En evaluering av erfaringer fra kurset Friskere raskere

Transkript

1

2 En evaluering av erfaringer fra kurset Friskere raskere Dette er en evaluering av kurset Friskere raskere for HIST-ansatte som er sykmeldte eller som stod i fare for å bli sykmeldt og som ønsket å styrke sin helsetilstand. Evalueringen er gjennomført av Heidi Sivertsen, sykepleier med master i helsevitenskap, NTNU.

3 Bakgrunn og mål Bakgrunnen for denne undersøkelsen er at Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST) i snart 2 år har gjennomført HMS-tiltaket Friskere raskere for sykmeldte ansatte gjennom KOM UT. De ansatte var med i faste grupper sammen med andre fra sin egen arbeidsplass, i lik situasjon. Tilbudet de fikk var bakketrening etter metoden 4x4 intervalltrening, med kursbolker på 10 uker hver, to treningsdager per uke. HIST ønsker å tilby sykmeldte og ansatte i «faresonen» et tilbud som fører til at de kan styrke sin helse gjennom trening, for å minske sykefravær og øke arbeidsevnen. Hensikten med denne evalueringen er å få kunnskap om de ansattes erfaringer med kurset, og se om HIST sine mål nås ved hjelp av KOM UT sitt «friskere raskere»-kurs.

4 Empirisk bakgrunn En SINTEF-undersøkelse blant NHO-bedrifter viste at 1-dags sykefravær i 2010 kostet bedriften 2600 kroner (Hem, 2011). Arbeidsmiljøforskningen har i altfor lang tid fokusert på ansattes opplevelse av krav og stress i arbeidssituasjonen, som kan føre til redusert arbeidsevne. Det vil være langt mer formålstjenlig både for enkeltindivider og bedrifter dersom forskningen også retter fokus mot positive ressurser (Demerouti, Bakker, Nachreiner & Schaufeli, 2001). Hva er helse og helsefremmende arbeid? WHO definerer helse som personlige og sosiale ressurser like mye som fysisk kapasitet som muliggjør meningsfulle opplevelser i livet og gir kreative og produktive medlemmer av samfunnet (WHO, 1986). Helsefremmende arbeid er den prosess som gjør folk i stand til å bedre og bevare sin helse. Trening sorterer her under «helsefremmende arbeid»

5 Teoretisk referanseramme - hva skaper helse? (Antonovsky, 1987; Lindström, & Eriksson, 2011)

6 Metode og utførelse Evalueringen er bygd på en kvantitativ forundersøkelse og en kvalitativ dybdeundersøkelse. Spørreskjema ble sendt til 39 deltagere fra kurset, svarprosent på 26 % (15 svar). En grunn til den lave svarprosenten kan være at deltagerne tidligere har svart på minimum tre evalueringsskjema (før/midt/slutt) som kan ha ført til en tretthet på spørreskjema. 8 av 12 tilfeldig utvalgte deltagere svarte ja på spørsmålet om de kunne tenke seg å la seg intervjue om kurset, og alle 8 ble intervjuet i ca. 45 min. hver. Evalueringen er gjennomført på oppdrag fra HiST og KOM UT Sivertsen har i løpet av evalueringsperioden hatt kontorplass hos KOM UT

7 Demografiske kjennetegn Kvinner, fra 47 til 64 år, halvparten er gift, med store barn eller barn som har flyttet, gode familieforhold, stabile og gode nettverk og utdanningen er fra grunnskole til fullføring av phd. Har vært ansatt ved HIST fra 3 30 år, og samtlige oppgir trivsel på jobb.

8 Hovedfunn Helsefremmende effekt (helseressurser): Kurset har ført til direkte økt arbeidsevne for to informanter (60 % økt arbeidsevne, 10 % økt arbeidsevne fra uføregrad). I tillegg har kurset ført til 100 % økt arbeidsevne for en ansatt (ikke informant), i følge vedkommendes leder. Forebyggende effekt (unngå at skade, sykdom oppstår): Kurset har ført til en bedring i helsa for fire informanter, som igjen bidrar til arbeidsevne (definitivt mer energi, gått ned 20 kg., ryggplager forsvant, hypertensjon forsvant, bedre pust og generell styrke og energi til å gjøre flere endringer for helsa). Rehabiliterende effekt (trene opp funksjoner som har vært der tidligere): Kurset vært rehabiliterende etter funksjonssvikt for to informanter.

9 Trening bedrer balansen mellom jobbkrav og jobbressurser Informantene oppgir at trening inngår i forholdet mellom jobbkrav og jobbressurser. Informantene oppfatter trening som en ressurs til å mestre jobbens krav bedre. Jobbkrav er definert som fysiske, psykologiske, sosiale eller organisatoriske aspekter av jobben som krever vedvarende innsats, og som derfor er assosiert med en del fysiologiske og/eller psykologiske kostnader (Schaufeli & Bakker, 2004). Jobbressurser refererer til fysiske, psykologiske, sosiale eller organisatoriske aspekter av jobben som kan redusere jobbkrav, være funksjonelle med hensyn til og nå mål i arbeidet, eller stimulere til vekst, læring og utvikling (Schaufeli & Bakker, 2004).

10 Eksterne ressurser Praktisk/struktur arbeidsgiver - det er helt fantastisk at arbeidsgiver tilbyr dette. Høy grad av støtte fra ledelsen kan øke mestrings- og resultatforventingen i forbindelse med praktisk HMS-arbeid (Torp, 2005) instruktør instruktøren gir struktur og skaper kultur og som en vennlig dytt. Fremmer adaptiv mestring (Reich et.al., 2010) treningsøktene ute i dagslys, faste tidspunkt i arbeidstiden, organisert, mindre stress. Sosial støtte leder/kolleger - sjefen tenkte dette var bra for meg familie/venner - mannen min kjøpte pulsklokke til meg

11 Sitat «Det er helt fantastisk at arbeidsgiver tilbyr dette! Deltagerne blir ikke sykmeldt! Jeg er sikker på at HIST har igjen for dette. Vi er en del som har snakket om å få til et eget opplegg, hvis ikke HIST vil tilby dette videre. At vi betalte en del og HIST en del, eller vi betalte for det selv. Så betydningsfullt er det» «Jeg bruker nå fridagen min til dette, fordi det er et så godt tilbud» «Det er så herlig å trene på DAGTID særlig på vinterhalvåret» «Jeg er veldig glad i dagslys, at det er organisert er helt fantastisk. Den helt første dagen jeg skulle være med hørte jeg på et program på radio på vei til trening. Det handlet om verdien av å få dagslys. Særlig, etter hvert som du blir eldre. Det er helt utrolig å være ute etter 1. oktober helt til snøen kommer. Da er det mørkt hele tiden, det er så nydelig i dagslyset å trene ute, helt nydelig! Jeg sier alle har mulighet å trene 1. time i uka. Like stor effekt har det at du blir ruska opp midt inni arbeidstia. Godt med lys og luft. At du kommer deg ut mens det ennå er lyst ute, det gir en dobbelteffekt»

12 Fysiske ressurser Effektiv trening Bedret allmenntilstand Muskel-skjelettsystemet ryggplager er forsvunnet overkroppen ble bedre smertelindring (Nilsen, 2010) Sirkulasjonssystemet reduserer høyt blodtrykk og risiko for hjerte-kar sykdom (Warburton et.al., 2006; Molmen-Hansen, 2012) redusert kolesterol (Warburton, 2006)

13 Sitat «Det er ingenting å utsette på sykehusprøver etter at jeg ble med på 4x4, både pust, blodtrykk og rygg. Var ekstremt tungpusta» «Venter litt på den energi-boosten, men kondisalderen har gått ned» «Intervall er fantastisk for oss som ikke er så glad i å trene. Det er herlig effektivt» «Det gjør så godt for hjertet å vite at man har trent»

14 Psykiske ressurser Mestring Ny kunnskap Overskudd Humør Aktive valg Reduksjon av stress Livskvalitet opplevelse av mening og hensikt (sense of coherence) Jeg er stolt når jeg skal på trening i marka, på en helt annen måte enn på SATS. Forebygger sekundære effekter av sykmelding og Var i Estenstadmarka og sprang 4x4 i går. Fantastisk! Må holde det vedlike. Kommer til å gjøre dette alene fremover helt til neste kursrunde.

15 Sitat «Jeg bruker kroppen rett når jeg går, tar trappa, bruker bakker hjemme osv. Tar ei treningsøkt på egenhånd» «Har lært det bort til søstera mi også. Vi bruker metoden aktivt når vi går tur» «Jeg har bestemt meg for å realisere meg selv mer, det har det ikke vært så mye overskudd til tidligere. Jeg tåler en støyt, er hardfør. Jeg liker å bruke kroppen. Får trua på seg selv» «Kurset gir en fin boost å ta med seg videre for å satse videre og gjøre endringer for helsa» «Dette kurset har hjulpet meg til mye bedre livskvalitet!»

16 Sosiale ressurser Forpliktelse Positiv stemning; sammensveising mellom ansatte, likeverd Motivasjon fra andre, selv om man bare konkurrerer med seg selv Signaleffekt på arbeid

17 Sitat «Det er viktig: Forpliktelse. Supert at noen forventer at du skal komme. Ble et krav til meg selv, må i alle fall sende mail og si i fra» «Det at det er HIST som kommer sammen, noen man har sett navnet til plutselig blir det ett ansikt. Vi gjør noe bra» «Teamsammensveising, det blir mindre friksjon mellom ansatte som har lang erfaring og de som er nyansatte» «Fint med de andre, tenker at dette får vi til. Det er alltid noen å strekke seg etter som ligger litt foran» «Ser det på jobben, det får ringvirkninger. Hvis jeg kan klare det, da kan andre klare det og, tenker arbeidskollegene mine»

18 Det viktigste for informantene Om treningen: ute, gir næring gjennom dagslyset, særlig på vinteren fast tidspunkt på dagtid, gir god samvittighet og fritid på kvelden instruktør, gir støtte og trygghet effektiv trening gir glede, mer energi og mot i hverdagen økt livskvalitet Fysisk aktivitet forebygger en rekke sykdommer og dødelighet, mens fysisk form er kilde til helseressurser som humør, livskvalitet og positive opplevelser av mestring. Og, de største bedringene i helsestatus får de som er dårligst form når de blir fysisk aktiv (Warburton, 2006).

19 Motivasjonsfaktorer 14 Effektiv trening 13 Instruktør 12 Trene med andre 11 Arb.giver forventer Serie1 10 Faste tidspkt 9 Naturen best I spørreundersøkelsen ble deltakerne bedt om å vurdere ulike motivasjonsfaktorer på en skala fra 1 (dårlig) til 5 (bra) etter hvor godt utsagnene passet. Alle ble vurdert høyt, og på topp finner vi instruktør, effektiv trening og faste treningstider.

20 Resultatfaktorer 22 Energinivå 21 Trives jobb 20 Unngå sm 19 Mer aktiv 18 Sterkere slankere Serie1 17 Nye msk 16 Bedre humør 15 Bedre helse Utsagn om resultater etter gjennomført kurs ble vurdert av deltakerne på en skala frå 1 (dårlig) og 5 (bra) etter hvor godt utsagnene passet. Jobbtrivselen var høy i utgangspunktet hos deltakerne, men vi ser at kursdeltakelse påvirker positivt alle de nevnte faktorene. Men, hva ligger egentlig bak disse faktorene?

21 Økonomisk gevinst* Helsefremmende effekt $ Kostnadsbesparende effekt per måned: 60% økt arbeidsevne: kroner 10% økt arbeidsevne: kroner 100% økt arbeidsevne: kroner Antatt lik effekt, per år: 1,14 mill. kroner Forebyggende effekt $ Sannsynlige kostnadsbesparelser: Vi kan ikke måle den forebyggende effekten kurset har hatt for de fire informantene. Forebyggende tiltak kan gi besparelser ved at arbeidstaker unngår skade eller sykdom og dermed funksjonsnedsettelse. 10% økt arbeidsevne for fire personer, tilsvarer besparelse på kroner ,- per år. Rehabiliterende effekt $ Sannsynlige kostnadsbesparelser: Det er krevende å årsaksforklare rehabiliterende effekt. Men etter SINTEF-tall vil en ukes arbeid tilsvare kroner ,- i besparelse for HIST *Hem, K-G. (2011). Bedriftenes kostnader ved sykefravær. En undersøkelse blant NHO-bedrifter. (SINTEF-rapport A 19052). Oslo: SINTEF Teknologi og samfunn, helse.

22 Effekten av «Friskere raskere» Ifølge våre funn, kan trening redusere sykefravær og uførepensjon. Hvis en ansatt har en nedsatt funksjon som har redusert arbeidsevnen, kan tilrettelegging i arbeid sammen med trening øke funksjonsevnen. Det er viktig at arbeidstakerne trives på arbeidsplassen i utgangspunktet, for beste resultat. Det er også viktig at arbeidsplassen er engasjert i tiltaket, enten det gjelder faglig engasjement, gjennom engasjerte kolleger eller en kompetent leder. I tillegg til at kurset tilbød effektiv trening var instruktørens kompetanse viktig for informantene. Konklusjon: det er mulig å styrke arbeidstakers helse, øke arbeidsevnen og redusere sykefravær effektivt gjennom kurset, og i tillegg oppnå økonomisk gevinst

23 Takk for oppmerksomheten!

24 Referanser Antonovsky, A. (1987). Unraveling the mystery of health. Stockholm: Bokforlaget Natur og Kultur. Bowling, A. (2005). Just one question: If one question works, why ask several? J Epidemiol Community Health, 59: Demerouti, E., Bakker, A.B., Nachreiner, F. & Schaufeli, W.B. (2001). The Job Demands- Resources model of burnout. Journal of Applied Psychology, 86, Espnes, G.A., Smedslund, G. (2001) Helsepsykologi. Oslo: Gyldendal forlag. Faragher, E.B., Cass, M., Cooper, C.L. (2005) The relationship between job satisfaction and health: a meta-analysis, Occup Environ Med., 62: Hem, K-G. (2011). Bedriftenes kostnader ved sykefravær. En undersøkelse blant NHObedrifter. (SINTEF-rapport A 19052). Oslo: SINTEF Teknologi og samfunn, helse. Lindström, B., Eriksson, M. (2011). From health education to healthy learning: Implementing salutogenesis in educational science. Scandinavian Journal of Public Health, 2011; 39(Suppl 6): Nilsen, K.B., Flaten, M.A, Hagen, K., Matre, D., Sand, T. (2010). Sentralnervesystemets mekanismer for smertehemning, Tidsskr Nor Legeforen,19,130: Raaheim, A. & Aarø L. E. Forskning om forebyggende helsearbeid. En oppsummering av norske undersøkelser. Oslo: NAVF, Rådet for medisinsk forskning; Schaufeli, W.B. & Bakker, A.B. (2004). Job demands, job resources, and their relationship with burnout and engagement: A multi-sample study. Journal of Organizational Behavior, 25,

25 Seligman, M. E. P. (2011). Why humans want more than happiness. Psychologies Magazine, Sivertsen, H., Lillefjell, M., Espnes, G.A. (2013). The relationship between health promoting resources and work participation in a sample reporting musculoskeletal pain from the Nord- Trøndelag Health Study, HUNT 3, Norway. BMC Musculoskeletal Disorders, 14, Torp, S. (2005). Adferdsteoretiske perspektiv på forebygging av muskel-skjelettplager. Fysioterapeuten, 4, Molmen-Hansen, HE, Stolen, T., Tjonna, AE., Aamot, IL., Ekeberg, IS., Tyldum, GA., Wisloff, U., Ingul, CB., Stoylen, A. (2012). Aerobic training reduces blood pressure and improves myocardial function in hypertensive patients. Eur J Prev Cardiol, 19(2): Warburton, D.E., Nicol., C.W., Bredin, S.S. (2006). Health benefits of physical activity: the evidence. CMAJ. 174(6):

26 "Natural forces within us are the true healers of disease. HIPPOCRATES