Medikamentell behandling av primær hypertensjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medikamentell behandling av primær hypertensjon"

Transkript

1 Medikamentell behandling av primær hypertensjn Nidarskngressen 20. ktber 2017 Knut Aasarød Avdeling fr nyresykdmmer, St. Olavs hspital 1

2 Bldtrykksbehandling Knut Aasarød 2

3 Hypertensjn i Nrge HUNT 3 Ca 30 % av beflkningen ver 20 år har hypertensjn Ca 20 % behandles medikamentelt fr hypertensjn Gjennmsnittlig systlisk bldtrykk er ca 7 mmhg lavere nå enn fr 15 år siden Knut Aasarød 3

4 Knut Aasarød 4

5 Hypertensjn nen definisjner Stadium 1 hypertensjn (Mild hypertensjn) /90 99 Stadium 2 sbt 160 dbt 100 Stadium 3 (Alvrlig hypertensjn) sbt 180 dbt 110 Islert systlisk hypertensjn sbt 140 g dbt < 90 Hypertensiv krise Alvrlig HT + pågående rganskade Knut Aasarød

6 Bldtrykksmålinger La pasienten sitte i 5 minutter før BT-måling Tre målinger med 1 2 minutters mellmrm, gjennmsnitt av de t siste. Bruk tilpasset mansjett Ha mansjetten i hjertehøyde, uansett pasientens sitte/liggestilling. Hs eldre g diabetikere, vurder å måle stående BT etter 1 g 3 minutter Knut Aasarød 6

7 Basis-utredning ved nyppdaget ukmplisert hypertensjn Familieanamnese/Røyking/Livsstil/BMI Labratrieanalyser: Kalium, Kreatinin. Thyridea-analyser. Urin Stix (alb/kreatinin) Risik: Klesterl (LDL), Bldsukker, urinsyre, EKG. Når utrede ytterligere/ henvise? Ung alder. Resistent hypertensjn. Knut Aasarød

8 Behandlingsmål: Generelt fr de fleste pasientgrupper BT < 140/90 (diabetikere dbt < 85 EJH/EJC < 90 JNC ) Hs eldre generelt sbt ?? Mage eldre skal ha BT< 140/90 Nedsatt nyrefunksjn + prteinuri <130/80 (KDOGI) Knut Aasarød 8

9 Ambulante bldtrykksmålinger Hypertensjn, hjemme-målt bldtrykk: sbt 135 g/eller dbt 85 Knut Aasarød 9

10 Ambulant (24 timers) BT Frdeler ver kntrtrykk Mange avlesninger Gir BT-prfil i pasientens dagligliv Kan identifisere «kvitfrakks-ht» Gir pplysning m natt-trykk Gir infrmasjn m effekten av BTbehandlingen Er en sterkere prediktr fr CV - sykdm Kliniske indikasjner Identifiserer kvitfrakks g maskert HT Identifiserer abnrmal 24-timers bldtrykks-prfil Identifisere resistent HT Identifiserer ambulant hyptensjn Knut Aasarød 10

11 Kvitfrakks-hypertensjn Nrmalt 24-timers BT, frhøyet kntrtrykk. Kan utvikle manifest HT ver tid, (ikke glem dem) De sm har vedvarende frhøyet kntrtrykk, har økt CV-risik Obs livsstilsendringer Knut Aasarød 11

12 Knut Aasarød 12

13 2,4 g Na + 5,8 g NaCl (salt) Knut Aasarød

14 Knut Aasarød 14

15 Livsstilsintervensjn g hypertensjn 6 g reduksjn i daglig saltinntak hs hypertnikere Reduksjn i sbt 5,39 mmhg 95% CI (4,15 6,62) dbt 2,82 mmhg 95% CI (2,11 3,54) Cchrane Database Syst Review, April kg vektnedgang hs hypertnikere Reduksjn i sbt ca 4,5 mmhg dbt ca 3,2 mmhg Frtenberry, J Fam Pract Knut Aasarød 15

16 Reduksjn av prteinuri g bldtrykk ved lavsalt diett (ca 3 gram NaCl/dag mt ca. 11 gram/dag.) i kmbinasjn med Lsartan g HCT Vgt L et al JASN 2008;19:999 Knut Aasarød 16

17 Kaliumtilskudd via frukt g grønnsaker senker bldtrykket (DASH-studien) Appel LJ et NEJM 1997;336: Knut Aasarød 17

18 ASH/ESC 2014 Knut Aasarød 18

19 Hypertensjn nen generelle mmenter De færreste pasientene når BT-mål med et medikament. Ofte bedre å kmbinere lav dse av t/flere medikamenter enn full dse av færre. (f.eks ACEh+calcium kanal blcker) Kmbinasjnspiller øker etterlevelse cmpliance Unngå betablkkere sm mnterapi hvis ikke hjertesykdm Hs pasienter med alvrlig hypertensjn, kan det være riktig å starte med t medikamenter i kmbinasjn Når legger vi til neste medikament? Hvis du har startet et diuretikum vent nen uker Hvis Ca-antagnist - etter en uke. Aldstern-antagnist (Spirix 12,5 til 50 mg/dg) kan kmbineres med andre medikamenter, men bør unngås ved nedsatt nyrefunkjsn (gfr < 30 ml/min). Obs hyperkalemi, særlig ved kmbinasjn med ACEh/ATII-blkker Hvis manglende effekt sepnèr det. Knut Aasarød

20 Knut Aasarød 20

21 Den eldre hypertensive pasienten (med kardivaskulære kmplikasjner) I alder ver år er systlisk trykk av størst prgn. betydning, deretter pulstrykk(> 60 mmhg er patlgisk) Liten evidens fr at dbt er av klinisk betydning I denne aldersgruppen Ofte systlisk HT+ høyt pulstrykk stive kar. 170/72 mmhg større risik enn 170/92mmHg - med tanke på CV-kmplikasjner. (bs ved høyt pulstrykk: anemi/thyretksikse?) Ofte salt-sensitive Behandlingsmål: mmhg (hs fit elderly kanskje 140mmHg.) Knut Aasarød

22 Den eldre hypertensive pasienten (med kardivaskulære kmplikasjner) Respnderer fte gdt på diuretika. Hydrklrtiazid 12,5 25 mg x 1 Bivirkninger: Lipider, glucse, urinsyre, hypkalemi, hypnatremia. (eldre, tykk pasient- kanskje ikke tiazid sm første med? Slyngediuretikum (fursemid) - dseres x 2 (dårligere BT-effect enn tiazider) Evt Furix-retard. Kalsiumkanal blkkere. (Adalat rs, Amldipin, Zanidip) Ofte gd bldtrykksenkende effekt. Ødemer vanlig, fte dseavhengig. RAS-hemmer (ACE-hemmer ATII-blkker) Start i lav dsering Begge kan kmbineres med diuretikum/kalsiumkanal-blkker - gd additiv effekt Hvis hjertesvikt/ap/tacycardi - betablkker. Maks dse metprll 100 mg/dag hs eldre. Carvedll Knut Aasarød

23 Hypertesjn hs yngre vervektig metablsk pasient ACE-hemmer eller ATII-blkker Kalsiumkanal blkkere (disse t gruppene kan med frdel kmbineres) Unngå I første mgang diuretikum g betablkker (hvis ikke hjertesvikt eller AP) Lavdse diureticum (6,25-12,5 mg i kmbinasjn med ACE/ATTII kan gå) Knut Aasarød

24 Hypertesjn hs yngre adrenerg pasient ACE-hemmer eller ATII-blkker Kalsiumkanal-blkker Lavdse diureticum Betablkker Knut Aasarød

25 Hel grønn linje: gunstig kmbinasjn, grønn stiplet: nyttig (med nen begrensinger), svarte stiplete linjer: mulig kmbinasjn, rød linje: kmb. anbefales ikke. Knut Aasarød 25

26 Litt m bruk av ACE-hemmer eller ATII-blkker, - særlig hs eldre med lett til mderat nedsatt nyrefunksjn ACE-hemmer eller ATII-blkker Men: Begge disse gruppene er vist å ha en ekstra nyre-beskyttende effekt ved nyresykdm (både diabetisk g ikke-diabetisk) med prteinuri. Begge er svært gunstige ved hjertesvikt Begge kan med frdel kmbineres med diuretica eller Calsium-antagnister. Ved akutt insettende væsketap (diarè, ppkast, hetebølge ) kan de øke risiken fr akutt nyresvikt med alvrlig hyperkalemi, særlig hs eldre med ne nedsatt nyrefunksjn. Pasientene bør instrueres i å sepnere medikamentet m dette skulle skje. ACE g ATII blkker skal ikke kmbineres. Er kntraindisert i svangerskapet. Ved nedsatt nyrefunksjn: kntrller kreatinin g kalium ca. 7 dager etter ppstart/dseendring av ACEh eller ATII blkker. (aksepterer ne stigning i kreatinin ~30%) Knut Aasarød

27 Resistent hypertensjn Bldtrykk 140/90 mmhg til trss fr tre klasser antihypertensiva i ptimal dsering, hvr det ene skal være et diuretikum Ambulatrisk BT 130/eller 80 mmhg Dagtid amb. BT 135/eller 85 mmhg Natt amb. BT 120/eller 70 mmhg Frekmmer hs ca 12 15% av pasienter sm behandles fr høyt bldtrykk Knut Aasarød 27

28 Hs en str andel av pasientene med resistant HT er årsaken manglende cmpliance Strauch B, et al. Jurnal f Hypertensin 2013 Knut Aasarød

29 Knut Aasarød 29

30 Kmbinasjnspiller (FDC) har vist å bedre pasient-etterlevelse Bruk av FDC var asssiert med 29% økning i pasientetterlevelse (cmpliance) vs de samme medikamentene gitt hver fr seg. Gupta AK, Hypertensin 2010;55: Knut Aasarød 30

31 Å legge til aldstern-antagnist ved resistent HT har i nen studier vist gd effekt WilliamsB et al. Lancet 2015;386: Knut Aasarød 31

32 Ofte krtpustet, hdepine m mrgenen, snrking, trøtt m dagen, vervektig, nakkemkrets > 40cm. Ca 70 % av pasienter med resistent HT (g sm tar medikamentene!!) har søvapnø Aldsternantagnister er fte effektive hs disse pasientene m de legges til de øvrige medikamentene. Knut Aasarød

33 Når bør vi legge inn pasienten? Akutt: Alvrlig hypertensjn (> 180/110) med tegn på akutt rganskade. (Ny ppstått HT hs gravide ved mistanke m PE) Over dager/pliklinikk Hldepunkt fr sekundær hypertensjn Hypertensjn hs unge pasienter Knut Aasarød 33

34 Calhun DA Hypertensin.2008;51:1403 Knut Aasarød 34

35 Calhun DA Hypertensin.2008;51:1403 Knut Aasarød 35

36 sbt > 160 dbt >110 Legges inn g skal ha bldtrykksbehandling (evt. frløsning). sbt 150/95 kan BT behandling vurderes Kan brukes: Labetall(Trandate) Adalat rs, Cardizem, alfametyl-dpa. Ikke ACE/ATII-hemmere. Ikke Atenll. Frsiktig med diuretica. Knut Aasarød 36

37 58 år gammel mann med hypertensjn Henvist til pliklinikken pga ukntrllert HT på t medikamenter. 158/85 på hjemmemålinger Sykehistrie HT i 12 år medikamentelt behandlet i 5 år Overvekt i 12 år T2DM i 3 år Ikke-røyker Nåværende behandling Lsartan 100 mg x 1 Hydrklrtiazid 12,5 mg x 1 Knut Aasarød 37

38 58 år gammel mann med hypertensjn US g lab. verdier BMI 29,1 BT v. 158/96mmHg BT h. 162/94 mmhg P 88 rglm Urin: Stix NEG Alb/kreatinin 11,2 mg/mml Klinisk US: upåfallende Na mml/l K + 3,9 mml/l Urinsyre 428 µml/l Kreatinin 97 µml/l egfr 73 ml/min Klesterl 5,64 mml/l HDL 0.96 mml/l LDL 4,10 mml/l TG 1,93 mml/l HbA1c 7,5 % mml/l Knut Aasarød 38

39 58 år gammel mann med hypertensjn

40 58 år gammel mann med hypertensjn Dette er en pasient med rganskade: VVH, Mikralbuminuri Tidlig DM «Metablsk syndrm» Knut Aasarød 40

41 Gitt pasientens sykehistrie, nåværende bldtrykk g behandling (ATIIbl+HCTZ), hvrdan vil du frsøke å nå behandlingsmålet (BT < 140/90 mmhg)? a) Legge til Carvedill 12,5 mg x 2 b) Legge til Ramipril (Triatec ) 5-10 mg x 1 c) Øke dsen HCTZ til 25 mg x 1 d) Øke dse Lsartan (Czar ) til 200 mg x 1 e) Legge til Amldipin (Nrvasc ) 5 mg x 1 f) Sepnere HCTZ g legge til Amldipin 5 mg x 1 Knut Aasarød 41

42 Behandlingsalternativ: Legg til carvedill 12,5 (x 2) Betablkkere har priritet ved spesielle tilstander Tidligere Hjerteinfarkt, Angina pectris, Hjertesvikt, Atrieflimmer Betablkkere er uheldige fr lipid- g gluksekntrll, reduserer insulin-sensitivitet Betablkkere er asssiert med fatigue g seksuell dysfunksjn Betablkkere senker renin g virker ikke synergisk med RAAS-hemmere Kan være et bra alternativ hs hyperkinetiske (takykarde) pasienter Knut Aasarød 42

43 Behandlingsalternativ: Legg til ramipril (ACE-h) 5 10 mg x 1 Ramipril har vist seg å redusere mrtalitet, hjerteinfarkt g slag hs risikpasienter i HOPEstudien Pasienten tar allerede lsartan, en ARB, sm er en annen blkker av RAAS systemet RAAS er sannsynligvis adekvat blkkert ved lsartan 100 mg x 1 Dual blkkade av RAAS har ikke vist å reduserer BT eller bedre CV-utfall Øker risiken fr bivirkninger, inkludert nyresvikt Ikke anbefalt i evidens baserte retningslinjer Knut Aasarød 43

44 Behandlingsalternativ: Øke dsen HCTZ til 25 mg x 1 Saltrestriksjn g diuretikabehandling øker respnsen på prteinuri g BT ved RAAS-blkkade Selv m tiazider er blant de best tlererte BTmedikamentene, er de asssiert med elektrlytt- g metablske frstyrrelser Hypkalemi, Hypnatremi, Hypmagnesemi Urinsyre økning Glucseintleranse Hyperglykemi Knut Aasarød 44

45 Behandlingsalternativ: Legg til amldipin 5 mg x 1 Pasienter med ukntrllert HT, sm behandles med t medikamenter, trenger fte kmbinasjn av 3 ulike medikamenter fr å få adekvat BT-kntrll Når et større reduksjn av BT er ønskelig, er det bedre å legge til en ny klasse antihypertensivum, enn å øke dsen av et medikament pasienten allerede bruker Hs pasienter med mderat til alvrlig hypertensjn nådde flere med trippelkmbinasjn av Olmesartan (Olmetec ) 40 mg, amldipin 10 mg g HCTZ 25 mg behandlingsmålet < 140/90, enn kmbinasjnen av 2 av medikamentene Oparil S et al. Clin Ther Knut Aasarød 45

46 QUADPILL-studien En pille innehlder (FDC) Irbesartan 37,5 Amldipin 1,25 mg Hydrklrtiazid 6,25 mg Atenll 12,5 mg x 1 Før Quadpill Etter 4 uker 149,9 (sd 16) 122,1 (sd 8,8) 87,4 (sd 10) 71,8 (sd 8,9) Chw CK et al. Lancet 2017;389: Knut Aasarød 46

47 58 år gammel mann med hypertensjn Trippelterapi med ACE-hemmer/ATII-blkker +Calsium kanal-blkker+ tiazid er fte effektivt Og ble valgt hs denne pasienten Finnes sm èn pille (FDC). Kmbinasjnspiller øker pasient-etterlevelse Et alternativ vi kunne ha valgt fr vår pasient: Sepnere HCTZ erstatte med amldipin, (du-terapi) fr å unngå de metablske bivirkningene av HCTZ?? Knut Aasarød 47

Medikamentell behandling av primær hypertensjon

Medikamentell behandling av primær hypertensjon Medikamentell behandling av primær hypertensjn Nidarskngressen ktber 2015 Knut Aasarød Avd. fr Nyresykdmmer, St. Olav Hspital 1 Knut Aasarød 2 the hypertensin may be an imprtant cmpensatry mechanism which

Detaljer

Vedlegg III Tillegg til relevante avsnitt i produktinformasjonen

Vedlegg III Tillegg til relevante avsnitt i produktinformasjonen Vedlegg III Tillegg til relevante avsnitt i prduktinfrmasjnen Merknad: Disse tilleggene til relevante avsnitt i preparatmtalen g pakningsvedlegget er en følge av referralprsedyren. Prduktinfrmasjnen kan

Detaljer

Resepttest MEDSEM9, m/sensorveiledning grunnstudiet i medisin våren 2010

Resepttest MEDSEM9, m/sensorveiledning grunnstudiet i medisin våren 2010 Resepttest MEDSEM9, m/sensrveiledning grunnstudiet i medisin våren 2010 Onsdag 5. mai 2010, kl. 13.0014.00 Oppgavesettet består av 7 sider Viktige pplysninger: Eksamen består av 1 fagmråde: Reseptskriving

Detaljer

Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14 Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Alder og vaskulær mortalitet Lancet 2002;360:1903-1913 Norsk nyreregister http://www.nephro.no/nnr/aarsm2012.pdf

Detaljer

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl 15 minutter med nefrologen 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl Nefrologi på poliklinikken? Aktuelle henvisninger? Aktuelle henvisninger Begynnende nyresvikt Rask progresjon av nyresvikt Proteinuri /

Detaljer

Bruk av diuretika. Nidaroskongressen 19/10-17 Lene Heramb

Bruk av diuretika. Nidaroskongressen 19/10-17 Lene Heramb Bruk av diuretika Nidaroskongressen 19/10-17 Lene Heramb Disposisjon Nyrefysiologi behandling av natrium Slyngediuretika, tiazider, litt om aldosteronantagonister. Hjertesvikt Hypertensjon Kronisk nyresykdom

Detaljer

kardiovaskulær sykdom og død

kardiovaskulær sykdom og død 978 HT millioner er den viktigste WHO anslår at det årlig dør 7.5 millioner mennesker modifiserbare mennesker i verden grunnet har risikofaktoren HT HT (28% (13.5%) - 2008) for kardiovaskulær sykdom og

Detaljer

Biologisk (anti-tnf) behandling ved Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. En informasjonsbrosjyre for pasienter og pårørende

Biologisk (anti-tnf) behandling ved Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. En informasjonsbrosjyre for pasienter og pårørende Bilgisk (anti-tnf) behandling ved Crhns sykdm g ulcerøs klitt En infrmasjnsbrsjyre fr pasienter g pårørende Innhld Bilgisk behandling... 1 Hvem bør få bilgisk behandling?... 2 Hvr lenge virker behandlingen?...

Detaljer

Forskningssenter for fødselshjelp og kvinnesykdommer P R E E K L A M P S I

Forskningssenter for fødselshjelp og kvinnesykdommer P R E E K L A M P S I Frskningssenter fr fødselshjelp g kvinnesykdmmer P R E E K L A M P S I Infrmasjn fra Frskningssenter fr fødselshjelp g kvinnesykdmmer, Osl universitetssykehus Universitetet i Osl HVA ER PREEKLAMPSI? Preeklampsi,

Detaljer

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom Eva Gerdts professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus

Detaljer

Hypertensjon. Njord Nordstrand MD, PhD

Hypertensjon. Njord Nordstrand MD, PhD Hypertensjon Njord Nordstrand MD, PhD Oppsett Definisjoner Hypertensjon Målemetoder Prevalens Hva kjennetegner pasienter med hypertensjon Kardiovaskulær risiko Behandling Myter Definisjoner Wikipedia:

Detaljer

Hypertensjon. Sammendrag for allmennpraksis kardiolog Tautvydas Vaišvila Nordfjordeid, februar-15

Hypertensjon. Sammendrag for allmennpraksis kardiolog Tautvydas Vaišvila Nordfjordeid, februar-15 Hypertensjon. Sammendrag for allmennpraksis kardiolog Tautvydas Vaišvila Nordfjordeid, februar-15 Definisjon Hypertensjon er ingen sykdom i seg selv, men er en av flere risikofaktorer for hjerneslag, hjerteinfarkt

Detaljer

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom Primærforebygging av hjerte- og karsykdom Ottar Nygård Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus 2016 Forebygging Det er vanlig å snakke om tre ulike strategier for forebygging av hjerte- og karsykdommer:

Detaljer

Bruk av diuretika. Nidaroskongressen 19/10-15 Lene Heramb

Bruk av diuretika. Nidaroskongressen 19/10-15 Lene Heramb Bruk av diuretika Nidaroskongressen 19/10-15 Lene Heramb Disposisjon Nyrefysiologi behandling av natrium Slyngediuretika, tiazider, litt om aldosteronantagonister. Hjertesvikt Hypertensjon Kronisk nyresykdom

Detaljer

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Kronisk hjertesvikt. Oppfølging i allmennpraksis

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Kronisk hjertesvikt. Oppfølging i allmennpraksis Kurs i hjertesykdommer 30.11.17 Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT Kronisk hjertesvikt Oppfølging i allmennpraksis Forekomst Ca. 10% prevalens i befolkningen >70år 50 100.000 hjertesviktpasienter

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter/omsorgspersoner

Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter/omsorgspersoner Viktig sikkerhetsinfrmasjn fr pasienter/msrgspersner Hemlibra (emicizumab) Injeksjn under huden (subkutant) Dette materiellet beskriver anbefalinger fr å minimere eller frhindre viktige risiker med legemidlet.

Detaljer

Kronisk nyresvikt. Nasjonal konferanse i alders og sykehjemsmedisin overlege dr med Terje Apeland, Med Avd, SUS

Kronisk nyresvikt. Nasjonal konferanse i alders og sykehjemsmedisin overlege dr med Terje Apeland, Med Avd, SUS Kronisk nyresvikt Nasjonal konferanse i alders og sykehjemsmedisin 13.03.18 overlege dr med Terje Apeland, Med Avd, SUS Utgangspunkt for foredraget: F Kronisk nyresvikt grad 3 4 F Multimorbid, 85 år gml

Detaljer

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg Vedlegg II Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg 1 For preparater som inneholder angiotensinkonverterende enyzymhemmerne (ACEhemmere) benazepril, kaptopril, cilazapril, delapril,

Detaljer

KOMBINERT RAS-BLOKKADE VED PROTEINURISK NYRESYKDOM? Øyvind Størset Ahus

KOMBINERT RAS-BLOKKADE VED PROTEINURISK NYRESYKDOM? Øyvind Størset Ahus KOMBINERT RAS-BLOKKADE VED PROTEINURISK NYRESYKDOM? Øyvind Størset Ahus HUNT II: Relativ risiko for kardiovaskulær død. Hallan et al.: Arch Intern Med 2007;167:2490-96 Mange mulige forklaringer på at

Detaljer

Diabetes i allmennpraksis behandlingsmål og erfaringer av en praksisregistrering

Diabetes i allmennpraksis behandlingsmål og erfaringer av en praksisregistrering Diabetes i allmennpraksis behandlingsmål og erfaringer av en praksisregistrering Gunnar Mouland Fastlege Legegruppen Arendal Praksiskonsulent Sørlandet Sykehus Fagseminar Diabetesforum 26.april 2017 Diabetes

Detaljer

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Akutt lungeødem Behandling Sviktleie (Heve overkropp/senke bena) Oksygen Morfini.v. Nitroglyserin sublingualt så i.v.

Detaljer

SLE-behandling. Grunnleggende behandling SLE Oversikt over anbefalte retningslinjer for behandling av systemisk lupus erythematosus.

SLE-behandling. Grunnleggende behandling SLE Oversikt over anbefalte retningslinjer for behandling av systemisk lupus erythematosus. Kategri: Pasientbehandling smatikk Gyldig fra: 03.08.2016 Organisatrisk plassering: HVRHF - Helse Bergen HF - Revmatlgisk avdeling Versjn: Retningslinje Dk. eier: valen, mer Dk. ansvarlig: Merete Valen

Detaljer

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Akutt nefrologi i allmennpraksis - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Maria Radtke, Nidaroskongressen 2017 Alfred 73 år Hypertensjonsbehandlet siden -03, Prostatabesvær, BPH påvist

Detaljer

DNLF OG LMIs RÅD FOR LEGEMIDDELINFORMASJON Grev Wedels plass 9 Postboks 734 Sentrum 0105 Oslo Telefon 23 16 15 00 Telefaks 23 16 15 01

DNLF OG LMIs RÅD FOR LEGEMIDDELINFORMASJON Grev Wedels plass 9 Postboks 734 Sentrum 0105 Oslo Telefon 23 16 15 00 Telefaks 23 16 15 01 Rådsavgjørelse 14.04.08: Klage på reklame fr Acmplia, sanfi-aventis (R0508) Saken ble innklaget av Statens legemiddelverk. Gebyr kr 75.000,-. Navn på firma sm klager: Statens legemiddelverk Navn på firma

Detaljer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har

Detaljer

Strategier ved polyfarmasi i sykehus

Strategier ved polyfarmasi i sykehus Strategier ved polyfarmasi i sykehus Torgeir Bruun Wyller Geriatrisk avdeling TBW2005 Kvinne, 79 år, pneumoni, flere fall Hjertesvikt Atrieflimmer Angina pectoris KOLS Diabetes mellitus Osteoporose Gonartrose

Detaljer

Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes (SVD)

Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes (SVD) Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes (SVD) En kort gjennomgang med fokus på hva som er nytt «Stadig flere gravide har én eller flere risikofaktorer for svangerskapsdiabetes. Få har lav

Detaljer

FOREDRAG I PRESTASJONSERNÆRING FOR SPORTSKLUBBEN RYE

FOREDRAG I PRESTASJONSERNÆRING FOR SPORTSKLUBBEN RYE FOREDRAG I PRESTASJONSERNÆRING FOR SPORTSKLUBBEN RYE 05.10.2013 av ernæringsfysilg Karline Skaara 1. KOSTANBEFALINGER Fr å dekke det daglige energibehvet bør disse anbefalingene følges. Anbefalingene gjelder

Detaljer

Nyrefysiologi + litt ekstra basalfag. Kristian Kolstad Nov 18

Nyrefysiologi + litt ekstra basalfag. Kristian Kolstad Nov 18 Nyrefysiologi + litt ekstra basalfag Kristian Kolstad Nov 18 Pasient med alvorlig stadium av nyresykdom Klinisk overhydrert + hypertensiv, slapp Lab: anemi, hyperkalemi, metabolsk acidose, hypokalsemi,

Detaljer

NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005

NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005 NSHs konferanse om MAT OG HELSE Oslo 3 mars 2005 NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005 Tor Claudi, Rønvik Legesenter, Bodø Fordeling av diabetikere i Norge Personer > 20 år Type 2 (78,8%) 90 000-120

Detaljer

Vedlegg III. Endringer i relevante deler av preparatomtale og pakningsvedlegg

Vedlegg III. Endringer i relevante deler av preparatomtale og pakningsvedlegg Vedlegg III Endringer i relevante deler av preparatmtale g pakningsvedlegg Merk: Relevante punkter i preparatmtalen g pakningsvedlegget sm er utfallet av vldgiftsprsedyren. Etter kmmisjnsvedtaket vil medlemslandets

Detaljer

Kardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik

Kardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik Kardiorenalt syndrom Undervisning 07.04.16 Vinjar Romsvik Outline Epidemiologi Definisjon og inndeling Patofysiologi og mekanismer Behandling og prognose Oppsummering Epidemiologi Forekomst av moderat

Detaljer

Legemiddel for å kontrollere blodglukose unntatt insulin. Åsne Bakke Overlege, Endokrinologisk seksjon, SUS Diabetesforum oktober 2012

Legemiddel for å kontrollere blodglukose unntatt insulin. Åsne Bakke Overlege, Endokrinologisk seksjon, SUS Diabetesforum oktober 2012 Legemiddel for å kontrollere blodglukose unntatt insulin Åsne Bakke Overlege, Endokrinologisk seksjon, SUS Diabetesforum oktober 2012 Behandlingsmål Nasjonal faglige retningslinjer Diabetes 2009 Helsedirektoratet

Detaljer

Legemiddelbruk hos eldre. 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege

Legemiddelbruk hos eldre. 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege Legemiddelbruk hos eldre 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege 1 Kasuistikk En 85 år gammel kvinne innlegges i medisinsk avdeling fra fastlegen. Hun har vært økende slapp den siste tiden,

Detaljer

Forebygging av hjerteog karsykdom

Forebygging av hjerteog karsykdom Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog karsykdom Steinar Madsen Statens legemiddelverk Faggruppen Tor Ole Klemsdal Bjørn Gjelsvik Inger Elling Sirin Johansen Sverre E. Kjeldsen Øivind Kristensen

Detaljer

Årsrapport 2012. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2012. Et bedre liv med diabetes Til nn Årsrapport 2012 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 4 % av den norske befolkningen, og forekomsten av type 2-diabetes er økende. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene til drøyt

Detaljer

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Generelt 4 pasienter inkludert ved Drammen sykehus Alle pasientene hadde

Detaljer

HYPERTENSJON som risikofaktor. Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 27.09.12 Assistentlege Ellen Julsrud

HYPERTENSJON som risikofaktor. Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 27.09.12 Assistentlege Ellen Julsrud HYPERTENSJON som risikofaktor Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 27.09.12 Assistentlege Ellen Julsrud Hva er blodtrykk? BT-måling Definisjon er av hypertensjon Behandlingsmål Årsaker til hypertensjon

Detaljer

Antihypertensiv behandling

Antihypertensiv behandling Antihypertensiv behandling Retningslinjer for primærforebygging av hjerte-kar sykdommer. Helsedirektoratet 2009 BJØRN GJELSVIK Fastlege, Tanum Legekontor Forsker, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Universitetet

Detaljer

Den vanskelige blodtrykkspasienten eksempler på vurderinger. T. Klemsdal, prev.kard. Geilokurs 2018

Den vanskelige blodtrykkspasienten eksempler på vurderinger. T. Klemsdal, prev.kard. Geilokurs 2018 Den vanskelige blodtrykkspasienten eksempler på vurderinger. T. Klemsdal, prev.kard. Geilokurs 2018 Hvilke pasienter er vanskelige? Pasienter med svært variabelt BT Pasienter som ikke vil behandles Pasienter

Detaljer

Hypertensjon nye retningslinjer. Emnekurs Oppland legeforening Strand hotell, 7/11-18 Håvard Aksnes, SI Lhmr

Hypertensjon nye retningslinjer. Emnekurs Oppland legeforening Strand hotell, 7/11-18 Håvard Aksnes, SI Lhmr Hypertensjon nye retningslinjer Emnekurs Oppland legeforening Strand hotell, 7/11-18 Håvard Aksnes, SI Lhmr 2018 ESC/ESH Guidelines for the management of arterial hypertension: The Task Force for the management

Detaljer

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON - Veiledning for helsepersonell 18.12.2014

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON - Veiledning for helsepersonell 18.12.2014 VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON - Veiledning fr helsepersnell 18.12.2014 Denne veiledningen utleveres sm en del av risikminimeringsaktivitetene utviklet fr valprat fr å infrmere leger sm frskriver valprat

Detaljer

En liten historie om Renal denervering. Tommy Hammer Overlege ved St Olavs hospital Klinikk for bildediagnostikk Seksjon for kar-thorax-radiologi

En liten historie om Renal denervering. Tommy Hammer Overlege ved St Olavs hospital Klinikk for bildediagnostikk Seksjon for kar-thorax-radiologi En liten historie om Renal denervering Tommy Hammer Overlege ved St Olavs hospital Klinikk for bildediagnostikk Seksjon for kar-thorax-radiologi Tema Hypertensjonsepidemiologi Sympaticusintervensjon Renal

Detaljer

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom

Detaljer

Prøve i mikrobiologi: kull 051-14/ kull 050-14, 1.forsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2050-E2-MIK

Prøve i mikrobiologi: kull 051-14/ kull 050-14, 1.forsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2050-E2-MIK 1 Prøve i mikrbilgi: kull 051-14/ kull 050-14, 1.frsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2050-E2-MIK 1. Velg riktig alternativ (kryss av et rett svar) ttalt 3 peng a. En infeksjn innebærer at fremmede

Detaljer

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Klinikk for diagnostikk og intervensjon Institutt for

Detaljer

Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø

Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø Basert på data fra: ROSA-undersøkelsene (1995 2000-2005) Norsk diabetesregister for voksne (2012)

Detaljer

Håndtering av nyresvikt i sykehjem. Forum i sykehjemsmedisin overlege dr med Terje Apeland, Med Avd, SUS

Håndtering av nyresvikt i sykehjem. Forum i sykehjemsmedisin overlege dr med Terje Apeland, Med Avd, SUS Håndtering av nyresvikt i sykehjem Forum i sykehjemsmedisin 09.04.2019 overlege dr med Terje Apeland, Med Avd, SUS Aldersforandringer Beregning av GFR The Cockcroft and Gault formula (1973) C Cr =(140

Detaljer

Et bedre liv med diabetes

Et bedre liv med diabetes Til nn Årsrapport 2013 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 4 % av den norske befolkningen, og forekomsten av type 2-diabetes er økende. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene til drøyt

Detaljer

Presentasjon av kronisk nyresykdom

Presentasjon av kronisk nyresykdom Presentasjon av kronisk nyresykdom Protein og eller blod i urinen (tilfeldig funn) Forhøyet kreatinin, nedsatt egfr (tilfeldig funn) Forhøyet blodtrykk (renal hypertensjon) Uremi- urinforgiftning NYREFUNKSJONER

Detaljer

Medikamentell behandling av diabetes type 2. «Møteplassen», Haugesund sjukehus Borghild Aakra, Medisinsk avdeling, Stord sjukehus

Medikamentell behandling av diabetes type 2. «Møteplassen», Haugesund sjukehus Borghild Aakra, Medisinsk avdeling, Stord sjukehus Medikamentell behandling av diabetes type 2 «Møteplassen», Haugesund sjukehus 22.3.17 Borghild Aakra, Medisinsk avdeling, Stord sjukehus Epidemiologi diabetes Diabetesforbundet februar-17: DM 1: 28 000

Detaljer

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Det ble startet opp i 1999 Fra høsten 2005 ble vi en egen poliklinikk underlagt medisinsk

Detaljer

Natriumklorid-Glucos Baxter Viaflo 4,5 mg/ml + 25 mg/ml infusjonsvæske, oppløsning

Natriumklorid-Glucos Baxter Viaflo 4,5 mg/ml + 25 mg/ml infusjonsvæske, oppløsning 1 LEGEMIDLETS NAVN Natriumklrid-Glucs Baxter Viafl 4,5 mg/ml + 25 mg/ml infusjnsvæske, ppløsning 2 KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Natriumklrid 4,5 g/l (0,45 % w/v) Glukse (sm mnhydrat) 25,00 g/l

Detaljer

Et bedre liv med diabetes

Et bedre liv med diabetes Til Allmennlege NN Årsrapport 2017 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 4 % av den norske befolkningen, og forekomsten av type 2-diabetes er økende. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene

Detaljer

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012. Siri Carlsen

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012. Siri Carlsen Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012 Siri Carlsen Rolf, f. -57 Gift, 2 voksne barn. Stillesittende arbeid. Type 2 DM fra 2010 BMI 30 Ingen

Detaljer

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Venøs tromboembolisme (lungeemboli)

Venøs tromboembolisme (lungeemboli) Venøs trmbemblisme (lungeembli) Felles SØ Fagprsedyre Dkumentnr: Utarbeidet av: Overlege Waleed Ghanima Gdkjent av: Avdelingssjef Maud Guttrmsen Frmål Sikre at krrekt behandling blir gitt ved lungeembli

Detaljer

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes Til NN Årsrapport 2018 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 4 % av den norske befolkningen, og forekomsten av type 2-diabetes er økende. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene til drøyt

Detaljer

Diagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse

Diagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse Diagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse Nasjonalt diabetesforum Gardermoen, 26. april 2017 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Oslo

Detaljer

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Akutt nefrologi i allmennpraksis - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Maria Radtke, Nidaroskongressen 2015 Alfred 73 år Hypertensjonsbehandlet siden -03, Prostatabesvær, BPH påvist

Detaljer

Diabetes. Aktuelle instrumenter og analyser. Anne-Lise Ramsvig Noklus Telemark

Diabetes. Aktuelle instrumenter og analyser. Anne-Lise Ramsvig Noklus Telemark Diabetes. Aktuelle instrumenter og analyser. Anne-Lise Ramsvig Noklus Telemark Tema Nasjonal faglig retningslinje for diabetes (HDIR) HbA1c Glukose Glukosebelastning U-AKR (Albumin/Kreatinin-ratio i urin)

Detaljer

HYPERTENSJON I ALLMENNPRAKSIS EIVIND MELAND, FASTLEGE OLSVIK LEGESENTER, PROFESSOR IGS

HYPERTENSJON I ALLMENNPRAKSIS EIVIND MELAND, FASTLEGE OLSVIK LEGESENTER, PROFESSOR IGS HYPERTENSJON I ALLMENNPRAKSIS EIVIND MELAND, FASTLEGE OLSVIK LEGESENTER, PROFESSOR IGS 80 ÅR GAMMEL MANN FYSISK SVÆRT AKTIV, ANTIKOAGULERT FOR PAROKS. ATRIEFLIMMER Langsom utvikling av redusert nyrefunksj

Detaljer

Årsrapport 2010. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2010. Et bedre liv med diabetes Til NN Årsrapport 2010 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 3-4 % av den norske befolkningen, og forekomsten er økende, særlig av diabetes type 2. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene

Detaljer

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Definisjon Klassifikasjon - diabetes type 1 - diabetes type 2 Utredning/diagnostikk

Detaljer

Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis

Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/hjertesvikt-behandling-i-poliklinikk https://helsenorge.no/sykdom/hjerte-og-kar/hjertesvikt Mistanke om

Detaljer

Til bruker som har fylt 16 år: Spørsmål om deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfold

Til bruker som har fylt 16 år: Spørsmål om deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfold Senter fr sykelig vervekt i Helse Sør-Øst Seksjn fr barn g unge (SSO-SBU) www.siv.n/ss Til bruker sm har fylt 16 år: Spørsmål m deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfld Bakgrunn g hensikt Du er henvist

Detaljer

Temperatur, saltholdighet og næringssalter i Barentshavet

Temperatur, saltholdighet og næringssalter i Barentshavet Temperatur, salthldighet g næringssalter i Barentshavet Innhldsfrtegnelse Side 1 / 5 Temperatur, salthldighet g næringssalter i Barentshavet Publisert 10.03.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hs Havfrskningsinstituttet)

Detaljer

Nyresvikt Emnekurs i Geriatri

Nyresvikt Emnekurs i Geriatri Nyresvikt Emnekurs i Geriatri Harald Bergrem Seksjonsoverlege dr. med. Nyreseksjonen SUS Tema Hva er nyresvikt? Akutt Kronisk Akutt på kronisk Vanligste årsaker Pre renal Renal Post renal Dialyse hos

Detaljer

RIXATHON (RITUKSIMAB) VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON FOR HELSEPERSONELL

RIXATHON (RITUKSIMAB) VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON FOR HELSEPERSONELL RIXATHON (RITUKSIMAB) VIKTIG INFORMASJON TIL HJELP SOM BEHANDLER PASIENTER SOM FÅR RIXATHON VED IKKE-ONKOLOGISKE INDIKASJONER 2 3 OM DENNE HÅNDBOKEN har tegn på en infeksjn, sm fr eksempel feber, hste

Detaljer

Det er ingen grunn til at pasienter med hypertensjon skal plages av ankelødem. Zanidip har like god effekt som andre antihypertensiva, men gir

Det er ingen grunn til at pasienter med hypertensjon skal plages av ankelødem. Zanidip har like god effekt som andre antihypertensiva, men gir Det er ingen grunn til at pasienter med hypertensjon skal plages av ankelødem. Zanidip har like god effekt som andre antihypertensiva, men gir redusert ankelødem. 1 En sammenslåing av studier viser at

Detaljer

Norsk Hjertesviktforum Oslo Kongressenter 9. november 2018 Erfaringer med Entresto to år etter ESC guidelines oppdateringer.

Norsk Hjertesviktforum Oslo Kongressenter 9. november 2018 Erfaringer med Entresto to år etter ESC guidelines oppdateringer. Norsk Hjertesviktforum Oslo Kongressenter 9. november 2018 Erfaringer med Entresto to år etter ESC guidelines oppdateringer. MSc kardiologisk sykepleie, Hilde Kristin Korbøl, SI Kongsvinger Bakgrunn for

Detaljer

Nyrefunksjon og nyresvikt på sykehjem. 9. september 2014 Kristin Sæle, overlege, nefrologisk seksjon, HUS

Nyrefunksjon og nyresvikt på sykehjem. 9. september 2014 Kristin Sæle, overlege, nefrologisk seksjon, HUS Nyrefunksjon og nyresvikt på sykehjem 9. september 2014 Kristin Sæle, overlege, nefrologisk seksjon, HUS «Være spissfindig om kuriøse nyresykdommer hos unge og spreke pasienter og hvordan disse skal følges»

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen

Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog karsykdom Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst Faggruppen Tor Ole Klemsdal Bjørn Gjelsvik Inger Elling Sirin Johansen Sverre E.

Detaljer

Endringer i psykisk helsevernloven 2017

Endringer i psykisk helsevernloven 2017 Endringer i psykisk helsevernlven 2017 Fra «tvang» til Helsehjelp uten samtykke i psykisk helsevern. Økt selvbestemmelse g rettsikkerhet fr pasienter i psykisk helsevern Fra «tvang» til Helsehjelp uten

Detaljer

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter DIABETES MELLITUS TYPE II og eldre pasienter INTRODUKSJON Økning av forekomst DM II siden folk lever lengre og blir mer overvektige Peak prevalence 60-74 år Fra 1995-2004 øket overall prevalence av DM

Detaljer

Handlingsplan med budsjett for 2013 - Hå kommune

Handlingsplan med budsjett for 2013 - Hå kommune Handlingsplan med budsjett fr 2013 - Hå kmmune Hå kmmune er i gang med versiktsarbeidet, men har fr 2013 basert handlingsplanen fr flkhelsearbeidet på tall fra flkehelsebarmeteret. Nen sentrale trekk ved

Detaljer

Endringer i psykisk helsevernloven 2017

Endringer i psykisk helsevernloven 2017 Endringer i psykisk helsevernlven 2017 Fra «tvang» til «Helsehjelp uten samtykke» i psykisk helsevern. Økt selvbestemmelse g rettsikkerhet fr pasienter i psykisk helsevern Fra «tvang» til Helsehjelp uten

Detaljer

ÅBa. Diabetesoppfølging på fastlegekontoret. Status i dag ROSA 4. Åsne Bakke. Stipendiat og endokrinolog

ÅBa. Diabetesoppfølging på fastlegekontoret. Status i dag ROSA 4. Åsne Bakke. Stipendiat og endokrinolog Diabetesoppfølging på fastlegekontoret Status i dag ROSA 4 Stipendiat og endokrinolog Hva er ROSA? ROSA TOR CLAUDI JOHN G. COOPER Kvaliteten av diabetesomsorgen i allmennpraksis Type 2 diabetes ROSA 4

Detaljer

- Frist for innspill: 15. mars Vennligst send skjemaet til med referanse 16/14625.

- Frist for innspill: 15. mars Vennligst send skjemaet til med referanse 16/14625. Skjema for Ekstern høring: Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom. Høringsinnspill: - Frist for innspill: 15. mars 2017 - Vennligst send skjemaet til postmottak@helsedir.no

Detaljer

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus November 2012 Innledning Kardiovaskulære risikofaktoerer hos barn og ungdom med type 1 diabetes Tidlig åreforkalkning hos barn

Detaljer

Geriatrisk farmakoterapi

Geriatrisk farmakoterapi Geriatrisk farmakoterapi Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus, Ullevål Kvinne, 79 år, flere fall, magesmerter, vekttap Hjertesvikt Atrieflimmer Angina

Detaljer

Behandling av hypertensjon hos sårbare 80+

Behandling av hypertensjon hos sårbare 80+ Behandling av hypertensjon hos sårbare 80+ Primærforebyggende behandlinggevinst og risiko- med utgangspunkt Expert Opinion fra EUGMS/ESH Geir Rørbakken, Sørlandet sykehus, Arendal GERIT Hypertensjon hos

Detaljer

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta? Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta? John Cooper Seksjonsoverlege, SUS Medisinsk leder Norsk diabetesregister for voksne Oslo 11.03.16 Mortalitet ved type 2-diabetes Hvor

Detaljer

Hypertensjonsbehandling hos diabetikere. Emnekurs i diabetes 24.09.14 Hildegunn Aarsetøy

Hypertensjonsbehandling hos diabetikere. Emnekurs i diabetes 24.09.14 Hildegunn Aarsetøy Hypertensjonsbehandling hos diabetikere Emnekurs i diabetes 24.09.14 Hildegunn Aarsetøy Hypertensjon ved DM1 Sjeldent hypertensjon uten samtidig nyreskade Forekomsten av hypertensjon øker med varighet

Detaljer

Trinn vedlegg 11: Det utsatte barnet

Trinn vedlegg 11: Det utsatte barnet Trinn vedlegg 11: Det utsatte barnet Signaler m at ne er galt Mange barn sm er utsatt fr seksuelle vergrep ønsker eller klarer ikke å frtelle m dette til andre. Dette skyldes fte str grad av ljalitet g/eller

Detaljer

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Seksjonsoverlege, dr. med. Medisinsk avdeling Franklin BA et al. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab 2014 Hvilke hjerte- og karsykdommer

Detaljer

Medikamentell behandling av diabetes type 2

Medikamentell behandling av diabetes type 2 Medikamentell behandling av diabetes type 2 Emnekurs Endokrinologi, Rogaland legeforening Haugesund 28.10.17 Borghild Aakra, overlege, Medisinsk avdeling, Haugesund sjukehus Epidemiologi diabetes Diabetesforbundet

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

Kvalitet på innhald i elektroniske meldingar

Kvalitet på innhald i elektroniske meldingar Kvalitet på innhald i elektrniske meldingar Meldingsutveksling mellm kmmune g helseføretak Skei 08.11.14 - Oddmund Nytun g Anita Slvang Prsjekt i regi av Mål : Heve kvaliteten på innhaldet i meldingane.

Detaljer

Belbinrapport Samspill i par

Belbinrapport Samspill i par Belbinrapprt Samspill i par Oppsummerende beskrivelse Teamrlle Bidrag Tillatte svakheter Ideskaper Kreativ, fantasirik, utradisjnell. Løser vanskelige utfrdringer. Overser detaljer. Kan være fr pptatt

Detaljer

DIABETISK KETOACIDOSE. Studentforelesning des Marianne Aardal Grytaas

DIABETISK KETOACIDOSE. Studentforelesning des Marianne Aardal Grytaas DIABETISK KETOACIDOSE Studentforelesning des. 2017 Marianne Aardal Grytaas DEFINISJON Klinisk syndrom med hyperglykemi, ketonemi, acidose, dehydrering og hyperosmolalitet PATOGENESE Insulinmangel og/eller

Detaljer

Vi fryser for å spare energi

Vi fryser for å spare energi Vi fryser fr å spare energi Øknmiske analyser 2/13 Vi fryser fr å spare energi Bente Halvrsen* Innetemperaturen er av str betydning fr energifrbruket. I denne artikkelen ser vi på variasjner i innetemperaturen

Detaljer

Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på?

Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på? Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Allmennlegens oppgave Forebygge hjertesvikt Oppfølging av pasienter

Detaljer

Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte

Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte Frebygging g håndtering av vld g trusler mt ansatte - retningslinjer i Gausdal kmmune Innhld: A. Generelt, - m begrepet vld g trusler - m arbeidsmiljølven. B. Kartlegging av risik fr vld g trusler - vurdere

Detaljer

Insulinoppstart i allmennpraksis Klinisk emnekurs i endokrinologi for allmennpraktikere Marianne Metander Endokrinolog, SIHF, Hamar

Insulinoppstart i allmennpraksis Klinisk emnekurs i endokrinologi for allmennpraktikere Marianne Metander Endokrinolog, SIHF, Hamar Insulinoppstart i allmennpraksis Klinisk emnekurs i endokrinologi for allmennpraktikere 2018 Marianne Metander Endokrinolog, SIHF, Hamar Om konsentrert insulin «vanlig» insulin inneholder 100 E/ml en

Detaljer

Side 1 av 21 MED5700_H16_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED5700_H16_ORD

Side 1 av 21 MED5700_H16_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED5700_H16_ORD Side 1 av 21 Eksamensbesvarelse Eksamen: MED5700_H16_ORD Side 8 av 21 Oppgave: MED5700_OPPGAVE2_H16_ORD Del 1: En 56 år gammel kvinne kommer til fastlegen. Hun kommer i dag fordi hun har et vondt kne.

Detaljer

Preeklampsi når skal vi forløse?

Preeklampsi når skal vi forløse? Preeklampsi når skal vi forløse? NGF årsmøte Bergen 22.10.15 Liv Ellingsen Fødeavdelingen OUS RH Figure 4 Integrated model of the complex pathophysiology of pre-eclampsia Chaiworapongsa, T. et al. (2014)

Detaljer

Når far får depresjon

Når far får depresjon Når far får depresjn Svangerskap g barnets første år er en spennende tid sm gså fører med seg mye ansvar g nye utfrdringer. Omlag 1 av 20 menn sliter med depressive plager i tiden rundt svangerskap g fødsel.

Detaljer

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling:

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling: Saksprtkll i Råd fr mennesker med nedsatt funksjnsevne - 06.03.2017 Behandling: Svein Harald Halvrsen, KrF, fremmet frslag til vedtak: Rettighetsutvalget leverte sin utredning NOU 2016:17 På lik linje

Detaljer