3. Aldersfordelingen av fartøyer i størrelsen 8,O-12,9 m, 1981.

Transkript

1

2

3

4 3. Adersfordengen av fartøyer størresen 8,O-12,9 m, " Gjennomsnttsader for uke typer og størrese - grupper, heårsdrevne og kke heårsdrevne, " Fykesvs sammensetnng av heårsdrevne fartøyer etter fartdytype, " Gjennomsnttsader for heårsdrevne fartøyer etter fyke, Tabeverk Appendks A. Appendks B.

5 tt 9. Dstrktsvs fordeng av drftstden på fskesag og redskaper, TrØndeag " 26 t t 10. Dstrktsvs fordeng av drftstden på fskesag og redskaper, MØre og Romsda " 27 ff 11. Dstrktsvs fordeng av drftstden på fskesag og redskaper, Sogn og Fjordane t Dstrktsvs fordeng av drftstden på fskesag og redskaper, Hordaand

6

7 TABELL 13. Dstrktsvs fordeng av drftstd på fskesag og redskaper, Rogaand s Dstrktsvs fordeng av drftstd på fskesag og redskaper, SØrandet (Agderfykene) " Fykesvs fordeng av drftstden på fskesag og redskaper, Østandsfykene " TABELL 16. Sammensetnng og gjennomsnttsader etter fartøytype og størrese. Hee andet 1981 " 33 t Fykesvs sammensetnng etter fartøytype. Heårsdrevne fartøyer 8,O-12,9 m, 1981 " Gjennomsnttsader for uke fartøytyper etter fyke. eå års drevne fartøyer 8,O-12,9 m, 1981 " 35 Appendks A Fykestabeer " TABELL 19. Dstrktsvs fordeng av drftstden på fskesag og redskaper, Fnnmark " 37 t 20. Dstrktsvs fordeng av drftstden på fskesag og redskaper, Troms " Dstrktsvs fordeng av drftstden på fskesag og redskaper, Nordand " 39 t 22. Dstrktsvs fordeng av drftstden på fskesag og redskaper, TrØndeag ' Dstrktsvs fordeng av drftstden på fskesag og redskaper, MØre og Romsda ' 41

8 AKTVTETEN TL FSKEFARTØYER STØRRELSEN FOT KJENNNGSLENGDE 1979 OG METER LENGSTE LENGDE NNLEDNNG. f AktvtetsundersØkesene har nær sammenheng med Budsjettnemndas!: ØnnsomhetsundersØkeser. nnhodet det nnsamede materae er vagt med henbkk p5 5 benyttes dsse 1Ønnsomhetsunder- 1 søkesene. E mdertd nnehoder materaet sa mye nformasjon av nteresse utover bruken seve ØnnsomhetsundersØkesene at de br bearbedet og presentert som en egen medng foreggende pubkas jon. Sden bakgrunn og form51 med aktvtetsundersøkesene har s5 nær sammenheng med ~nnsomhetsundersøkesene,som br gjennomfort av Budsjettnemnda for fskenærngen, v en først komme kort nn p5 1 dsse ØnnsomhetsundersØkesene, særg p5 sammenhengen meom aktvtets- og ØnnsomhetsundersØkesene, og ogsa p5 gjennomfarngen av aktvtetsundersøkesene. Deretter v en presentere resutatene av aktvtetsundersøkesene LØnnsomhetsundersØkesene for fskefartøyer f. ( m fra 1980). E føge Budsjettnemndas mandat ska det 5rg utarbedes Ønnsom-! hetsunder søkeser for f skef artøyer som drver he5rsf ske. Resutatene av dsse undersøkesene br benyttet forhandngene meom Staten og Norges Fskarag om nntektsoverførnger t f skenærngen. For de større fartøyenes vedkommende (p5 40 fot og over) har ske undersgkeser p5g5tt sden 1966, mens de for de mndre fartøyene begynte dsse undersøkesene far en de drftsøkonomske resutater som gjennomsntt er oppngdd av fartøyene uke grupper etter 1 drf tsform, fyke/regon og størrese. Ved sammenveng av resutatene for de uke grupper br det vdere beregnet gjennomsnttsresutater for samegrupper, sk som ae fartøyer hvert fyke/regon, ae fartøyer hver av størresesgruppene og ae fartøyer andet uansett størrese og f yke/regon. t 1 nnsamngen av oppgavene 1ØnnsomhetsundersØkesene for de mndre fartøyene grene , be utført ved at en tskrev et utvag av ae de fartgyeere fykene fra Fnnmark nord t Rogaand sør som hadde regstrert fartøyer starresen fot merkeregsteret. FartØyeerne be anmodet om 5 returnere et speset utarbedet oppgaveskjema utfyt stand. Ford en kke kjente t1 p5 forhand hvke fartøyer som var hearsdrevne, matte en henvende seg t et utvag som kom t 5. best5 av save hesrsdrevne som kke hearsdrevne fartøyer. Fra og med 1977-undersakesen be en sk anmodnng bare sendt t eere av hearsdrevne fartøyer størresen fot kjennngsengde hee andet. ( m engste engde fra 1980). AktvtetsundersØkeser fra og med 1977 har gjort det r t [ E! r t f

9 mug 5 dentfsere fartøyer som etter Budsjettnemndas defnsjoner faer kategoren hesrsdrevne. En kommer tbake t dette punkt 1.2. En er derved gatt over t samme fremgangsmate 1ØnnsomhetsundersØkesen for de mndre batene som br benyttet undersakesen for de større fartøyene. De beregnede Ønnsomhetsresutater for arene før 1977 er kke btt offentggjort, da Budsjettnemnda fant taene for uskre Bakgrunnen for og formaet med aktvtetsundersøkesene. Som nevnt forrge avsntt be dataene t bruk 1Ønnsomhetsundersakesene arene nnsamet ved henvendese t et utvag av ae fartøyeere. Det vste seg snart at det oppsto probemer ved en sk fremgangsm&te, Hovedprobemet var at det ofte vanskeg ot seg gjøre ske de hearsdrevne fartøyene fra de kke-hesrsdrevne p2 grunnag av oppysnngene oppgaveskjemaene. Dette skapte probemer av en dobbesdg art. For det forste be de beregnede drftsresutatene for enketgruppene uskre. For det andre be beregnngene av det totae anta hearsdrevne fartøyer de enkete grupper meget upstege, noe som hadde betydnng ved sammenveng av enketgrupper t samegrupper (jfr. forrge avsntt 1.1). Av den grunn fant nemnda det nødvendg 5 nnhente ekstra nformasjon om hvke fartøyer som var hearsdrevne. Da 1ØnnsomhetsundersØkesene henhod t Budsjettnemndas mandat tar skte p2 a omfatte bare hearsdrevne fartøyer, ve en sk nformasjon gjøre det mug a forenke datannsamngen ved 3 konsentrere seg om dsse fartøyene og tegg f& et bedre grunnag t 5 beregne anta hearsdrevne fartøyer de enkete grupper. For 2 kunne fremskaffe denne nformasjonen be aktvtetsundersgkesene pabegynt 1977 for fartøyer den aktuee størresen og de er senere gjennomført hvert annet ar. Dataene dsse undersgkesene skaffes t vee gjennom et samarbede meom de okae fskermyndgheter (f skers jefer, - rettedere og kommunae organer) og Fskerdrektoratet. noe mndre utstreknng br fartøyeere kontaktet drekte, Den admnstratve edese av undersgkesene star Fskerdrektoratet for, mens de okae nstanser, med sn kjennskap t de enkete fartøyer, gr detajerte oppysnnger om aktvteten for de enkete fartøyer. Grunnagsmateraet som be benyttet de to undersakesene ( og 1981) som denne medngen angar, var "Regster over merkepktge norske fskefarkoster" de respektve ar. Fra regstrene fkk en stet ut de fartøyene som var størresen fot kjennngsengde, respektvt m engste engde, 1979 og 1981.

10 Totat var dette 7161 fartøyer 1981 ( ) fordet pa 256 kommuner ( ). tegg t dette be 9 fartøyer ( ) ført p5 stene ved oppgaveutfyngen p& grunn av 1 nynnmednger t merkeregsteret de respektve Br, kommuner med fskerrettedere be arbedet med B fremskaffe E oppysnng om det enkete fartøy utført av dem gjadt j dette for 141 kommuner ( ) med 5506 merkepktge t fartøyer ( ), de Øvrge kommuner med mer enn 5! merkepktge fartøyer be arbedet utført av den kommunae 1 fskenemnd. Dette gjadt 81 kommuner 1981 ( ) med 1581 merkepktge fartøyer ( ). kommuner med mndre enn 5 merkepktge fartøyer be fartøyeerne tskrevet drekte fra Fskerdrektoratet gjadt dette for 43 kommuner ( ) med tsammen 83 fartøyer ( ). kommuner der fartøyeerne kke be tskrevet drekte, be oppysnngene om de enkete fartgyers drft ført p5 en egen fartøyste, FartØyeere som be tskrevet drekte be bedt om 2 fye ut et 1 enket skjema som var utarbedet for dette form5. Skjemaet be returnert utfyt stand av omag 90 prosent av dsse fartøy- eerne begge Br. forhod t 1977 var undersakesene 1979 og 1981 mer om- fattende. Mens det 1977 kke be spurt om yttergere opp- 1 t 1 ysnnger for fartøyer med under 25 ukers drftstd, og heer kke for fartøyer hvs eer eer bruker var pensjonst eer ufør, ba en og 1981-undersØkesene om fustendge opp- C ysnnger for ae fartøyer. For de fartøyer der eeren/brukeren var pensjonst, ufør, eer hadde fske som byrke, ba en opp- 1 gavegveren om 3 notere dette fartøystene (med byrke menes personer som drver fske som berverv ved sden av annet, mer nntektsgvende eer tdkrevende arbed), Som et vurderngsgrunnag be nevnt at fartøyer med 30 ukers drftstd eer mer, vangvs v b regnet som hezrsdrevne etter Budsjettnemndas defnsjon av hearsdrft. Regnskaper fra ske fartøyer danner som før nevnt grunnaget for Budsjettnemndas Ønnsomhetsberegnnger, FartØyer som fartqysten oppføres med 30 ukers drftstd eer mer, burde derfor være fartøyer som ees/drves av eneyrkefskere eer hovedyrkefskere med beskjeden nntekt fra annen nærngsvrksomhet sammenknet med nntekt fra fske. t t d 1 E

11 2. RESULTATER. dette kaptteet v det b gtt en overskt over resutatene det nnhentede materaet undersøkesene. det første avsnttet v det b gtt en andsoverskt for 1979 og 1981, mens den andre deen gr resutater fykesvs og for de enkete fskerdstrkter For de tsvarende ta 1979, henvses t Appendks A Sammendrag - andsoverskt 1979 og Sammensetnngen av hearsdrevne fartøyer etter fyke. begge undersgkesene var det et mndre anta fartøyer som en kke grede 5 5 undersøkt (kartagt). ksakene var enten at fartøyene var ukjente for oppgavegveren og at eerne kke svarte p& henvendese, eer at fartqystene for noen kommuners vedkommende kke be returnert t Fskerdrektoratet be dsse fartøyene fort som kke-hearsdrevne, mens de 1981 fkk en egen kode som gjør det mug 5 ske dsse ut fra de andre fartøyene. at var det 324 fartøyer som kke be kartagt FØgeg var det 6846 fartøyer en fkk data for 1981, Oppgavene som be nnhentet de to srene vste at 2614 fartøyer var hearsdrevne 1981, mens det 1979 var 2115 fartøyer som var hearsdrevne..(øknngen anta hesrsdrevne fartøyer m5 stor utstreknng tskrves overgangen fra fot t meter som størresesgrenser, se for Øvrg nedenunder). Oppgaver de to arene, tyder p& a t taene er tt for høye. Den fykesvse fordeng er gjengtt tabe 1 og 2 nedenfor. Taene for fykene fra og med Vest-Agder og Østover er dsse to tabeene s A t t sammen under betegnesen Agder/@standet. Av tabeene ser en at Nordand fyke har det største anta hearsdrevne fartøyero Andeen av andets totae anta hezrsdrevne fartøyer størresen m ( f 1979) var 1981 og 1979 henhodsvs 27,5 og 28,6 prosent. Forandrngen av størresesgrensene de to arene - fra fot kjennngsengde t meter engste engde - betød en mndre Øknng av størresesntervaet undersøkesen og dermed av anta bater undersgkesen kom t 5 omfatte. Derfor v forskje anta fartøyer nnen de enkete fyker/ områder kke nødvendgvs g uttrykk for en utvkng aktvteten nnen fykene, men kan ogsa være et resutat av utvdesen av størresesgrensene, Med dsse reservasjoner kan en mdertd pzpeke en særegenhet for Fnnmark fyke. Mens ae fykene eers har hatt en Øknng anta hearsdrevne fartøyer fra 1979 t 1981, har utvkngen vært motsatt Fnnmark med en nedgang fra 311 fartøyer 1979 t Mugens kan dette ha sammenheng med at det var reatvt mange fartøyer Fnnmark en kke fkk data for, hvorav sannsyngvs en de hearsdrevne. StØrresessammensetnnqen av de hearsdrevne fartøyene 8-13 m 1.1. Fnnmark tyder dessuten pa at den reee Øknng av antaet mndre fartøyer som en føqe av grenseendrnger var mndre dette fyket enn de andre fyker.

12 Angsende sammensetnngen av de hearsdrevne fartøyene etter størese er det et gjennomgaende trekk at anta fartfyer synker med stgende fartøystørrese. Denne strukturen varerer mdertd meget meom de uke fyker. Av tabe 2 ser en at Fnnmark og MØre og Romsda er de to fykene med reatvt fest større bater, mens Nordand og Agder/Østandet har reatvt fest sms bater. Den totae drftstden for hezrsdrevne fartøyer fordet pa fyker er gjengtt tabe 3. Forskjeer drftstd meom fykene føger stort sett forskjeer anta hearsdrevne, fartøyer. mdertd kan forskjeer gjennomsnttg drfts- td pr. fartøy medfore forskjeer tota drftstd meom fykene. Gjennomsnttg drftstd pr. fartøy de uke fyker v være pavrket av kmatske og drftsbetngede forhod. Sev om forskjeene er sms, gger gjennomsnttg drf tstd høyere SØr-Norge enn Nord-Norge og TrØndeag, med unntak av Sogn og Fjordane, som har den aveste gjennomsnttge drftstden Drftstdens fordeng pa fskesaq oq redskaper. 1 Av tabe 4 og 5 ser en at den totae drftstd for ae he- arsdrevne fartøyer andet sett under ett fordeer seg pa fskesag og redskaper omag pa samme mate de to arene. begge arene var det fske etter torsk og torskeartet fsk som domnerte var det mdertd et noe større nnsag av sd, makre, mens det var nedgang for aks, kvete og rekefske. Som en har vært nne p5 tdgere kan de ovennevnte endrngene fra 1979 t -81 kke uten vdere tas som et uttrykk for endrng drftsmønsteret for hearsdrevne fartøyer. Endrngene kan ogsa skydes at de "nye" fartøyene som er kommet med etter forandrngen av størresesgrensene, har et annet drftsmønster. tabe 4 er gjengtt drftstdens fordeng p2 redskaper. Den vesentgste endrng fra 1979 t 1981 er engre drftstd for 1 garnfske, mens særg nefske har hatt en reatv tbakegang tdsrommet Reservasjoner m5 mdertd tas for den nnfytese endrngen størresesgrensene matte ha hatt Fykesoverskter. Som nevnt foran v en her for oversktens skyd bare gjeng 1 resutatene for aktvtetsundersøkesen 1981 for de enkete fyker. Resutatene for 1979 er gjengtt tabeene Appendks A Fnnmark. 1 Fnnmark be det 1981 nnhentet oppgaver for at 675 fartøyer. Av dsse var omag 40 prosent eer 276 fartøyer hearsdrevne etter Budsjettnemndas krav t hearsdrft. t

13 De 276 fartøyene hadde en samet drftstd p uker. Som det gar fram av tabe 6, var garn det vktgste redskapet regnet etter drftstden, men ogsa juksa og ne hadde store andeer av drftstden fyket. T sammen utgjorde drftstden p3 $sse redskapene 92 prosent av fykets totae drftstd for de hearsdrevne fartøyene. Brukstden for de uke redskapene varerte mdertd meget fra fskerdstrkt t fskerdstrkt. Det mnste nnsag av garn fant en fskerdstrktet VardØ der garnfske bare utgjorde ve 10 prosent av drftstden dette dstrktet. Ata-Hasvk fskerdstrkt utgjorde pa den annen sde garnfsket 53 prosent av drftstden. NZr det gjeder juksafske var dsse to foran nevnte dstrktene motpoer, denne gang motsatt rekkeføge. Mens Ata-Hasvk hadde en prosentande p& juksafske pa omag 20, var den tsvarende prosenten VardØ pa hee 60 prosent, Eers kan det nevnes at Varanger hadde en reatvt stor ande av drftstden p5 rekefske, noe som kke er regstrert noen av de andre fskerdstrktene. Mens det kke var regstrert noen drftstd med snurrevadfske Øst-Fnnmark, hadde dstrktet Ata den starste andeen hee Fnnmark med denne redskapen. (10 prosent). Nsr det gjeder drftstden brukt pa fske etter de uke fskesagene, var torskefske det domnerende med nesten 86 prosent av fykets totae drftstd for hesrsdrevne fartøyer. tegg kom Bandet torskeartet fsk med nesten 5 prosent. Noe mndre nnsag var det av aks, se og rekefske, Som nevnt under redskapers ande av drftstden de uke dstrkter forekom rekefske bare dstrktet Varanger. Fske etter aks forekom dstrktene Vest-Fnnmark der dstrktet S~r~ysund-Mas~y hadde det største nnsaget med ve 6 prosent, mens det for de to andre dstrktene 12 pa 2-3 prosent. Mat etter drftstden hadde sefske størst betydnng Ata- Hasvk med prosent. Fske etter dette fskesaget med fartøyer 8-12,9 m 1.1. var kke regstrert dstrktene Ost-Fnnmark Troms. For Troms fyke fkk en nn data for a t 762 fartfyer. Av dsse var omag 43 prosent hesrsdrevne tsvarende 329 fartøyer. De hesrsdrevne fartøyene hadde 1981 en samet drftstd p uker. P3 redskapssden var de to domnerende redskapene garn og juksa som hadde henhodsvs 45 og 34 prosent av tota drftstd for fykets hesrsdrevne fartøyer. Sammen med ne, som utgjorde 16 prosent av drftstden, var føgeg 95 prosent av drftstden benyttet pa dsse tre redskapstypene, fyket sett under ett. OgsA Troms var det t des store dstrktsvse varasjoner redskapsbruken. Det var størst nnsag av garn Nord-Troms

14 og en synkende ande sørover fyket. dstrktet Lyngen- Kvænangen var prosenten 54 mena den var 37 prosent dstrktet Vagsfjord-Senja. For ne var forhodet motsatt med omag 10 prosent det førstnevnte dstrkt og omag 26 prosent det andre. For juksa var nnsaget størst Mdt-Troms (KvaØy-faangen) med omag 42 prosent av drftstden dette dstrktet, en ande som 12 omag prosent høyere enn andeene de to andre dstrktene. Vedrgrende fskesag og drftstden som be benyttet pa fske etter de uke typer, ser en av tabe 7 at torsk, hyse og bandet torskeartet fsk var de domnerende fskesag, med 56 prosent av den samede drftstd for de hearsdrevne fartøyer fyket. Av andre "fskesag" hadde ogsa se og akkar en vss betydnng med henhodsvs 17 og 7 prosent. Torsk, hyse og bandet torskeartet fsk hadde størst nnsag det nordgste dstrktet Troms (Lyngen/Kvænangen) med en prosentande pa 68. de to andre dstrktene var andeen av dsse fskesagene prosent av samet drftstd prosent. ae tre dstrktene var det et reatvt stort nnsag av sefske med fra 26 prosent av drftstden KvaØy-Meangen t 9 prosent Lyngen-Kvænangen. Fsket etter akkar har en stgende ande av drftstden fra Nord- t SØr-Troms. Mens prosentandeen av drftstden Lyngen-Kvænangen 15 p3 1 prosent, var den det sørge dstrkt, Vagsf jord-senja, oppe 11 prosent. Troms var det vdere et vsst nnsag av fske etter ange og brosme Nordand. dette fyket be det sendt nn oppgaver for a t 1561 fartøyer. Av dsse vste oppgavene at 720 var hearsdrevne, noe som tsvarer 46 prosent av de kartagte fartøyer Nordand. Samet var drftstden for de hearsdrevne fartøyene Mordand Av denne drftstden be 78 prosent brukt pa fske etter torsk, hyse og bandet torskeartet fsk. Andre fskesag som hadde en vss betydnng - m at anta uker drftstd - var se og ange/brosme-f ske, som nngkk med henhodsvs 8 og 5 prosent av drftstden. For fyket sett under ett, utgjorde aks, akkar og kvete andeer av drftstden som 1; p5 t sammen 5-6 prosent av tota drftstd.

15 dstrktene Hegeand, Saten-Stegen og Lofoten å andeen av drftstden brukt på fske etter torsk, hyse og bandet torskeartet fsk, på prosent. Ofotez og vesteråen å andeene for dsse "fskerene" samet på henhodsvs 42 og 60 prosent, atså betrakteg avere enn eers fyket. Begge de to sstnevnte fskerdstrktene skte seg ut fra de andre dstrktene med en reatvt stor ande brukt på fske etter se (henhodsvs 33 og 23 prosent mot 3-6 prosent de andre dstrktene). Kvetefsket som de feste dstrktene utgjorde en ubetydeg 1 ande av drftstden, hadde en reatvt stor ande Ofoten, med prosent. E For Øvrg ser en av tabe 8 at akkarf sket hadde en vss betydnng 1 Ofoten og Vesteråen med henhodsvs 4 og 7 prosent av drfts- tden de to dstrktene. L På redskapssden vser tabeen at de domnerende redskapstypene var juksa, garn og ne med en samet ande av drftstden fyket på 97 prosent. Juksa hadde den største andeen med nesten 40 prosent, mens de to andre redskapstypene har 32 og 26 prosent av drftstden henhodsvs. Av de resterende redskaper hadde not den største andeen av drftstden, om enn så av som 1 prosent. Ser en på bruken av redskaper de enkete dstrkter, fnner en av tabe 8 at juksa og garn utgjorde omag ke stor ande av 1 drftstden de respektve dstrkter Hegeand, Saten- Stegen og t des Lofoten, sev om forskjeen det sste dstrktet var noe større. For de to gjenværende dstrkter er mdertd bdet et het annet. Ofoten utgjorde fske med juksa 1 som redskap bare omkrng 10 prosent av dstrktets samede drfts- td, mens fske med garn utgjorde hee 62 prosent. Vesteråen var forhodet motsatt det juksa be benyttet hee 65 prosent av den samede drftstd, mens andeen for garnfske bare var ve 16 prosent. For Øvrg vser taene at ne var det vktgste redskap Lofoten med en ande av drftstden dette dstrktet på 39 1 prosent, mens andeene de andre dstrktene å på fra 13 t 24 prosent. Eers var det et særtrekk at det Ofoten var et ke stort nnsag av not som av ne (rundt 13 prosent av drftstden). Not var et redskap som bare utbetydeg grad be benyttet de andre dstrktene. Dette har sammenhenq - med en utstrakt bruk av not på sefske dette dstrktet. 1 j E t j Nord- og SØr-TrØndeag be det nnsendt oppgaver for at 517 fartøyer størresen m. Av dsse var 272 fartøyer, eer rundt 53 prosent, heårsdrevne.

16 De hezrsdrevne hadde samet en drftstd p uker. For fykene sett under ett var det torsk, hyse og bandet torskeartet fsk som det be brukt mest drftstd p5 5 fske etter dsse to fykene. mdertd var andeen her "bare" knapt 54 prosent, noe som skydes nnsag av andre fskesag større utstreknng enn fykene Nord-Norge. En fnner at aks nngkk med nesten 10 prosent av drftstden, fske etter se den samme andeen, krabbefske med 8 prosent, fske etter sd med nesten 7 prosent og ange/brosme med nesten 6 prosent. De dstrktene der fske etter torsk, hyse og bandet torskeartet fsk hadde størst betydnng mat etter andeen av drftstden, var ndre Trondhemsfjord, Ytre Trondhemsfjord og FrØya-Skrea, der prosentandeene av drftstden de respektve dstrkter 15 p2 fra knapt 60 t 66 "prosent. de to fskerdstrktene Trondhemsfjorden som er sm2 - b5de etter anta drftsuker og fartøyer, var nnsag av uke fskesag meget forskjeg. Mens det ndre Trondhemsfjord be brukt 15 og 17 prosent av drftstden p2 fske etter henhodsvs ange/brosme og se, var den resterende drftstden Y tre Trondhemsfjord fordet pa et større anta fskesag hvorav fske etter sd var det vktgste med 16 prosent av drftstden. FrØya-Skrea fskerdstrkt der - som foran nevnt - torskefsket utgjør et reatvt betydeg nnsag, har ogs2 akse- og krabbefske en vss betydnng, hver med omkrng 11 prosent av drftstden dstrktet. Ogs5 sefsket og sdefsket har en vss betydnng dstrktet med henhodsvs 9 og 7 prosent av drftstden. de to dstrktene hvor torsk, hyse og bandet torskeartet fske har noe mndre betydnng, Fosen og Namda, fnner en for begge dstrkters vedkommende et reatvt stort nnsag av ange/brosme og sefske, og ogsa en de akse- og sdefske begge dstrkter. Særegent for Namda er et reatvt stort nnsag av drftstd brukt p5 rekefske, for Øvrg som det eneste dstrktet TrØndeag. Det større assortement av fskesag som fskes TrØndeag, avspees ogs2 bruken av redskaper. For fykene sett under ett, var garn det overegent vktgste redskapet med nesten 45 prosent av drftstden. Juksa/harp skte seg ogsa ut med ve 25 prosent av drftstden. Av andre redskaper som hadde en vss betydnng var ne (13 prosent), ruser/tener (10 prosent) og not (6 prosent). Som for fskesag var det ogs2 bruken av redskaper, store varasjoner meom de enkete dstrkter. Av dstrktene Trondhemsfjorden utgjorde bruken av garn en domnerende ande av drftstden de respektve dstrkter. ndre Trondhemsfjord var andeen 89 prosent (9 prosent pa juksa/harp). det sste nevnte dstrkt var det for Øvrg et reatvt stort nnsag av not, ruser/tener og snurrevad med henhodsvs 15, 8 og 7 prosent av drftstden. For not og ruser/ teners vedkommende skydes det fske etter sd og :.

17 For snurrevads vedkommende er dette dstrktet det eneste TrØndeag-fykene der det be benyttet med fartøyer 8-12,9 m 1-1. Ogsa Namda be garn brukt større utstreknng enn gjennomsnttg for TrØndeagsfykene sett under ett. dette dstrktet utgjorde drftstden med garn som redskap 57 prosent av dstrktets totae drftstd. P5 den annen sde var bruken av juksa/harp tsvarende avere med en prosentande pa 15. (For TrØndeagfykene sett under ett var denne prosenten rundt 25). Som det eneste dstrkt TrØndeag-fykene be det her drevet rekefske (som tdgere nevnt) av noen betydnng. De to gjenværende dstrkter hadde en noe større ande av drftstden konsentrert om garn, juksa/harp og ne, men med noe uk fordeng meom de tre redskapene, mdertd er margnene sapass sna at de kke karakterserer noen strukture forskje MØre oq Romsda. MØre og Romsda fkk en undersøkt aktvteten t at 538 fartøyer størresen m Av dsse vste de nnhentede oppgaver at 310 fartøyer, eer omag 58 prosent, var hearsdrevne. Dsse hesrsdrevne fartøyene hadde en samet drftstd p& uker. For fyket sett under ett var nnsaget av torsk, hyse og bandet torskeartet fsk 65 prosent av drftstden totat for fyket. OgsZ ange/brosme hadde en reatvt stor ande av drftstden med 12 prosent, mens fske etter se hadde omag 5 prosent. Eers var drftstden fordet pa et reatvt stort anta fskesag av kke torskeartet fsk. Pa rundt 2-3 prosent av drftstden 15 aks, sd og reke, mens krabbefsket hadde en noe større ande med ve 5 prosent. Fyket er nndet tre f skerdstrkter, NordmØre, 2omsda og SunnmØre, der NordmØre er det domnerende bade sett forhod t drftstd og anta fartøyer størresen 8-13 m 1.1. Av tabe 10 ser en at andeen av drftstden for torsk, hyse og bandet torskeartet fsk, 15 høyere p2 NordmØre dstrkt enn fyket for Øvrg. P5 den annen sde utgjorde ange/brosmefsket mndre av drftstden, noe som ogsa gjeder for fske etter se. Romsda fskerdstrkt fnner en at torsk, hyse og bandet torskeartet fsk utgjorde en angt mndre ande av drftstden dette dstrktet (med omag 49 prosent) enn p5 NormØre (omag 75 prosent). P3 den annen sde hadde ange/brosmefske en angt større nnfytese, noe som enda større grad gjeder for fske etter se (henhodsvs 9 og 8 prosent av drftstden). P3 SunnmØre fnner en et stort nnsag av fske etter ange/brosrne med 28 prosent av drftstden. Fske etter torsk, hyse og bandet torskeartet fsk 13 p2 omag samme prosentande av drftstden som Romsda, det v s rundt 50 prosent, mens nnsaget av aks og krabbe 2 betydeg avere enn de to andre fskerdstrktene.

18 På redskapssden vser tabe 10 at garn var det domnerende redskap MØre og Romsda med over havparten av den samede drftstden fyket. Også ne og juksa spte en vktg roe med t sammen omag 34 prosent av drftstden. Det var også et vsst nnsag 2.: bruk av ruser/tener (omag 8 prosent) mens not gger på knapt 5 prosent av drftstden. Det var store dstrktsvse forskjeer bruk av de uke redskaper MØre og Romsda. ae dstrktene var garn det redskap som be benyttet mest, 1 måt anta uker drftstd. Prosentandeene varerte mder- L td fra nesten 58 Romsda t 43 prosent på SunnmØre. det sstnevnte dstrkt var nnsaget av ne desto høyere, noe som har sammenheng med nefske etter ange og brosme, som mange fartøyer drver på SunnmØre. X Mnst bruk av ne forhod t andre redskaper, var på NordmØre, der prosenten var knapt 10 prosent. dette dstrktet var det, sammengnet med de andre dstrktene, et større nnsag av juksa med nesten 21 prosent av drftstden. Prosentene for de to andre dstrktene å på fra knapt 5 prosent Romsda t ve 11 prosent på SunnmØre. Eers kan en merke seg at ruser/tener hadde en stor ande av drftstden NordmØre og Romsda (8-9 prosent), mens not hadde størst betydnng Romsda med 8 prosent av drftstden Sogn og Fjordane. dette fyket be det nnhentet oppgaver for at 556 fartfyer. Av dsse oppfyte 138 fartøyer Budsjettnemndas krav t heårsdrft, tsvarende nesten 25 prosent. 1 De heårsdrevne fartøyene Sogn og Fjordane hadde en samet drfts.td på 5230 uker, fordet med 2405 på Sogn fskerdstrkt og 2825 Fjordane. g Tabe 11 gr fordengen av drftstden på fskesag og redskapstype etter dstrkt og samet for yket. For fyket sett under ett fnner en at torsk, hyse og bandet torskeartet fsk utgjorde 53 prosent av drftstden. Som ventet fnner en også et sterkt nnsag av fske etter ange og brosme, med over 13 prosent av drftstden og keedes fske etter se med nesten 10 prosent. Som MØre og Romsda var det et reatvt sterkt nnsag av krabbe- og aksefske som begge hadde rundt 5 prosent av drftstden. Det var store forskjeer fordengen etter fskesag på de to dstrktene Sogn og Fjordane. De betydegste forskjeene fnner en for fske etter ange/ brosme og se. Lange/brosme-fsket utgjorde en betydeg ande av drftstden Sogn (nesten 26 prosent) mens dette fsket bare be drevet mndre utstreknng Fjordane. For fske etter se var forhodet motsatt. For dette fskesaget be ve 14 prosent av drftstden benyttet Fjordane mens bare ve 4 prosent av drftstden Sogn be brukt t fske etter se. e

19 Eers v en merke seg at brsngfsket utgjorde en større ande av drftstden Fjordane enn Sogn og at det tradsjonsrke pgghåfsket uteukkende br drevet av fartøyer fra Sogn. (Det må her presseres at dette bare gjeder fartøyer under 13 m 1.1.). På redskapssden var drftstden konsentrert om de tre redskapene garn, ne og not (henhodsvs 58, 17 og 11 prosent av drftstden), mens ruser/tener og juksa be benyttet bare mndre utstreknng (henhodsvs 7 og 6 prosent av drftstden). Det går fram av tabe 11 at garn speset hadde stor utbredese Sogn (62 prosent), men også utgjorde en domnerende ande av drftstden Fjordane (54 prosent). For ne var mdertd fordengen de'to dstrktene meget forskjeg. Som en føge av betydnngen av ange/brosmefsket Sogn, spte ne en betydeg roe dette dstrktet med nesten 22 prosent av drftstden, mens sefskets betydnng Fjordane (også brsngfsket denne sammenheng) medførte betydeg bruk av not (17 prosent). Juksa/harp hadde bare mndre betydnng som redskaper begge dstrktene (6-7 prosent av drftstden) Hordaand. Hordaand fkk en oppgaver for 680 fartøyer størresen m. Av dsse var 158 fartøyer heårsdrevne med en samet drftstd på 6488 uker. Fyket er nndet tre fskerdstrkter; Nordhordand, Hardanger og Sunnhordand. Hardanger har mdertd bare en margna nnfytese på resutatene for fyket sett under ett. Hordaand anvendes en mndre de av drftstden t fske etter torsk, hyse og bandet torskeartet fsk enn fykene nordenfor, med totat omag 25 prosent av drftstden fyket sett under ett. Det fskesag som det brukes engst td på fske etter, er se med nesten 34 prosent av drftstden. Dessuten be det benyttet en stor de av drftstden fyket på makrefsket som har en prosentande på nesten 15 prosent. Av andre fskesag som hadde en vss betydnng sett forhod t andeen av drftstden var pgghå, aks, brsng, å1 og krabbe/ hummer, med en ande som å på 3-4 prosent av den totae drftstden for fyket. Strukturen de to dstrktene Hordaand som domnerer bdet, er forhodsvs ke. mdertd vser tabe 12 at torsk, hyse og bandet torskeartet fsk hadde en mndre ande av drftstden Sunnhordand enn Nordhordand (henhodsvs 18 og 29 prosent). Andre markerte forskjeer er at fske etter brsng og etter pgghå sper en angt større roe den sdrge deen av fyket enn den nordge.

20 For Øvrg var nnsagene av de uke fskesagene forhodsvs ensartet de to dstrktene. PA redskapssden vser tabe 12 at de to domnerende redskapstypene Hordaand 1981 var garn og not. 1 Garn har en større ande av drftstden Nordhordand enn 1 Sunnhordand p3 grunn av den større betydnng fske etter torsk, 1 hyse og bandet torskeartet fsk hadde dette dstrktet. For not gger andeen de to dstrktene p& omag det samme. t Roqaand. t e Rogaand be det sendt nn oppgaver for at 539 fartøyer størresen m. Av dsse var 152 fartøyer hearsdrevne, noe som tsvarer tt over 28 prosent. T sammen hadde de he- Arsdrevne fartøyene Rogaand en drftstd pa 6319 uker. Fyket er nndet to fskerdstrkter, Nord-Rogaand og Jæren og Daane som hadde en samet drftstd for de hearsdrevne fartøyene de respektve dstrkter p2 henhodsvs 5659 og 660 uker. SAedes er Nord-Rogaand det domnerende dstrktet Rogaand. Som Hordaand spte fske etter torsk, hyse og bandet torskeartet fsk en noe mndre roe enn omradene enger nord. Rogaand be 36 prosent av drftstden benyttet p2 dette fsket. For fyket sett under ett spte pgghafsket og fske etter makre en stor roe, Av andre fskesag som hadde en vss betydnng, kan nevnes fske etter se, krabbe og reker, Som foran nevnt var Nord-Rogaand det domnerende fskerdstrktet 1 Rogaand med nesten 90 prosent av drftstden fyket. s&- edes v de feste nteressante trekk fyket som sadan fnnes sammensetnngen Nord-Rogaand. mdertd er det ett fsker Jæren og Daane som bør nevnes. Det er rekefsket som har et større omfang den sørge de enn den nordge deen av fyket. P2 redskapssden er det garn som er domnerende. Eers er not, juksa og ruser/tener redskaper som gger p5 over 10 prosent av den totae drftstden fyket sett under ett. 1 Det er særg Nord-Rogaand at garn hadde den store utbredesen, mens juksa hadde en større betydnng den sørge deen av fyket. dette fskerdstrktet kommer dessuten det store nnsaget av rekefsket t syne ved anta uker benyttet t reketrs SØrandet. (Agderfykene). Vest- og Aust-Agder be det at nnhentet oppgaver for 266 fartøyer. Av dsse var nesten 44 prosent eer 116 hesrsdrevne. Den samede drftstd for de hearsdrevne fartøyene var 4729 uker. Vest-Agder er nndet to f skerdstrkter, Lsta og Manda, mens Aust-Agder er der ngen vdere oppdeng. FØgeg er j 1! f E 1!

21 Agder som regon nndet tre fskerdstrkter. Mat etter anta uker utført av de hearsdrevne fartøyene de respektve dstrkter, er størresen p2 dsse omtrent ke. regonen sett under ett har fske etter torsk, hyse og bandet torskeartet fsk en reatvt høy ande av den totae drftstden 1 med over 49 prosent. Eers vser tabe 14 at makrefsket spte en forhodsvs stor roe med nesten 24 prosent av drftstden. Sett forhod t de andre fykene har rekefsket en vss nnfytese det nesten 10 prosent av drftstden be benyttet p3 dette fskeret. Av tabeen gzr det eers fram at fske etter 51 hadde omag ke 1 stor de av drftstden regonen sett under ett, som krabbe/hummer- 1 fsket. Dersom en betrakter de tre dstrktene og fordengen av drftstden p5 de enkete fskesag, fnner en systematske forskjeer ved bevegese fra vest mot Øst. 1 Tabe 14 vser at fske etter torsk, hyse og bandet torskeartet fsk avtok vktghet Østover (mat etter andeen av den dstrktsvse drftstden) mens det motsatte gjadt speset for rekefske, men ogsa for fske etter 31 og pggha. [ Brukstden p5 de enkete redskaper som er gjengtt tabe 14, vser at garn var det overegent vktgste redskap ogsa Agder- fykene. denne regonen hadde ogsa juksa/harp en vss betydnng mens ruser/tener og reketra, som be brukt omtrent ke stor de av drftstden, ogsa hadde en vss betydnng med at nesten 1 20 prosent av drftstden. Den samme systematske forskjeen som be nevnt under behandngen av fskesag, fnner en nzr det gjeder redskap. 1 Garn hadde en avtakende ande av drftstden ved bevegese fra vest mot Øst, noe som t des gjadt for juksa/harp, mens ne, ruser/tener og reketra1 hadde en ttakende de. Det kan ogsa nevnes - som det gar fram av tabe 14 - a t det var 1 et reatvt stort nnsaq av snurrevad dstrktet Lsta (over 11 prosent av drftstden) mens dette redskapet kke be benyttet! noen av de andre dstrktene regonen Østandsfykene. Østandsfykene be det gtt oppgaver for at 320 fartøyer størresen m Av dsse var 143 fartøyer he- Zrsdrevne, noe som tsvarer en prosent av det totae anta pa nesten De 143 fartøyene hadde en samet drftstd p uker. Regonen er oppdet etter fyke, hvor - som det gar fram av tabe 51 - Ostfod fyke er det domnerende med nesten 57 prosent av regonens totae drftstd for de hearsdrevne f artøyene. 1 t

22 Drftstden benyttet på fske etter de uke fskesag vser en fortsettese av utvkngen som kom ram Agderfykene, f nemg en avtakende betydnng for fske etter torsk, hyse og t bandet torsk-srtet fsk. regonen sett under ett å pro- senten for dette fsket på ve 43 prosent. Fra Teemark fyke t Østfod sank prosenten fra ve 41 prosent t knapt Rekefsket som på regonsbass hadde omag 19 prosent av den totae drftstd hadde stor betydnng ae fyker på Øst-andet, størst Buskerud (omag 65 prosent), mnst Østfod (knapt 11 prosent). Sev om andeen av drftstden var reatvt ten Østfod, utgjorde drftstden på rekefsket dette fyket nesten en tredjede av drftstden at for regonen, som er benyttet på dette fskeret. den Østge deen av gstandet spte fske etter å1 en 1 betydeg roe med ve 24 prosent av drftstden Akershus og nesten 21 prosent Østfod. på redskapssden vser tabe 15 at garn hadde den største andeen av drftstden for regonen sett under ett. Dette for- hodet gjadt fykene utenfor ndre Osofjord, som på grunn 1 av det spesee fskerm#nster hadde reketrå (Buskerud) og ruser/tener (Akershus) som vktgste redskap. En fnner vdere 1 at ruser/tener be brukt ustrakt grad Østfod. f 1 r

23 ALDERSFORDELNGEN AV FARTØYER STORRELSEN M, dette kaptteet v en komme nn pa sammensetnngen av fartøyer etter fartøytype/byggematerae, størrese og gjennomsnttsader. PS andsbass v det b gtt en overskt over gjennomsnttsaderen for fartøyer av uk type og størrese for hears- og kke-hearsdrevne fartøyer. Senere kaptteet v en gjeng fykesoverskter for sammensetnng og ader p& de hearsdrevne fartøyene Gjennomsnttsader for uke typer og størresesgrupper, hearsdrevne oq kke-hearsdrevne, For fartøyer denne størrese har en hatt vsse nndengskrterer som kan være nyttge sett forbndese med fartøyenes ader, drftsmugheter 0.1. Den ene nndengen er etter byggematerae - tre, past og annet (sta, ferrosement, kompostt m.v.). anta er det trefartøyene som er domnerende og en har det nn dsse fartøyene Apne og dekte, noe som kan ha betydnng for drftsmughetene. For tre artøyene er det en stor forskje meom kravebygde og knkbygde fartøyer rent byggeteknsk. Denne forskjeen kan ha betydnng for evetden. Pa grunn av den reatvt store prsforskj e1 dsse to fartøytypene har, kan det medføre forskjeer drftsaktvtet da kravebygde representerer en angt større kaptabndng enn knkbygde fartøyer. Av denne grunn har en brukt krave- og knkbygde fartøyer som en vdere nndeng av trefartøyene som det gdr fram av tabe 16. Au denne tabeen gar det fram at kravebygde fartøyer hadde en gjennomgaende høyere gjennomsnttsader bade for de hearsdrevne og de kke-hearsdrevne fartøyene med unntak av de kke-hearsdrevne apne fartøyene der de knkbygde apne fartøyene hadde en høyere gjennomsnttsader. Fees for bade de hearsdrevne og de kke-hearsdrevne er at pastfartøyer hadde en angt avere gjennomsnttsader enn de andre fartøytypene. Av forsk~eer meom de hearsdrevne og de kke-hearsdrevne fartøyene ser en at gjennomsnttsaderen for de fgrstnevnte fartøyene gjennomgaende var avere enn for de kke-hearsdrevne med unntak av pastfartøyene. Reatvt sett fnner en at det var en større ande av apne fartøyer og pastfartøyer bant de kke-hearsdrevne enn bant de hearsdrevne mens forhodet var motsatt for dekte trefartøyer. VedrØrende g j ennomsnttsaderen p5 de uke f artøygruppene, var den for trefartøyene stgende med Økende starrese. For dsse fartøyene ser det ut t a t det var et sprang gjennomsnttsaderen for fartøyer p3 11 m og over. For bade de hearsdrevne

24 og de kke-hearsdrevne steg gjennomsnttsaderen t over det dobbete fra størresesgruppe m t m. 1 For pastfartøyene var det reatvt ten forskje, men det var keve en tendens t at aderen synker med Økende fartøystørrese. For størresesgruppene sett under ett pa andsbass gar det fram av tabeen at de hearsdrevne fartøyene gjennomsntt var noe yngre enn de kke-hearsdrevne Fykesvs sammensetnng av hearsdrevne fartøyer etter fartøytype, L # L t 1 tabe 17 er gjengtt antaet av de uke fartøytypene de forskjege fyker. 1 tabe 18 er gjengtt gjennomsnttg fartøyader for fartøyer av uk type etter fyke. For pastfartøyer var gjennomsnttsaderen meget av ae fyker, men noe høyere Nord-Norge enn SØr-Norge. For de andre fartøytypene var det t des store varasjoner gjennomsnttsaderen de enkete fyker. Stort sett var gjennomsnttsaderen høyere Nord-Norge enn SØr-Norge for kravebygde fartøyer, med unntak av SØr-/Østandet der gjennomsnttsaderen for dekte, kravebygde fartøyer var den høyeste andet sammen med fartøyer av samme type fra TrØndeag. For de knkbygde fartøyene var det en tendens t det motsatte forhodet, nemg at fartøyene fra fykene Nord-Norge har en avere gjennomsnttsader enn for fykene/regonene SØr-Norge. Samet for hvert fyke/regon ser en at TrØndeagsfykene hadde 1 den høyeste gjennomsnttsaderen for de hearsdrevne fartøyene mens Hordaand hadde den aveste, med henhodsvs 18 og 10 ar.! j t j j 1 L t E

25

26 19 TABELL 1. eå års drevne fartøyer fot fordet etter hjemsted og størrese, Totat anta Anta fartøyer Anta fartøyer Anta fartøyer heårsdr.fart fot fot fot Fnnmark Troms Nordand TrØndeag MØre og Romsda Sogn og Fjordane Hordaand Rogaand Agder/Østandet at TABELL 2. Heårsdrevne fartdyer m fordet etter hjemsted og størrese, Tot.anta1 Ant.fartØyer Ant.fartØyer Ant.fartØyer Ant.fartØyer heårsdr m m m m f artøyer Fnnmark Troms Nordand TrØndeag MØre og Romsda Sogn og Fjordane Hordaand Rogaand Agder/Østandet at

27 20 1 TABELL 3. eå års drevne fartøyers drftstd fordet etter fyke, 1979 og g E Anta uker Prosent Z Fnnmark Troms E Nordand E TrØndeag k MØre og Romsda Sogn og Fjordane Hordaand Rogaand Agder- fykene Østandsfykene t at E TABELL 4. Heårsdrevne fartgyers drftstd fordet etter redskap, 1979 og Anta uker Prosent F Juksa, harp, dorg j Garn E Lne Not j Ruser, tener Reketrå Snurrevad j Annet E r 1 L Sum E

28 TABELL 5. eå års drevne fartgyers drftstd fordet etter fskesag, 1979 og Anta uker Prosent Torsk og hyse Lange og brosme Se B. torskeartet fsk pgghå Laks Kvete Båkvete, fyndre O O Brsng Sd O 2 Makre Reke Krabbe og hummer Å Anne t

29

30 23 TABELL 6. ~strktsvs') fordeng av drftstden på fskesag og redskaper, Fnnmark. Varanger VardØ Tana Porsanger/ SØrØysund Ata/ at Laksefj. M ~ S Ø ~ Ha sv k Ant. heårsdrevne fartøyer Tota drftstd, uker Fskesag (% av tot. dr.t.) Laks O - Kvete - 2 O Torsk og hyse Bandet torskeartet fsk O 2 O 5 - Se Reke Anne t O 3 Redskap (% av tot. drftstd) Juksa Garn Lne Snurrevad Not Reketrå Anne t "en dstrktsvse kommunenndeng er gjengtt Appendks B.

31 Lne Not Snurrevad Reketrå ')se fotnote s. 23.

32 25 TABELL 8. ~strktsvs') fordeng av drftstden etter fskesag og redskaper, Nordand Hegeand Saten/ Ofoteu Lofoten vesteråen at Stegen Anta heårsdrevne fartøyer Totadrftstd, uker Fskesag (% av tot.drftst.) Laks Kvete Torsk og hyse Lange og brosme Se B. torskeartet fsk Reke r O Akkar - O Anne t Reds kap (X av tot.drftst.) Juksa Garn Lne 2 O Not O 1 Ruser og tener o Reketrå Anne t O O 2 O 1 o ')se fotnote s. 23.

33 Ruser og tener Anne t O o 1 ')se fotnote s. 23.

34 ')se fotnote c. 23.

35 "se fotnote s. 23.

36

37

38 Reketrå Snurrevad Anne t - ''se fotnote s. 23.

39 h e t 'se fotnote s. 23.

40 X L " Y X wp-p~p~pc1;~~-l~" e-< Xw --.--< LL--w L-- X d <^-- TABELL 16. Sammensetnng og gjennomsnttsader etter fartfytype og størrese. Hee andet

41 _ " "- ; ; ~ ~ ~ L ~ _ ~ ~ j ~ - ^ / ~ ~ _ j - ~ L & - X L _ X _ X --X^ m TABELL 17. Fykesvs sammensetnng etter fartøytype, Heårsdrevne fartøyer 8-13 m 1.1.

42 -< --X_-- -* -_>-_C-Y--->-m-----'-- "- -p X _X a -- - TABELL 18. Gjennomsnttsader for uke fartøytyper etter fyke, eå års drevne fartøyer 8-13 m 1.1.

43

44 -% Tabe 19. ~strktsvs) fordeng av drftstden $ T fskesag q redskapr, Fnnmark. Varanger VardØ Tana Porsanger- S~r~ysund- Ata- L at ~e&sdrme fart. Laksefjord MZs@y Hasvk Anta fartøyer O Tot. drftstd uker Fsker (% av tota drf tstd) - Laks 6 O r8 - Kvete Torsk og hyse O 81 79,6 Badet torskeart.fsk - 4 O 10 2 O Se Reke Of 6 Annet O - - O2 Redskap (% av tota drftstd) Juksa ,3 Gam ,9 Lne , Snurrevad Not m Reketr of6 Annet 1 m m ) Se fotnote s. 23

45

46

47

48

49

50

51

52 1) Se fotnote s. P

53

54 t j A P P E N D K S B Fortegnese over kommunene som nngår de enkete fskerdstrkter. - -_-_ Fyke Dstrkkt Kommuner f F- VA RAK^ vars@,nesseby,%r-varwer E VARDØ Var& r Båtsf jord / e 'RNA camk, Berevåg, Tana m- Nordkapp, Porsanger, Lebesby 1 Laksefjord 1 SØWSUND-. armerfest, WrØysw!, Kvasund, E MAsm ' Mås-RY ALrn-HASVK Ata, roppar E&=svk TKMS LYSEN-KV?~WE~ ~ars~y, Lyngen, storfjord, Kåfjord, Skjerve, Nordresa, E E- NORDLAM>. WY-MFLANGEN Tram@, Måsev, Lenvk, Basfjord ' / VÅGCFJORD-SENSA Harstad, Kvæfjord, Skånand, BjukØy, bestad, Gratangen, 1 Saangen, SØrresa, -,h-anqy, - E F Torsken, Berg 1 HELGF;LAND Bnda, BrØnn@yr Vwa, Vevestad, HerQy, Astadhaug,Lerfjord, Vefsn, DØnna, Nesna, Rana, Hemnes, LwØy, -1 R4dQyt.*Øy E SAL-mGEN W, Gdeskå, Bearn, Saa, j, Fauske, Skjerstad, Srfjord, Stegen 1 ' OFOTESJ Narvk, HdmrØy, Tysfjord, $dngen, Tjedsund, Evenes, Baangen, Ankenes 1 LmXEN Ws t 1 V W, Moskenes, es tvågøy r Vågan VE- md.se, W, %nec, Sortand, M- Y FXRD- W SaR- 4A?Cm Namsos, Nmdzsed, Fosnes, Fatm- TRdNDELAG Vkna, Nær@, Leka M)RE TROND- Levanger, Stenkjer, St jørdaf, XEMSFJORD -ta, kksvk, Verda, msvk, r Verran, ~ nder~~~ t F

55 b Fyke Dstrkt Kommuner N.- & S.Tr.1. (forts.) YTRETxmP Trondhe~, Xssa, Orkda, Mehus HJmSFJORD Skaun, Mavk FDSEa Brand,B juc;n,ke jord,~,osen FE7S3m-SKREA HPxnae,Snfjord,Utra,FrØya, Aq- 1 -.hzare CC RXSRAL Krs tansund, Ede, AverØy, F're,,sLJNmaE Gjemnes,TUgvo, Sunnda, Surna- da,.we,-3asa,tustnasnj31a mde,ves tyes, Ram, fjesset, Md- sund, SmdØy,Aukra,kwa Wwr Åec~nd,\~any~~,,St Usten, Hared,Voda, 0rs ta, Nordda, Stranda,0rsW r Sywven, Gske SOGN OU F J O m FJORDANE Fora,F@rde,NanstfEd,Brexanger, 1 SOGN m R D m N O F D H O ~ ~ -mmnger sunnhordland Vågs@,Ceje,Ed,G-penrStryn ~uen,~ou~,~estad,.~kvo, 1 Fjaer, Gauar HØyanger,Vk,Baestrand,LeTkan ger,scgnda,aurand,lerda, 1 Arda,~uster E Sund,Fje,kskØy,Vaksda,Moda- en,os~,~md,0yyardenta- 1 d~,lndåsraus~e~,fedjermas- fjorden Kvmrherrad, Jonda., Odda, Uensvang, uvk, Granann, h Etne,Øen,Sveo,~o,Stord, Ftja,Tysns,Fusa, Sm-mger, Os,Austevo EGAmND NC);D-=W Sandnes, Stavanger, Haugesund, Kepp,Gjecda,Soa,~, JÆaEN OG DALANE Forsctnd,Strand,Ejerreand,SuP- da, Sauda, Fn.r@y, Renne* 1 Kv ts*, Bokn,!@SEET, w y, ut: sra,vd- jord ~gersund, Cohdz, Hå E E E j f E r 1 1 t

56