Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug.

Transkript

1 Jeg hadde ingen forventning til NM Triathlon normaldistanse (1500 m svøm, 40 km sykling, 10 km løp), spesielt med tanke på opplevelsen jeg hadde under NM langdistanse i Haugesund for 4 uker siden der la jeg inn håndkleet etter 3 timer og 4 km ut på løpingen, svært skuffa og frustrert over meg selv. Hva i all verden skjedde? Før langdistanse NM hadde jeg både syklet og løpt raskere enn i 2014 og svømmeformen var veldig god. Selv med samme formtopping som tidligere, som alltid fungerer, ville bare ikke kroppen yte denne søndagen. Etter NM skuffelsen slapp jeg meg mentalt ned jeg ville ta ting akkurat som det kom og jeg orket ikke tanken på å være "seriøs" lengre denne sesongen for i lengden synes jeg det er slitsomt. Jeg får prøve igjen i 2016, tenkte jeg. Å slippe seg ned for meg betyr å spise det jeg vil, trene det jeg vil og når jeg vil, uten tanke på å følge en plan. Resultatet er selvfølgelig at jeg trener mindre og går raskt opp i vekt. Men etter en lengre periode med 20 timer trening i uka, en mislykket formtopping, så tenkte jeg at ting kunne endre seg til det positive ganske raskt, om jeg tok vekk fokuset på å prestere. Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug. Og med ferie og kos kom overskuddet, og sykkelrittet Senja rundt 18 juli gav meg en optimistisk og positiv opptur. Kroppen fungerte bedre og bedre, men som vanlig når jeg ikke har fokus raser vekta oppover hele 10 kg på 6 uker. Jeg brydde meg ikke så mye med det. NM løypa var flat og lav kroppsvekt favoriserte ikke så mye, verken i sykkelløypa eller på svømmedelen. Men selvfølgelig ville jeg tape endel på løpedelen. Men jeg godtok det som en konsekvens av hvordan jeg ville ha det i ferien. Så var dagen der. NM normaldistanse og TriQuart med 600 deltakere i nydelige Kristiansand. Jeg var forbausende avslappa : ) Starten gikk ved Kilden konserthus. 120 av 600 deltakere stilte i NM og vi ble blåst avgårde i første bølge kl Litt bølger i havna, 15 grader i vannet, men perfekt temperatur i lufta,15 17 grader. Dette skulle bli en fin dag!

2 Foto: Sondre Steen Holvik Svømmedelen var på 1500 meter og første del gikk gjennom kanalen og under broene mellom byen og Odderøya. En fantastisk opplevelse. Jeg tipper det var ca 1000 tilskuere på kaiene rundt starten.

3 Bilde: Jeg ligger bakerst på en rekke med 4 5 svømmere, midt på bilde. De foran meg svømte seg bort like etterpå. Eliten dro raskt fra med noen deltakere i 40 + halsende bak inkludert meg selv. Jeg hadde bestemt meg for å være avslappet gjennom hele svømmedelen, tenke teknikk og ikke stresse. Og det gikk smertefritt hele veien. Jeg valgte å styre løpet og retningen selv, noe jeg ikke angret på. Flere som tidlig lå foran meg svømte seg regelrett bort etter 1 km. Plutselig var jeg stort sett alene da jeg vendte nesen inn mot land ute ved siste blåse. På min høyre side, totalt ute av kurs, så jeg flere deltakere. De hadde først svømt ifra meg, men var nå langt bak meg. Det likte jeg : ) Jeg valgte å svømme siste 200 meter kontrollert inn mot land. Rolig opp av vannet, løp behersket inn til T1 og passerte første mellomtid på 20 minutter. Det var perfekt og akkurat det jeg håpte på, uten å ta for mye i. Ut på sykkel som nummer 13 totalt, men jeg ledet klassen master I år. Jeg fikk godfølelsen med en gang jeg var på sykkelen og visste med en gang at dette ville gå raskt. Løypa var flat, men teknisk og muligheten for å sykle under timen var tilstede.

4 Jeg kom inn på på etappen og var fortsatt langt oppe på listen. Jeg visste ikke helt hvor langt oppe, men tiden var veldig bra, så det måtte bli ei bra plassering om jeg holdt inn på løpedelen også. Ut fra T2 på 2.plass, 2 sekunder bak lederen Pål Fritsvold, 15 totalt. Men Pål forsvant raskt fra meg. Jeg hadde ikke mulighet å holde hans tempo, men la meg på 4 min pr km. Jeg hadde fokus på å løpe kontrollert og spare litt første del. Jeg var redd både knær og leggmusklatur ikke skulle holde og jeg merket fort at jeg bar på 10 kg for mye det er på løpinga du virkelig kjenner kroppsvekta. Etter 5 km begynte muskelverket i leggmusklaturen å melde seg. Frustrerende der og da når du har mest lyst å gi enda mer gass. 7 ganger måtte vi løpe over ei bru, den var bygd for anledningen slik at kollektivtrafikken kunne gå som normalt. Den var høy, og ble høyere og lengre for hver runde. En gang holdt det på å gå galt snublet på toppen, men klarte å ta meg inn før det virkelig gikk galt. 1 km igjen. Nå visste jeg at det ville bli ei knallsterk tid og ei god plassering, men plutselig smalt det i leggen. En muskelbrist. Ville jeg klare siste km? Haltende, med store smerter, klarte jeg å la løpesteket gå noen lunne fremover av seg selv. Et øyeblikk trodde jeg faktisk at jeg ikke skulle klare å løpe til mål. Men etter fadesen i Haugesund måtte jeg i mål!!!

5 Bilde: Her er muskelbristen et faktum og det er 1 km til mål. Jeg kom i mål med et nødskrik!!!! Tid: , 2.plass i NM master I år, 18 totalt. Jeg er kjempefornøyd og utrulig stolt av meg selv, og nok en gang fikk jeg erfare den deilige følelsen det er å konkurrere når godfølelsen og formen er der. Kristiansand og TriQuart leverte så det holdt. Måtte NM arrangeres her til neste år også!!! Til slutt. For en opplevelse, for et mesterskap, for en arrangør, dette var virkelig verd alle treningstimene jeg har lagt ned gjennom hele vinteren. Dette er grunnen til at jeg holder på med Triathlon. Mestringsfølelsen er stor og tusenvis av tilskuere bærer deg fra start til mål! Det er enormt og spesielt! Jeg er så ufattelig takknemlig som kan være med på dette. Og tusen takk Liv Helga, Petter og Sondre for fantastisk support og heiagjeng : ) Som arrangement slår triathlon det meste en amatør kan være med på prøv det ut, så vil du forstå hva jeg mener : )