Fiskeridirektoratets Havforskniilgsinstitutt

Transkript

1 SORSC TRÅLFSKE LAKGS FNNMARKSKYSTEN OMRADES 4-6 ML FRA GRUNNLNJEN Fskerdrektoratets Havforskngsnsttutt XNLEDNNG Norske og uteandse tråere har sden. apr 96 hatt anednng t å drve fske nnt 6 nautske n fra grunnnjen. Vsse norske tråere har tegg hatt tatese t å fske betet 4-6 nautske m :. Ae tråere nder 300 brrtto regstertonn har anednng t å fske nnt 4 rautske n. 2. Det sa.-n:e -ar de tråere neom JO0 og 500 tonn son hadde tonsesjon pr.. apr 96. Tråere av denne storrefse ned onsesjon gtt etter. apr 96 og ae tråere over 500 brutto regstertonn nå fske utenfor 6 nautsre m. Fra høsten 962 har det norse tråfsket meom 4-6 nautske nz vzrt forbudt tden. novenber -. mars angs Fnnnarkskysten fra Søroya vest t Kbergneset øst, bortsett fra et fet utfor Persfjorden og Råsafetet. Det er ce offentge debatt btt fremsatt en rekke arguneter for å forby ae norske tråere å fske betet 4-6 nautske m (ANON og THRONE-HOLST 966) :. Tråfset dette betet er en ~edvrede årsa t nedgangen den arktske torsk- og hysebestand. 2. Tråfset dette betet er skadeg ford det foregår et typsk oppvekstområde. 3. Tråerne fortrenger kystfserne og odeegger deres mugheter for å drve fske. 4. Fsk fanget av tråere er av dårgere vatet enn fsk fanget av kystfskerne. Det ska føge debatten heer kke vzre noen vanskegheter for tråerne å fske samrne vantrm sev om de nå hode seg borte fra betet 4-6 rautsre m. der son^ dette kke sue hode stkk, ve det føge debatten vzre mug for kystfskerne L skaffe på and det kvantum en ve tape ved å hode tråerne utenfor 6 nautske m, da et forbud rot tråfske dette betet ve øte detakesen og efektvteten kystfsket. Ska en gå t det skrtt å uteukke tråere fra vsse tystonråder 5 det være for å tjene føgende fosmå: A. Redusere fangstd~degheten bestandene. B. Verne s~åfsken under oppveksten. C. Forbehode fske vsse områder for andre redskapstyper. BESTANDER VARE NORDLGE FARVANN Torsk, hyse, se og uer danner grunnaget for tråfsket våre ordge farvann, men det føgende v bare torsk og hyse b omtat. 'Torsken angs kysten av Nord-Norge ka spates kysttorsk og skre etter otottpreget. Cysttorsken br jønnsmoden en ader av 4-5 år. Den gyter norse farvann, og hoder seg hovedsakeg hee vet kystonrådene. Skreen gyter oxrådene Tabe. Prosentus ntzzod crv ky.rlto:rk j'atzg~er tatt med.forsktz~7g@rto~~er ang.r Ftznrna~ksk~sten. Orråcte Fjordenc...: nenfor 4 n Mcon G G6 - G og 9 « og2 K 954og 95 htordbanken, Overbanke og Ostbanke Barker Barertsavet Bjørnøya Tdsrom Redskap! Reketrå, s.vac, arp/ Trå O - -!

2 Dato Tabe 2. Prose~ztus nnhod nu kysttorsk tr6j;zngster tatt med. jorsknzgsfn~oycr. Avstand fra grurnjen m! ~ordba~er Bar<ere Apr 95.../ 9 Oktober ' 3 Apr ! Oktober Apr Ma September \ 40 Tabe 3. Prosentos nnhor au jsttor~x konz~ne~see fangster. Område Tsro / Rcdsap V5r Hot Tota Møre-Sorøya, men hovedgytnga er konsentrert Lofoten. Yngeen drver nordover t Bjøraya, Sptsbergen, Barentshavet og Fnnn~arskysten. Ved en ader av 3-4 år vandrer den om våre fra bantene Barentshavet nn t Murnanskysten og Fnnmarsysten. år hvor temperaturen Barentshavet er av, saer torsen seg enger vest enn den gjør varmere år. Om hosten skjer det for e stor de en utvandrng fra kystonrådee t bankee gjen. Den arktske torsr br jønnsn~oden 6-7- årsaderen, og fra da av vandrer den hvert år or vnteren t Lofoten for å gyte. Vandrngen tbake t Barentshavet, Bjornøya og Sptsbergen-området foregår straks etter endt gytng. Vårt materae t å beyse nnhodet av kysttors fangster tatt angs Fnnartskysten, Barentshavet, ved Bjøraøya og Sptsbergen, skrver seg fra to tder. Det ene materae er samet fra fangster tatt med forcknngsfartoyer, og det andre er fra ommersee fangster. Materaet fra forstnngsfartøyeae kan stedfestes t possjo, ens materaet fra de ronrnersee fangster tke kan stedfestes så nøyaktg. Fangststedet er angtt enten ved fskebae eer ~tefor et kjet sted på ysten, for de meste uten angvese av avstand fra dette sted. Materaet fra de omersee fangstene tatt nzr kysten, an derfor tke fordees på feter økende avstand fra kysten. Det kan mdertd spates på kystonråcer, bankene kystens umddebare nxrhet (Nordbanen, 0stbanren og bantene ute Barentshavet. nnhodet av kysttorsk fangster tatt ned forsnngsfartøyer angs Fnn~arksysten avtar med økende avstand fra kysten (Tabe ), og andee av ysttorsk fangstene er større om høsten enn om våre, hvet henger samnen med qn- og utvacrng av arts torsk. nne fjordene er nnhodet av kysttors det foreggende materae 75 O0 og betet nnenfor 4 m fra ysten, det v s ytre de av betet, er ysttorsens ande sunket t 6 Oa. Utenfor 6 n utgjer kysttorsken av fangstene, nens den på bankene utenfor Fnmark og på banene Barentshavet utgjør ca Bdet br stort sett det saxme ngr nnodet av kysttorsk fangstene sttderes prøver tatt samme året på de san~e feter som nettopp ontat (Tabe 2). Aret 966 avvter fra de andre år ved at ysttorskens ande prøvene fra ystområdene gger hoyere enn tdgere år. Materaet fra de tommersee fangstene vser stort sett det sane. nnhodet av kysttors fa.ngstene avtar fra kystområdene t bankene ut av Fnntarzsysten ken) og baene Barentshavet (Tabe 3). Lnefangster tatt ags kysten og på de nz-este bankene vser et høyere nnod av kysttors 0 østen enn om våren. Arrts hyse har stt oppvekstområde Barentshavet, angs Fmarzstystcn og mndre omfang Bjørnøya-Sptsbergeorrådet. Ved en ader av 5-6 år, vandrer den sørover mot Røstbanen for å gyte. Tbaevandrgen av kjønnsmoden hyse har det kke vzrt nug å påvse, da det er vaseg å

3 skaffe evedyktg tråfanget hyse for nerkng. Vandrngsmønsteret t hyse er det store og hee mndre kjent enn torskens. OPPVEKSTOMRÅDENE FOR TORSC OG HYSE BARENTSHAVET De mest omfattende undersøkeser av snåtorsk og småhyse er gjort av sovjetrusserne. Sden 946 har de månedene oktober-apr foretatt en meget omfattende trång Barentsavet, ved Bjørnøya og Sptsbergen med tråposer edd med fnmasket nett. tteraturen er oppgtt anta fsk fanget pr. tråtme forskjege områder av Barentshavet. Tabeene 9, 0, 2 og 3 er satt opp på grunnag av data arbeder av BARANENKOVA (96 a og b, 962 a og b og 963 a og b), BARANENKOVA & BARANOVA (964 a og b), NZOVTSEV (965) og NZOVTSEV & BARA- NOVA (965), BARANOVA (966) og NZOVTSEV (966 a og b). Sent på høsten og tdg føgende år er torskeyngeen å fnne som 0-gruppen fjordene fra Lofoten og nordover, på bankene angs Ost-Fnnmark, på bankene Barentshavet og Bjørnøya- Sptsbergen-området. Dsse gruppene er gjennomgående mer tarke de sentrae områder av Barentshavet enn de vestge områder som bant annet omfatter Fnnmarkskysten (Tabe 4). Tarkheten av de etterføgende adersgrupper / t V, vesentg fsk fra 4-36 cm, er også atd avere det vestge området enn den sentrae de av Barentshavet (Tabe 5). Lknende forhod kan også studeres ved hjep av materae tatt med trå av våre forsknngsfartøyer. Da det gjennomgående har vzrt brukt samme type trå og fnmasket nett på et og sanme tokt, kan dataene fra et og samne tokt angs Fnnmarkskysten og Barentshavet sanmenknes. Materaet er kke så omfattende, men det fremgår at fsk under 45 cm kke er svakere representert fangstene fra bankene Tabe 4. Anta 0-grr>e tomk fanget per tråtne Barentshavet oktober-at. Tråosen ttstyrt med jnmasket nett. Områder År Sentrae Murmansk- Østge, kysten Sydge Nordøstge Tabe 5. Anfa av -V grz(ene av torsk fazget er trdtrne Bar-enshavet oktober-apr. ttstyrt med fnmasket nett. Oråder År Vestge Murn~ansk- Trå@osen

4 Tabe 6. Anta torsk (%) mndre enn 45 cm fangster tatt med forsknngsfartayer akende avstand fra 0st-Fnnmarkskysten. År j Avstand fra grunnnjen m Bankene utenfor Øst-Fnnmarkskysten Banker Barentshavet Våren Hasten Tabe 7. Anta 0-grz,pe hyse fanget per tråtme tda oktober-apr fnmasket nett. Områder Barentshavet. Tråpose utsqrt med Tabe 8. Anta tyse av adersgnppene -/VJanget per tråtme Barentshavet tda oktober-apr. Tt-å-åposen utsort med fnmasket nett. Ar Områder Vestge Sentrae Murmansk-/ kysten Østge Sydge / Nordøstge Barentshavet enn fangstene fra Fnnmarkskysten Barentshavet enn den sentrae deen (Tabe 7). (Tabe 6). Denne forskjeen br mdertd noe utvsket når Hyseyngeen fnnes også om høsten fjordene en sammenkner tarkheten av -V-grup- Nord-Norge, angs kysten av Fnnmark, Barents- pen de to områdene (Tabe 8). havet og ved Bjørnøya. Etter sovjetrussske data å Hysenateraet fra norske forsknngsfartøyer er dømme er tarkheten av hyseyngeen (0-gruppenj atskg mndre enn det tsvarende torskemateraet gjennomgående mer tark den vestge deen av (Tabe 9). Det ekssterende materaet vser mder-

5 Tabe 9. Anta yse (x) mndre enn 40 cm fangster tatt med forsknngsjzrtoyer okende avstand fra Øst-Fnnmarkskysten. -- Avstand fra grunnnjen m Bankene utenfor År Øst-Fnnmarks kysten Våren Hnsten Tabe 0. Gjenfangster av torsk merket oktober 957 betet 4-6 m på Ftznmarkskysten. A. Gjenfangster nord og ost for Nordkapp. Nasjon B. Gjenfangster syd for Nordkapp. Norge... Garn, ne, juksa Andre Trå... Tabe. Gjer~anget torsk merket september-oktober A. Gjenfangster nord og øst for Nordkapp. Nasjon Gjefangstredskap Norge... Garn, ne, juksa... Trå Andre... - Avstand fra grunnnjen nnenfor 6 m 8 Utenfor 6 m Banker Bjørnøya ~ ~ ~ Svabard ~ ~ t ~ h ~ ~ 959 på Gåsebanken, Sentrabanken og Skopenbanken. Avstand fra grunnnjen Banker Gjenfangstredskap? 4 Norge Andre... Garn, ne, juksa / 6 Trå B. Gjenfangster syd for Nordkapp. Norge... Garn, ne, juksa Trå Andre... td at fsk under 40 cm kke utgjør en større ande av fangstene fra kysten enn fra bankene utenfor Øst-Fnnmarkskysten. BESKATNNGEN AV FSKEBESTANDENE BELTET 4-6 NAUTSKE ML Dersom tråerne forbys å fske betet 4-6 nautske m fra grunnnjen, kan de bant annet komme t å fortsette fsket utenfor 6-msgrensen. Dette v kunne føre t at tarkheten av fsken utenfor 6- msgrensen reduseres forhod t tarkheten nnenfor. dette tfee v dødegheten forårsaket av tråerne bestanden som hehet b mndre enn om fsket foregkk på hee bestanden. Reduksjonen v mdertd avhenge sterkt av utveksngen av fsk over grensen begge retnnger. Jo større utveksngen er dess mndre br vrknngen av et forbud mot norsk tråfske betet 4-6 nautske m. Torsk merket meom 4-6 nautske m utenfor Øst-Fnnmark oktober 957 be for en stor de gjenfanget nnenfor 6 m på streknngen Vardø- Møre (Tabe 0). En de be også gjenfanget på Fnnmarkskysten utenfor 6 m, og fere be tatt Barentshavet og ved Bjørnøya, for en stor de av engeske og sovjetrussske tråere. Fsk merket Barentshavet høsten 959 be for en stor de gjenfanget merkeområdene, men det be også tatt gjenfangster nnenfor 6 m på streknngen Vardø- Møre (Tabe ). Fsket på yngre ndvder av arktsk torsk foregår

6 Tabe 2. Norske tråeres fa~zgstnzsats og kvantzrn (tonn) andet fm onzrådeze angs Øst-F~ztzna~kskysten som (e av henhods?svs tota fangstwnsatr og tota a~zdq j a Bae~zts~avet, Bjornoja og Svaba~. (ANON 962a og b, 963, 964, 966a og c). Tors Hyse - Fangstnnsats (tonn.tner) År Norge / Tota / % Norge / Tota / Norge / Tota / 0/, Tabe 3. Gjefanget yse merket azgzst-oktober A. Gjenfangster nord og øst for Nordkapp. Nasjon Norge... Garn, ne, juksa 8 '... 2 Andre... 3 B. Gjenfangster syd for Nordkapp. Norge... Garn, ne, juksa... Trå Andre... - Gjefangstredskap 955 betet 4-6 m j5a g~untzzrjen På F~zmak~kysten. Avstand fra grunnnjen nnenfor 6 m Banker Bjørnøya? ~ ~ ~ Svabard ~ ~ t ~ h ~ ~ Tabe 4. Gjetfatz,pet yse merket sebtenzber-oktober 954!å Gåsebanken. A. Gjenfangster nord og øst for Nordkapp. Avstand fra grunnjen Banker Nasjon Gjenfangstredsrap ~nnenfor utenfor Barentshavet / 6 m 6 m Norge... Garn, ne, juksa Andre... Trå B. Gjenfangster syd for Nordkapp. Norge... ( Garn, ne, juksa Andre... Trå Utefor 6 m angs Fnnmarkskysten, på batene Barentshavet, ved Bjørnøya og utenfor Sptsbergen. dsse farvann detar nordmenn, engesmenn og sovjetr~ssere. Den totae fangst dsse områder ar varert fra tonn 960 t tonn 964 (Tabe 2). Det norske tråfsket det statstske fangstområde Fnnmarkskysten som omfatter områdene utover fra 4 m av kysten og en de banker (Ostbanken, Nordbenken, Overbanken), utgjorde årene fra t 4 prosent av den totae andfsrte fangst fra oppvekstområdene. Det kvantum norske tråere har brakt and fra betet 4-6 m har derfor utgjort mndre enn 4 prosent av det totae kvantum brakt and fra Barentshavet og Bjørnøyaområdet. Den norske tråerfangstnsatse betet 4-6 nautske m har samme tdsrom utgjort mndre enn 4,5 prosent av den totae fangstnnsats Barentshavet, ved Bjørnøya og Sptsbergen (Tabe 2). Gjenfangster av hyse merket betet 4-6 nautske m og Barentshavet (Tabe 3 og 4), vser at det foregår en betydeg utveksng av hyse neom områdene nnenfor og utenfor 6-msgrensen. Betydnngen av det norske tråfsket etter hyse betet 4-6 m kan studeres etter samme retnngsnjer som for torsk. årene ar det norske tråfsket dette betet bdratt med mndre enn 5 prosent av det totae oppfskete kvantum oppvekstområdene (Tabe 2).

7 DStUS JON OG KONKLUS JON Dersom de norse fskere nektes å fske betet 4-6 nautske n fra grunnnjen området Nordkapp t Vardø, v hee areaet grunnere enn 00 m b ggende utenfor tråernes rekkevdde. Samtdg v det maksmae area med et djup på n b redusert med ca. 88 prosent, og areaet med djup på m v nnsrenes med ca. 29 prosent. Da tråfsket angs kysten av 0st-Fnnmark for en vesentg de foregår farvann med djup fra m, v et forbud mot tråfske nnenfor 6-msgrensen nnskrenke tråernes mugheter angs kysten av 0st-Fnnmark sterkt. De teoretske beregnnger som Arctc Fseres Workng Group (ANON 966 b) foretok, vste at utbyttet av arktsk torsk og hyse ve øke med ca. 0 prosent pr. år på engre skt ved å bruke en maskevdde på 20 nn tråredskapene og havparten av fangstnnsatsen 963. Dette ve også medføre at utbyttet pr. enhet fangstnnsats ve øke t det dobbete. Totat v en kke oppnå 0 prosent vnnng på engre skt ved å uteuke norske tråere fra betet 4-6 m, da den norske tråernnsatsen betet 4-6 m årene utgjorde mndre enn 4,5 prosent av den totae fangstnnsats oppvekstområdene (Barentshavet og Bj ørnøya-sptsbergen, Tabe 2). Under den forutsetnng at norske tråere fortsetter fsket sjø om de skue b het uteukket fra betet 4-6 m på Fnnmarksysten, v en de av fangstnnsatsen b overført t områder utenfor 6-msgrensen og t bankene Barentshavet, ved Bjørnøya og ved Sptsbergen. Da det dert foregår e utstrakt utveksng av torsk og hyse meom fetene nnenfor og utenfor 6-msgrensen, v et forbud mot tråfske betet 4-6 m nedføre ten reduksjon fangstdødegheten. Etter de teoretske beregnnger Arctc Fsheres M7orng Group (ANON 966 b) foretok, v økngen totautbyttet prosent vzre mndre enn den prosentvse reduksjon fangstnnsatsen. Dersom frednng av betet 4-6 m hadde medført at fangstnnsatsen be overført t gjennomgående større fsk, ve vrknngen a btt noe større, da dette samtdg ve a vrket som en maskevddeønng. En nå mdertd regne med at en de av de norske tråernes vrksomhet v b overført t de sentrae deer av Barentshavet, hvor tarkete av småfsken kke er mndre enn angs Fnnmarkskysten. Dette kan fare t at dsdegeten av småfsk hvert fa kke avtar hvs norske tråere uteukkes fra betet 4-6 m. For bestanden som hehet v derfor et forbud mot tråfsket betet 4-6 m neppe vrke som noe vern for småfsken. Som tdgere påpekt har kysttorsken, tatt med trå betet 4-6 m angs Fnnrna-kskysten, utgjort mndre enn 0 prosent av de norse tråfangstene. Kysttorskkvantunet tatt med trå dette betet, har årene føgeg utgjort maksmum tonn pr. år. Vårt kjennskap t tstanden kysttorskbestanden er mangefu, men det ansees som te sannsyng at ske kvanta har hatt noen vesentg nnfytese på aders- og størresessammensetnngen bestanden. Våre data tyder kke på at den vanskege stuasjon fsket etter arktsk torsk og hyse befnner seg, v kunne øses ved å frede betet 4-6 m angs Fnnmarkskysten for norsk tråfske. Dsse vanskegheter kan bare øses på det nternasjonae pan. På det nasjonae pan kommer mdertd hensynet t andre redskapsgrupper nn vurderngen, men spørs- mået om å forby norsk tråfske betet 4-6 m for å unngå redskapskosjoner, v kke b behandet denne forbndese. SUMMARY Some Norwegan fsermen are of the opnon that the trawng nsde the Norwegan fshng border aong the East-Fnnnar coast s reducng the fsh stocks and fshng possbtes for fsermen usng oter gears. They therefore have ased the government to prohbt trawng nsde the 6 mes border. However, an extenton of ths mt from 4 to 6 mes have, accordng to the present estnaton, sma effect on the stocks of coasta cod, Arctc cod and haddock. LTTERATUR ANON, a. Stort~z~stdezde 09 (Forhandnger Odestnget) : b. bd. 09. (Forhandnger Lagtnget) : a. Tråernes fske 960. Fskets Gang 48: 86-92, b. Tråernes fske 96. bd. 48: , Tråernes fske 962. bd. 49: Tråernes fske 963. bd. 50: a. Tråfske 964. bd. 52: b. Arctc Fsheres M'orkng Group. Report of meetng n Hamburg 8-23 January 965. Coop. Res. Rep. Cokenh. 965 (Ser. B) : c. Catches n the North Atantc, 964. FAO Bzd. Fsz. Statst. (0): 82 pp. BARANENKOVA, A. S, 96a. Sma cod of age-groups 0,, and n the Barents Sea. Anns bo., Cofenh. 6: b. Sovet nvestgatons on sma haddock of agegroups 0-. bd. 6: a. Sovet nvestgatons on sma cod of age-groups O,, and n the Barents Sea. bd. 7:

8 BARANENKOVA, A. S. 962b. Sovet rvestgatons on sma haddock n the Barents Sea. bd. 7: a. Sovet nvestgatons on young cod n the Barents Sea. bd. 8: b. Sovet nvestgatons on young haddock n the Barents Sea. bd. 8 : BARANENKOVA, A. S. and S. P. BARANOVA 964a. Sovet nvestgatons on young cod of age-groups 0,, and n ghd Barents Sea. bd. 9: b. Sovet nvestgatons on young haddock of agegroups 0,, and n the Barents Sea. bd. 9: BARANOVA, Z. P Sovet nvestgatons on young haddock (0-3 age-groups) n the Barents Sea. bd. 2: Nrzov~s~v, G. P Sovet nvestgatons n the Barents Sea on young cod of the 0,, and age-groups. bd. 20: a. Sovet researches on the 0,, and agegroups of young cod n the Barents Sea. bd. 2 : Sovet nvestgatons on young cod of O,, and age-groups n sub-area (Barents Sea). Coun. Meet. nt. Courz. Exfor. Sea 966 (paper G:6) : -4. [Mmeogr.] NZOVTSEV, G. P. and Z. P. BARANOVA 965. Sovet nvestgatons on young haddock of age-groups 0,, and n the Barents Sea. Anns bo., Copenh. 20: 8-9. THKONE-HOLST, L Fske og ndustr Nord-Norfe : Dreyers Forag, Oso.