Til grunn for planarbeidet ligger målsettinger om å etablere et vegsystem som har følgende kvaliteter:

Transkript

1 SAMMENDRAG Om planarbeidet Statens vegvesen Region øst har igangsatt et reguleringsplanarbeid for rv. 3 og rv. 25 gjennom Løten og Elverum kommuner. Planarbeidet omfatter utarbeidelse av teknisk detaljplan og reguleringsplaner for ny rv. 3 og rv. 25 på strekningen Ommangsvollen Grundset med arm til Basthjørnet. Hensikten med planarbeidet er å klargjøre for nødvendig nyanlegging og oppgraderinger av de to riksvegene for å gi redusert reisetid mellom Hamar og Elverum samt bedre regulariteten for næringslivets transporter innad i Hedmark og til Trondheim. Prosjektet ligger inne i Nasjonal transportplan i siste seksårsperiode med forutsetning om delvis bompengefinansiering. Bompengeselskap er etablert. I handlingsprogrammet til NTP er prosjektet finansiert med 200 mill. kr fra Staten med forutsetning om delfinansiering på 1,7 mrd kr fra annet hold. Planarbeidet bygger på vedtatt kommunedelplan i Løten kommune og kommuneplanens arealdel i Elverum kommune med tilhørende konsekvensutredninger. Til grunn for planarbeidet ligger målsettinger om å etablere et vegsystem som har følgende kvaliteter: Transporteffektivt og sikkert vegsystem Lede gjennomgangstrafikken utenom tettstedene I minst mulig grad beslaglegge verdifulle arealressurser og minske konflikter i forhold til dagens arealbruk, herunder landbruk Ivaretar mennesker og bomiljø på en miljøvennlig måte Ivaretar naturmiljøet i størst mulig grad Det er utarbeidet et forprosjekt i innledende fase som skal være en viktig premissgiver for det påfølgende planarbeidet. I denne fasen har planarbeidet tatt utgangspunkt i vedtatte prinsippløsninger i foreliggende kommuneplaner. Det har vært gjennomført en kreativ og kritisk gjennomgang av disse. Hensikten har vært å søke etter optimale hovedløsninger, for så å arbeide dypere ned i detaljløsninger i enkelte punkt for ytterligere optimalisering. Medvirkning fra grunneiere, politikere, administrasjon og andre myndigheter har vært vesentlig i denne fasen. Arbeidet som er nedlagt i kreativ fase samt de innspill som har kommet inn fra ulike hold gjennom planprosessen, har dannet grunnlag for de vurderinger som framgår av forprosjektrapporten. Den såkalte optimaliserte løsningen i forprosjektrapporten representerer trolig ikke endelig løsning. Gjennom den politiske behandlingen av forprosjektrapporten gir planmyndighetene signaler om eventuelle ønsker om endringer eller videre optimalisering. I forprosjektfasen er det også utformet en egen formingsveileder for veganlegget. Formingsveilederen er en overordnet veileder som tar for seg helheten på vegstrekningen. Den er et arbeidsredskap som skal benyttes i den videre detaljplanleggingen av veganlegget. Gjennom sine prinsipper for løsninger skal formingsveilederen sikre et vakkert og helhetlig veganlegg med god og solid standard. Standardvalg Innledningsvis i forprosjektrapporten er det foretatt en ny gjennomgang av beregnet framtidig trafikktall bl.a. som grunnlag for standardvalg og støyvurderinger for ny rv. 3/25. Standardvalgene på strekningen er som følger: Bredde fysisk midtdeler: For de relevante dimensjoneringsklassene med fysisk midtdeler i dette prosjektet stilles det i håndbok 017 krav til minimumsbredde på 1,0 m på midtdeleren. Erfaring fra flere prosjekter har i det siste vist at denne bredden er for liten, eksempelvis i forhold til skilting. På denne bakgrunn og basert på vurderinger fra flere E6-strekninger som er under planlegging, er det valgt å sette midtdelerbredden til 2,5 m. Som en følge av dette, økes vegbredden tilsvarende på de aktuelle strekningene. Følgende strekninger tilrettelegges for fysisk midtdeler med bredde 2,5 meter: Rv. 3 Ommangsvollen Tønset Rv. 3/25 Tønset - Ånestad - Gampmyra - Elverum vest (Rundhaugen evt. Åkroken) Rv. 25 Elverum vest (Rundhaugen evt. Åkroken) - Grindalsmokrysset Belysning og viltgjerder: Det er konstatert behov for viltgjerde på store deler av strekningen. Belysning og viltgjerde må ses i sammenheng i et trafikksikkerhetsmessig perspektiv. Det gjennomføres for tiden et forsknings- og utviklingsprosjeket (FoU-prosjekt) med LED-lys (Light Emitting Diode) på E6 på strekningen Skaberud Kolomoen. LED-baserte ledelys integreres i øvrig 7

2 vegutstyr, hovedsakelig i midtrekkverket, og skal fungere som optisk ledende for trafikantene uten å blende. Dette vil gi et mindre belyst veganlegg og behov for viltgjerder må ses i sammenheng med dette. Videre vil dette belysningsanlegget ha et minimalt strømforbruk i sammenligning med konvensjonelle anlegg. Statens vegvesen ønsker å gå videre med dette på rv. 3/25 dersom FoU-prosjektet gir vellykkete resultater. Dette innebærer følgende foreløpige holdning: Rv. 3 Ommangsvollen - Tønset: Viltgjerde, LED-lys i midtdeler Rv. 3/25 Tønset Ånestad: Viltgjerde vurderes, LED-lys i midtdeler Rv. 3/25 Ånestad Gampmyra - Elverum vest (Rundhaugen evt. Åkroken): Viltgjerde, LED-lys i midtdeler Rv. 3 Elverum vest (Rundhaugen evt. Åkroken) Stortjernsmyra Grundset/Svingen: Ikke viltgjerde eller belysning Rv. 25 Elverum vest (Rundhaugen evt. Åkroken) Grindalsmokrysset: Viltgjerde, LED-lys i midtdeler Rv. 25 Grindalsmokrysset Basthjørnet: Ikke viltgjerde eller belysning Der eksisterende veg nedgraderes i dimensjoneringsklasse, vil belysningen eventuelt fjernes som følge av endrede krav til dette. Løsning for gående og syklende: Der ny veg krysser eksisterende vegnett som har gang- og sykkelvegtilbud, er det lagt vekt på fortsatt å gi et sammenhengende tilbud for de gående og syklende lang eksisterende vegnett. Dette gjelder særskilt for Tønset-krysset med sin nærhet til Brenneriroa og der dagens rv. 25 har gang- og sykkelvegtilbud (i Løten kommune), og på strekningen fra Terningen Skanse mot ny rv. 25 ved Grindalsmokrysset (Elverum kommune). Vektlegging av å ivareta turvegkryssinger kommer som et supplement til eksisterende gang- og sykklevegsystem. For øvrig planlegges det i prosjektet for fortau på alle overgangsbruer for offentlige veger, dvs. med unntak av driftskryssinger. For øvrig legges følgende strekningsvise standardvalg til grunn for det videre arbeidet: Rv. 3 Ommangsvollen Tønset: Dimensjoneringsklasse S5, dvs. 2-feltsveg med bredde 14 m, fysisk midtdeler og rekkverk. Fartsgrense 90 km/t. Rv. 3/25 Tønset Ånestad: Dimensjoneringsklasse S8, dvs. 4-feltsveg med bredde 20,5 m, fysisk midtdeler og rekkverk. Vedtatt KDP tilfredsstiller ikke kurvaturkravene til en veg med fartsgrense 100 km/t for hele denne strekningen. Som et resultat av dette, blir fartsgrensen derfor 90 km/t for strekningen. Rv. 3/25 Ånestad Gampmyra: Dimensjoneringsklasse S8, dvs. 4-feltsveg med bredde 20,5 m, fysisk midtdeler og rekkverk. Fartsgrense på 100 km/t. Rv. 3/25 Gampmyra - Elverum Vest Stortjernsmyra Grindalsmoenkrysset inndelt i følgende strekninger: Rv. 3/25 Gampmyra Elverum vest (Rundhaugen evt. Åkroken): Dimensjoneringsklasse S8, dvs. 4-feltsveg med bredde 20,5 m, fysisk midtdeler og rekkverk. Fartsgrense på 100 km/t. Rv. 25 Elverum vest (Rundhaugen evt. Åkroken) Grindalsmoenkrysset: Dimensjoneringsklasse S7,d dvs.4-feltsveg med bredde 20,5 m, fysisk midtdeler og rekkverk. Fartsgrense 80 km/t.. Rv. 3 Elverum vest (Rundhaugen evt. Åkroken) Stortjernsmyra: Dimensjoneringsklasse S4, dvs. 2-feltsveg med bredde 10,0 m, midtmerking bestående av to sperrelinjer med avstand 1,0 m målt fra senter av hver linje. Hastighet 80 km/t. Rv. 25 Grindalsmokrysset Basthjørnet: Dimensjoneringsklasse S6, dvs. 4-felts veg med bredde min. 16 m, fysisk midtdeler med bredde 1,0 m. Fartsgrense er 60 km/t. Vegen skal være avkjørselsfri. Rv. 3 Stortjernsmyra - Grundset/ Svingen: Dimensjoneringsklasse S4, dvs. 2-feltsveg med bredde 10,0 m, midtmerking bestående av to sperrelinjer med avstand 1,0 m målt fra senter av hver linje. Hastighet 80 km/t. 8

3 Støy I denne fasen er støysituasjonen kartlagt grovt for både vedtatt og optimalisert løsning, hovedsaklig for å vurdere støykonsekvensene av å justere vedtatt linje. For optimalisert løsning er det også lagt inn skjermingstiltak langs ny rv. 3/25 der dette antas å være aktuelt. For boliger som ikke skjermes av langsgående støyskjermer, vil lokal støyskjerming av uteplass vurderes på et senere tidspunkt. I forkant av utarbeidelse av reguleringsplanen vil mer presise og omfattende støyberegninger gjennomføres. Forslag til optimalisert løsning I forprosjektfasen er vedtatt løsning gjennomgående optimalisert. For noen delstrekninger og kryss er alternative løsninger vurdert. De tema som er belyst, vil variere fra strekning til strekning. Disse er konsekvensvurdert grovt i forhold til vedtatt løsning. I forprosjektfasen har det vært noe ulikt tempo og fokus for planarbeidet i de to kommunene Løten og Elverum Dette har ført til at man foreløpig har kommet noe ulikt ut i detaljeringsgrad og fokus for de to parsellene. Forslag om optimalisert løsning fra Ommangsvollen i Løten kommune til Grundset i Elverum kommune er som følger: Rv. 3 Ommangsvollen Tønset. Det er laget et alternativt forslag til trasé på strekningen, vist på tegn C101 - C105. Linja legges generelt vesentlig lettere i terrenget. Masseoverskudd reduseres. På tegningene er prinsippet om 2-planskryss ved Ommangsvollen vist. Dette er anlagt som halvt ruterkryss som tidligere, men er gjort mer symmetrisk for å bedre visuelt inntrykk. Driftsbrua i pr. 380 rett ved Ommangsvollen må rives som følge av rampenes lengde. I så tilfelle anbefales at driftsveg føres over ny rv. 3 på Ommangsvollen. Det vil imidlertid arbeides videre med kryssløsninger her, kfr. oppsummering videre arbeid. Trasé er justert fra Ommangsvollen til Furuset. Her er linja lagt vest for og tilnærmet parallelt med høyspenttraséen før den krysser denne mellom to master og legger seg inn på KDP-alternativets trasé. Konflikter med høyspenttraséene minimeres. Linja legges vesentlig lengre unna boligeiendommen 206/3 og grenda på Furuset. Vegen blir 100 m lengre. For bebyggelse i vest kommer vegen nærmere. Dette gjelder også fritidsboligen Solvang der bolighuset er SEFRAK-registrert. Den justerte traséen kommer i noe større konflikt med kulturminneområdet ved Skillingstad enn vedtatt linje. Det legges til grunn at kulturminneundersøkelser som foretas som del av planarbeidet, avklarer forholdet til kulturminneområdet ved Skillingstad. Statens vegvesen ser for seg tre mulige prinsippløsninger for kryssing mellom ny og gammel rv. 3 på Ommangsvollen: Toplanskryss med sørvendte ramper som i gjeldende kommuneplan, justert etter prinsipper vist i forprosjektet Fullt toplanskryss (kløverbladkryss) Kun overgangsbru for gammel rv. 3 (fv. 231), uten tilknytning til rv. 3. Ådalsbruk vegkryss blir hovedadkomst til Løten. Dette alternativet forutsetter trafikksikkerhetstiltak langs fylkesvegnettet som får økt trafikk. Vegvesenet har på dette tidspunktet ingen klar rangering av alternativene, og ønsker innspill fra Løten kommune og øvrige myndigheter og interesser før en endelig beslutning tas. Langsgående støyskjerming I støyberegningene er det lagt inn skjermingstiltak langs rv. 3 på strekningen Ommangsvollen - Tønset på følgende steder: 9

4 Pr , vestre side, dvs. fra Nervoll til Tønsetkrysset Støyberegninger av optimalisert linje viser at tilstøtende eiendommer i hovedsak lar seg skjerme ned til under anbefalte støygrenser. Tønsetkrysset I krysset ved Tønset er det foreløpig konkludert med at en rundkjøring med D = m totalt sett gir den beste trafikale og landskapsmessige løsningen. I tillegg foreslås kryssing for gående/syklende og landbrukskjøretøy i egen planskilt trasé tilnærmet i dagens trasé for å unngå sammenblanding av trafikk. Denne løsningen må fraviksbehandles i forhold til kravene i vegnormalene. Rv.3 / 25 Tønset Ånestad Det er laget et alternativt forslag til trasé på strekningen, vist på tegn C106 - C112. Linja legges generelt vesentlig lettere i terrenget. Masseoverskudd reduseres. Behovet for anlegg av massedeponier reduseres. Utsyn for vegfarende og reiseopplevelsen bedres. Som en konsekvens av linjejusteringen, legges adkomstveg til Søbakken og Kjeldsrud i pr under ny rv. 3/25 isteden for i overgangsbru, som vedtatt løsning. I vedtatt løsning var det planlagt senkning av Budorvegen under ny rv. 3/25 i ca. 300 m lengde. Dette unngås i ny løsning. Linja over Fura heves i størrelsesorden 2-3 m i fht. vedtatt løsning. Dette vil bedre tilretteleggingen for driftsveger, turveger, øke kvaliteten for faunapassasjen ved Fura samt gi en bedre landskapstilpasning gjennom Doksrudskogen. Fv. 155 legges under ny rv. 3/25 i stedet for i overgangsbru som i vedtatt plan. Skjæring i de bløte områdene ved Rømma-gårdene og konflikt med landbruksdreneringen i området unngås. Vesentlig mindre overvann fra veganlegget vil måtte tas ut ved fv.155. Overgangsbrua ved Kroksti foreslås tatt ut av planen. Eksisterende rv. 3/25 omlegges parallelt og sør for ny rv. 3/25 fra Årsrudhagan til Kroksti. På tegningene vises det at dagens veg på denne strekningen tilbakeføres som landbruksareal. Like gjerne kan ny veg legges rett over dagens veggrunn. Omlagt lokalveg føres sammen med fv. 157 fra Løten sentrum og legges i felles trasé under ny rv. 3/25 ved Vingerjessa. Eksisterende veg mellom Årsrudhagan og Kroksti beholdes som adkomstveg fra eiendommene og bort til Enger trevare. Området ved Vingerjessa er viet mye oppmerksomhet i optimalisert løsning. Linja er hevet over Vingerjessa (frihøyde 3 m) for å etablere både lokalveg/sti og faunapassasje (småvilt). Samtidig søkes visuell barriere redusert for boområdet mellom ny og eksisterende rv. 3/25 ved å anlegge bru istedenfor fylling mot syd, dvs. Løten sentrum. Det vurderes som hensiktsmessig å legge om Vingerjessa i m slik at denne kan lokaliseres under ønsket bruplassering. Bruas plassering ved gravhaugen like sør for ny trasé, vil kunne bidra til å ivareta dette kulturminnet. En lengre bru over Vingerjessa vil føre til økte kostnader sammenliknet med fylling som vist i vedtatt løsning. Dette må imidlertid veies opp mot sparte kostnader i form av færre overgangsbruer og de effektene som oppnås. Som et alternativ til å føre dagens rv. 3 bort til Ånestad-krysset som i vedtatt løsning, kan vegen stenges, evt. kun anlegges som gang- og sykkelveg bort til Ånestad-krysset. Kryssende lokaltrafikk til/fra Løten sentrum vil dermed henvises til fv Dette medfører trolig at fv. 157 må forsterkes og utvides fra Løten sentrum og opp til dagens rv. 3/25. Å anlegge egen overgangsbru for eksisterende rv. 3 rett ved Ånestadkrysset er lite kostnadseffektivt. Det er ikke prioritert å foreta justeringer av horisontalgeometrien ved Vingerjessa siden denne henger nøye sammen med kurvaturen som har blitt optimalisert gjennom Ånestadkrysset. Derfor vil forslaget ha de samme konsekvensene for eiendommen/kulturminnet på 42/2 (ca. pr ) som KDP-alternativet. Bygningsmassen vil måtte flyttes/fjernes. Statens vegvesen har ervervet eiendommen. Langsgående støyskjerming I støyberegningene er det lagt inn skjermingstiltak langs rv. 3/25 på strekningen Tønset - Ånestad på følgende steder: 10

5 Pr , begge sider, fra Tønsetkrysset til Elskovsbekken Pr , søndre vegkant forbi Gammalsrud Pr , søndre vegkant fra Klammerbakken til Årsrudhagen Pr , nordre side, dvs. fra ca Hagabakken - Kroksti Pr , nordre vegkant, over Vingerjessa Beregningene viser at man generelt vil kunne oppnå tilfredsstillende støyskjerming, men det stilles et spørsmålstegn for boligklyngen nord for ny veg ved Vingerjessa der det virker krevende å kunne skjerme ned til under anbefalte støygrenser. Kryss ved Ånestad og Husum Horisontalkurvatur mot Ånestad fra vest er justert ved at vegen legges mer på eksisterende veggrunn, lengre bort fra Ånestad gård samtidig som ny rv. 3/25 får en retning videre vestover som bidrar til et åpnere kryss på Ånestad samt mindre konflikter med området med kulturminner og boligeiendommer ved Husom Østre. Kommunens ønsker om utvikling av næringsarealer på nordsida av ny rv. 3/25 ved Myklegard legges til grunn for kryssplassering på Ånestad. Prinsippet om ruterkryss er beholdt fra KDP-løsningen. Husum-krysset samles til ett fullverdig kryss vest for Ebru. Husumkrysset foreslås bygd prinsipielt likt som Ånestad-krysset, dvs. som et ruterkryss. Dette vil være kostnadsbesparende. Kryssavstanden mellom Ånestad og Husum er økt fra 1,5 km til 2,3 km. Dette er fremdeles mindre enn kravet i vegnormalene, men en del bedre enn i vedtatt løsning. Dette vurderes som en fordel trafikk-sikkerhetsmessig. Begge kryssene blir både logiske, trafikksikre og kapasitetssterke. Rv. 3/25 Ånestad Gampmyra Det er laget et alternativt forslag til trasé på strekningen, vist på tegn C112 - C120 samt C601 - C605. Traséen fra Ånestad og østover er justert sørover. Konflikten med kulturminnene (en jernaldergård og spor etter seks gravhauger) vest for Husum reduseres. Vegen flyttes vesentlig lengre unna boligeiendommen ved Husom Østre. Adkomst til Granerud og Høyås legges om over faunapassasjen og videre utenfor det nevnte kulturminneområdet. Linja legges generelt vesentlig lettere i terrenget. Dette gir bedre landskapstilpasning, vesentlig mindre masseflytting og mindre konflikter med landbruksdrenering. Masseoverskudd samt behov for å anlegge massedeponier, reduseres. Det blir mer utsyn for vegfarende, og reiseopplevelsen vil bedres. Linja er lagt i dyp skjæring ved den prioriterte (av lokal viltekspertise) faunapassasjen i ca. pr Som tidligere nevnt, etableres ett fullverdig kryss øst for Husum kontrollstasjon. Krysset til Husum kontrollstasjon anlegges med bru i linja, dvs. at lokalveg går under ny rv. 3/25. Dette gir akseptabelt lengdefall mellom faunapassasjene. Linja legges høyt over elva Kakkhella slik at en frihøyde på om lag 5 m oppnås. Rondanestien legges langs elva. Passasjen fungerer som driftskryssing for kjøretøy samt som en fullverdig faunapassasje. Eksisterende rv. 3/25 senkes lokalt og legges under ny veg der disse krysser hverandre i ca. pr I samme område forskyves linje for ny rv. 3/25 lenger bort fra bebyggelsen ved Kjølstad/Nordvang for å redusere ulempene for nærmiljøet. Linja legges på en liten strekning helt bort til Rørosbanen. Ved Lundgård forskyves linja noe nordover slik at konflikten med kulturmiljøet reduseres. I Elverum kommune går traseen hovedsakelig gjennom skogs- og myrområder på nordsiden av eksisterende rv. 3/25. Vegen krysser Terningåa på bru i pr Det er vektlagt å plassere brua så høyt over terrenget at den samtidig kan fungere som faunapassasje, samt at driftsvegen i pr kan krysse riksvegen under samme bru. 11

6 Like sør for steinbruddet på Midtskogen, ca i profil 21250, er linja hevet noe i forhold til kommuneplanalternativet, men er fremdeles i skjæring. Samme sted er registrert som en viktig trekkveg for hjortedyr. Det vil i dette området være mulig å etablere en faunapassasje over riksvegen. Traseen følger terrenget videre nordover over Gampmyra. Langsgående støyskjerming I støyberegningene er det lagt inn skjermingstiltak langs rv. 3/25 på strekningen Ånestad-Gampmyra på følgende steder: Pr , nordre side ved Ebru Pr , nordre side mellom Tobrumyra og Lundgård Pr , søndre side fra Midtskogsvea til Midtskogløkken Skjermingen ved Ebru gir en viss effekt, og det bør trolig vurderes å supplere med lokale skjermingstiltak og eventuelt fasadetiltak. Skjermingstiltakene mellom Tobrumyra og Lundgård og fra Midtskogsvea til Midtskogløkken gir god effekt, og eventuelt supplert med lokale tiltak vil en tilfredsstillende støysituasjon oppnås. Rv. 3/25 Gampmyra Stortjernsmyra Grindalsmokrysset Det er laget et alternativt forslag til trasé på strekningen, vist på teg. C604 - C607 og C621-C624. Kryss mellom rv. 3/25 etableres på nordsiden av Terningåa. Inngrepet i myrområdene ved Rundhaugen og langs Terningåa vil i dette alternativet bli vesentlig mindre. Ved Gampmyra i pr føres rv. 3/25 i en slak kurve over Rundhaugmyra, og krysser Terningåa ved Åkroken. Rv. 3 føres i en stor bue og med en avstand på min. 100 m til Terningåa til den treffer vedtatt trasé like nord for Stortjernsmyra ved ca pr Det etableres en faunapassasje øst for Gampmyra i ca. profil Skiløypa og skogsbilvegene i området ledes over denne faunapassasjen. Det er lagt vekt på å plassere brua over Terningåa så høyt over elva at den kan benyttes som faunapassasje. Samtidig foreslås skogsbilvegen omlagt under brua over Terningåa og videre nordvestover i buffersonen mot elva. Atkomstveg ved Sagstua som krysser ny rv. 25 i ca pr. 1610, foreslås stengt. Trafikken på denne vegen kan benytte eksisterende vegsystem både på sør- og nordsiden av ny rv. 25 som knyttes sammen i Grindalsmokrysset. Det er gjennomført en risiko-og sårbarhetsanalyse for foreslått løsning. Denne konkluderer med at optimalisert løsning er en (vesentlig) bedre løsningen enn vedtatt sett ut i fra et forurensningssynspunkt. Statens vegvesen ser for seg tre mulige løsninger for nytt kryss mellom rv. 3 og rv. 25, med tilhørende vegsystem: Toplanskryss ved Rundhaugen, med rv. 25 som gjennomgående veg, trase for rv. 3 som i gjeldende kommuneplan Trearmet rundkjøring ved Rundhaugen, trase for rv. 3 som i gjeldende kommuneplan. Løsningen bør tilrettelegges for framtidig utbygging til planskilt kryss. Trearmet rundkjøring øst for Terningåa, med justert trase for rv. 3 Disse løsningene vil være tilfredsstillende for trafikksikkerhet, framkommelighet og miljø. Alternativet med ei rundkjøring øst for Terningåa er vurdert som den beste for naturmiljøet, som ulempe for denne anføres at kryssplasseringen ikke legger til rette for en senere utbygging til toplanskryss. Statens vegvesen har ingen klar rangering av alternativene, og ønsker innspill fra Elverum kommune og øvrige myndigheter før en endelig beslutning tas. Langsgående støyskjerming I støyberegningene er det lagt inn skjermingstiltak langs rv. 3/25 på strekningen Gampmyra - Stortjernsmyra - Grindalsmokrysset på følgende steder: Pr (fra Løten) (mot Elverum), dvs. fra sørøstre side fra Rundhaugmyra til krysset Elverum Vest og videreført kontinuerlig i retning Grindalsmokrysset 12

7 Denne skjermingen gir god effekt, men bør trolig suppleres med lokale skjermingstiltak og eventuelt fasadetiltak for eiendommene sør for ny trasé ved Sagstua (pr ). Rv. 3 Stortjernsmyra - Grundset/ Svingen Det er laget et alternativt forslag til trasé på strekningen, vist på tegn. C607 - C613. Generelt er optimalisert løsning for rv. 3 på denne strekningen plassert lettere i terrenget enn vedtatt alternativ. Etter flere forsøk på å lede alt overvannet for vegstrekningen over grunnvannsmagasinet til Terningåa, er det foreslått en løsning der vegen får et fall nordover mot Grundsetmokrysset. Overvannet må derfra ledes ut i Glomma. Lengden på atkomstveger og driftsveger/ skogsbilveger blir redusert med om lag 750 m i de optimaliserte kryssløsningene ved Grundsetmoen og Grundset/Svingen. Dette bidrar til en reduksjon av kostnadene for prosjektet. Langsgående støyskjerming I støyberegningene er det lagt inn skjermingstiltak langs rv. 3 på strekningen Stortjernsmyra - Grundset på følgende steder: Pr , vestre side fra Motappmyra til nord for Kutterbekken og massetaket. Her er det lagt inn en lav skjerming med høyde 1 m. Pr , vestre side fra Lillevold/Borrebekkstua til litt sør for Lille Grundset. Her er det også lagt inn en lav skjerming med høyde 1 m. Disse lave skjermene/vollene gir meget god effekt for bebyggelsen øst for ny trasé. Rv. 3 kryss ved Grundsetmoen Det anbefales å etablere et T-kryss ved Grundsetmoen i tråd med planforslag for kommuneplanens arealdel. Ved etablering av kryss på rv. 3 ved Grundsetmoen, vil nordre del av eksisterende rv. 3 vil bli mindre belastet trafikkalt. Det er enkelt å koble til en evt. ny rv. 25 mot Trysil. Rv. 25 Grindalsmokrysset Basthjørnet Det er benyttet samme prinsipp for plassering av vegen som i vedtatt løsning. Det er tatt utgangspunkt i nordre vegkant, og all utvidelse skjer på sørsiden av riksvegen. Grunnet nye standardkrav er det benyttet et smalere profil på strekningen. Veger følger høydene på eksisterende veg. Eksisterende gang- og sykkelveg langs rv. 25 fra Terningen Skanse føres ned til eksisterende undergang ved Svartbekk-krysset slik at planskilt kryssing med rv. 25 etableres og påkobles eksisterende gang- og sykkelvegsystem på nordsiden av rv. 25. Langsgående støyskjerming I støyberegningene er det lagt inn skjermingstiltak langs rv. 3/25 på strekningen Grindalsmokrysset - Basthjørnet på følgende steder: Pr , nordre side fra tilknytning til ny støyskjerm ved Basthjørnet til litt vest for dagens kryss med Svartbekkvegen. Denne skjermingen gir meget god effekt for bebyggelsen nord for dagens rv. 25 fra Svartbekkkrysset mot Basthjørnet og sørger for at støykravene i hovedsak tilfredsstilles. Oppsummering I første fase av reguleringsplanprosessen, har det vært gjennomført en kreativ og kritisk gjennomgang av vedtatte planer for prosjektet rv. 3/25 Ommangsvollen - Grundset. Hensikten har vært å optimalisere vedtatt plan. De viktigste effektene som oppnås ved optimaliseringen er: Landskapstilpasning og masseforflytning: Samlet masseoverskudd for hele strekningen reduseres fra m 3 til et marginalt masseoverskudd på ca m 3. Dette gir en kostnadsbesparelse ved på om lag 100 MNOK. I tillegg oppnås et veganlegg som er vesentlig bedre landskapstilpasset. Det kan være at man på enkelte strekninger har hevet linja så mye at støysituasjonen for tilstøtende eiendommer 13

8 utfordres. At man i det videre arbeidet vil senke linja igjen noen steder kan derfor påregnes. Derfor vil også masseoverskuddet i endelig løsning kunne øke noe. Konstruksjoner: Det har vært en målsetting å redusere antall konstruksjoner siden disse er kostnadskrevende (overgangsbruer vil ha en byggekostnad på om lag 3-6 MNOK) så fremt at tilfredsstillende funksjoner kan opprettholdes. Det er tatt ut fire konstruksjoner i fht. vedtatt plan. Videre er det identifisert behov for fem kryssinger som ikke var vist eller identifisert i vedtatt plan. I tillegg er tre konstruksjoner forlenget/utvidet. Barrierevirkning: I vedtatt plan lå linja flere steder med liten høyde over vassdragene slik at disse måtte legges i rør. Nå er det lagt til grunn et gjennomgående prinsipp om at elver og større bekker krysses med bruer med minimum frihøyde under konstruksjonen på 3 m. Dette tilrettelegger for fortsatt ferdsel langs vassdragene. Kryssingene vil også kunne fungere som små faunapassasjer i tillegg til de store faunapassasjene som etableres på hensiktsmessige steder. Driftskryssinger er etablert ved behov slik at landbruksarealene fortsatt kan drives. Beslag av landbruksarealer: Det permanente beslaget er beregnet å bli ca. 25 da mindre enn i vedtatt plan (98 da er redusert til 74 da). Kulturminner: Det vurderes at optimalisert løsning gir et positivt bidrag for følgende kulturminner/-miljøer: Tidligere Enger Trevare, gravhaug ved Vingerjessa, jernaldergård og gravhauger vest for Husum, bygningene ved Lundgård og kulturminneområder på strekningen fra Stortjernsmyra til Grundset. For følgende kulturminner-/miljøer vurderes optimalisert løsning å gi et negativt bidrag: Fritidseiendommen Solvang (husmannsstue) og Skillingstad. Kostnadseffekter: Det er foreløpig ikke foretatt nye kostnadsberegninger av hele prosjektet, kun enkle betraktninger på mindre områder. Det er planlagt å utarbeide et kostnadsoverslag etter anslagsmetoden i kjølvannet av behandlingen av forprosjektrapporten. Høyspentanlegg: Gjennom optimaliseringen har man oppnådd å unngå konflikter med tilnærmet parallell høyspenttrasé fra Ommangsvollen til Tønset. Trasé i vedtatt løsning ligger i åpenbar konflikt med høyspenttraséen og foreløpig vurdering er at det er uaktuelt å legge om denne. Øvrige høyspentkryssinger antas i håndteres likt uavhengig av optimaliseringen. Vegsystem: Gjennom de foreslåtte traséjusteringene har rv. 3/25 gjennom Løten blitt 150 m lenger mens den i Elverum, inklusiv armen mot Elverum sentrum, har blitt ca. 450 m kortere, dvs. hovedvegen har totalt sett blitt ca. 300 m kortere. Det vil være transportøkonomisk positivt at vegsystemet har blitt totalt sett kortere, ikke minst for aksen Elverum - Hamar. Det vurderes videre at lokalvegsystemet har blitt mer logisk og lettlest på strekningen Årsrudhagan - Ånestad. Støy: Beregningene viser at for de aller fleste eiendommene vil tilfredsstillende støyforhold på uteplass kunne oppnås, også ved optimalisert linje. I det videre arbeidet vil det vurderes om nødvendig støyskjerming skal etableres som støyskjermer, voller/arrondering av sideterreng, lokale skjermer, og/eller ytterligere horisontal/vertikal justering av linja. Eventuelle behov for fasadetiltak på bygninger for å oppnå tilfredsstillende støynivåer innendørs, vil kartlegges nærmere senere i prosjektet. (Fasadenivåene kartlegges i forbindelse med reguleringsplansarbeidet, mens befaringer og detaljerte beregninger av innendørs støynivå og vurdering av aktuelle tiltak på fasade gjøres normalt i byggeplanfasen). Tiltak på eksisterende vegnett Dagens rv. 3 og rv. 25 gjennom Løten og Elverum består av rundt 50 km veg, - veger som både går gjennom tettsteder og jord- og skogbruksområder. Vegene har i dag status som henholdsvis stamveg og hovedveg, og er dermed tilrettelagt for relativt høy hastighet og gjennomgangstrafikk. Ny veg gjennom kommunene vil bety at standarden på dagens hovedvegnett må ned, - dette for å gjøre det mindre attraktivt for gjennomgangstrafikk og for høy fart, samtidig som at man må søke å minimere den totale barrierevirkningen (av ny og gammel veg) i nærområdet. 14

9 Tiltak på eksisterende vegnett var en av de 6 gruppeoppgavene på den første kreative samlingen. Fra dette arbeidet står det igjen en visjon for det eksisterende vegnettet og ideer som underbygger denne, samt en rekke ideer med ulike fysiske tiltak rundt om i vegnettet som svarer på noen av de utfordringene for vegnettet. På bakgrunn av gjennomgangen over, anbefales en nærmere vurdering av følgende tiltak for eksisterende vegnett: Visjon: Visjon: SJÅSEEN SOM KULTUR- OG OPPLEVELSESVEG Mulige tiltak som kan løse utfordringene: Farten bør senkes til 60 km/t i spredtbygde strøk og 40 km/t gjennom tettbygde områder Miljøprioritert gjennomkjøring, MPG tiltak gjennom tettsteder (primært Brenneriroa og Vestad/Basthjørnet) Rettlinjer bør brytes opp (visuelle og/eller fysiske tiltak) Overgangsbruer over ny veg bør være tverrstilte Hoved(lokal)vegen mellom Hamar og Løten via Brenneriroa og fv oppgraderes med rundkjøringer i dagens tre kryss rv. 25 x fv.153, rv. 25 x fv. 166 og rv. 3 x fv Gang-/sykkelvegtilbud langs hele det eksisterende riksvegnettet (5,5m kjørebane, 1,5 m midtdeler og 3 m gang/sykkelfelt). I spredtbygde strøk kan man evt. nøye seg med tosidige sykkelfelt på 1 m og 5,5 m kjørebane. Alternativt kan man optimalisere vegtverrsnittet, evt. lage egen gang- og sykkelveg ved behov. I den videre prosess må det være en nærmere vurdering av hvilke tiltak som antas å ha effekt i forhold til ønsket trafikksituasjon. Prioritering av tiltak vil være en prosess som foregår i en dialog mellom Vegvesen og kommunene, avhengig av bevilgninger til slike tiltak. Forhold som bør utredes videre Flere forhold bør vurderes/utredes i forbindelse med det videre planarbeidet: Trafikale vurderinger knyttet til foreslåtte rundkjøringer, og da med spesielt fokus på kapasitet og trafikksikkerhet knyttet til rundkjøringer med stor diameter Det bør ses nærmere på kryssutforming og plassering i tilknytning til Ommangsvollen, Husum, Elverum vest og Grundsetmoen Det vil bli sett nærmere på konsekvenser og kostnader knyttet til de ulike kryssløsningene på Ommangsvollen, inkludert nødvendige tiltak på lokalvegnettet. Vurdering av park-and-ride-løsning ved Tønset-krysset etter innspill fra Løten kommune Rundkjøring ved Grindalsmoen utformes med tanke på å gi tilstrekkelig kapasitet for adkomst til Grindalsmoen næringsområde. Dette vil kunne medføre behov for endring av foreliggende reguleringsplan for tilstøtende arealer. Det bør, i samarbeid med Elverum kommune, grunneiere og bussoperatører, søkes å tilrettelegge for en holdeplass for ekspressbusser og muligheter for langtidsparkering i tilknytning til regulert næringsvirksomhet i tilknytning til krysset. På strekningen Ommangsvollen Tønset bør det sees nærmere på plassering av evt. forbikjøringsfelt, havarilommer og mulighet for å komme forbi med utrykningskjøretøy Vegsystemløsningen Årsrudhagan Ånestad bør vurderes videre Belysning langs ny og gammel veg Foreløpige holdninger i prosjektet er å fjerne belysning langs eksisterende veg, og å se belysning og viltgjerde i sammenheng langs ny veg. Det gjennomføres nå et FoU-prosjekt med LED-lys i forbindelse med E6 Skaberud-Kolomoen. Hvis dette viser seg å være vellykket, er innstillingen å legge denne løsningen til grunn i dette prosjektet Mulighet for FoU-prosjekt på naturlig revegetering Kvalitetssikring av trafikktall Vurdering av behov for tilleggsutredninger I tillegg til punktene over er det viktig at det gjøres en vurdering knyttet til planprosess. Valg av optimalisert trasé på strekningen Ommangsvollen Tønset, Ånestad - Gampmyra og Gampmyra 15

10 Grundset/Grindalsmokrysset kan utløse krav til å behandle reguleringsplanen etter forskrift om konsekvensutredninger. Dette fordi løsningen ikke er i tråd med overordnet plan (dvs. at traséen er flyttet fra vedtatt trasé). Dette vil som et minimum innebære utarbeidelse av planprogram, samt eventuelle suppleringer av tidligere gjennomførte konsekvensutredninger. Hvordan dette vil bli behandlet er opp til planmyndighetene, som i dette tilfelle er Løten og Elverum kommuner. For Løtens del er det trolig at foreliggende konsekvensutredning kan benyttes uten suppleringer, mens man i Elverum bør gjennomføre suppleringer av foreliggende materiale. Videre framdrift Det er forutsatt at Løten og Elverum kommuner behandler forprosjektrapporten politisk. Gjennom den politiske behandlingen av forprosjektrapporten gir planmyndigheten signaler for Vegvesenets videre planarbeid. Samtidig tar planmyndigheten stilling til om det må gjennomføres supplerende utredninger til foreliggende konsekvensutredninger på kommuneplannivå. Behandlingen av forprosjektrapporten følger ikke direkte av Plan- og bygningsloven, men er å anse som en prosessuell behandling. Med utgangspunkt i de vedtak som fattes, utarbeides en teknisk plan og tilhørende reguleringsplaner som legges ut til offentlig ettersyn. Opprinnelig var det forutsatt en framdrift der reguleringsplanene skulle legges ut til offentlig ettersyn i tidlig i Forutgående behandling av forprosjektrapport var stipulert til våren Gjennom planprosessen har det imidlertid blitt avdekket behov for å bruke mer tid i forprosjektfasen. Som følge av forprosjektbehandling i kommunene i sept./okt. 2009, stipuleres ny framdrift for utlegging av reguleringsplanforslag til offentlig ettersyn til høsten Tidligste byggestart vil trolig være i

11

12

13

14

15

16

17

18