Saksframlegg. Saksb: Espen Brustuen Arkiv: PLAN 2015p175e02 17/366-9 Dato: SLUTTBEHANDLING - REGULERINGSPLAN GUDBRANDSDALSVEGEN 187 M. FL.

Transkript

1 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Espen Brustuen Arkiv: PLAN 2015p175e02 17/366-9 Dato: SLUTTBEHANDLING - REGULERINGSPLAN GUDBRANDSDALSVEGEN 187 M. FL. Vedlegg: 1. Plankart, datert Reguleringsbestemmelser, datert Planbeskrivelse, datert ROS-analyse, datert Fås ved henvendelse til administrasjonen: - Mottatte innspill fra offentlig ettersyn Sammendrag: Det er søkt om reguleringsendring for Gudbrandsdalsvegen 187 (Lillehammer Bil-tomta) med noe omkringliggende areal. Planen legger opp til høy utnyttelse av transformasjonsområdet mot Gudbrandsdalsvegen, samt noe fortetting på ei tomt ovenfor. Planen er i tråd med ønsket utvikling for området. Prosjektet er vurdert som positivt i et byutviklingsperpektiv. Det utfordrende i planen er adkomst for bil. Dette er forsøkt løst gjennom midlertidige løsninger i første fase og som avløses av permanente løsninger når transformasjon av hoveddelen av planområdet gjennomføres. Rådmannen anbefaler at planen vedtas. Fakta: Beskrivelse av planområdet Plan og Prosjekt arkitekter fremmer på vegne av Lillehammer-Bil Eiendom AS planforslag for Gudbrandsdalsvegen 187 m.fl.. Planområdet ligger på østsida av Gudbrandsdalsvegen, på motsatt side av vegen for Rosenlund bydelssenter. Lillehammer Bil AS og en Shellstasjon drives på eiendommen. Planområdet inkluderer også ei tomt ovenfor (nordøst for) Lillehammer Bil, i dag bebygget med en enebolig. Kort om planforslaget Planområdet kan deles i to: boligdelen mot nordøst (B1) og transformasjonsdelen mot Gudbrandsdalsvegen (BFKN1 og BFKN2). B1: Boligdelen mot nordøst er på ca. 1,6 daa. Her planlegges konsentrert småhusbebyggelse, med maksimalt 4 boenheter. Det er foreslått BYA = 30 %, og møne- og gesimshøyde på 9,5

2 m og 6,5 m. I gjeldende regulering (byplanen) er tillatt BYA 25 % og tillatt møne- og gesimshøyde er 8,5 m og 5,5 m. Det er foreslått at hver boenhet sikres 20 m 2 privat uteoppholdsareal. En rekkefølgebestemmelse sikrer opparbeidelse av felles uteoppholdsareal, herunder nærlekeplass. Adkomst foreslås via Hammersenggutua oppover til Hammersengvegen. Ved transformasjon av resten av planområdet planlegges ny, permanent adkomstløsning også for B1. Dette diskuteres grundigere under «Vurdering». BFKN1 og BFKN2: Disse områdene utgjør til sammen transformasjonsområdet, og ligger mot Gudbrandsdalsvegen. Her tillates formålene bolig, forretning, kontor og næring. Transformasjonsområdet planlegges i to trinn. Det første trinnet omfatter område BFKN1, og har midlertidig adkomst fra Gudbrandsdalsvegen via eksisterende næringsareal. Trinn to innebærer transformasjon av hele BFKN1 og BFKN2. Ved utbygging av BFKN2 skal ny adkomstløsning finnes også for BFKN1. Følgende hovedrammer er gitt i transformasjonsområdet: Det tillates ikke detaljvarehandel. Det tillates kun næring og forretning i 1. etasje mot Gudbrandsdalsvegen etasje er forbeholdt boliger I 1. etasje foreslås det maks. BYA = 100 %. F.o.m. 2. etasje foreslås det maks. BYA = 60 %. Intensjonen er at bebyggelsen fra 2. etasje skal bygge opp under kvartalsstrukturen, med et bakgårdsrom (felles uteoppholdsareal) omgitt av bygninger. Det tillates i gjennomsnitt maks. 4 etasjer, men det er rom for å «flytte» en del av 4. etasje, slik at høyden kan variere mellom 5 og 3 etasjer. Felles uteoppholdsareal skal være min m 2 stort. Størrelsen tilsvarer Sigrid Undsets plass. Referansen er hentet fra Mulighetsstudien for Byutvikling Nord. Det skal tilrettelegges for et offentlig byrom mot Gudbrandsdalsvegen på min. 100 m 2. Alle boenheter skal ha min. 5 m 2 privat uteoppholdsareal. Privat uteoppholdsareal som ligger ut mot felles uteoppholdsareal skal sikres direkte adkomst til felles uteoppholdsareal. Dette er et grep som gjøres for å skape mer liv i kvartalet. Rekkefølgekrav skal sikre opparbeidelse av byrom og felles uteoppholdsareal. Det skal være min. 3 passasjer fra felles uteoppholdsareal til omkringliggende område. Passasjene skal sikre tilgjengelighet, sikt, luft og lys til felles uteoppholdsareal. Det er gitt stor fleksibilitet i plassering og utforming av passasjene. Det er satt krav til situasjonsplan og redegjørelse for arkitektur. På denne måten skal det sikres at byggesøknaden er gjennomarbeidet mht. fasader, byrom og interaksjon med omgivelser. Planprosess Det ble avholdt oppstartsmøte med kommunen den Varsel om planoppstart ble annonsert og sendt ut til naboer og høringsinstanser i juni For å få med adkomst i planområdet ble oppstart varslet på nytt i august Da adkomst fortsatt var problematisk ble dette diskutert i flere runder med søker, kommunen og Statens vegvesen før det ble fremmet et planforslag. Planforslaget ble lagt ut til offentlig høring Det er mottatt åtte innspill ved høring/offentlig ettersyn. Nedenfor følger en kort oppsummering av

3 høringsuttalelser/ innspill. Høringsuttalelene/nnspillene i sin helhet kan fås ved henvendelse til administrasjonen. Eidsiva energi - Eksisterende nettstasjon bør settes av som energianlegg med hensynssone på 5 meter rundt. Ved behov for nye nettstasjoner må dette vises i plankart eller beskrives i bestemmelser. Kommentar: Eksisterende trafo er avsatt til formål «energianlegg», med en hensynssone på 5 meter rundt. Det er utformet bestemmelse som sier at ny nettstasjon skal integreres i bygningsmassen ved behov. NVE - Kan ikke se at planen omfatter deres ansvarsområder i vesentlig grad. Ole Jens Dahlen, på vegne av naboer - Ber om at kommunen utarbeider en felles plan for «Byutvikling Nord» og at videre planarbeid utsettes til en slik plan foreligger. - Påpeker at området de senere årene har blitt utbygd av «private investorer» som i liten grad har ivaretatt utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. - Mener en begrensning på 2 etasjer bør legges til grunn i den videre planlegging. - Johan Hirsch vei 3a er uteglemt fra 3D-visning og sol-/skyggediagram - Permanent, tilfredsstillende og sikker atkomst må etableres før planene godkjennes. - Foreslått utbygging er brudd på byggeskikken i området. - Viser til at planforslaget bryter med eksisterende reguleringsplan for området. - Biloppstillingsplasser/garasje må regnes med når utnyttelsesgrad bestemmes. - Store mangler når det gjelder kapasitet, sikkerhet og miljømessige forhold i Hammersengvegen. Veien er overbelastet og utrygg som skoleveg. Vegen ender ut i to svært trafikkfarlige kryss mot hhv. Hammersengvegen og Gudbrandsdalsvegen. - Mener det bør satses på eneboligbebyggelse på B1, som lett kan innpasses i området uten å komme på kant med verken bygningsloven, lover knyttet til trafikksikkerhet eller miljømessige forhold. Kommentar: Områderegulering for Bydel-Nord er ennå ikke gjennomført, men mulighetstudiet gir klare rammer og retningslinjer for utvikling i bydelen. Rådmannen mener derfor det er riktig å åpne for private initiativ selv om områdereguleringen ikke er gjennomført. I mulighetsstudiet anbefales en byggehøyde på 3-5 etasjer, noe som samsvarer med den skala som er i sentrum av Lillehammer. I planforslaget tillates 4 etasjer, men det er rom for å «flytte» en del av 4. etasje, slik at høyden kan variere mellom 3 og 5 etasjer. Det er beklagelig at bebyggelse i Johan Hirsch veg 3a ikke er med i illustrasjoner, noe som sannsynligvis skyldes at det er brukt et foreldet kartgrunnlag under beregningene. Illustrasjonene viser likevel påvirkning på eiendommen. Det er lagt inn rekkefølgekrav som sikrer at permanent avkjørsel til området skjer via Gudbrandsdalsvegen når området er ferdig utbygd. Frem til ferdig utbygd område vil det

4 være midlertidige atkomstløsninger. B1 vil ha adkomst fra Hammersenggutua frem til BFKN2 er utbygd, forutsatt at adkomst til B1 kan løses via V1. Rådmannen ser at dette ikke er en optimal løsning, men den beste løsningen før full utbygging og permanent adkomst. Dette har vært et viktig tema i planarbeidet. Når det utarbeides ny reguleringsplan for området har forslagsstiller mulighet til å foreslå bl.a. høyere utnyttelse. Parkeringsareal inngår i BYA. For området B1 er det lagt opp til en begrenset fortetting, med noe økt BYA og maksimalt 4 boenheter. Rådmannen har ikke ønsket stor fortetting av denne tomta fordi den ses i sammenheng med omkringliggende områder. Samtidig vil eneboligbebyggelse gi dårlig utnyttelse, og være i strid med regionale og statlige planretningslinjer. Fylkesmannen i Oppland - Dersom grenseverdiene i støyretningslinjen overskrides, må det gjøres avbøtende tiltak. Ber om at disse må innarbeides i plankart og bestemmelser. Ber om at det legges inn hensynssoner for støy i plankartet. - Forutsetter at bestemmelse som sikrer solavskjerming og stille side på boligene tas med i planbestemmelsene. - Ber om at begrepsbruk i parkeringsbestemmelser rettes opp. - Ber om at settes minimums- og maksimumsnormer for parkeringsdekningen. - Ønsker en vurdering på om planforslaget i tilstrekkelig grad følger opp «Byutvikling Nord», f.eks. angående byggegrense/byggelinje mot Gudbrandsdalsvegen. Kommentar: Grunnet usikkerhet til hvordan bygningsmassen blir utformet, ses det som lite hensiktsmessig å gjennomføre en fullstendig støyfaglig utredning på dette tidspunktet i prosessen. Det er hjemlet i bestemmelsene at støysituasjonen skal dokumenteres ved alle nye byggeprosjekter eller hovedombygginger og at evt. avbøtende tiltak må gjennomføres. Det er lagt til bestemmelse som sikrer at alle boenheter skal ha en stille side. Parkeringsbestemmelsene vil forholde seg til den enhver tid gjeldende kommuneplan som nå er under revisjon. I et langsiktig perspektiv mener rådmannen dette er riktig, siden bestemmelsene (og behov) kan endres før prosjektet fullføres. Rådmannen mener planen oppfyller rammer gitt i mulighetsstudiet for «Byutvikling nord» på en god måte, mht. bebyggelsesstruktur og funksjon. Byggelinje langs Gudbrandsdalsvegen er satt til 15 meter fra senterlinje veg, i tråd med mulighetsstudiet Lillehammer kommune vann/avløp - Ligger til rette for tilknytning til offentlig vann, avløp og overvann. Overvann må fordrøyes eller infiltreres. Svein Andresen og Mary Anne Lund Andresen - Som eier av gnr/bnr 53/39 (gjenboer) skulle de blitt varslet ved offentlig ettersyn. - Krysset Hammersenggutua/Hammersengvegen er vanskelig om vinteren, uten bil med firehjulstrekk. Trafikk i Hammersengvegen kommer ofte i stor fart og trafikk fra Hammersenggutua må stoppe, selv om de har forkjørsrett. - Mener det er utopi at utkjøring fra B1 skal skje opp Hammersenggutua og at trafikken ut i Gudbrandsdalsvegen vil øke. - Trafikken i området har økt betraktelig gjennom flere utbygginger.

5 - Mener en midlertidig trafikkløsning ikke kan aksepteres og at evt. utbygging må utstå til permanent trafikkløsning er bestemt. Kommentar: Rådmannen beklager at grunneier ikke ble varslet ved offentlig ettersyn. De eier en vegstubb som grenser inntil Hammersenggutua. Det er i bestemmelsene hjemlet at midlertidig adkomst til B1 skal utføres og forbedres slik at biler kun kan svinge opp mot Hammersengvegen. Rådmannen tar ellers merknadene til orientering og viser til tidligere kommentar om adkomstløsning. Oppland fylkeskommune - Mener det er beklagelig at kommunen ikke har prioritert en områdeplan for Rosenlundområdet mm., men tar situasjonen til etterretning. - Planforslagets intensjoner og hovedgrep er positive og viser en vilje til å følge opp anbefalingene i Byutvikling Nord. - Kommunen har gjort gode vurderinger mht. midlertidige trafikkløsninger. - Har ingen merknader til foreslått økt av utnyttelse i delområdene. - Mener at adkomstløsning må avklares i reguleringsplanen og ikke byggesaksbehandlingen. - Tilrår at planen spesifiserer maks og min krav til parkering og at disse legges lavt. - Løsninger for å takle støykrav må hjemles i bestemmelsene. - Byggelinje må markeres bedre på plankartet. - Bestemmelse om «tunge varer» bør harmonisere med den regionale planbestemmelsen. Kommentar: Når det gjelder adkomstløsning, så er avkjøringspiler regulert inn i planforslaget. Selve kryssløsningen og permanente adkomstveger avklares før det gis igangsettingstillatelse til BFKN2. Ny kryssløsning fra Gudbrandsdalsvegen må godkjennes av vegvesenet i en eventuell byggesak. Rådmannen mener dette er en akseptabel måte å gjøre det på, da planene for en permanent kryssløsning ikke foreligger på dette stadiet i prosessen. Bestemmelse om tillatt varehandel er endret til å harmonisere med regional planbestemmelse. Det tillates plass- og/eller transportkrevende handel og storvarehandel innenfor planområdet, jf. Regional plan for attraktive byer og tettsteder. Merknader til parkeringsbestemmelser, støy og byggelinje er vurdert i tidligere kommentar. Statens vegvesen - Har ikke motstillinger mot midlertidig trafikkløsning på B1. - Den nederste avkjøringen fra Hammersenggutua og inn på BFKN2 ser ikke ut til å være i bruk og kan stenges med en gang. - Dersom bensinstasjonen legges ned, må nordre avkjøring fjernes slik at bolig- og næringsområdet får en felles avkjøring fra Gudbrandsdalsvegen. Det må gis en bestemmelse om at plassering og detaljtegninger av krysset må godkjennes av vegvesenet før BFKN 1 og 2 kan bygges ut. - Ber om at siktlinjer til gang- og sykkelvegen tegnes inn i kartet. - Byggelinje/byggegrense skal ikke være nærmere vegen enn 15 meter fra senterlinje veg.

6 - Støyfaglig utredning er utsatt til byggeprosjektet, vegvesenet mener dette bør foreligge i reguleringsplan. Kommentar: Det er lagt til bestemmelse som sikrer at nederste avkjøring fra Hammersenggutua og inn til BFKN 2 stenges med en gang. Den andre av avkjøringene til BFKN 2 fra Hammersenggutua stenges først når BFKN 2 bygges ut. Nordre avkjøring opprettholdes som avkjøringspil i planen. I punkt i bestemmelsene er det hjemlet at adkomstveg til BFKN2 skal avklares før igangsettingstillatelse på BFKN2. Det skal her gjøres en vurdering om nordre avkjøring fra Gudbrandsdalsvegen skal stenges. Det er lagt til en rekkefølgebestemmelse som sikrer at vegvesenet må godkjenne kryssløsning før BFKN2 bygges ut. Siktlinjer og byggegrense/byggelinje er rettet opp og presisert i bestemmelsene. Merknad til støy er vurdert i tidligere kommentar. Vurdering: Planavgrensning Planområdet inneholder to områder B1 og transformasjonsområdet. Det har vært nødvendig å se B1 i sammenheng med transformasjonsområdet fordi det ikke finnes noen god adkomstløsning for bil til B1. Det har vært diskutert å ta med en større del av boligområdet mot nordøst, samt å utvide området langs Gudbrandsdalsvegen i begge retninger. Dette kunne gitt en mulighet for å se mer helhetlig på biladkomsten for et større område, samt rydde opp i gamle reguleringer som ikke lenger er relevante. Tiltakshaver har tatt initiativ til dialog rundt dette med grunneiere på naboeiendommer, men det har ikke ført frem. Sammenheng med «Byutvikling Nord»- Mulighetsstudiet I kommuneplanens arealdel er det krav til felles planlegging for Bydel-Nord» Det foreligger det en mulighetsstudie for området, men områdereguleringen er ennå ikke gjennomført. Rådmannen vil hevde at mulighetstudiet gir gode rammer og er retningsgivende for utvikling i området. Det vil derfor være riktig å åpne for private planinitiativ selv om områdereguleringen ikke er fullført. Prinsipper og rammer som er nedfelt i mulighetsstudiet bør legges til grunn for utforming av gode planløsninger, når det nå foreligger et konkret initiativ. Rådmannen mener prosjektet er positivt for byen, da planen legger opp til en tett utnyttelse av kvartalet, med mulighet for stor boligandel. Viktige prinsipper for utbygging i dette området er gitt i mulighetsstudiet gjelder f.eks. kvartalsstruktur, høyder, parkering og næring/forretning i 1. etasje mot Gudbrandsdalsvegen. Imidlertid er det forhold som ikke er avklart gjennom mulighetsstudiet, eksempelvis hvor tverrgatene i området skal gå. Det blir f.eks. vurdert å stenge Rosenlundgata for gjennomgangstrafikk, noe som vil få konsekvenser for biltrafikken også til planområdet. Planen må være fleksibel nok til at det kan realiseres ulike løsninger når vi har slike usikkerheter. Sammenheng med «Byutvikling 2044» Planen legger opp til tett utnyttelse av kvartalet, med urban struktur og kombinasjon næring/bolig. Planområdet ligger ca. 1,5 km fra sentrum, og det tar mindre enn 10 minutter å sykle til/fra sentrum. Tett etablering av boliger vil være i tråd med intensjonene i Byutvikling

7 2044. Storvarehandel vil også bygge opp om prinsippene i Byutvikling 2044, mens et høyt innslag av kontorlokaler primært bør lokaliseres nærmere sentrum. Rådmannen har derfor foreslått en bestemmelse som sikrer at kontor i hovedsak skal være knyttet til næring som drives på stedet. Det er ønskelig med høy andel av boliger i planområdet. Derfor er det foreslått at det i 1. og 2. etasje kan være bolig, forretning, næring og kontor, mens det i etasje kun tillates bolig. For område B1 er det lagt opp til en begrenset fortetting, med noe økt BYA. Rådmannen har ikke ønsket en stor fortetting av denne tomta fordi den ses i sammenheng med det større området med småhusbebyggelse, som tomta er en del av. Næring Planområdet er ikke en del av Rosenlund bydelssenter, og detaljvarehandel er ikke tillatt. I forslag til reguleringsbestemmelser er det spesifisert at det kun tillates handel med plassog/eller transportkrevende varer og storvarehandel i planområdet. Begrepsbruk er endret etter offentlig ettersyn og er nå i tråd med regional planbestemmelse i Regional plan for attraktive byer og tettsteder. Denne planen deler «tunge varer» (jf. kommuneplanens arealdel) opp i plass- og/eller transportkrevende varehandel (biler, båter, landbruksmaskiner, trelast og større byggevarer, utsalg fra hagesentre og planteskole) og storvarehandel (møbler, hvite- og brunevarer og deler og utstyr til motorkjøretøy, og hvor virksomheten er over 1500 m 2 BRA). Det er lite ønskelig med næring som krever stor plass og genererer mye transport (f.eks. trelasthandel) i dette kvartalet. Det er imidlertid sjelden tilfelle at slike virksomheter søker inn mot byen, og utfordringen med næringslokalisering er heller at handelskonsepter med både «lette» og «tunge» varer søker lokalisering utenfor byen. Ut fra den kunnskap vi har i dag, mener rådmannen at planen legger opp til «riktige» type næring for denne lokaliseringen. Bestemmelser sikrer at det i 1. etasje mot Gudbrandsdalsvegen kun tillates publikumsrettet forretning og næring. Adkomst For gående og syklende har planområdet en sentral plassering, med kort veg til butikk, arbeidsplasser og sentrum. Det går sykkelveg og fortau forbi planområdet til sentrum og Storhove. Imidlertid har det vært vanskelig å finne gode adkomstløsninger for bil til planområdet. Vegvesenet har vært koblet på diskusjonen av adkomstløsninger. Følgende løsninger har vært vurdert (se vedlegg 4 for kart): 1. Via Hammersenggutua: Det går noe trafikk via Hammersenggutua i dag. Hammersenggutua er bratt, men ellers er dette en god løsning for adkomst til/fra B1. Det må da sikres at bilene kjører opp og ikke ned. Fra BFKN1 og BFKN2 er det lite realistisk at biler vil kjøre opp Hammersenggutua. Ned Hammersenggutua er det regulert til gang-/sykkelveg. Det kan kun svinges til høyre (nordover) ut i Gudbrandsdalsvegen, og man må snu i neste rundkjøring eller kjøre via Rosenlundvegen for å komme til byen. Det er som nevnt uavklart om Rosenlundvegen skal være åpen for gjennomgangstrafikk i fremtiden. Vegvesenet har gitt tydelig tilbakemelding på at de

8 ikke kan støtte en løsning som gir økt trafikk fra Hammersenggutua ut i Gudbrandsdalsvegen. 2. Adkomst fra rundkjøring, over «Blomsterkroken»: Tiltakshaver har vært i dialog med grunneier på gjeldende eiendom, men grunneier ønsker ikke å få vegen over sin eiendom. Rådmannen har derfor ikke gått videre med denne løsningen. 3. Innregulert parallellveg til Gudbrandsdalsvegen: I gjeldende reguleringsplan (1970), er det for deler av området innregulert en parallellveg til Gudbrandsdalsvegen. Vegen var planlagt koblet sammen med Hammersengvegen. Reguleringsplanen er fra 1970, og parallellvegen har aldri blitt realisert. Det er ikke realistisk å få til god sammenkobling med Hammersengvegen, og det er gitt tillatelser til boligbygg som nå ligger «i vegen» for denne vegen. Rådmannen har derfor ikke gått videre med denne løsningen. 4. Adkomst over BFKN2: Med dagens bruk av området vil dette medføre adkomst over parkerings- og næringsareal. Dette er ikke ideelt. Det er ifølge tiltakshaver ingen umiddelbar plan om å legge ned dagens næringsvirksomhet. Det er ikke en adkomstløsning som skiller seg ut som den beste. I tillegg kommer utfordringen med at overordnet vegsystem for transformasjonsområdet i Bydel-Nord ikke er endelig avklart. Rådmannen mener det er viktig at det tilrettelegges for at det kan skje utvikling i dette området. Det er derfor det er akseptabelt å godt midlertidigeløsninger for adkomst for å starte opp transfomasjon. Konkret anbefaler rådmannen at det for B1 (maks 4 boenheter) tillates utkjøring i Hammersenggutua (alternativ 1). Videre er det en midlertidig løsning for BFKN1 med adkomst fra Gudbrandsdalsvegen over dagens parkerings-/næringsareal (alternativ 4). Det vil dreie seg om ca. 16 boenheter. Før det gis igangsettingstillatelse til BFKN2 skal det finnes ny felles adkomstløsning fra Gudbrandsdalsvegen til transformasjonsområdet. B1 skal få ny adkomst via V1. Det skal vises i rammetillatelse hvordan fremtidig adkomst til V1 kan løses. Enderinger etter offentlig ettersyn: Plankart - Målsatt byggegrense mot Gudbrandsdalsvegen (15 m). - Justert siktlinjer i tråd med merknad fra Statens vegvesen. - Eksisterende trafo er avsatt til formål «energianlegg», med en hensynssone på 5 meter rundt. Bestemmelser - Lagt til rekkefølgekrav om stenging av avkjørsler fra Hammersenggutua til BFKN2. - Kryssløsning fra Gudbrandsdalsvegen skal godkjennes av Statens vegvesen før igangsettingstillatelse gis. - Dersom bensinstasjonen og/eller verkstedet legges ned, skal det foretas grunnundersøkelser. - Mindre justeringer av støybestemmelser. - Det tillates maksimalt 4 boenheter på B1.

9 - Fasade på ny bebyggelse skal ligge i byggegrense ut mot Gudbrandsdalsvegen og Hammersenggutua. - Boliger mot Gudbrandsdalsvegen skal være gjennomgående. - Presisering av at parkering skal skje under tak eller under terreng. - Endret begrepsbruk på handel, slik at den er i tråd med regional planbestemmelse. - Ved behov skal ny nettstasjon integreres i bygningsmassen. Rådmannen mener endringene ikke utløser behov for en ny runde med høring/offentlig ettersyn. Endringene er i stor grad en presisering av intensjonen i planen. Konklusjon: Planen legger opp til noe fortetting i boligområdet B1 og en høy utnyttelse av transformasjonsområdet mot Gudbrandsdalsvegen. Dette er i tråd med ønsket utvikling for området. Prosjektet er vurdert som positivt i et byutviklingsperspektiv. Størst utfordringer har vært knyttet til adkomstløsninger. Dette er forsøkt løst gjennom midlertidige løsninger som avløses av permanente løsninger når transformasjon av hoveddelen av planområdet gjennomføres. Ved høring/offentlig ettersyn har det kommet inn merknader som har ført til mindre endringer og justeringer i planmaterialet. Rådmannen anbefaler at reguleringsplanen godkjennes. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Forslag til detaljreguleringsplan for Gudbrandsdalsvegen 187, med, plankart datert , bestemmelser datert og planbeskrivelse datert godkjennes. 2. Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef