Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten. Saksnr.: /132 HALZ. Saksbeh:

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byutvikling Fra: Plan- of bygningsetaten Dato: Saksnr.: /132 Emnekode: ESARK 5120 Saksbeh: HALZ Bergenhus gnr 166 bnr 952 m.fl, Bergen godsterminal Nygårdstangen. Detaljreguleringsplan. PlanID Planforslag til 2.gangs behandling Bakgrunn Hovedformålet med planforslaget er å sikre tilstrekkelig kapasitet på Nygårdstangen frem til et nytt logistikknutepunkt er etablert utenfor Bergen sentrum. Et overordnet mål er å legge til rette for overføring av mer gods fra vei til sjø og bane. Arealbruken skal effektiviseres og det legges til rette for at tiltakene kan la seg gjennomføres før bybanen mot vest bygges. Det forutsettes at en økende godshåndtering vil skje på Nygårdstangen de kommende årene. Effektiviseringstiltak skal også gi funksjonalitet og tilfredsstillende kapasitet til å kunne frigjøre Minde-terminalen Byrådet behandlet sak om offentlig ettersyn i møte den saknr Planforslaget lå ut til offentlig ettersyn i perioden Det kom innspill fra 9 offentlige etater/myndigheter, 6 kommunale etater/-råd og 16 private parter. Oversikt over uttalelser og merknader er oppsummert i vedlegg F. Med bakgrunn i innspillene er det foretatt justeringer i plankart og bestemmelser. Endring etter første gangs behandling gjelder grensesnitt mellom bybanen og godsterminalen, Det er ikke fremmet innsigelser til planforslaget. I merknadene ble det pekt på følgende tema: - Kan det karakteriseres som en midlertidig løsning at godsterminalen blir liggende på Nygårdstangen i år? - Tempo på fremdriftsplan og prioritering av planene - Sikring av gang og sykkelveg i anleggsperioden langs Store Lungegårdsvannet - Opparbeiding av Lungegårdsparken dersom bybanen ikke kommer - Estetiske kvaliteter på gjerde, mur, støyskjermer mot parken og utsiktsforhold - Støybelastning i anleggsfasen. - Utfylling i Store Lungegårdsvannet - Ekspress sykkelveg gjennom Fløen-området som utredes i bybaneplanen - Trafikkløsning og bruken av "trekanttomten" på Nygårdstangen - Virkninger på kulturminner og kulturmiljø - Fremtidig bruk av Kronstandssporet - Sikre gjenoppbygning av de to verneverdige sjøboder fra Kalfarveien 99 Side 1 av 23

2 Kort om Planforslaget Hovedgrepet i planforslaget er å samle Bane NOR sin godsvirksomhet på Nygårdstangen slik at terminalområdet på Mindemyren kan frigis til byutviklingsformål. Planforslaget sikrer at godsvolumet over terminalen kan økes med 50 %, inklusive 10 % bil-biltransport. Prognosene tilsier at dette dekker behovet frem til Planområdet utgjør 120,8 daa, som dekker dagens godsterminal med noe utvidelse i sør mot parken langs Store Lungegårdsvannet. Planforslaget er samkjørt med reguleringsplanforslaget for bybanen mot vest. Figur 1. planavgrensning, reguleringsplan for Bergen godsterminal på Nygårdstangen Behov for utvidelse og utfyllingen i Store Lungegårdsvannet og reetablering av parken med tilhørende gang- sykkelveg vil bli avklart gjennom planarbeidet for bybanen til Fylllingsdalen. Kronstadsporet behandles også i reguleringsplanen for bybanen. I forbindelse med KVU for ny godsterminal for Bergensområdet ble moderniseringskonseptet for Nygårdstangen lansert. Dette konseptet gir kapasitets- og effektiviseringstiltak på terminalen innenfor en moderat økonomisk ramme. Tiltaket omfatter sporomlegging, flytting av funksjoner og etablering av nye spor. Planforslaget bygger på en teknisk hovedplan som baserer seg på moderniseringskonseptet. Det er utarbeidet to ulike konsekvensutredninger som følger planforslaget: KU 1 vurderer tiltaket alene, uten at bybanen er på plass. KU 2 vurderer begge tiltakene samlet. Side 2 av 23

3 Anbefalt forslag fra fagetaten: I medhold av plan- og bygningslovens 12-12, vedtas følgende forslag til detaljregulering: A. Bergenhus gnr 166 bnr 952 m.fl Bergen godsterminal, Nygårdstangen. Forslag til detaljreguleringsplan. PlanID , vist på plankart både del.1 og del.2 sist datert datert B. Tilhørende bestemmelser datert med følgende endring: a) 3.2 Tiltak som skal være gjennomført senest 7 år etter at det er satt opp nytt godsterminalgjerde langs planens yttergrense (langs # 2 og# 3) dersom bybanen ikke bygges: Parkarealet som inngår i fremtidig godsterminalområde 7.1 daa erstattes med tilsvarende dagens tilsvarende kvaliteter. Sykkelvei SS12 og fortau SF i plan skal etableres på strekningen langs # 2 og 3 og så langt mulig tilpasses eksisterende gang/ sykkelvei og turveisystem i hver ende (sørøst og nordvest) Evt. resterende arealer skal erstattes innenfor arealet GP1 i reguleringsplan Utforming og plassering av parkarealet (del av GP1) skal avklares med Bymiljøetaten og Plan- og bygningsetaten. Halla Alzubaydi - prosjektleder Kjell Åge Matre - avdelingsleder Brevet er elektronisk signert og har derfor ingen underskrift. Vedlegg A. Planbeskrivelse med konsekvensutredning, datert B. Plankart del.l, datert C. Plankart del.2, datert D. Reguleringsbestemmelser, datert E. Illustrasjonsplan datert F. Merknadsskjema og merknader samlet, datert G. Grunnlagsnotat. Valg av kryssløsning på Nygårdstangen H. Rapporten for prissatte konsekvenser, datert I. Støyrapport 50% vekst med vedlegg ((X001, X002, X003, X004, X005, X006, X007, X008), datert J. Støyrapport 25% vekst med vedlegg (X001, X002, X005, X006, X009, X010, XOll, X012), datert K. VA-rammeplan med tilhørende vedlegg, datert L. Ros-analyse, datert M. Miljøtekniske vurderinger- forurenset grunn, datert N. Geoteknisk fagrapport, datert O. Rapport om luftforurensning, datert Side 3 av 23

4 P. Miljøprogram, datert SAKSUTREDNING 1 Nøkkelopplysninger Dette fagnotatet omhandler forslag til detaljreguleringsplan for godsterminalen på Nygårdstangen. Det inneholder en orientering om: Bakgrunn, beliggenhet, arealbruk og planavgrensning Planprosess Gjeldende planstatus og overordnete retningslinjer Planbeskrivelsen Utredninger i forhold til forskrift om konsekvensutredninger Beskrivelse av reguleringsplanen og tiltaket Uttalelser og merknader innkommet ved offentlig ettersyn Emner som er felles for flere av de private høringsuttalelsene Endringer etter offentlig ettersyn Fagetatens kommentarer Konklusjon 2 Bakgrunn, beliggenhet og planavgrensning Bergen godsterminal Nygårdstangen ligger i sørøstre del av Bergen sentrum, mot Store Lungegårdsvannet. På sikt vil arealet på Nygårdstangen bli for lite, samtidig som området er svært interessant for annen byutvikling. Det er derfor utredet alternativer for en fremtidig lokalisering av terminalen. Lokalisering, planlegging og bygging av ny godsterminal er tidkrevende. Frem til nytt areal er etablert utenfor sentrum, er det nødvendig med kapasitetsøkende tiltak ved eksisterende terminal. En økning i kapasiteten på Nygårdstangen vil også kunne frigjøre terminalområde på Mindemyren til byutviklingsformål. For å gi hjemmel for gjennomføring av disse tiltakene er det utarbeidet forslag til reguleringsplan for godsterminalen på Nygårdstangen. Side 4 av 23

5 Figur 2. Godsterminalen plassering i bybildet Planområdet dekker dagens godsterminal med noe utvidelse i sør mot Store Lungegårdsvannet. Planen er samkjørt med reguleringsplanforslaget for bybanen mot vest, som regulerer arealene langs Lungegårdskaien og strandsonen mot Store Lungegårdsvannet. Dette innebærer at planforslaget for bybanen regulerer nødvendig omlegging av vegsystemet for adkomst til terminalen, samt deler av jernbanesporet (Kronstadsporet) som er nødvendig for driften av terminalen. Godstransport Dagens bruk av terminalen Figur 3. Bygg på terminalen i dag og dagens områder for godshåndtering med jernbane i Bergen I 1997 ble terminalen bygd om til kombiterminal for intermodale transporter. Det går sju godstog i hver retning mellom Oslo og Bergen i ukedagene. I tillegg går det ett tog hver vei mellom Drammen og Bergen. Det håndteres årlig TEU (1 TEU tilsvarer volumet i en 20 fots container) på terminalen. Godstrafikken på banen betjenes av to togselskap: CargoNet og GreenCargo. Godstogene er enten rene kombitog eller blandede kombi- og vognlast(biltransport)- tog. Nygårdstangen er regionens største knutepunkt for håndtering av gods. Jernbanen er den viktigste transportbæreren inn og ut av regionen. Flere ulike aktører bruker terminalen. Blant disse er firmaer som Schenker og PostNord som også har sine samlasterbygg på området. Utviklingen av terminalområdet har manglet et hovedgrep. Det er oppført i alt ni bygg på området. Byggene er reist etter hvert som det har vært behov, og en oppdelt bygningsmasse gir en tungvint driftssituasjon. Det er også flere selskaper som står for driften på sine områder og sine spor, noe som ikke gir et optimalt driftsopplegg. Formål med planen Overordnet mål er å legge til rette for overføring av gods fra vei til sjø og bane. Regulering av Bergen godsterminal Nygårdstangen skal sikre tilstrekkelig handlingsrom for å møte behovet for økt kapasitet frem til nytt logistikknutepunkt er realisert utenfor Bergen sentrum. Viktige premisser for reguleringsplanarbeidet: Sikre tilstrekkelig kapasitet for håndtering av gods frem til et nytt logistikknutepunkt for gods er etablert utenfor Bergen sentrum. Side 5 av 23

6 Frigjøre terminalområdet på Mindemyren til byutvikling og bybane mot Fyllingsdalen Effektiviseringstiltakene skal kunne gjennomføres før bygging av bybanen mot Fyllingsdalen. Det skal være mulig med drift av dagens terminal parallelt med ombygging Sikre at dagens terminal ikke blir en flaskehals for godstransport på bane. Samordning med planarbeid for bybanetrasé og gang- og sykkelvei langs terminalområdet For å oppnå tilstrekkelig effekt må det gjøres både organisatoriske og arealmessige grepinnenfor terminalområdet. Ved valg av løsning skal det tas hensyn til både kostnader og til de nære omgivelsene. Det skal etableres inn- og utkjøring til terminalområdet med sikkerhetskontrol 3 Planprosessen Oppstart/forhåndsuttalelser/merknader Oppstart av planarbeidet og høring av forslag til planprogram ble kunngjort med planavgrensning som vist nedenfor. Det er kommet innspill fra 17 offentlige etater og 7 private parter.planområdet er senere redusert. Noe av arealet er tatt med i planforslaget for bybanen. Arealer i sørøst var tatt med i planavgrensningen i tilfelle det var behov for uttrekkspor i fjell. Dette håndteres i reguleringsplanen for bybanen. Figur 4 varselet planavgrensning ved oppstart av planarbeidet En fullstendig omtale av uttalelsene og merknadene er utarbeidet av Bane NOR og Bergen kommune. Høringsinstansene og nærmiljøet er særlig opptatt av følgende forhold: Adkomst til bussterminalen Trafikksystem Uteareal for Amalie Skram videregående skole Prinsippet om Bergens kollektiv-tilbud og valg av banetrase til Bergen Vest Kronstadsporet og fremtidig bruk av sporet Side 6 av 23

7 Sykkelforbindelsen mellom Bergen sentrum og Bergen sør Gang og sykkelvei i anleggsperioden Terminalen i Mindemyren Eiendomsgrensene Virkninger på kulturminner og kulturmiljø Grønne interesser i Lungegårdsparken En oppsummering og kommentar til alle merknader er å finne i egent dokument vedlegg (F) Planprogram Merknader er samlet og oppsummert i eget vedlegg med felles kommentar fra kommunen og Bane NOR. Det fleste omhandler forventinger og innhold i planen. Det er ikke varselet innsigelser til planen. Endringene i planprogram etter høringsrunden: Tiltaksbeskrivelsen er endret da kranalternativet ikke lenger er aktuelt. Planprogrammet er endret under kap " Trafikk- og transportanalyse". Det skal tas hensyn til adkomst til bussterminalen. Dette vil kun gjelde dagens busstraseer med forventet trafikkøkning. Utredning av eventuelle fremtidige busstraseer må utføres som egen sak uavhengig av dette planarbeidet. Eiendomskartet er noe endret etter innspill fra Rom Eiendom AS. Merknader til tema i plan- og utredningsarbeidet som håndteres i annen planlegging: Trafikksystem, gang/ sykkelvei, uteareal for Amalie Skram videregående skole, endring i Lungegårdsparken og utfylling i Store Lungegårdsvannet vil bli håndtert i reguleringsplan for bybanen. Kulturminneregistrering/dokumentasjonen gjennomføres i forbindelse med reguleringsplanen for bybanen (marinarkeologiske registreringer). Prinsippet om Bergens kollektiv-tilbud og valg av banetrasé til Bergen Vest håndteres i annen planlegging. Kronstadsporet vil bli behandlet i reguleringsplanen for bybanen. Spørsmålet om fremtidig bruk av Kronstadtunnelen skal også inngå i reguleringsplan for bybanen. Sykkelforbindelsen mellom Bergen sentrum og Bergen sør vil bli behandlet i reguleringsplan for bybanen. Gang og sykkelvei i anleggsperioden løses i samarbeid mellom Bergen kommune, Bane NOR og Bybanen utbygging. Hovedpunkt i planprogrammet er: Landskap og byform Nærmiljø og friluftsliv Støyanalyse Luftforurensning Trafik- og transportanalyse Grunnforhold på terminalområdet ROS-analyse Byrådet innstilte den , sak til Komite for miljø og byutvikling å fatte følgende vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven 12-9 og 4-1 fastsettes planprogram for detaljreguleringsplan for Nygårdstangen, PlanID , slik dette fremgår av revidert planprogram datert Side 7 av 23

8 Planprogram ble fastsatt av komité for miljø og byutvikling den , sak 400/16. Medvirkning i planarbeidet Det ble avholdt informasjonsmøte om planarbeidet den 17.januar2017 i Rådhuskantinen. Informasjon gjaldt i hovedsak om effektivisering av godsterminalen på Nygårdstangen og bybanen delstrekning 1, Nonneseter-Kronstad og midlertidig endeholdeplass for bybanen ved Gulating. I saksutredning i Byrådssak 1011/17 understrekes det at Byråden er positiv til utbygging av godsterminalen som uttrykk for en midlertidig fase for å kunne frigjøre store sentrale godsterminalområder til byutviklingsformål, først på Mindemyren og deretter på Nygårdstangen. Byrådet understrekte det store behovet for i første omgang å kunne tilrettelegge for gjennomføring og bygging av bybane til Fyllingsdalen. Temaer som belyses i saken og som må avklares og vurderes: Midlertidig karakter på utbygging bør tydeliggjøres som en del av det jurdiske innholdet i reguleringsbestemmelser. Nye bygninger i planforslaget kan bidra til å skape nye byrom i et område med store behov for byutvikling Rask fremdrift slik at planlagt utbygging av terminalfunksjonene er ferdigstilt innen utgangen av Dette har stor betydning for å kunne realisere oppstart av arbeid med bybanen til Fyllingsdalen i 2018 Trafikkløsning for tilkomst til terminalen bør vurderes nærmere og bruken av " trekanttomten" Støynivå økes og kan kreve avbøtende tiltak som avklares i høringsprosessen og i 2.gangsbehandling. Offentlig ettersyn Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn i tid Det kom innspill fra 9 offentlige etater/myndigheter, 6 kommunale etater/-råd og 16 private parter. Oversikt over uttalelser og merknader er oppsummert i vedlegg F. Etter offentlig ettersyn er innkomne merknader og uttalelser blitt behandlet, og med bakgrunn i ønsker, uttalelser og bearbeidelse er det er foretatt noen endringer i plankart og bestemmelser. Side 8 av 23

9 4 Gjeldende planstatus og overordnete retningslinjer Illustrasjonen nedenfor viser gjeldende reguleringsplaner som kommer i berøring med, eller er nær planforslaget for godsterminalen. Figur 5. Planstatus ved Bergen godsterminalen. Gjeldende reguleringsplaner 5 Planbeskrivelsen Planbeskrivelsen med vedlegg (A) inneholder beskrivelse av planområdet med omgivelser, planforslaget og konsekvensutredningen. Oppsummering og kommentarer til forhåndsuttalelsene og merknadene følger som vedlegg (F). 6 Utredninger i henhold til forskrift om konsekvensutredninger Det er utarbeidet to ulike konsekvensutredninger som følger planforslaget: KU 1 vurderer tiltaket alene, uten at bybanen er på plass. KU 2 vurderer tiltaket der begge tiltakene er etablert. KU1 konkluderer med at det samfunnsøkonomisk, ut fra prissatte konsekvenser, er bedre å gjennomføre tiltaket fremfor ikke å gjøre det (0-alternativet). Lokalt har tiltaket middels til store negative konsekvenser knyttet til inngripen i grøntområdene langs Store Lungegårdsvannet. Dette fordi det uten tiltakene i reguleringsplanen for bybanen, kun vil ligge en smal stripe med gang/sykkelvei og noe park igjen langs vannet. Om man bare skulle vedta reguleringsplanen for godsterminalen, og ikke reguleringsplanen for bybanen, måtte man ha veid de overordnede nasjonale interessene opp mot de lokale interessene. KU2 konkluderer imidlertid med at inngrepene i grøntarealet vil repareres gjennom tiltakene i reguleringsplanen for bybanen. Avveiningen mellom nasjonale og lokale interesser vil derfor ikke bli nødvendig, da det samlende tiltaket (godsterminal og bybane) gir lave negative (tema: landskap) og til dels positive konsekvenser (tema: nærmiljø og friluftsliv). Metoden og temaene som utredet er beskrevet i planbeskrivelsen, vedlegg (A). Det vises også til bybanens konsekvensutredning. Side 9 av 23

10 7 Beskrivelse av reguleringsplan og tiltaket Hovedtrekk i reguleringsplanen er at godsterminalområdet er i delt i tre deler: Ett område i vest med formål «stasjons/ terminalbygg», SST. I dette området er bygningene plassert og det foregår lasting og lossing. Ett område i øst med formål» trase for jernbane», STJ og STJ3. Disse arealene består kun av spor. STJ2 er jernbanebro for dobbeltspor Fløen-Ulriken, ligger i vertikal nivå 3 over STJ3. Figur 6. Utsnitt av plankartet, vertikalnivå 2, med området SST i vest, dvs selve terminalområdet Figur 7. utsnitt av plankartet, vertikalnivå 2 med STJ1 og STJ3 i øst Side 10 av 23

11 Planforslaget baserer seg på en teknisk hovedplan. Grepene i hovedplanen er vist i illustrasjonsplanen som følger planforslaget. I forhold til dagens løsning på Nygårdstangen innebærer løsningen følgende sentrale endringer, vist i illustrasjonen nedenfor: 1. Adkomst flyttes sørover. Utkjørsel blir liggende ved dagens adkomst. Det etableres adkomstkontroll og nytt kjøremønster inne på terminalen. 2. Optimalisering og justering av dagens spor: a) Spor 9b justeres og forlenges med bilrampe (inngår i prosjektet Bergen- Fløen) b) Optimalisering av spor 48, 47 og 41 c) Forlengelse av spor 38 og Nytt lastespor (spor 37b) 4. 3 nye hensettingspor (etableres utenfor dagens godsterminalareal) 5. Mer bygningsmasse for å øke samlasterkapasiteten. Samlasterbygget, som i dag benyttes av PostNord, utvides mot vest Side 11 av 23

12 Tilkomst til planområdet blir fra ny kryssløsning i Lungegårdskaien sør for Bygarasjen. Utkjørsel blir lenger nord i Lungegårdskaien. Både adkomst og utkjøring krysser bybanen, fortau og sykkelveg. Det reguleres mulighet for etablering av nye bygninger knyttet til jernbanens godshåndtering. Den samlende utnyttelsesgraden er angitt som prosentandel bebygd areal. Dette utgjør 18 % BYA med maks byggehøyde 9, 16 og 18 meter innenfor definerte soner. Dette vil til sammen utgjøre m 2 bygg. Det er vist 7000 m 2 nytt kontorareal. Det er regulert støttemur mot bybanen og et sikringsgjerde rundt terminalen. Bestemmelsene gir føringer for utformingen av dette. Det foreslås at det kan etableres inntil 3 personbilparkeringsplasser pr 1000 m 2 for lager/verksted/terminalbygg/industri. Dette er noe høyere enn KPA der det er et maksimalkrav på 1 parkeringsplass pr 1000 m 2, og 2 bilparkeringsplasser pr 1000 m 2 kontor inntil 4000 m 2. Det skal ikke settes av parkeringsplasser for ansatteparkering. Det er ingen begrensning for parkering av distribusjonsbiler, semitrailere eller personbiler for levere og hente varer. Bestemmelsene knyttet til sykkelparkering tilsvarer kommuneplanens bestemmelser. Planforslaget legger til rette for noe mer utbygning enn det som er vist i illustrasjonsplanen. Dette for å gi fleksibilitet i forhold til eventuelle fremtidige behov. Godsterminalen får økt areal på Nygårdstangen, og planforslaget vil berøre deler av Lungegårdsparken. Behov for utvidelse og utfyllingen i Store Lungegårdsvannet og reetablering av parken med tilhørende gang-sykkelveg avklares gjennom planarbeidet for bybanen til Fyllingsdalen. Kronstadsporet behandles også i reguleringsplanen for bybanen mot vest. 8 Uttalelser og merknader innkommet ved offentlig ettersyn Oversikt over uttalelser og merknader er oppsummert i egent dokument/vedlegg (F). Fagetaten har søkt å etterkomme dette der det er mulig og hensiktsmessig. Hoved tema i merknadene er oppsummert i utsnitt nedenfor. Uttalelser fra offentlige etater/myndigheter: Spørsmål om behov for oppgradering på Nygårdstangen. Dette vil forsinke etablering av ny godsterminal utenfor sentrum. Grensesnitt mellom bybanen og godsterminalen Sikre gang og sykkelveg og Fløenstien i anleggsperioden Bredde på g/s-veg viadukt og krav om sykkelfasiliteter Bestemmelser til nye bygg ved viadukten og motorveibroen Mer areal til bybaneholdeplass og mer på trafikkløsning for kollektiv Estetisk kvalitet på Gjerde og mur Bør være forsiktig med investere for mye i midlertidig terminal. Innspill fra kommunale fagavdelinger og råd: Bebyggelsen i terminalen må integreres/samkjøres med omliggende reguleringsplaner mht volum og materialbruk. Enklest mulig trafikkløsning i området Adkomst fra "trekanttomten" bør kuttes ut Anbefaling 900 meter støyskjerm mot park, ulike forming Støybelastning i anleggsfasen Merknader til VA-rammeplan må rettes Trær i parken må registreres før anleggsstart Ber om bindende avtale om gjenoppbygning av Kalfarveien 99 Sikre opparbeiding av park dersom bybanen ikke kommer Estetisk kvalitet på gjerde og mur Bygningsmessige avgrensninger i området ved bussterminalen Side 12 av 23

13 Strengere støybestemmelser med tanke på nattstøy og skjerming for støy før anleggsarbeider starter. Merknader fra private parter: Utfylling i Store Lungegårdsvannet med tanke om å redusere betydelig vannspeilet og øke forurensning i parken. Vannspeilet og arealbruken Kritisk til midlertidig tiltak i år. Ekspress sykkelveg gjennom Fløen-området som utredes i bybane planen Redusert tilgang til byens kultur- og aktivitetsliv og vil ha store negative konsekvenser for barn i Fløen området/på Haukeland skole. Virkninger på kulturminner og kulturmiljø Kronstandssporet og fremtidig bruk av sporet som utredes i bybane planen Sikre gjenoppbygning av de to verneverdige sjøboder som stod i Kalfarveien 99. Sikre gang og sykkelveg i anleggsperioden. Luftforurensning. Barn og unges interesser må dokumenteres bedre. Støyskjerm mot park. Strengere støybestemmelser og aktivt involvert i støyskjerming av eiendommene. Hvordan å bo i anleggsfasen 9 Emner som er felles for flere av de private høringsuttalelsene Innkomne merknader og innspillene fra beboende gir uttrykk for bekymring for tiltaket om effektivisering av godsterminalen på Nygårdstangen, samt utbygning av bybanen samtidig. De mener at tiltaket er permanent (20-30 år) og det bør lokaliseres annet sted. Bybanen og utvikling av Mindemyren må kunne vente til en ny terminal etablert utenfor sentrum. Da kan terminalen på Nygårdstangen frigis til bybanen og parken blir ikke skadelidende. Samlet belasting av planene er stor med å tenke på støy i anleggsperioden, støv, trafikkfarlige situasjoner, dårlig luft, sprengningsarbeid, og dårlige parkeringsforhold. Det må stilles strengere krav til støy med tanke på nattstøy og skjerming for støy før anleggsarbeider starter. Bekymret for støyskjermende mur som kan true utsikten mot vannet. Parken må heller utvides inn på terminalen og ikke ut i vannet. Vannet er viktig visuelt, for fugle-og dyreliv, historie, sikrer mot luftforurensning og viktig for barn og unges. Planene burde behandles under ett. Det må sikres gangforbindelser i anleggsperioden. Velforeningene har uttalt seg tilsvarende. 10 Endringer etter offentlig ettersyn Endringen i planforslaget gjelder i hovedsak plangrensen mellom bybanen og godsterminalen. Det er også foretatt mindre tilpasninger i VA-rammeplan, plankart og reguleringsbestemmelser etter offentlig ettersyn: Revidert plankart. Følgende er rettet opp/justert: Plangrensen er endret i nordvest (mot kryss Østre Strømkaien- Lungegårdskaien). Område SAA 1-3 i Fløen er erstattet med STJ-områder. Byggegrense mot gang/ sykkelveiviadukt er tatt bort på plankartet. Dette fremgår i stedet av bestemmelsene. Plangrensen for øvrig er justert og omforent med bybaneprosjektet. Ny justert linje er oversendt bybaneprosjektet. Revidert reguleringsbestemmelser: 1.3: Byggegrensene mot gang/ sykkelveibro er presisert i bestemmelsene (gjelder i vertikalnivå 3 til en høyde 3 m under brokonstruksjonen). 1.3 Fastsettelse av byggegrense på 6 m mot sørøstsiden av viadukten er lagt inn etter ønske fra Statens vegvesen. Side 13 av 23

14 1.5.1: Det er lagt inn en bestemmelse om kvalitet på støttemur : Det er presisert at støttemur og sikringsgjerde skal plasseres som vist på reguleringsplanen. Det er lagt inn en bestemmelse om at sikringsgjerdet skal søkes utformet for å sikre frisikt og at plassering av sikringsgjerde gjelder foran frisikt kravet dersom dette ikke er mulig, se også : Det er lagt inn krav om sykkelparkering med ly for nedbør og vind og krav om garderobetilbud ved etablering av bygg for mer enn 20 ansatte. Dette er i tråd med kommuneplanens bestemmelser : Krav m gang/ sykkelforbindelser i anleggsperioden er omformulert : Det er lagt inn en henvisning til bybaneplanen i forhold til anleggsområder i bybaneplanen som skal benyttes ved bygging av godsterminalen. Tidligere paragrafer 2.4, 2.5, 3.2 og 5.5 er strøket da disse paragrafene gjaldt områdene SAA er tilpasset den nye benevnelsen på de samme områdene (STJ1 og STJ3) : Krav til bygg under viadukten og gang/ sykkelveibro er tilføyd etter ønske fra Statens vegvesen : som sikrer kvalitet på områdene mellom bybanetraseen og adkomstveien inn til terminalen er tilføyd. 7.1: Det er lagt inn en bestemmelse om at sikringsgjerdet skal søkes utformet for å sikre frisikt og at plassering av sikringsgjerde gjelder foran frisikt kravet dersom dette ikke er mulig, se også Illustrasjonsplanen: 2 nye snittmarkeringer er lagt inn. Plangrensen er justert i tråd med plankartet. Planbeskrivelsen er oppdatert etter justering av plankartet og reguleringsbestemmelser. 11 Fagetatens kommentarer Her kommenteres de aktuelle hovedproblemstillinger i saken. Øvrige aktuelle tema anser fagetaten som tilfredsstillende løst og belyst. Det vises til planbeskrivelsen vedlegg (A). Hovedgrepet med effektivisering av terminalen Det har kommet flere merknader knyttet til spørsmål om midlertidighet i år. Er det riktig Å investere i en midlertidig terminal og binde et viktig byutviklingsområde i en så lang periode. I Konseptvalgutredning (KVU) for nytt logistikknutepunkt i Bergensregionen og etterfølgende kvalitetssikringsrapport (KS1) konkluderer begge rapportene med at Nygårdstangen må moderniseres på kort sikt. Ellers vil ikke terminalen kunne dekke etterspørselen. I KVU'en og KS1-rapporten tar begge rapportene utgangspunkt i et moderniseringskonsept der Mindemyren består. Minde terminal blir frigitt av Bane NOR når det foreligger en vedtatt reguleringsplan, og en midlertidig terminal på Nygårdstangen er etablert. Det vises også til egen rapport " Prissatte konsekvenser" at det antas at Minde terminalen frigis samtidig med åpning av midlertidig terminal i år Planen har lagt til grunn at 50 % vekst skal dekke behovet frem til år Det påpekes at med full utnyttelse vil området likevel fremstå som trangt og lite rasjonelt for effektiv drift. Bane NOR mener derfor at løsningen ikke vil føre til ytterligere utsettelse av ny godsterminal for Bergensområdet. Løsningen som reguleringsplanen baserer seg på er en videreutvikling av dagens måte å drive terminalen på, og kapasiteten kan utvikles mer gradvis. Side 14 av 23

15 Avvik i forhold til KPA og gjeldende kommunedelplaner og reguleringsplaner Side 15 av 23 Regulering av ny godsterminal er i tråd med kommuneplanens arealdel som setter av området til jernbaneformål. Deler av arealet som i planforslaget reguleres til godsterminal er i kommunedelplan for søndre del av Store Lungegårdsvannet vist som friområde. En liten del av grønnstrukturen endres til jernbaneformål for å gi plass til 3 nye hensettingsspor langs parken som skal erstatte Mindeterminalen. Det er nødvendig med utvidelse mot parken for å kunne sikre tilstrekkelig areal for effektivisering av terminalen på Nygårdstangen. Reetablering av parken og utfylling i store Lungegårdsvannet er sikret i bybanens reguleringsbestemmelser. Det er likevel en risiko for at godsterminalen utvides og benytter dagens parkareal på 7.1 daa uten at bybanen bygges. Mange merknader fra beboere i området uttrykker bekymring for at parken ikke opprettholdes om bybanen ikke bygges. Fagetaten anbefaler at det må sikres at dagens parkarealer erstattes også i det tilfellet at bybanen mot formodning ikke blir realisert. Derfor har fagetaten foreslått et rekkefølgekrav med dette vilkåret. Bane NOR er ikke enig i rekkefølgekravet, og mener at det er et gjensidig ansvar og ønsker at et slikt rekkefølgekrav også må inn i bybaneplanen. Uansett om bybane bygges eller ikke. Terminalen Nygårdstangen må moderniseres på relativt kort sikt hvis den skal dekke etterspørselen i henhold til KVU rapporten og KS1 rapporten. Vårt syn er at i et slikt tilfelle vil nødvendige avbøtende tiltak være Bane NOR sitt ansvar. Parkeringskrav - sykkelparkering Planforslaget legger til rette for inntil 3 bilparkeringsplasser pr 1000 m 2 for lager/verksted/terminalbygg/industri som er noe høyere enn KPA hvor det er et maksimalkrav på 1bilparkeringsplass pr 1000 m 2, og 2 bilparkeringsplasser pr 1000 m 2 kontor inntil 4000 m 2. Det skal ikke settes av bilparkeringsplasser for ansatte. Det er ingen begrensning for parkering av distribusjonsbiler, semitrailere eller personbiler som henter og bringer varer. Fagetaten vurderer det slik at dette ikke er en tradisjonell parkering, men er mer en nødvendig stans av kjøretøy som utfører oppdrag innen på terminalområdet. Bestemmelsene knyttet til sykkelparkering er endret slik at den er i tråd med kommuneplanens bestemmelser. Dette gjelder også krav om kvalitet på sykkelfasiliteter. Planforslaget erstatter delvis følgende reguleringsplaner: Del av området Nygårdstangen Fløen, arealplan-id (regulering av gang/ sykkelveg og deler av godsterminalen): Planforslaget for godsterminalen regulerer deler av arealet. Planforslaget for bybanen sentrum Fyllingsdalen regulerer det meste av det resterende. Reguleringsplan Nygårdstangen, arealplan-id : Gang/ sykkelveibro langs viadukten ligger i denne planen på sørøstsiden. I foreliggende planforslag er gang/ sykkelbroen flyttet til nordvestsiden. Dette er i tråd med nytt forslag til reguleringsplan for Nygårdstangen som er under 2.gangs behandling. Reguleringsplan "Fløen - Ulriken, dobbeltspor", planid : Foreliggende planforslag vil erstatte deler av arealene i denne planen. Planforslaget berører også Nygårdstangen. Veg- trafikk- arealdisposisjonsplan, plan-id som regulerer viadukten. Denne reguleringsplanen skal, i følge planforslaget fortsatt gjelde i nivået over godsterminalen. Område for stasjons-/terminalbygg, SST I planforslaget legges til rette for å etablere nye bygninger knyttet til jernbanens godshåndtering. Alle dagens bygg som rives skal erstattes. Den samlende utnyttelsesgraden er gitt i BYA % som utgjør 18 % BYA med maks byggehøyde 9, 16 og 18 meter innenfor definerte soner. Dette vil til sammen

16 utgjøre m 2 kontorbygg. Det er vist m 2 nytt kontorareal. Nygårdstangen er et viktig byutviklingsområde for bykjernen. I overordnede planer legges det opp til at dette området skal ha gode byrom med høy kvalitet og gode opplevelseskvaliteter. I en tidligere fase har fagetaten spilt inn andre mulige løsninger for plassering av kontorbyggene som illustrerte skissene nedenfor. Figur 8. Illustrasjonstegning som viser mulige byggeområder/kontorområder i terminalområdet- i de røde pilene er viktige byromssammenhenger og siktakser. Planforslaget legger opp til at den nye bebyggelsen tar utgangspunkt i eksisterende bebyggelse på terminalområdet, og vil derfor i liten grad kunne være med på å bygge opp under et fremtidige byroms forløp. Nye utbyggingsmuligheter vist med A, B, C. Det er presiserte ved offentlig ettersyn at dette er 3 ulike alternativer eller kombinasjoner for ny utbygging slik at alle disse utbyggingsmulighetene trolig ikke vil bli benyttet. Det har vært viktig gjennom hele prosessen at planforslaget skal legge opp til fleksibilitet for å sikre handlingsrom utfra ulike behov over tid. Figur 9. Området sett fra nordvest, planlagte nye bygg er vist med blått, eksisterende bygninger og utvalgte bygg fra reguleringsplanforslaget for Nygårdstangen er vist med hvite.. Den fjerde bygget vist med blått er det allerede gitt rammetillatelse på. I reguleringsbestemmelser er det stilt strenge krav til utforming av gjerdet og støttemuren langs godsterminalen. Fagetaten vurderer det slik at den vil bidra til å kunne ivareta noe av de bymessige kvalitetene langs terminalsområdet. Side 16 av 23

17 Gang/ sykkelforbindelser i anleggsperioden Området langs Store Lungegårdvannet vil være anleggsområde i relativt lang tid både i forbindelse med anleggelsen av godsterminalen og anleggelsen av bybanen med tilhørende park. Turveien og sykkeltraseen langs Store Lungegårdvann er en del av en hovedsykkelrute. I samarbeid med bybaneprosjektet skal det jobbes for å finne en alternativ løsning på omlegning av eksisterende gangsykkelforbindelser i anleggsperioden. Ved 1.gangsbehandling åpnet fagetaten for at det i perioder kan bli nødvendig med omlegging til andre ruter. Staten vegvesen var kritisk til ordlyden i reguleringsbestemmelser med " til andre ruter" og også stilt krav om at " midlertidig omlagt gang/sykkelveg skal ha fast dekke og belysning". Fagetaten er enig at vegen kan ikke stenges, og vesentlige omveger er uønsket over en lang periode. Det er forankret i reguleringsbestemmelse at gang og sykkelvegforbindelser skal sikres en trygg og lyssatt omlegning i hele anleggsperioden. Midlertidig omlegging av gang- og sykkelveg skal i største mulig grad opprettholdes uten vesentlige omveger. Akvedukt og sykkelveg byggegrensen i forhold til viadukten I gjeldende reguleringsplan for området ligger det inne en gang/sykkelveg parallelt med motorveiviadukten, på østsiden av viadukten. I ny reguleringsplan for Nygårdstangen som i skrivende stund er på vei til 2.gangsbehandling/vedtak er dette fult opp, men gang/sykkelveien er flyttet over på vestsiden av viadukten. I planforslaget ved offentlig ettersyn er gang/sykkelveien lagt inn slik som den ligger i det nye reguleringsforslaget for Nygårdstangen. Gang/sykkeltraseen er regulert i 6 meter bredde, inkludert en kanal i midten som er regulert til friluftsområde i sjø og vassdrag. Staten vegvesen spilte inn følgende endringer: - Øke bredde g/s-veg viadukt fra 6 meter til 8.5 meter. - Ta inn i reguleringsbestemmelse 1.3 byggegrense med minimum 6 meters avstand fra ytterkant av regulert gang-/ sykkelbro og ytterkant bro for E39. - Det kan ikke være en generell åpning for bygging under broen/viadukten - Det er behov for 4 m avstand fra overkant bygg til underkant brokonstruksjon. - Krav om et eventuelt bygg under broen må tåle vekt av stillaser, vedlikeholdsutstyr, nedfall m.m. knyttet til drift og vedlikehold av broen. - krav om at byggverk under broen skal prosjekteres og utføres i brannklasse 4, jf. byggteknisk forskrift (TEK10) 113. Fagetaten ønsker at gang/sykkelvei-viadukten skal legges inn mot fasader slik at den skaper liv og vegger langs gang/sykkelveien. Byggegrensen er derfor fortsatt lagt inntil gang/sykkelvei-viadukten. Dette prinsippet er lagt til grunn i forslaget til reguleringsplan for Nygårdstangen og videreført reguleringsplanen for godsterminalen. Når det gjelder avstand til motorveien er planforslaget endret slik at det i bestemmelsene er lagt inn 6 m byggegrense mot denne på østsiden. Byggegrensen er både i tråd med gjeldende reguleringsplan for Nygårdstangen og nytt planforslag for Nygårdstangen. Viadukten over terminalområdet gir en betydelig begrensning for godshåndteringen, ettersom høydebegrensningen gjør at området under ikke kan utnyttes effektivt til lasting og lossing. En gangog sykkelvegbro parallelt med veibroen vil forsterke denne negative virkningen. Det må være en målsetting å holde bredden på gang- og sykkelveg broen så smal som mulig. Fagetaten ønsker å holde på prinsippet i gjeldende reguleringsplan for Nygårdstangen om at det skal kunne bygges under broen. Fagetaten frykter at dersom det settes begrensninger for slik bygging nå vil dette være førende også ved senere omregulering. Å kunne bygge under broen vil være viktig for en fremtidig byutvikling. Fagetaten kan ikke se at Statens vegvesen skal ha behov for 4 meter. I Side 17 av 23

18 bestemmelsene står det derfor fortsatt 3 meter. De øvrige ønskene til vegvesenet om krav til byggverket under broen og brannkrav er tatt inn i bestemmelsene. Det må presiseres at Bane NOR ikke har planer om å bygge under broen på andre steder enn det som er vist i illustrasjonsplanen, men ønsker å holde muligheten åpen av hensyn til fleksibilitet. Avgrensning i forhold til Lungegårdsparken støttemur sikringsgjerde og støyskjerm Mot parken, ut mot Store Lungegårdsvann, vil det bli en støttemur, som på det høyeste, helt i sør, vil være ca. 3 m høy. Hordaland fylkeskommune (HF) spilt inn at det bør stilles krav i bestemmelsene om utforming på mur, gjerde og vegger der terminalområdet møter byrom og parkareal. Og at støttemuren inn mot godsterminalen utformes som tørrmur. En høy natursteinsmur/tørrmur krever større bredde i bunn for å bygges enn en betongmur, derfor er det viktig at det er tilstrekkelig plass/bredde der den skal etableres. Det er anbefalt mer beplantning og vegetasjon langs bybanetraseen. I bestemmelsene er det satt krav til at muren skal ha en utforming og kvalitet tilpasset omgivelsene mot parken og Store Lungegårdsvannet og at det ved fundamentering av støttemur skal tas hensyn til fremtidig etablering av bybane på sørvestsiden av muren. Sok= 5,70 Sok= 3,0 Figur 10. Snitt gjennom området vist som snitt 1 på illustrasjonsplanen. Støttemuren er her ca 3 m høy. I tillegg kommer sikringsgjerde på antatt ca 2 m over dette. Figur 11. Snitt gjennom området vist som snitt 6 på illustrasjonsplanen, dvs ved starten på støttemuren i vest. Side 18 av 23

19 Figur 12 Snitt gjennom området vist som snitt 5 på illustrasjonsplanen. Dette tilsvarer snitt i reguleringsplanen for bybanen til Fyllingsdalen, men det er påført mer detaljer rundt gjerde, hensettingspor og høyder/ bredder. Ved 1.gangsbehandling kommet merknader fra Bymiljøetaten om 900 m støyskjerm mot park med ulik utforming. Naboene er skeptisk til en slik støyskjerm og er redd for at de mister utsikt mot vannet. Støyrapporten viser at det kan være aktuelt også med en langsgående støyskjerm på 2, 5 meter langs sporet, som vil gi lavere støynivå i parken langs Store Lungegårdvannet. Støynivået vil likevel ikke være lavt nok i forhold til anbefaling i T 1442 når man legger til grunn grenseverdier for terminalstøy (50 db). Området vil imidlertid, med en slik støyskjerm, få verdier under grenseverdiene for togtrafikkstøy (58 db). Det er også planlagt å bygge et sikringsgjerde opp på muren. Det er stilt relativt detaljert krav til utformingen av gjerdet. Sikringsgjerdet skal tilfredsstille sikkerhetskrav knyttet til bruken som terminal/ jernbaneområde, men samtidig gis en solid og estetisk utforming for den delen som vender ut mot omgivelsene utenfor godsterminalen. Det stilles krav om at sikringsgjerdet skal ha en variert utforming. Mot Lungegårdskaien, og nytt bybanestopp, skal vektlegges en bymessig utforming, mot Store Lungegårdsvann skal ha en utforming som samspiller med utforming av parken. Gjerdet er søknadspliktig. Det åpnes i reguleringsbestemmelser for eventuelle støyskjermer på deler av strekningen langs lungegårdsparken skal vurderes. Fagetaten er fortsett skeptisk til støyskjerm langs parken for flere grunner: En støyskjerm langs grensen til godsterminalen ut mot parken vil kunne bli svært dominerende da denne må anlegges oppe på støttemuren. Helt i sør er støttemuren 3 meter høy. Dette vil være estetisk utfordrende. Den skjermer for utsikten fra togene som kommer inn på stasjonen. Utfordrende i forhold til kravet med frisiktsone for bybanen Det vil koste 7 mill.kr å skjerme hele lengden (700m). Fagetaten vurderer det slik at støyskjermer langs parken må man kunne avklares i forbindelser med fremtidige planer for parken. Luftforurensning grunnforurensning byluft - Lungegårdsparken Flere merknader uttrykker bekymring for at kombinasjon av utvidelse av godsterminalen og utfylling i Store Lungegårdsvannet kan medføre negative konsekvenser for byluften og grunnforurensning i Side 19 av 23

20 parken. Det vises til forskningsartikkel der det beskrives hvordan Store Lungegårdsvannet fungerer som en barriere for spredning av luftforurensning langs bakken i Bergensdalen. Det er utarbeidet en egen luftforurensningsrapport for godsterminalen, der både fremtidig og eksisterende situasjon er utredet. Den viser at godsterminalen ikke øker forurensningen i parken eller fører til økt luftforurensning. Terminalen er ikke en tydelig kilde til luftforurensning i dag. Luftkvaliteten forverres heller ikke nevneverdig i framtidig situasjon. Tiltakets konsekvens for luftkvaliteten er vurdert til å være ubetydelig. Eventuelt konsekvenser av utfylling utredes i reguleringsplan for bybane fra sentrum til Fyllingsdalen. Bybanen ønsker å starte utfyllingen i Store Lungegårdsvannet tidlig. For å ivareta planlagt fremdrift for bybanen er det er søkt om dispensasjon fra plankrav for utfylling i vannet. Dispensasjon er innvilget. Arbeidet er koordinert med Renere havn sitt prosjekt om tildekking av den forurensende sjøbunnen. I en uttalelse fra Nansensenteret, som står bak studien, er det ikke grunnlag for å hevde at utfyllingen vil ha vesentlig innvirkning på luftkvaliteten. I et totalt luftforurensingsregnskap er det uansett usikkert hvor stort negativt utslag dette vil gi sammenlignet med den positive effekten som bybanen har på reduksjon av privatbilismen. Kulturminner de verneverdige sjøbodene som stod i Kalfarveien 99 Den er sikret gjennom reguleringsplan for bybanen med følgende reguleringsbestemmelser: Bygningskjernene etter to tidligere sjøhus, del av bygning Kalfarveien 99 - godkjent revet ved byggetillatelse datert i saksnummer , skal gjenoppføres innenfor området BS3. BS3 erstatter FK1 i reguleringsplanen for Fløen-Ulriken dobbeltspor (planid ) jf og Plasseringen av bygningskjernene avklares i detaljreguleringsplanen. Frist for antikvarisk gjenoppbygging av sjøhusene er 2 år fra detaljreguleringsplanen er vedtatt og areal med ferdig anlagt byggetomt er stilt til disposisjon for eier av sjøhusene. Som vedlegg til søknad om byggetillatelse for oppføring av sjøhusene skal det foreligge en prosjektbeskrivelse for antikvarisk gjenoppbygging av sjøhusene. Prosjektbeskrivelsen skal være utarbeidet i samarbeid med Byantikvaren. Støyforhold Retningslinje T1442 er lagt til grunn for tiltak mot luftoverført støy både i anleggsfasen og i driftsfasen. Det er flere merknader som var uttrykket bekymring over støybelastning både i anleggsperioden og ved utvidelse av godsterminalen. Viser til støyrapporten med 25 % økning som er lagt til grunn for tiltaksvurdering, se vedlegg (J) I støyrapporten er det konkludert med at en langsgående støyskjerm langs godsterminalen ikke har noen effekt. Det som kan være aktuelt er lokale støyskjermer i den enkelte hage eller fasadetiltak på de enkelte hus. En slik gjennomgang tas ikke før i byggeplanfasen. Da utarbeides mer detaljerte støyutredninger og det undersøkes hvilke tiltak som kan være aktuelle for den enkelte eiendom. Utforming av støyskjerming må derfor vente til denne fasen. Dette gjelder også for støy fra anleggsfasen som håndteres i byggeplanfasen og følges opp i miljøoppfølgningsplan. Fagetaten mener at dette er godt sikret i reguleringsbestemmelser. Vudering og anbefaling av kryssløsning på Nygårdtangen bruken av trekanttomten I forbindelse med å føre bybanen forbi godsterminalen på Nygårdstangen er det sett på utforming av kryssene med Lungegårdskaien og inn og utkjøring til godsterminalen. Det er gjennomført trafikksimuleringer i VISSIM. Det har vært flere runder med simuleringer. Trafikksimuleringene for de vurderte alternativene som grunnlag er oppsummert og beskrevet i vedlegg (G). Det er fjernet høyresvingefelt mellom godsterminalen og trekanttomten. Side 20 av 23

21 Problemstillinger og avhengigheter mellom reguleringsplan for godsterminalen og reguleringsplan for Bybanen. Planarbeidet har vært gjennomført i tett samarbeid mellom Bergen kommune og Bane NOR, og koordinert opp mot planarbeidet for bybanen til Fyllingsdalen. Det legges opp til parallell behandling av plansakene for godsterminalen og bybanen. Bergen kommune er opptatt av å sikre en midlertidig, funksjonell og effektiv terminal på Nygårdstangen som takler godsvekst i de neste15-20 årene. Utfordringene problemstillinger i planprosessen er kort beskrevet nedenfor: - Krevende grensesnitt både mot bybaneprosjektet og mot Bergen-Fløen prosjektet som begge vil utføre arbeider i det samme området parallelt med effektiviseringen av terminalen. - I jernbaneverkets handlingsprogram til nasjonal transportplan ( ) er Nygårdstangen godsterminal prioritert i perioden med en ramme på 205 mill.kr., med forutsetning at hovedarbeidene gjennomføres etter ferdigstillelse av strekningen Bergen Arna (2022). - Oppstart av arbeid med bybanen til Fyllingsdalen i Krevende anleggsperiode/gjennomføringsfase for alle partnere. - Usikkerhet knyttet til når den nye terminal er på plass. Side 21 av 23

22 12 Konklusjon Planrapporten, med tilhørende konsekvensutredning er etter fagetatens vurdering dekkende i forhold til planprogrammet. Det samlede plangrepet, slik det går fram av planrapporten og plankartet, gir en tjenlig balanse mellom Bane NOR sine interesser og bybaneprosjektet sitt behov. Forutsetning for å frigi terminalen på Mindemyren er å effektivisere Nygårdstangen med en kapasitet til å betjene forventet vekst i gods frem til Dette gjenspeiles og sikres i planen. Planen tar hensyn til økning i godstrafikken. Usikre tider i den internasjonale økonomien kan påvirke etterspørselen etter godstransport og redusere forventet vekst. Fagetaten åpner for fleksibilitet i planen fordi dette er et midlertidig tiltak. Hvis man skal se på dette som permanente tiltak, ville Bergen kommune stille strengere krav. Planen berører mange felt hvor det kan være ulike syn på behov og hvilke løsninger som bør velges. Planforslaget til reguleringsplan vurderes å være tilfredsstillende og anbefales vedtatt med noen mindre justeringer av reguleringsbestemmelsene. Fullstendig dokumentoversikt og saksgang, se snr Side 22 av 23

23