STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen

Transkript

1 Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen SAKER TIL BEHANDLING: Sak 48/12 UTREDNING AV NEDLEGGELSE AV ENGJOM SKULE Sak 49/12 REGULERINGSPLAN FOR BERG OG DAHL MASSETAK Sak 50/12 "MØLLEPARKEN" I FORSET SENTRUM - OMREGULERING - 2. GANGS BEHANDLING Sak 51/12 REGULERINGSENDRING LINFLÅA IDRETTSPLASS Sak 52/12 UTBYGGINGSAVTALE FURULUND SENTER Sak 53/12 ERSTATNING AV LYSLØYPE VED SEGALSTAD BRU IDRETTSPLASS Sak 54/12 VALG AV VARAMEDLEM TIL FORLIKSRÅDET FOR PERIODEN SUPPLERINGSVALG Sak 55/12 VALG AV VARAMEDLEMMER TIL RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE Sak 56/12 OPPNEVNING AV NYE DYREVERNNEMNDER FOR PERIODEN Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

2 Gausdal kommune 2 Ark.: B12 Arkivsaksnr.: 12/129 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 1/12 Komite /12 Komite /12 Komite /12 Komite /12 Komite /12 Kommunestyret Saksbehandler: Torbjørn Furuhaugen UTREDNING AV NEDLEGGELSE AV ENGJOM SKULE Vedlegg: 1. Arbeidsdokument med Komité 1 sine alternativer 2. Planskisse bygg 3. Situasjonsplaner trafikale forhold SAMMENDRAG: Komite 1 har utredet mandatet som formannskapet ga i sak 13/12 ang. nedleggelse av Engjom skule. Med bakgrunn i behov for store investeringer på Fjerdum skole for å gi plass for elevene fra Engjom, legger komite 1 saken frem for kommunestyret for å få avklart om det er ønskelig å gå videre med denne løsningen før høringsrunder og folkeavstemming på valg av målform gjennomføres. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn: I forbindelse med kommunestyrets behandling av sak 92/11 den , Økonomiplan og kommuneplanens handlingsdel samt budsjett 2012, ble det fattet følgende vedtak: «Rådmannen får i oppdrag å utrede at Engjom skule legges ned fra Utredningen legges til politisk behandling i komité 1. Formannskapet vedtar hva som skal utredes for å få plass til alle elevene fra Engjom på Fjerdum. Utredningen og endelig finansiering legges fram som egen sak for kommunestyret». Formannskapet har i sak 13/12 den , «Mandat for utredning av nedleggelse av Engjom skule», vedtatt følgende mandat for komité 1: Elevoversikt pr. trinn for et samlet skoletilbud på Fjerdum. Kostnader for et samlet skoletilbud på Fjerdum. Kostnader knyttet til endring av skoleskyss for elever fra Engjom krets. Kostnader for drift av samlet SFO-tilbud på skole. Rombehov og investeringsbehov for et samlet skoletilbud på Fjerdum. Se på adkomstforhold og trafikale forhold, behov for oppgradering. Beskrivelse av prosess, - med involvering av brukere/fau og ansatte/tillitsvalgte ved skolene. Side 2 av 41

3 Sak 48/12 I forbindelse med denne utredningen vil tidligere saksutredninger vedrørende skolestrukturen i Gausdal kommune bli benyttet. Dette fordi tidligere utredninger har grundige vurderinger om skolebyggene, skoleskyss og trafikale løsninger for adkomst og parkering. Komitéen har behandlet og drøftet saken i til sammen 5 møter i løpet av inneværende år, hvor ett av møtene ble lagt til Fjerdum skole for at komitéen kunne foreta befaring av skolen. BEHANDLINGER I KOMITE 1: Komite 1 behandlet saken, saksnr. 1/12 den Behandling: Komitéleder kom med forslag om Roar Steinslien som saksordfører. Kommunalsjef Nordtømme ga en kort orientering om komitemodellen, saksordførers rolle og oppgaver, samt administrasjonens rolle og oppgaver. Saksordfører ga et kort historisk tilbakeblikk på skolestruktursaker fra Mye stoff i de to siste skolestruktursakene anses som aktuelt å benytte også i forbindelse med denne saksutredningen. Det ble foretatt en presisering av kommunestyrets vedtak i sak 92/11 desember 2011 og formannskapets vedtatte mandat i sak 13/12 den 13. mars Elevoversikten må også vise framtidig elevbehov ved Fjerdum. Planløsning for rombehov må ta utgangspunkt i forslag som er utarbeidet i siste skolestrukturutredning i forbindelse med investeringsbehov. Skoleskysskostnader utredes nærmere, samt kostnader knyttet til et samlet SFO-tilbud på Fjerdum skole. Utredning om adkomstforhold og trafikale forhold må gis en nærmere analyse og kostnadsberegning for investering. Det tas sikte på at saken er ferdig utredet innen utgangen av juni måned Administrasjonen utarbeider et mest mulig fyldig drøftingsutkast i henhold til mandatet og legges fram til drøfting i komité 1 den 7. mai En underveisinformasjon gis til kommunestyret 31. mai Møteplan: Mandag 7. mai 2012, kl. 19:00 (Rådhuset). Mandag 21. mai 2012, kl. 19:00 (Fjerdum skole). Onsdag 30. mai 2012, kl. 19:00 (Rådhuset). Tirsdag 12. juni 2012, kl. 19:00 (Rådhuset). Vedtak: Roar Steinslien valgt som saksordfører. Saken utredes i henhold til ovennevnte politisk vedtak i kommunestyret, sak 92/11 og vedtak i formannskapet, sak 13/12, samt nærmere presiseringer som framkom på komitémøtet. Det tas sikte på at saken skal være ferdig utredet innen utgangen av juni måned Administrasjonen utarbeider et mest mulig fyldig drøftingsutkast i henhold til mandatet og drøftinger på komitémøtet. Dette legges fram til drøfting i komité 1 den 7. mai Side 3 av 41

4 Sak 48/12 En underveisinformasjon om saken gis til kommunestyret 31. mai Møteplan: Mandag 7. mai 2012, kl. 19:00 (Rådhuset). Mandag 21. mai 2012, kl. 19:00 (Fjerdum skole). Onsdag 30. mai 2012, kl. 19:00 (Rådhuset). Tirsdag 12. juni 2012, kl. 19:00 (Rådhuset). Komite 1 behandlet saken, saksnr. 2/12 den Behandling: Saksordfører Steinslien innledet med å gi en kort oppsummering og status i saksutredningen. Kommunalsjef Nordtømme ga en orientering om strukturen i arbeidsutkastet. Enhetsleder/rektor Furuset Slåen ga en orientering om elevtall, personalressurs, skoleskyss og SFO-tilbudet. Prosjektleder Furuhaugen ga en innføring i forslag til planløsning for bygging av 5 nye klasserom for å møte økt elevtall og erstatte undervisningslokalene i den leide brakkeløsningen. Videre blir utvidelse av arbeidsplasser for lærere tatt med i planene for ombygging, samt ivareta krav om universell utforming. Det ble også presentert et forslag til en løsning for å bedre adkomst- og trafikale forhold ved Fjerdum skole. På nåværende tidspunkt er det ikke foretatt noen kostnadsberegning for en eventuell forbedring. Det vil være behov for noe mer tid før endelig planløsning av adkomst og trafikale forhold kan legge fram. Dette fordi blant annet Statens Vegvesen må trekkes inn i drøftinger av en ny planløsning. Representant Toft presiserte at det er viktig å planlegge en utbygging av skolelokalene, slik at Fjerdum skole får en løsning som er funksjonell og tilfredsstillende for framtidig skoledrift. Representant Steinslien viste til at det er viktig å skille investeringskostnader knyttet til ombygging av skolebygget, og investeringskostnader knyttet til ny adkomst og trafikale forbedringer. Dette fordi de trafikale forbedringene ikke er en nødvendighet for å etablere èn skole for elvene ved Engjom og Fjerdum skoler fra Det anses ikke nødvendig å be om utarbeidelse med mer detaljert planløsning enn det som teknisk enhet kan utarbeide. Dette vil gi et tilstrekkelig grunnlag for å kunne ta en beslutning. Vedtak: Det er viktig å planlegge en utbygging av skolelokalene, slik at Fjerdum skole får en løsning som er funksjonell og tilfredsstillende for framtidig skoledrift. Det er viktig å skille investeringskostnader knyttet til ombygging av skolebygget, og investeringskostnader knyttet til ny adkomst og trafikale forbedringer. Dette fordi de trafikale forbedringene ikke er en nødvendighet for å etablere èn skole for elevene ved Engjom og Fjerdum skoler fra Side 4 av 41

5 Sak 48/12 Det anses ikke nødvendig å be om utarbeidelse med mer detaljert planløsning enn det som teknisk enhet kan utarbeide. Dette vil gi et tilstrekkelig grunnlag for å kunne ta en beslutning. Oppsatt møte 21. mai 2012 utgår. Neste møte 30. mai 2012 legges til Fjerdum skole. Komite 1 behandlet saken, saksnr. 3/13 den Behandling: Saksordfører ga en kort innledning ved å presisere at arbeidet med utredningen fortsatt dreier seg om at det pågår en saksbehandlingsprosess. Komité 1 var på befaring på hele skolen hvor Furuhaugen orienterte om det alternativet som var skissert på forrige møte. Furuhaugen har siden forrige møte kontaktet firmaet Sweco for å få en teknisk vurdering av det skisserte påbyggingsalternativet. Det viser seg at det må til mer kostnadskrevende bygningsmessige tiltak enn antatt. Swecos beregninger viser at det vil gi langt høyer kostnader enn tidligere antatt. Komité 1 drøftet ulike problemstillinger og utbyggingsalternativer knyttet til utvidelse av klasserom. Alternativet om påbygging i høyden forlates inntil videre, og det gis i oppdrag å se nærmere på nye planløsninger ved bygging på bakkeplan. Det er viktig å ta den tid som er nødvendig for å komme fram til en akseptabel planløsning som tilfredsstiller behovene for mange år framover. Dette innebærer at framdriftsplan for utredningen må endres slik at det blir mulig for administrasjonen å få tid til å utrede følgende: bygningsmessig framtidsrettet alternativer på bakkeplan løsning med modulbygg bygningsmessig planløsning ved at den gamle skoledelen rives og erstattes med nybygg Foreslåtte tiltak i informasjonsplanen beholdes, men de foreslåtte tidsangivelser må endres i henhold til den nye bygningsmessige planutredningen. Møteplan for komité 1 blir endret. Neste møte i komité 1 blir tirsdag 19. juni 2012, kl. 19:00. Vedtak: Administrasjonen får i oppdrag å utrede følgende: bygningsmessig framtidsrettet alternativer på bakkeplan løsning med modulbygg bygningsmessig planløsning ved at den gamle skoledelen rives og erstattes med nybygg Foreslåtte tiltak i informasjonsplanen beholdes, men de foreslåtte tidsangivelser må endres i henhold til den nye bygningsmessige planutredningen. Møteplan for komité 1 blir endret. Neste møte i komité 1 blir tirsdag 19. juni 2012, kl. 19:00. Side 5 av 41

6 Sak 48/12 Komite 1 behandlet saken, saksnr. 4/12 den Behandling: Torbjørn Furuhaugen hadde en gjennomgang av de fem bygningsalternativene som nå ligger i utredningen, samt orienterte om et nytt løsningsforslag til adkomst og trafikale forhold. Som svar på spørsmål ble det opplysning om totalarealet i gamlebygningen på Fjerdum er på ca 1170 kvm. Med tanke på et fremtidig behov er det viktig å vurdere om bygging av fem nye klasserom vil være tilstrekkelig til å ivareta et eventuelt behov for klassedeling på alle trinn. Alternativ 2 og 3 er de som peker seg ut og som kan være aktuelt å vurdere nærmere. Alternativ 3 framkommer som et mer funksjonelt og bedre løsningsalternativ enn alternativ 2. Når det gjelder alternativ 3 så er det ønskelig at arealet til gymsal blir større enn 220 kvm. Påbygging som erstatter ombygging og bruk av svømmehall og garderobe/dusj er ønskelig å få utredet noe nærmere. Det ble opplyst at det hadde oppstått en regnefeil i utredningens kapittel 5 når det gjelder SFO-bemanningen, men at det vil bli rettet opp før dokumentet, arbeidsutkast 4, legges ut på dropbox. Vedtak: Enstemmig i komité 1 om at alternativ 3 framkommer som den beste løsningen, og administrasjonen bes om å utrede dette alternativet nærmere. Når det gjelder alternativ 3 er det ønskelig at arealet til gymsal blir større enn 220 kvm. Økt påbygging av lokaler på bakkenivå, som erstatter ombygging og bruk av svømmehall og garderobe/dusj, er ønskelig å få utredet noe nærmere. Kostnader knyttet til innkjøp av nødvendig inventar og utstyr i forbindelse med utvidelsen må kostnadsberegnes og tas inn i saken. Det bes om at administrasjonen utarbeider en nærmere skisse til en tilfredsstillende planløsning for adkomst og trafikale forhold, og at dette kostnadsberegnes og tas inn i saken. Neste møte i komité 1 blir torsdag 23. august 2012, kl. 19:00. Komite 1 behandlet saken, saksnr. 5/12 den Behandling: Det ble foretatt en gjennomgang av mandatet som komité 1 fikk av formannskapet, og vurderte om utredningen var svar på mandatet. Side 6 av 41

7 Sak 48/12 T. Furuhaugen presenterte planskissene og kostnadene knyttet til utredning av bygningsalternativ 3, samt adkomst og trafikale forhold. Komitéen drøftet om revidert alternativ 3 er det bygningsalternativet som medlemmene skal samle seg om. Samtlige sluttet seg til at det er det reviderte alternativ 3 som er mest aktuelt. J. Toft reiste problemstilling knyttet til om saken nå skulle fremmes for kommunestyret slik den nå foreligger og iverksette høringsrunder hos berørte parter og folkeavstemning vedrørende målform. Alternativet er å legge saken fram for kommunestyret med dagens grunnlag med redegjørelse av planløsninger og kostnader, og be om kommunestyret anbefaling i forhold til det videre arbeid. M. Bråthen Homb ga en orientering om hva et låneopptak i forhold til kostnadsberegningen for de ulike alternativene gir i lånebelastning over en 25-års periode. Dette ønskes også bygget inn i saken til kommunestyret. Det skal gis informasjon om utredningsarbeidet på et møte for foreldre og ansatte ved begge skolene i løpet av september Vedtak: Komité 1 konkluderer med at de har utredet saken i henhold til mandatet. Komité 1 har samlet seg om revidert alternativ 3. Komité 1 velger å legge saken fram for kommunestyret som en orientering om utredningsarbeidet slik det nå foreligger. Dette fordi kostnadsramma for den valgte løsningen, revidert alternativ 3, ligger langt over den vedtatte investeringsramma som ligger til grunn for nedleggelse av Engjom skule og overflytting av elevene til Fjerdum skole. Komité 1 trenger derfor eventuelt et nytt mandat i forhold til videre utredning om nedleggelse av Engjom skule. VURDERING: Økonomi: Jfr. tidligere utredninger og kostnadsvurderinger er avskrivninger og kapitalkostnader ikke tatt med i FDV kostnadene. Men ved finansiering av et prosjekt til kr. 50 mill. vil netto lånebehov være 40 mill. Dette fordi kommunen får momskompensasjon, og hvor momsen tilbakeføres prosjektet. For beregning av kapitalkostnader er det lagt til grunn serielån med avdragstid på 25 år for hele investeringsbehovet, og det er benyttet 3,5 % rente. Dette vil gi en kostnad (renter og avdrag) første år på kr Gjennomsnitt for de 10 første år er kr Side 7 av 41

8 Sak 48/12 Komite 1 legger saken fram for kommunestyret med 2 spørsmål: 1. Er kommunestyret villig til å bevilge nødvendige økonomiske rammer for å gå videre med utbyggingsalternativ 3 til en kostnad av ca. kr. 48 mill.? 2. Vil kommunestyret gi komite 1 nytt mandat hvor det utredes andre alternativer knyttet til nedleggelse av Engjom skule? Side 8 av 41

9 Gausdal kommune 9 Ark.: L12 L Arkivsaksnr.: 10/850 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 36/12 Planutvalget /12 Kommunestyret Saksbehandler: Lars Kristian Hatterud REGULERINGSPLAN FOR BERG OG DAHL MASSETAK Vedlegg: 1. Planbeskrivelse datert , sist revidert ( ettersendes) 2. Plankart datert Reguleringsbestemmelser datert Andre saksdokumenter (ikke utsendt): 1. ROS-analyse datert Plan- og terrengsnitt. 3. 3D-visulaisering. 4. Støysonekart datert Driftsetapper datert , sist revidert SAMMENDRAG: Forslag til reguleringsplan for Berg & Dahl massetak fremmes til første gangs behandling. Formålet med planarbeidet er å sikre framtidige ressurser for drift og uttak av sand, stein og grusmasser i området. Administrasjonen anbefaler at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring. NYTT SAMMENDRAG: I forbindelse med offentlig ettersyn og høring fremmet Fylkesmannen innsigelse mot planforslaget ut fra manglende utredning og synliggjøring av virkninger av planforslaget, dette gjelder særlig for landbruksområdene M2 og VS2 og forholdet til elva Augga som er en del av et varig verna vassdrag. For å imøtekomme innsigelsene er plandokumentene endret. Som følge av dette er noe areal trukket lenger vekk fra Augga, samt foretatt presiseringer i bestemmelsene. For å unngå at kommunen må anmode Fylkesmannen om å ta saken opp til mekling anbefales at reguleringsplanen med de forslag til endringer som nå foreligger godkjennes. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunnen for planarbeidet er behovet for å sikre framtidige ressurser for drift og uttak av sand, stein og grusmasser i området. Planforslaget omfatter delvis et eksisterende masseuttak på eiendommen Dal gnr 22 bnr 1 og med en videre utvidelse av uttaket sørover på eiendommen Kirkerud gnr 21 bnr 1. Side 9 av 41

10 Sak 49/12 Historikk I 1997 ble det gitt dispensasjon fra kommuneplanen og godkjent uttak og knusing av 3000 m3 på eiendommen Dal i forbindelse med bygging av 3 km ny skogsbilveg fra Djupåvegen Grøtåsen, og til vedlikehold av veger i området. Tillatelsen ble gitt på bestemte vilkår, blant annet krav om tilbakeføring til landbruksområde etter endt uttak. I forbindelse med vedlikehold av grusveger og byggevirksomhet i nærområdet ble det i 2002 gitt tillatelse til ytterligere uttak og knusing av 5000 m3 ved Dahl-saga. Gjeldende planstatus Kommuneplanens arealbruk i området er landbruk, natur og friluftsliv, LNF-sone 2. Innenfor LNF-sonene er det tillatt med bygging og anleggsvirksomhet innen stedbunden næring. Tiltaket er således i strid med arealbruken fastsatt i overordna plan. For de områder som i kommuneplanen er vist som Område for råstoffutvinning, gjelder følgende bestemmelse, jfr. pkt. 3: For områder avsatt til råstoffutvinning skal arbeid og tiltak nevnt i pbl. 81, 84, 86a, 86b og 93 samt fradeling til slikt formål ikke finne sted før det er utarbeidet reguleringsplan for masseuttaket, jfr. pbl. 20-4, 2. ledd pkt. a. Alle regulerte uttak skal ha driftsplan godkjent av Bergvesenet. Bestemmelsen gjelder både for nye og eksisterende masseuttak i drift, med massereserver på over 5000 m 3, og det er krav om at det skal utarbeides reguleringsplan innen to år etter godkjenning av arealdelen. Planprosessen Det ble varslet oppstart av planarbeidet med skriftlig varsel til regionale planmyndigheter og andre berørte parter , og med annonse i GD samme dato. Samtidig ble forslag til planprogram sendt på høring. Planprogrammet ble vedtatt i planutvalget , saknr. 46/11. Planprogrammet stilte blant annet krav om nærmere utredning med hensyn til landskapsvirkning. Uttalelser til planprogrammet og vurderingen av dem er innarbeidet i planbeskrivelsen (se vedlegg 1). Plandokumentene ble lagt fram i regionalt planforum Beskrivelse av tiltaket Foreslått område for masseuttak/deponi dekker et areal på ca 77 dekar med et anslått volum på ca m 3 masse som kan gi drift i ca. 30 år fram i tid. Uttaket skal skje etappevis med en uttaksdybde på ca. 20 meter. Uttaket tas ned til en angitt bunnkote for de enkelte uttaksområder. Avdekningsmassene tas av og legges i deponi, for å kunne benyttes senere ved revegetering og istandsetting av uttaket. Etter avsluttet uttak skal området tilbakeføres til landbruksformål. Side 10 av 41

11 Sak 49/12 Det er tiltakshaver som er ansvarlig for nødvendig sikring av tiltaket. Masseuttaket skal til enhver tid være forsvarlig sikret, og i driftsperioden skal området være sikret ved hjelp av gjerde med tilstrekkelig høyde. Beskrivelse og konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn For nærmere beskrivelse av hvordan tiltaket påvirker miljø, naturressurser og samfunn vises det til reguleringsplanbeskrivelse og ROS-analyse som følger saken som trykt vedlegg nr. 1 og 4. VURDERING: Generelt. I kommuneplanens arealdel er det aktuelle området avsatt LNF (landbruks-, natur- og friluftsområde). Foreslått regulert tiltak er derfor i strid med arealbruken fastsatt i overordna plan. Administrasjonen mener likevel at planforslaget er tilfredsstillende gjennomarbeidet og at konsekvensene ved tiltaket i planen er tilstrekkelig belyst og vurdert i plandokumentene. Atkomst Utvidelsen av masseuttaket vil neppe føre til særlig endring i trafikkmengden. Uttaket er forventet å fortsette med samme uttaksmengde som tidligere og transporten vil da bli på samme nivå som før. Avkjørselen fra fv. 310 inngår ikke i planen men det forutsettes at frisikten er etablert i begge retninger. Landbruksfaglig vurdering: Masseuttak ved landbrukseiendommene Kirkerud og Dahl utgjør en utvidelse av eksisterende masseuttak og omfatter to steder. Dette er fordelt med 20 daa på eiendommen Dal gnr. 22/1og 59 daa på eiendommen Kirkerud gnr. 21/1. Arealene har betydelige landbruksinterresser ved at det dels er dyrkbare areal og dels er dyrket areal. Det dyrkede arealet på eiendommen Dal utgjør ca. 11 daa. Masseuttaket omfatter videre ca. 16 daa dyrkbart areal på eiendommen Kirkerud. Forøvrig omfatter masseuttakene høgproduktiv skogsmark.ifølge naturbasen berører ikke de planlagte områdene noen verneverdige naturtyper eller arter. I planbeskrivelsen står det at tiltaket ikke får konsekvenser for landbruk da dette vil være en midlertidig omdisponering av arealene. I den sammenheng er det viktig å understreke at områdene må tilbakeføres til landbruk og masseuttaket må ikke ødelegge muligheten for å kunne dyrke det som er vist som dyrkbart og eller den framtidige bruken av det dyrka aralet. Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen finner de framsatte planer akseptable under forutsetning av at dyrka og dyrkbare arealer i framtiden skal kunne nyttes til jordbruksdrift - jf jordloven 9 og jordloven 12. Skogsarealene må også tilbake til bruk for skogbruk når masseuttakene er ferdig. Miljømessige vurderinger Generelt vil et masseuttak nesten alltid føre til inngrep i naturen og med negative konsekvenser for landskapet. Det er forfor viktig at de negative virkningene begrenses på en best mulig måte. Det ligger boligbebyggelse forholdsvis nært inntil uttaksområdet. I og med at dette er et eksisterende masseuttak vil det neppe få store konsekvenser for nærmiljøet. For å begrense virkningene er det regulert inn en vegetasjonsskjerm i ytterkanten av uttaksområdene. Administrasjonen mener at planen begrenser de negative virkningene av tiltaket på en tilfredsstillende måte. Side 11 av 41

12 Sak 49/12 Videre mener administrasjonen at reguleringen ikke vil ha særlig stor betydning for natur- og friluftslivsinteresser i området. Reguleringsbestemmelsene legger opp til at uttaksområdet skal være forsvarlig sikret og at det i driftsperioden skal være midlertidige gjerder. Et masseuttak medfører som regel støv og støy i forbindelse med driften, og det er viktig at omgivelsene skjermes best mulig for disse ulempene. Det er gjennomført støyberegninger og utarbeidet støysonekart. Det forutsettes at støynivået til enhver tid ligger under grensene som er fastsatt av Klima- og forurensningsdirektoratet. Det forutsettes at driften i masseuttaket stort sett vil fortsette som tidligere. Det er grunn til å anta at omgivelsene ikke vil bli påført større støyulemper enn tidligere, selv om uttaksområdet utvides mot sør. Mulige støvplager kan eventuelt begrenses med bruk av vanningsanlegg. I forbindelse med masseuttak skal det innhentes driftskonsesjon og utarbeides driftsplan. Det er Direktoratet for mineralforvaltning som godkjenner denne driftsplanen. Risiko- og sårbarhetsanalyse Tiltakshaver har gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse og det vises i denne forbindelse til vedlegg 3. Administrasjonen har gått gjennom foreliggende planforslag, samt de merknader som er kommet inn i forbindelse med oppstarten av planarbeidet, og mener at det er tilfredsstillende gjennomarbeidet. Administrasjonen mener at planforslaget er i tråd med forutsetningene i vedtatt planprogram og at konsekvensene ved tiltaket er tilstrekkelig belyst og vurdert i planbeskrivelsen med konsekvensutredning, og at det ivaretar de ulike hensynene på en best mulig måte. Utover det som er vurdert og kommentert ovenfor, har ikke administrasjonen merknader av prinsipiell betydning for planforslaget. Administrasjonen anbefaler at reguleringsplanforslaget legges ut til offentlig ettersyn og sendes berørte instanser til høring. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: I henhold til plan- og bygningslovens legges foreliggende forslag til reguleringsplan for BERG & DAHL masseuttak med tilhørende planbeskrivelse og bestemmelser ut til offentlig ettersyn. Planutvalget behandlet saken den sak 116/11 Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Side 12 av 41

13 Sak 49/12 Vedtak: I henhold til plan- og bygningslovens legges foreliggende forslag til reguleringsplan for BERG & DAHL masseuttak med tilhørende planbeskrivelse og bestemmelser ut til offentlig ettersyn. NYE SAKSOPPLYSNINGER: OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING til Nedenfor følger utdrag av foreliggende høringsuttalelser. Merknad Direktoratet for mineralforvaltning, journalpost 10/850-33, datert Ved gjennomgang av uttalelsene til planvarslet i planbeskrivelsen, legger Direktoratet merke til at et av våre innspill (om driftsplan) er tatt ut av sammenhengen og dermed gir feil inntrykk. Dette er imidlertid rettet opp i kommunens gjennomgang av sakspremissene. Men Direktoratet presiser at når arealdisponeringen er avklart, vil vi kalle inn den nødvendige driftskonsesjonen med driftsplan. Både konsesjon og medfølgende driftsplan skal før godkjennelse, sendes på høring til aktuelle parter. Vedlagt sakspapirene er et plankart som viser driftsetapper i det kommende uttaksområdet. Rekkefølgen er noe uklar for oss, men dette vil bli avklart i den kommende utarbeidelsen av driftsplanen. Slik kartet framstår illustrer det hvordan terrenget er tenkt utformet innenfor de regulerte delområdene. Direktoratet vil sørge for flere detaljer i forbindelse med utarbeidelsen av driftsplanen. Statens vegvesen, journalpost 10/850-34, datert Vegvesenet skriver at de tidligere, i brev av 8 oktober 2011, har gitt innspill til planen vedrørende behov for utbedring og krav til frisikt i avkjørselen fra fylkesveg 310 til planområdet. Etter det vi finner ut er avkjørselen tilfredsstillende med hensyn til utforming, men har ikke tilfredsstillende sikt til høyre ved utkjøringen på fylkesvegen. Krav til siktutbedring i henhold til våres tidligere innspill er imidlertid innarbeidet i bestemmelsene under pkt. 6 «hensynsoner». Vi forutsetter at kommunen sørger for at dette punktet følges opp, og har ikke ytterligere merknader til planen. Fylkesmannen i Oppland, journalpost 10/850-35, datert Generell merknad Fylkesmannen mener det oversendte planforslaget er uryddig og ikke entydig framstilt. I deler av planen er det ikke samsvar mellom plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse. En de planbestemmelser er lite entydige og gir derfor dårlige styringsmuligheter for kommunen og mulighet for å ivareta viktige miljøinteresser. Planbeskrivelsen viser i liten grad virkninger for berørte parter, interesser og hensyn, jf. pbl 4-2. Dette gjelder spesielt miljøhensyn vedrørende flytting av bekker innenfor planområdet. Fordi planområdet ikke er avsatt til masseuttak i kommuneplanens arealdel, bad vi ved oppstart om en vurdering av behovet for enda flere masseuttak i området. Det er ikke gitt en slik vurdering i plandokumentene eller i saksutredning, noe vi mener er uheldig. Konsekvensutredning Det blir konkludert med at planarbeidet ikke er konsekvensutredningspliktig, til tross for at det er konkludert med at det er konflikt etter kriteriene i 4a), f) og g) i skjema på side 6 i planbeskrivelsen. Fordi ulike hensyn er ivaretatt gjennom planforslaget, framgår det av planbeskrivelsen side 7 at planforslaget Side 13 av 41 Administrativ vurderings av merknaden Uttalelse tatt til etterretning. Uttalelse tatt til etterretning. Administrasjonen viser til at det foreligger innsigelse til planforslaget fra Fylkesmannen. Plandokumentene foreslås bearbeidet i henhold til Fylkesmannens merknader Merknadene foreslås tatt til følge

14 Sak 49/12 likevel ikke er konsekvensutredningspliktig etter disse kriteriene. Fylkesmannen mener at dette er uryddig framstilling som skaper forvirring om konsekvensutredningskrav. Det framgår av plandokumentene at det er vedtatt et planprogram, fordi planforslaget ikke er i tråd med kommuneplanens arealdel. Fylkesmannen vil opplyse om at planprogram kreves for planer som er pliktig en konsekvensutredning. I planprogram skal det legges rammer for konsekvensutredningen blant annet ved å beskrive aktuelle problemstillinger og utredningstema, samt å redegjøre for hvilke metoder som skal benyttes. I denne saken er det ikke gjennomført konsekvensutredning i tråd med KU-forskriften. Virkninger av planforslaget er heller ikke tilstrekkelig synliggjort i planbeskrivelsen, jf. pbl Landskap Som følge av ratifiseringen av Den europeiske landskapskonvensjonen og St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, er kravene til landskapshensyn i plansammenheng skjerpet. I følge planbeskrivelsen ligger området skjermet til oppe i lia. Illustrasjoner viser derimot at deler av masseuttaket grenser inntil dyrka mark og ligger åpent til, slik at det vil bli svært synlig i landskapet. Det kan se ut til at området vil bli godt synlig fra fv.310. Skjerming av uttaksområdene vil måtte skje ved tilplantning av områder på dyrka mark. Landskapsmessige og landbruksmessige konsekvenser av dette er ikke vurdert. Landbrukshensyn Planområdet består for en stor del av dyrka og dyrkbare areal og når planer medfører omdisponering av slike areal, er det karv om at det lages arealoppgaver som viser hva slags areal som er omdisponert til hvilket formål. Vi forutsetter at det lages arealregnskap som tas inn i planbeskrivelsen. Arealregnskapet skal være grunnlag for KOSTRArapportering. Midlertidige omdisponeringer av dyrka jord for å ta ut grusen under denne kan i enkelte tilfeller aksepteres dersom jordkvaliteten minst bevares og helst forbedres, og de drift- og arronderingsmessige forhold blir bedre i ettertid. Slik det framgår av planbeskrivelsen så synes ikke dette å vøre tilfellet. Videre sikrer ikke planbestemmelsen klart og entydig en tilbakeføring til dyrka mark. I vårt innspill ved oppstart viste vi til jordvernmålet jf. St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Slik planen nå er utformet mener Fylkesmannen at det ikke er dokumentert at områdene M2 og VS2 vil få en tilfredsstillende kvalitet for etterbruk etter endt uttak, og at disse dermed må tas ut. Område M3 bør og vurderes å tas ut, da det har en uheldig beliggenhet mellom to jorder og det vil kunne føre til drift- og miljømessig ulempe for jordbruksdrifta. Arealet er dyrkbart i dag, men det synes å bli vanskelig å kunne dyrke opp arealet etter er grusuttak på grunn av de terrengendringene som vil oppstå. Dersom det både gjennom planbestemmelser og tiltak ved istandsetting kan sikres at alt areal innen område M3 og VS3 dyrkes opp i ettertid kan det området beholdes i planen, Det innebærer videre at det blant annet ikke skal etableres permanente bygg eller konstruksjoner u området som skal kunne bli stående etter uttaket er avsluttet. Fylkesmannen mener videre at det må tas inn i planbestemmelsene hvilke områder som skal dyrkes opp og hvordan dette bør gjøres. Fylkesmannen mener at område M4 og VS4 kan tilbakeføres til skogsareal mens resten av områdene må dyrkes opp. Dette må tydeliggjøres i planbestemmelsene, og her må det og settes krav til kvalitet av oppdyrking. Det er lagt til hensynssoner på nesten 8 daa rundt hvert kulturminne, Det gjelder kulturminner som både ligger utenfor tiltaksområdene H og kulturminne som ligger innenfor tiltaksområdet. Det går Side 14 av 41

15 Sak 49/12 ikke fram av bestemmelsene hva slag restriksjonen som ligger på arealet. Arealet er i dag produktivt skogsareal og vi forutsetter at skogproduksjon skal være formålet videre framover. Vi mener at det ikke bør vises noen hensynssone for de kulturminnene som ligger i skogsareal utenfor tiltaksområde, dvs at områdene H570-2 og H570-3 bør tas ut av planen, For disse er det kulturminnelovens bestemmelser som gjelder. Det er videre lagt inn ei hensynssone h på 20 m på hver side av en bekk over ca. 100 m lengde. Sjøl om det ikke er laget noen bestemmelser til sikringssona mener Fylkesmannen at ei sone på 20 m på hver side er mye for små bekker som går gjennom produktive skogsområder som her. Fylkesmannen vil anbefale at hele område SB1 med tilhørende hensynssone tas ut av planen. Arealene i planområdet er en del av driftsgrunnlager på landbrukseiendommene, og det er viktig at de bevares som det også etter at arealet er tilbakeført til dyrka jord eller skog. For å sikre dette er det viktig at en tar inn i reguleringsbestemmelsene under generelle bestemmelser ar jordlovens delingsbestemmelse, 12, gjelder for hele området. Fylkesmannen forutsetter at dette skjer. Naturmangfoldloven I planbeskrivelsen framgår det at naturbasedokumentasjon er undersøkt og at det ikke er registrert viktig biologisk mangfold i området. Fylkesmannen minner om at vurdering av planforslaget etter prinsippene i 8-12, skal inngå i planbeskrivelsen i reguleringsplanen. Augga med vegetasjonssone er i Naturbase registrert som et viktig bekkedrag der deler av elva er meanderende (Bverdi). Vassdragshensyn Fylkesmannen påpekte ved varsel om oppstart at planområdet berører flere sidebekker til elva Augga, og at det bør reguleres vegetasjonsskjermer som buffer rundt uttaksområdene. Spesielt må sidebekkene i og nær uttaksområdene sikres mot avrenning. Augga inngår i Gausavassdraget som har status som varig verna vassdrag og skal forvaltes i tråd Rikspolitiske retningslinjer for verna. I tillegg skal vassdragene forvaltes gjennom helhetlig arealpolitikk som sikrer vassdragslandskap, vassdragsbelter og vannressurser jf.. St.meld. nr.26 ( )Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Til varsel om oppstart påpekte vi også at det av hensyn til naturverdier i vassdrag er viktig å unngå forurensing i form av partikler fra uttaksområde til Augga. Ved varsel om oppstart bad vi om at dreningen fra det planlagte uttaksområde undersøkes med tanke på tiltak for å unngå tilsig av partikler til vassdraget. Vi bad også om at det gjøres rede for hvordan kryssing av bekker i området er tenkt gjennomført og ev. behov for omlegging av bekker. Fylkesmannen mener at slik planforslaget er utformet, erd et uklart om nasjonale interesser knyttet til vassdrag er tilstrekkelig ivaretatt. I planbeskrivelsen s. 7framgpr det at bekkene som renner gjennom planområdet sikres med et naturlig løp gjennom området, men det er samtidig gitt planbestemmelser som åpner for å legge om bekkene innenfor områdene for uttak, jf. bestemmelse 1a) nr. 14. Det framgår ikke av plandokumentene hvilke bekker eller hvilke uttaksområder dette gjelder for. Det er heller ikke gjort rede for hvordan kryssing av nekken er tenkt gjennomført. I plankartet er det avsatt sikringssone mot vassdrag, men der er ikke gitt bestemmelser til sikringssonene eller beskrevet hva som er hensikten med disse sonene. Vi mener at areal for bekkene bør avsettes i plankartet med en tilstrekkelig brei grønnstrukutsone, For å bevare kantvegetasjonen i tråd med vannressurslovens bestemmelse 11. For å sikre tilstrekkelig bevaring av kantvegetasjon, ber vi om at det innarbeides konkret minstekrav til bredde og høyde på kantvegetasjonen i Side 15 av 41

16 Sak 49/12 planbestemmelsene. I planbestemmelse 7.2 er det gitt rekkefølgebestemmelse om at før iverksetting av tiltak skal bekken sikres med fangdam, fordrøyningsamagasin og nytt løp. Fylkesmannen mener at intensjonen med fangdam og fordrøyningsmagasin er gor, men mener at planbeskrivelsen bør synliggjøre og vise plassering og utforming av disse. Det bør også avsettes areal i plankartet til dette formålet. Fangdammer er avhengig av vedlikehold og opprensking for å fungere, og vi anbefaler derfor at det utarbeides en drifts- og vedlikeholdsplan for å ivareta krav stilt i forurensingsforskriftens kap. 30. For å unngå utvasking av slam og løsmasser bør bekken ledes utenom fangdam/fordrøyningsmagasin under opprensking. Forurensing Fylkesmannen ber om at planbestemmelser endres slik at de samsvarer med forurensningsforskriften kap. 30. Blant annet mener vi ar planbestemmelse 1 a) nr.11, må utgå i sin helhet, fordi den ikke samsvarer med bestemmelser gitt i forurensingsforskriften kap. 30. Støy Fylkesmannen minner om at støy fra virksomheten skal ligge innefor de rammer gitt i forurensingsforskriften Fylkesmannen forutsatte ved varsel om oppstart at ev. behov for støytiltak ble innarbeidet i planen. Vi mener at det er vesentlige mangel ved planforslaget at det ikke er vedlagt noen form for støyberegning og at kriterier lagt til grunn for støysonekart ikke er beskrevet. Vi ber om å få ettersendt støyutredning med opplysninger om hvilke kriterier som er lagt til grunn for beregningen. Støv Det framgår av planbeskrivelsen at støv fra masseuttaket er tidvis synlig både på trær, på bakken og i bekkene. I planbestemmelse 1a) nr.12 heter det at knuseverk skal ha nødvendig vanningsanlegg eller andre metoder for å dempe støvmengden under produksjon. Vi minner om at utslipp av støv skal ligge innenfor rammer gitt i forurensingsforskriften kap. 30. Opprydding og etterbruk Fylkesmannen mener at det i planbestemmelse 1a) nr. 15 vedrørende etterbruk også må innarbeides bestemmelser om fjerning av fangdam og fordrøyningsmagasin etter avslutning av masseuttaket. Konklusjon Fylkesmannen mener at slik planforslaget er utformet, er uklart om nasjonale interesser knyttet til vassdrag og landbruk er tilstrekkelig ivaretatt. Det må etableres tydelig, logisk og forståelig sammenheng mellom plankart, planbeskrivelse og planbestemmelser. Planbestemmelser må må entydige og det må vises hjemmelsgrunnlag i planbestemmelser knyttet til aktuelle arealformål eller hensynssoner. Fykesmannen fremmer innsigelse til forslaget for Berg og Dahl masseuttak som følge av manglende utredning og synliggjøring av virkninger av planforslaget, jf. pbl. 4-2., Spesielt viktig er det at virkninger for elva Augga og landbruksområdene M2 og VS2 blir synliggjort, jf. St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand og Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag. Dersom utredninger vider at det ikke er mulig å utforme planen slik at den gir tilstrekkelig sikring av nevnte vassdrag- og jordvernhensyn, vil Fylkesmannen ha innsigelse til disse delene av planen. NVE Norges vassdrags- og energidirektorat, journalpost 10/850-36, datert Planen omtaler et vassdrag gjennom planområdet og et behov for omlegging av dette gjennom et av uttaksområdene. Vassdraget går ikke Side 16 av 41

17 Sak 49/12 fram av plankartet. Etter samtale med Gausdal kommune og Arealpluss kommer det fram at planen og arealene for uttak er endret uten at denne oppdateringen er samkjørt med utredning og bestemmelser for bekker i planområdet. Den omtalte bekken går derfor nå utenom uttaksområdet og det er ikke behov for omlegging, Planomtale og bestemmelser bør derfor rettes opp. Avstand til Augga er på minimum 40 m til plangrensa, og innenfor der ae det avsatt en vegetasjonsskjerm slik at den reelle avstanden er på minimum m. Videre er det lagt opp til fangdammer for å hindre forurensende avrenning til Augga fra uttaksområdene. Oppland fylkeskommune, kulturarvenheten/regionalenheten, journalpost 10/850-37, datert Konsekvensutredninger I brev fra fylkeskommunen datert 19 oktober 2010 til varsel om oppstart av planarbeidet, kommenterte vi blant annet planprogrammet og kapittel 7 om konsekvensvurderinger, der vi mente det var en uklar sammenheng mellom tabellen med mulig konsekvenser og konklusjon som fulgte. Vi ba derfor om en bearbeiding som i større grad kunne synliggjøre utredningsbehovene i det videre planarbeidet i tråd med KU-forskriften. Vi kan ikke se at dette er gjort i planforslaget som foreligger, og viser til Fylkesmannens brev datert der de fremmer innsigelse til planen på grunn av manglende utredninger og synliggjøring av virkninger av planforslaget, spesielt når det gjelder virkninger for elva Augga og landbruksområdene M2 og VS2. Vassdragshensyn: I vårt brev til varsel ba vi om at hensynet til Augga og bekken i området ble i varetatt. Vi synes dette er lite belyst i planen, og stiller oss bak Fylkesmannens sine uttalelser om vassdragshensyn. Landbrukshensyn Områdene M3 og M2 vil dele opp sammenhengende jordbruksareal, noe som er uheldig mht arrondering og videre drift av dyrka mark. Landbruksmyndighetene vurderer de aktuelle eiendommene å ha betydelig landbruksinteresser ved at det er dyrkbare og dels er dyrka areal, samt høyproduktiv skogsmark. I følge bestemmelse pkt. 1 a) 3. står det at de aktuelle områdene skal tilbakeføres til landbruk etter uttaksperioden er over. Vi stiller spørsmål om bestemmelsene i tilstrekkelig grad sikrer tilbakeføring til LNF og hvordan dette skal gjøres og savner mer utfyllende bestemmelser på dette punktet. Støy Det er utarbeidet et støysonekart men vi savner nærmere beskrivelse med støyberegninger og hva som ligger til grunn for støykartet som er vedlagt. Andre merknader: For øvrig viser vi til tidligere innspill til planarbeidet, i brev ved varsel om oppstart datert 19 oktober 2010 samt referat fra regionalt planforum 23 august Administrasjonen er enig i fylkeskommunens vurderinger og foreslår at plandokumentene endres i samsvar med de merknader som framkommer av høringsuttalelsen. Merknadene foreslås tatt til følge. Det vises til høringsuttalelsene ovenfor. Som det framgår fremmet Fylkesmannen i Oppland innsigelse til planforslaget i første høringsrunden. Kommunestyret kan som hovedregel gjøre rettslig bindende planvedtak, men dersom det foreligger innsigelse til en plan, innebærer dette at kommunens vedtak ikke har rettsvirkning. Når det foreligger innsigelse har ikke kommunen adgang til å se bort fra den. Det oppfordres til dialog mellom kommunen og vedkommende myndighet som har fremmet innsigelse, med tanke på en løsning av saken. Side 17 av 41

18 Sak 49/12 I plansaker hvor det foreligger innsigelse og hvor kommunen og vedkommende organ som har reist innsigelsen ikke blir enige om løsningen, har Miljøverndepartementet lagt opp til et system med mekling hos Fylkesmannen. Kommunen bør i slike tilfeller anmode Fylkesmannen om å ta saken opp til mekling. Dersom meklingen ikke fører fram slik at plankonflikten kan løses lokalt, må saken sendes Miljøverndepartementet til avgjørelse. På grunn av innsigelsene til planforslaget fra statlige myndigheter, ble saken drøftet i regionalt planforum i forbindelse med drøfting av en annen sak, Forsetseterlia kalksteinbrudd. Det ble gitt noen uformelle råd. Det foreligger ikke noe referat fra dette møtet på saken, men det ble likevel avtalt at planen kunne sendes på begrenset høring når de nødvendige endringer/bearbeidelser av plandokumentene var utført for å imøtekomme innsigelsen. I forhold til tidligere forslag kan endringene oppsummeres slik: Regulert område for massetak i område M4 med tilhørende vegetasjonsskjerm (VS3) er redusert fra 55,3 daa til 50,4 daa, som følge av at planområdet er trukket lenger vekk fra elva Augga. Hensynssone H190-2 sikringssone mot vassdrag er fjernet på bakgrunn av dette. Vegetasjonsskjerm rundt M2 og M3 er fjernet og erstattet av deponi for vegetasjonsmasser (DL1) og deponi av matjord (DL2) jfr. bestemmelsenes pkt 5. Tillegg til pkt 1 a) 3 «skal områdene gå over til landbruks-områder, M1, M2 og M3 skal gå over til jordbruk og M4 skal gå over til skogbruk.» Tillegg til pkt 1 a) 4 «I områdene M1, M2 og M3 skal matjord tilbakeføres.» Tillegg til pkt 1 a) 7 «i område M1, som også skal kunne brukes til deponi av returmasse og toppmasse.» Tillegg til pkt 1 a) 12 «M1 og M4, samt til deponiområdene DL1 og DL2, for senere istandsetting, revegetering av områdene og tilbakeføring til jordbruk for M1, M2 og M3 og til skogbruk for M4.» Endret pkt 1 a) 13 følgende er tatt ut av bestemmelsen «M1 og M4, samt til deponiområdene DL1 og DL2, for senere istandsetting, revegetering av områdene og tilbakeføring til jordbruk for M1, M2 og M3 og til skogbruk for M4.» og følgende er tekst er tatt inn «Bekkene gjennom og i kanten av planområdet tillates ikke omlagt og de skal være åpne.» Tillegg til pkt 1 a) 14 «Bekkene gjennom og i kanten av planområde tillates ikke omlagt og de skal være åpne». Tillegg til pkt 3 «Kantvegetasjon skal ha minimum 15 bredde og høyden på trær og busker skal være 5 20 meter.» Tillegg til pkt 4 «Jord- og skogbruksloven skal fortsatt gjelde i disse områder.» Side 18 av 41

19 Sak 49/12 Tatt ut pkt 7 nr. 2 «Før iverksetting av tiltak i henhold til reguleringsplanen skal bekkene gjennom området sikres med fangdammer, fordrøyningsmagasin og nytt løp. For forhold vedrørende eventuell påvirkning på vassdraget vises det til vernebestemmelsene til Augga.» Tatt ut pkt 7 nr. 4 «Behandling ved avslutning av masseuttakene, istandsetting og evt. utvidelser eller nye masseuttak etter behandling i kommuneplanens arealdel.» Tatt ut pkt 1 a) 11 «Utslipp av støy skal normalt ikke overstige gjeldende grenseverdi i Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplan-legginngen (T- 1442). Sprengning er unntatt fra disse beregningene. Støv og støy fra masseuttaket og produksjonsanlegg må til en hver tid holdes innenfor grenser fastsatt av vedkommende myndighet. Støybelastningen i området utenfor masseuttaket skal ikke overstige grenser fastsatt av Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF), og ligge under 50 dba (Lden) ekvivalent støynivå målt utendørs.» Endret pkt 6 tredje avsnitt «og H190-2» er tatt ut av bestemmelsen. Nytt pkt. 5. Landbruks-/natur-/friluftsområder: Deponi av vegetasjons-/matjordmasser DL1 og Dl2 Område DL1 skal benyttes til deponi av vegetasjonsmasser. Område DL2 skal benyttes til deponi av matjordmasser. Jord- og skogbruksloven skal fortsatt gjelde i disse områder. Begge områdene skal ha etterbruk som dyrket mark NY BEGRENSA HØRING TIL I det påfølgende gjengis utdrag av merknader som har kommet inn i forbindelse med den andre høringen. Merknad Administrativ vurdering av merknaden Direktoratet for mineralforvaltning, journalpost 10/850-39, datert Direktoratet har gått gjennom de oversendte dokumentene og har ingen nye kommentarer utover det å peke på det underfundige i tillegget i reguleringsbestemmelsenes pkt. 3, siste setning. Er det her mening at all vegetasjon under 5 meter og over 20 meter skal ryddes vekk? Eventuelt hva med den årlige tilveksten? Enkle endringer i ordlyden bør gjennomføres. Statens vegvesen, journalpost 10/850-40, datert Vi har tidligere gitt uttalelse til planen i vårt brev datert 25 januar i år. De foreslåtte endringene berører ikke interesser som Statens vegvesen er satt til å ivareta. Vi viser til tidligere uttalelse til planen og har ikke merknad til foreslåtte endringene. NVE Norges vassdrags- og energidirektorat, journalpost 10/850-41, datert De manglende vi påpekte ved forrige høringsrunde er nå rettet, og vi har derfor ingen ytterligere merknader til planen. Oppland fylkeskommune, journalpost 10/850-42, datert Side 19 av 41 Adminstrasjonen er enig i direktoratets på peking av ordlyden i reguleringsbestemmelsenes pkt 3, siste setning og foreslår at bestemmelsen endres. Merknaden tatt til følge. Uttalelsen tas til etterretning Uttalelsen tas til etterretning Uttalelsen tas til etterretning

20 Sak 49/12 Bakgrunn for ny begrenset høring av planen er blant annet Fylkesmannens innsigelse til planforslaget ved første gangs offentlig ettersyn. Planmaterialet er nå bearbeidet for å imøtekomme innsigelsen og andre innspill. Planen ble drøftet litt på planforum i forbindelse med drøfting av reguleringsplan for Forsetseterlia kalkbrudd, men det er ikke omtalt noe om «Berg og Dahl massetak» i referatet fra dette møtet, Det ble allikevel avtalt at planen kunne sendes på begrenset høring med endringer. Det vises til tidligere innspill til planarbeidet, i brev ved varsel om oppstart datert 19. oktober 2012, samt i referat fra regionalt planforum 23. august 2011 og Regionalenheten og Kulturarvenheten har ingen merknader ved nytt begrenset ettersyn av planforslaget. Fylkesmannen i Oppland, journalpost 10/850-43, datert Miljøvernhensyn Fylkesmannen vurderer det som positivt at massetaket i det nye planforslaget er trukket lenger unna Augga, og at bestemmelsene som tillater omlegging av bekker er tatt ut av planbestemmelsene. Fylkesmannen registrer at bestemmelsen vedrørende støy er tatt ut. Fylkesmannen viser til «Reguleringsplan for Forsetseterlia kalkbrudd» som nylig har vært på høring, og ber om at det også i foreliggende reguleringsplan tas inn tilsvarende bestemmelser om støy med henvisning til bla. Forurensingsforskriften kap.30. Vi ber også om at bestemmelsen om støy omarbeides og henviser til Forurensingsforskriften kap. 30 slik der er gjort i «Reguleringsplan for Forsetseterlia kalkbrudd». Fylkesmannen mener det nye planforslaget i tilstrekkelig gra ivaretar vassdragshensyn, og frafaller innsigelsen vedrørende dette. Det forutsettes at bestemmelser som ivaretar støy og støv bearbeides/tas inn i planbestemmelsene før sluttbehandling. Landbrukshensyn: Plandokumentene er endret noe for å imøtekomme innsigelser fra Fylkesmannen, men andre forhold som er omtalt i Fylkesmannens uttalelse er i mindre grad kommentert. Fylkesmannen skrev i sin uttalelse av 27. januar 2012 blant annet følgende: Det er lagt til hensynssoner på nesten 8 daa rundt hvert kulturminne, Det gjelder kulturminner som både ligger utenfor tiltaksområdene H og kulturminne som ligger innenfor tiltaksområdet. Det går ikke fram av bestemmelsene hva slag restriksjonen som ligger på arealet. Arealet er i dag produktivt skogsareal og vi forutsetter at skogproduksjon skal være formålet videre framover. Vi mener at det ikke bør vises noen hensynssone for de kulturminnene som ligger i skogsareal utenfor tiltaksområde, dvs at områdene H570-2 og H570-3 bør tas ut av planen, For disse er det kulturminnelovens bestemmelser som gjelder. Det er videre lagt inn ei hensynssone h på 20 m på hver side av en bekk over ca. 100 m lengde. Sjøl om Vedrørende hensynssonene H , stilte kommunen i regionalt planforum den spørsmål om 50 meter sikringssone rundt kulturminnene var godt. Tilbakemelding fra Kulturarvenheten var da at hensynssonene rundt kulturminnene var tilstrekkelig. I brev fra Kulturvern i forbindelse med varsel om oppstart og befaring innenfor planområdet datert anbefaler de at kullgropene bevares og legges som hensynssone i planen. På bakgrunn av disse innspillene opprettholder administrasjonen hensynssonene rundt kulturminnene. Administrasjonen imøtekommer Fylkesmannens krav om å endre hensynssone H570-4 slik at den ikke berører dyrka mark. Planbestemmelsene vedrørende jordloven 12 og tilbakeføring av matjord og fulldyrking endres i tråd med Fylkesmannens merknader. Merknader tatt til følge. Side 20 av 41