JOTUNHEIMPROSJEK TET

Transkript

1 NORGES VASSDRAGSOG ELEKTRSTETSVESEN JOTUNHEMPROSJEK TET ORUNNVANNSUNDERSØKELSER KOMMUNENE VÅGÅ OG SEL RAPPORT NR. 3/71 VASSDRAGSDREKTORATET HYDROLOGSK AVDELNG OSLO DESEMBER 1971

2 NORGES VASSDRAGSOG ELEKTRSTETSVESEN Bjorn Renshusokken JOTUNHEMPROSJEK TET GRUNNVANNSUNDERSØKELSER o KOMMUNE NE VAGA OG SEL RAPPORT NR. 3/71 VASSDRAGSDR EKTORATET HYDROLOGSK AVDELNG OSLO DESENBER 1971

3 FORORD GrunnvannsundersØkesene Gudbrandsdaen utføres etter oppdrag fra NVE, Statskraftverkene. Observasjonene nnsates og bearbedes av Grunnvannskontoret ved NVE 's Hydroogske avdeng. Ved sden av grunnvannsundersøkesene utfører Hydroogsk avdeng en rekke andre hydroogske undersøkeser for Statskraftverkene forbndese Ted JotunheTprosjektet. denne rapporten har v tatt for oss et begrenset anta av de observasjonsstedene for grunnvann SOT be opprettet Øpet av 1971 kottunene Skjåk, LOT, Vågå og Se. Det er bare observasjonsstedene Vågå og Se SOT br behandet her. Det bør også nevnes at v har foretatt Tånger på Otta sden 1963, GarTo sden 1967 og SesTyrene sden ObservasjonsTateraet rapporten er agt frat tabe og dagratfort for å gjøre det Test Tug oversktg. DagraTTene er kottentert og anaysert rapporten. V håper Tdertd at denne rapporten har gjort det Tug for de nteresserte parter å vurdere OT deres ønsker vedrørende karteggng av og oppysnnger OT grunnvannsforhodene otrådet er TØtekoTTet tstrekkeg grad. Oso, 3.deseTber 1971

4 NNHOLD Grunnvannsundersøkeser kommunene Vågå og Se nnednng Geoogsk be skrvese av grunnvannsnttene Ave snng smetode sde 3 4 Anayse av observasjonsmateraet nnedende betraktnnger Dagrammene Grunnvannets dybde Vannme rke sopps tu vnng Kmatske faktore r rr 7 rr 8 De enkete sntt/punkt Vågå kommune Moen Sørem Evestad Se kommune Fåten Breden Koomoen Heda rr 8 rr 8 rr 8 rr 15 rr 22 rr 22 rr rr 30 rr 34

5 GRUNNVANNSUNDERSØKELSER KOMMUNENE VAGA OG SEL. nnednng Etter oppdrag fra Statskraftverkene NVE, satte Hydroogsk avdeng ved NVE gang grunnvannsundersøkeser kommunene Lom, Skjåk, Vågå og Se øpet av første havår Passerng av observasjonsbrønnene be utpekt samarbed med herredsagronomen kommunene. Det be nnhentet skrfteg tatese fra grunneerene før observasjonene be satt gang. Som observasjonsbrønner er benyttet både gardsbrønner og 5/4 rørbrønner m/ sandspsse r. Rørbrønnene be boret ned. Borngs arbedet be utyst t anbud. Hangda Bergborng, Voss ga det aveste anbudet og de utførte arbedet ma/jun 197. Arbedet be utført på en me get tfreds stende måte. Observasjonene de feste gardsbrønner korn gang januar/februar og rørbrønnene ma/jun samme år. De grunnvannsundersøkeser som er satt gang t nå, må betraktes som en forundersøkese. Når en konkret utbyggngspan for Jotunhemen foregger, er det nødvendg med en utvdese av de gangsatte undersøkeser. forbndese med Jotunhemprosjektet har NVE satt gang grunnvannsundersøkeser Gudbrandsdaen med at 27 rørbrønner, 41 gardsbrønner og 12 vannmerker øpet av tegg t dsse har det vært grunnvannsmånger en rekke brønner på Otta sden 1963, på Garmo sden 1967 og på Sesmyrene sden denne rapporten v v begrense anaysen t snttene Moen, Sørem og Evestad Vågå og Fåten, Breden, Koomoen, samt brønnene Heda Se, se kartet sde 2. Ae dsse er satt gang øpet av 1971.

6 EMchstanse 30 m gdog41up:':_ JOTUNHEMPROSJEKTET '. rqdteg5kqrt E 29 aust og F29 y t Grunnvannsundersokeser Vågå og Se

7 3 Observasjons stedene (sntt), gards og bruksnr., samt observatørene s navn og adresser føger nedenfor: Sntt/Punkt Vågå: Se: Moen Sørem Evestad Fåten Breden Koomoen g. nr. b. nr. 66/37 14/1 149/15 214/2 200/1 307/1 Observatør Oskar Garden, 2680 Vågåmo Oav Lunde, 2680 Vågåmo Jaref Evestad, 2680 Vågåmo Sgvart Tegen, 2670 Otta Kåre Romsås, 2670 Otta Fredrk Moen, 2653 Sjoa Heda: R. Storødegård J. 0en o. J. 0en P. Sette T. Randhem R. Bekkerne110m 190/ / / 195/1 187/5 186/60 Enok Lerum, 2654 Faukstad Forhodene som ska kargjøres er hvken grad en endrng evas vannførng v vrke nn på grunnvannsforhodene angs eva. Grunnvannsmagasnet er naturg nok bestemt av hva sags øsmasser grunnen består av. Hvordan det varerer er vdere avhengg av fere faktorer. Evas påvrknng er den faktor man forsøker å bestemme. Andre vktge faktorer er nedbør, fordunstnng og transprasjon, snøsmetng, tsg fra dasdene, bekker, drenerngsgrøfter og forbruk av vann. Karteggng av grunnvannets overfate v g nformasjon om vannets bevegesesretnng og om varasjoner magasnnnhod. Varasjoner evevannstanden forårsaker tnærmet tsvarende varasjoner av grunnvannstanden evas umddebare nærhet. Dsse varasjoner v vangvs avta retnng fra eva, samtdg som de forsnkes. Dette behøver kke å bety at vann fra eva ved stgende vannstand strømmer nn grunnen, vannstanden grunnen kan stge som føge av at eva stuver den opp. Geoogsk beskrvese av grunnvannsnttene Denne beskrvesen gjeder bare de stedene hvor rørbrønnene er boret ned. M<:, Vågå: Profet gjennomskjærer øsmasser av grov karakter, typsk eveør, tdes med store stener.

8 4?, V&g&: Materaene hvor de to rørende nærmest eva er satt ned, best&r av kvabbbandet sand ned t 4, O 4,5 m's dybde. Under dette nv&et er det reatvt grov masse, med enkete store stener (eveør). Mas s ene hvor rør 3 er, best&r av sand og grus. :g:,:c:.c., V&g&: De to rørene er satt ned temmeg ens masse. Den best&r av tett sandbandet kvabb. Y1J:r:., Se: Grunnforhodene ved de tre rørene er noe forskj eg. Ved rør er det hardpakket kvabb med sten den første havmeteren, under dette aget er det grus. Ved rør 2 g&r kvabben over grus og sten ved m 's dybde. Ved rør 3 er det kvabb og sten ned t 0,9 m, under dette aget er det sand.._ep_e. Se: De 3 rørene her er satt ned temmeg k grunn. Den best&r av kvabb. Koomoen, Se: De 3 rørene her er satt ned meget harde masser som best&r av kvabb, sten og grusbandet kvabb. Ved rør 2 går massene over t grus ved 8,8 m's dybde. Avesnngsmetode Avesnngen foretas med b&ndm& med et hut odd enden. N&r dette oddet treffer vannfaten,oppst&r en yd som forpanter seg oppover brønnen og som ve oppfattes av den som måer grunnvannstanden. Avstanden fra brønnens Øvre kant t vannfaten aveses drekte p& b&ndm&et. Ved rktg bruk av båndet burde en avesnngsfe være mndre enn cm. Avesnngsmetoden er meget rask og enke. Avesnngen av grunnvannstanden foretas hver sjuende dag. Under raske varasjoner evevannstanden hest fere ganger uka (under og etter fom). tegg t de manuee m&ngene er det montert to mngrafer, en p& Moen og en p& F&ten. Observatørene fører mångene to eksemparer på de uteverte skjema som Hydroogsk avdeng har utarbedet. Det ene eksempar sendes t NVE, det andre behodes av observatøren. På den måten v det atd fnnes et kompett s ett av ae foretatte m&nger hos obs ervatøren.

9 5 ANALYSE AV OBSERVASJONSMATERALET nnedende betraktnnger Det nnsamede observasjonsmateraet kan behandes og anayseres på uke måter. denne betenknngen har en vagt å framste obs ervasjonsmateraet nntegnet to forskjege typer dagrammer og dskusjonen omkrng hvert sntt/punkt bygger stor grad på en vurderng av dsse. Det bør understrekes at observasjonene har pågått meget kort td, men v håper keve å kunne antyde tendensen forhodet eve og grunnvannstand. Dagrammene. Geomngram. Hvs vannstandsavesnngene en brønn avsettes som ordnater et rettvnket koordnatsystem med tden som abscsse, så får man en kurve som vser hvoredes vannstanden brønnen varerer med tden. Forutsetter man at brønnens vannstand er et må for grunnvannstanden på stedet, kan man kae kurven man får for et geomngram (en grunnvannstandskurve). Ske geomngram er konstruert for ae observasjonsrør (brønn) og ae geomngram for et sntt er tegnet nn på samme skjema sammen med vannstandsvarasjonene eva ut for snttet, der ske er regstrert. Ved fornuftg tokng av geomngrammene kan en få en rekke oppysnnger om de geohydroogske forhod det området der observasjonsrørene er passert. Grunnvannstandens varasjonsmønster går uten vdere fram av mngrammene. Eventuee forskjeer meom forhodene de forskjege månedene avsøres også ganske ett. Nedbørens betydnng for grunnvannstanden er det vanskegere å bedømme, men de opptegnete kurver sammenhodt med nedbørregstrerngene ved nærmeste nedbørstasjon måtte b grunnaget for en sk vurderng. V har kke tatt med den dagge nedbøren, men på sde 9 føger mdertd en tabe som vser månedsnedbøren for en de aktuee nedbørstasjoner. Når det gjeder det vktge spørsmå om hvken sammenheng det er meom evevannstand og grunnvannstand, så kan geomngrammene mange tfee være t stor nytte. Ved sakkyndge utrednnger anednng vassdragsskjønn har denne framstng ofte vært det vktgste grunnag for den gtte uttaese. Lmngrammet for eva ved snttet sammengnes med geomngrammene, og graden av overensstemmes e vurderes. For å beys e denne reasjonen kan man mdertd også benytte seg aven annen framstngsmåte, nemg korreasjonsdagrammet som br forkart under.

10 6 Brønnene er nummerert fra eva og ut mot sden av daen. Høydeskaaen for grunnvannstanden rørene er avmerket på dagrammets venstre sde (som ordnat). 2. Korreasjonsdagram. Reasjon evevannstand grunnvannstand. Hvs man et rettvnket koordnatsystem avsetter evas vannstand et gtt tdspunkt som ordnat og grunnvannstanden avest samtdg med observasjonsrør som abs cs se, så v dette defnere et punkt et dagram. Hvs ae observasjoner som er gjort et sntt øpet av et år avsettes på denne måte v man få et dagram for hvert observasjonsrør snttet. Er det ngen samnenheng meom grunnvannstanden et rør og evas vannstandsvarasjoner v punktene fordee seg het vkårg nnen dagrammet. Er det dermot en sammenheng tstede v dette vse seg ved at punktene dagrammet opptrer en ordnet struktur, og er sammenhengen tydeg kan V trekke en kurve gjennom punktene. Denne kurve v ang reasjonen meom evevannstand og grunnvannstand. For de brønner hvor det tydeg fnnes en sk sammenheng (s e f. eks. dagrammene for brønn nr. snttet Breden sde 29) er det denne rapporten beregnet vnkeen med xaksen for den rette nje en på skjønn kan trekke gjennom de nnpottede punkter. En vnke på 45 0 (vnkekoeffsent på, O) v bety at vannstandsvarasjonene brønnen kke er dempet forhod t vannstandsvarasjonene eva. Økende dempnngsvnke v bety en større grad av dempnng av evas vannstandsvarasjoner. En vnke mndre enn 45 0 v bety at brønnvannstanden har større mdere varasjonsbredde enn eva p. g. a. andre faktorers nnvrken. En betngese for dette resonnement er at vannmerket er passert ke ut for snttet. Dersom det sammengnes med et vannmerke som står et annet prof, br forhodene anneredes. Da kan en vnke større eer mndre enr. 45 bety udempede varasjoner brønnen. Observasjonsbrønnene et sntt er passert en retnng oddrett på eva. En samet framstng av dagrammene for et sntt v derfor være et verdfut hjepemdde t å fortee hvor angt t sden for eva en sammenheng evevannstand grunnvannstand kan påvses. Dette er ustrert under behandngen av materaet for de enkete sntt. En uempe ved framstngsmåten er at man forutsetter samtdghet reasjonen evevannstand grunnvannstand. Evas påvrknng på grunnvannstanden

11 7 områdene nær eva er kke øyebkkeg. Det kan ta tdes betydeg td før en sk påvrknng gjør seg gjedende. Som eksempe kan nevnes at på en evesette Lærda be tden fastsått t ca. 18 tmer for 180 m. Dette kan betraktes som raskt. mdertd er det kke mug å ta hensyn t tdsforskjeen ved opptegnngen av dagrammene så enge avesnngene av vannstand kke er kontnuerge. Man må da fnne seg den uempe som utgjøres ved at påvrknngsforsnkes en fører t en vs s sprednng av punktene dagrammet. Grunnvannets dybde Det er av stor nteresse for jordbruksforhodene å få karagt hvken dybde grunnvannspeet befnner seg. V har derfor regnet ut månedsmdde for vannstand (Vst.) og grunnvannets nvå under representatvt bakkenvå (Nub.) observasjonsperoden. For Heda er bare Nub. utregnet. Se tabeene på sde. På sde Oer det utarbedet en tabe som vser den høyeste (H) og aveste (L) måte grunnvannstand hver måned. tabeen er også varasjonsbredden (Var) for hver måned tatt med. Vdere er det tegnet snttprof for hvert av snttene/punktene. Et unntak er brønnen hos Redar Bekkemeom Heda. en de av snttprofene er vannstanden på en bestemt dag/dager tegnet nn. Vannmerkersoppstuvnng Når man egger opp grunnvannsobservasjonene etter snttmetoden, hvor man har fere brønner etter hverandre vnkerett på eva, br det vangvs satt opp vannmerker eva rett ut for snttene. Det er tfee for snttene SØrem, Breden og Koomoen. Det er ofte meget vanskeg å fnne et gunstg sted for vannmerke utenfor et grunnvannsntt. Vannmerket på SØrem og Breden har vrket fnt, men vannmerket på Koomoen har vært tørt for det meste av tden. For snttet Moen har v nyttet det permanente vannmerket Vågåmo nr Lam Vm nr. 415 benyttes for snttet Evestad. Heda er det kke opprettet noe vannmerke basert på grunnvannsundersøkesene. Det var tenkt at Storødegård bru Vm nr skue benyttes som fees vannmerke for de 6 obs ervasjonsbrønnene Heda. Vannmerket gger rett ut for observasjonsbrønnen hos R. Storødegård. Det har senere vst seg at dette vannmerket (mngraf) kke har vrket het tfreds stende på grunn a v soppstuvnng og fe ved mngrafen.

12 8 En eventue soppstuvnng ved Vm 1813 v kke regstreres de observasjonsbrønnene engere oppe vassdraget. Det omvendte kan også være tfee at det er soppstuvnng eva ved brønnene og kke ved Vm Det kan føre t en stgnng av vannstanden brønnene, hvor soppstuvnngen er, sev om vannstanden ved vannmerket kke stger. Ske observasjoner v g utsag på mngrammet eer geomngrammet som topper. Det v også føre t at man får en dårg korreasjon korreasjonsdagrammene. På grunnag av dette fann v det rktg & søyfe korreasjonsdagrammene for brønnene Heda. Kmatske faktorer Ved vurderng av observasjonsmateraet og den muge sammenheng meom vannstanden eva og grunnvannsforhodene angs denne, må en hee tden ha for øye påvrknngen fra de kmatske faktorer. Nedbør som fører t Økt vannførng eva v sa:mtdg ved nftrasjon heve grunnvannspeet. O:mvendt v tørke føre t avere vannstand både eva og grunnen. Dette kan dagram:mene ett oppfattes so:m et bevs for at grunnvannsforhodene er p&vrket av evas vannstandsforhod, :mens vrkeghet begge forhod varerer som føge aven ytre, fees påvrknng. DE ENKELTE SNTT /PUNKT V&g& ko:m:mune Det er 3 sntt so:m ska behandes Vågå. Moen gger Våg&mo sentru:m ut :mot Vågåvatnet. Søre:m gger ca. 3 km nedenfor Moen. dette omr&det er det store jordareaer med t des avtggende parter. Det er r:meg å anta at deer av dette o:mrådet v få en redusert grunnvannstand so:m:merhavåret etter en eventue reguerng. Det nederste snttet V&gå, Evestad, gger ut t eva Otta (La:mvatn). dette o:mrådet er det også betydege jordareaer so:m ved en reguerng v kunne få redusert grunnvannsnvået vekstsesongen. Moen: Geo:mngra:m:mene for de 3 observasjonsbrønnene føger hverandre meget godt. Grunnvannet gger avest ved brønn og høyest ved brønn 3. Se dagram:mene p& sde 13. Brønnene føger vannmerket (Våg&mo V:m 414) :meget godt. En:må også ha for øyet at vannmerket aveses hver dag, mens brønnene aveses vangvs bare en gang uken. Dette fører t at enkete

13 9 EN DEL DATA VEDRØRENDE GRUNNVANNSBRØNNENE OG VANNMERKENE Defnsjoner: R.H. Reatv høyde av topp måepunkt, nveert fra et vkårg nupunkt, fees for hee snttet. Rep.R.H.B. Rep.H.O.B. H.O.B. Dybde Representatv bakkehøyde ved måepunkt. Høyde av måepunkt (topp rør) over representatvt bakkenvå. HØyden av røret (brønnen) som stkker over bakken. Tota engde av rør (brønn) med sandspss. Avst. ev Ca. avstand fra rør (brønn) t ev ved høyvannstand. Sntt/Punkt R.H. Rep.R.H.B. Rep.H.O.B. H.O.B. Dybde Avst. ev m T T T m m Moen 10,00 9,07 0,93 0,90 5,50 20 <),:: 2 10,96 10,04 0,92 0,90 5,65 87 :o G. b. 11,66 10,74 0,92 0,90 5, S o Sørem 10,00 8,83, 17 1,20 7,00 15.>: 2 10,22 9,20 1,02 1,00 7,00 83 ' 3 9,40 8,54 0,86 0,90 7, <>< > Vm 8,29 Evestad 10,00 9,08 0,92 0,90 7, ,31 9,45 0,86 0,85 7, Ften 7, 13 6,13 1,00 1,00 5, ,21 6,27 0,94 0,90 6, ,87 9, 0,76 O, 75 8, G.b. 10,05 9,37 0,68 O, 70 7, <).: Breden 10,00 8,90, 10, 10 10,00 3 :o 2 9,31 8,56 O, 75 O, 75 7, ,29 9,39 0,90 0,90 8, S o Vm 7,97.>:... Koornoen 10,00 9,05 0,95 0,95 8,00 10 <) <f Heda: 2 10, O 9, 0,90 0,90 9, ,85 9,20 0,65 0,65 9, Vm 8.51 R. Storødegård 10,00 9,85 0,15 O, 15 3,75 30 J. Øen 10,00 9,75 0,25 0,25 4,00 35 O. J. Øen 10,00 9,60 0,40 0,40 4, 10 Oa P. Sette 10,00 9,70 0,30 0,30 7,25 50 T. Randhem 10,00 9,80 0,20 0,20 3,40 20 R. Bekkerne110m 10,00 9, 10 0,90 0,50 3,20 40 MÅNEDSNEDBØR FOR JANUARSEPTEMBER 1971 VED 5 AV NEDBØR ST ASJONENE OMRÅDET. NedbØrhøydene mm Nedbørstasjon Jan. Feb. Mars Apr Ma Jun Ju Aug. Sept. OttaBredvangen Gjeo Skjåk Vågåmo ø. Tesse Hndseter

14 GRUNNVANNETS HØYESTE (H) OG LAVESTE (L) NVÅ UNDER REPRE SENT ATVT BAKKENVÅ, SAMT VARASJONSBREDDEN (Var) FOR HVER MÅNED OBSERVASJONSPERODEN. Ae verder er angtt cm. t: t) mnd. Rør H. L. Var Rør 2 H. L. Var RØr 3 H. : L., Var G.b. H. L. Var Jun C Ju g August ::E Sept Oktober ' Jun S Ju August J; Sept. Oktober 'O Jun Ju O G > G August Sept. Oktober Jun Ju August Sept. Oktober ; , ' ' 207, ', : : 506, ' j Jun Ju 'O G August... Sept. :) Jun O Ju S.s O :.:: August Sept. Oktober : ,, , HEDAL 1971 mnd. Februar Mars Apr Ma Jun Ju R. Stor ødegård J. Øen O. J. Øen P. Sette T. Randhem R. Bekkemeom H L Var H L Var H, L Var H L Var H L Var H L Var , /

15 MÅNEDLGE MDDELVERDER FOR BRØNNER OG VANNMERKER OBSERVASJONSPERODEN, SAMT MDDELVERDER AV DSSE PERODEN. Nub. = grunnvannets nvå under representatvt bakkenvå. Ae verder for Vst. refererer seg t hvert sntts Opunkt. Ae verder er angtt cm.. '' '' 1971 Rør Rør 2 Rør 3 G. b..: mnd. Vst. nub Vst. nub Vst. nub Vst. rf, nub Vm Vst. Jun 784, Ju o: August ) O Sept ::s Oktober Mdde Jun Ju Q) August Sept. 543 o rf Oktober Mdde Jun t Ju August ' 11) Sept > Oktober Mdde (544 Jun : Ju 442 : ) ;;; August r;: Sept , Oktober Mdde : Jun Q) Ju 547, t Q) August p:j Sept Oktober Mdde Jun o: 565 Q) Ju O August Sept O Oktober :>:: Mdde Heda: 1971 R. Storødegård J. Øen O.J. Øen P. Sette T. Randhem mnd. nub. nub. nub. nub. nub. Februar Mars Apr Ma Jun Ju Mdde R. Bekkemeom nub

16 GUDBRANDSDALEN Sntt Moen 11m S Gb. _,1r _ ' ,r L 2 t \ , ;r \ Vågåvatn ' b.... N O J 25 SOm JOTUNH EMPROSJEKT ET Grunnvannsundersokeser pd Moen, Vdgd 'tokk / Erutntn tor fruaue(.. : u... T... /r.11 R, T... 'Ur. 6/ //, ),, NVE HYDROLOGSK AVDELNG A,

17 13

18 . 1,, j, '. 14. t+ JOrU:MPROSEKrET t, ':'. r ++ +: J_r4_ b :, }U _ : Vp ' ' t, vu,w,u 1. m. t: : m 1. ' _. + L.. 1+ ' 1,+<,,.. +; t. : f +.+J'+4+, '..t +r ' +, + ' _. : j u=... r 2 +.;, :.: +,_t+_1, t,. : ' ' ' f' u u T,s;';.;\ M r \:\ + J., st S ': ' f' ' T' ; + ++,ft T. r't '''' r r ':, rrr,+. '.. j ; 1.,. 1 : 5 Vm,_ ff. ' +J(j 4U tt11' 'OJ,,,, j r ; m _+_ +J 1.1 ' t++tf j f+r_4+4_+_r_4_r 4_++_r_,._.,.6, _ o 1 ' + +. t : :_ J.. +. _ J. _.11 ; _ _. _._ :. ::..:.._. )_44_+_4+_r+_r +_r_+ ++ (.A. _. _:. _:_ :' _._:

19 15 vannstandstopper br regstrert på vannmerket, men nødvendgvs kke brønnene. BrØnnene er kke nveert nn forhod t vannmerket. Av tabeen pe sde 10 ger det fram at den høyeste og aveste vannstand under representatvt bakkenvå er henhodsvs 79 cm og 212 cm for brønn, 145 cm og 287 cm for brønn 2, 207 cm og 332 cm for brønn 3 (G. b.). Se også tabe sde 9 og. Korreasjonsdagrammene pe sde 14 vser en meget god korreasjon for brønn, ner man ser bort fra de fre punktene ved høy vannstand pe vannmerket. Brønnene 2 og 3 har ogse en vss korreasjon. Som forkart tdgere v vnkeen meom den rette nje som pe skjønn trekkes gjennom punktene korreasjonsdagrammet og xaksen, g en pekepnn om dempnngen av vannstandspevrknngene fra eva. Dette er sevsagt de tfeer hvor en korreasjon forefnnes. Dempnngsvnkene for brønn, 2 og 3 er beregnet t henhodsvs 47, 41 og 45 grader. Dette tyder pe en stor permeabtet grunnen hvor de 3 brønnene er. Pe grunnag av det t ne nnsamede materae er det mye som tyder pe at grunnvannstanden pe Moen er bestemt av Vegevatnet t mere enn 150 m fra vannet. En senknng eer hevng av Vegevatnet v medføre en nær tsvarende forandrng de 3 observasjonsbrønnene, størst ved brønn og mnst ved brønn 3. Sørem: Geomngrammene for brønnene pe SØrem føger hverandre detajert. Grunnvannet gger avest ved brønn og høyest ved brønn 3. Vannstandene for brønn og vannmerket føger hverandre meget godt og gger pe noenunde samme nvå. Se sde 17. Av tabeen pe sde 10 ger det fram at den høyeste og aveste vannstand under representatvt bakkenve er henhodsvs 173 cm og 363 cm for brønn 1, 208 cm og 388 cm for brønn 2, 124 cm og 314 cm for brønn 3. Se ogse tabe sde 9 og. Korreasjonsdagrammene på sde 18 vser at det er en meget god korreasjon for ae tre brønnene pe Sørem. Dempnngsvnkeene for brønn 1, 2 og 3 er beregnet t henhodsvs 48, 39 og 37 grader. På grunnag av observasjonsmateraet er det meget som tyder pe at grunnvannstanden pe Sørem regueres en vss grad av eva. Det er rmeg å anta at eva vrker drekte nn pe grunnvannet ved rør og u tjevnngsbassenget gger et sted meom brønn og 2. Brønn 2 og 3 er også avhengg av evevarasjonene. Dette behøver kke e bety at vann fra eva ved stgende vannstand

20 GUDBRANDSDALEN Sntt Sorem 11m Otta 3 \b_ 9... k 8,./ 7 ok _.. _._,., ' '; oj 3... O 25 SOm ', t... O', JOTUNH EMPROSJEKT ET '''ftto\t\t. To. 'r t(. rk. Grunnvannsundersokeser pd / 1.( Sorem, Vdg6 NVE / (rstat,,,, or (rnatt.'... Uurb AJ HYDROLOG S <. AVDELNG 1 K',

21 Jr t + 1 T Z.1/;' t//...,.. 1 \:... [.. c '...:: <. P, :. J/> t 7 t,...,)), :,,> :,/ < :..::: /,./ V.,...: E:. «r;{ /... ',,...; E \. ' < t ;... L O en 9.. (f '., o E. J.. ::.: 1'', ;;;:;.. C 101 r... E... od. C ++.' ;;: '. O en >.k..:: ;::..:::..., C.. od... :::.. CJ. MN. O O (f «u.. O O O c:.: u),

22 ... ++=' _ tt. ' t t.. + '.. t. _...

23 GU D B RAND SDALEN Sntt Evestad amvqt, 11m Hb 2 10 J ::=/ 9 8, ' J D e., ' 5, _ 4 r O 25 SOm JOTUNH EM PRO SJEKT ET M,.. tokr Uurb / re, '/,1 P. Grunnva nnsunder sokeser pb 1(, Evestad, Vågå frunnm,or f.run.t u T ' NVE A3 HYDROLOGSK AVDELNC,

24 20 L+t1hH1H j TErWf,1Hrcj++t1 O L+t+tT, T :. r=+t+1f. :f, )):... = = t = t =ro ++t:... :::. :: :: : J11Jttt4' 1 _ r... f J L, +T, N' «E O o C... L en <. > c w E..... o c C '... 1 L+tr t++tj7.f r ' L t r: tt,, LO ::r $ «

25 _. _ ro 21 _... T L f=+tr=. Ø'ffO::C. ; 1 ;V. ke:. f=.. ' L _:: ::' JQ '. _. : :.,..,...,..mt,a,.. '._._ :.::: ::'. '...a,.,j..,,,..,.. '. '.. _.,. =t '11\1, ' _' '....., t11=f tttd+' : ', ; j... :.. t _. t..,. '1 '..,...,.,.,.. ' : 1,.,.. r. r.... t t... :. :. :..J

26 22 strømmer nn grunnen, men at grunnvannet stger føge av at eva stuver den opp. Dette er nok tfee for brønn 2 og 3. Her er det antakeg et betydeg grunnvannstsg fra sdene. c:c.: Geomngrammene på sde 20 for de 2 brønnene på Evestad føger hverandre meget godt og grunnvannspeet har en svært ten gradent mot eva Otta. Geomngrammene føger det samme mønsteret som mngrammet for Lam Vm 415. Vannmerket er kke nveert nn forhod t brønnene. A v tabeen på sde 10 går det fram at den høyeste og aveste måte vannstand under representatvt bakkenvå er henhodsvs 36 cm og 338 cm for rør, 66 cm og 374 cm for rør 2. Det må nevnes at det ma/jun var overvann ved de to brønnene, uten at dette be måt. Se også tabe sde 9 og. Det er for få punkter på korreasjonsdagrammene t at man kan kommentere dsse. Se sde 21. Observasjonene tyder på at det er en god sammenheng meom grunnvannstanden de to brønnene og eva. En senknng eer hevng avevevannstanden v føre t en nær tsvarende forandrng av grunnvannstanden ved de to observasjonsbrønnene. Se kommune Det er 3 sntt og 6 enketbrønner som ska behandes Se. Fåten gger på sydsden av eva Otta, meom Edefoss og Otta. Når man ser bort fra områdene ved Fåten, er det reatvt små avtggende jordbruksareaer angs Otta. Breden gger på vestsden av Lågen meom Otta og Sjoa. Koomoen gger på Østsden av Lågen, tt syd for Sjoa. området OttaSjoa er det meget store jordbruksarea med t des avtggende områder. Det er rmeg å anta at evevannstanden v ha en betydeg nnvrknng på grunnvannet dette området. Heda er det 6 brønner meom Bekkemeom og Storødegård bru. Reatvt sett er det meget små avtggende jordbruksarea Heda som får drekte eer ndrekte tsg fra Sjoa. De feste gardene gger på et betydeg høyere nvå enn eva. Det bør nevnes at Sjoa er vktg som vannforsynngskde. Fra et grunnvannsynspunkt v antakeg en eventue reguerng av Sjoa ha begrenset skadevrknng på jordbruket.

27 GUDBRANDSDALEN Sntt Fåten J C b. 10 ' H 1 V ' _ Otta 1 H.b _/ t e,/ 1 1, ,. 1 _. _. 1 [\ v 4 3 e,, 2 V._ 1 'L_ y.. V , U O 25 10,, ', JOTUN HE MPRO SJEKTET '... k GrunnvannsJndersoket5er pd Kfr.,. Ftdten, Set,..., /... ErUftM,.,: u_o r 't11 1 tæ r... / '. ; NVE HYDROLOGSK AVDELNG A

28 24 z, J., (f..' 4C: + _ L'1 'r 1'>1 /' /] 1 L r, ' /j..) _ <t r. 11 r J J J U+++tn,=:L' n 1 J J J J J J J J J, <: LL tdrh+t tt11=u 1'4,..J. r, S 1 ('1'1 J

29 .. m 1.r1r 1..or j..,..:.,';',. ; +;.. ++'9:..,1. : :. j + ; rtst. bra m. 1 J f + + v.t.tr....m % : ;_ _ _ ++ +?11 j :_,.. +

30 26 Fåten: Geomngrammene på sde 24 for brønn 1 og 2 føger hverandre svært godt. Sammengnes geomngrammene for dsse to brønnene med geomngrammene for brønnene på SØrem, v man fnne en meget stor khet. Vannstanden rør 1 og 2 gger stort sett på samme nvå. Geomngrammene for brønn 3 og 4 (G. b. ) avvker en god de fra brønn 1 og 2. Ved høy vannstand har varasjonsmønsteret for brønn 3 og 4 en stor khet med brønn 1 og 2, men det tyder også på at varasjonene brønn 3 og 4 er betydeg forsnket forhod t varasjonene de to brønnene nærmest eva. Dette ser man tydeg ma/jun. Brønn 1 og 2 har en topp den 31. ma, mens vannstandstoppen brønn 3 og 4 først br regstrert den 7. jun. Hvor stor denne forsnkesen kan være, er kke mug å s på grunn av at v manger kontnuerge månger av vannstanden brønnene. Ved ave vannstander synes det mdertd at brønn 3 og 4 har ten sammenheng med de to første brønnene. Av tabeene på sde 10 går det fram at den høyeste og aveste vannstand under representatvt bakkenvå er henhodsvs 123 cm og 291 cm for brønn, 136 cm og 302 cm for brønn 2, 332 cm og 539 cm for brønn 3, 292 cm og 544 cm for brønn 4 (G. b.). Se også tabe sde 9 og 11. Korreasjonsdagrammene på sde 25 vs er en meget god korreasjon for brønn og 2, mens punktene for brønn 3 og 4 vser en dårg eer ngen korreasjon med stor sprednng av punktene. BrØnnene er korreert t Lam Vm nr Observasjonene tyder på at grunnvannstanden ved brønn og 2 er drekte bestemt av eva Otta, og at brønn 3 og 4 (G. b.) er vesentg påvrket av andre faktorer som tsg fra dasden, nedbør m. m. Dette er særg tfee ved av grunn og evevannstand. Ved høye evevannstander vrker nok også eva nn på de to nnerste brønnene en vesentg grad. Dette behøver nødvendgvs kke å bety at vann fra eva ved stgende vannstand strømmer nn grunnen ved brønn 3 og 4, men at grunnvannstanden stger som føge av at eva stuver den opp.?_e3 Geomngrammet for rør føger mngrammet for vannmerket meget godt. Rør 2 og 3 føger hverandre meget godt, men er meget dempet forhod t rør og vannmerket. Vannstanden eva og rør 1 er meget ke, mens vannstanden for rør 2 og 3 gger betrakteg høyere. Se sde 28. Av tabeen på sde 10 går det fram at den høyeste og aveste vann

31 GUDBRANDSDALEN 11m 10 Sntt Breden 3 9 L:&en ' 5 1_ v o 2 SOm O U N J 1 JOTUNHEMPROSJEKTET Gunnvannsundersokeser på Breden,Otta NVE HYDROLOGSK AVDELNG. 1t_... k. :/ tatnna 'Of'. Er.utwt : T.. {17 Tnc, K... // AJ..

32 : 1 / / [ J o' 1 ;::::: O f.. '\ '..... \ : ' \ f r,.... [ (f), 28 r, j./. E, t, T,/ /',/ /. V j/ 1 J,;' / /. / / «./.,,.. / k2 _. C c:. /., / ',:s. C'' 'O C'... CJ t... ::;..' >..... en C a...,, \ CJ '....,, Cf) G. E.. Cf).) O C / C> / (\) N,;',, o Z «u... 1''1,... '' o o o co r..:,

33 _ r.. ROS:E( rej.. ':: : : fj : o '. Vft. 1ft. r.... _. _ r ttt++' ,1 'L ++L _+ T ' t + +' r'_1_+_+.... tt+_+_+4_4_4_+_+_+_ +_t H m :t + 4 T ;., vf.rj.. % '. f: :. ':.... ;...:.

34 30 stand under representatvt bakkenvå er henhodsvs 95 cm og 475 cm for rør, 190 cm og 341 cm for rør 2,240 cm og 407 cm for rør 3. Se også tabe sde 9 og. Korreasjonsdagrammene på sde 29 vser at det er en meget god korreasjon meom brønn og vannmerket. Det er en dårg korreasjon for rør 2 og 3. Dempnngsvnkeen for rør er beregnet t 46 grader. For rør 2 og 3 er det kke mug å bestemme vnkeen. Observasjonsmateraet v bygger på tyder på at grunnvannstanden ved rør er bestemt avevevannstanden. BrØnn 2 og 3 er nndrekte påvrket av evevarasjonene på den måten at grunnvannet stger føge av at eva stuver den opp. Her er det antakeg et betydeg grunnvannstsg fra sdene. Ved ekstreme høye vannstander eva kan nok også eva vrke drekte nn på brønn 2..<.?<:>r:: Geomngrammene på sde 32 for de 3 brønnene på Koomoen føger hverandre detajer, men det er en eksepsjone stor gradent fra eva mot brønn og 2. Vannstandene for brønn 2 og 3 gger på nær det samme nvå. Se sde 31 hvor vannstanden er tegnet nn for tre forskjege datoer. Hvs man sammengner geomngrammene for Koomoen med vannmerket og brønn på Breden, v man se at dsse føger hverandre meget godt. Dette må tokes sk at vannstanden for de 3 brønnene på Koomoen er hovedsaken bestemt a v vannstanden Lågen. Ved snttet gger eva angt høyere enn grunnvannstanden. Det er vanskeg å vte hva dette skydes uten en mere detajert undersøkese av området. Det kan kanskje forkares med at massene nærmest eva, ved rør, er meget tette og har ten gjennomtrengeghet for vann. området ved rør 2 og 3 kan det tenkes at man har et porøst ag av sand/grus (som er påvst ved rør 2) hvor vannet ett trenger gjennom. Dette aget v antakeg få sn nftrasjon engere opp vassdraget og stt utøp engere nede. Dette vannreservoaret får også et vss tsg fra sdene. Av tabeen på sde 10 ser man at den høyeste og aveste vannstand under representatvt bakkenvå er henhodsvs 305 cm og 611 for rør, 502 cm og 704 cm for rør 2, 513 cm og 717 cm for rør 3. Se også tabe sde 9 og.

35 GUDBRANDSDALEN Sntt Koomoen gen \b. 9 Vm 8 11m ;;.;; F=== _ / 7 /// 10= 6 /... :: ' / 5 _ ;,, ', 1 U. > ' O 25 Sam, t, O JO TUNHE1MPROSJEKTET Gunnvannsundersokeser på Koomoen, Sjoa,,,,,*11 Uurto 1:'''' / r. Ur c /, Enu... for Erwutt.et: ' NVE HYDROLOG5K AVDELNG AJ

36 32,, +, E c cv O o ' E t O o en. o C E cv. (J).... O c 41 (J)...,r ; r...

37 < 33 1 ' 1.. tt,, t., r. t t + Tj

38 34 Korreasjonsdagrammene på sde 33 vser at det er en brukbar korreasjon meom ae 3 brønnene på Koomoen og vannmerket på Breden. Vannmerket på Breden er vagt ford vannmerket på Koomoen har vært tørt det meste av observasjonsperoden. På grunnag av den korte observasjonsperoden og de spesee grunnvannsprobemer som har rest seg for dette området, er det vanskeg å komme med en tfredsstende kommentar. Det tyder hvert fa på at grunnvannstanden er sterkt påvrket av Lågen. snttet gger grunnvannet så dypt at det er te sannsyng at det har noen nnvrknng på rotvekstene området. Heda: Geomngrammene for brønnene Heda på sde 36 føger hverandre store trekk. De har stort sett det samme mønsteret som et utjevnet mngram. for Vm Som tdgere nevnt har kke dette vannmerket vrket het tfredsstende på grunn av soppstuvnng og fe ved rrmgrafen. Når det gjeder den høyeste og aveste vannstand under representatvt bakkenvå, samt varasjonsbredden for brønnene Heda, så vs er v t tabe på sde 10. Se også tabe sde 9 og. Korreasjonsdagrammene for Heda er kke tegnet på grunn av uskkerheten ved vannmerket. Se sde 35 hvor vannstanden den er tegnet nn forhod t evevannstanden for en de av brønnene. De foreøpge resutatene av grunn,,annsundersøkesene Heda tyder på at Sjoa har en betydeg nnfytese på grunnvannstanden de 6 enketbrønner hvor det foretas observasjoner.

39 GUDBRANDSDALEN Heda 12m ? 6 R. Stoqdegård Sjoa HB.... L O O.C w... > G.b. O'... > Vs m J. Øen og O. J. Øen G< y, ; ; ' tr : tj Vst.23.n.71 o 5 G.b P. Sette 11m 10 R. Randhem w J1 9 Gb T0m V O... > t Sjoa V.B. 8 f7 6 5 t. o, L. Sjoa VB 9 t: 3 2 JOT UNHEMPROSJEKTE T Grunnvannsundersøkeser t',. J1J r b 'e;: NT 1.'.04 25//'11 T'H O m Heda, Se frhhrnk, Kfr ). '0_' f,.ttt'tv NVE HYDROLOGSK AvDELNG A3

40 [3.0 Dm 1 Vn Geo mn gram Brønnene Heda Se 1971 R.S =R Ste r_c.... J.u. = J U n ;.;.... V \.. _. \. en p. = F tt eg rd R = 1. Ra nd err R.8 = R Be ket me om O. DOm 2.0( V, \ \ A \ \ \ \ 1// 'Y..... J..'., \ RA '0... '. v \ ( '. toa k.. :' '. V t.,. f :..:..,.:;... ',. D '. :, \ ' /... '. ' : ' y' ':: \ R.>. \.r ',::... '. '. : :'.. '.. ' o..' OL r:..\,.,\ '.... :.: , ' '. J.6. \. '. ; \ ' p.j.6, 1.. :... ', r ',,..,:, '' :\ /1 ', '... p, '\J. ',.: \/ :.. '. '\... o',:.: Fo:;.r,;/,.. </... L.... 1: '., o \.... : \': Q.; r 4.0 bm o u. 5.0( 6.0 f en.0:: 1,r a :d...; O::. a o: o oa 3.001, N O' J F M A M J J A 7.0( S o N o 14.00