MOTIVERENDE INTERVJU fordypningskurs samling 2

Transkript

1 MOTIVERENDE INTERVJU fordypningskurs samling 2 17.september 2013 v/ Ann- Heidi Nebb, psykologspesialist KoRus- Nord

2 Innspilling av MI- samtaler Endringssnakk hente frem og u9orske tanker, følelser og u<alelser om endring Motstand saksmotstand og relasjonell motstand Beslutning og planlegging av endring

3 LITTERATURLISTE Barth, Børtveit & PrescoQ (2013) Mo?verende intervju. Samtaler om endring Miller & Rollnick (2012), 3. ed Mo?va?onal Interviewing Helping People Change Hohman (2012) Mo?va?onal Interviewing in social Work Prac?ce Westra (2012) Mo?va?onal Interviewing in the treatment of Anxiety Naar- King & Suarez (2011) Mo?va?onal Interviewing with Adolescents and Young Adults Farbring (2010) Handbok i mo?verande samtal - MI Rosengren (2009) Building Mo?va?onal interviewing skills Arkowitz, Westra, Miller & Rollnick (2008) Mo?va?onal Interviewing in the Treatment of Psycological Problems Rollnick, Miller & Butler (2008) Mo?va?onal Interviewing in Health Care. Helping Pa?ents change behavior Barth & Nãsholm (2007) Mo?verende samtale MI. Endring på egne vilkår

4 EN MI- SAMTALE 3 nivåer MI ÅNDEN SPIRIT (verdigrunnlag/ holdningssett) RESPEKT EMPATI SAMARBEID AUTONOMI SAMTALETEKNIKK ÅPNE SPØRSMÅL REFLEKSJONER OPPSUMMERINGER OG ANERKJENNELSER/ BEKREFTELSE (ingen ja, men ) MOTIVASJONSFOKUS MÅL FOR SAMTALEN HENTE INDRE MOTIVASJON

5 NØYTRAL UTFORSKNING Utforske saken ut fra personens eget perspektiv uten å korrigere, motargumentere, henvise til andre, andres perspektiv Hva tenker du om dette? Hjelpe personen tenke tanker om egne tanker ReSlekterende lytting hjelper personen til å oppdage, og etter hvert bli mer selvreslekterende og kanskje begynne å utfordre sitt eget perspektiv

6 PERSPEKTIVUTVIDELSE utvikle diskrepans En mer utfordrende fase Hjelperen tilfører andre perspektiver, bidrar med informasjon som styrker, utfyller eller står i kontrast til personens bilde og selvoppfatning Diskrepans, ambivalens og motstand

7 PERSPEKTIVUTVIDELSE utvikle diskrepans bruk av verdikort Verdikort Be personen om å sortere kortene ut fra hva som ikke er viktig, viktig og meget viktig Ber personen om å prioritere de 3-5 viktigste verdiene Spør personen hvordan hun oppfatter disse verdiene og hvorfor de er viktige for vedkommende (ta en av gangen) Spør hvordan disse verdiene harmonerer med personens handlinger (evt. utvikling av diskrepans)

8 Fire grunnleggende Prosesser i MI Miller & Rollnick (2012) Planlegge Hente frem Engasjere Fokusere 1. Engasjere det relasjonelle fundamentet grunnmuren 1. Personsentrert stil 2. Lytte for å forstå pasientens dilemma, samt utforske verdier 3. Lære de grunnleggende kommunikasjons- ferdighetene først Er det MI nå? MI er alltid personsentrert i sin fremtoning, men ikke all rådgivning som er personsentrert er MI B. Miller

9 Fire grunnleggende Prosesser i MI Miller & Rollnick (2012) Planlegge Hente frem Engasjere Fokusere 1. Engasjere det relasjonelle fundament 2.Fokusere. Guiding det strategiske fokus 1. Ulike rådgivningsstiler 2. Finne en målatferd /fokus 3. Sette en agenda 4. Informasjon/råd Er det MI nå? MI har en guidende stil, men ikke all guiding er MI B.Miller

10 Fire grunnleggende prosesser i MI Miller & Rollnick (2012) ) Planlegge Hente frem Engasjere Fokusere 1. Engasjere det relasjonelle fundament 2. Guiding det strategiske fokus 3. Lokke frem/hente frem perspektiver for endring 1. Gjenkjenne endringssnakk 2. Selektiv utforsking 3. Selektiv respondering 4. Selektiv oppsummering Er det MI nå? Denne prosessen er unik for MI innrettet mot og guidet av en naturlig del av språket vårt (endringssnakk) og intensjonelt hentet frem og forsterke endringssnakket B.Miller

11 Fire grunn- leggende prosesser i MI Miller & Rollnick (2012) Planlegge Engasjere Fokuser e Hente frem 1. Engasjere det relasjonelle fundament 2. Guiding det strategiske fokus 3. Lokke frem/hente frem omforming til MI 4. Planlegging broen til endring 1. Forhandle frem en endringsplan 2. Forsterke forpliktelsen Er det MI nå?

12 4 GRUNNLEGGENDE PROSESSER I MI Etter William Miller PLANLEGGE (4) HENTE FREM (3) FOKUSERE / MÅLRETTET (2) ENGASJERE (1)

13 NIVÅ AV REFLEKSJON Enkel (bekreftende) re]leksjon Enkle resleksjoner speiler det som blir sagt, eller deler av det som blir sagt med samme ord eller et synonym (lignende ord eller dine ord men klientens mening er uendret) ReSleksjoner fungerer bekreftende, en slags kvittering på at rådgiveren følger med og som en oppmuntring til å fortelle videre. Formidler forståelse. Kompleks (drivende) re]leksjon Komplekse resleksjoner speiler meningen eller løfter frem noe som klienten ikke har sagt, men kunne ha sagt. Komplekse resleksjoner skal bidra til: 1. Fortsatt utforskning av saken utfordrer mer 2. Løfte frem det følelsesmessige innholdet 3. Åpne opp for ny tankegang, sette i gang en bevegelse - driver samtalen videre. Styrer i retning av forandring 4. Tilfører energi

14 MER OM KOMPLEKSE REFLEKSJONER Re]lektere en underliggende mening tolkning av det som blir sagt (kan bidra til mer utforskning) Re]lektere følelser / løfte frem en følelse vektlegger den emosjonelle dimensjoner (utvikler diskrepans) Fortsetningsre]leksjoner foregriper det fortelleren forventes å si/burde ha sagt (kan fungere som katalysator for ny tankegang) Dobbeltsidig re]leksjon - tar hensyn til Slere perspektiver (tydeliggjør ambivalens, forsterker endringssnakk) bruker og /samtidig for å knytte sammen delene i dilemma. HUSK AT TONEFALLET SKAL GÅ NED PÅ SLUTTEN AV UTSAGNET

15 Re]leksjoner - velge retning endringssnakk og status quo eksempler: Klienten: «Jeg burde helt sikkert ha brukt kondom, men det er ikke noe særlig godt så jeg vet ikke helt om det er verdt det.» Rådgiverens resleksjoner: 1. Du ønsker å bruke kondom (reslekterer endringssnakk) 2. Du vet at du burde bruke kondom (reslekterer endringssnakk) 3. Du vet ikke om det er verdt det (reslekterer status quo) 4. Du liker ikke å bruke kondom (reslekterer status quo) 5. Du synes ikke noe særlig om å bruke kondom, samtidig er du urolig for konsekvensene om du ikke bruker den (dobbeltsidig resleksjon, hensikten er mer utforskning) 6. Du står ved et veiskille og er usikker på hvilket valg du skal gjøre (reslekterer ambivalens)

16 SPEED DATING fokus: refleksjoner mål: mengdetrening og variere dybde

17 2 ULIKE PROSESSER FOKUSERINGS- PROSESS Finne en klar retning bli enige om hva fokus for samtalen skal være FREMKALLINGS- PROSESS (EVOKING) Hjelpe klienten til å bli klar for endringen øke forpliktelsen til seg selv. «Investere i endringen»

18 UTFORSKE OG UTVIDE PERSPEKTIVER FOR ENDRING HOVEDOPPGAVEN I MI Å systematisk lytte etter, hente frem og forsterke en spesiell type følelser, tanker, ord markører som inneholder motivasjon i en bestemt retning

19 FREMKALLE (EVOKING) Fremkalle (eng: evoking) er prosessen der vi fremkaller eller henter frem klientens indre motivasjon for endring, basert på hva som er viktig for han eller henne. Må ha et fokus. Endringssnakk og vedlikeholdssnakk to sider av samme mynt ReSlekterer de to sidene ved ambivalens (vil vil ikke / kan kan ikke)

20 ENDRINGSSNAKK Er alt personen sier som favoriserer forandring. Endringssnakk produserer motivasjon for endring. Klienten blir påvirket av sine egne ytringer Er knyttet til et bestemt mål / en bestemt atferdsendring / problematferd Forberedende endringssnakk Forpliktende endringssnakk Spørsmål vi stiller som fokuserer på endring (bevegelse fremover) tenk; hva har den andre godt av å høre seg selv si? «Hva bekymrer deg ved situasjonen slik den er nå?» «Hva ville bli bedre dersom du <ikk til en endring?»

21 GJENKJENNE ENDRINGSSNAKK FORBEREDENDE ENDRINGSSNAKK D Ønske om forandring: Jeg ønsker å bli bedre til å deligere arbeidsoppgaver A Uttrykker tillit til evne til å forandre Jeg har klart det tidligere, så jeg kan klare det igjen R Gir uttrykk for grunner til å forandre (gevinst) Jeg trenger å konsentrere meg om de viktigste arbeidsoppgavene N Uttrykker behov for å forandre (kostnader ved status quo) Jeg må gjøre endringer, ellers blir jeg utbrent

22 GJENKJENNE ENDRINGSSNAKK FORPLIKTENDE ENDRINGSSNAKK re]lekterer en løsning på ambivalensen C Intensjoner om og forpliktelse til å forandre (commitment) Jeg kommer til å.., jeg vil, jeg planlegger å.. A Er klar, kommer til å forbereder (activation) T forteller om atferd som bygger opp omkring endring (Taking Steps). «jeg kastet røykpakken i bosset!»

23 Motivational Hill Forberedende endringsssnakk Forpliktende endringssnakk

24 FORSKNING ENDRINGSSNAKK P. Amrhein m.]l. 2003; Antall selvmotiverende ytringer predikerer ikke endring Men selvmotiverende ytringer predikerer klientens commitment strength (grad av forpliktelse) Og commitment strength predikerer endring /ikke endring Ønske Evne Grunner Behov à Grad av forpliktelse à Endring

25 VEDLIKEHOLDSSNAKK Vedlikehold /Status quo opprettholde nåværende atferd = den ene siden av saken - et forsvar for nåsituasjonen. «jeg vil virkelig ikke slutte å røyke» «Saksmotstand» - helt normalt og uttrykk for ambivalens Ønsker status quo Pessimistisk om kapasitet / mulighet til endring Grunner til å fortsette som nå Behov for å ha det som nå Forpliktelse til status quo Spørsmål vi stiller som fokuserer på status quo: «Hva får deg til å tenke at folk tar feil når de bekymrer seg for deg?» «Hva liker du ved situasjonen slik den er akkurat nå?»

26 SAKSMOTSTAND /vedlikehold Eksempler den andre siden av ambivalens Jeg liker virkelig å spille på hester (D ønsker ikke å endre) Jeg tror ikke jeg kan gi det opp (A tror ikke en kan endre) Å gamble er sånn jeg har det gøy Jeg ser ikke noe behov for å slutte (N hevder endring ikke er nødvendig) (R ser ikke poenget med å endre) Jeg har tenkt å fortsette å gamble, (C forplikter seg til å fortsette) ingen kan hindre meg i det. Jeg er ikke klar for å slutte (A kommer ikke til å endre, aktiv vegring mot endring) Jeg var på traverbanen i går problematferden) (T forteller om aktiv involvering i

27 VEDLIKEHOLD VS ENDRINGSSNAKK - Jeg hoster og harker - Jeg vil få det bedre... - Jeg kan hvis jeg vil Jeg liker å røyke Jeg vil ikke merke noen forandring - Jeg SKAL! - Jeg vil gjerne endre atferd Jeg KAN ikke Det er ikke nødvendig Jeg ønsker ikke forandring - +

28 GJENKJENNE ENDRINGSSNAKK Å snappe endringssnakket fra «gapet til ambivalensen» Endringssnakk er ofte viklet sammen med vedlikeholdssnakket eller statusquo snakket. Dette er ambivalensens natur: Jeg vil virkelig ikke slutte å snuse, men jeg vet at jeg burde. Jeg har prøvd før, og vet at det er kjempe vanskelig 1. Du vil virkelig ikke kutte ut snusen 2. Det står ganske klart for deg at du burde slutte 3. Du tror ikke at du kan slutte å snuse Du skjønner, alle vennene mine drikker. Noen sikkert altfor mye også, men hvis jeg slutter så har jeg ingen venner. Må sitte hjemme altså. 1. Det ville være ensomt 2. Å slutte ville gi deg enda et problem 3. Og samtidig så ser du at du og kanskje <lere av vennene dine drikker altfor mye

29 UTFORSKE OG UTVIDE PERSPEKTIVER FOR ENDRING Lokke frem selektivt (utforske og utbrodere endringssnakk)- Broen til MI Respondere selektivt (speile endringssnakk) Sammenfatte selektivt Hva er unikt for MI? innrettet mot og guidet av en naturlig del av språket vårt (endringssnakk) og intensjonelt hentet frem og forsterke endringssnakket B.Miller

30 LOKKE FREM ENDRINGSSNAKK Stille vidåpne og utforskende spørsmål Hvorfor vil du gjøre denne endringen? (ønske) Hvordan kan du gå frem for å lykkes? (evne) Hva er de tre beste grunnene for å gjøre endringen? (grunner) Hvor viktig er det for deg å gjøre denne endringen? (behov) Så hva vil du gjøre? (forpliktelse) Be om utdyping/mer utforsking Spør etter eksempler Ambivalensutforskning Bruke VAS vurderingsskalaen Etterspørre ekstremer Se fremover i tid (hypoteser hva hvis?)/ se bakover i tid Utforske mål og verdier Values Card Sort Tegning f.eks forestille seg ekstremer «joining»

31 VAS VISUELLE ANALOGE SKALAER 0 10 Du sier X, hva er det som gjør at du ikke sier et lavere tall, fortell meg hvordan du tenker.. Viktighet hvor viktig er det for deg å. Muliggjør endringssnakk! Mestring Hvor stor tiltro har du til at du skal lykkes med. Muliggjør resleksjoner om sine styrker og andre ressurser

32 AMBIVALENS TO FOKUS: Ambivalens til problemet for det har også noen gode sider. Vil ofte være å se bakover en erkjennelsesprosess Ambivalens til endringen for man må ta sjanser og man må gi fra seg noe. Ofte handler det om å forestille seg noe fremover en fremtid. Forberedelse til valgprosessen

33 AMBIVALENSKORSET SITUASJONEN NÅ OM FORANDRING + Fordeler med situasjonen nå + Fordeler ved en evt endring - Ulemper ved situasjonen nå - Ulemper ved en evt endring

34 ETTERSPØRRE EKSTREMER Invitere til å utforske egne forestillinger om hvordan situasjonen i beste og verste fall kan komme til å utvikle seg Hva er den verst tenkelige utviklingen, dersom du fortsetter å røyke som nå? Dersom du skulle lykkes i å gjøre endring; hvordan vil du merke det?

35 SE FREMOVER/BAKOVER I TID Spørre om tidligere problemfrie perioder Spørre om utvikling over tid Spørre om tidligere mestring Hvordan skal det se ut fremover

36 FREMKALLE HÅP OG MESTRINGSTILLIT Vi unnviker å forplikte oss til å gjøre endringer dersom vi tror at vi ikke får det til eller at det er mulig Klienter som skårer høyt på viktighet, men lav på mestringstillit / evne trenger en annen type hjelp enn de som ikke opplever endringen som så viktig og har stor tiltro til egen mestringsevne Det handler om å styrke håpet og mestringsevnen Låne håp? Ha fokus på snakk omkring tro eller ikke tro på egne mestringsevner Utforskende spørsmål / VAS skala med fokus på mestring Gi informasjon og råd IdentiSisere og bekrefte ressurser/styrker Se på tidligere erfaringer med positivt resultat Hypotetisk tenkning og reformuleringer Brainstorming

37 SVAR PÅ ENDRINGSSNAKK Når du hører endringssnakk, skal du. UTFORSKE Få frem Slere detaljer! På hvilke måte?, eksempler? BEKREFTE Kommentere positivt på den andres uttalelser REFLEKTERE Speile, enkle og kompleks speiling SAMMENFATNINGER buketter av endringssnakk If you hear changetalk - do something

38 NÅR ENDRINGSNAKK IKKE ER ENDRINGSSNAKK Klienter som sier det de forventer at vi vil høre. Eller når endringssnakket fremstår som naivt og urealistisk Endringssnakk uten å mene det PROBLEMET er ofte at endringssnakket fokuserer på generelle sider av endringen heller enn spesisikke FORSLAG ta klienten på ordet, vær nysgjerrig på det spesisikke og konkrete. Gå i dypden; spør etter eksempler og detaljer (hva / hvorfor og hvordan)

39 OPPSUMMERING ENDRINGSSNAKK Åpne spørsmål om ønsker, grunner, behov og evne til endring Klientens endringssnakk Atferdsendring Forsterking av endringssnakk gjennom resleksjon og oppsummering Klientens beslutning om/ forpliktelse til endring

40 RESPONDERE PÅ ENDRINGSSNAKK fokus: if you hear changetalk do something Mål: Forsterke endringssnakk lære EARS

41 Motstand Saksmotstand Argumenterer for å fortsette som før - - Det positive med status quo Det negative med endring Discord/ disharmoni = relasjonsmotstand - - Utfordrer hjelperen Aktiv vegring mot hjelp og forandring

42 MOTSTAND (discord) Relasjonsmotstand relasjonelt it takes two to resist Ofte ordet DU i setningen «du skjønner ikke hvor vanskelig det er for meg» Ambivalens som blir satt under press Et signal om dissonans, et sår / en skade i relasjonen Prediksjon om ikke- forandring Rådgiver kan forsterke og minske motstanden

43 MOTSTAND Klienten sine bidrag: Sendt under press Ambivalent?l behandling Psykologisk reaktans Relasjonell besky<else å være åpen kan forplikte Underliggende hjelpeløshet Manglende krystallisering av bekymring Script Personlighet (kranglefant!) Behandler sine bidrag For sterke påvirkningsforsøk Ligger for langt foran pasienten god intervensjon, feil?dspunkt Ensidig fokus på det nega?ve Ensidig fokus på behov for endring Nega?ve merkelapper s?gma?sering Egne følelser, holdninger

44 EKSEMPLER PÅ MOTSTAND Argumentering Utfordrer- f.eks kompetansen din Nedvurderer Uvennlig - Sientlig Avbrytelser Snakker i munnen på rådgiveren Ignorering / Benekte Endrer tema / avledning Uoppmerksomhet Ikke svare Uenighet Unskyldninger Påberope usårbarhet Bagatellisering Pessimisme Skepsis

45 OPPRETTHOLDENDE SNAKK/SAKSMOTSTAND hva gjør vi? Forsøker å ikke ignorere status Quo/vedlikeholdssnakk, men HELLER IKKE forsterke og engasjere det! Vi vil «røre bort i det» - så bevege oss videre ved f.eks re]lekterende lytting: Enkle re]leksjoner: Tett på meningsinnhold, men også bevegelse. Fokus? Dobbeltsidige re]leksjoner: begge sidene av ambivalensen Forsterkende re]leksjon: legg til litt intensitet til «motstandsdelen» av utsagnet Vektlegg valg og kontroll: Minner dem på at det bare er de som kan velge å endre Skifte fokus: Vedkjenne at det dere snakker om nå er lite produktivt skifte til et tema som kanskje er mer til hjelp for klienten å snakke om (resleksjon/oppsummering/spørsmål eller kombinasjon av disse)

46 ENKEL REFLEKSJON K: Jeg har ikke tenkt å slutte å drikke med det første. R: Du ser ikke for deg at du skal holde deg borte fra alkohol i nær fremtid.

47 OVERDRIVENDE REFLEKSJON K: Jeg forstår ikke hvorfor kona mi er bekymret, jeg drikker jo ikke mer enn hva folk Slest. R: Så din kone bekyrer seg uten grunn.

48 DOBBELTSIDIG REFLEKSJON K: Kanskje jeg burde slutte helt å drikke, men det kommer ikke til å skje R: Du ser at det er noen utfordringer med drikkingen, samtidig er det å slutte helt ikke noe alternativ for deg akkurat nå

49 VEKTLEGGE AUTONOMI K: Jeg orker bare ikke å begynne å trene R: Og det er virkelig ditt valg. Ingen andre kan ta det valget for deg

50 REFORMULERING K: Kona mi er konstant anklagende mot meg og min drikking R: Hun må virkelig bry seg om deg.

51 SKIFTE FOKUS STRATEGISK RESPONS K: Å slutte å røyke hasj når alle vennene mine gjør det det er helt uaktuelt R: Nå er du et hakk foran meg vi snakket om bekymringen din for hvordan det går på skolen og om du i det hele tatt vil fortsette på videregående. Vi er ikke klare for å snakke om hasjrøykingen enda.

52 ENIGHET MED EN VRI K: Hvorfor er både du og kona mi så opptatt av drikkingen min? Hva med hennes drikkinging? Kanskje du hadde drukket du også om du hadde en sånn kone. R: Du har et poeng der og det er viktig. Det er et større bilde her, og kanskje jeg ikke helt har fått det med meg. Det er ofte ikke så enkelt som at det bare er den enes problem. Jeg er enig med deg at vi ikke bør plassere skyld her. Alkoholproblemer involverer hele familien.

53 MOTSTAND (discord) - TILTAK - Klientsentrert kommunikasjon Be om unnskyldning (ikke ved statusquo snakk) Bekrefte Understreke autonomi Vis forståelse for ytre press Skifte fokus Klargjøre at utforskning av problemet og forpliktelse til endring er to forskjellig ting Informere om egen rolle Taushetsplikt fortrolighet Innholdet i samtalen Uttrykke håp om at samtalen kan være til nytte for personen Utforskning av hva som kan være nytte eller meningsfull for den andre

54 Fire grunnleggende prosesser i MI ENGASJERE Skal vi gå sammen? FOKUSERE Hvor? HENTE FREM Hvorfor? PLANLEGGE Hvordan?

55 PLANLEGGE Utarbeide en forandringsplan som personen vil forplikte seg til Intensjonen er å sette tanker ut i handling Veksler ofte mellom fokusering og fremkalling, men her er fokus mer på hvordan forandring skal skje heller enn hvorfor

56 HVORDAN VET VI NÅR KLIENTEN ER KLAR FOR ENDRING? Klienten vil fortelle deg det! Hør godt etter Mer mobiliserende endringssnakk (CAT) Eller mye forberedende endringssnakk (DARN)

57 MI - haugen (før- ) overveielse beslutning handling Gudbjørg Øen januar

58 HVORDAN VET VI NÅR KLIENTEN ER KLAR FOR ENDRING? Vi kan da i alle fall formulere en hypotese om at klienten kanskje er klar for å snakke om hvordan i tillegg til hvorfor Du kan kanskje også kjenne at kommunikasjonen ikke er preget av det samme strevet/kampen, den Slyter litt bedre K kan bli litt mer stille og ettertenksom K ser fremover tenker omkring hvordan livet vil se ut dersom han/hun gjør endringen Da er timingen der for å teste ut vannet Sinne ut om det på tide å begynne å planlegge endringen

59 HVA NÅ? En større oppsummering rekapitulering av det klienten har sagt. En bukett av blomster SÅ NØKKELSPØRSMÅL Hva tenker du nå? Hva kan være det neste steget for deg? Lytt nøye etter hva klienten sier, forteller deg om du kan fortsette planleggingsprosessen eller om dere skal gå et skritt tilbake!

60 PLANLEGGE ENDRING Hjelp med å fatte beslutninger Forhandle frem hjelpsomme mål og planer for endring SpesiSikt Målbart Akseptabelt Realistisk Tidsfestet Arbeide med å styrke pasientens forpliktelse til planen Implementeringsforskning: SpesiSikk (heller enn global). Forpliktelse si ja til planen med tilhørere. Ikke dytt Klar og tydelig plan Flere alternativer - meny av muligheter for hva som er planen Uklart hva planen skal innholde

61 Tankekart Problem: Mål: Mål: Ikke motiverende tanker Motiverende tanker (Gyllensten m fl. 2011) Gyllensten m.fl. 201

62 ENDRINGSPLAN En mulig endringsplan kan forhandles frem ved Tilby en meny av endringsmuligheter Utvikle en atferdskontrakt Redusere barrierene for å handle Vektlegge sosial støtte EN SOLID ENDRINGSPLAN: Skal fremme personens mestringstillit Gir muligheter for å komme frem med potensielle hindringer Gir anledning til å vurdere mulige resultater for ulike endringsstrategier

63 ENDRINGSPLAN Den endringen jeg vil gjøre er. Jeg vil gjøre det fordi. Det som kan gjøre det vanskelig for meg er. Derfor trenger jeg å trene på. De styrkene / ressursene jeg har som kan være til hjelp er.. Andre kan hjelpe meg ved å.. De steg jeg skal ta er. Når, hvordan, på hvilken måte. På denne måten skal jeg følge opp min endringsplan. Når jeg tenker på hva jeg kommer til å vinne på en endring kjenner jeg..

64 Terror sonen Innlæringssonen Trygghets sonen

65 KORT INTERVENSJON eksempel på struktur 1. Avklare agenda 2. U9orske pasientens alterna?ver 3. U9orske ambivalens overfor en forandring 4. Lokke frem endringssnakk arbeide med å forsterke betydningen av endringssnakk 5. Sammenfa<e og s?lle nøkkelspørsmål, hjelp?l å fa<e beslutninger 6. Tilby informasjon, anbefaling, råd.. (U- T- U) 7. Sammenfa<e og avslu<e