HAVFORSKNINGSINSTITUTTET 2a.INSTITUTE OF MARINE RESEARCH

Transkript

1 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET 2a.INSTITUTE OF MARINE RESEARCH Fsker- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Deres ref:vår ref:2012/1383 Arkvnr.008 Løpenr:2085/2013 Bergen HØRING - MINSTEMÅL PÅ SEI NORD OG SØR FOR 62 GRADER N Det vses tl Fsker- og kystdepartementets brev av 12. oktober og I. november Sammendrag De foreslåtte endrngene mnstemål for se vl på grunn av seens adferd, etter Havforsknngsnsttuttets syn, gjøre det tlnærmet umulg å gjennomføre et tradsjonelt notfske de feste områder langs kysten. Unntaket er deler av Fnmark hvor det ser ut tl at et fske kan gjennomføres, men kortere deler av sesongen enn med dagens mnstemål. Valg av mnstemål vl sammen med andre teknske regulernger, kvote og kvotefordelng, påvrke det beskatnngsmønsteret som et fske utøver. Hvs et beskatnngsmønster dreer seg mot yngre og mer småfallen fsk som kke har utnyttet stt vekstpotensal vl det gjennomsnttlge langtdsutbytte også være lavere. Behovet for redusert beskatnng av småfsk kan også begrunnes ut fra overlevelse tl gytebestand. Det er den akkumulerte dødelgheten fra fsken rekrutterer tl fsket og fram tl modnng som er avgjørende for gytebestandens størrelse. Et regelmessg notfske etter se langs kysten betnger at man får anlednng tl å beskatte årsklassene som vokser opp på kysten før de vandrer ut gjen havet. Alternatvt kan man fske større se, også med not, som uregelmessg kommer tlbake tl kysten og fjordene på nærngsvandrng, men et slkt fsker vl være lte forutsgbart både td og omfang. Notfsket ser ut tl å være attraktvt av økonomske årsaker og Havforsknngsnsttuttet mener at beslutnng om nytt mnstemål også bør ta utgangspunkt en vurderng om hvorvdt verden av et forbedret beskatnngsmønster mer enn oppveer den samfunnmessge verden av et notfske. Bruk av mnstemål Vrknngen av et endret mnstemål bør sees sammenheng med andre forvaltnngstltak og antagelser benyttet eventuelle smulernger av bestandsutvklng, f.eks. beskatnngsgrad (kvotestørrelse) avhengg av beskatnngsmønster. HavforsknngsnsMuttet Postboks 1870 Nordnes, 5817 Bergen TIL: Faks: E-post: post@mr.no Avdelng: Fskerdynamkk Saksbehandler: Kjell Nedreaas Tlf.: E-post: kjelln@mr.no Besøk: Strandgaten 229 Org.no. NO Bank: Swft-adr.: DNBANOKK IBAN: N

2 2 Hvordan evaluere endrnger forvaltnng av en fskebestand V kunne gjerne tenkt oss omfattende smulernger som tllegg tl å se på nteraksjonseffekter mellom forvaltnngstltak og hvor godt dsse ble mplementert/overholdt også utforsket vrknngen av bologske prosesser og uskkerhet den kunnskap som legges nn smulerngsmodellene. Slke omfattende smulerngsmodeller (evaluerngsverktøy for forvaltnngsstrateger) er fortsatt en tdlg fase og v må derfor basere vår uttalelse på ekssterende smulernger og større grad bruke skjønn for å vurdere effekten av en endrng mnstemål. Hva bestemmer langtdsutbyttet fra et fsker For en årsklasse av fsk med en gtt årsklassestyrke (antall fsk, rekrutter) vl utbyttet fra denne et fsker være avhengg av fre faktorer. Dsse er fskens vekstrate, naturlg dødelghet, fskepress og fskemønster. Veksten hos se er god og en ubeskattet årsklasse vl raskt øke bomasse. Denne øknngen vl reduseres over td før årsklassen når stt maksmum hvor fskevekst og naturlg dødelghet balanserer. For sebestandene (både sør og nord for 62 N) ser det ut tl at en beskatnng som typsk starter når fsk har nådd en lengde av 55-60cm vl g det høyeste utbyttet ( tonn) fra en årsklasse. For å oppnå dette må tllegg fskepresset eller fskedødelgheten være relatvt høy. Dsse betraktnngene er avhengge av en antagelse om naturlg dødelghet bestanden. Hvs naturlg dødelghet er lavere vl det "lønne seg" å vente tl at fsken har vokst ytterlgere før den høstes og det motsatte hvs naturlg dødelghet er høyere. Langtdsutbyttet fra en bestand vl også være avhengg av rekrutterngsnvå og det forutsetter at fsket kke på noen måte reduserer gytebestanden så mye at det går ut over nyrekrutterng. Hvs fsket på en årsklasse av se starter ved betydelg lavere størrelse en cm vl en del av fsken som tas kke ha utnyttet stt vekstpotensale. Men hvs en slk endrng beskatnngsmønster kombneres med et lavere fskepress vl en større andel av fsken lkevel overleve tl mer "optmal" størrelse og dermed bdra tl at utbyttet kke reduseres så mye. Behovet for redusert fskedødelghet begrunnes kke bare med utbyttet, men også med behovet for at nok fsk skal overleve tl gytng. Betraktnngene over er gjort uten å ta hensyn tl økonomske eller samfunnsøkonomske aspekter, men v ser helt klart at slke er helt vesentlge en totalvurderng og v fremhever gjerne kostnader ved utøvelse av et fsker (høyere bestand gr høyere fangstrater og dermed lavere kostnader per kg fanget fsk). Hvordan påvrker mnstemål beskatnngsmønsteret Et mnstemål har vrknng gjennom forvaltnngstltak og har Norge tradsjonelt vært koblet med nnblandngsprosenter og stengng av felt tllegg tl krav tl fskeredskap (maskevdde, rst etc.) Vesentlg for mplementerng av slke forvaltnngstltak er hensktsmessg kontrollsystem og godt samarbed med fskerne og fskernes organsasjoner. For se ser det ut tl at beskatnngsmønsteret størst grad er påvrket av fordelng mellom flåtegrupper (not, trål og garn). Et annet vktg forhold er at dersom man ønsker å opprettholde et regelmessg og forutsgbart fske på småse før denne vandrer ut fra kysten, så vl et mnstemål som settes for høyt forhold tl de størrelsene som er tlgjengelg å fske på føre tl en rekke praktske problemer gjennomførngen av fsket og tlhørende kontroll (f.eks. slppng og større utkast).

3 3 Betraktnnger Nord for 62 N Mot 4,`P,tt ;;P 0, ->e be.t>åf) opt S vs Fgur 1. Lengdefordelng av fangster fordelt på redskapsgrupper. Tl venstre vses fordelng antall fsk, mens tl høyre vses en fordelng av bomasse hvor det er tatt hensyn tl at større fsk veer mer. Havforsknngsnsttuttet gjorde 2010 en analyse av effekten av å øke mnstemålet notfsket etter se tl 45 cm. Bass for vurderngene var en utbytte-per-rekrutt analyse med lengdefordelnger fra notfangster De fleste lengdefordelngene vste mer enn 10 % nnblandng av se under 45 cm. En av hovedkonklusjonene var mdlertd at øknngen langtdsutbytte ved å øke mnstemålet tl 45 cm på hele kysten nord for Stad neppe er mer enn ca. 5 %, tlsvarende ca tonn. Det lave beskatnngsnvået man har hatt på nordøstarktsk se senere år er en vktg forklarng på dette. Nyere data som også er brukt ICES sne bestandsvurdernger ndkerer at andelen se under 45 cm notfangstene økte fra rundt 30 % 2009 tl 40 % 2010 og 60 % Grovt regnet var 2/3 av 4- årngene fangstene 2011 under 45 cm, og notfangster stod for 97 % av dette. Det er gjort en ny utbytte-per-rekrutt analyse der all fangst av 3-årnger fjernes, beskatnngsnvået på 4-årnger reduseres tl 1/3, og for eldre fsk forutsettes samme beskatnngsmønster og vekt ved alder som Langtdsutbyttet økte da med ca. 7 %, tlsvarende ca tonn, forhold tl utbytte-perrekrutt analysene basert på nåværende beskatnngsmønster gjort arbedsgruppen ICES Begge analysene vser altså at ved å holde mnstemålet notfsket på dagens nvå, blr langtdsutbyttet 5 10 % lavere for ett beskatnngsnvå følge fangstregelen (Fpa = 0.35). De to sste årene har andelen av se tatt notfsket øket gjennom overførnger løpet av året. En slk ordnng vl bdra ytterlgere tl å forverre det totale beskatnngsmønsteret og langtdsutbyttet dersom kke totalfangsten reduseres tlsvarende. Dersom myndghetene endrer beskatnngsmønsteret løpet av et kvoteår forhold tl det mønsteret som lå tl grunn for kvotefastsettelsen, så må det kompenseres ved at man tar ut en mndre mengde tonn for at det totale beskatnngsnvået kke skal øke. Sebestanden nord for 62 N var på et hstorsk høyt nvå , men det er sden regstrert en bratt nedgang både umoden bestand og gytebestand og 2002-årsklassene var gode, og 2007 årsklassene ltt over snttet for , elles har rekrutterngen senere år vært under mddels eller svak. Kysttoktet høsten 2012 vste en lten øknng mengden se, med et større nnslag av 2 og 3 år gammel fsk, noe som kan g grunnlag for bedre rekrutterng tl fske og gytebestand de nærmeste årene. For se har v mdlertd ngen skre målnger av styrken på en årsklasse før den også kommer nn notfsket som 3-årnger. Et høyere mnstemål, eller med andre ord, redusert beskatnng av småseen, vl derfor være mer føre-var ford man da vl vte mer om styrken tl en årsklasse før man begynner å fske på den, og kan dermed g skrere prognoser.

4 4 St rrelser av se som notfsket beskattet 2011 o 2012 nord for 62 N Havforsknngsnsttuttet har avtale med Fskerdrektoratet og Drektoratets Overvåknngstjeneste om nnsendng av datamaterale fra notfsket etter se forbndelse med sne nspeksjoner på sjø og land. Insttuttet har pt også et par notfartøy Referanseflåten. Nedenfor presenterer v dsse lengdemålngene per fskerstatstsk område og måned sammen med noen kommentarer: Møre-Trøndelag og Helgeland (område 07 og 06): Målnger gjort 2011 vser at seen som ble fsket tdlg på våren var speselt småfallen (Fgur 2). V ser ngen nevneverdg endrng størrelse fra jun tl august, bortsett fra svært små se jun Både for dette området og området sør for Stad kan det derfor være en vekstgevnst å hente ved å sette en åpnngsdato på senotfsket tl rundt 1. jul. Et tradsjonelt notfske etter se dette området med tllatt nnblandng på 20 undermåls se vl sannsynlgvs kunne utføres fra jul tl september med et mnstemål på 38 cm. Et mnstemål på 45 cm vl gjøre det umulg å gjennomføre et slkt fske. apr 2011 jun2011 jul2011 aug 2011 ma2012 omr 06 jun LENGDE 1CM Fgur 2. Lengdefordelnger (kumulatv) av se fsket med not på kysten av Møre-Trøndeag (område 07) sesongen aprl-august 2011 og ma Fguren vser også en lengdeprøve tatt på Helgeland (område 06) jun Vesterålen Fnnmark (område 05, 04 og 03): For dette området er det ngen klar øknng notse-størrelse over sesongen. Dette har trolg med at man beskatter både 2-, 3- og 4-årnger om hverandre. Man kan være heldg å fske større se sent på våren enn senere på sommeren. Dette ford den største seen vandrer senere ut på bankene så langt nord, særlg område 03 og 04. Det synes vanskelg å gjennomføre et tradsjonelt notse-fske Vesterålen (område 05) med et mnstemål på over 40 cm, noe også data fra Kystreferanseflåten bekrefter (Fgur 3). Det samme synes også å gjelde for Troms og Vest-Fnnmark (område 04) med et mnstemål på over 40 cm, selv

5 5 om det her tl tder også er tlgang på større se. For Øst-Fnnmark (område 03) synes det kke å være noe problem med et mnstemål på 42 cm, og dette området vlle man trolg kunne gjennomføre et tradsjonelt notfske etter se med mnstemål lk 45 cm. 100% 90% 90% % % 3,33 0 % LENGC/3 I CM CV Fgur 3. Totale lengdefordelnger (kumulatv) av se fsket med not langs kysten av Vesterålen-Fnnmark (område og 03) hele sesongen 2011 (venstre panel) og 2012 (høyre panel). Det mangler data fra område Ref 2011" vser målnger gjort av Referansefåten. Sørfor 62 N Området sør for 62 N har tradsjonelt vært det området der seen notfangstene har vært mest småfallen, men notfsket har de senere årene vært beskjedent (omlag 3 % av den nternasjonale totalen fra Nordsjøen/Skagerrak, omlag 6% av den norske totalen) og er begrenset av et tak på 5000 tonn. Hvs dette fsket opphører helt, vl det medføre ca 10% øknng av fangstene (med nåværende kvotenvå) på andre redskaper. St rrelser av se som notfsket beskattet s r for 62 N Sør for Stad (område 08 og 28) har nsttuttet avtale med fskemottak på Bulandet om nnsendng av notse hver 14. dag sesongen for målng og bologsk prøvetakng. Nedenfor presenterer v dsse lengdemålngene per måned sammen med noen kommentarer. Av Fgur 4 ser man at det bortsett fra to prøver 2012 så utgjorde se mndre enn 35 cm under 20 % av notsefangsten målt som antall, og at lengden av fsken gjennomgående økte med 2-3 cm løpet av sesongen. Her kan det selvsagt være varasjoner fra år tl år. Utfra dsse data ser det ut tl at et tradsjonelt senotfske på Vestlandet bør kunne utøves med et mnstemål på cm med adgang tl å ha nntl 20 % se under mnstemål antall. Dette fsket er kke gjennomførbart med et mnstemål på 40 cm.

6 6 aox t _V 70% 1 60% junl 2010 mal 2011 juni 2011 sept % april % H mal % jun % 0% LENGDE I CM Fgur 4. Lengdeforde1nger(kumulatv) av se fsket med not på Vestlandet (område 28 og 08) jun 2010, peroden ma-september 2011 og aprl-jun Noen av prøvene består av få fsk. Vennlg hlsen fr t, euz-a_al4 arald e S bjørn ehl Forskn sd' ktør rosjektleder Kop: Fskerdrektoratet