Budsjett 2018 Økonomiplan

Transkript

1 Lund kommune Budsjett 2018 Økonomiplan Rådmannens forslag Antall innbyggere i Lund 1

2 Innhold 1 Rådmannens vurderinger Etatenes driftsrammer Etatenes målstyring Folketallsutvikling Kostratall Selvkostberegning Frie inntekter Momskompensasjon Rentekompensasjon for investeringer Konsesjonskraft og -avgifter Integreringstilskudd flyktninger/asylanter Ressurskrevende brukere Renteinntekter Utbytte Lønns- og prisvekst, endringer i pensjonskostnadene Renteutgifter og låneavdrag Nye behov Rådmannens budsjettforslag utfyllende kommentarer Rådmannens forslag til driftsbudsjett 2018 og økonomiplan drift , tekst: Rådmannens forslag til driftsbudsjett 2018 og økonomiplan drift , alternativ Rådmannens forslag til investeringsbudsjett 2018 og økonomiplan investering , alternativ Rådmannens forslag til etatsrammer , alternativ Rådmannens forslag til driftsbudsjett 2018 og økonomiplan drift , alternativ Rådmannens forslag til investeringsbudsjett 2018 og økonomiplan investering , alternativ Rådmannens forslag til etatsrammer , alternativ

3 1 Rådmannens vurderinger Rådmannens budsjettforslag (alternativ 1 og 2) er utarbeidet på bakgrunn av mindretallsregjeringens forslag til statsbudsjett offentliggjort Det tas forbehold om eventuelle endringer i stortingets endelige budsjettvedtak, som kan påvirker kommunesektoren. I statsbudsjettet forutsettes deflatorer å bli 2,6 %, fordelt med 2,6 % på lønn og 2,30 % på andre utgifter. Etatenes budsjettrammer er tilpasset dette. Kommunen har etter innføringen av eiendomskatt med 2 promille hatt en brutto inntekt på 5,5 millioner per år. Rådmannen legger frem forslag til budsjett (alternativ 1) med videreføring av denne satsen. I tillegg vil de kommunale inntektene øke med ca 1 mill grunnet eiendomsskatt på vindmøller. Videre inneholder alternativ 1 en reduksjon av dagens etatsrammer med 1 %. Dette utgjør følgende: Sentraladministrasjon kr OK etaten kr HO etaten kr PNM etaten kr Etatene kan både øke sine inntekter og redusere sine utgifter for å nå dette målet. Det er i dette alternativet ikke foreslått nye tiltak. Resten av økonomiplanperioden er også krevende. Dersom en viderefører 2018 driften vil en i 2019 få et underskudd på 1,0 mill, i 2020 på 2,0 mill og i 2021 på 4,0 mill. Rådmannen har foreløpig valgt å vise inndekning ved bruk av disposisjonsfond. Dette fondet er i dag på 17,6 mill. Ved bruk av fondet til å dekke underskudd vil fondet i utgangen av 2021 være redusert til 9,2 mill. Dette er ikke en bærekraftig økonomisk utvikling. Driften bør balansere på annet vis, enten ved å øke kommunens inntekter, redusere utgiftene, eller ved en kombinasjon av inntektsøkning og utgiftsreduksjon. For eksempel vil en økning av eiendomsskatt fra 2 til 3 promille gi kommunen ca 3,3 mill i økte årlige inntekter. En reduksjon av etatenes utgifter med 1 % medfører ca 2,6 mill i mindre utgifter. Arbeidet med å balansere økonomien for resten av planperioden vil derfor ha høy prioritet i Rådmannen legger også frem et alternativt forslag til budsjett (alternativ 2). Dette alternativet viderefører dagens driftsnivå pluss at en foreslår en del nye tiltak. Det foreslås også en økning av eiendomsskatten fra 2 til 3 promille. Med en økning av eiendomsskatten til 3 promille, vil det gi en merinntekt på 3,3 millioner. Rådmannens anbefalte forslager er alternativ 1. Slik rådmannen ser det har innføring av eiendomsskatt og andre nødvendige innsparingstiltak gjort at kommunen har kommet ut av den krevende økonomiske situasjonen. Men utfordringen med å utarbeide et realistisk budsjett med et positivt netto driftsresultat er fortsatt meget utfordrene. På utgiftssiden må det da tas hensyn til vedtak og føringer fra sentrale og lokale myndigheter, lovmessige forpliktelser (som kan være noe omtrentlige), forventninger fra brukerne og befolkningen og tjenestetilbud/kommunale oppgaver som har vært forsømt de senere år p.g.a. kommunens økonomiske situasjon. Inntektssiden og finanskapitlet er budsjettert etter beste evne ut fra utviklingen i 3

4 skatteinntekter, prognosemodellen fra KS og fra Kommunal og moderniseringsdepartementet, forventet renteutvikling, tilskuddsordninger, avdrag på nye investeringer m.v. Det er kun en inntektspost som politikerne har direkte styring på og det er eiendomskattesatsen. Det er en krevende avveining mellom å pålegge befolkningen økte skattebyrder på den ene siden og sørge for tilstrekkelige bevilgninger til høyt prioriterte og ofte lovmessig forpliktende velferdstjenester og andre kommunale oppgaver (vedlikehold m. v) på den andre siden. Slik rådmannen ser det er eiendomsskatten en god skatt i den betydning at det er en direkte sammenheng mellom befolkningens skattebyrde, og nivået på det kommunale tjenestetilbudet. Dette kan bidra til å ansvarliggjøre politikken. Helt konkret er dette slik at 0,1 promille økning av eiendomsskatten gir ca. kr i økt inntekt som kan brukes til gode formål. Etatene har meldt inn ønsker og behov for driftstiltak i 2018 med 14,7 millioner. Dette er summen av oppgaveendringer m. v som blir (delvis) kompensert i rammetilskuddet og reelt nye tiltak. Rådmannen ikke funnet rom for å legge inn noen av disse tiltakene i anbefalt budsjettforslag for I forslag til statsbudsjett 2018 kommer Lund kommune ut med en vekst i de frie inntektene (skatt og rammetilskudd) på 1,6 %. Med en prisstigning på 2,6 % så sier det seg nesten selv at det har vært en krevende øvelse å få til et budsjett i balanse. Kommunens negative økonomiske handlefrihet fra 2017 blir altså videreført i En innsparingsmulighet, som kan være god politikk på kort sikt, er å redusere de årlige avdrag ned mot beregnet minsteavdrag. Dette gir i 2018 en besparelse på 2millioner, og er lagt inn i budsjettforslaget. Dessuten har vi funnet grunnlag for å øke momskompensasjon fra drift og utbytte fra energiselskapene med til sammen 0,9 millioner. 2 Etatenes driftsrammer Etatenes rammer for 2018 bygger på opprinnelig budsjett for 2017, med ett unntak: Budsjett 2017 for HO etaten ble styrket med til helsestasjonen, kr til frivilligsentralen og kr til frikjøp av hovedtillitsvalgt i mars Disse tiltakene videreføres i Styrkingen av helsestasjonen og overføringen til frivilligsentralen er også i tråd med føringer i statsbudsjettet for I vedtatt økonomiplan ligger det inne økning av overføring til kirkelig fellesråd med kr. Rådmannen har funnet rom for å foreslå en økning på kr. Etatene har fått kompensert for deflatorer (lønns- og prisstigning i kommunal sektor). Budsjettrammene er økt med 2,6 % (lønn), og 2,3 (prisvekst). Det legges opp til at avgifter, gebyrer og betalingssatser økes med 3 % med unntak fra husleier som holdes uendret, samt vann og avløpsavgifter som også foreslås uendret, se kommentarer vedrørende selvkost. SENTRALADMINISTRASJONEN Jan Ove Øksendal begynte i stillingen som næringssjef i oktober Dette er en treårig prosjektstilling. Stillingen er finansiert som et spleiselag mellom LNU, fylkeskommunen og kommunen. For 2018 er det budsjettert med i tilskudd fra kommunen og kroner fra fylkeskommunen. Næringssjefen er også daglig leder av Lund Næringsutvikling as. I juni 2017 gjennomførte formannskapet, gruppeleder for Krf, gruppeleder for Venstre og rådmannens ledergruppe felles budsjettkonferanse i forkant av budsjettarbeidet. Det var gjennomgang av kommuneplanens samfunnsdel med 4

5 hovedvekt på om kommunen bruker den i planleggingen. Videre var det innlegg fra både kommunalsjefene og politikerne om hvilke forventninger en har til Formannskap, næringssjef og rådmannens ledergruppe har vært på studietur med hovedvekt på temaet stedsutvikling. I kommunen Evje og Hornnes ble vi fortalt hva de hadde gjort for å skape et levende sentrum. Videre var det besøk i Iveland. De fortalte om sitt arbeid med å skape fremtidens landsby. I Nodeland, sentrum av Songdalen kommune, var det omvisning i sentrum. Nodeland er på lik linje med Moi en stasjonsby. OPPVEKST OG KULTUR Regjeringen legger fortsatt opp til lokal beregning av tilskuddet til lokale barnehager. Lund kommune hadde tjent på en nasjonal standard. På grunn av færre barn i privat barnehage i 2017 vil etaten klare seg med de midlene en har, men dette kan endre seg i Denne usikkerheten må OK etaten leve med hvert år. Innefor spesialundervisning har kommunen store utfordringer og det kan tenkes at lovmessige forpliktelser ikke ivaretas godt nok. Mange flerspråklige/minoritetsspråklige barn er en utfordring for skolene i den forstand at det er krav om morsmåls og tospråklig undervisning Skolebyggene i Lund har behov for renovering og vedlikehold, både Heskestad skule, Kiellands Minde skole, Lund ungdomsskole og Nygård barneskole melder om utfordringer både i forhold til vanlige veldikeholdsarbeid, plassproblematikk og renovering. Dette er utfordringer kommunen må ta tak i slik at etterslepet på bygg ikke blir for stor i fremtiden. Oppvekst og kulturetaten er opptatt av å forholde seg til de rammer som kommunestyret har gitt og å drive en forsvarlig drift ut i fra disse. 3 Etatenes målstyring Det er brukt de samme målformuleringer som i fjor. Rådmannen forutsetter at tidligere vedtatte mål for 2017 videreføres i Disse vil bli gjennomgått i de neste avsnittene. SEKTOROVERGRIPENDE 1. Andel av befolkningen i aldersgruppen 0-15 år skal være 25 %. 2. Måltall for sykefraværet fordelt på kort og langtidsfravær for hver etat/avdeling av en viss størrelse. 3. Rekruttere kvalifiserte medarbeidere i alle ledd. SSB folketallsstatistikk viser at Lund kommune sin andel av befolkning i aldersgruppen 0-15 år per er på 22 %, som er 3 % under målet. Sykefraværet var ved utgangen av august 2017 på 6,72 %, mot 6,63 % på samme tid i fjor. Alle etater, med unntak av PNM, har høyere fravær enn sine måltall som for hele kommunen er på 5,5 %. Å rekruttere kvalifiserte medarbeidere i alle ledd er en utfordring, men Lund kommune har klart å tilsette medarbeidere med den nødvendige kompetanse i de fleste stillingene de senere år. SENTRALADMINISTRASJONEN: 1. Netto driftsresultat for Lund kommunes regnskap skal være minst 1 %. 2. Kommunen skal ha en oppdatert Facebook side. 3. Kommunens inngående post skal være journalført innen 2 dager fra mottakelse. 5

6 Etter rådmannens oppfatning kan det første målet høre hjemme under sektorovergripende, men en har valgt og ikke å foreslå en slik endring i denne omgang. Netto driftsresultat i 2016 ble på 4,0 % av driftsinntektene. Alle etatene, sammen med sine avdelingsledere og medarbeidere har bidratt til et positivt resultat, selv om inntekter fra staten via rammetilskudd, skatteinntekter, refusjoner, momskompensasjon, eiendomsskatt har vært noe lavere enn forventet. Rådmannen legger opp til nøktern bruk også i 2018 og årene fremover. Lund kommune har egen Facebookside, og denne blir automatisk oppdatert med nyheter som er lagt ut på kommunens hjemmeside. Kommunens inngående post blir skannet inn i det elektroniske systemet innen 2 dager. OPPVEKST OG KULTURETATEN: 1. Kvalitet i grunnskolen: Hver enkelt elev skal ha fremgang i løpet av skoletiden sin bl.a. målt gjennom kartlegging, nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn og avgangseksamen. Alle skoler skal sikres rekruttering av kvalifiserte lærer og kommune skal satse på videre og etterutdanning. Skolene må dokumentere trivsel/godt læringsmiljø i Lund basert på tall fra lokale/sentrale elevundersøkelser (90 % eller bedre) Lundskolene fortsetter arbeidet med å bli dysleksivennlig skole. Det bør investeres i nytt IKT utstyr, med mål om at alle elevene skal ha sin egen maskin innen 2020 i Lundskolen 2. Kvalitet i barnehagene: Videreføre utviklingsprosjekt Være sammen der alle ansatte, foresatte og barn involveres. 3. Digitale verktøy: Samtlige skoler skal melde om velfungerende digitale nettverk og dataverktøy. Lund kommune skal ha tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å bistå avdelingene uten at det oppstår lange ventelister. IKT avdelingen bør styrkes i forhold til bemanning. 4. Lund kino: Besøkstallet skal være på minst Det skal settes opp minst tre barne/familieforestillinger i året 5. Lund Kulturskole: Kulturskolen skal gi 25 % av grunnskoleelevene i kulturskolen et tilbud i Lund folkebibliotek: Kommentarer: Biblioteket opprettholder utlånstallet fra og besøkstallet fra 2016 Biblioteket vil arrangere minst to arrangement rettet mot barn og unge i 2017 Besøkstallet ved kinoen har gått noe ned fra 2016, men det er for tidlig å si noe om resultatet for hele året. Vi har hatt flere barne/familieforestillinger i løpet av året. Besøks og utlånstallet ved biblioteket ser ut til å nå målsettingen og biblioteket har hatt flere arrangement rettet mot barn og unge i 2017 og det er mange som benytter seg av arrangementene til barn. Kulturskolen gir stadig tilbud til nye elever i dette skoleåret og det er for tidlig å si antall elever enda. Kulturskolen jobber kontinuerlig med å få flere elever på de disipliner de har ledig kapasitet på. Det er p.t. ingen venteliste. I grunnskolen er de fleste lærere kvalifiserte, men dette skoleåret er det 3,3 årsverk undervisningspersonell som er ukvalifiserte. 6

7 (møte 5,5 årsverk i fjor) Det er 4 lærere som tar videreutdanning dette skoleåret. Resultater for skolene kommer frem i Tilstandsrapport for skolene. De ulike undersøkelsene er ikke gjennomført enda for Det er utfordringer i forhold til velfungerende nettverk, IKT avdelingen har for mange arbeidsoppgaver og for liten kapasitet. Det bør økes bemanning og det bør investeres i nytt digitalt utstyr slik at Lund skolen oppnår kunnskapsløftets mål om digital læring i alle fag. Barnehagene i Lund har innført og tatt videreutdanning i forhold til et kvalitetsutviklingsprosjekt som heter Være sammen : Prosjektet skal involvere alle ansatte i de tre barnehagene i Lund. Barnehagene jobber videre med dette prosjektet og har kommet nærmere målet om å bli sertifisert som Løvebarnehager. HELSE OG OMSORGSETATEN: 1. Helsestasjonen: Følge opp barn i utsatte i familier gjennom tett samarbeid med barnehager og skoler. 2. Bo og avlasting: Bidra til at nybygg gir bedre utnyttelse av ressursene. Sikre at brukerne trekkes med ved utforming av dagsenterplassene i Lund. 3. Pleie og omsorg: Utarbeide ny rehabiliteringsplan innen juni Samarbeid med frivillige, flyktningtjenesten og NAV videreføres og styrkes. Tett samspill mellom sjukeheim og heimetjeneste for at brukere kan bo i egen bolig så lenge de ønsker. mulig i egen bolig ved å ha økt fokus på hverdagsmestring. 5. Sjukeheimen: Innkomstsamtale etablert. Oppfølgingssamtaler gis som tilbud til pårørende både vår og høst. Arbeide videre med å opprettholde sertifisering som livsgledesykehjem. Skal bidra til økt livsglede til beboere og økt arbeidsglede til de ansatte. Sikre fortsatt forsvarlig drift av øyeblikkelig hjelp-seng i Lund. 6. NAV sosial: Bidra til etablering av dagsenterplasser i Lund. Sikre at unge sosialhjelpsmottakere følges særlig tett opp i forhold til arbeid og tiltak, krever at kommune og private tilbyr praksisplasser. 7. Flyktningmottak: Sikre forsvarlig mottak av vedtatt antall flyktninger årlig. 8. Psykisk helsetjeneste: Sikre forsvarlig oppfølging av aktuelle brukere. PLAN, NÆRING OG MILJØETATEN: 1. Det kommunale drikkevannet skal til enhver tid være hygienisk betryggende. 2. Det skal til enhver tid være ledige byggeklare boligtomter på Moi, Eik og Ualand. 3. Det skal til enhver tid være ledige byggeklare næringstomter i kommunen. Det har ikke vært avvik i vannprøvene i drikkevannet i kommunale anlegg. Det er ledige byggeklare boligtomter i alle 3 sentrene i kommunen og det er ledige byggeklare næringstomter i Lund. 4. Hjemmetjenesten: Følge opp læringsnettverket Hva er viktig for deg - Bidra til at flere kan bo lengst 7

8 4 Folketallsutvikling Prognoser fra SSB viser at innbyggertallet i Lund vil øke de neste årene. Dersom en legger forutsetningen om lav nasjonal vekst til grunn, vil folketallet i Lund i 2020 øke til nærmere 3260 innbyggere, og i 2030 nærme seg Diagrammet under viser den samme framskrivningen av personer over 90 år. Prognose for folketall i Lund kommune Kommunen mottar ca kr (2016 kr) for hver innbygger over 90 år i rammetilskudd. SSB sin framskriving av folketallet etter lav nasjonal tilvekst viser at antall barn i barnehage og skolealder (0-15 år) har lavere vekst enn personer over 67 år de neste 10 år. Aldersfordeling i Lund per januar 2017 Dette er den gruppen som utfordrer kommunens tjenestetilbud mest samtidig som det gir store utslag på kommunens inntekter. Lund har pr innbyggere over 90 år. Etter SSB sine framskrivninger, vil antall innbyggere i denne aldersgruppen gå noe tilbake de neste årene for så å øke i Lund. Vi må være meget oppmerksom på folketallsutviklingen og konsekvensene av denne for det utgiftsutjevnende tilskudd i rammeoverføringen. Hvis nedgangen i aldersgruppene eldre eldre fortsetter, samtidig som antall fødsler går ned vil rammeoverføringen reduseres. For å opprettholde netto driftsresultat må utgiftssiden da reduseres tilsvarende, noe som kan bli en stor utfordring. 8

9 Tall hentet fra GSI viser utviklingen av antall barn i alderen 6-15 år (skolebarn): 9

10 5 Kostratall 2016 Finansielle nøkkeltall Lund Flekkefjord Eigersund Sokndal KG02 Landet Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 4,0 3,2 4,7 2,2 3,4 4,0 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 203,4 210,1 195,9 214,3 221,5 213,5 Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 1,6 1,5 2,6-0,5 3,0 3,6 Arbeidskapital ex. Premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter 25,7 12,0 14,8 38,0 17,4 18,2 Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Kommunens driftsresultat i 2016 var meget bra, andre året på rad. Samlet hadde etatenes drift et mindreforbruk på 6,003 millioner kroner i forhold til budsjett. Lavere lønnskostnader og større overføringer via refusjoner fra stat, kommune og andre er årsaken til resultatet. Kommunen har fortsatt god likviditet (arbeidskapital). Frie inntekter er høyere enn de fleste sammenligningsgruppene, mens netto lånegjeld er lavere Prioritering Lund Sokndal Eigersund Flekkefjord KG 02 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Netto driftsutgifter til grunnskolesektor, per innbygger Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutgifter, administrasjon og styring i kroner per innbygger Utgiftene til barnehagene i Lund ligger nå under gjennomsnittet. I 2015 var det motsatt. Grunnskolene ligger både over under sammenligningskommune. Mens Sokndal kommune har en skole for hele kommunen, har Lund kommune 3. Netto driftsutgifter innen pleie og omsorg ligger under gjennomsnittet for vår kommunegruppe, og enda lavere i forhold til nabokommuner. Utgiftene til barnevern ligger nå under alle sammenligningsgrupper med unntak av Flekkefjord. I fjor lå vi over alle sammenligningsgrupper Produktivitet/enhetskostnader Lund Sokndal Eigersund Flekkefjord KG 02 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 9,8 11,2 13,3 14,1 12,1 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Enhet : Prosent 15,5 15,5 7,3 13,6 14,6 Korrigerte brutto driftsutgifter betyr at avskrivninger av bygninger er tatt med i beregningen. 10

11 Når Sokndal kommune ikke har beløp i driftsutgifter per barn i kommunal barnehage, betyr dette at de kun har private barnehager. Lund sine utgifter til denne tjenesten er langt lavere enn kommunegruppe 2, og mye lavere enn i våre øvrige nabokommuner. Grunnskoleutgiftene per elev er høyere enn våre nabokommuner og kommunegruppen. Det koster i overkant av 1,1 million kroner per institusjonsplass i Lund, noe som er under gjennomsnittet for våre nabokommuner. Flekkefjord og kommunegruppen er litt lavere. I våre nabokommuner som har bystatus, er utgiftene høyere, og det brukes betydelig mer per mottaker av hjemmetjenester enn oss. Å kunne dreie innsatsen i omsorgssektoren mer mot hjemmebasert omsorg må være et mål for og ytterligere redusere utgiftene. Netto driftsutgifter til administrasjon er lavere enn gjennomsnittet. Administrasjonsutgiftene pr. innbygger er uunngåelig høyere i småkommuner sammenlignet med større kommuner. Jeg ville uansett vært mistenksom til tallene, eksempelvis Eigersund kommune. Erfaring tilsier at det fortsatt kan være store forskjeller mellom kommunene hva som blir registrert som administrasjon og hva som blir registrert på tjenesteytende funksjoner. Adm. og styring 2016 Lund Sokndal Eigersund Flekkefjord KG 02 Brutto driftsutgifter til adm. i prosent 5,9 7,5 2,7 4,0 6,9 Brutto driftsutgifter til adm. og styring i prosent 7,0 8,6 3,3 4,7 8,0 Netto driftsutgifter per innbygger i kroner Frie inntekter per innbygger i kroner Selvkostberegning Definisjon på selvkost er den merkostnad kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste. Kommunen kan kreve å få dekket sine utgifter med å levere viktige tjenester der selvkost setter den øvre ramme for brukerbetalingen. Dette er hjemlet i forskrift og det er gitt retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale tjenester. Selvkost kan/skal beregnes av: Renovasjon der selvkost skal danne grunnlag for innbyggernes brukerbetaling. Interkommunalt Renovasjonsselskap IKS utfører i dag denne tjenesten for Lund kommune og krever inn avgift etter selvkostprinsippet. Vann og avløp. Utgangspunktet for loven og forskriften er at brukerne av tjenesten i kommunen bør bære kostnadene forbundet med tjenestene. Kommunen er imidlertid ikke pålagt full kostnadsdekning. For Plan og byggesaksbehandling, Kart og oppdelingsforretning og feietjeneste kan brukerbetaling maksimalt dekke selvkost. Øvrige tjenester der selvkostberegninger kan være aktuelt: 1. Kommunale boliger 2. Pleie- og omsorgstjenester 3. Skolefritidsordningen Selvkostberegningen splittes i tre delkomponenter: 11

12 Kjerneprodukt, tilleggsytelser og støttefunksjoner: Kostnadene ved bruk av kjerneprodukt er innsatsfaktorene av lønnskostnader, øvrige driftskostnader, inkludert betaling til private for utførte tjenester, og kapitalkostnader (avskrivninger og finanskostnader) for bruk av egne anleggsmidler. Konkrete eksempler på tilleggsytelser er ledelse og organisering av enkelttjenester, saksbehandling og kundekontakt, fakturering og regnskap for tjenesteenheten samt øvrig kontorstøtte. Støttefunksjoner angir aktiviteter som er pålagt eller på annen måte vil være nødvendig for kommunen som helhet slik som personalkontor, bedriftshelsetjeneste, den øverste politiske og administrative ledelse mv. Ved utgangen av 2016 er det innbetalt for mye i vannavgift. Regelverket sier at disse pengene skal tilbakeføres abonnentene i løpet av en 5 årsperiode. Rådmannen finner således ikke grunnlag for og økte vannavgiften for Det kan ikke utelukkes at vannavgiften for senere år må settes ned, men det vil vi ta stilling til på sikt. Det forventes også et overskudd på selvkostregnskapet for avløp i år, slik at det heller ikke er grunnlag for å øke disse avgiftene neste år. Rådmannen legger til grunn at investeringer i VA-sektoren finansieres etter selvkostprinsippet som innebærer at avskrivning og kalkulatorisk renter av investeringskostnadene dekkes ved tilsvarende økning av avgiftene. Selvkostberegninger viser at det er potensialer for økning av betalingssatsene for byggesak, plansak, oppmåling og SFO. Hvis politikerne ønsker det kan dette utredes nærmere. 7 Frie inntekter Skatt og rammetilskudd blir omtalt som kommunens frie inntekter. I tillegg kan andre ikke øremerkede statlige tilskudd brukes fritt i driftsformål. Tabellen under viser at Lund kommune hadde eiendomsskatteinntekter på kroner 5,5 millioner i Kostra tall viser at i 2016 hadde Sokndal kommune 13,309 mill. kr i eiendomsskatt. Eiendomsskatt 2016 Boliger Verk og bruk Eigersund Flekkefjord Sokndal Lund I 2016 hadde Flekkefjord 21,413 mill i inntekter fra eiendomsskatt og Eigersund hadde 28,120 mill i slike inntekter. Skatt og rammetilskudd Prognosemodellen foreligger i en illustrasjonsmodell for grønt hefte, dvs. identisk med Regjeringens anslag. Inntekter fra skatt og rammetilskudd må sees i sammenheng, siden skatteinntektene påvirker rammetilskuddet via inntektsutjevningen. SKATT Mens rammetilskuddet er et fastsatt beløp, er skatteinntektene et anslag. Det er tradisjon i Lund kommune å budsjettere skatteinntektene i.h.t departementets anslag i statsbudsjettet. Prognosen for Lund kommunes skatteinntekter for 2018 er på litt over 92 millioner kroner, inkludert inntektsutjevning. 12

13 RAMMETILSKUDD Innbyggertallet for Lund kommune er pr Rammetilskuddet består blant annet av et innbyggertilskudd som er likt for hele landet ( kroner per innbygger) og utgjør 100,775 millioner kr i 2018 for Lund kommune. Innbyggerne i landets kommuner etterspør kommunale tjenester i ulik grad. I tillegg er det relativt store forskjeller mellom kommunene i hvor mye det koster å produsere og tilby de samme kommunale tjenestene. Målet med utgiftsutjevningen er å fange opp og korrigere for slike variasjoner. Det foretas en omfordeling i innbyggertilskuddet fra de kommunene som er billigere å drive enn landsgjennomsnittet, til de kommunene som er tyngre å drive enn landsgjennomsnittet. Indeksen for beregning av utgiftsbehov for Lund i 2018 er 1,0972 basert på befolkningsdata og andre kriteriedata i inntektssystemet. Det vil si at Lund kommune i 2018 beregnes å være 9,72 prosent tyngre å drive enn en gjennomsnittskommune. Utgiftsbehovet er et anslag på hvor mye det vil koste for kommunene samlet å gi velferdstjenester til innbyggerne sine. Utgiftsutjevningen for 2018 baseres på befolkningsdata og andre kriterieverdier pr I sum utgjør utgiftsutjevningen 15,8 millioner kroner. På grunn av at Lund har passert 3200 innbyggere, så falt småkommunetilskuddet bort fra og med Noe av bortfallet ble kompensert gjennom INGAR (inntektsgarantiordningen). Alle kommuner er med på å finansiere inntektsgarantiordningen og blir trukket med et likt beløp per innbygger i innbyggertilskuddet. Sør-Norge vil Lund kommune få et tilskudd på nesten 1,9 millioner. Dette er 1 million ned i forhold til I tillegg er det tildelt 1,2 million kroner i skjønnstilskudd. I totalt rammetilskudd for 2018 ligger det også 0,775 millioner kroner for korreksjon for særskilte saker, inkl. helsestasjon og skolehelseelever. Totalt har Lund kommune fått et rammetilskudd på millioner kroner. 8 Momskompensasjon Momskompensasjonsordningen ble innført for å nøytralisere de konkurransevridninger som kan oppstå som følge av merverdiavgifts system, ved at kommunenes kjøp av varer og tjenester fra private gjennom ordningen blir likestilt med kommunal egenproduksjon. Tidligere ble all momskompensasjon inntektsført i driftsregnskapet. Det er nå endret via en overgangsordning på 5 år, slik at investeringsmomsen nå blir inntektsført i investeringsregnskapet i sin helhet. Momskompensasjonsreglene er kompliserte og det er viktig at det er kommunen selv som står som eier og driftsansvarlig for de aktiviteter som skal foregå i bygningene. Lund kommune arrangerte høsten 2017 et momskompensasjonskurs for alle sine ansatte, samt kirken, som driver med kontering. Rogaland Revisjon var kursholder. Kurset har bidratt til at det er mindre feilføringer på momskodene. For Lund kommune i 2018 utgjør INGAR hele 2,61 millioner kroner. På Distriktstilskudd 13

14 9 Rentekompensasjon for investeringer Rentekompensasjon (såkalt amortiseringstilskudd) for investeringer ble innført av staten for å stimulere kommunene til bygging av nye sykehjemsplasser, omsorgsboliger, kirker og skolebygg. Kompensasjonen dekker renter og avdrag for bygg i omsorgssektoren, mens den bare dekker renter for skoler og kirkebygg. det blir vedtatt som foreslått, vil Lund kommunes inntekter bli redusert med ca kroner årlig. I tillegg vil vi måtte kunne bli tvunget til å tilbakebetale det beløpet fra år 2000 (ca. 6,6 millioner kroner). Det foreligger ennå ikke opplysninger fra NVE når denne saken blir avgjort. Det er budsjettert med 1,2 million kroner i konsesjonsavgifter og salg av konsesjonskraft, noe som er det samme som innbetalt i Skole Kompensasjonsgrunnlaget for skolebygg er på til sammen 14,2 millioner kroner Eldreomsorg: Kompensasjonsgrunnlaget for sykehjemsrom og omsorgsboliger er 15,2 millioner kroner. 11 Integreringstilskudd flyktninger/asylanter Det er et politisk vedtak på å ta imot 15 nye flyktninger i 2015 og I 2017 gikk Lund kommune tilbake til det antallet som først ble vedtatt (10 stykk). Dette er mer i tråd med IMDI sin nye anmodning. For 2018 er det totale amortiseringstilskuddet budsjettert med vel 2,3 millioner kroner. Det er Husbankens rentenivå som legges til grunn. Utefra dagens satser vil et regnestykke over utbetalt integreringstilskudd kunne se slik ut for 2018: 10 Konsesjonskraft og -avgifter Konsesjonskraft er en belønning som kommuner med utbygd vassdrag mottar som en kompensasjon for ulemper det medfører. Denne kraften som beregnes til selvkost, er det kommunen selv som disponerer. Den kan enten selges eller benyttes til eget bruk. Lund kommune har 4,1 mill. kwt fra Sira-Kvina som kommunen selv bruker til egne bygg, mens 1,0 mill. kwt fra Haukland kraftstasjon selges til spotpris. Dette er lite i forhold til våre naboer for eksempel Sirdal og Kvinesdal. Dalane energi administrerer salget. Konsesjonsavgift er også en kompensasjon og skal primært benyttes til utvikling av næringslivet i kommunen. Hvert år mottar Lund kommune ca. 900 kroner i konsesjonsavgift. Det pågår for tiden en omfattende omlegging av beregningsgrunnlaget for avgiften. Dersom I tillegg kommer tilskudd for undervisning til asylantbarn i grunnskolen. Videre er SANA ansvarlig for gjennomføringen av norskopplæring for voksne asylanter. 12 Ressurskrevende brukere Alle kommuner som yter særlig ressurskrevende helse - og omsorgstjenester til enkeltbrukere kan søke om delvis refusjon av direkte lønnsutgifter til disse tjenestene. Kommunen får kompensert 80 % av direkte lønnsutgifter over et innslagspunkt. Direkte lønnsutgifter under innslagspunktet må kommunen dekke selv. 14

15 13 Renteinntekter Bank: I henhold til finansreglementet skal kommunens likviditetsoverskudd plasseres i bank. Gjennomsnittlig årlig bankinnskudd anslås til 40 millioner kroner. Det forventes en renteinntekt på kroner 1,8 millioner for Nedskriving av egenkapital: Lyse energi tilbakebetaler renter og avdrag på et lån på 3 mrd. kroner til sine eiere som en del av nedskriving av egenkapitalen. Lånet har en rente på 3 mnd. NIBOR +2 prosent som anslås å gi 0,55 millioner kroner i renteinntekter, noe som i dagens marked er en god avkastning. Utbytte Utbyttefordelingen mellom selskap og eier i Dalane energi er prosent av overskuddet, mens den for Lyse energi er 60 prosent til eier og 40 prosent til selskapet. Statskraft hvor staten er eiere, tar ut 90 prosent av overskuddet. Utbyttet for 2018 foreslås budsjettert med de samme beløp som er innbetalt for 2016, dvs. 3,4 millioner fra Lyse energi og 1,8 millioner fra Dalane energi til sammen 4.35 mill. 14 Lønns- og prisvekst, endringer i pensjonskostnadene. Lønns- og prisvekst I statsbudsjettet anslås prisveksten for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra til 2,3 prosent og deflatorer for lønn til 3 % og der lønn teller knapt 2/3. Fordelingen er således tilbake til normalen hvor det har vært vanlig at lønnsveksten har vært klart høyere enn prisveksten. I statsbudsjettet anslås prisveksten for kommunale varer og tjenester (kommunal Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene For SKP (Statens pensjonskasse) legges til grunn en premiesats på 10,46 % som arbeidsgivers andel. For KLP har vi fått melding om en premie på 16,64 % samlet pensjonskostnad i % av pensjonsgrunnlaget. Dette grunnlaget stiger noe de neste årene og det er lagt inn i økonomiplanen for de kommende årene. 15 Renteutgifter og låneavdrag Kostra-tallene for 2016 viser at Lund kommune har relativ lav netto lånegjeld i forhold til de kommunene vi sammenligner oss med. Lånegjeld pr. innbygger 2016 Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån (startlån) og ubrukte lånemidler. Det er evnen til å betale rente og avdrag som er avgjørende for hvor stor gjeld kommunen kan tåle. Lånerenten er for tiden svært lav og Kommunalbanken og annen ekspertise anslår at renten vil holde seg lav i noen år fremover. Skulle renten øker med 1 prosentpoeng, vil dette øke kommunens netto renteutgifter med over 2 millioner. Det er viktig å være oppmerksom på dette. For å klare å få budsjettforslaget i balanse foreslår vi at avdragstiden forlenges, noe som forskriften om minsteavdragsberegning gir rom for. Konkret foreslås det at det på 15

16 investeringslån betales 8,5 millioner i 2018, 8,8 mill. i 2019 og 9,0 mill. i 2020 og 9,2 i en margin på i forhold til beregnet minimumsavdrag. For 2018 kan dette beregnes ganske nøyaktig, men for senere år det er mer usikkerhet, hovedsakelig p.g.a. at investeringsplaner og låneopptak stadig endres. Det er lagt opp til 16

17 16 Nye behov Tabellen nedenfor viser innmeldte ønsker og behov og hvilke tiltak som er tatt med i rådmannens forslag til budsjett alt.1 og alt.2. ØNSKER OG BEHOV INVESTERING 2018 Innmeldte ønsker Innarb. i alt 1 Innarb. i alt 2 Prioritet SA og LKF Lund kirkegårdsmur Heskestad gamle kyrkegard IKT investeringer - administrative Delsum OK Lekeplasser Heskestad barnehage/usikkert beløp Inventar Heskestad barnehage Nye skolebøker Renovering svømmebasseng LU Renovering gymsal og garderober LU Data i skolen Utbygging av Kiellands Minde skole Friluftsmidler/kulturmidler-egenandel Chrome book (bør fordeles over to budsjettperioder) Utstyr Lundetun Nytt dekke i ballbinge Kiellands Minde skole Nytt tak på museet Nytt dekke i ballbinge Heskestad skule Flere grupperom/formingsrom Nygård barneskole Delsum HO Samhandlingsrom/dagsenter bytter lokale Kjøkken: Utskifting kjøkkenmaskiner Sykehjem: Møbler og inventar Sykehjem: 4 takheiser Sykehjem: Nye senger, madrasser og medisinsk utstyr Hagestuå: Utvide for å ta i mot flere brukere Velferdsteknologi Delsum PNM Nytt utstyr til parkanlegg og kirkegårder Nytt snekkerverksted Malånå Ny vei Holamoen Oppgradering av boliger i omsorgsetaten ved utflytting Ny klippemaskin gress Utskifting av PickUp Ny gravemaskin til kirkegårdene 350 Skatepark / ballbingerenovering HS og KM Asfalt kom. Veger - etterslep Gatelys/trafikksikring utfasing av kvikksølv Maling KM og Heskestad skule/sykkelskur/lekebod/tak Pleie og omsorg: Nye terasser - råtten gammel Utskifting av Massey traktor til lett hjullaster Ferdigstilling av jentehytta - Gursli gruver Delsum VAR Skår/Hamre renovering VA-Moi Delsum SUM

18 ØNSKER OG BEHOV DRIFT 2018 Innmeldte ønsker Innarbeidet ialt 1 Innarbeidet alt 2 Sentraladm Opplæring IKT Kirken - økning av overføring fra kommunen til kirkelig fellesråd Ny IKT stilling 600 Tilskudd til flerkulturell gruppe Til formannskapets disposisjon Ungdom til bygda. Tenke konstruktivt Ny regnskapsmedarbeider ( %) 300 Delsum OK ETAT Økt tilråding SU timer og enkeltvedtak norsk Barnevernstilpasning barn i andre kommuner (asylantbarn) Barnevernstilpasning barn i andre kommuner (grunnskoleopplæring) IKT lærling grunnskolen Større pedagogtetthet i barnehage 640 Barnehagekonsulent 300 Velkommen til Lund, samlig for alle nyinnflyttede 50 Moms reiseliv, nye brosjyrer 80 Økning tidlig innsats i skole Delsum HO ETAT Barnevern tiltak, inkl ytterligere økning på 300' Styrking helsestasjon og skolehelsetjeneste Overføring til frivilligsentralen Lovpålagt psykologstilling 20 % fra 2020 ( 50 % statstilsk 2018 og 19) Uninor - Dagsentertilbud Livsgledesykehjem Hjemmetjenesten, innkjøp nettbrett for dok. Og opplæring 110 Hjemmetjenesten, styrke ekstrahjelpbudsjettet 100 Sykehjem, forlenge A4 til A2 vakter 500 Sykehjem. Vikarbyrå sommerferieavvikling Sykehjem. Reetablere 60 % aktivitørstillng 300 Delsum PNM ETAT Maling av omsorgssenter og sykehjem Øke veivedlikehold (autovern Steine, etc, Heskestadstr. Med mer) Planarbeid - Nytt byggefelt Lundestranda 500 Nye bygninger Heskestad bh - økt vedlikehold 60 Økte driftsutgifter gatelys ( pga flere lys; Nygård Malånå) 50 Videreføre avtale med KOMTEK (Datasystem for e skatt og VA avgifter) Delsum SUM

19 17 Rådmannens budsjettforslag utfyllende kommentarer. Rådmannen har oppfattet de politiske signalene om at det er ønskelig å få presentert et forslag til budsjett uten økning i eiendomsskattesats. Derfor fremmes budsjettforslag hvor eiendomskattesatsen opprettholdes med 2 promille. På grunn av de trange økonomiske rammebetingelser ble utarbeidelsen av dette alternativet en ekstra krevende øvelse. Det er viktig å påpeke at kommunen gjennom Statsbudsjettet IKKE får dekket inn den generelle prisstigningen som er ventet. Alle etatene måtte bidra med tiltak som kan være både ubehagelige og upopulære. Det ble lagt avgjørende vekt på at uomtvistelig forpliktende oppgaver måtte fredes. Konklusjonen ble følgende: Sentraladministrasjonen Dette ble ikke hensyntatt i budsjettforslaget: Kirken økning av kommunale rammer kroner , innvilget Ny IKT stilling, digitalisering kroner Formannskapets disposisjon kroner , innvilget kroner Barnevernplassering, barn i andre kommuner (grunnskoleopplæring) kroner Større lovpålagte pedagogtetthet i barnehage, kroner Barnehagekonsulent 40 %, kroner Øking av adm.ressurs rektor Kiellands Minde Skole og Heskestad Skule, kroner Velkommen til Lund. Samling for alle nyinnflyttede, kroner Moms reiseliv, nye brosjyrer, kroner Økning øremerkettilskudd tidlig innsats i skoen fra til Dagens nivå på kr videreføres. HO etaten Dette ble ikke hensyntatt i budsjettforslaget: Barnevern, økning på kroner fra 2017 videreføres, ønske om ytterligere økning på kroner ikke innvilget Lovpålagt psykologistilling 20 % fra 2019 (statlig tilskudd 50 %) kroner Ny regnskapsstilling (50/100 %) kroner Bo og avlasting, økt etterspørsel, økt tjenestenivå, kroner OK etaten Dette ble ikke hensyntatt i budsjettforslaget: Lokalt dagsentertilbud for unge i regi av UNINOR, kroner Økt tilrådning SU timer og enkeltvedtak norsk, kroner 3 millioner Barnevernplassering, barn i andre kommuner (asylantbarn) kroner Fagutvikler, kroner Livsgledesykehjem, kroner

20 Hjemmetjenesten. Innkjøp av nettbrett for dokumentasjon og opplæring, kroner Hjemmetjenesten. Styrke ekstrahjelpbudsjettet, kroner Sykehjem. Forlenge A4-vakter til A2- vakter, kroner Sykehjem. Vikarbyrå sommerferieavvikling, kroner Sykehjem. Reetablere 60 % aktivitørstilling, kroner PNM etaten Dette ble ikke hensyntatt i budsjettforslaget: Maling av omsorgssenter og sykehjem, kroner Øke veivedlikehold (autovern Steine etc, Heskestadstranna m.m) kroner Planarbeid - Nytt byggefelt Lundestranda, kroner Nye bygninger Heskestad Barnehage - økt vedlikehold, kroner Økt driftsutgifter gatelys (flere pl. a Nygård - Malånå) kroner INVESTERINGER. For 2018 foreslås det brutto investeringer på 34,4 mill, hvorav 6,2 mill. på VAR-sektoren. Sistnevnte investeringer er i.h.t vedtatt plan for utbedring av VA- anlegg fra Innen sentraladministrasjon er det avsatt kroner fordelt til Lund kirkegårdsmur, Heskestad gamle kyrkegard, og administrative IKT investeringer. Innen OK-etaten er det foreslått investeringer på totalt 11,050 mill. Disse er fordelt på nye lekeplasser, Heskestad barnehage, inventar Heskestad barnehage, nye skolebøker, data i skolen, friluftsmidler / kulturmidler egenandel, Chrome book, og nytt tak på museet. Investeringen i Heskesatd barnehage på 8,2 mill er den største av disse. Innen HO- etaten er det foreslått investeringer på totalt 1,070 mill, fordelt mellom samhandlingsrom / dagsenter bytter lokaler, Kjøkken (utskifting av kjøkkenmaskiner), Sykehjem (møbler og inventar) (4 takheiser) (nye senger, madrasser og medisinsk utstyr), Hagestuå (utvide for å ta imot flere brukere) og velferdsteknologi. Innen PNM er det foreslått investeringer på totalt 10,750 mill fordelt på: Oppgradering av boliger i omsorgsetaten ved utflytting 0,3 mill, ny vei Holamoen 6,0 mill, ny klippemaskin gress 0,15 mill, utskifting av Pick-up 0,45 mill, ny gravemaskin til kirkegårdene 0,35 mill, asfalt av kommunale veier (etterslep) 2,0 mill, gatelys / trafikksikring utfasing av kvikksølv 0,4 mill, maling Kiellands Minde og Heskestad skule / sykkelskur / lekebod / tak 0,9 mill, pleie og omsorg (nye terrasser de gamle terrassene er råtne) 0,1 mill og ferdigstilling av jentehytta Gursli gruvene 0,1 mill. Veien til Holamoen er fylkeskommunal, kommunens egenandel er 1,0 mill som dekkes ved bruk av disposisjonsfondet. De resterende forskutteres av kommunen, ved opptak av lån i 2018 og refusjon fra fylkeskommunen i

21 Rådmannens forslag til driftsbudsjett 2018 og økonomiplan drift , tekst: Rådmannens forslag til vedtak: DRIFT 1. Årsbudsjettet for Lund kommunes drift i 2018 godkjennes med en netto ramme på 214,979 millioner kroner i henhold til alternativ 1, fordelt på etatene slik: Sentraladministrasjonen 17,053 millioner kroner OK-etaten 103,014 millioner kroner HO-etaten 91,561 millioner kroner PNM-etaten 3,351 millioner kroner 2. Skatt på formue og inntekt utskrives med maksimalsatsen (uendret fra i fjor) 11, 8 % for Eiendomsskatten forblir uendret med 2,0 promille. 4. Vann- og kloakkavgifter økes ikke. Pris for fulltidstilbud i barnehagene følger maksimalpris. 5. Avsatte midler på bundne drifts- og investeringsfond (øremerkede midler) kan som hovedregel brukes til formålet av hovedutvalget. Prinsipielle saker behandles av kommunestyret. 6. Det nedbetales i ,5 millioner på eksisterende lån, noe som ligger innenfor rammen av bestemmelsene om minsteavdrag. 7. Husleie på kommunale boliger økes ikke. 21

22 INVESTERING 1. Årsbudsjettet for investeringer i 2018 på 23,570 millioner utenfor VAR-sektoren og 6,2 millioner innenfor VAR-sektoren godkjennes. 2. Det opptas lån på 15,243 millioner kroner til dekning av investeringene i 2018 med nedbetalingstid som ligger innenfor vektet avdragstid. 3. Det opptas Startlån til videre formidling på inntil 3,0 mill. i 2018 etter behov. 22

23 Rådmannens forslag til driftsbudsjett 2018 og økonomiplan drift , alternativ (1000 kr) Regnskap Budsjett Budsjett Øko.plan Øko.plan Øko.plan 1 Skatteinntekter Eiendomsskatt ( netto ) Rammetilskudd inkl. inntektsutjevning Sum rammetilskudd og skatt Momskompensasjon fra DRIFT Amortiseringstilskudd fra Husbanken Integreringstilskudd for flyktninger/asyl Premieavvik pensjon/reguleringspremie Konsesjonsavgift og -kraft og andre innt Sum andre inntekter Sum disponible driftsinntekter Utgifter til håndtering eiendomskatt Renteinntekter Utbytte fra energiselskapene Renteutgifter mv Avdrag på lån til investeringer NETTO FINANSINNTEKTER/UTGIFTER Overført til ubundne fond Overført til bundne fond Dekning av tidligere merforforbruk - 17 Bruk at tidligere års mindreforbruk Bruk av fri disponibel avsetning Bruk av bundne avsetninger NETTO AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet - - Til fordeling drift Inntekt Sum fordelt til drift Utgift Etatens bruk av og avsetning til fond REGNSKAPMESSIG RESULTAT: Etatsvis fordeling: 1 Sentraladministrasjon Utgift Inntekt Nettoutgift Oppvekst og kultur Utgift Inntekt Nettoutgift Helse og omsorg Utgift Inntekt Nettoutgift Plan, næring og miljø Utgift Inntekt Nettoutgift Disposisjonsfondet Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finansutgifter Netto driftsresultat Netto driftsresultat i prosent av sum driftsinntekter 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 23

24 Rådmannens forslag til investeringsbudsjett 2018 og økonomiplan investering , alternativ Sum (1000 kr) Budsjett Budsjett Øko.plan Øko.plan Øko.plan Investeringer i anleggsmidler Investeringer i VAR-sektoren Utlån av midler fra Husbanken Kapitalinnskudd KLP Avdrag på utlån fra Husbanken Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av nye lånemidler til investeringer Bruk av lånemidler til VAR-sektoren Bruk av lånemidler til startlån (etableringslån) Refusjon fra Fylkeskommunen (ny vei Holamoen) Overført fra driftsregnskapet Avdrag fra Lyse energi ansvarlig lån Tilskudd Husbanken Bruk av ubundet investeringsfond Mottatt avdrag på utlån av midler fra Husbanken Sum ekstern finansiering Momskompensasjon Sum finansiering Udekket/udisponert Investeringsprosjekt: Sum SENTRALADMINISTRASJONEN OG LKF Budsjett Budsjett Øko.plan Øko.plan Øko.plan Lund kirkegård -100 Lund kirkegårdsmur Heskestad gamle kyrkegard Sum overføringer til Lund kirkelig fellesråd IKT-investeringer - administrative Sum OPPVEKST OG KULTUR Lekeplasser Heskestad barnehage/usikkert beløp Inventar Heskestad barnehage Nye skolebøker Renovering av svømmebasseng LU Renovering av gymsal/garderober LU Data i skolen Utbygging av Kiellands Minde skole Friluftsmidler/kulturmidler -egenandeler Chrome book (bør fordeles over to budsjettperioder) Utstyr Lundetun Nytt dekke i ballbinge Kiellands Minde skole Nytt tak på museet Nytt dekke i ballbinge Heskestad skule Flere grupperom/formingsrom Nygård barneskole Sum *Grønn skrift er ønsker etter budsjettkonferansen 24