfylling i Store Lungegårdsvannet vil bli håndtert i reguleringsplan for bybanen. Kulturminneregistrering/dokumentasjonen gjennomføres i forbindelse med reguleringsplanen for bybanen (marinarkeologiske registreringer). 2

3 Prinsippet om Bergens kollektiv-tilbud og valg av banetrasé til Bergen Vest håndteres i annen planlegging. Kronstadsporet vil bli behandlet i reguleringsplanen for bybanen. Spørsmålet om fremtidig bruk av Kronstadtunnelen skal også inngå i reguleringsplan for bybanen. Sykkelforbindelsen mellom Bergen sentrum og Bergen sør vil bli behandlet i reguleringsplan for bybanen. Gang og sykkelvei i anleggsperioden løses i samarbeid mellom Bergen kommune, Bane NOR og Bybanen utbygging. Utredninger i henhold til forskrift om konsekvensutredninger og fastsatt planprogram Det er utarbeidet to ulike konsekvensutredninger som følger planforslaget: KU 1 vurderer tiltaket alene, uten at bybanen er på plass. KU 2 vurderer tiltaket der begge tiltakene er etablert. KU1 konkluderer med at det samfunnsøkonomisk, ut fra prissatte konsekvenser, er bedre å gjennomføre tiltaket fremfor ikke å gjøre det (0-alternativet). Lokalt har tiltaket middels til store negative konsekvenser knyttet til inngripen i grøntområdene langs Store Lungegårdsvannet. Dette fordi det uten tiltakene i reguleringsplanen for bybanen, kun vil ligge en smal stripe med gang/sykkelvei og noe park igjen langs vannet. Om man bare skulle vedta reguleringsplanen for godsterminalen, og ikke reguleringsplanen for bybanen, måtte man ha veid de overordnede nasjonale interessene opp mot de lokale interessene. KU2 konkluderer imidlertid med at inngrepene i grøntarealet vil repareres gjennom tiltakene i reguleringsplanen for bybanen. Avveiningen mellom nasjonale og lokale interesser vil derfor ikke bli nødvendig, da det samlende tiltaket (godsterminal og bybane) gir lave negative (tema: landskap) og til dels positive konsekvenser (tema: nærmiljø og friluftsliv). Metoden og temaene som er utredet er beskrevet i planbeskrivelsen, vedlegg (A). Det vises også til bybanens konsekvensutredning. Hovedtrekk i reguleringsplanen Hovedtrekk i planforslaget er at godsterminalområdet er i delt i tre delområder: Ett område i vest med formål «stasjons/ terminalbygg», SST. I dette området er bygningene plassert og det foregår lasting og lossing. Ett område i øst med formål «trase for jernbane», STJ og STJ3. Disse arealene består kun av spor. STJ2 er jernbanebro for dobbeltspor Fløen-Ulriken, ligger i vertikal nivå 3 over STJ3. Hovedgrep i planløsninger er basert på en teknisk hovedplan, og fremgår av illustrasjonsplanen, se figur: 1. Adkomst flyttes sørover. Utkjørsel blir liggende ved dagens adkomst. Det etableres adkomstkontroll og nytt kjøremønster inne på terminalen. 2. Optimalisering og justering av dagens spor: a) Spor 9b justeres og forlenges med bilrampe (inngår i prosjektet Bergen- Fløen) b) Optimalisering av spor 48, 47 og 41 c) Forlengelse av spor 38 og Nytt lastespor (spor 37b) 4. 3 nye hensettingspor (etableres utenfor dagens godsterminalareal) 5. Mer bygningsmasse for å øke samlasterkapasiteten. Samlasterbygget, som i dag benyttes av PostNord, utvides mot vest 3

4 Figur 2: Oversikt over planområdene for godsterminal og bybane Figur 3: Illustrasjonsplan Tema som er felles for flere av de private høringsuttalelsene Innkomne merknader og innspillene fra beboende gir uttrykk for bekymring for tiltaket om effektivisering av godsterminalen på Nygårdstangen, samt utbygning av bybanen samtidig. De mener at tiltaket er permanent (20-30 år) og det bør lokaliseres annet sted. Bybanen og utvikling av Mindemyren må kunne vente til en ny terminal er etablert utenfor sentrum. Da kan terminalen på Nygårdstangen frigis til bybanen og parken blir ikke skadelidende. Samlet belasting av planene er stor med tanke på støy i anleggsperioden, støv, trafikkfarlige situasjoner, dårlig luft, sprengningsarbeid, og dårlige parkeringsforhold. Det må stilles strengere krav til støy med tanke på nattstøy og skjerming for støy før anleggsarbeider starter. Bekymret for støyskjermende mur som kan true utsikten mot vannet. Parken må heller utvides inn på terminalen og ikke ut i vannet. Vannet er viktig visuelt, for fugle- og dyreliv, historie, sikrer mot luftforurensning og viktig for barn og unges interesser. Planene burde behandles under ett. Det må sikres gangforbindelser i anleggsperioden. Velforeningene har uttalt seg tilsvarende. Planforslaget er oppdatert etter offentlig ettersyn Oppdateringen av planforslaget gjelder i hovedsak plangrensen mellom bybanen og godsterminalen. Det er også foretatt mindre tilpasninger i VA-rammeplan, plankart og reguleringsbestemmelser etter offentlig ettersyn. Fagetatens vurdering Fagetaten kommenterer de aktuelle hovedproblemstillinger i saken. Øvrige aktuelle tema anser fagetaten som tilfredsstillende løst og belyst. Det vises til planbeskrivelsen vedlegg (A). Hovedgrepet med effektivisering av terminalen Fagetaten peker på at Konseptvalgutredning (KVU) for nytt logistikknutepunkt i Bergensregionen og etterfølgende kvalitetssikringsrapport (KS1) begge konkluderte med at Nygårdstangen må moderniseres på kort sikt for å kunne dekke økt etterspørsel innen godstransport. 4

5 Fagetaten peker videre på at Minde terminal kan bli frigitt av Bane NOR når det foreligger en vedtatt reguleringsplan og midlertidig terminal på Nygårdstangen er etablert. Det vises også til egen rapport «Pris-satte konsekvenser» der det antas at terminalen på Mindemyren kan frigis samtidig med åpning av midlertidig terminal i år Planforslaget har lagt til grunn at 50 % vekst skal kunne dekke behovet frem til år Det påpekes at selv med full utnyttelse vil området likevel fremstå som trangt og lite rasjonelt for effektiv drift. Bane NOR mener derfor at løsningen ikke vil føre til ytterligere utsettelse av ny godsterminal for Bergensområdet. Løsningen som reguleringsplanen baserer seg på er en videreutvikling av dagens måte å drive terminalen på, og kapasiteten kan utvikles mer gradvis. Avvik i forhold til KPA2010 og gjeldende kommunedelplaner og reguleringsplaner for området Regulering av ny godsterminal er i samsvar med avsatt område til jernbaneformål i kommuneplanens arealdel. Deler av arealet som i planforslaget reguleres til godsterminal er i kommunedelplan for søndre del av Store Lungegårdsvannet vist som friområde. En liten del av grønnstrukturen endres til jernbaneformål for å gi plass til 3 nye hensettingsspor langs parken som skal erstatte terminalen på Mindemyren. Det er nødvendig med utvidelse mot parken for å kunne sikre tilstrekkelig areal for effektivisering av terminalen på Nygårdstangen. Reetablering av parken og utfylling i store Lungegårdsvannet er sikret i bybanens reguleringsbestemmelser. Det er likevel en risiko for at godsterminalen utvides og benytter dagens parkareal på 7.1 daa uten at bybanen bygges. Mange merknader fra beboere i området uttrykker bekymring for at parken ikke opprettholdes om bybanen ikke bygges. Fagetaten anbefaler at det må sikres at dagens parkarealer erstattes også i det tilfellet at bybanen mot formodning ikke blir realisert. Derfor har fagetaten foreslått et rekkefølgekrav med dette vilkåret. Bane NOR er ikke enig i rekkefølgekravet. De mener at det er et gjensidig ansvar og ønsker at et slikt rekkefølgekrav også må inn i bybaneplanen. Terminalen på Nygårdstangen må moderniseres på relativt kort sikt hvis den skal dekke etterspørselen i henhold til KVU rapporten og KS1 rapporten. Fagetatens syn er at i et slikt tilfelle vil nødvendige avbøtende tiltak være Bane NOR sitt ansvar. Parkeringskrav bil og sykkel Planforslaget legger til rette for inntil 3 bilparkeringsplasser pr 1000 m 2 for lager/verksted/terminalbygg/ industri som er noe høyere enn KPA hvor det er et maksimalkrav på 1 bilparkeringsplass pr 1000 m 2, og 2 bilparkeringsplasser pr 1000 m 2 kontor inntil 4000 m 2. Det skal ikke settes av bilparkeringsplasser for ansatte. Det er ingen begrensning for parkering av distribusjonsbiler, semitrailere eller personbiler som henter og bringer varer. Fagetaten vurderer det slik at dette ikke er en tradisjonell parkering, men er mer en nødvendig stans av kjøretøy som utfører oppdrag inne på terminalområdet. Bestemmelsene knyttet til sykkelparkering er endret slik at den er i tråd med kommuneplanens bestemmelser. Dette gjelder også krav om kvalitet på sykkelfasiliteter. Område for stasjons-/terminalbygg, SST Planforslaget legger til rette for å etablere nye bygninger knyttet til jernbanens godshåndtering. Alle dagens bygg som rives skal erstattes. Den samlende utnyttelsesgraden er gitt i BYA % som utgjør 18 % BYA med maks byggehøyde 9, 16 og 18 meter innenfor definerte soner. Dette vil til sammen utgjøre m 2 kontorbygg. Det er vist m 2 nytt kontorareal. Ut fra et byutviklingsperspektiv har fagetaten har tatt opp synspunkt om å utforme og plassere nye bygninger med fasader langs Vestre Strømkai for å kunne etablere et nytt byromsforløp. Ut fra hensyn til logistikk og drift av godsterminalen har dette ikke vært mulig. Imidlertid er det i reguleringsbestemmelser stilt strenge krav til utforming av gjerdet og støttemuren langs godsterminalen. 5

6 Opprettholde gang/ sykkelforbindelser i anleggsperioden Området langs Store Lungegårdvannet vil være anleggsområde i relativt lang tid både i forbindelse med realisering av godsterminalen og bybanen med tilhørende park. Turveien og sykkeltraseen langs Store Lungegårdvann er en del av en hovedsykkelrute til sentrum. Fagetaten peker på at det ikke er akseptabelt å stenge vegen. Det er heller ikke akseptabelt med lange omveger. I samarbeid med bybaneprosjektet skal det jobbes for å finne en alternativ løsning på omlegning av eksisterende gangsykkelforbindelser i anleggsperioden. Det er forankret i reguleringsbestemmelse at trygg og lyssatt gang- og sykkelforbindelser skal være sikret i hele anleggsperioden. Midlertidig omlegging av gang- og sykkelveg skal i størst mulig grad skje uten vesentlige omveger. Akvedukt og sykkelveg byggegrensen i forhold til viadukten I gjeldende reguleringsplan for området ligger det en gang/sykkelveg parallelt med motorveiviadukten på sydsiden av viadukten. I forslag til endring av reguleringsplan for Nygårdstangen er dette fulgt opp, men gang/sykkelveien er flyttet til nordsiden av E39, med 6 meter bredde. Statens vegvesen har i planprosessen tatt opp en rekke nye krav til plassering og utforming av anlegg og bygg i nærheten til motorvegviadukten: Øke bredde på planlagt g/s-veg viadukt fra 6 til 8.5 meter. Ta inn i bestemmelse 1.3 krav om byggegrense med minimum 6 meters avstand fra ytterkant av regulert gang-/ sykkelbro og ytterkant bro for E39. Det kan ikke være en generell åpning for bygging under broen/viadukten Det er behov for 4 m avstand fra overkant bygg til underkant brokonstruksjon. Krav om at et eventuelt bygg under broen må tåle vekt av stillaser, vedlikeholdsutstyr, nedfall m.m. knyttet til drift og vedlikehold av broen. Krav om at byggverk under broen skal prosjekteres og utføres i brannklasse 4, jf. byggteknisk forskrift (TEK10) 113. I et byutviklingsperspektiv understreker fagetaten behovet for at gang/sykkelvei-viadukten kan legges inn mot fasader slik at den skaper aktivitet og vegger langs gang/sykkelveien. Fagetaten opprettholder derfor at byggegrensen fortsatt er lagt inntil gang/sykkelvei-viadukten. Dette prinsippet er i samsvar med prinsippet i forslaget til reguleringsplan for Nygårdstangen og blir videreført i reguleringsplanen for godsterminalen. Når det gjelder avstand til motorveien er planforslaget endret slik at det i bestemmelsene er lagt inn 6 m byggegrense mot denne på østsiden. Byggegrensen er da i samsvar med både gjeldende reguleringsplan og nytt planforslag for Nygårdstangen. Eksisterende viadukt over terminalområdet gir allerede en betydelig begrensning for godshåndteringen, ettersom høydebegrensningen gjør at området under ikke kan utnyttes effektivt til lasting og lossing. En gang- og sykkelvegbro parallelt med veibroen vil forsterke denne negative virkningen. Ut fra dette peker fagetaten på at det må være en målsetting å holde den planlagte gang- og sykkelvegbroen så smal som mulig. Fagetaten understreker betydningen av å holde på prinsippet i gjeldende reguleringsplan for Nygårdstangen om at det skal kunne bygges under broen. Fagetaten frykter at dersom det settes begrensninger for slik bygging så vil dette være førende også ved senere omregulering. Å kunne bygge under broen vil være viktig for en fremtidig byutvikling. Fagetaten kan ikke se at Statens vegvesen skal ha behov for 4 meter. I bestemmelsene står det derfor fortsatt 3 meter. De øvrige ønskene til vegvesenet om krav til byggverket under broen og brannkrav er tatt inn i bestemmelsene. 6

7 Avgrensning i forhold til Lungegårdsparken støttemur sikringsgjerde og støyskjerm Mot parken, ut mot Store Lungegårdsvann, vil det bli en støttemur som på det høyeste helt i sør vil være ca. 3 m høy. Hordaland fylkeskommune (HF) har spilt inn at det bør stilles krav i bestemmelsene om utforming på mur, gjerde og vegger der terminalområdet møter byrom og parkarea, samt at støttemuren bør utformes som tørrmur. En høy natursteinsmur/tørrmur krever større bredde i bunn for å bygges enn en betongmur og tilsvarende mer areal. Det er anbefalt mer beplantning og vegetasjon langs bybanetraseen. I bestemmelsene er det satt krav til at muren skal ha en utforming og kvalitet tilpasset omgivelsene mot parken og Store Lungegårdsvannet og at det ved fundamentering av støttemur skal tas hensyn til fremtidig etablering av bybane på sørvestsiden av muren, se snitt i figur 4. Figur 4: Snitt gjennom området mot Store Lungegårdsvannet, med støttemur (3 m) og sikringsgjerde (2 m) Støyrapport viser at det er behov for tiltak for å kunne skjerme park- og strandområdet fra banestøy. Det er pekt på behov for en 900 m lang støyskjerm som er 2,5 m høy. Deler av støyskjermen kan komme opp på muren. Støyskjermen skal også ha funksjon som sikringsgjerde. Fagetaten peker på flere behov for krav til plassering og utforming, og ulemper med at sikt og utsikt reduseres, til dels vesentlig. I bestemmelsene stilles det krav om at sikringsgjerdet skal ha en variert utforming. Mot Lungegårdskaien, og nytt bybanestopp, skal det vektlegges en bymessig utforming, mot Store Lungegårdsvann skal det være en utforming som samspiller med utforming av parken. Gjerdet er søknadspliktig. Det åpnes i reguleringsbestemmelser for at eventuelle støyskjermer på deler av strekningen langs lungegårdsparken skal vurderes. Fagetaten er likevel fortsett skeptisk til støyskjerm langs parken for flere grunner: En støyskjerm langs grensen til godsterminalen ut mot parken vil kunne bli svært dominerende da denne må anlegges oppe på støttemuren. Helt i sør er støttemuren 3 meter høy. Dette vil være estetisk utfordrende. Den skjermer for utsikten fra togene som kommer inn på stasjonen. Utfordrende i forhold til kravet med frisiktsone for bybanen Det vil koste 7 mill.kr å skjerme hele lengden (700 m). Fagetaten vurderer det slik at støyskjermer langs parken må kunne avklares i forbindelse med fremtidige planer for parken. Luftforurensning grunnforurensning byluft - Lungegårdsparken Flere merknader uttrykker bekymring for at kombinasjon av utvidelse av godsterminalen og utfylling i Store Lungegårdsvannet kan medføre negative konsekvenser for byluften og grunnforurensning i parken. Det vises til forskningsartikkel der det beskrives hvordan Store Lungegårdsvannet fungerer som en barriere for spredning av luftforurensning langs bakken i Bergensdalen. 7

8 Det er utarbeidet en egen rapport om luftforurensning for godsterminalen, der både fremtidig og eksisterende situasjon er utredet. Den viser at godsterminalen ikke øker forurensningen i parken eller fører til økt luftforurensning. Terminalen er ikke en tydelig kilde til luftforurensning i dag. Luftkvaliteten forverres heller ikke nevneverdig i framtidig situasjon. Tiltakets konsekvens for luftkvaliteten er vurdert til å være ubetydelig. Eventuelle konsekvenser av utfylling utredes i reguleringsplan for bybane fra sentrum til Fyllingsdalen. Kulturminner de verneverdige sjøbodene som stod i Kalfarveien 99 Sjøbodene skal gjenoppføres og aktuelle hensyn er sikret gjennom bestemmelser i forslag til reguleringsplan for bybanen. Støyforhold for boligbebyggelsen Støyrapporten viser at banestøy vil kunne øke med 25 % som følge av økt aktivitet og et mer utstrakt sporområde, se vedlegg J. Det er også støy om natten som følge av driften av godsterminalen. Det forhold at bebyggelsen ligger i stigende terreng fra terminalområdet gjør det vanskelig med enkel og effektiv støyskjerming langs terminalområdet. Retningslinje T1442 er lagt til grunn for tiltak mot luftoverført støy både i anleggsfasen og i driftsfasen. Det ble i flere merknader uttrykt bekymring over støybelastning både i anleggsperioden og etter utvidelse av godsterminalen. I støyrapporten er det konkludert med at en langsgående støyskjerm langs godsterminalen ikke har noen effekt. Det som kan være aktuelt er lokale støyskjermer i den enkelte hage eller fasadetiltak på de enkelte hus. En slik gjennomgang tas ikke før i byggeplanfasen. Da utarbeides mer detaljerte støyutredninger og det undersøkes hvilke tiltak som kan være aktuelle for den enkelte eiendom. Utforming av støyskjerming må derfor vente til denne fasen. Dette gjelder også for støy fra anleggsfasen som håndteres i byggeplanfasen og følges opp i miljøoppfølgningsplan. Fagetaten mener ut fra dette at støyhensyn og tiltak er godt sikret i reguleringsbestemmelser. Vurdering og anbefaling av kryssløsning på Nygårdstangen bruken av trekanttomten I forbindelse med å føre bybanen forbi godsterminalen på Nygårdstangen er det sett på utforming av kryssene med Lungegårdskaien og inn og utkjøring til godsterminalen for å kunne få en mest mulig arealeffektiv og trafikksikker løsning for alle trafikantgruppene som skal passere dette området. Hovedgrepet for disse løsningene ligger i forslaget til bybane til Fyllingsdalen, herunder at det er fjernet et høyresvingefelt mellom godsterminalen og trekanttomten som oppfølging av disse vurderingene. Problemstillinger og avhengigheter mellom reguleringsplan for godsterminalen og reguleringsplan for Bybanen. Planarbeidet har vært gjennomført i tett samarbeid mellom Bergen kommune og Bane NOR, og koordinert opp mot planarbeidet for bybanen til Fyllingsdalen. Det legges opp til parallell behandling av plansakene for godsterminalen og bybanen. Bergen kommune er opptatt av å sikre en midlertidig, funksjonell og effektiv terminal på Nygårdstangen som takler godsvekst i de neste15-20 årene. Utfordringene i planprosessen er kort beskrevet nedenfor: Krevende grensesnitt både mot bybaneprosjektet og mot Bergen-Fløen prosjektet som begge vil utføre arbeider i det samme området parallelt med effektiviseringen av terminalen. I jernbaneverkets handlingsprogram til nasjonal transportplan ( ) er Nygårdstangen godsterminal prioritert i perioden med en ramme på 205 mill.kr., med forutsetning om at hovedarbeidene gjennomføres etter ferdigstillelse av dobbeltsporet strekningen Bergen Arna (2022). Oppstart av arbeid med bybanen til Fyllingsdalen i Krevende anleggsperiode/gjennomføringsfase for alle partnere. Usikkerhet knyttet til når den nye godsterminal er på plass. 8

9 Fagetatens oppsummering Planbeskrivelsen med tilhørende konsekvensutredning er etter fagetatens vurdering dekkende i forhold til det planprogram som er fastsatt for planarbeidet. Det samlede plangrepet, slik det går fram av planrapporten og plankartet, gir en tjenlig balanse mellom Bane NOR sine interesser og bybaneprosjektet sitt behov. Forutsetning for å frigi terminalen på Mindemyren er å effektivisere Nygårdstangen med en kapasitet til å betjene forventet vekst i gods frem til Dette gjenspeiles og sikres i planen. Planforslaget som her legges frem tar hensyn til økning i godstrafikken. Usikre tider i den internasjonale økonomien kan påvirke etterspørselen etter godstransport og redusere forventet vekst. Fagetaten åpner for fleksibilitet i valg av planløsninger underveis i utbyggingen siden dette er et midlertidig tiltak. Dersom lokalisering og utbyggingsbehov skal sees som permanente tiltak, er det aktuelt å stille strengere krav til planforslaget. Planforslaget berører mange tema og spørsmål hvor det kan være ulike syn på behov og hvilke løsninger som bør velges. Forslaget til reguleringsplan vurderes å være tilfredsstillende og anbefales vedtatt med noen mindre justeringer av reguleringsbestemmelsene. Byrådets vurdering I et grønt perspektiv med mål om en kompakt by, representerer terminalområdet et stort potensial som det er ønskelig å kunne ta i bruk til byutvikling. I samme perspektiv er det også et mål å kunne overføre mer godstransport til bane. Ut fra dette er det et mål både å effektivisere terminalfunksjonene og å øke godskapasiteten i Bergensområdet. I påvente av avklaring av lokalisering og utbygging av et nytt logisitikk-knutepunkt ser byrådet behov for å tilrettelegge for en midlertidig utbygging av godsterminalen, selv om perspektivet for utbygging av økt kapasitet strekkes frem til 2035 i rapporten om pris-satte konsekvenser. Utbygging av godsterminalen har stor betydning for realisering av bybane til Fyllingsdalen Byrådet vil peke på at realisering av den planlagte effektiviseringen av godsterminalen på Nygårdstangen er kritisk i forhold til videre fremdriftsplan for Bybanen. For å sikre videre kontinuerlig utbygging av Bybanen, må terminalen på Mindemyren og jernbanesporet fra Fløen til Minde frigis. Områdereguleringsplan for Mindemyren (planid ) er ikke rettskraftig for Bane NOR sine arealer på Mindemyren og for jernbanesporet fra Kronstad til Mindemyren på grunn av innsigelse, jf. bystyresak 97/14. For reguleringsplan for bybanen, delstrekning 2, er det lagt til grunn at reguleringsplanen for Mindemyren blir vedtatt for terminalområdet, inklusiv jernbanesporet. Det er lagt inn et forslag til bestemmelse ( 4.4) hvor det heter at «Mindeterminalen kan frigis først når nødvendig kapasitet, herunder hensetting og uttrekksspor, er sikret ved Nygårdstangen terminal, jf. plan for Bergen godsterminal.» Denne bestemmelsen sikrer at Bane NOR ikke lenger har innsigelse til bybaneplanen, og at denne derfor kan bli rettskraftig for de nevnte arealene. Byrådet har nå gjort det som er mulig for kommunen som planmyndighet, ved at planene er samordnet og legges frem til parallell behandling innenfor de frister som er planlagt. I tillegg har byrådet, sammen med resten av forhandlingsutvalget fra Bergen kommune, sørget for at fremforhandlet byvekstavtale omtaler dette forholdet. Her heter det at: «Det er framdriftsmessig avhengighet mellom Bybanen til Fyllingsdalen og den planlagte effektiviseringen av godsterminalen på Nygårdstangen. For at Bybanen skal kunne bygges ut som planlagt, må terminalen på Mindemyren (og jernbanesporet fra Fløen til Minde) frigis. Partene forplikter seg til å realisere de aktuelle tiltakene så raskt og samordnet som mulig». 9

10 Byrådet understreker at det er av vesentlig betydning at Stortinget bevilger midler til effektivisering av godsterminalen på statsbudsjettet for I den forbindelse peker byrådet på at det ligger inne midler i første del av planperioden i forslag til Nasjonal transportplan til en godspakke for jernbanen, som inkluderer Nygårdstangen». Byrådet anerkjenner Staten ved Bane Nor sine premisser for planarbeidet, og anser at planforslaget er utformet i et konstruktivt samarbeid. Byrådet slutter seg til fagetatens vurderinger av forslag til planløsninger og forholdet til løsninger gjennom forslaget til bybaneplan til Fyllingsdalen. Når det gjelder anleggsarbeidet med dobbeltsporet gjennom Ulriken, vil byrådet understreke betydningen av det holdes på tempo og planlagt fremdrift for å kunne tilrettelegge for realisering av bybane til Fyllingsdalen og modernisering av godsterminalen. Byrådet viser her til forslag til revidert Nasjonalbudsjett om økning av rammen for dobbeltsporet med 1,1 mrd kr som et viktig tiltak. Byrådet legger også til grunn at den konstruktive dialogen mellom Jernbanedirektoratet, Bane NOR SF, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune om samordning av byggeinteressene i Møllendalområdet føres videre. Når det gjelder revidert forslag til planløsning for vegtilkomsten til godsterminalen, vil byrådet understreke betydningen av å ta best mulig vare på hensyn til trafikksikkerhet for et stort og økende antall gående og syklende i og gjennom dette området på Nygårdstangen med videregående skole, basseng, planlagt bystrand mm.. Støy i anleggs- og driftsfase krever flere tiltak for park og boligbebyggelse Støyrapport viser tydelig at banestøy vil øke i forhold til økt aktivitet på terminalområdet. I tillegg kan det være flere utfordringer med å finne effektive tiltak som skjermer for støy, siden terminalområdet ligger lavest i terrenget. For boligbebyggelsen vil hovedgrepet være vurdering av lokal skjerming og/eller fasadetiltak. For parkområdet tilrettelegger planforslaget for aktuelle støyskjermingstiltak gjennom krav i bestemmelser. Byrådet legger til grunn at aktuelle støyskjermingstiltak for boligbebyggelse og park innenfor støysonene blir håndtert gjennom oppfølging av krav i bestemmelsene. Konsekvenser for barn og unge Parkområdet, turvei (Fløenstien) og gang/ sykkelvei (Nonnestien) langs Store Lungegårdsvann vil berøres negativt dersom man ser dette planforslaget uavhengig av planforslaget for bybanen. Området er i noen grad i bruk av barn og unge. Parken med tilhørende turvei og sykkelvei blir imidlertid erstattet gjennom reguleringsplanen for bybanen fra Sentrum til Fyllingsdalen, slik at det totalt sett blir gode forhold for barn og unge Vurdering etter Naturmangfoldloven - Kunnskapsgrunnlaget 8 Det er laget en egen biologisk mangfold-rapport for området: «Biologisk mangfold. Naturverdier og svartlistearter i delstrekning 1 og 3, Sweco, ». Kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet i planområdet er vurdert til å være generelt godt. Med utgangspunkt i dette blir kravet i naturmangfolds 8 om at kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til saken sin karakter og risiko for skade på naturmangfoldet ansett som oppfylt. - Føre-var prinsippet 9 Gjennom føre-var prinsippet gjelder det at dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilken virkning en beslutning har på naturmangfoldet, skal det tas sikte på å unngå mulig skade på naturmangfoldet. Her blir det vist til vurderingen av kunnskapsgrunnlaget over. - Økosystemtilnærming og samlet belastning 10, miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder 12 10

11 Formålet med 10 er å hindre gradvis forvitring eller nedbygging av natur. Det anbefales at man ved inngrep i området tar vare på vare på artene i området, dvs oppbevarer dem til området kan gjenskapes. Dette gjelder særlig de rødlistete artene ask og barlind. Det er i bestemmelsene tatt inn krav om utarbeiding av et miljøprogram med en oppfølgingsplan, for å kunne ta hensyn til fremmede arter ved graving eller annet arbeid nær de svartlistede artene. Aktuelle tiltak avhenger av artens økologi, kategori på svartlista og beskrives nærmere i en miljøoppfølgingsplan. Byrådets oppsummering Byrådet slutter seg til forslag til plan for utbygging og effektivisering av godsterminalen. Utbyggingen ansees som midlertidig og nødvendig i påvente av avklaring av lokalisering av nytt logistikk-knutepunkt for å kunne håndtere mål om økende godsmengde på bane. Utbygging av godsterminalen er videre nødvendig for å kunne avslutte terminalfunksjoner på Mindemyren og realisere bygging av bybane til Fyllingsdalen. Planforslaget er utarbeidet i konstruktivt samarbeid med Bane Nor og bybanen. Planforslaget anbefales vedtatt. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I henhold til plan og bygningslovens (2008) 3-3, 2.ledd, ligger det til bystyret selv å vedta reguleringsplan, jfr Komite for miljø og byutvikling skal avgi innstilling i saken. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. I medhold av plan- og bygningsloven av vedtas følgende: A. Bergenhus gnr 166 bnr 952 m.fl. Bergen godsterminal, Nygårdstangen, vist på plankart både del.1 og del.2, sist datert B. Tilhørende bestemmelser datert med følgende endring: a) 3.2 Tiltak som skal være gjennomført senest 7 år etter at det er satt opp nytt godsterminalgjerde langs planens yttergrense (langs # 2 og# 3) dersom bybanen ikke bygges: Parkarealet som inngår i fremtidig godsterminalområde 7.1 daa erstattes med tilsvarende dagens tilsvarende kvaliteter. Sykkelvei SS12 og fortau SF i plan skal etableres på strekningen langs # 2 og 3 og så langt mulig tilpasses eksisterende gang/ sykkelvei og turveisystem i hver ende (sørøst og nordvest) Evt. resterende arealer skal erstattes innenfor arealet GP1 i reguleringsplan Utforming og plassering av parkarealet (del av GP1) skal avklares med Bymiljøetaten og Plan- og bygningsetaten. 2. De vedtatte endringer tas inn i bestemmelser før bystyrets vedtak kunngjøres. Dato: 23. mai 2017 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Harald Schjelderup byrådsleder Anna Elisa Tryti byråd for byutvikling 11

12 Vedlegg: Fagnotat datert med følgende vedlegg: A. Planbeskrivelse med konsekvensutredning, datert B. Plankart del.l, datert C. Plankart del.2, datert D. Reguleringsbestemmelser, datert E. Illustrasjonsplan datert F. Merknadsskjema og merknader samlet, datert G. Grunnlagsnotat. Valg av kryssløsning på Nygårdstangen H. Rapporten for prissatte konsekvenser, datert I. Støyrapport 50% vekst med vedlegg ((X001, X002, X003, X004, X005, X006, X007, X008), datert J. Støyrapport 25% vekst med vedlegg (X001, X002, X005, X006, X009, X010, XOll, X012), datert K. VA-rammeplan med tilhørende vedlegg, datert L. Ros-analyse, datert M. Miljøtekniske vurderinger- forurenset grunn, datert N. Geoteknisk fagrapport, datert O. Rapport om luftforurensning, datert