SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Transkript

1 Side 1 av 6 Arkivsak: 13/1128 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSPLAN FOR FV714 STOKKHAUGEN - SUNDAN, PARSELL SAGHØLAN - STORMYRA Saksbehandler: Roar Santi Grindvold Arkiv: L12 Saksnr.: Utvalg Møtedato 78/14 Formannskapet /15 Formannskapet /15 Kommunestyret Endelig vedtak: Enstmmig: Stomyra. Snillfjord kommune ber om at Statens vegvesen i forbindelse med detaljprosjektering av veganlegget og utførelse av fyllinger vurderer mulighetene for å kunne utvide deponeringsområdene ved Storvika, slik at et større areal enn planforslaget viser kan bli tatt i bruk til dyrkamark etter anleggsslutt. Rådmannens innstilling: Stomyra. Snillfjord kommune vil videre anmode om at Statens vegvesen i forbindelse med detaljprosjektering av veganlegget og utførelse av fyllinger vurderer mulighetene for å kunne utvide deponeringsområdene ved Storvika, slik at et større areal enn planforslaget viser kan bli tatt i bruk til dyrkamark etter anleggsslutt. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 78/14 Behandling: Anders Krokstad ba formannskapet vudere sin habilitet da han er part i saken. Formannskapet erklærte Anders Krokstad inhabil etter Fvl 6, 2.ledd. Vedtak: Enstemmig som innstillingen: I medhold av plan- og bygningslovens 12-8 (jfr. 3-2 og 3-3) gir Snillfjord kommune sin tilslutning til Statens vegvesens planer om utarbeidelse av Reguleringsplan for Fv714, parsell Melvatnet Mjønes, i hht. kommunedelplan for Fv714 vedtatt i K-sak 9/07 og endringsvedtak i K-sak 71/12.

2 Side 2 av 6 Da dette er et tiltak som inngår i vedlegg II til konsekvensutredningsforskriften, er planen vurdert i forhold til punktene i 4 i samme forskrift. Konklusjonen er at Snillfjord kommune ikke kan se at planlagt reguleringsplan vil ha vesentlig (negativ) virkning for miljø og samfunn ut over de konsekvensvurderinger som er gjort på kommuneplannivå. Snillfjord kommune vurderer derfor at det ikke er behov for planprogram eller egen konsekvensutredning i forbindelse med planarbeidet, men det må gjennomføres en ROSanalyse, og sentrale tema blir belyst i en utfyllende planbeskrivelse. Planoppstart varsles av forslagsstilleren i hht. lovens krav. Statens vegvesen beslutter selv å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn i medhold av plan- og bygningslovens 3-7. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 126/15 Behandling: Anders Krokstad ba formannskapet vurdere sin habilitet, da han er part i saken. Formannskapet erklærer Anders Krokstad inhabil etter FVL 6, 2. ledd. Vedtak: Enstmmig: Stomyra. Snillfjord kommune ber om at Statens vegvesen i forbindelse med detaljprosjektering av veganlegget og utførelse av fyllinger vurderer mulighetene for å kunne utvide deponeringsområdene ved Storvika, slik at et større areal enn planforslaget viser kan bli tatt i bruk til dyrkamark etter anleggsslutt. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 52/15 Behandling: Hallgeir Mjønes ba kommunestyret vurdere sin habilitet da han er grunneier i reguleringsområdet. Kommunestyret erklærer Hallgeir Mjønes inhabil etter FVL 6 a. ***** Skriv datert m/vedlegg fra Anne Kathrine Sæther ble referert og kopiert til alle kommunestyremedlemmene. Forslag fra MDG v/ellinor Lauvsnes: Utsettelse av sak 52/15. Begrunnelse: Ingen konkrete tall på kostnader å forholde seg til. Kan ikke fatte vedtak på noe en ikke vet hva innebærer. VOTERING: Forslag fra MDG v/ellinor Lauvsnes - 1 stemme og falt. Vedtak: Enstemmig som innstillingen:

3 Side 3 av 6 Stormyra. Snillfjord kommune ber om at Statens vegvesen i forbindelse med detaljprosjektering av veganlegget og utførelse av fyllinger vurderer mulighetene for å kunne utvide deponeringsområdene ved Storvika, slik at et større areal enn planforslaget viser kan bli tatt i bruk til dyrkamark etter anleggsslutt. Utredning: Saksdokumenter: Saksdokumenter vedlagt: Vedl. nr. Saksframlegg og saksutredning FSK-sak 78/14 1 IB dat fra Statens vegvesen 2 Reguleringsplan Fv714, parsell Saghølan Stormyra, planhefte, dat Reguleringsplan Fv714, parsell Saghølan Stormyra,, Tekniske data, dat Merknader etter høring og offentlig ettersyn, Statens vegvesen, dat ROS-analyse Fv714, parsell Saghølan Stormyra, dat ROS-analyse Fv714, skipsstøt på Åstfjordbrua, Reinertsen AS, dat Geoteknisk rapport, Statens vegvesen, dat Biologisk kartlegging, Ecofact AS, dat Estimering av 200 års flom ved 3 bekker, Reinertsen AS, dat Støyvurdering dat W105 visualisering omdisponering av areal på Mjønesaune 12 Øvrige: Plan- og bygningsloven Kommunedelplan for Rv714, vedtatt i K-sak 09/07 K-sak 71/12 endringsvedtak for kryssing av Åstfjorden Saksopplysninger: Fra Statens vegvesen har Snillfjord kommune i brev av mottatt reguleringsplan for Fv714 Stokkhaugen-Sundan, parsell Saghølan Stormyra til sluttbehandling og egengodkjenning. Formannskapet vedtok i FSK-sak 78/14 å overlate til Statens vegvesen å legge forslag til reguleringsplan for strekningen ut til offentlig ettersyn- og høring i hht. plan- og bygningslovens 3-7. Følgende enstemmige vedtak ble fattet: «I medhold av plan- og bygningslovens 12-8 (jfr. 3-2 og 3-3) gir Snillfjord kommune sin tilslutning til Statens vegvesens planer om utarbeidelse av Reguleringsplan for Fv714, parsell Melvatnet Mjønes, i hht. kommunedelplan for Fv714 vedtatt i K-sak 9/07 og endringsvedtak i K-sak 71/12. Da dette er et tiltak som inngår i vedlegg II til konsekvensutredningsforskriften, er planen vurdert i forhold til punktene i 4 i samme forskrift. Konklusjonen er at Snillfjord kommune

4 Side 4 av 6 ikke kan se at planlagt reguleringsplan vil ha vesentlig (negativ) virkning for miljø og samfunn ut over de konsekvensvurderinger som er gjort på kommuneplannivå. Snillfjord kommune vurderer derfor at det ikke er behov for planprogram eller egen konsekvensutredning i forbindelse med planarbeidet, men det må gjennomføres en ROSanalyse, og sentrale tema blir belyst i en utfyllende planbeskrivelse. Planoppstart varsles av forslagsstilleren i hht. lovens krav. Statens vegvesen beslutter selv å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn i medhold av plan- og bygningslovens 3-7.» Statens vegvesen varslet så oppstart av planarbeidet ved kunngjøring Adresseavisen , samt på Statens vegvesens hjemmeside den og kommunens hjemmesider den Berørte grunneiere ble varslet med brev den , og regionale myndigheter i brev av Frist for å komme med innspill til planen ble satt til Arbeid med planforslag ble så utarbeidet, og presentert i formannskapsmøtet den Statens vegvesen sørget så for å legge ut planforslaget til offentlig ettersyn og høring den , med høringsfrist satt til Planforslaget viser anleggelse av ny vei fra vannet Tjørna i Slørdal til Mjønes, med en samlet strekning på 5,6 km. Dagens vetg er på 11,5 km, dvs. en merkbar redusert reisestrekning samtidig som omlegging ferner dagens smale og svingete Fv714 gjennom indre Åstfjord. Formålet er bedret trafikksikkerhet og fremkommelighet på strekningen samtidig som en oppnår innkortet veilendgde og tidsbruk. I planområdet inngår 2 tunneler og en bru for fjordkryssingen. Slørdalstunnelen er m, mens Mjønestunnelen er 770 meter. Brua vil ha en lengde på 725 meter med en stigning på 5 %. Det er planlagt etablert 5 havarinisjer i Slørdalstunnelen og 1 i Mjønestunellen. Bredde på veg setter til 7, 5 m, på lik linje med øvrige planfelt innenfor prosjektet og med dimensjonerende hastighet 80 km/t. Statens vegvesen har selv merknadsbehandlet innspill til planen. Innspill i første høringsrunde er inntatt i planbeskrivelsen, mens merknader i forbindelse med offentlig ettersyn og høring er inntatt i eget dokumentet; «Merknader etter høring og offentlig ettersyn, Statens vegvesen, dat », vedlegg 11 til dette saksframlegget. Det er mottatt i alt 14 merknader til planforslaget, og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Norges- vassdrags og energidirektorat har varslet vilkår for egengodkjenning. Som det framgår av vedlegg 11 har Statens vegvesen fått gjort nødvendige utredninger og endringer slik at NVE har frafalt vilkår for egengodkjenning, og Fylkesmannens miljøvernavdeling har sluttet seg til endringer som er gjort i planforslaget for å imøtekomme vilkårene. Fylkesmannens skriftlige svar blir oversendt kommunen så snart det foreligger. Gjennom vedtak i FSK-sak 78/14 framgår at kommunen ikke vurderte behov for at det utarbeides planprogram og konsekvensutredninger på strekningen, dette med bakgrunn i at planen er hjemlet i godkjent kommunedelplan hvor det ble foretatt konsekvensutredning. Det forelå også omfattende utredninger som ble lagt til grunn for kommunestyrets vedtak i sak 71/12, hvor det ble godkjent at Statens vegvesen la et nytt alternativ B1c-2, over dyrkamarka og langs Mjønes-tangen, til grunn for videre reguleringsplanlegging. Vurdering:

5 Side 5 av 6 Som det framgår av overnevnte har Snillfjord kommune i medhold av plan- og bygningslovens 23-7 overlatt til Statens vegvesen å utarbeide og å legge reguleringsplanforslaget ut til offentlig ettersyn og høring. Når det gjelder høringsuttalelsene har Statens vegvesen vurdert hver enkelt uttalelse, og redegjort for hvordan disse er hensyntatt eller begrunnet hvorfor innspill ikke har kunnet ivaretas. Rådmannen har gjennomgått uttalelsene og vurderingene, uten å finne behov for å fremme merknader til hvordan disse er ivaretatt. Likeledes synes de punktene som kommunestyret påpekte i sitt vedtak i sak 71/12 å være ivaretatt gjennom reguleringsplanen, slik det framgår under generell del i notatet mht. høringsuttalelsene. Kort oppsummert vil de viktigste endringene som er gjort fra notatet som ble lagt for grunn for kommunens endringsvedtak i 2012 være: - begge tunnelpåhuggene er flyttet lengre mot øst slik at hovedveg kommer lengre fra gårdstunene. - avkjøresel mot Fv305 på Mjønesaunet er lagt mellom gårdsbebyggelse og Fv714, for å redusere forbruk av dyrkamark. - vegføring over Mjønesaunet er senket slik at en reduserer omfang av fylling og forbruk av dyrkajord. Vegen blir også mindre dominerende mot øst fra gårdstunet. - brua gis stigning fra Mjønesauet, som videreføres inn i tunell over dagens Fv714 ved Mjønes, en unngår da behov for 3 felt gjennom tunnelen. Flytting av veiføringen på Mjønesaunet medfører at bolig på gnr. 15 bnr. 15 må rives, og det meste av eiendommen vil bli brukt til veggrunn. Denne eiendommen må således innløses. Rådmannen registrerer likevel et forhold som en ønsker å kommentere. I planen framgår at den nye vegen vil legge beslag på et areal på ca. 25 da. Da kommunen hadde forslag til endring av trase i forhold til opprinnelig kommunedelplan til behandling i 2012, var det opplyst fra vegvesenet (not. av ) at forbruk av dyrkamark kunne begrenses til ca. 4,0 da. En mente den gang at det ville være mulig å kunne drive jorda helt inn til vegkant, under brua, og også område mellom avkjørselen til Fv305 og Fv714. I grunnervervstegningen, vedlegg 10, framgår at skråninger og fyllinger, samt areal mellom vegene på Mjønesaunet vil blir permanent ervervet, og dermed omdisponeres til vegareal. Det gjøres for tiden store investeringer på gården Mjønesaunet, med blant annet omlegging til sauedrift. Det er derfor viktig at gården ivaretas som en drivverdig bruksenhet i landbruket. Planlagte deponiområder i østlig del av planområdet ved Storvika bør derfor etableres, slik at områdene kan tas i bruk som dyrkamark etter at deponiet er avsluttet. Løsmasser bør derfor her trauges ut før fylling av steinmasser. Løsmassene tilbakeføres før påføring av matjordlag fra veglinja. En ser også her mulighet for at deponiområdene kan utvides og gi mulighet for å gi tilbake jord som kan utvikles til dyrket mark, jfr. nedenstående skisse. Ut i fra et landbruksfaglig synspunkt er det uheldig at riggområder er planlagt på dyrkamark. Dette bør normalt sett unngå. Slik vi oppfatter planen, øst for planlagt veg, er det her planlagt å ta av matjordlaget, og fylle opp for å få en utjevning mot fylling for den nye vegtraseen. Ved anleggsslutt er matjorda planlagt tilbakeført oppå fyllingen. På denne måten vil det være mulig å dyrke jorda helt inn til den nye vegen, noe som anses positivt. At området da benyttes om midlertidig riggområde i byggeperioden kan da aksepteres.

6 Side 6 av 6 Samferdselsdepartementet har tidligere stilt krav om at dersom det tas dyrkajord til veiutbygging, skal dette erstattes med oppdyrking av minst tilsvarende arealer. Dette synes å kunne oppfylles her, ved utvikling av områdene ved Stovika til dyrkamark. Fig. 1. Områder som bør vurderes utviklet til dyrkajord. På Mjønes, vil brua være så høy over dagens dyrkamark, at jorda etter ferdigstilling igjen kan tas i bruk som dyrkamark, med unntak av arealet for brupilaren. Gjennom tidligere konsekvensutredninger, endringsprosess og gjennom utarbeidelse av plan, har konsekvenser for landbruk, natur og miljø, risiko og sårbarhet etc. vært tema som har vært kartlagt og vurdert av fagkyndige. Gjennom reguleringsplanen har Statens vegvesen gjort en optimalisering av vegen tatt i betraktning det valgte alternativet i forhold til fjordkryssingen. Rådmannen finner derfor ikke grunn for å vurdere disse forholdene nærmere gjennom sluttbehandlingen. Saken fremmes på denne bakgrunn med følgende innstilling: