NOTAT. Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Workshop om digital dialog i planprosesser

Transkript

1 NOTAT Kommunal- og moderniseringsdepartementet Workshop om digital dialog i planprosesser Dato:

2 NOTAT Side 2 av 16 Oppdragsgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Oppdrag: Bruk av digital plandialog Kartlegging og rapport Dato: Skrevet av: Ingvild Nordtveit Kvalitetskontroll: May Britt Hernes OPPSUMMERING FRA WORKSHOP OM DIGITAL DIALOG I PLANPROSESSER I OSLO 15. MARS 2017 INNHOLD 1 Bakgrunn Program for dagen Forventninger til dagen Gruppearbeid: Mål Gruppearbeid: Behov Gruppearbeid: Fremtidsbilde Gruppe Gruppe Gruppe Gruppe Plenumsdiskusjon: Gruppearbeid: Suksesskriterier og fallgruver...9 Vedlegg: Presentasjoner...10 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Asplan Viak AS

3 NOTAT Side 3 av 16 1 Bakgrunn Asplan Viak har på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet utarbeidet en rapport «Regionale myndigheters bruk av digital plandialog» Rapporten kan leses her. Som en oppfølging av rapporten ble det avholdt en workshop om digital dialog i arealplanprosesser. Formålet var å komme et steg videre i forhold til rapporten og komme med innspill til KMD til videre arbeid med digitalisering av planprosesser. Dette notatet er en oppsummering av gjennomført workshop. 2 Program for dagen Workshopen ble gjennomført 15. mars 2017 i Asplan Viak sine lokaler i Kongens gate 1 i Oslo. Det var 21 påmeldte deltakere fra KMD, fylkeskommuner, fylkesmenn, kommuner og Kartverket. Invitasjon var sendt til de ulike aktørene i fylkene Vestfold, Oppland og Hedmark. Sentrale spørsmål for møtet var: Hvordan kommuniserer fylkesmannen og fylkeskommunene med kommunene i plansaker i fremtiden? Hva fungerer med løsningene vi har i dag og hva er suksesskriteriene for å få til en mer effektiv og smidig dialog i fremtiden? Tidspunkt Tema Velkommen Bakgrunn og formål med digitalisering og effektivisering av planprosesser ved Ivar Tvede fra KMD Presentasjon av ulike digitaliseringsprosjekt ved Tor Gunnar Øverli fra Avinet Presentasjon av rapporten «Regionale myndigheters bruk av digital plandialog» Pause Diskusjon og gruppearbeid Lunsj Arkivloven og muligheter for digital dialog i planprosesser ved Unn Pedersen fra Fylkesmannen i Vestfold og Fagutvalg for sak/arkiv Diskusjon og gruppearbeid Oppsummering av dagen og veien videre Programmet varierte mellom gruppearbeid og forberedte innlegg. Innleggene ligger som vedlegg til dette notatet. Fokuset for gruppearbeidene var mulige løsninger for framtiden, der deltakerne jobbet med: - Mål - Behov - Fremtidsbilde for en optimal løsning for digital dialog - Suksesskriterier og mulige fallgruver for den løsningen man skisserer Kommunal- og moderniseringsdepartementet Asplan Viak AS

4 NOTAT Side 4 av 16 I utgangspunktet var deltakerne fordelt på fire bord, og gruppene var satt sammen med ulik kompetanse; representanter for saksbehandlere hos Fylkesmann, fylkeskommune og kommune, arkiv og kart/gis på hver gruppe. 3 Forventninger til dagen Innledningsvis ble det avklart hvilke forventninger deltakerne hadde til dagen: Fokus på de regionale myndighetene sine behov. Framtidsrettet: Fokus på framtidens muligheter og ikke så mye på dagens problemer. Spillerom/handlingsrom til å velge ulike løsninger. Kommunen har sine muligheter, hvilke muligheter har mottakeren? Komme fram til en retning for videre arbeid. Innspill til arbeidet i Norge digitalt, som skal komme med anbefaling for satsing framover nå. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Asplan Viak AS

5 NOTAT Side 5 av 16 4 Gruppearbeid: Mål Hva er hovedmålet arbeidet med digital dialog mellom offentlige instanser? De fire gruppene ble utfordret til å formulere ett hovedmål hver, som er oppsummert nedenfor: 1. Standardisering. a. Dokumentfangst. b. Unngå redundans i offentlige etater. c. Sikkerhet. d. Sporbarhet. 2. Å få en reell dialog som frigjør tid til faglig arbeid. 3. Felles og enhetlig informasjonsgrunnlag. 4. Effektive grensesnitt og dataflyt for effektiv saksbehandling. 5 Gruppearbeid: Behov Hvilket behov er det viktigste som må være ivaretatt? I denne delen av workshopen var deltakerne inndelt i fire homogene grupper: arkivansatte, GIS/kart, kommuner og saksbehandlere i fylkeskommuner og hos fylkesmenn. Behovene, som gruppene så som de viktigste, er oppsummert nedenfor. Arkivgruppen: Minimum: Det må inneholde prosesser som gjør at grunnlagsdata blir bevart i alle ledd. Arkivering. Standardiserte prosesser (for oversendelse). Dokumentfangst og transportmåtene (oversendelse). Brukervennlighet: Det må ikke være vanskelig å kunne dokumentere og bevare underveis. FK+FM-gruppen: Premiss at dataene (kartdata og dokumenter) er tilgjengelig lokalt. En automatisk dataflyt mellom parter, slik at alle parter har alle data tilgjengelig. Må kunne hente fram datagrunnlag i den formen de var da saksbehandleren uttalte seg, selv om grunnlagsdata er oppdatert seinere. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Asplan Viak AS

6 NOTAT Side 6 av 16 GIS/kart-gruppen: At alle har et felles datagrunnlag å uttale seg på (plan, temadata, grunnkart) Sikre god dataflyt Kommunegruppen: At FK/FM får tilstrekkelig grunnlag med en gang sånn at de overholder fristene Lite ressurskrevende bruk av systemene. Mange kommuner er små og har begrenset med ressurser (kompetanse og penger) som gjør det vanskelig for dem å stå for utvikling og implementering selv. Løsningen må være lett å vedlikeholde. 6 Gruppearbeid: Fremtidsbilde Hvordan kommuniserer vi i arbeidet med arealplaner om fem år? 6.1 Gruppe 1 For digitale kartdata er det kommunale planregisteret det sentrale. Planregisteret må være komplett og overføring skje gjennom nasjonale flater. En oppsummering av diskusjonen på gruppen: Saksbehandler sender alle dokumentene til en «Boks». Der leveres de aktuelle dokumentene til de enkelte etater. Bør vurdere forenkling av arkivering, kobling mellom arkiver. -eller skal alt skje via planregisteret? Viktig at en har oversikt over hva som en uttaler seg til. Saksbehandler gjør klar plandokumenter og planregister. Å få opp planavgrensningen er viktig å få opp i eget kartsystem. Det er viktig å få tilgang også til vedtatte planer. Oppsummering: For digitale plandata brukes den digitale planregisteret til lagring og arkivering. I varsling og høring skjer utveksling gjennom det nasjonale arealplanregisteret. Høringsbrevet sendes til en felles utvekslingssystem der det sendes til de aktuelle instansene, FM, FK osv. Offentlige instanser får det da på ønsket format. Regionale myndigheter knytter seg til ett sted- kartdataverktøyet Alle andre dokumenter ligger i kommunen, det er ikke krav til dobbeltlagring. Utfordre arkiv på at vi ikke bør lagre mange steder samtidig Kommunal- og moderniseringsdepartementet Asplan Viak AS

7 NOTAT Side 7 av Gruppe 2 Løsningsforslaget er en «varslingspakke» som består av pdf er og SOSI-fil og en «høringspakke»: - Kommunene tar planforslaget inn i sitt system. Omrisset registreres og sjekkes opp mot det som er viktig. (private) - Varslingspakken sendes til regionale myndigheter. - Varsling fungerer i dag bra fra kommunene - Planforslag- knapp/funksjon for høring som kvitterer ut at nå har man har gjort det man skal. - En «høringspakke» sendes ut. - SOSI-filen sendes til regionale myndigheter slik at de også kan gjøre analyser. - Oversendelser sendes via EDU (arkiv-navet) rett inn i de ulike sakssystemene. Filstørrelse er et problem i plandialog, men ikke i EDU. De ulike fasene og overføring av dokumenter er skissert nedenfor: 6.3 Gruppe 3 Standardisering av plandialogen er det viktigste. Da blir det håndterbart i kommunen. Det må settes krav til systemene, og de må kunne snakke sammen. Regelverket må oppdateres: Det er bygget opp rundt papir, nå er vi i en digital hverdag. Innspill til arkivverket: Krav til dokumentasjon har forandret seg. Må håndtere dokumentene med tanke på å gjøre rede for det som har skjedd. Hva som skal arkiveres må også være standardisert. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Asplan Viak AS

8 NOTAT Side 8 av 16 Innkjøp og utforming av systemer å gjøres med involvering av både saksbehandlere, arkiv og IT. Det må også tas hensyn til at det er mange små kommuner som ikke har kompetanse til å håndtere systemene eller økonomi til å kjøpe systemene. 6.4 Gruppe 4 Foreslått løsning er illustrert i figuren nedenfor. En database der man kan sjekke all informasjon: Krysningspunktet mellom realistisk og ønskelig Et ok løp for de ordinære planprosessene. Skjematiske bestemmelser for hva planene skal inneholde osv. Borgerne involverer seg reelt sett tidlig i prosessene. Lettere å skjønne hva en plan egentlig er, og kunne melde tilbake på det. Felles standard for overføring (filformater), slik at alle kan importere det inn i sitt system. Høyest mulig andel av automatisk utsjekk mot eksisterende planer. Automatisert flyt, ingen arkivmessig bearbeidelse. 6.5 Plenumsdiskusjon: Teknologisk er det mulig i dag for kartverket å drive denne utvekslingen. Det er viktig å få med fasen med varsling når det kommer fra ulike private aktører Det er viktig at kommunen verifiserer plangrensen som kommer fra private. Kommunen sender fra sin base og inn i en nasjonal base. Det bør være bare en kilde for å hente ut informasjon For andre offentlige aktører som eksempelvis NVE og vegvesen er det viktig at de får plangrensen inn i sitt system, slik at de kan sjekke det opp mot sine interesser. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Asplan Viak AS

9 NOTAT Side 9 av 16 Det er viktig at det finnes mer standardiserte løsninger slik at det ikke er så mange ulike system for de samme tiltakene. Regionreformen åpner for noen muligheter dersom statlige etater organiserer seg på samme måte. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Asplan Viak AS

10 NOTAT 7 Gruppearbeid: Suksesskriterier og fallgruver Hva er suksesskriterier for en god digital dialog? Hva er mulige fallgruver? Suksesskriterier Fallgruver - Standardisering for alle alltid - IT-tekniske utfordringer - Oppdatering av lov/regelverk - Kompetanse i kommunene - Gode brukerveiledere/kravspek - Økonomi - Fullelektronisk arkiv i kommunene - Forvaltningsrevisjon - Bestillerkompetanse - Bestillerkompetanse - Samarbeid IKT-arkiv-GIS-saksbehandler - At man ikke tar høyde for tekstlige bestemmelser når man baserer seg på automatisk utsjekk - Stille krav til leverandører - At grunnlagsdata ikke er gode nok - Uhåndterlig mengder informasjon (for både vanlige folk og saksbehandlere)

11 NOTAT Vedlegg: Presentasjoner Asplan Viak: Workshop om digital dialog i planprosesser Kari Strande: Workshop digital plandialog Unn Pedersen: Plansaker hva skal arkiveres Tor Gunnar Øverli: Seminar om digital dialog i planprosesser

12 Digital dialog i planprosesser Workshop om morgendagens løsninger

13 Bordplassering Bord 1 Anne Lene Rambøl Trygve Valen Christopher Dymek Rigmor Myhre Gunnar Kleven Bord 2 Michael Baumann Tor Gunnar Øvretveit Roar Kjær Gudleik Engeseth Ragna Sortland Bord 3 Randi Stetrud Hilde Johansen Bakken Jon Anders Bordal Anne Kjersti Briskerud Gunnhild Haugum Anne Hilde Hole Bord 4 Unn Pedersen Ivar Tvede Ida Rørbye Marit Gilleberg Thale H Heltberg

14 Velkommen! Tidspunkt Tema Velkommen Bakgrunn og formål med digitalisering og effektivisering av planprosesser ved Ivar Tvede fra KMD Presentasjon av ulike digitaliseringsprosjekt ved Tor Gunnar Øverli fra Avinet Presentasjon av rapporten «Regionale myndigheters bruk av digital plandialog» Pause Diskusjon og gruppearbeid Lunsj Arkivloven og muligheter for digital dialog i planprosesser ved Unn Pedersen fra Fylkesmannen i Vestfold og Fagutvalg for sak/arkiv Diskusjon og gruppearbeid Oppsummering av dagen og veien videre

15 «Husregler for dagen» Vær aktiv, åpen og undrende Ingen stiller med bundet mandat Ta hverandres perspektiver på alvor Bygg videre på andres tanker Hold tiden Husk: det kommer ikke mer ut av dagen enn det hver enkelt ligger inn

16 Digitalisering og effektivisering av planprosesser Presentasjon ved Kari Strande, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

17 Pågående prosjekt for digitalisering Presentasjon ved Tor Gunnar Øverli, Avinet

18 Regionale myndigheters bruk av digital plandialog Formålet med prosjektet var å kartlegge regionale myndigheters bruk av digital plandialog Hvordan skjer dialogen med kommunene i dag? Hvilke utfordringer, ønsker og behov har fylkesmenn og fylkeskommuner? Hvordan brukes kartdata av de regionale aktørene?

19 Digital plandialog En tjeneste og et brukergrensesnitt som samler og presenterer informasjon om arealplaner, status for planprosess og dokumenter i plansaker på web. Utsnitt fra løsning for digital plandialog i Tønsberg kommune

20 Kartlegging av saksgangen i praksis Spørreundersøkelse til samtlige fylkeskommuner og fylkesmenn Dekker hele saksgangen, fra regionale myndigheter mottar varsel om oppstart til de har sendt sitt høringssvar

21 Hovedfunn Fylkeskommunene og fylkesmenn bruker ikke løsningene for digital plandialog (noen unntak). En del mottar varsel om oppstart og/eller planforslag på høring fra kommunene. En rekke ulike løsninger benyttes

22 Oversendelse av varsel om oppstart og planforslag til høring Minst seks ulike måter å oversende dokumentene benyttes. Brev per post er blitt mindre vanlig Ulike digitale løsninger brukes normalt, fra e-post med vedlegg til løsninger koblet mot kommunenes eller FK/FM sine sak/arkivsystem

23 Saksbehandling: Innhenting av informasjon FK/FM bruker en rekke ulike kilder for å innhente informasjon. Kommunenes egne hjemmesider eller kartløsninger regnes som de mest pålitelige kildene til en oppdatert oversikt over planstatus

24 Uttale til plan ved oppstart og ved høring og offentlig ettersyn Ved uttale til plan benyttes i stor grad E-post med vedlegg Altinn (Ephorte) E-post er oppgitt som løsning når avsender har behov for bekreftelse på at oversendelse og lesebekreftelse

25 Erfaringer og behov 14 telefonintervju Fylkesmenn og fylkeskommuner: Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Rogaland, Telemark, Hedmark og Vestfold NVE region sør Fagutvalg for sak/arkiv Formål med intervjuene var å: Få innspill fra fylkesmenn og fylkeskommuner om hvilke utfordringer, ønsker og behov de ønsker løst. Avdekke hvordan plandata brukes konkret av de regionale aktører både i selve planfasen og eventuelt i videre arbeid

26 Erfaringer med bruk av digital plandialog Innsynsmodell Positivt med mulighet for alle å få innsyn i plansaker Kan være krevende å sette seg inn i uten fagkompetanse Plikt til og behov for å arkivere fremheves som en begrensning for bruk av digital plandialog Usikkerhet rundt oppdatering av digitale løsninger Effektiv saksbehandlingstid Digitalisering vil ha begrenset effekt på saksbehandlingstid Ulike nettsider i ulike kommuner Sikkerhet

27 Andre innspill Ulik praksis hos fylkesmenn og fylkeskommuner i hvor stor grad de utfører egne analyser, som gir ulike behov for tilgang til kartdata. Innføring av nye tekniske løsninger for dialog i planprosesser må styres sentralt og det må følge ressurser til implementering. Plan er kun ett av mange fagfelt i FK og FM: Ønskelig med en felles løsning

28 Gruppearbeid Hva mener dere er hovedmålet for arbeidet med digital dialog mellom offentlige instanser?

29 Diskuter i grupper Sett dere i slike grupper: - Arkiv - Gis/kart - Kommuner - Saksbehandlere Hvilket behov er det viktigste som må være ivaretatt?

30 Arkivlov og muligheter med digital dialog i planprosesser Presentasjon ved Unn Pedersen, Fylkesmannen i Vestfold og Fagutvalg for sak/arkiv

31 Framtidsbilde: Den optimale dialogen Hvordan kommuniserer vi i arbeidet med arealplaner om fem år? Oppgave: Beskrive saksgangen med et optimalt system for dialog med fokus på alle brukergrupper saksbehandlere i kommunene saksbehandlere i regionale myndigheter arkiv andre

32 Suksesskriterier og fallgruver Hva er suksesskriterier for en god digital dialog? Hva er mulige fallgruver?

33 Oppsummering og videre arbeid Forventninger til dagen: Regionale myndigheters behov i fokus Tenke framtidsrettet (ikke fokus på dagens situasjon) Se på handlingsrommet man har for ulike løsninger Komme fram til en retning for videre arbeid Innspill til videre arbeid for Norge Digitalt

34 Digitale planprosesser Kari Strande Workshop 15. mars 2017

35 Konkurransekraft for arbeidsplasser Bygge landet Velferdsløft for eldre og syke Trygghet i hverdagen, styrket beredskap Styrket sosialt sikkerhetsnett Kunnskap gir mulighet for alle Levende lokaldemokrati Enklere hverdag for folk flest digital plandialog 2 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

36 Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging Hovedbudskapene Gode og effektive planprosesser Bærekraftig areal- og samfunnsplanlegging Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder 3 digital plandialog Kommunal- og moderniseringsdepartementet

37 IKT-utvikling og digitalisering Parallelt med regelverkforenklinger skjer det en satsing på IKT-utvikling og digitalisering gjennom ByggNett-strategien. Gjennom Byggnett-strategien skal langsiktige mål realiseres gjennom en lærende tilnærming ved korte, detaljplanlagte trinn. Formål: bedre og mer effektive saksbehandlingsprosesser, høyere produktivitet, færre byggfeil og skader, mer miljø- og klimavennlig utbygging Sentrale begreper er brukerorientering, selvbetjening og samhandling 4 digital plandialog Kommunal- og moderniseringsdepartementet

38 Tiltakene i Plansatsingen Bedre tilrettelagte digitale planregistre (inkl. regionale og statlige arealplaner) 2. Modell for digital plandialog i den kommunale planleggingsfasen 3. Modell for fremstilling og forvaltning av digitale romlige planer med tilhørende bestemmelser (spesifikasjoner, standardiserte bestemmelser som kan brukes for digitalsjekk) 4. Grensensitt a. innsending og automatisk kvalitetssikring av private planforslag b. kommunal forvaltning av digitale romlige planer c. utveksling av data (Norge digitalt, ebyggesak, ebyggesøknad) 5. Kvalitetsforbedring av grunnlagsdata som er nødvendig for digital plan- og byggesaksbehandling (DOK) 6. Nødvendig lov- og regelverksutvikling 5 digital plandialog Kommunal- og moderniseringsdepartementet

39 Digitale planregistre Norge digitalt samfinansiering etablering Digitalisering kommunens arealplan Digitalisering reguleringsplaner Rapport om tilgjengelighet, kvalitet og bruk - brukernes behov - bevissthet egennytte i kommunene - tilrettelegging portaler - informasjonstiltak, seminarserie 6 digital plandialog Kommunal- og moderniseringsdepartementet

40 Digitalt planregister og dialog 7 digital plandialog Kommunal- og moderniseringsdepartementet

41 Digital plandialog Erfaringer fra Vestfold, Hedmark, Oppland Erfaringer fra Systemleverandører Erfaringer fra brukere Vurdering fra regionale aktører Evaluere eksisterende system Overordnet datamodell og kravspesifikasjoner Koblinger mot ebyggesak og ebyggesøknad 8 digital plandialog Kommunal- og moderniseringsdepartementet

42 Rapport om digital plandialog Skaffe innsikt og oversikt over hvordan plandialog mellom kommuner og regionale myndigheter foregår i dag og hvilke behov og ønsker en har for digital dialog for fremtiden Kartleggingen skal inngå som en del av kunnskapsgrunnlaget for KMDs videre arbeid med å legge til rette for regelverk og metoder for enklere og mer effektiv kommunikasjon mellom aktørene i en planprosess Kommunal- og moderniseringsdepartementet

43 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Rapporten ligger her: GOD WORKSHOP

44 Plansaker hva skal arkiveres? Et offentlig organ har plikt til å registrere i journalen alle inngående og utgående saksdokumenter som er gjenstand for saksbehandling og har verdi som dokumentasjon

45 Avlevering eventuelt kassasjon Generelt - FM kan ikke unnlate å avlevere materialet med den begrunnelse at tilnærmet samme materiale avleveres fra annet organ Det er Riksarkivet som da må ha fattet et kassasjonsvedtak

46 Hvorfor bevare Dokumentenes kontekst er helt sentralt for å kunne vurdere dokumentets utsagn- og bevisverdi Det skal kunne dokumenteres i ettertid at et dokument inngikk i en sak og hvilke andre dokumenter som samlet sett inngikk i saken

47 Fylkesmennene har en BK-plan I 2010 og 2013 fikk FM vedtatt bevarings- og kassasjonsplaner Ikke omfattet i BK vedtaket: FM fikk en ny oppgave samordning av innsigelser i 2015 enkelte embeter hadde da gjennomført et forsøk i 2014

48 Beskrivelse av fagområde reguleringsplaner En reguleringsplan er et kart over et avgrenset område i kommunen som viser framtidig grunnutnyttelse i området. Til kartet er det knyttet et sett av reguleringsbestemmelser. Reguleringsplan utarbeides for de områder i kommunen hvor det er bestemt i arealdelen av kommuneplanen at utbygging m.v. bare kan skje etter slik plan og for områder hvor det skal gjennomføres større bygge- og anleggsarbeider. I henhold til ny lov av deles reguleringsplaner mellom områderegulering, som er mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken, og detaljregulering som kan skje som utfylling eller endring av vedtatt reguleringsplan. Bebyggelsesplaner utgår fra samme dato. Kommunen sender alle private og kommunale reguleringsvarsler og forslag til reguleringsplaner til Fylkesmannen for uttalelse etter hjemmel i Plan- og bygningsloven (PBL). Plansaker blir mottatt fra private utbyggere, arkitekter og kommunen. Det blir gitt uttalelse til nye reguleringsplaner og endringer i disse. Regional myndighet og private kan gi uttalelse til planene. Planene blir kunngjort i lokale dagsaviser. Kommunen ved by-/kommunestyret sender egengodkjent reguleringsplan, planbestemmelser og kart til Fylkesmannen. Med hjemmel i Plan- og bygningsloven (ikrafttredelse ) er det ikke lenger krav til kommunen om å sende endelig vedtatt plan med bestemmelser stemplet og signert. Planen med planbeskrivelse skal kunngjøres i minst én avis som er alminnelig lest på stedet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Blir det fremmet innsigelser fra statlig eller regional myndighet, kan Fylkesmannen mekle i saken. Fylkesmannen oversender meklingsprotokollen til kommunen. Dersom meklingen ikke fører fram, skal saken oversendes til Miljøverndepartementet.

49 Reguleringsplaner - bevaringsvurdering Blir arkivmaterialet oppbevart annet sted Plansaken blir i sin helhet oppbevart i kommunen, jf. kap V i Riksarkivarens forskrift pkt arkivkode 504. Planene gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier = Plandialogen Verdivurdering Saker fram til bevares, da vi i denne perioden mottok endelig godkjent plankart med planbestemmelser. Saker fra har vi kun administrativt behov for i 25 år

50 Reguleringsplaner - bevaringsvedtak Bevares: Saker fram til Kasseres: Saker fra kasseres etter 25 år Dersom det er it-teknisk vanskelig å skille sakene, bevares alt

51 Plandialogen Plandialogen utelukker ikke kravet om arkivdanning i de respektive offentlige virksomheter Plandialogen tilfredsstiller ikke dagens forsendelsesløsninger mellom offentlige virksomheter, som bringer posten fram til mottaker kommunikasjon mellom arkivsystemer Fra «få til finn»: plandialog alene medfører at virksomheter må hente posten selv ressurskrevende usikkerhet knyttet til datafangsten finner vi alle dokumenter? vi mottar varsel om ny sak, men det er forsinkelse i publiseringsleddet manuell datafangst med mellomlagring av dokumenter er en tidstyv

52 Plansaksbehandling FM ber om en elektronisk overføring av alle saksdokumenter som er grunnlag for vår uttalelse eventuelle innsigelser Saken skal ligge fullstendig i kommunens saksarkiv med alle høringsuttalelser FMs behandling av plansaken skal ligge fullstendig i FMs arkiv Plandialogen er ikke å regne som et eget arkiv eller saksbehandlingssystem, men et meget godt informasjonssystem som gir god tilgang til informasjon til alle

53 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Digitalisering av arealplaner Seminar om digital dialog i planprosesser Oslo 15 mars 2017 Tor Gunnar Øverli Asplan Viak Internet / prosjektleder

54 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

55 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Volummodelle r

56 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Volummodelle r

57 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Volummodelle r

58 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Volummodelle r

59 Norwegian Ministry of Local Government and Modernisation Digitalisering av planer Noen illustrasjoner

60 Digitalisering av plan- og byggesaksområdet Mange aktører Mange roller Mange prosjekter Mange løsninger Mange meninger Kommunal- og moderniseringsdepartementet

61 3-dimensjonale planer Behov for bedre planlegging i flere retninger (volumer) og nivåer, spesielt i byområder over, på og under bakken Kommunal- og moderniseringsdepartementet

62 ByggLett Kommunal- og moderniseringsdepartementet

63 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

64 Mulighetsrom tilgjengelig byggevolum Kommunal- og moderniseringsdepartementet

65 Hallsteingård Kommunal- og moderniseringsdepartementet

66 Sandvika Wøyen Grunnlagsmodeller for illustrasjoner fra Statens vegvesen, bearbeidet av Vianova Systems AS Kommunal- og moderniseringsdepartementet

67 Regulering av terreng plan for masseuttak Kommunal- og moderniseringsdepartementet

68 Nytt terreng etter masseuttak Kommunal- og moderniseringsdepartementet

69 Kommunal- og moderniseringsdepartementet 3D illustrasjon reguleringsplan

70 Digitale reguleringsbestemmelser Skal være med 1 Maskinlesbare bestemmelser 2 Fri tekst bestemmelser En fellesmal Datamodell / informasjonsstruktur Stedfeste (kobling til kartet ) Skal ikke være med 3 Annet regelverk 4 Ikke lovlige bestemmelser Kommunal- og moderniseringsdepartementet

71 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

72 Eksempel fra NOIS: Reguleringsplan for del av Eik-Korsalen, Langesundveien 133 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

73 Ønsker noe mer! Hva sier planbestemmelsene om området her? Kommunal- og moderniseringsdepartementet

74 For å få til dette, trengs en standardisert struktur! Kommunal- og moderniseringsdepartementet

75 Og så XML: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

76 XML mest for datamaskiner, trenger formattering! Kommunal- og moderniseringsdepartementet

77 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

78 SOSI til GML Standardisering av bl.a. plan i SOSI format siden 90 tallet. Standard er under oppdatering nå overgang til GML for å takle volum samt at dette er et internasjonalt format Harmoniserer mot INSPIRE datasettet Land use Kommunal- og moderniseringsdepartementet

79 Arbeid videre Mal for bestemmelser på høring Ambisjoner om å kunne tilby standardisert innhold / kvalitetssikrede eksempler Arbeider med datamodell / struktur Konkret uttesting av digitale bestemmelser og romlige elementer i Trondheim ByggLett - Koordinering med andre relaterte initativer Kommunal- og moderniseringsdepartementet

80 KPR Plan Bygg og Geodata eplansak Kommunal- og moderniseringsdepartementet

81 eplansak: teknisk målbilde Finnes Tilpasses Utvikles Digitale tjenester Plandialog eplansak arbeidsflate Tjenesteproduksjon -1- Idefase, plan Plan- -2- forslag -3- Saks-behandling, plan -4- Høring og politisk behandling -5- Idefase, bygg -6- Bygge-søknad -7- Saksbehandling,bygg -8- Rapportering fra plan- og byggesak. Informasjon Data Kartdata / DOK Plandata Lokale og nasjonale registre Matrikkelen Nasjonal registerkomponent IKT-systemer Sak/arkivsystem eplansak-modul GI-systemer Meldingsformidler, inngående melding Planregister Plandialog GIS Lokale fagsystemer Felles kommunal IKTløsning Infrastruktur Kommunal- og moderniseringsdepartementet Drift, nettverk, servere, maskinvare, databaser, sikkerhet m.m.

82 Målbilde Sjekklister Fellestjenester Ensartet veiledning og kvalitetssikret innhold Kommunal- og moderniseringsdepartementet

83 Resultatmål eplansak Utvikle en verktøykasse for anskaffelse av saksbehandlingsverktøy for planprosessen i kommunene. Verktøykassen skal bestå av anskaffelsesdokumenter (kravspesifikasjon) og nødvendige veiledere for anskaffelse og innføring. Utvikle prosess- og dataflytmodeller som beskriver en planprosess Bidra til grensesnitt mellom kommuner og regionale planmyndigheter i en planprosess Bidra til gjenbruk og integrasjon med eksisterende tekniske løsninger, rammeverk og standarder. Bidra med innspill til evt. endringer i regelverk og / eller offentlige standarder. Stimulere systemleverandører og bidra til god konkurranse på leveranser. Bidra til innovative løsninger. Kommunal- og moderniseringsdepartementet