Gausdal kommune SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 102/11 Planutvalget /12 Planutvalget /12 Kommunestyret

Transkript

1 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Gausdal kommune SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 102/11 Planutvalget /12 Planutvalget /12 Kommunestyret Ark.: L12 L Lnr.: 5210/12 Arkivsaksnr.: 10/ Saksbehandler: Gudmund Forseth REGULERINGSPLAN FOR FORSETSETERLIA KALKBRUDD Vedlegg: 1. Planbeskrivelse datert , endret Plankart datert , endret Reguleringsbestemmelser, datert , endret Andre saksdokumenter (ikke utsendt): 1. ROS-analyse datert Plan- og terrengsnitt. 3. 3D-visualisering. 4. Snitt. 5. Driftsetapper. SAMMENDRAG: Forslag til reguleringsplan for Forsetseterlia kalkbrudd fremmes til første gangs behandling. Formålet med planarbeidet er å sikre framtidige ressurser for drift og uttak av kalkstein i området. Planforslaget regulerer et areal på ca 120 dekar til bebyggelse og anlegg med formål råstoffutvinning og kontor/lager. I området kan det totalt tas ut og knuses ca m3 fast kalkstein. Med en årlig produksjon på ca 4000 m3 kan det gi drift i nye år. Istandsetting av uttaket skal gjøres fortløpende. Tiltaket vurderes slik at det ikke kommer inn under kravet om konsekvensutredninger. Administrasjonen anbefaler at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring.

2 NYTT SAMMENDRAG: I forbindelse med offentlig ettersyn og høring fremmet Fylkesmannen og NVE innsigelse mot planforslaget ut fra manglende utredning og vurdering av virkninger for Sagbekken. For å imøtekomme innsigelsene er plandokumentene endret. Dette har ført til at areal som kan benyttes som råstoffutvinning er redusert med ca. en tredjedel. Direktoratet for mineralforvaltning mener reduksjonen er uheldig fordi kalksteinsforekomsten er av meget god kvalitet og derfor er en verdifull ressurs. For å unngå at kommunen må anmode Fylkesmannen om å ta saken opp til mekling anbefales at reguleringsplanen godkjennes. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunnen for planarbeidet er behovet for å sikre framtidige ressurser for uttak og knusing av kalkstein i området. Det vises til planutvalgets behandling , saknr. 69/11, der planprogram for reguleringen ble vedtatt. Historikk Dette er et eksisterende kalksteinsbrudd i Forsetseterlia på gnr 238 bnr 1, feste nr. 191 der hjemmelshaver er Statskog SF. Planområdet dekker et areal på ca.108 dekar og områdene rundt er skogarealer. I 1985 ble det gitt tillatelse til etablering av kalkknuseverk og uttak av 5000 m3, på nærmere bestemte vilkår. Gjeldende planstatus I kommunedelplanen, godkjent , er området avsatt til råstoffutvinning med formål masseuttak. Planbestemmelsen for dette området er juridisk bindende og lyder slik: For områder avsatt til råstoffutvinning skal arbeid og tiltak nevnt i pbl. 81, 84, 86a, 86b og 93 samt fradeling til slikt formål ikke finne sted før det er utarbeidet reguleringsplan for masseuttaket, jfr. pbl. 20-4, 2. ledd pkt. a. Alle regulerte uttak skal ha driftsplan godkjent av Bergvesenet. Både for nye og eksisterende masseuttak i drift, med massereserver på over 5000 m 3, skal det utarbeides reguleringsplan innen to år etter godkjenning av arealdelen. Planprosessen Det ble varslet oppstart av planarbeidet med skriftlig varsel til regionale planmyndigheter og andre berørte parter , og med annonse i GD samme dato. Samtidig ble forslag til planprogram sendt på høring. Det ble vedtatt av planutvalget saknr. 69/10. Planprogrammet stilte blant annet krav om at virkningene i landskapet skal utredes nærmere. Uttalelser til planprogrammet og vurderingen av dem er innarbeidet i planbeskrivelsen (se vedlegg 1). Plandokumentene ble lagt fram i regionalt planforum Beskrivelse av tiltaket Foreslått uttak dekker et areal på ca 120 dekar og inneholder et volum på ca m 3 fast masse. Med et uttak på ca m 3 fast masse i året, vil det si en aktivitet i uttaket på ca nye år.

3 Uttaket skal skje trinnvis med en pallehøyde på maks meter. Det vil til enhver tid være mulig å avslutte uttaket på en landskapsmessig tilfredsstillende måte. Om det av ulike grunner skulle blir besluttet å avslutte uttaket på et tidligere tidspunkt enn planlagt, vil palletrinnene alltid være tilgjengelige for istandsetting og revegetering. Uttaket tas ned til en bunnkote på +680 m.o.h. og tilpasses en eventuell framtidig omlegging av fylkesveg 204. Avdekningsmassene tas av og legges i deponi, for å kunne benyttes senere ved revegetering og istandsetting av uttaket. Det er tiltakshaver som er ansvarlig for nødvendig sikring av tiltaket. Bruddkanten skal til enhver tid være forsvarlig sikret, og i driftsperioden skal området være sikret ved hjelp av gjerde med tilstrekkelig høyde. Området skal låses med bom utenom driftstidene. Etter avsluttet uttak skal alle høye skrenter sikres med permanent gjerde. Beskrivelse og konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn For nærmere beskrivelse av hvordan tiltaket påvirker miljø, naturressurser og samfunn vises det til reguleringsplanbeskrivelse og ROS-analyse som følger saken som trykt vedlegg nr. 1 og 3. Videre vises det til reguleringsbestemmelsene som følger saken som trykt vedlegg nr. 5. VURDERING: I kommuneplanens arealdel er det aktuelle området avsatt til område for råstoffutvinning - masseuttak og tiltaket er derfor i samsvar med arealbruken fastsatt i overordna plan. Administrasjonen mener at planforslaget er tilfredsstillende gjennomarbeidet og at konsekvensene ved tiltaket i planen er tilstrekkelig belyst og vurdert i planbeskrivelsen Atkomst Utvidelsen av uttaket vil neppe føre til endring i trafikkmengden. Uttaket er forventet å fortsette med samme uttaksmengde som tidligere og transporten vil da bli på samme nivå som før. Avkjørsel fra fv. 204 er vist med hensynssoner som ivaretar frisikten i begge retninger. Landbruksfaglig vurdering: Da Kalkbrudd i Forsetseterlia fjelltak dels er tatt inn i kommuneplan og vist som masseuttak gjelder ikke jordloven for denne delen av arealet. Utvidelsen av kalkbruddet er oppgitt å omfatte ca. 50 daa ifølge planen. Markslaget som utvidelsen omfatter er vist som lavproduktiv skogsmark, Da virksomheten ved dette vil kunne gi økt sysselsetting og næringsutvikling i området, vil det være betydelige samfunnsinteresser som gjør at de begrensede landbruksinteressene som eksisterer i dette tilfelle bør vike. Ifølge naturbasen berører ikke de planlagte områdene noen verneverdige naturtyper eller arter. Dersom fjelltaket stenger ferdselen for beitedyr må det legges tilrette for nye passasjer for beitedyra. Når masseuttaket er avsluttet skal arealet tilbakeføres til landbruk. Utover dette har ikke Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen noen innvendinger til reguleringsforslaget. Miljømessige vurderinger Et fjelltak vil alltid føre til vesentlige inngrep i naturen som gir negative konsekvenser for landskapet og det er viktig at virkningene av dette begrenses på en best mulig måte. Det ligger ingen bebyggelse i umiddelbar nærhet til uttaksområdet. Disse vil bli lite eksponert og inngrepet vil derfor ikke få store konsekvenser for opplevelsen i nærmiljøet. Uttaket er

4 heller ikke synlig fra områder nede i bygda. For å begrense virkningene er det regulert inn vegetasjonsskjerm i ytterkanten av uttaket. Videre skal palletrinnene revegeteres etter hvert som uttaket avsluttes og skogen omkring vil medvirke til å redusere de visuelle konsekvensene av uttaket. Administrasjonen mener at planen på en tilfredsstillene måte, reduserer de negative virkningene som et slikt tiltak medfører. Administrasjonen mener imidlertid at planen ikke legger opp til store arealbeslag som vil ha særlig stor betydning for friluftsliv og allmenn ferdsel. Det vil fortsatt være mulig å komme inn i utmarksområdet på en enkel måte. Administrasjonen mener derfor at dette er tilstrekkelig ivaretatt i planen. Reguleringsbestemmelsene legger opp til at uttaksområdet skal være forsvarlig sikret og at det i driftsperioden skal være midlertidige gjerder. Etter hvert som permanente vegger etableres skal det settes opp permanente sikringsgjerder. Bestemmelsene sier ingen ting om fremtidig vedlikehold av de permanente gjerdene. Administrasjonen mener det er viktig at disse gjerdene sikres fremtidig vedlikehold med tanke på sikkerheten. Palletrinnene som etableres er høye og både dyr og mennesker kan ramle utfor dersom det ikke er tilstrekkelig sikring. Selv om gjerdet etableres etter endt uttak er det viktig at gjerdet vedlikeholdes i fremtiden. Etter administrasjonens vurdering vil dette ansvaret hvile på grunneier når avtalen med uttaker er utgått. Et steinbrudd og masseuttak medfører alltid støv og støy i forbindelse med driften og det er viktig at omgivelsene skjermes best mulig for disse ulempene. Det er gjennomført støyberegninger og utarbeidet støysonekart. Det forutsettes at støynivået til enhver tid ligger under grensene som er fastsatt av Klima- og forurensningsdirektoratet. Driften av uttaket vil stort sett fortsette som tidligere. Driften vil foregå lenger inn i uttaket, og det er grunn til å anta at omgivelsene ikke vil bli påført større støyulemper enn tidligere, selv om uttaksområdet utvides. Mulige støvplager kan eventuelt begrenses med bruk av vanningsanlegg. I forbindelse med fjelluttak skal det innhentes driftskonsesjon og utarbeides driftsplan. Det er Direktoratet for mineralforvaltning som godkjenner denne driftsplanen. Risiko- og sårbarhetsanalyse Tiltakshaver har gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse og det vises i denne forbindelse til vedlegg 3. Administrasjonen har gått gjennom foreliggende planforslag samt de merknader som er kommet inn i forbindelse med oppstarten av planarbeidet. Utover det som er kommentert ovenfor, har ikke administrasjonen merknader av prinsipiell betydning for planforslaget Administrasjonen anbefaler at reguleringsplanforslaget legges ut til offentlig ettersyn og sendes berørte instanser til høring. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: I henhold til plan- og bygningslovens legges foreliggende forslag til reguleringsplan for Forsetseterlia kalkbrudd, med tilhørende planbeskrivelse og bestemmelser ut til offentlig ettersyn.

5 Planutvalget behandlet saken den sak 102/11 Behandling: Klåpbakken og Foss tok opp spørsmålet om sin habilitet. Representantene ble kjent habile til å behandle saken. Vedtak: I henhold til plan- og bygningslovens legges foreliggende forslag til reguleringsplan for Forsetseterlia kalkbrudd, med tilhørende planbeskrivelse og bestemmelser ut til offentlig ettersyn. NYE SAKSOPPLYSNINGER: OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING til Nedenfor følger utdrag av foreliggende høringsuttalelser. Merknad Direktoratet for mineralforvaltning, journalpost 10/ , datert Når det gjelder forslaget til plankart, mener Direktoratet at påføringene med tekst «Deponi» og «Råstoffutvinning» ikke bør være en del av kartet da dette gir juridiske bindinger. Plassering av avdekningsmasser /skrotmasser må avklares i driftsplanen og vil naturlig plasseres innenfor det regulerte området og så nært som praktisk mulig til de steder der disse massene senere skal benyttes i istandsettingen av det langstrakte uttaksområdet. Det vil være upraktisk å kjøre massene langt bort fra steder der de skal benyttes. Dersom kommunen også er enig i dette, bør reguleringsbestemmelsen 1.a) 7 justeres. Administrativ vurdering av merknaden Administrasjonen er enig i direktoratets vurderinger og foreslår at plandokumentene justeres i samsvar med de merknader som framkommer i høringsuttalelsen. Merknadene foreslås tatt til følge. I forbindelse med forslaget til reguleringsbestemmelser, har vi et par kommentarer. Til pkt. 1.a)9 må vi gjøre oppmerksom på forurensningsforskriftens kap. 30 pkt. 8 som viser at sprengninger kan gjennomføres «mangdag til fredag kl til kl » Til rekkefølgebestemmelsene i pkt. 7.1, viser Direktoratet til at Gausdal Kalk AS har gyldig konsesjon fra Industridepartementet av Denne er også gyldig etter den nye mineralloven, jfr. lovens Punktet er derfor ikke nødvendig i bestemmelsene. Direktoratet peker også på behovet for at tiltakets driftsplan gjennomgår en mindre ajourføring etter at arealbruken er endelig avklart. Statens vegvesen, journalpost 10/ , datert Vegvesenet skriver at de tidligere, i brev av 26. april, har gitt innspill til planen vedrørende føringer om frisikt og byggegrensen langs fylkesvegen, og at frisikten i avkjørslene er fulgt opp. Når det gjelder byggegrensen synes det som om denne er tegnet inn på plankartet. Den er imidlertid ikke spesifisert under streksymboler i tegnforlaringen og er heller ikke målsatt. Byggegrensen må defineres i tegnforlaringen og målsettes til 15 meter, kfr. vårt brev av 26. april i år. Gausdal Fjellstyre, journalpost 10/ , datert Det foreslås at Vegvesenets merknader etterkommes, slik at byggegrensen defineres i tegnforlaringen og målsettes til 15 meter på plankartet.. Merknadene foreslås tatt til følge Administrasjonen er enig i at

6 Gausdal Fjellstyre har ingen merknader til planen utover det at fjellstyrets rasteplass i Forsetseterlia blir liggende tett inntil bruddet, når dette utvides. Som fylkesmannen påpeker vil også fjellstyret vurdere flytting av rasteplassen. Nytt areal til denne bør derfor vurderes tatt inn i planen. Fylkesmannen i Oppland, journalpost 10/ , datert Landskap Som følge av ratifiseringen av Den europeiske landskapskonvensjonen og St.meld.nr. 26( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, er kravene til landskapshensyn i plansammenheng skjerpet. I planbeskrivelsen framgår det at landskapsbildet blir endret, men at skog og vegetasjonsskjerm rundt vil hindre innsikt i kalkbruddet. Etter det vi kan se, er det avsatt en ca. 15 meter bred vegetasjonsskjerm mot fv. 204 for å skjerme mot innsyn. Planbestemmelser sikrer bevaring og nyanlegg av vegetasjon i vegetasjonsskjermen rundt kalkbruddet. Det er også gitt bestemmelser om at uttaket skal ha en terrengtilpasset avslutning mot vegetasjonsbeltet som skal sås til og beplantes, noe som vil gi en ytterligere utvidelse av skjermingsbeltet. Ut fra illustrasjoner ser det ut til at landskapshensyn i nærområdet er godt ivaretatt, men vi savner en nærmere vurdering av fjernvirkninger. Vi anbefaler derfor at både nær- og fjernvirkninger med forslag til tiltak for å begrense innsyn beskrives og synliggjøres i planbeskrivelsen før sluttbehandling, jf. Plan- og bygningsloven 4-2. rasteplassen ligger nær uttaksområdet. Som avbøtende tiltak er det foreslått regulert en forholdsvis brei vegetasjonsbelte som skjerming mot uttaksområdet. Dette er vurdert å være tilfredsstillende og at rasteplassen derfor kan opprettholdes som foreslått. Merknaden foreslås ikke tatt til følge. Administrasjonen viser til at det foreligger innsigelse til planforslaget fra Fylkesmannen. Plandokumentene foreslås bearbeidet i henhold til Fylkesmannens merknader. Merknadene foreslås tatt til følge Forurensning Støy Det framgår av planbeskrivelsen at støysonekart og støyberegninger er foretatt og utredet i henhold til regelverk. Støysonekartet viser at det ikke ligger bolig- eller fritidsbebyggelse innenfor støysonen. Støyberegningen er ikke vedlagt og det framgår heller ikke av planbeskrivelsen hvilke kriterier som er lagt til grunn for støysonekartet. Vi ber om å få ettersendt støyrapport/støyberegning for å kunne gjøre en nærmere vurdering av blant annet driftstider. Vi minner om at støy fra virksomheten skal ligge innenfor rammer gitt i forurensningsforskriften Forslag til planbestemmelse 1a) pkt. 9 er ikke gyldig, fordi tidene for sprengning ikke kan utvides ut over de bestemmelser som er gitt i Forurensningsforskriften I følge forskriften skal sprengninger bare skje i tidsrommet mandag fredag kl , og naboer skal være varslet. Vi ber om at bestemmelsene rettes opp i samsvar med forskrften. Støv Kalkstøvet er tidvis synlig både på trær, på bakken, i bekken og på fylkesvegen. Det framgår av planbeskrivelsen at fangdammer for kalkstøv og fordrøyningsmagasin skal sedimentere kalkstøvet. Knuseverket skal ha nødvendig vanningsanlegg eller andre metoder for å dempe støvmengden. Vi minner om at utslipp av støv skal ligge innenfor rammer gitt i forurensingsforskriften 30-5 og at støvdempende tiltak skal være i henhold til Opprydding og etterbruk Hensynet til opprydding og etterbruk synes godt ivaretatt i planbestemmelsene, men Fylkesmannen mener at det også bør innarbeides bestemmelser om fjerning av fangdam og

7 fordrøyningsmagasin etter avslutning av kalkbruddet. Vassdrag Sagbekken renner gjennom planområdet. Bekken er et sidevassdrag til Jøra som er et varig vernet vassdrag som en del av Gausavassdraget. Det framgår av planmaterialet at løpet for bekken er planlagt omlagt og skal legges i område mot vegetasjonsskjerm. Bekken skal så langt som mulig utformes som et naturlig bekkeløp med mulighet for etablering av kantvegetasjon. Fylkesmannen mener at omlegging av bekken innenfor planområdet ikke er tilstrekkelig utredet eller synliggjort. Det må vises i plankartet hvor bekken skal flyttes og det må avsettes en tilstrekkelig brei grøntstruktursone for å bevare kantvegetasjonen i tråd med vannressurslovens bestemmelser. I følge vannressursloven 11 skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr langs bredden av vassdrag. For å sikre tilstrekkelig bevaring av kantvegetasjon, ber vi om at det innarbeides konkrete minstekrav til bredde og høyde på kantvegetasjonen i planbestemmelsene. I planbestemmelsene 7.2 er det gitt rekkefølgebestemmelse om at før iverksetting av tiltak skal bekken sikres med fangdam, fordrøyningsmagasin og nytt løp. I forurensningsforskriften 30-9 b) er det stilt krav om dokumentasjon på at utslippene ikke er helseeller miljøskadelige og hvilke vurderinger og eller tiltak som er gjort for å hindre nedslamming og for å sikre resipientens tilstandsklasse. Fylkesmannen ber om at det i plandokumentene inngår dokumentasjon som vi ser at fangdam og fordrøyningsmagasin i tilstrekkelig grad sikrer bekken mot forurensning i samvar me forurensningsforkriftens Vi anbefaler også at det utarbeides en drifts- og vedlikeholdsplan for fangdam og fordrøyningsmagasin som ivaretar krav stilt i forskrifrten. For å unngå utvasking av slam og løsmasser bør bekken ledes utenom fangdam/ fordøyningsmagasin under opprensking. Konklusjon: Fylkesmannen fremmer innsigelse til manglende utredning og vurdering av virkninger for Sagbekken som følge av forslag til reguleringsplan for Forsetseterlia kalkbrudd. Vi viser til aktuelle føringer i St.meld.nr. 26( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand og til Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag. Vis viser før øvrig til NVE sin uttalelse og innsigelse til planforslaget. NVE - Norges vassdrags- og energidirektorat, journalpost 10/ , datert Planen inneholder 2 planbestemmelser som regulerer tiltak og areal knytta til vad\ssdraget som renner gjennom planområdet (Sagbekken). Bekken er en del av et verna vassdrag der det er viktig at verneformålet ivaretas. Vassdraget må flyttes, og i planbestemmelsene er det sagt at det skal legges i området mot vegetasjonssskjerm. Vassdragsteknisk er det ikke mulig å gjennomføre en omlegging i 90 graders vinkel, slik vegetasjonssskjermen er planlagt. Det er videre ikke sagt noe om hvor bekkens nye løp skal føres ut av planområdet. Dette er avgjørende med tanke på sikkerhet mot flom, erosjon- og skredhendelser. NVE mener derfor at planen ikke har en tilstrekkelig vassdragsteknisk eller sikkerhetsmessig plan for ivaretakelse av bekken (jf vannressurslovens bestemmeler og TEK ). NVE Administrasjonen viser til at det foreligger innsigelse til planforslaget fra NVE. Plandokumentene foreslås bearbeidet i henhold til merknadene som er framsatt i høringsuttalelsen. Merknadene foreslås tatt til følge

8 fremmer derfor innsigelse til planen. Oppland fylkeskommune, kulturarvenheten/regionalenheten, journalpost 10/ , datert Merknader fra regionalenheten Planen ble drøftet på regionalt planforum 23. august Innspillene fra regionale myndigheter var blant annet at det er viktig å få visualisert de landskapsmessige virkningene av tiltaket. Der er i planmaterialet vedlagt illustrasjoner som viser landskapsvirkningen, og det synes godt ivaretatt. Når det gjelder fjernvirkningen står det i saksframlegget at uttaket ikke er synlig fra områder ned i bygda. Administrasjonen tar merknadene fra Fylkeskommunen til etterretning og foreslår endringer av planen i samsvar med høringsuttalelsen. Regionalenheten anbefalte kommunen å vurdere å flytte rasteplassen av hensyn til mulig skjemming med støv fra kalkbruddt, men dette er vurdert å være tilfredsstillende og rasteplassen opprettholdes som i dag. Det vises til Fylkesmannens uttalelse i brev av med innsigelse til manglende utredning og vurdering av virkninger på Sagbekken. Regionalenheten har for øvrig ingen merknader til planforslaget. Merknader fra kulturarvenheten Innenfor reguleringsområdet er det registrert automatisk fedete kulturminner i form av en kullgrop id.nr I forbindelse med behandlingen av reguleringsplanen, skal det tas stilling til om det kan gis tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner som blir berørt av planen. Ved vår uttalelse datert ble det anbefalt at kullgropa ble regulert til hensynssone. I planforslaget som er lagt ut til offentlig ettersyn ligger kullgropa i tilknytning til planlagt grøntsturktur rundt massetaket, mens deler av hensynssonen rundt gropa omfatter selve massetaket. I utangspunktet er det vanskelig å kombinere massetak med et varig vern av kulturminner. I dette tilfellet vil et vern av kullgropa medføre at en del av det planlagte uttaket ikke vil kunne realiseres. Hensynsssonen vil strekke seg som en øy inn i massetaket og vil medføre dårlig arrondering for dette. Kullgroper er et vanlig forekommende kulturminne i denne delen av fylket. Det er også gjennomført en rekke arkeologiske undersøkelser av kullgroper i Gausdal tidligere. Samtidig er også en rekke kullgroper regulert til vern i andre reguleringsplaner i Gausdal og øvrige deler av Oppland. I denne saken mener vi det er mest hensiktsmessig at kullgropa blir frigitt gjennom planprosessen, selv om gropa ikke er i direkte konflikt med massetaket. Detter er ut i fra en vurdering av kullgropas beliggenhet i forhold til selve massetaket samt ut i fra en vurdering av de økonomiske konsekvensene for utbygger ved et eventelt vern av kullgropa. Oppland fylkeskommune finner etter en samlet vurdering å kunne tillate at reguleringsplan for Forsetseterlia kalkbrudd i Gausdal kommune vedtas uten vilkår om arkeologisk gransking av kullgrop id.nr før tiltak iht. planen realiseres. Vedtaket innebærer at kullgropa frigis uten ytterligere krav om arkeologiske undersøkelser. Fylkeskommunen ber om at plankart og bestemmelser justeres i henhold til vedtaket. Det vises til høringsuttalelsene ovenfor. Som det framgår fremmet både Fylkesmannen i Oppland og NVE innsigelse til planforslaget i første høringsrunden.

9 Kommunestyret kan som hovedregel gjøre rettslig bindende planvedtak, men dersom det foreligger innsigelse til en plan, innebærer dette at kommunens vedtak ikke har rettsvirkning. Når det foreligger innsigelse har ikke kommunen adgang til å se bort fra den. Det oppfordres til dialog mellom kommunen og vedkommende myndighet som har fremmet innsigelse, med tanke på en løsning av saken. I plansaker hvor det foreligger innsigelse og hvor kommunen og vedkommende organ som har reist innsigelsen ikke blir enige om løsningen, har Miljøverndepartementet lagt opp til et system med mekling hos Fylkesmannen. Kommunen bør i slike tilfeller anmode Fylkesmannen om å ta saken opp til mekling. Dersom meklingen ikke fører fram slik at plankonflikten kan løses lokalt, må saken sendes Miljøverndepartementet til avgjørelse. På grunn av innsigelsene til planforslaget fra statlige myndigheter, ble saken meldt opp til drøfting i regionalt planforum Referat fra møtet ligger på saken. Plandokumentene er senere endret/bearbeidet for å imøtekomme innsigelsene og oversendt på ny begrensa høring. I forhold til tidligere forslag kan endringene oppsummeres slik: Trase for omlegging av bekken er vist på plankartet med vegetasjonsbelte/sikringssone. Omlegging av bekken er tatt inn i planbeskrivelsen og i reguleringsbestemmelsenes pkt. 1 a) 14 med krav om at bekkeløpet skal være åpent og med angivelse av bredde/høyde på kantvegetasjonen. Regulert areal for kalkbrudd råstoffutvinning er redusert fra 64,6 daa. til 42,5 daa. Laveste tillatte bunnkote for uttak er endret i bestemmelsenes pkt. 1 a) 2 Det er innregulert areal for fangdammer/fordrøyningsmagasin med tilhørende planbestemmelse pkt. 1 c). Det er stilt krav om at fangdammene skal vedlikeholdes og tømmes regelmessig i samsvar med godkjent driftsplan og at de skal fjernes når drifta i kalkbruddet opphører. Krav om at støv og støy fra kalkbrudd og produksjonsanlegg må til en hver tid holdes innenfor gjeldende grenseverdier fastsatt i forurensningsforskriftens kap. 30 er tatt inn i 1 a)9 Endret pkt. 1 a) 10 med følgende tekst:»sprenginger i uttaket skal bare skje i tidsrommet mandag til fredag kl Naboer skal være varslet om når sprengninger skal finne sted, jfr. forurensningsforskriftens «Tatt ut pkt. 1 a) 11 «Utenfor driftstid kan salver utløses 2-4 ganger i året utenom normal driftstid. Naboer skal da varsles og journal føres.» Tillegg til pkt. 1 a) 12 «Utslipp av støv skal ikke overskride kravene i forurensningsforskriftens Knuseverket skal ha vanningsanlegg eller andre metoder for å dempe støvmengden under produksjon. «Tillegg pkt. 1 a) 14 «Bekken gjennom området tillates omlagt. Bekken skal legges om i ny trase før uttaket utvides bort til opprinnelig trase. Omlegging av bekken er vist på plankartet i

10 regulert sikringssone, og skal så langt som mulig utformes som et naturlig bekkeløp, med tilrettelegging for etablering av kantvegetasjon. Bekken skal ikke lukkes. Omlagt bekkeløp skal dimensjoneres og utformes slik at man oppnår tilfredsstillende sikkerhet mot flom og erosjon. «Nytt pkt. 1 c) Særskilt område for fangdammer og fordrøyningsmagasin Området skal benyttes til å fange opp slam i vann som måtte renne gjennom kalkbruddet. Fangdammene og fordrøyningsmagasinene skal dimensjoneres og utformes slik at vannets hastighet reduseres for at slammet skal kunne sedimenteres og slik at vannet som slippes ut i vassdraget tilfredsstiller kravene i forurensningsforskriftens Fangdammene skal vedlikeholdes og tømmes regelmessig i samsvar med godkjent driftsplan. Fangdammene og fordrøyningsmagasinene skal fjernes når drifta i kalkbruddet opphører. Tillegg til pkt. 6 Hensynssoner Tatt ut av bestemmelsene: «Sikringssone på 20 meter for omlegging av bekken. Vegetasjonen på begge sider av omlagt bekk skal bevares og ha en høyde på minst 5 meter.» Pkt. 7.5 «Behandling ved avslutning av kalkbruddet, istandsetting og evt. Omlegging av fylkesveg og nytt kalkbrudd på sørsida av fylkesvegen etter behandling i kommuneplanens arealdel. «NY BEGRENSA HØRING til I det påfølgende gjengis utdrag av merknader som har kommet inn i forbindelse med den andre høringen. Merknad NVE - Norges vassdrags- og energidirektorat, journalpost 10/ , datert Vi viser til høringsdokument datert NVE har ingen merknader til nytt forslag til reguleringsplan for Forsetseterlia kalkbrudd. Endringene er i tråd med de anbefalinger vi kom med i regionalt planforum Grunnlaget for vår innsigelse vil bortfalle når forslaget til reguleringsplan med nye bestemmelser og nytt plankart (jf høringsbrev datert ) er endelig vedtatt i Gausdal kommune. Oppland fylkeskommune, kulturarvenheten/regionalenheten, journalpost 10/ , datert Tiltaksområdet i reguleringsplanen er redusert, og vil ikke lenger komme i berøring med kullgrop id Kullgropa kan ligge i LNF-område med hensynssone. Administrativ vurdering av merknaden Uttalelsen tas til etterretning. Uttalelsen tas til etterretning. I forbindelse med reguleringsplanen for Forsetseterlia kalkbrudd på offentlig ettersyn fattet fylkeskommunen den vedtak om

11 tillatelse til at reguleringsplanen kunne vedtas uten vilkår om arkeologisk undersøkelse av kullgrop id.nr før tiltak iht. planen kunne realiseres. Vedtaket innebar at kullgropen frigis uten ytterligere krav om arkeologiske undersøkelser. Fylkesmannen i Oppland, journalpost 10/ , datert Ved forrige høring fremmet Fylkesmannen innsigelse til planforslaget ut fra manglende utredning og vurdering av virkninger for Sagbekken jf. vår uttalelse av 27. desember Det ble blant annet etterlyst bedre dokumentasjon med hensyn til omlegging av bekken og etablering av fangdam for å sikre bekken mot forurensning. Uttalelsen tas til etterretning. Plandokumentene er nå endret og bearbeidet for å imøtekomme innsigelsen. Fylkesmannen er tilfreds med at trase for omlegging av bekken er regulert inn i plankartet som vegetasjonsbelte med sikringssone, og at det er gitt reguleringsbestemmelser med krav om at bekkeløpet skal være åpent og med angivelse av bredde/høyde på kantvegetasjon. Vi er også tilfreds med at uttaksområdet for kalkbruddet er redusert, og at det er regulert inn areal for fangdammer/fordrøyningsmagasin med tilhørende planbestemmelser om utforming og vedlikehold. I tillegg er det tatt inn bestemmelser om støv og støy fra kalkbrudd og produksjonsanlegg i tråd med gjeldende grenseverdier fastsatt i forurensningsforskriftens kap. 30. Ut fra de endringene som er gjort, har Fylkesmannen ikke lenger innsigelse til planen. Direktoratet for mineralforvaltning, journalpost 10/ , datert Direktoratet konstaterer at det foreliggende planforslaget reduserer tilgjengelig areal som kan benyttes som råstoffutvinning med ca. en tredjedel. Dette er uheldig da denne forekomsten er av meget god kvalitet og spesiell i sin sammensetning (magnesiuminnholdet). Selv om produksjonen i dag er beskjeden (ca m3) vil et mer dynamisk forhold til markedet sikkert kunne øke produksjonen, kanskje til det dobbelte og vel så det. Uten at det er regnet detaljert på dette, vil Direktoratet anslå at det ved en slik situasjon vil gjenstå ressurser for knapt 15 til 20 år. Direktoratet ser at den foreslåtte omleggingen av bekken deler området på en slik måte at den vestre delen av området blir vanskelig tilgjengelig. Vi er ikke kjent med hvor lett eller vanskelig det er å gjøre denne omleggingen. Direktoratet mener imidlertid at det ikke synes å være tatt tilstrekkelig hensyn til at det aktuelle området har en del karstfenomener som gjør at bekken kommer og forsvinner. En omlegging av bekken kan gi overraskende resultater idet vannet kan forsvinne i sprekker i grunnen. Dette kan observeres i dag i vestveggen av det eksisterende bruddet. Etter vår mening ville det vært bedre å la bekkevannet gå som nå i bunnen av bruddet, langs vestre bruddkant og fram mot det planlagte fordrøyningsbassenget, derfra videre ut mot det opprinnelige bekkedraget. Direktoratet for mineralforvaltning har et helt annet syn enn Fylkesmannen og NVE når det gjelder omlegging av Sagbekken. Direktoratet mener endringen reduserer tilgjengelig areal som kan benyttes som råstoffutvinning på en uheldig måte. De legger da vekt på at kalksteinsforekomsten er av meget god kvalitet og at den derfor er en meget verdifull ressurs. Administrasjonen har full forståelse for Direktoratets synpunkter, men for å unngå en situasjon der kommunen må anmode Fylkesmannen om mekling, anbefales at den endra reguleringsplanen med planbeskrivelse og bestemmelser blir godkjent slik den nå foreligger. Rekkefølgebestemmelsen i pkt. 7.1 synes unødvendig og foreslås tatt i samsvar med direktoratets merknad. Vi vil videre poengtere at om en reduksjon av tilgjengelig areal for råstoffutvinning hadde vært indikert tidligere i denne planprosessen, ville Direktoratet ha vurdert å fremme innsigelse mot dette. Vi ber derfor kommunen om på nytt å vurdere den skisserte bekkeomleggingen i lys av den mulige usikkerhet som er nevnt. En skal også være klar over at en her snakker om en mulig påvirkning

12 fra en kalkforekomst. Direktoratet har ennå til gode å ha vært borti at en slik forekomst gir forurensning. Snarere er virkningen slik at kalk gir en bufrende virkning som reduserer mulige forurensninger fra andre kilder, f. eks. landbruket. Slambassenget vil ta seg av den relativt begrensende partikkelspredningen. Som vi pekte på i vår høringsuttalelse av (og som det ikke er referert til i den reviderte planbeskrivelsen), er ikke rekkefølgebestemmelsen i pkt. 7.1 nødvendig da Gausdal Kalk AS har gyldig konsesjon fra Industridepartementet av Denne er fortsatt gyldig etter den nye mineralloven, jfr. lovens For øvrig registrerer Direktoratet at blant de de vedlagte dokumenter til saken, finnes forslag til etapper til driftsplanen. Vi ser for oss at dert er behov for en mindre ajourføring av driftsplanen, men dette vil vi komme tilbake til når arealavklaringen er gjennomført. Statens vegvesen, journalpost 10/ , datert Fylkesveg 204 er berørt av reguleringsplanen. Slik vi oppfatter det, er ikke fylkesvegen berørt av de foreslåtte endringene. Vi viser til våre tidligere uttalelser til planen i brev datert 26.april 2011 og 14. desember 2011, og har ikke ytterligere merknader til planen. Uttalelsen tas til etterretning. NY VURDERING: Det vises til høringsuttalelsene fra begrensa høring og administrasjonens vurdering av disse. I og med at kommunen har imøtekommet innsigelsene og merknadene fra statlige og regionale planmyndigheter kan reguleringsplanen sluttbehandles. Administrasjonen har imidlertid lagt merke til at Direktoratet for mineralforvaltning har et helt annet syn enn Fylkesmannen og NVE når det gjelder omlegging av Sagbekken. Direktoratet mener at endringen reduserer tilgjengelig areal som kan benyttes som råstoffutvinning på en uheldig måte, og legger da vekt på at kalksteinsforekomsten er av meget god kvalitet og at den derfor er en meget verdifull ressurs. Direktoratet ber derfor kommunen om å vurdere bekkeomleggingen på nytt i lys av usikkerheten forbundet med tiltaket. Administrasjonen har full forståelse for Direktoratets synpunkter, men for å unngå at kommunen må anmode Fylkesmannen om å ta saken opp til mekling anbefales at den endra reguleringsplanen med planbeskrivelse og bestemmelser blir godkjent slik den nå foreligger.. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven av godkjennes foreliggende reguleringsplan for FORSETSETERELIA KALKSTEINSBRUDD, slik som vist på plankart, tilhørende planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser, sist revidert

13 Planutvalget behandlet saken den sak 19/12 Behandling: Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven av godkjennes foreliggende reguleringsplan for FORSETSETERELIA KALKSTEINSBRUDD, slik som vist på plankart, tilhørende planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser, sist revidert Kommunestyret behandlet saken den sak 33/12 Behandling: Enstemmig vedtatt. Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven av godkjennes foreliggende reguleringsplan for FORSETSETERELIA KALKSTEINSBRUDD, slik som vist på plankart, tilhørende planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser, sist revidert Melding sendt: Areal+, v/ Petter Mogens Lund,Storgt. 64 A,2609 LILLEHAMMER Gausdal Kalk AS, v/ Asbjørn Lien,Rødumbygdsvegen 11,2652 SVINGVOLL Statskog SF, Serviceboks 1016, 7809 NAMSOS