Evaluering av Henningsværboksen

Transkript

1 Evaluering av Henningsværboksen Svar på Bestilling til reguleringsmøtet høsten 2014 (brev fra Nærings- og fiskeridepartementet til Fiskeridirektoratet ) Utarbeidet av Asgeir Aglen, Havforskningsinstituttet, Trond Ottemo, Fiskeridirektoratet og Kjell Nedreaas, Havforskningsinstituttet Begrunnelsen for og formålet med Henningsværboksen I 2004 ble det iverksatt flere tiltak for å redusere uttaket av kysttorsk nord for 62 N. Et hovedsiktemål med tiltakene var å vri fiskepresset over fra områder og perioder med relativt mye kysttorsk til områder og perioder hvor nordøst-arktisk torsk dominerer i fangstene. Det var dessuten et ønske om å verne gytefelt for kysttorsk. Det ble derfor opprettet fjordlinjer nord for 62 N for å markere grenser for hvor kystnært fartøy med største lengde over 15 meter kunne drive fiske etter torsk. I tillegg ble det opprettet et område i Lofoten ved Henningsvær ( Henningsværboksen ) hvor fisket etter torsk ble forbudt for alle fartøy, uansett størrelse. Området ved Henningsvær ble valgt fordi prøvetaking gjennomført av Havforskningsinstituttet viste gjennomgående høye andeler av kysttorsk, også i den perioden skreien kom kystnært for å gyte. Det ble dessuten pekt på at skreiinnsiget i området (og i Lofoten/Vestfjorden) var gått sterkt tilbake årene før, slik at fangstene for en stor del besto av kysttorsk. Forbudet mot å fiske torsk i Henningsværboksen ble iverksatt 1. mai, og fikk derfor liten virkning i Figur 1: "Henningsværboksen" Område stengt for fiske etter torsk for alle fartøy 1

2 Endring av geografisk plassering og åpningskriterier I 2006 ble området fastsatt med en annen geografisk avgrensning, samtidig som alt fiske ble forbudt første halvår uavhengig av fartøystørrelse, også etter andre arter enn torsk. Det ble imidlertid gjort unntak fra fiskeforbudet i perioden 20. mars-8. april, ettersom det ble forventet innsig av skrei i dette tidsrommet. Det ble dessuten gjort unntak for fiske med håndsnøre og fiskestang. Yttergrensen var fjordlinje resten av året, noe som innebar et forbud mot å fiske torsk med fartøy større enn 15 meter største lengde, og mot å fiske med snurrevad uansett fartøystørrelse. I et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet ble det satt opp et prøvetakingsopplegg for å overvåke skreiprosenten i fangster tatt i områder som grenser til boksen. I perioden fra slutten av februar til slutten av april ble det innhentet 1-2 genetikkprøver ukentlig. Disse ble analysert 1-2 dager etterpå slik at det gikk forholdsvis kort tid fra prøvene ble tatt til det var mulig å si noe om andelen skrei/kysttorsk. Figur 2: "Henningsværboksen" 2006 Område stengt for alt fiske første halvår, uavhengig av fartøystørrelse, også etter andre arter enn torsk. Yttergrensen er fjordlinje andre halvår I 2007 ble det sørvestlige punktet i Henningsværboksen skjøvet litt lenger sør, slik at områdets utstrekning økte noe. Fiskeforbudet ble dessuten fastsatt uten noen forhåndsdefinert unntaksperiode første halvår. Dersom lofotoppsynet skulle bli satt, ville det imidlertid være adgang til å drive fiske i dette området for fartøy under 15 meter med andre konvensjonelle redskaper enn snurrevad og flytegarn. Fiskeridirektoratet kunne dessuten åpne for fiske i boksen dersom det ble ansett å være tilstrekkelig store konsentrasjoner av skrei. En slik åpning kunne omfatte fiske med konvensjonelle redskaper unntatt snurrevad og flytegarn, og kunne også omfatte fartøy over 15 meter. Det ble imidlertid ikke satt noe oppsyn i Lofoten i 2007, og prøvetakingen ga ikke grunnlag for å åpne for fiske i området. I 2008 ble reguleringen fastsatt uten at en eventuell åpning for fiske skulle kobles til lofotoppsynet. I stedet skulle vurderingen baseres på ordningen med prøvetaking. En eventuell åpning for fiske kunne begrenses til fartøy under 15 meter. Heller ikke dette året var det imidlertid grunnlag for å åpne boksen. 2

3 Ordningen med å ta biologiske prøver av torsk for analyse har vært videreført hvert år siden Det har blitt tatt prøver av torsk både innenfor og utenfor det stengte området. Åpning for fiske I 2011 ble boksen for første gang åpnet for fiske. Dette året skilte skreiinnsiget i Lofoten seg markant fra foregående år. Prøvetakingen viste at skreien var totalt dominerende i området, og det ble registrert rekordhøye konsentrasjoner av torskeegg i Henningsværstraumen. Det ble åpnet opp for fartøy under 21 meter som fisket med konvensjonelle redskaper unntatt snurrevad og flytegarn, fra og med 3. april til og med 17. april. Også i årene etter har Henningsværboksen blitt åpnet for fiske på grunn av høye konsentrasjoner av skrei, men da kun for fartøy under 15 meter. Skreiinnsiget i 2011 varte ikke så lenge, og boksen ble stengt igjen etter drøye ca to og en halv uke. Skreiinnsiget de påfølgende årene har gitt grunnlag for åpninger av lengre varighet. I 2012 ble reguleringen av Henningsværboksen endret slik at forbudet mot å fiske første halvår kun omfatter fartøy over 11 meter største lengde. Bakgrunnen var blant annet tegn på bedre rekruttering etter gjennomføring av kysttoktet i 2010 og 2011, og et ønske om å legge til rette for at de minste fartøyene skulle kunne drive et tradisjonelt fiske på kjente felt med kort veil til lokale mottak. Samtidig ble forbudet mot å fiske med flytegarn i området (og innenfor fjordlinjene) opphevet, ettersom det ikke var indikasjoner på at slike garn beskatter kysttorsk hardere enn bunnsatte garn. Oversikt over årlige stengninger og åpninger av Henningsværboksen 2004: Forbud mot å fiske torsk for alle fartøy fra og med 10. mai (vestlig boks). 2005: Forbud mot å fiske torsk for alle fartøy (vestlig boks). 2006: Alt fiske forbudt første halvår, unntatt 20.mars-8. april. Endring av området. 2007: Alt fiske forbudt første halvår. Justering av området. 2008: Alt fiske forbudt første halvår. 2009: Alt fiske forbudt første halvår. 2010: Alt fiske forbudt første halvår. 2011: Alt fiske forbudt første halvår, åpnet for fartøy under 21 meter 3. mars-18. april. 2012: Alt fiske forbudt første halvår, varig åpnet for fartøy under 11 meter 15. februar, åpnet for fartøy mellom 11 og 15 meter 16. mars-29. april. 2013: Alt fiske forbudt første halvår for fartøy 11 meter og over, åpnet for fartøy opp til 15 meter 27. februar-28. april. 2014: Alt fiske forbudt første halvår for fartøy 11 meter og over, åpnet for fartøy opp til 15 meter 6. mars-27. april. 3

4 Effekter for kysttorsken lokalt og generelt Havforskningsinstituttets historiske database over fiskemerkinger ( ) i statistikklokasjonene 0046 og 0048 tyder på at torskegytingen i dette området består av både stedbunden kysttorsk og mer vandrende kysttorsk, i tillegg til en høyst variabel andel skrei (tabell 1). Merkinger foretatt i gytetiden, viser i beitetiden i andre halvår gjenfangster både i Vestfjorden (stedbunden fisk) og i kystområdene Vesterålen-Nordkapp (vandrende kysttorsk) og ute i Barentshavet (skrei), mens merkeutsettinger i lokasjonene 0046 og 0048 om høsten (presumptivt stasjonær kysttorsk) har i all hovedsak gitt gjenfangster bare i Vestfjorden gjennom hele året. Tabell 1: Prosentvis fordeling av merkegjenfangster på fangstområder innenfor ulike sesonger for torskemerker satt ut nær Henningsværboksen (lokasjon 0046 og 0048) Merket nær Henningsvær-boksen i Mars-April Merket nær Henningsvær-boksen i Juli-Des Gjenfangstomr (Stat.omr.) Gjenfangstområde Region Gjenfanget Mars-April Gjenfanget Juli-Des Gjenfanget Mars-April Gjenfanget Juli-Des 12,20-23,25 Svalbard-Nordkappbanken ,11,13-18,24 Barentshavet nordøst ,2 Russekysten Øst-Finnmark Vest-Finnmark, N-Troms S-Troms, Vesterålen Vestfjorden Helgeland, N-Trøndelag S-Trøndelag, Møre Sogn og Fjordane, N- Hordal S-Hordaland, Rogaland Sum Samlet antall gjenfangster

5 Dette betyr at den samme fisken som vernes i Henningsværboksen i gytetiden, i prinsippet kan bli fisket i andre årstider eller i andre områder. Den potensielle fangstintensiteten er imidlertid betydelig høyere i Lofoten i torskesesongen enn i andre årstider og andre områder. Konklusjonen er at gjeldende regulering av Henningsværboksen bidrar til noe økt overleving (og økt gyting) for stedegen kysttorsk i Lofoten, samt at det i noen grad også kan bidra til bedre overleving for mer vandrende kysttorsk som gyter i Lofoten, men som i andre årstider beiter i områder nord for Lofoten. Det er ingen målinger eller forskningsdata som gir grunnlag for en pålitelig kvantifisering av effektene av stengninger i Henningsværboksen. I Borgundfjorden i Møre og Romsdal har det siden 2009 vært forbudt å fiske i den tiden torsken tradisjonelt kommer inn for å gyte, med unntak av fiske med håndsnøre og fiskestang. Her har det vært gjennomført to sesonger med måling av eggproduksjon. Dette er en metode som potensielt kan dokumentere lokale effekter av reguleringene, men Havforskningsinstituttet har foreløpig ikke gode mål for påliteligheten av metoden. Det årlige kysttoktet senhøstes har som formål å gi en rimelig indikasjon på total mengde kysttorsk nord for Stad. Toktet har for dårlig dekning til å gi et brukbart mål for årlig mengde i de enkelte regioner, slik det er illustrert med stor år-til-år-variasjon i figur 3 nedenfor. Figuren tilsier at bestanden i området fra Vestfjorden til Øst-Finnmark falt til et lavmål rundt Etter den tid har det vært betydelig variasjon uten noen klar tendens. Trolig ville toktet ha vist ytterligere nedgang hvis de særskilte reguleringene ikke hadde blitt innført rundt

6 Figur 3: Kysttorskmengde(antall i tusen) for områdene Vestfjorden-Finnmark, beregnet i det årlige kysttoktet. Om det er nødvendig å videreføre Henningsværboksen, og hvilken betydning det vil ha for kysttorskvernet samlet sett dersom boksens ytre grenser fungerer som fjordlinjer Total gytebestand nord for Stad er fortsatt langt under målsetningen i gjenoppbyggingsplanen (figur 4). Så lenge det ikke er observert overbevisende tegn til vekst er det fortsatt behov for strengere vern for kysttorsken. En eventuell oppheving av boksen bør kompenseres med andre reguleringer. I år med betydelig skreiinnsig i området kan omdefinering av boksen til fjordlinjer gi et likeverdig vern, men i år med moderat eller lite skreiinnsig vil fjordlinjene gi et dårligere vern for kysttorsken. 6

7 Figur 4: Toktindeks (tonn) for samlet gytebestand nord for Stad. Stiplet linje er målsetningen i gjenoppbyggingsplanen Som nevnt ovenfor, har det i Borgundfjorden vært gjennomført en tilsvarende stengning og overvåkning med tilsvarende begrunnelse siden vårsesongen 2009, En oppmyking av reguleringene i Henningsværboksen vil trolig føre til et økt press om å gjøre det samme i Borgundfjorden. Dette anses som et regionalt svært viktig gytefelt for kysttorsk og gjeldende reguleringer bør opprettholdes. Om en omlegging til fjordlinjer vil kunne påvirke gjenoppbyggingsplanen for kysttorsk og MSC-sertifiseringen Gjenoppbyggingsplanen fastsetter et mål om å gjenoppbygge kysttorskbestandene nord for 62 N til fullt reproduksjonspotensiale, og samtidig oppnå tilfredsstillende vern av lokale bestandskomponenter. I gjenoppbyggingsfasen skal reguleringene ta sikte på å redusere fiskedødeligheten i årlige trinn på 15 % relativt til 2009-nivået dersom toktindeksen ikke viser økt gytebestand i forhold til året før. I motsatt fall kan reguleringene videreføres. I 2010 og 2012 viste toktindeksen en nedgang i gytebestanden, slik at reguleringene skal ta sikte på en reduksjon av fiskedødeligheten på 30 %. Denne målsettingen er ikke nådd. Planen åpner altså ikke for en oppmyking av reguleringene, men tilsier tvert imot en innstramming. På den annen side angir den ikke spesifikt hvilke tiltak som skal iverksettes for å redusere fiskedødeligheten. Det lar seg ikke gjøre å kvantifisere effekten av å la de ytre grensene for Henningsværboksen være fjordlinjer, men en slik omlegging tilsier at den reduserte verneeffekten kompenseres med andre reguleringstiltak. I tidligere sertifiseringsprosesser har MSC hatt betydelig oppmerksomhet på hvorvidt de ulike fiskerier fanger kysttorsk som bifangst. Det er vanskelig å vurdere hvordan MSC vil vektlegge endringer av de enkelte elementene i kysttorsk-reguleringene. Dersom andre 7

8 reguleringstiltak bidrar til en tilstrekkelig redusering av fiskedødeligheten på kysttorsk, er det imidlertid vanskelig å se for seg at en endring av reguleringen i boksen skulle være avgjørende. Det har nok større betydning hvordan den samlede effekten av torskereguleringene slår inn. For eksempel vil de senere års tilrettelegging for et økt kystnært torskefiske andre halvår, og dermed økte fangster av kysttorsk, kunne ha en større betydning for MSC-sertifiseringen. Det bør også påpekes at det norske fritidsfisket er en betydelig beskatter av kysttorsk på deler av kysten. Dette bør bedre kvantifiseres for at riktige tiltak blir gjort i forbindelse med gjenoppbyggingen av kysttorsken. 8