Notat i, Lier kommune

Transkript

1 Notat, Ler kommune Saksmappe: 207/478/3975/207 Arkv: Dato: T: Gruppeederne Fra: Rådmannen v/ økonomsjef Øysten Granhem r SPØRSMÅL TIL HANDLINGSPROGRAMMET NR. 2 Spørsmå fra Lars Haugen (FRP): Nr. ;MSf pørsmå Ø,,»,_, Svar "., W! Handngsprogrammet sde handngsprogrammet vser v også t 0. Det refereres her t en kommunebarometeret. Denne er reg av 3 undersøkese utført av NHO/ K0mmunarapport. Kommuna rapport har for første H. Her kommer Ler som gang år utarbedet Fremtdsbarometeret. forventet meget godt ut. Denne tar utgangspunkt kommunenes økonom, Fnnes det andre befoknngsutvkng og syssesettng. Tsammen 6 undersøkeser om uke ndkatorer. Også her kom Ler godt ut. Ingen angjedende tema og hva er rangerng,men bant de 20 beste andet.» Lers passerng her? 2 Sde : Det foregger to Det ska gjennomføres en karteggng av potske vedtak grunnforhodene på Lerstranda som de av arbedet kommunepanutvaget fra med områdereguerngspan for Fjordbyen. nneværende perode hvor henhod t fremdrften hørngsforsaget t dokumentasjon rundt panprogram er konsekvensutrednngene, herunder geoogen på Lerstranda karteggng av grunnforhod, panagt gjennomført etterspørres. Når kan denne 208. Det pågår for tden arbed med revderng av dokumentasjonen forventes å panprogrammet etter gjennomført hørng. Det foregge? endege panprogrammet v fastså tdspunktet for,,,,,,,,, -nårégkumsntgsonen SkäLforegf z-e- W,,,, 3 Sde 2 HP: - Språkveedere -, Dette gger nnenfor PPTs systemrettede arbed FRP ber om at dette beregnes 3med barnehagene. En pedagog hver barnehage v /konkretseres. få roen som språkveeder. Språkveederne v sames nettverksgrupper for erfarngsdeng og kompetansehevng under veednng fra ppt. Ttaket er kke panagt detaj, men med utgangspunkt 6 møter på 2 tmer hver br årg kostnad ca kr 000,-. Dette dekkes nnen rammen t den Jenkete vrksomhet. ;»

2 Dato Vår ref. 207/478-/ Zav3. 4 ' Sde 29: En merker seg at 3 V bosetter fere med ten eer ngen skoegang,, fyktnnger kke er omtat utdannng og/eer arbedserfarng. Dette ster andre under «Utfordrnger». krav t å age gode ndvduet øp (ndvdue pan) nk. Lkeve heter det på sde norskoppærngen. Det arbedes kontnuerg med å få 32 bant annet «Etter fere praksspasser med tstrekkeg språkprakss. endt ' Mange ærer bedre norsk ved å komme ut på en ntroduksjonsprogram er tretteagt arbedspass, der språket kan æres konkret, det mange som og på et tdgst mug tdspunkt. overføres fra Fyktnngetjenesten med dårg basskompetanse norsk. Dette vanskegjør arbede med å kvafsere 5 dem t arbedsvet nnen rmeg td». V ber om en konkretserng. ' Sde 38: Ber om å få en Det er kke panagt fu dgtaserng av BUA form av,» ' vurderng av hva det v dgta sevbetjenng av utån m.m. Dette vurderes kke. koste å fu dgtasere som aktuet eer gjennomførbart på nåværende BUA og hvor raskt dette : tdspunkt. Utstyret trenger ofte tpasnnger og tt "å I kan skje. veednng for skker bruk, og v ønsker å knytte kontakt! med brukerne våre for også å kunne tpse dem på aktvtetstbud mm. Det er paner om en dgta øsnng for å søke opp ; «edg» utstyr og reservere utån, så vdt rådmannen har 3 forstått kan denne øsnngen (feesøsnng BUA, kke bar Ler) komme på pass neste år.

3 Dato Vår ref. 207/478-/ 3 av 3 6 Sde 50 og sde 48: ' Fjordbyen er det største og et av de mest utfordrende! ; Områdeutvkng. Dette eendomsprosjektene Norge. Det er betydege, bes konkretsert. Særg utfordrnger og ambsjoner knyttet t bant annet mjø, bes det konkretsert nfrastruktur, grunnforhod og samferdse.! hvke «studeturer» som I denne forbndese v det være behov ekstern bstand t ] tenkes beastet jurdske, teknske og fnansee tjenester. skattebetaerne. & Studetur: Admnstrasjonen panegger å gjennomføre en studetur for kommunepanutvaget (tentatvt t et referanseprosjekt Sønderborg, evt. også Køge bukt) for å nnhente erfarnger t bruk forbndese med reaserng av Fjordbyprosjektet. Studeturen panegges gjennomført øpet 208.! déskssen: Et oppdrag basert på «Strategsk pattform med! Masterpan» og «Evauerng av mughetsstuder for : knutepunkt Lerstranda» samt annen dokumentasjon utarbedet for Fjordbyen. Formået med oppdraget er et * dokument ment å g et mer spesfkt nnhod t panbestemmeser for Fjordbyen med tanke på byutformng, dvs. utformng av kvarta/sstruktur m.v. med tanker om proporsjoner form av høyder og bredder for bygnngsmassen, gateøp, parkareaer. Eers nærmere om utformng av nevnte passrom som parker, gateøp, samt kobng by mot sjø. Byutformng/ p/aneggng ; forhod t samferdsesknutepunkter. Hvordan ntegrere I ;\ kombnasjonen bog/nærng, samferdsesøsnnger med! * %byrom og gnende.

4 Dato Vår ref. 207/478-4 av 3 7 Sde 74 punkt 35 Forsaget om å sette av mder på nvesterngsbudsjettet E «Storsaamanerdammen har kke utgangspunkt en jurdsk forpktese, men et. på Lahe» 500: forsag om å utvse samfunnsansvar. Dette føger av sak Hvordan fordeer 37/7 behandet mjøutvaget 4.jun, der føgende kostnadene seg meom fremgår av vedtaket: «Det gjennomføres etforprosjekt Ler kommunes frvge for åfnne en øsnng for Lahedammen, som både saamanderomsorg og de varetar saamanderen, og dammen som vannngsdam. rettsge forpktesene [...] LEKF gs oppdrag å kostnadsberegne de uke Ler kommune har aternatvene. Admnstrasjonen kommer tbake med en forhod t tdgere eer anbefang nnen utgangen av 207, medfnanserng av dammen? HP 8-2.» Det br agt fram en egen sak om resutatet forprosjektet møterunden desember 207. Kommuneadvokaten har gjort føgende vurdernger når det gjeder de jurdske forpktesene: Kommunen har etter den prvatrettsge avtaen en pkt t å tåe at rettghetshavere tapper magasnet for vann,, ngentng avtaen tser at kommunen har en pkt om å dekke det t enhver td ekssterende vannbehovet. Dersom (nye) over setter begrensnnger t tappngen, er det kke kommunens anggende. Kommunen st/er fortsatt dammen t dspossjon for tappng, og etterkommer dermed sne forpkteser etter avtaen. Kommunen kan kke bebredes for, eer b erstatnngsansvarg, når ovgveren nnfører reger som nnskrenker rettghetshaverens mugheter t å benytte! r seg av sne rettgheter.! Etter naturmangfodoven er det Fykesmannen som er myndghetsnstansen. Fykesmannen kan verksette ttak eer g påbud, eer på annen måte håndheve regeverket. I noen tfeer kan kommunen deegeres myndghet t å håndheve aerede fattet vedtak om andskapsvern m.m., men det er kke aktuet dette tfeet. Når det gjeder ansvaret for at dammen tappes ned t et, henhod t naturmangfodoven, uforsvarg nvå ser oven at «enhver» har en aktsomhetspkt. For det øvrge snakker oven om «den ansvarge», «den som overtrer oven», og «den som uaktsomt overtrer bestemmesene». For det første må det atså være tae om en ovovertredese. Dersom tappngen er å anse som dette, kan det kke være annet enn at den som aktvt utfører den uovge handngen bærer ansvaret. Det å være grunneer kan soert sett kke gjøre kommunen ansvar/g! for overtredesen. De som tapper magasnet er btt gjort kar over probemene dette kan medføre for arten, og mer kan man kke forvente at kommunen som grunneer foretar seg. Kommunen har denne roen kke myndghet t aktvt å stoppe tappngen.

5 Dato Vårref.207/478-/ Sde 76 punkt 86: Jeg tater meg å mene at her er det en fe rådmannens besutnngsgrunnag. 5 av3 Investernger fnansert t nfrastrukturen med ånemder. brukes av dagens generasjon, ska men også framtdge Det kan kke være adgang t å generasjoner ska nyte godt av. Framtdge beaste generasjoner ska også være med å betae for denne nnbyggerne med utrednnger dagens Ler på et så detajert nvå om et så hypotetsk som Fjordbyen. prosjekt nfrastrukturen. for hvordan Regnskapsovgvnngen denne avskrvnnger nedbetangen har reger ska skje med opp t 40 år for nfrastruktur. T tross for at nfrastrukturen så er evetden avskrves opp t 40 år, på anegget angt over avskrvnngstden. Det er keve ament akseptert at % framtdge generasjoner kke fut ut kan bdra t å fnansere a nfrastruktur som de drar nytte av. Eksempevs har ednngsanegg 40 år, mens evetden Det gger samme Fjordbyen nedskrvnngstd ogkk bak nvesternger v kunne nyttes generasjoner. over sevkostgebyrene 00? generasjonsprnsppet for kommunen. betaes de neste 40 årene men nyttes år. Man v adr treffe 00% ft. men det er ament at det er sk man gjør det prakss. av fremtdge prakss v nvesterngene på ansås t 00 år. som for andre nvesternger Ae nvesternger! br stort sett Dsse nvesterngene akseptert %

6 Dato Vår ref. 207/478 / 6av 3 9 Hvor mye kjøper VIVA Det er store varasjoner kjøp av konsuenttjenester fra konsuenttjenester hos år t år for de to frmaene. For de aktuee årene er det Rambø og Sweco øpet regstrert føgende: av et år? 206? 207? Sweco Rambø 206 8,5 m kr 4,0 m kr 207 (htt) 6,6 m kr 2,9 m kr Det kan oppyses om at Vva IKS nngkk nye rammeavtaer om kjøp av rådgvende ngenørtjenester for ve, vann og avøp jun 207. Vva IKS har nå rammeavtaer med Rambø AS, Aspan Vak AS og ÅF engneerng AS. 0 Gjeder gebyrsakene som Kjøp av vann fra Gtrevannverket er budsjettert t 8,8 nå er t behandng moner 208. hovedutvagene (se Øvrge drftskostnader VIVA er budsjettert t 3 eksempevs MU moner. Dvs. at 22% av gebyrutgftene går t å dekke saksnummer ). kostnader t vann fra Gtrevannverket. Ler FRP ønsker en detajerng/ konkretserng av hva av årsgebyret som er reatert t VIVA sn vrksomhet og hva som er reatert t Gtrevannverket sn vrksomhet. I

7 Dato Spørsmå Vår 7aV3 fra Søren Fach Zapffe Høyre Nr. Spørsmå Ny bemannngsnorm Svar Oppfatter De kommunae dekke det sk at kke kommunae barnehager 208. for barnehager fra august 208. nnføres kke v b kompensert Når (år) v de kke-kommunae barnehagene kostnader 2 ref. 207/478-/ b refundert knyttet Er det foretatt t dette omfattes av ordnngen etter hvert prvate barnehagene fnanserngsmode, bemannngsnormen med BPA? opp for å som kke t de kommunae barnehagene. og De kke-kommunae v hht. ekssterende etterskuddsbaserte b kompensert fut ut for den nye Det er kke foretatt panagt v b fnansert Det er kommunen for merkostnaden? for de som hvs kke, er dette br kompensert for økte en egen brukerundersøkese barnehagene bemannngsnormen. egen brukerundersøkese. Så angt har det kke vært vurdert. BPA er en rettghet som kommunen er pktg t å g. Den er brukerstyrt ved at brukeren sev har roen som arbedseder og påtar og nnhod forhod kan påta seg denne seg større ansvar t sne behov. for organserng Hvs brukeren kke roen kan det være kommunen som varatar roen eer et frma som har konsesjon som arbedseder. 3 Hvor stor ande refusjon av rettmessg av sykeønn fra NAV br Idag br 00% av søkeønnsrefusjonen refundert vrksomhetene. refundert? Kommunen får a hovedsak refusjonen som kommunen Det er noen få tfeer fra den ansatte, den rettmessge har krav på fra Nav. hvor NAV manger og stopper kravet. oppysnnger Dsse forhodene br stort sett fanget opp og ordnet, men noen svært få tfeer kan dette medføre at kravet kke går den senere td dreer dette seg om -3 gjennom. ganger året, men krav fra ca kr. Utover dette sykemedng er det oppevd har stoppet enkettfeer systemet hvor og btt foredet. Dette er svært sjedent. Der hvor turnussystemet bruk v fravær b regstrert fortøpende, og når sykemedng manger Eektronsk sykemedng redusere betrakteg. mughetene br dette rutnemessg er under nnførng for at ske tfeer er fugt opp. og v kan oppstå

8 Dato Vår ref. 207/478-/ 8av3 4 Basert på forventet prognose for 207, hva br Kor bto drftsutgfter nsttusjon pr pass for Lertun, Nøstehagen, Fosshagen og Bratromveen 7/9/? Utfra regnskapsframskrvnng er det aget prognose for korrgerte brutto drftsutgfter for 207. Kor bto pr Insttusjon Passer pass Nøstehagen Le rtun Fosshagen Rehabterng Boger Bo Nøstehagen Bo Lertun Bo De me nte Bo Fosshagen Taene er eksk. kostnader for bygg og kjøkken, som er en de av det totae KOSTRAtaet for kommunen. 5 Hvket beegg har dag de to gjenværende bofeesskapene for ensg mndreårge og hvken utvkng forventes HP-peroden (pr år) basert på UD s anmodng om bosettng? V har kke mottatt anmodnng om bosettng av ensge mndreårge for 208 og heer kke bosatt noen 207. Renbuen bofeesskap har dag 6 beboere og på Tranby det 3. V må endre og tpasse oss tråd med nasjonae førnger og fnanserngsordnngen. Utvkngen fremover er vanskeg å prognostsere. Hvs anta fyktnnger som søker asy Norge er på dagens nvå, v Ler kunne få anmodnng om 0 2 ensge mndreårge (EMI) året. Dette er forhod som erfarngsmessg kan snu raskt. Dette er også avhengg av IMDIS prakss.

9 Dato Vår ref. 207/478 / 9av3 6 Vrksomhetskataogen gr for mange Befoknngs, og behovsprognosene behandes tt vrksomheter god nformasjon om forskjeg for de uke vrksomhetene og mht. drft og hstorsk utvkng av behovene. nvesternger. For skoe og barnehage er det te Imdertd savnes en fremskrvnng av uskkerhet mht. forhodet meom nnbyggere tamateraet for HP-peroden (pr år). reevante adersgrupper og behov for kommunae En antar at rådmannen må ha et skt tjenester. For øvrge tjenester er det uskkert om tagrunnag tgjengeg som grunnag mndre endrnger befoknngen v utøse nye for budsjettarbedet. Eks eevtasutvkng skoe, barnehage, tjenester. Eksempevs vet v at en høy ande Ler får sosahjep mer enn 6 mnd og her ser v en reduksjon voksenoppærng, hjemmetjenester mottakere sev om det objektve behovet hht. KMDs osv. den grad skt tamaterae behovsnøkke og MMMM aternatvet ssb, vser en foregger v det være av nteresse å øknng behovet. Samtdg så v 207 at behovet for få nnsyn, ref Cafesamngen. hjemmesykepee angt overskred et fremskrevet behov hht. MMMM ssb. Ved å bruke behovsberegnngen statsbudsjettet kan en fremskrve endrnger behov som føge av befoknngsutvkngen. Under er en overskt på de områdene som defneres statsbudsjettet og framskrvnng med prognose MMMM fra SSB Grunnskoe 3,7%,6% Barnehage,9 % 0,7% Pee og omsorg 3, % 3,4% Totat 0,6% 03%, 5,6% 70,4 %,4 % 2,2 % 3,8 % 2,4 %2,7% Sntt,4% 0,6% 3,2% Ved oppstarten av budsjettprosessen er det kommunsert t ae vrksomhetsedere at rådmannen kke kompenserer vrksomhetene for den objektve behovsveksten defnert etter KMDs behovsnøkke (grønt hefte) sammenstt med befoknngsveksten. Dette er ford man kke anser dagens nvå for å være en fast. Samtdg kan man kke både kompenseres for behovet og for konkrete ttak, da br det dobbet opp og kke nok ressurser. Det budsjetteres heer kke med befoknngsvekst de tre sste årene freårsperoden på drft, hverken mht. nntekter eer kostnader. Her er det mug å gjøre en endrng og det kan evt. være naturg å samkjøre med overgang t skybasen-budsjetterng nytt styrngssystem, som gger nne HP fra 209 for HP For nvesterngene over 0 år gger behovsfremskrvnnger t grunn. Dsse hensyntar kke nngående ubaanser, men dette er des beskrevet teksten under hvert område. Behovsveksten pr tjenesteområde KOSTRA, er vst matrsen over. Mer detajerte behovsprognoser foregger uke tjenesteanayser.

10 Dato Vår ref. 207/478-/ 0 av 3 7 Under nvesterngsprosjekter er det Som det står beskrvesen av punkt 64, gger det nne ført opp 30 m som sagsnntekter. nvesternger bygg t tjenester som dag benytter Beøpet var sn td knyttet t sag av kommunae eendommer. Rådmannen har kke Stoppen som av naturge årsaker konkretsert hvke prosjekter som v/bør reaseres. kke er gjennomført. Frogner er Det gger kke nne noen sagsnntekter før sogt. En ber om nærmere Teksten kunne med forde vært endret t kun Sag av nformasjon om omfanget eendom. mughetsrommet - nk eendom. 8 I hvken grad v kke gjennomførte Det er budsjettert med at det kke gjennomføres åneopptak 207 få konsekvenser åneopptak 207. Ettersom det også er agt om t for rente- og avdragsutvkngen HP- mnmumsavdrag og netto rente-effekt nå med ny * peroden? bankavtae er +/ nu, har tdspunkt for åneopptak te å s. Det er gjennomførte nvesternger som først og fremst påvrker fnanskostnadene. 207 har v agt nn en forventnng om at det v gjennomføres nvesternger for 80 moner kroner. I HP peroden er I det forutsatt at ae nvesternger gjennomføres som budsjettert. Dersom nvesternger br forsnket v fnanskostnadene b avere. Evt. kan også! åneopptakene b avere, men det er kke for å g redusere fnanskostnaden som ten grad påvrkes av» åneopptakene soert sett, men snarere for kke å få for mye ubrukte ånemder.

11 Dato Vårref.207/478-/ av 3 Spørsmå fra Brynhd Hetmann: Ber om mer forkarng av utregnngene for sykehjemsmodeen og aktve og budsjetterte årsverk Utfra spørsmåene som er kommet nn t handngsprogrammet har v aget en spesfkasjon av hvordan modeen vekter passer og beregner årsverk. Vser også t utfyende notat som føger saken. Modeen har t henskt å fordee personeressursene meom uke typer passer på en objektv måte utfra en vektng av passene. Det er kun peepersone turnus på dag og kved som tas nn modeen. Ledere, natt, aktvtører, merkant, eger og spesastnger er kå en de av modeen, dette budsjetteres utenfor modeen. Modeen består av 2 trnn. Bestemme pass. hvordan Det tas utgangspunkt vektng/vektor somatsk 2. nvået på peefaktoren/bemannngsgraden forhod en somatsk t om typen (årsverk peefaktoren for de øvrge passene angtdspass settes av pass krever de øvrge mer eer pr. pass) for en somatsk fremkomme etter fagg vurderng får en bemannng enn angtdspass v en utfra vektngen. Peefaktor for en somatsk og hvor mye mder som er t rådghet. assene Korttdspass Psvko passene mndre Langtdspass Somatkk forhod t type angtdspass. Når en egger nn peefaktoren Vektn angtdspass, varerer Psyk.ger. Somatkk Demens, ger Forsterket forsterket (USK) 2,00, 3 Rehabter., 3, 35 Ø hjep Lndrende Omsorgsh 0,9 En somatsk angtdspass er utgangspunktet og de andre passene vektes opp forhod t denne. I modeen er en psykogeratrsk forsterket pass vurdert t å trenge dobbet så mye bemannng som en somatsk angtdspass og får vektor 2 ( forhod t somatsk angtdspass som har vekt ). Tsvarende er en omsorgsbog vektet t 0,9 ( forhod t somatsk angtdspass som har vekt ) og får da 0, (0 %) avere bemannng enn somatsk angtdspass. Denne vektngen gger t grunn de uke aternatvene. Når peefaktoren br agt nn for en somatsk Langtds v peefaktoren beregnes ut for de andre passene utfra vektngen. Peefaktor/bemannngsgrad Aternatv 2 angtdspass Korttdspass Psyko Sumtkk Vektor 207 Peefaktor Forsterket Psyk.er. Demens forsterket (USK) Rehabter. Ø-hep Lndrende,, 3 2,00,35,3 0,9 0, 64 0,90 0,70 0,72, 28 0,86 0,83 0,90 0,90 D, 58 Her er peefaktor for somatsk br da,28 (0,64 x 2) og en omsorgsbog Somatkk [er angtdspass satt t 0,64, en psykogeratrsk 0,58 (0,64 forsterket Langtdspass Peefaktor 0,73 [er Forsterket Psvk.er. Demens Somakk tementet (usx) Rehabter.,, 3 2,00,35,3 0,9 0,82,46 0,99 0,95,03,03 0,66,03 0,80 Her er peefaktor for somatsk angtdspass satt t 0,73, en psykogeratrsk br da,46 (0,73 x 2) og en omsorgsbog 0,66 (0,73 x 0,9) Eksempe på beregnng på de Korttdspass Psyo Somaukk pass x 0,9) Aternatv 3 For aternatv 3 er vektngen (vektor) k aternatv 2, men peefaktoren for somatsk angtdspass (utgangspunktet for vektngen) er økt t 0,73. Dette endrer peefaktoren øvrge passene endres tsvarende. Vektor 207 Omsorgsb av bemannngen Ø hjep ndrende forsterket Dmsorgsb pass

12 : Dato Vår ref. 207/478-/ 2 av3 I eksempet er det satt opp hvordan årsverkene for Nøstehagen br beregnet. Aternatv 2 I aternatv 2 er peefaktoren for en somatsk angtdspass 0,64. Med de typer passer som er på Nøstehagen gr modeen Nøsteha en 27,9 årsverk r Langtdspass summkk Demens Somatkk amp Undre-ne o..-mun Årsverk Vektor 207,,3 0,9 Tot Mode 207 Df f Peefaktor 0,64 0,70 0,72 0,90 0,90 0,58 pass ÅV AV Føv 8 8 5,63 O,7x8=5,63 6,46 -O,83 FøvZ ,59 (0,72x8)+(o,9x2):7,59 7,77 -O,8 Føv ,4 0,9x6=5,4 6,54 -,2 Omsor sboger 6 6 9,22 0,58 x 6 = 9,22 0,69 -,48 TotatNøsteha en -. en, 3,0 za , 279, f 35 ' 3,5 Aternatv 3 I aternatv 3 er peefaktoren for en somatsk angtdspass 0,73. Med de typer passer som er på Nøstehagen gr modeen Nøsteha en 3,5 årsverk. Langtdspass Somakk Dem,", Somatkk Øhev Lndrende Omsorgsb Årsverk Vektor 20 7,, 3 0,9 Tot Mode 207 Dff Peefaktor 0, 73 0,80 0,82,03,03 0,66 pass Av Åv Føv 8 8 6,42 0,8 x8=6,42 6,46-0,04 Føv2 8 Z 0 8,66 (0,82x8)+(,03x2)=8.66 7,77 0,89 Foy ,8,03x6=6, ,36 Omsorgsboger 6 6 0,5 0,66 x 6 = 0,5 0,69-0,8 TotatNIsteha en - 8,0 8,0 2,0 6, ,0 3, ,3 Forskjeen meom årsverk fra modeen og årsverk 207 Modeen beregner hvor mange årsverk de uke enhetene får med forutsetnngene modeen. Årsverk 207 er de årsverkene som er oppgtt vrksomhetenes bemannngspaner. Aktve og budsjetterte årsverk I vrksomhetskataogen br betegnesene budsjetterte årsverk og aktve årsverk og anta medarbedere. Budsjetterte årsverk er årsverk vrksomhetenes bemannngspaner.! Aktve årsverk og anta medarbedere er årsverk og personer som får fastønn ' ønnssystemet. Dette gr et bde av årsverk og anta personer med faste avtaer vrksomheten. Ett årsverk kan bestå av fere personer. Forskjeen meom aktve og budsjetterte årsverk er hovedsak edghet stnger. Hvs en vrksomhet har færre aktve årsverk enn budsjetterte årsverk er det ford noen stnger kke er besatt med fastønnet persone. I tumusstnger v det normat ees nn tkangsvakter på edge vakter t stngen br besatt av fastønnet persone.

13 Dato Vår ref. 207/478 / 3 av 3 Svar på spørsmå fra Søren Fach Zapffe Høyre 4 Grunnskoe Barnehage - Pee og omsorg O Grunnskoe LS + 0,6 70,3 Barnehage + L9 0,7 7 0,4 +,4 Pee og omsorg + + &4 + s + 2,4 fguren over ser v hvordan behovet forventes å utvke seg nnen grunnskoe, barnehage og pee og omsorg hht. mddeaternatvet t SSB. Lnjene vser akkumuert vekst fra 207 nvå, mens vekst pr år er oppført matrsen under.