HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

Transkript

1 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 61/15 Energi investeringsprogram Saksbehandler Lars Magnussen Ansvarlig direktør Torbjørg Vanvik Saksmappe 14/498 Dato for styremøte 17. og 18. juni 2015 Forslag til vedtak: Styret for Helse Midt-Norge RHF tar sluttrapport om Energi investeringsprogram i Helse Midt- Norge til etterretning. Styret for Helse Midt-Norge RHF slutter seg til prinsippene for videreføring av ENØK-arbeidet i Helse Midt-Norge RHF, og at helseregionens investeringstilskudd til ENØK-tiltak videreføres på dagens nivå. Stjørdal Daniel Haga Administrerende direktør 1

2 SAKSUTREDNING: Energi investeringsprogram VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken 1. Sluttrapport om Energi investeringsprogram i Helse Midt-Norge Utrykte vedlegg i saksmappen GJELDENDE FORUTSETNINGER Sak 49/05 Innføring av miljøledelse i Helse Midt-Norge policy og hovedmål Sak 18/09 Helse Midt-Norge - strategisk plan - energibruk BAKGRUNN I 2004 inneholdt Styringsdokumentet et oppdrag Grønn stat, som innebar skal alle statlige virksomheter skulle innføre miljøledelse som en integrert del av organisasjonens styringssystem. Miljøledelsen har som mål å redusere belastningen på det ytre (fysiske) miljøet. Oppdraget innebar utarbeidelse av en miljøpolicy og det ble foretatt en miljøgjennomgang innenfor områdene innkjøp, avfall, transport og energi. Med bakgrunn i Grønn stat og sak 49/05 ble så energiarbeidet i Helse Midt-Norge samlet i prosjektet Energisk ledelse. Prosjektet hadde bl.a. som mål å redusere energibruken i Helse Midt-Norge med 8 Gwh innen 2008 og ble gjennomført bl.a. med støtte fra Enova. Prosjektet gjennomført 120 dokumenterte enøktiltak med en oppnådd besparelse i prosjektet på 8,8 GWh/år. I tillegg kommer ikke-dokumenterte tiltak, løpende driftsoptimalisering og endringer i brukeratferd. Gjennom sak 18/09 Strategisk plan for energibruk i Helse Midt-Norge ble det så besluttet videreføringen av energiarbeidet i helseregionen etter avslutning av prosjektet Energisk ledelse. Prosjektet hadde en tidsramme ut 2013, men ble senere forlenget ut Energiprogrammet skulle videreføres ut fra en tiltaksliste for aktuelle ENØK-tiltak i helseforetakene, som også dannet grunnlag for søknad om økonomisk støtte fra Enova SF. FAKTISKE OPPLYSNINGER Styresak 18/09 Strategisk plan for energibruk i Helse Midt-Norge var basert på en vurdering av Helse Midt-Norge og helseforetakenes mulige rolle i energisammenheng og et ønske om et ambisiøst energimål for virksomheten. Det videre arbeid skulle løpende kartlegge status for energibruken, og følge opp en handlingsplan basert på en tiltaksliste etter innspill fra HFene. Samlet energimål for prosjektet ble satt til 14,7 GWh/år og et samlet investeringsprogram hadde en ramme på 93,3 mill kr (prisnivå jan 2009, tilsvarer 109,7 mnok i des 14). Kostnadene innebar et samlet tilskudd fra ENOVA på 11 mill kr og en regional investeringsramme på 12 mnok/årlig over 4 år (senere endret til 10 mnok/år over 5 år), foruten lokal egenandel fra HFene. 2

3 Prosjektet har gitt følgende resultat: Energibesparelse = 8,1 GWh / år ut fra en gjennomført investeringsramme på 49,6 mnok. Dette innebærer at 55% av energimålet er oppnådd med en investering på 53% av rammen (46% av indeksjustert ramme). Forutsettes resulterende energipris på 80 øre/kwh, gir dette en payback på 7,65 år for investeringene. Hensyntas Enova-støtte blir payback lik 6,74 år. Dette anses som rimelig bra lønnsomhet. Samlet er energiresultatene som er oppnådd per investert krone noe bedre enn forutsatt, men det har vært langt lavere investeringer enn planlagt. Årsaken til dette er i sluttrapporten oppgitt til at 1. opprinnelig tiltaksliste fra Helseforetakene hadde ukritisk listet opp mulige tiltak, og ikke reelt gjennomførbart omfang en del tiltak bør gjennomføres sammen med andre planlagte investeringer/oppgraderinger av byggene som har latt vente på seg 2. Enkelte prosjekter er utsatt på grunn av mulig avhending av eiendommer (Brøset, Kristiansund og Molde). Noen eiendommer er også avhendet, så som Fischebygget. 3. Tiltaksplanen fra 2009 hadde opplistet 140 tiltak, og etter å ha gjennomført de mest lønnsomme tiltakene først er resterende tiltak mer marginalt lønnsomme. 4. Investeringsrammene i helseforetakene har vært holdt på et så lavt nivå at egenandelen til resterende ENØK-prosjekter ikke har nådd opp i lokal prioritering på tross av delfinansiering gjennom ENOVA og regionale midler. Etablering av en felles energigruppe og avtale med felles energirådgiver har bidratt til at oversikten over utfordringene har blitt vesentlig bedre. Det er blitt bedre erfaringsutveksling på tvers av foretakene. Oversiktene over energibruk fra år til år og mellom energibruk i likeartede bygg/funksjoner benyttes til å identifisere trender i energibruk og gjennomføre lokale tiltak så som gjennomgang av ventilasjonsanlegg, innstillinger i SD-anlegg mv. St Olav Eiendom har blant annet ansatt egen energirådgiver med sikte på å redusere energiforbruket i bygningsmassen. Det er også gjennomført enkelte nasjonale sammenlikninger som mellom laboratoriebyggene på St Olavs Hospital og i Helse Bergen. Det er verdt å merke seg at mer intensiv bruk av byggene gjennom eksempelvis økt åpningstid gir økt energibruk per areal. Videre gir gjennomføring av innemiljøtiltak som bedre ventilasjon og mer kjøling økt energibruk. Mer teknologi kan også være energikrevende; en 3Tesla MR bruker eksempelvis kwh/dag. På den annen side vil utviklingen ofte også innebærer at enkelte nye utstyrsversjoner blir mer kompakt og mindre energikrevende. Rapporten fra prosjektet viser at i perioden fra 2001 til 2014 er det samlet sett oppnådd fra 5 til 20 % redusert energibruk per areal i foretakene. Dette anses som tilfredsstillende, ut fra mer intensiv arealbruk og at spesielt utbyggingen av St Olavs Hospital på Øya innebærer en klar bedring av innemiljø med mer ventilasjon og kjøling. Selv om energibruken er redusert er samlet energibruk i foretakene likevel fremdeles på nivå med eller i overkant av nasjonalt gjennomsnittlig energiforbruk i spesialisthelsetjenesten. Dette tyder på at det fremdeles er et potensial for ytterligere tiltak. Enkelte prioriterte ENØK-tiltak så som ombygging fra sentral til lokal dampproduksjon og utfasing av oljekjeler som primærkilde til oppvarming er nå fullt ut gjennomført i helseregionen. INNKOMNE UTTALELSER Det vises til vedlagte sluttrapport fra energiprogrammet som anbefaling fra dagens ENØKgruppe. 3

4 HELHETLIG DRØFTING Arbeidet med energieffektivisering er kommet et godt stykke, men det er fremdeles behov for tiltak for å oppnå mer energieffektive bygg og prosesser. Videre tiltak kan grovt sett inndeles i tre kategorier: 1. Energikrav til nye utbyggingsprosjekter det er gjennomgående langt mer regningssvarende å gjennomføre energikrav når det bygges nytt eller rehabiliteres a. For nye utbygginger bør passivhus eller andre energikrav som går ut over minimumskravene i regelverket kostnadsberegnes og vurderes som del av beslutningsgrunnlaget for utbyggingen b. For rehabiliteringsprosjekter spesielt av fasader må aktuelle ENØK-tiltak alltid beregnes og vurderes som del av beslutningsunderlaget 2. Foretaksvise tiltaksplaner med dedikerte ENØK-prosjekter som må prioriteres innenfor investeringsrammene, så som a. oppgradering av ventilasjon, varmegjenvinning og kjølemaskiner, b. mer energieffektive lysarmaturer, c. isolering av rør og ventiler, d. oppgradering av automatikk/styring i SD-anlegg 3. Løpende driftsfokus på ENØK a. Løpende oppfølging av energibruk i bygg gjennom oversikter og utnyttelse av styringsmulighetene i SD-anlegg b. Periodisk vedlikehold og drift med ENØK-fokus, så som rensing vannbårne varmesystemer, utskifting av shunter, mengde regulering, frekvensstyring av pumper, nye beredere med videre Som det fremgår av rapporten og oversikten over gjenstående tiltak er mange av de enkleste og mest regningssvarende ENØK-tiltakene allerede gjennomført. Kravene til ENØK i nye utbyggingsprosjekter er både den mest effektive måten å gjennomføre tiltak på, men er mer avhengig av nybyggingstakten, kravene som stilles til enkeltprosjektene og samarbeidet med Sykehusbygg enn en egen regional ENØK-satsing. Mange av tiltakene i tiltaksplanene og i driften som er gjengitt over er mindre enkelttiltak med god lønnsomhet. Slike tiltak burde ideelt sett vurderes og gjennomføres lokalt. Erfaringen viser likevel at selv med høye tilskudd fra region/enova har ikke alle planlagte prosjekt blitt gjennomført. Til dels skyldes dette svært trange investeringsrammer, men til dels også at ENØK ikke alltid når opp i prioriteringene lokalt. Det må derfor tas stilling til om Helse Midt-Norge RHF skal ha en felles ambisiøs målsetning som følges opp med øremerkede midler eller tidspunktet er kommet for at styringen av enkeltprosjektene og ressursene overlates til lokal (HF) prioritering, med kvartalsvis rapportering av gjennomførte ENØK-tiltak og energibruk i bygningsmassen. Samarbeidsperioden med Enova er utløpt, og selv om Enova er åpne for videre samarbeid er tilskuddsordningene endret slik at man nå får støtte til enkeltprosjekt i stedet for større investeringsprogrammer som Strategisk plan for energibruk i Helse Midt-Norge. Støtte til enkeltprosjekt kan dermed søkes direkte fra det enkelte HF uten å inngå i et større energiprogram. Merarbeidet med Enova-søknad og oppfølging må også vurderes opp mot støtteandelen- som lå på 11% for Strategisk plan for energibruk i Helse Midt-Norge. 4

5 Dersom en regional ENØK-satsing skal videreføres må det forutsettes at omfanget av regionale ENØK-midler tilpasses tilgjengelige investeringsramme det har liten hensikt å ha regionale øremerkede midler men en så begrenset investeringsramme lokalt at de regionale midlene ikke blir benyttet. Øremerking av ENØK midler videreført til HFene er krevende fordi det i etterkant av et gjennomført tiltak er vanskelig å vurdere hvor stor andel av en investering som reellt sett er knyttet til ENØK. En felles regional ENØK-pott i regionen anbefales på den annen side heller ikke, da eiendomsavdelingen regionalt i så fall må vurdere lønnsomheten for et stort antall små lokale tiltak. Dersom den regionale ENØK-satsingen videreføres vises det for øvrig til anbefalingen i rapportens kapittel 7 om videreføring. Samarbeidet i prosjektgruppen er nyttig, og bør videreføres som forum for læring og informasjonsutveksling. Som styringsgruppe for satsingen bør eiendomssjefene i regionen benyttes. KONSEKVENSVURDERING En egen økonomisk ramme for regionale tilskudd til ENØK-prosjekter vil innebære at enkelte ENØK-prosjekter prioriteres høyere enn de ellers ville bli gjort. Dette er i tråd med nasjonale føringer innenfor energiområdet, men innebærer at noe mindre investeringsmidler blir tilgjengelig for andre satsingsområder. ØKONOMISKE KONSEKVENSER Mange av de mest lønnsomme Enøk-tiltakene er merinvesteringer når man likevel skal bygge nytt eller rehabilitere/vedlikeholde bygg. I tillegg kommer løpende oppfølging av energibruk i bygg og periodisk vedlikehold og drift med ENØK-fokus. Rammen for regionens ENØK-satsing foreslås videreført på dagens nivå med om lag 10 mnok/år, i tillegg til lokale egenandeler fra HFene. Det legges opp til at støtteandelen fra HMN ikke skal overstige 1/3 av prosjektkostnadene. Kostnadene med ENØK tiltak i en nybyggsituasjon vil inngå i kostnadsoverslaget for bygget og vil være avhengig av ambisjonsnivå og nybyggingstakt, og spesifikke ENØK -kostnader er i noen tilfelle drøftet i faserapportene mhp investeringsramme og driftskonsekvens. Det anses ikke hensiktsmessig at ENØK -tiltak i forbindelse med nybygg skilles ut med en egen ramme eller at det åpnes for regional støtte til ENØK -tiltak i forbindelse med nybygging. Enova kan i noen spesielle tilfelle gi støtte til tiltak i forbindelse med nybygging. ADM. DIREKTØRS OPPSUMMERING/ANBEFALING Det fremgår fra sluttrapporten at det i perioden fra 2001 til 2014 samlet er oppnådd fra 5 til 20 % redusert energibruk per areal i foretakene. Dette må anses som tilfredsstillende, ut fra mer intensiv arealbruk og at spesielt utbyggingen av St Olavs Hospital på Øya innebærer en klar bedring av innemiljø med mer ventilasjon og kjøling. Men selv om energibruken er redusert er samlet energibruk i Helse Midt-Norge fremdeles på nivå med eller i overkant av nasjonalt gjennomsnittlig energiforbruk i spesialisthelsetjenesten. Det må også anses som mindre tilfredsstillende at rammene for energiprogrammet ikke er benyttet, slik at det gjenstår ubrukte midler når programperioden nå avsluttes. En videre satsing på ENØK i regionen anses å være i tråd med føringer gjennom Oppdragsdokumentet. Administrerende direktør har vurdert om dette ansvaret for oppfølging av ENØK enda tydeligere skal legges på helseforetakene gjennom at investeringsmidlene fordeles 5

6 forholdsmessig og oppfølgingen begrenses til målbare krav om energieffektivisering. Mye tyder likevel på at innføring av slike krav ikke uten videre gir god styring på området, fordi vesentlige forbedringer i stor grad er knyttet til nybygg og større investeringstiltak. Måloppnåelsen vil dermed være minst like avhengig av nybyggingstakten (og kravene som stilles til enkeltprosjektene i samarbeid med Sykehusbygg HF) som foretakenes ENØK-satsing. Løpende oppfølging av energibruk i bygg og periodisk vedlikehold og drift med ENØK-fokus har også en god effekt, men vil ikke alene kunne medføre at et helseforetak oppnår ambisiøse målsetninger innen energibruk. Administrerende direktør anser videre at det fremdeles er et potensial for bedre måloppnåelse og at en videreført regional satsing på området er riktig. Regional oppfølging kan også bidra med erfaringsutveksling og benchmarking, samt bidra til å søke finansiering /etablere samarbeidsprosjekter regionalt og nasjonalt. ENØK-tiltak er ofte gjennomgående og må integreres i innkjøp, nybygg, vedlikehold, miljø etc dette krever en regional forankring. Videre bør energimålsetninger for nybygg og større rehabiliteringsprosjekter gjennomgås i samarbeid med Sykehusbygg. En regional satsing må likevel kombineres med at ansvaret for å prioritere egne investeringsmidler og velge ut enkelttiltak i større grad legges på helseforetakene. Utgangspunktet for fordeling av ENØK-midlene er en forholdsmessig fordeling mellom helseforetakene, men administrerende direktør vil utarbeide nærmere krav til lønnsomhet i prosjektene og lokal egenandel før årlige midler overføres. Videre vil krav til utvikling i energiforbruk og oppfyllelse av ENØK-målsetninger gjennomgås og tydeliggjøres i tertials- og årsrapportene. Administrerende direktør vil videre legge opp til at en ENØK-prosjektgruppe videreføres, og at prosjektgruppen vil forholde seg til eiendomssjefene som en styringsgruppe. 6