Innholdsfortegnelse vedlegg

Transkript

1 Innholdsfortegnelse vedlegg Hovedmomenter under trening... 1 Treningsøkter... 1 Trening med ball på banen... 1 Barnefotball... 1 Mygg (6-8 år)... 1 Mini (9-10 år)... 3 Lille (11-12 år)... 4 Ungdomsfotball... 8 Keeperøvelser Sportslig utvikling Hva kreves for å bli en god spiller? Hva kreves av spilleren Treningsmengde Egentrening Ferdigheter Trening utenom den organiserte Øvelser for egentrening med ball Hurtighetstrening Fysisk trening Treningsmengde toppspillernivå... 16

2 Hovedmomenter under trening Nedenfor er listet opp noen hovedmomenter (en rød tråd) for hva en treningsøkt bør inneholde i hovedsak. Følgende grunnprinsipper skal være med i en treningsøkt: - Oppvarming - Øvelser (med ball) - Spilleøkt (min. 50 %) - Uttøyning, avslutning opprydding NB! Alle lag rydder opp etter seg etter endt trening! Treningsøkter Sportsplanen ønsker å gi føringer for hvordan lagene og de ulike årstrinn skal trene. «Sjef» over ballen øvelser (de minste klassene) og mye smålagsspill SKAL det legges vekt på. Mange ballberøringer på hver enkelt spiller er utviklende. Mange flere finnes på nettet, bl. a. treningsokta.no og øvelser som vi utvikler selv og sammen med andre trenere. I Påfølgende kapittel gis eksempler på gode treningsøkter. Trening med ball på banen All trening nær inntil 100 % skal gjøres med ball. Rein fysisk trening, intervaller, styrketrening etc. gjøres utenom banetreningen, ev. med ball. Fra smågutte/jente kan dette fravikes noe (at det legges inn noen fysiske øvelser fra og med disse klassene). Barnefotball Mygg (6-8 år) Nordreisa IL fotball Side 1

3 Nordreisa IL fotball Side 2

4 Mini (9-10 år) Nordreisa IL fotball Side 3

5 Lille (11-12 år) Nordreisa IL fotball Side 4

9 Ungdomsfotball Eksempler på gode øvelser Trelags sonespill med keepere (For utespillere og målvakter) Organisering: Rødt og grønt lag forsøker å spille ballen til hverandre gjennom gult lags sone. En gul spiller går ut av sin sone og presser spillerne i rød/grønn sone. Keeperne brukes til å vende spill og med tilbakespill om utespiller er presset. Keeper kan spille ball til fritt valgt sone. Lagene bytter soner etter en viss tid. Læringsmomenter: - Orientere seg, sidevende seg før mottak - Førstetouch i forhold til press/ikke press. Skjerme ballen. legge tilrette for neste trekk. Passere motstanderen med første touch - Kontakt med medspiller i motsatt sone for pasning - Bruk eventuelt støtte når 1A er presset Variasjoner: - Keeper kan bevege seg inn i sonen for å skape overtall - Forsvarslaget i midtsonen kan rykke ut med to spillere - Det laget som mister ballen går i midtsonen som forsvarslag, laget som erobret ballen blir angrepslag Nordreisa IL fotball Side 8

10 Organisering: 2 lag med 4 utespillere på hvert lag + keepere. Utespillerne fordeler seg med 2 i angrepssonen og 2 i forsvarssonen. Spillere i forsvarssonen skal føre over linje eller spille pasning til medspillere i angrepssonen. Da kan en fra forsvarssonen gå med slik at det spilles 3 mot 2 + keeper i angrep. Det spilles ellers vanlig. Om forsvarerne vinner ballen i spill går de i angrep. Motstandere må da tilbake med to spillere i forsvarssonen så fort som mulig. Bane ca 35 x 25 m. organisering: - Spill 4 mot 4 med 4 vegger som er på lag med det angripende laget Læringsmomenter: - Bevegelse for å skape rom for meg selv og/eller andre - Kan vi sette opp gode innleggssituasjoner? - Kan vi få til opp-tilbake-gjennom kombinasjoner? - True rom på siste 3-del Variasjoner: - Flytt på veggene - Legg inn en joker - Varier banestørrelse Nordreisa IL fotball Side 9

11 Keeperøvelser Organisering: Basisøvelse Keeper og keepertrener eller 2 keepere står med ca 5-6 meters avstand. Læringsmomenter: Her kan mye av grunnlaget legges for gode keepertekniske ferdigheter. Skudd/kast i forskjellige høyder. Det viktigste her er at keeperen føler mestring. Her er det grepet i fokus. La keeperen komme i god utgangsposisjon før kastet/sparket går. Variasjon: Styrke på skuddene/kastene. Organisering: Fallteknikk Keeper og keepertrener med fem meters avstand, en ball. Læringsmomenter: Ball skytes langs bakken til høyre for keeper ca 1-1,5 meter til siden for keeper. Keeper fanger ballen i fast grep. Keeper jobber aktivt med armene etter ballen og har en forholdsvis lav utgangsposisjon. Kommer ballen veldig nærme beina, er det viktig å få de unna, ved å sparke nærmeste bein fram. Returnerer ballen mens han/hun ligger på bakken. Reiser seg opp og får ballen langs bakken til venstre. Husk at keeperen skal reise seg via knærne ikke rumpa! Dette gjør at keeperen raskere kommer i utgangsposisjon. Nordreisa IL fotball Side 10

12 Organisering: distribusjon 3 kjegler med 4 meters mellomrom. Mottak og pasning. Læringsmomenter: Mottak, legges tilsiden og frem i banen, slå pasning rett frem. Beveg deg så tilbake for å motta ny pasning. Skift slik at mottak og pasning blir slått med andre foten. Viktig at mottaket blir slik at ballen kan angripes og slås med et naturlig tilløp. Variasjon: Forskjellige typer mottak. Innside, utside høyre og venstre Organisering: Fotarbeid 6 kjegler settes opp med ca 45?c vinkel og 2 meters avstand. Læringsmomenter: Keeperen beveger seg fra kjegle til kjegle. Fram og tilbake. Får skudd/kast på hver kjegle. Små skritt. Utgangsposisjon og grep. Variasjon: Skudd/kast i forskjellig høyde og styrke. Øvelsen kan også kjøres uten skudd/kast, med kun fokus på fotarbeid. Sportslig utvikling Hva kreves for å bli en god spiller? Noen av svarene finner du her (hentet fra Norges Fotballforbund). Artiklene har hovedfokus på aldersgruppen år, men kan selvfølgelig også brukes generelt. Hva kreves av spilleren For å ta det enkleste og viktigste budskapet først: For å bli en god fotballspiller, må det utvikles en god og variert fotballferdighet. Det innebærer at en spiller behersker delferdighetene pasning, vending, føring, finting, skudd, heading og 1.forsvarerferdighet - i sammenhengen fornuftige/gode valg og effektiv utførelse i de aller fleste av de situasjonene som oppstår i kamp selv under press og stor grad av tidsnød. Det er nettopp dette som gjør at de beste fotballspillerne er så gode. Nordreisa IL fotball Side 11

13 Det må være en stor og omfattende fotballaktivitet fra tidlig barnealder og opp gjennom ungdomsalderen. For å bli god trengs imidlertid en interesse for, og en holdning til, å øve mye over mange år og til å yte sitt beste individuelt og i et samarbeid med medspillere til enhver tid. Treningsmengden som må være stor er summen av den aktiviteten som skjer i uorganiserte former, og den aktiviteten som skjer i klubb, krets, forbund og skole. Normalt skjer % av all organisert trening i klubb, mens det under den tiden en er elev på videregående skole med fotballtilbud kan komme opp i ca 30 % av treningstiden her. Egentrening er nøkkelen for mange spillere til å utvikle seg videre. Der terpes det på detaljer til de er automatisert, og de utføres av seg selv i kampsituasjon. Treningsmengde Fotball er en åpen ferdighet med en mengde faktorer som virker sammen i en uendelighet av variasjoner. Derfor vil mengden av aktivitet over lang tid være avgjørende. Det må være en ganske omfattende mengde fotballaktivitet fra barnsben og opp gjennom ungdomsalderen. Utviklingen skjer gjennom en kombinasjon av uorganisert (leik og moro i binger og på baner/områder som er tilgjengelige) og organisert (trening og kamp i klubb og ev kretsregi) fotballaktivitet. Det er mye terping på detaljer som må til, og den teknikken en opparbeider seg skal så anvendes i spill. Den største utfordringen her er valgene som tas, og kravene økes etter hvert som tempoet i spillet øker med økende alder og nivået det spilles på. Det går raskere på kretsnivå enn på klubbnivå. Her er det viktig at den enkelte spiller finner ut hva han/hun ønsker å bruke av tid. Det finnes ingen fasitløsninger på antall økter pr uke. Stor aktivitet gir et godt utgangspunkt, og det som skjer på fritiden må ses i sammenheng med det som nedlegges av tid i klubbsammenheng. Erfaringsmessig er det mer uorganisert aktivitet i barne- og tidlige ungdomsår, mens den trappes ned i overgangen til videregående skole hvor den organiserte aktiviteten gjennom skole og klubb kan komme opp i 8-10 økter pr uke. Da er sammensetningen av treningen viktig og ikke minst reguleringen av intensiteten avgjørende. Det er mange ungdommer som har gått på smeller her, og det vil nok dessverre også skje i fremtiden. Kroppen sier gjerne ifra gjennom en eller annen form for belastningsskade. Nordreisa IL fotball Side 12

14 Til spiller: Treningsmengde er en ting like viktig er det hva du gjør ut av hver trening. Går du på hver trening for å utvikle deg, trener du på en annen måte enn når du går på trening for å bli trent. Tenk igjennom før trening hva du skal jobbe spesielt med på denne økta (bruke spesialfinta ofte / jobbe hardt begge veier) det kan være i tillegg til det trener er opptatt av. Egentrening Når detaljer skal terpes er egentrening et egnet virkemiddel. Når frispark skal settes i mål a la Beckham kreves det tusenvis av repetisjoner før det sitter som ønskelig. Det må øves over lang tid, og treningene i klubb gir ikke nok tid til dette. Det samme gjelder når ulike finter, vendinger, skudd osv skal øves inn. Til spiller: Er det bedre å kunne samme finta begge veier enn å ha to forskjellige finter? Egentreninga må også ses i sammenheng med den totale treningsmengden som nedlegges. Det gjelder mengden, innholdet og intensiteten. Noen spillere betegnes som talenter andre som treningsprodukter. De som når toppen har uansett lagt ned en god del tid på egentrening. Gjennom sterk vilje og gode holdninger har de øvd og øvd for seg selv, for å utvikle seg som spillere. Ferdigheter Selve kjernen i fotballens egenart er fotballferdigheten. Derfor er det i vesentlig grad den som må stå i et spesielt fokus for læringen i det langsiktige perspektivet. Definisjon: Fotballferdighet er hensiktsmessige handlingsvalg og handlinger for å skape spillsituasjoner til fordel for eget lag Det medfører at spillerne må ha mye øving i å utføre handlingsvalg og handlinger i kamplike situasjoner. Aktivitetene må inneholde handlingsalternativer for spillerne å velge mellom, og spillerne må kunne velge mellom flere måter å utføre handlingen på. En fotballkamp består av en mengde situasjoner som hele tiden tvinger hver enkelt spiller til å gjøre valg for å løse nye oppgaver. Det innebærer krav om en individuell ferdighetsdimensjon - der et godt og sikkert teknisk repertoar er vesentlig. Det innebærer en relasjonell ferdighetsdimensjon der samhandlingen og forståelsen mellom spillere er avgjørende. I tillegg har en strukturell dimensjon (organisering og retningslinjer for spillet) og kampdimensjonen (hva en motstander tillater og ikke tillater) betydning, men de to første dimensjonene er absolutt de mest vesentlige i denne sammenhengen. Nordreisa IL fotball Side 13

15 Det nødvendige ferdighetsgrunnlaget kan derfor bare tilegnes gjennom nevnte mengde spesifikk fotballaktivitet, som igjen vil si mengder av smålagsspill, supplert med spill-mot-ett-mål-spill og skudd-på-mål-spill i ulike varianter, samt forskjellige teknikkøvinger, egenaktivitet mot vegg etc. Noe alle gode fotballspillere har gjort i store mengder! Det er blant annet i denne sammenheng NFF fokuserer så sterkt på femmerfotball (4 mot 4 + keepere) som fotballens grunnspill som selve hovedspillet for de aller yngste og som et viktig suppleringsspill for alle andre i mange varianter og sammenhenger. Femmerfotball har alt i seg av dimensjoner som hovedspillet har, men alt foregår så mye oftere og mer intenst enn i 11-mot 11- og 7-mot-7-spillet. Konsekvensene av dette er ganske klare: Det må legges til rette for, og stimuleres til, at unger kan drive med mye fotballaktivitet i nærmiljøet, på balløkker, i ballbinger, på kunstgressanlegg - og gjerne i haller - slik at unger som har lyst kan drive med mye spillaktivitet og annen fotballaktivitet så å si når de måtte ønske. Klubbene bør gjerne gi et utvidet tilbud til de som vil spille og øve mye. Gi et fotballtilbud til disse, gjerne gjennom hele året, og svært gjerne med femmerfotball som spill- og kampaktivitet. Fotballens egenart setter krav til et meget allsidig og variert bevegelsesmønster. I tillegg skal en kunne behandle ballen i en uendelighet av situasjoner. Skal derfor ballsidigheten bli god nok, må det øves i store mengder helt fra barnealderen, slik en piano- eller fiolinspiller må gjøre om han/hun skal nå et toppnivå. Trening utenom den organiserte Spillerne må trene på egen hånd utenom de organiserte treningene for å kunne hevde seg på sone-kretsnivå. Selv om en er på banen er ikke det det samme som at man trener eller gjør øvelser for å utvikle seg videre. Tenk gjennom hva man gjør der og hvorfor. Øv på ting for å bli bedre og bedre - litt etter litt. ØVELSE GJØR MESTER! Øvelser for egentrening med ball Her trenger man ikke noen øvelser. Her er det den uorganiserte aktiviteten som foregår når ungene er på banen/løkka/ballbingen/grusbanen/skolegården Skaff en vegg til interesserte fotballunger! Her kan det meste øves: - Mottak - Vendinger - Hodespill - Skuddtrening - Presisjonstrening - + mye mer Nordreisa IL fotball Side 14

16 Hurtighetstrening Nedenfor gis noen eksempler på måter å trene hurtighet (stor fart over distanse og høy akselerasjon korte distanser) Treningsmetode Intensitet Varighet/distanse Antall Pauser/seriepauser løp Akslerasjonshurtighet 95% 2-4 s / m min Maksimal hurtighet 95% 4-8s / m Utholdende hurtighet 90% 3-8s / m min/ 10 min Eksempel på hvordan man trener maksimal hurtighet Trening av maksimal løpshurtighet Løpslengde meter Løpsfart Maksimal eller nesten maksimal Antall løp 3-5 for hver serie Pauser mellom hvert løp 2-10 minutter Antall serier 1-3 Pauser mellom serier minutter Treningsøkter 1-2 per uke Fysisk trening Nedenfor gis eksempler på hvordan trene utholdenhet/kondisjon. Intensitet Organisering Varighet Lav Langkjøring min Moderat Kontinuerlig min Moderat Intervall 3x8 min, pause 4 min Høy Intervall 20 x 30s, pause 30 s Høy Intervall 5 x 3 min, pause 2 min Tid Hva Hvordan 15 min Oppvarming Jogging og løping 1. Rolig løp 2. Løpsvarianter f.eks. -kneløft -hælspark bak 3. Stigningsløp (4 stk. à 100 m) 4. Tøyninger 30 min Hoveddel Utholdenhetstrening Løping i slak motbakke. Pause på 3 min mellom arbeidsperiodene. Nordreisa IL fotball Side 15

17 5 min Løping Langintervalltrening 4 arbeidsperioder på 4 min hver (4 x 4) Nedjogging Moderat og høy intensitet Puls mellom 160 og 190 slag/min Lav intensitet 10 min Avslutning Uttøyning Tøyninger Holde hver øvelse i 15 s Gjenta hver tre ganger 30 s pauser mellom hver repetisjon Treningsmengde toppspillernivå Spm: Hvor mye har de trent de spillerne som når toppfotballen? Svar: Rundt timer, fordelt på egentrening, trening i klubb/skole og kamp. I årene fra spilleren er 4- til 18 år kan følgende tabell gjerne danne et utgangspunkt: Kilde: NFF Nordreisa IL fotball Side 16

19 Evalueringsskjema Lag Organisering Lag: Trener(e): Oppmann: Trening Antall treninger i vinter/innesesongen: Antall treninger i utesesongen: Momenter en har hatt god fremgang i: Momenter en ikke har trent på/fremgang på: Sportslige resultater lag Serie Turneringer Utvikling enkeltspillere Antall sonespillere: Antall kretslagsspillere: Samlet treningsoppmøte: Frafall i løpet av sesongen: Årets spiller (treningsoppmøte, sportslige resultater, holdninger): Spillestil Nordreisa fotball?: Generelt Hva har fungert: Hva har ikke fungert: Forslag til forbedringer: Nordreisa IL fotball Side 18