MØTEINNKALLING Formannskapet

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 37/15 15/2 Referat og meldinger - formannskap/kommunestyre 38/15 13/1141 Forset Grustak - uttak av grus - søknad om dispensasjon fra kommuneplan og reguleringsplan - ny behandling 39/15 14/863 Detaljregulering for Furuhaugen - gnr 37/1,2,3 40/15 12/957 Detaljregulering for boligfelt, Holten - gnr 12/2 m.fl. 41/15 13/58 Kommunedelplan for massedeponi - forslag til tillegg - Lysklett og Eggan 42/15 14/996 Byggesak - Senterv 1 - gnr 21/81 - garasje 43/15 15/239 Barnehageopptaket 2015/2016 søknader om barnehageplass gjeldende barn som etter barnehageloven ikke har rett til plass 44/15 13/1205 Framtidig kommunesamarbeid - kommunereformen - styringsgruppemøte 9

2 Høringssaken: Overgang til administrativ driftsenhetsstruktur i Sør-Trøndelag politidistrikt, med høringsfrist 1.mai 2015, kommer til behandling i formannskapet den 23.april. Klæbu, ordfører

3 Sak 37/15 Referat og meldinger - formannskap/kommunestyre Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 37/15 Formannskapet Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referat og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak tom Side 3 av 35

4 Sak 38/15 Forset Grustak - uttak av grus - søknad om dispensasjon fra kommuneplan og reguleringsplan - ny behandling Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 38/15 Formannskapet Rådmannens innstilling 1. Formannskapet gir med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, reguleringsplan for Forset Grustak og plan- og bygningsloven i henhold til søknad dat Dispensasjonen gjelder: Kommuneplanens bestemmelse om at nye masseuttak over 5 dekar, eller medfører uttak over m 3, skal reguleres Kommuneplanens bestemmelse om at det skal utarbeides kommunedelplan/områdeplan før detaljregulering eller tillatelse til tiltak Reguleringsplan for Forset Grustak uttak i buffersone og støyvoll Plan- og bygningsloven 12-1 om reguleringsplikt for større bygge- og anleggstiltak Dispensasjon gis på følgende vilkår: Tiltaket begrenses til område 3 og 4 i søknaden, med endring vist på kart sist dat , med rød strek mot øst Midlertidig buffer med høyde 4-5 m over eksisterende terreng, jf. kart i søknaden, opparbeides med utgangspunkt i eksisterende buffer på eiendommen gnr 39/1, slik at det oppnås en sammenhengende skjerming. Bufferen skal være opparbeidet og tilsådd innen Tiltaket må være avsluttet innen utgangen av 2016 For å dempe støvflukt skal områdene vannes etter behov Det må etableres vaskeanlegg for spyling av lastebiler som kjører ut fra anlegget, senest 1 måned etter at uttak er endelig godkjent Åpne grusskråninger mot vest innenfor gjeldende reguleringsplan for Forset Grustak repareres og tilsås midlertidig før uttak starter i den tidligere regulerte buffersonen Tiltakshaver gjennomfører, og tar økonomisk ansvar for, jevnlige og etter kommunens vurdering tilstrekkelige støvmålinger, og beregning av svevestøvnivå, med tett rapportering om utviklingen i støvmengde som grunnlag for eventuelle krav om ytterligere støvdempende tiltak Driften av uttaket skal skje innenfor rammene av T-1442, Retningslinjer for Side 4 av 35

5 Sak 38/15 støy i arealplanleggingen Driftstidene skal være i samsvar med gjeldende reguleringsbestemmelser for Forset Grustak Begrunnelse: Hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, og hensynet til lovens formålsbestemmelser, er ikke vesentlig tilsidesatt ved vedtaket om dispensasjon. Formannskapet legger vekt på at hensynet bak bestemmelsene med krav om regulering i det vesentlige er ivaretatt ved følgende: Det foreligger mange utredninger som utgjør et viktig beslutningsgrunnlag, også for reguleringen, der de viktigste utredningene gjelder støv og støy, og er av nyere dato Ulempene som støy og støv medfører, og hvilke avbøtende tiltak det er behov for, er grundig vurdert i saken, og er ivaretatt i vilkårene som følger vedtaket Behandlingen av dispensasjonssaken er gjennomført med grunnlag i omfattende kontakt med berørte, og brei høring Ut fra en samlet vurdering mener formannskapet fordelene med dispensasjon er klart større enn ulempene: En stor grusforekomst av god kvalitet kan utnyttes Det kan raskt etableres en permanent buffer mellom uttaksområdet og Tanem Bufferen vil ha stor betydning som støy- og støvskjerm mellom uttaksvirksomheten og boligbebyggelsen. Uttaket vil da raskere kunne trekkes sørover og bort fra bebyggelsen. Dersom dispensasjon ikke innvilges, vil dette ha store negative næringsmessige konsekvenser, både for Forset Grus AS og aktuelle kunder. Ulempene ved dispensasjon vil først og fremst være at virksomheten kommer nærmere naboene i en periode, men er redusert ved krav om at det etableres en mer sammenhengende, midlertidig buffer i fortsettelsen av den bufferen som er etablert på naboeiendommen, jf. også øvrige avbøtende tiltak som er satt som vilkår i vedtaket. Konsekvensene for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet er vurdert i saken. Det er ikke forventet at et positivt dispensasjonsvedtak vil påvirke utslippene av støy og støv i betydelig grad. Det er satt vilkår for å ivareta dette. Sikkerheten i anlegget og sikkerheten for uvedkommende i og rundt uttaksområdet, vil ikke bli forverret med en dispensasjon, og ivaretas gjennom mineralloven 49. Tilgjengelighet er ikke et aktuelt spørsmål i dispensasjonssaken. Fylkesmannens negative uttalelse ved høringen medførte at tiltaksområde og uttaksmengde ble betydelig redusert. Fylkesmannen har som sektormyndighet ikke påklaget kommunens vedtak om dispensasjon. 2. Formannskapet forutsetter at forslag til kommunedelplan for Tanem-Tulluan er klar for behandling i løpet av våren Komplett regulering av grustakene innenfor eiendommene gnr. 38/2 og 39/1 utarbeides Side 5 av 35

6 Sak 38/15 parallelt med kommunedelplan for Tanem-Tulluan, og skal være innsendt til kommunen for behandling i løpet av våren 2015 SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Fylkesmannens klagebehandling, brev av Tiltakets avgrensning, kart sist datert Pro Invenia AS, innspill i forbindelse med nytt dispensasjonsvedtak, oversendt ved e- post Vurdering av miljøfaglige forhold, datert Støyberegning, Støvnedfall, delrapport februar Uttalelse fra Tanem velforening, behandlet Pro Invenia opplyser at uttalelser fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen og Forset Grus sine største kunder vil bli ettersendt. Saksopplysninger Bakgrunn Formannskapet fattet vedtak i saken , under sak 86/14. Ved behandling ble vedtaket justert til følgende: 1. Formannskapet gir med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, reguleringsplan for Forset Grustak og plan- og bygningsloven i henhold til søknad dat Dispensasjonen gjelder: Kommuneplanens bestemmelse om at nye masseuttak over 5 dekar, eller medfører uttak over m 3, skal reguleres Kommuneplanens bestemmelse om at det skal utarbeides kommunedelplan/områdeplan før detaljregulering eller tillatelse til tiltak Reguleringsplan for Forset Grustak uttak i buffersone og støyvoll Plan- og bygningsloven 12-1 om reguleringsplikt for større bygge- og anleggstiltak Begrunnelse: Hensynet til utnytting av en stor grusressurs og at det skal etableres en god buffersone mellom grustakene og bebyggelsen på Tanem snarest mulig. Vilkår: Tiltaket begrenses til område 3 og 4 i søknaden, med endring vist på kart sist dat , med rød strek mot øst. Tiltaket må være avsluttet innen utgangen av For å dempe støvflukt skal områdene vannes etter behov Innen må det etableres vaskeanlegg for spyling av lastebiler som kjører ut fra anlegget Åpne grusskråninger mot vest innenfor gjeldende reguleringsplan for Forset Side 6 av 35

7 Sak 38/15 Grustak repareres og tilsås midlertidig før uttak starter i den tidligere regulerte buffersonen Tiltakshaver gjennomfører, og tar økonomisk ansvar for, jevnlige og etter kommunens vurdering tilstrekkelige støvmålinger, og beregning av svevestøvnivå, med tett rapportering om utviklingen i støvmengde som grunnlag for eventuelle krav om ytterligere støvdempende tiltak Driften av uttaket skal skje innenfor rammene av T-1442, Retningslinjer for støy i arealplanleggingen Driftstidene skal være i samsvar med gjeldende reguleringsbestemmelser for Forset Grustak 2. Formannskapet forutsetter at forslag til kommunedelplan for Tanem-Tulluan er klar for behandling innen utgangen av mars Komplett regulering av grustakene innenfor eiendommene gnr. 38/2 og 39/1 utarbeides parallelt med kommunedelplan for Tanem-Tulluan, og skal være innsendt til kommunen for behandling innen utgangen av april 2015 Klager fra Harald S. Hansen og Arild Aarø, datert henholdsvis og , ble behandlet av Fylkesmannen i brev av Kommunens vedtak ble her opphevet og sendt tilbake for ny behandling. Formannskapet må nå vurdere om det skal fattes et nytt, positivt dispensasjonsvedtak, eller om søknaden skal avslås. Forset Grus AS har ikke valgt å endre søknaden, og ber om at kommunen på nytt fatter vedtak om dispensasjon. Viktige bestemmelser i plan- og bygningsloven I henhold til 19-2 i plan- og bygningsloven (pbl) er det 2 kumulative vilkår som skal være oppfylt for å kunne innvilge dispensasjon: 1. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynet til lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt 2. Etter en samlet vurdering må fordelene med å gi en dispensasjon være klart større enn ulempene Av formålsbestemmelsene i pbl 1-1 framgår bl.a. følgende: Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. For behandling av søknad om dispensasjon gjelder i tillegg disse bestemmelsene i 19-2: 3. ledd krever at konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet tillegges særlig vekt ved dispensasjoner 4. ledd påpeker at kommunen ikke bør innvilge dispensasjon dersom direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden Side 7 av 35

8 Sak 38/15 Av Fylkesmannens klagebehandling framgår det at: Hensynet bak de kravene om regulering som foreligger, og hensynet bak arealformålet støyvoll/buffersone, er ikke vurdert i saken Det er heller ikke konstatert at fordelene vil være klart større enn ulempene Kommunen bør ikke dispensere når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt Det er ikke en kurant sak å dispensere i saker som denne det tredoble kravet til regulering bekrefter dette Vurdering Nedenfor følger en nærmere vurdering og begrunnelse opp mot vilkårene som etter loven skal være oppfylt for å kunne innvilge dispensasjon. Hensynet bak bestemmelsene det dispenseres fra, hensynet til lovens formålsbestemmelse Krav om regulering før uttak er i korte trekk begrunnet med hensynet til helhetlig og langsiktig planlegging, klarlegging av konsekvenser, samt for å sikre informasjonsflyt og medvirkning for naboer og andre berørte. Rådmannens holdning er at hensynene bak kravet til regulering ikke blir vesentlig tilsidesatt med et vedtak om dispensasjon. Hovedbegrunnelsen er at de utredninger og vurderinger som må gjøres i planarbeidet allerede er utført i stor grad, og at dispensasjonen er av midlertidig karakter. De viktigste utredningene gjelder støv og støy og er av nyere dato. Ulempene som støy og støv medfører, og hvilke avbøtende tiltak det er behov for, er grundig vurdert i saken, og forutsettes ivaretatt i vedtaket, gjennom vilkår for dispensasjon. Mulig mangel på informasjon og medvirkning er kompensert med flere kontaktmøter og en brei høring. Vurderingen ovenfor skal utdypes slik: Planprosesser er igangsatt, både i form av kommunedelplan og ny reguleringsplan. Det er ikke søkt om dispensasjon for å unngå reguleringsprosessen og de vurderinger som dette medfører. Oppstartsmøte og kunngjøring av planoppstart er gjennomført. Dispensasjonen er midlertidig og skal kun gjelde til den blir avløst av ny reguleringsplan. Allerede fra ca ble behovet for ny reguleringsplan for uttaket diskutert mellom Forset Grus AS og kommunen. Eksisterende reguleringsplan for Forset Øvre ble vedtatt Denne bygde på omfattende og grundige vurderinger, men bl.a. etappeinndelingen i reguleringsplanen har vist seg ikke å være god og robust nok. Grunneier og tiltakshaver har vært positiv til kravet om ny reguleringsplan. Spørsmålet har vært på hvilket tidspunkt det er riktig å fremme plan. Et praktisk problem er, og har vært, at arbeidet med kommunedelplan er forsinket. Dette medførte at Forset Grus i lang tid måtte avvente oppstart av reguleringsplanarbeid. Kommuneplanens bestemmelser forutsetter at kommunedelplan må foreligge før nye reguleringsplaner. Ny reguleringsplan kan derfor tidligst utarbeides parallelt med, eller noe etter kommunedelplanen. Opprinnelig skulle kommunedelplanen ha vært ferdigstilt i I 2015 er den fortsatt ikke ferdig. Bakgrunnen for forsinkelsene er først og fremst at planarbeidet skulle samordnes med planleggingen av ny Fv 704, og at det har vært stor Side 8 av 35

9 Sak 38/15 usikkerhet omkring valg av vegtrase. Flere alternativer har vært lansert i løpet av de siste årene, og alle traseene berører uttaket til Forset Grus. Trase er fortsatt ikke valgt. Kommunen har nå, til tross for usikkerheten omkring Fv 704, prioritert arbeidet med kommunedelplanen, med tanke på at det snarest mulig kan fattes vedtak. Ferdigstilling kan være realistisk høsten Aktørene i området er delaktige i arbeidet med kommunedelplanen. Umiddelbart etter at kommunens arbeid med kommunedelplanen ble tatt opp igjen høsten 2014, har også arbeidet med detaljreguleringen blitt satt i gang. Denne forventes ferdigstilt samtidig med eller like etter kommunedelplanen. Redegjørelsen ovenfor viser at det er forhold utenfor Forset Grus AS sin kontroll som er årsaken til at reguleringsplanarbeidet ikke er kommet lenger. En søknad om dispensasjon ble nødvendig for å unngå driftsstans. Dispensasjonssøknaden omfatter ikke uberørt og uregulert areal. Det har lenge vært et ønske både fra kommunen og beboerne nord for uttaket, på Tanem, at det må etableres en permanent voll som avhjelper problemer med støv og støy. Denne skal etableres i opprinnelig vedtatt buffersone. Sonen omfatter imidlertid en stor grusforekomst. Forekomsten er klassifisert som nasjonalt viktig og det er i regjeringens mineralstrategi gitt tydelig utrykk for at slike ressurser ikke skal «bygges inn eller ned» før mineralene er utnyttet. Det er med andre ord viktig å legge til rette for at forekomsten kan utnyttes. Som grunnlag for vedtak i saken er det lagt ved en rapport om miljøfaglige forhold. Her er det kort redegjort for de fleste forhold som normalt er en del av nødvendige utredninger i forbindelse med en reguleringssak. Det som skaper størst utfordringer ved mineralutvinning er forholdet til støv og støy. Her har Forset Grus AS over tid foretatt beregninger og målinger se vedlegg. Rambøll utarbeider nå nye støyberegninger i forbindelse med kommunedelplanarbeidet. Beregningene og målingene viser at aktuelle grenseverdier ikke blir overskredet, og vil også bli brukt som grunnlag i det pågående reguleringsarbeidet. Ulempene forventes ikke å bli større ved innvilgelse av dispensasjon. Selv om målingene viser at utslippene er under tillatte verdier, kan dette oppleves som problematisk for naboene. Det er gjort flere tiltak for å begrense ulempene, bl.a. rengjøres vegene regelmessig og selve uttaket blir vannet på tørre dager. Enkelte skråninger er nå også isådd slik at støvflukten fra anlegget reduseres. Fordelene og ulempene med å gi dispensasjon Det andre kumulative vilkåret for at en dispensasjonssøknad kan innvilges, er at fordelene med å gi en dispensasjon må være klart større enn ulempene. Her må alle argumenter veies mot hverandre, og det er viktig at alle sider av saken, sett fra alle parter, blir belyst. Etter rådmannens oppfatning er fordelene med dispensasjon bl.a. at en stor grusforekomst av god kvalitet kan utnyttes, og at det raskt kan etableres en permanent buffer mellom uttaksområdet og Tanem. Bufferen vil ha stor betydning som støy- og støvskjerm mellom Side 9 av 35

10 Sak 38/15 uttaksvirksomheten og bebyggelsen. Uttaket vil da raskere kunne trekkes sørover og bort fra bebyggelsen. Dette vil også være en viktig forutsetning for utvikling av Langmo som boligområde. Videre kan uttaket legge til rette for aktuell trase for Fv 704. Dersom dispensasjon ikke innvilges, kan dette få store næringsmessige konsekvenser, sett i forhold til Forset Grus AS og aktuelle kunder. Ulempene ved dispensasjon vil først og fremst være at virksomheten kommer nærmere naboene i en periode. Ulempene vil reduseres ved at det etableres en mer sammenhengende og noe høyere, midlertidig buffer i fortsettelsen av den bufferen som er etablert på naboeiendommen, og andre avbøtende tiltak som det er stilt krav om, jf. rådmannens innstilling. Ut fra dette konkluderes det med at fordelene med dispensasjon totalt sett vurderes å være klart større enn ulempene. Fordelene med at dispensasjonen innvilges skal utdypes slik: Grusen i omsøkt uttaksområde er av god kvalitet og hele forekomsten er av NGU klassifisert som nasjonalt viktig. Dette er den høyeste klassifiseringen, og slike forekomster skal/bør utnyttes. En av oppgavene til Direktoratet for mineralforvaltning er å påse og bidra til at slike forekomster blir utnyttet godt nok. I sin høringsuttalelse i dispensasjonssaken uttalte de bl.a. at dersom det finnes utnyttbar grus under kote 140, må også denne grusen utnyttes. Dette må tolkes som at grusen i området skal utnyttes maksimalt. Det er derfor ikke et spørsmål om grusen bør tas ut, men på hvilket tidspunkt dette bør skje umiddelbart etter et dispensasjonsvedtak, eller etter at reguleringsplanarbeidet er ferdig. Som nevnt under drøftingen av det første dispensasjonsvilkåret, foreligger det fortsatt usikkerhet rundt ny trasé for Fv 704. Trasévalget vil uansett berøre uttaket. Ett av alternativene, som muligens er det mest sannsynlige, går gjennom omsøkt område, eventuelt litt sør for dette. Det vil være en fordel, og antakelig en forutsetning for vegprosjektet at grusen utnyttes først. Det er forventet at Direktoratet for mineralforvaltning, p.g.a. klassifiseringen av uttaket som nasjonalt viktig, ikke vil tillate at ressursen blir nedbygd før grusen er utnyttet. Er grusen tatt ut helt mot nord, vil ikke dette forsinke vegutbyggingen. I tillegg vil dette trasévalget fungere som et naturlig skille mellom naboer og industri. Fv 704 er av stor betydning både regionalt og for utviklingen av Klæbu kommune. Reguleringsplanprosessen er i gang for å få etablert et nytt boligområde på Langmo, i nærheten av planlagt mineraluttak. For dette prosjektet vil det være en stor fordel at uttaket i nord avsluttes før boliger bygges og legges ut for salg. Råstoffutvinning og nære naboer er i utgangspunktet en vanskelig kombinasjon. Ønsket fra bedriftens side er å kunne ta ut grusen mot naboene i nord så fort som mulig, for deretter å trekke uttaket sørover. På denne måten etableres det større avstand, noe som vil være en fordel både for bedriften og naboene. For naboene vil det være en fordel om uttaket nærmest dem avsluttes så fort som mulig, slik at de negative virkninger uttaket har for dem, blir begrenset tidsmessig. Det har i lang tid vært ønske om etablering av en permanent støy- og støvbuffer mellom uttaket og naboene i nord. Dette vil dempe støv- og støyproblemene, og dermed bedre Side 10 av 35

11 Sak 38/15 forholdene for naboene på Tanem. Vedtak om dispensasjon legger forholdene til rette for at en permanent voll kan etableres snarest mulig. Dersom dispensasjonen ikke blir innvilget, vil en etablering av vollen være avhengig av det pågående reguleringsplanarbeidet. Det vil således ta betydelig lengre tid før den kan etableres, noe som igjen er uheldig for naboene. Forset Grus AS poengterer at drift av et anlegg i denne størrelsesordenen krever mye planlegging. Det er krav om driftsplan, som normalt omfatter en periode på 5 år, og det er krevende å endre slike planer. Vaskeanlegg og sedimenteringsbasseng er plassert for å sikre den beste logistikken, og å flytte dette tar et par måneder. Driftsplanen til uttaket er nå sendt direktoratet for godkjenning, og er lagt opp ut fra forutsetningen om «å bli ferdig» i nord. Hele logistikken har tatt utgangspunkt i dette, som igjen er begrunnelsen for at driften ikke kan legges om og startes i andre områder. I tillegg til at vaskeanlegg/sedimentbassenger må flyttes, må også all ferdigvare, lagerhauger av de ulike fraksjonene, flyttes. Dette er også en prosess som ifølge bedriften vil ta lang tid. De næringsmessige konsekvenser av saken er store dersom dispensasjon ikke innvilges. Forset Grus har nå flere store kontrakter, der de største kundene er NCC, Veidekke, Støren Betong og Unicon. Grusen skal benyttes som tilslag til asfalt og betong. Innvilges ikke dispensasjon, vil ikke Forset Grus kunne levere til disse store kundene som avtalt, med de konsekvenser det vil ha både for kundene og bedriften. Kundene må da finne andre leverandører, og etterspørselen etter varer fra Forset vil bli redusert. Dette vil igjen føre til at uttaksvolumet blir mindre, og at driftstiden blir lengre. Dette vil ha konsekvenser for naboer som ønsker at uttaket nærmest dem skal avsluttes så raskt som mulig. I ytterste konsekvens kan frafall av store kontrakter medføre liten eller ingen drift, som vil kunne føre til at permitteringer /oppsigelser må vurderes. På spørsmål om masser i stedet kan hentes fra andre deler av grustaket, der det foreligger en godkjent reguleringsplan, er signalene fra bedriften at den i lang tid har strevd med å finne den rette sammensetningen av grusfraksjoner. Dette er en forutsetning for å kunne levere aktuelle produkter. Forekomsten i den regulerte bufferen inneholder den riktige typen masse i denne sammenheng. Det hevdes fra tiltakshaver at også storsamfunnet vil være tjent med at dispensasjon innvilges. Dersom kundene ikke finner andre leverandører innen kort tid, kan store infrastrukturprosjekter bli rammet, og byggeaktiviteten kan i ytterste konsekvens stoppe opp. Rådmannen mener dette momentet er usikkert, og ser ikke grunn til at det skal tillegges vekt. Konkret er ulempene med dispensasjon først og fremst følgende: Naboene i nord vil i en periode få virksomheten nærmere. Dette vil kunne medføre økt støynivå, før ny buffersone etableres. Det vil også medføre at støvende virksomhet i samme periode utføres nærmere enn tidligere tillatt. Konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Som nevnt innledningsvis er det et krav etter pbl 19 2 at konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet skal tillegges særlig vekt ved dispensasjoner. Side 11 av 35

12 Sak 38/15 Helse- og miljøaspektet ved et slikt anlegg er først og fremst knyttet til støv- og støyplager. Dette er vurdert tidligere. Det foreligger rapporter som viser at utslippene er under tillatte grenser, og det er ikke forventet at et det omsøkte uttaket vil påvirke utslippene i betydelig grad. Her kan det også nevnes at reguleringsplanarbeidet for det nye boligfeltet på Langmo, viser til de samme rapportene for å vise at støy og støvplager ikke vil være et spesielt stort problem for nye beboere. Sikkerheten i anlegget og sikkerheten for uvedkommende i og rundt uttaksområdet, vil ikke bli forverret med en dispensasjon. Mineralloven 49 omhandler sikringsplikt og denne pålegger enhver som driver et slikt anlegg å iverksette og vedlikeholde sikringstiltak for hele området, slik at arbeidene ikke medfører fare for mennesker og dyr. Denne sikringsplikten gjelder uavhengig av om området er regulert. Tilgjengelighet er ikke en aktuell problemstilling i saken. Negative uttalelser Det følger av pbl 19 2, fjerde ledd, at kommunen ikke bør innvilge dispensasjon dersom direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om søknaden. Ved høringen i saken ga Fylkesmannen uttrykk for betenkeligheter, bl.a. ut fra tiltakets store omfang. Etter høringen ble området og uttaksmengden betydelig redusert i forhold til opprinnelig søknad. Fylkesmannen som sektormyndighet har ikke påklaget kommunens vedtak om dispensasjon. Konklusjon Etter en konkret vurdering av sakens faktiske forhold, vurdert opp mot reglene i pbl 19-2, har rådmannen kommet til at dispensasjon kan innvilges. Hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, og hensynet til lovens formålsbestemmelser, vil etter rådmannens oppfatning ikke bli vesentlig tilsidesatt ved et positivt vedtak om dispensasjon. Rådmannen har etter en samlet vurdering også kommet til at fordelene med å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. P.g.a. den usikkerhet det vil være omkring holdbarheten i et nytt dispensasjonsvedtak, må det vurderes utsatt iverksetting i henhold til forvaltningsloven 42, i første omgang inntil det er avklart om vedtaket påklages. Det gjøres oppmerksom på at uttak av grus i buffersonen er avhengig av at det er gitt driftskonsesjon etter mineralloven. Søknaden er nå på høring med uttalefrist Side 12 av 35

13 Sak 39/15 Detaljregulering for Furuhaugen - gnr 37/1,2,3 Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 39/15 Formannskapet Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven og å legge forslag til detaljregulering for Furuhaugen, som vist på kart og i bestemmelser datert , ut til offentlig ettersyn. Forslaget sendes samtidig på høring til berørte. Før forslaget legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring, foretas følgende endringer og suppleringer: Plankartet: For å legge til rette for forbedring av fylkesvegens kurvatur forbi Furuhaugen avsettes en sone i nordvestre del av området med krav om at det benyttes kvalitetsmasser til oppfylling, opp til høyde med dagens fylkesveg. Kravet tas inn i reguleringsbestemmelsene. Reguleringsbestemmelsene: 3.1 tillegg: Bestemmelser for knusing og sortering framgår av forurensningsforskriften kap Støvutslipp tillegg (som 1. avsnitt): For å oppnå akseptable luftkvalitetsforhold skal luftkvalitetsgrenser angitt i Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520, tilfredsstilles. 3.6 Uttaksplan, avslutningsplan tillegg: Etappeplan for uttak datert og avslutningsplan datert er retningsgivende for gjennomføring av uttak og deponi. 3.8 Krav om rene masser 2. avsnitt endres til: Utførende selskap skal drive mottakskontroll. Massenes mengde, opprinnelsessted og tilstandsklasse angitt i Klif-veileder TA-2553/2009 skal dokumenteres. 3 Nytt punkt Krav om rengjøring: Det skal ved behov foretas rengjøring av offentlig vegnett. Kommunen kan stille krav om avbøtende tiltak innenfor massetaket. 9.3 og 9.4 innledningen endres til: Før uttak og deponering igangsettes 9.5 endres til Avbøtende tiltak mot støy, og 1. avsnitt tas ut. Side 13 av 35

14 Sak 39/15 Støyutredningen revideres i samsvar med bestemmelsenes 3.7, med tanke på at knusing og sortering skal tillates. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Reguleringskart, datert Reguleringsbestemmelser, datert Planbeskrivelse, datert Vedlegg til planbeskrivelsen: 4. Oppsummering av innkomne merknader 5. ROS, analyse, sist datert Dokumentasjon av grusressurser, utarbeidet av Rambøll og ViaNova 7. Støyvurdering, datert Illustrasjon av driftsetapper, datert Avslutningsplan (revidert), datert Overvannsplan, datert Saksopplysninger Planforslaget er innsendt av Selberg Arkitekter AS på vegne av Søbstad AS. Oppstart av planarbeidet ble kunngjort i oktober Forslaget innebærer endring av gjeldende reguleringsplan, som i hovedsak la til rette for uttak av masser. Formålet med det foreliggende forslaget til endring er å legge til rette for videre masseuttak, med etterfølgende massedeponering for å tilbakeføre området til opprinnelig landskap. Planforslaget går fram av kart og bestemmelser i vedlegg 1 og 2. Planbeskrivelsen i vedlegg 3 gjør rede for planprosess, planstatus, planområdet og planforslaget, konsekvenser m.m. Formannskapet må vurdere om planforslaget kan legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring, og om det må gjøres endringer i forslaget før dette. Vurdering Planområdet inngår i et stort område som er avsatt til masseuttak og deponi i kommunedelplanen for massedeponi, vedtatt i juni Denne delplanen fastsatte bl.a. følgende: Før utbygging av ny Fv 704 starter sør for Tanem, skal område for deponi begrenses til et areal tilsvarende tidligere regulert område.. Foreliggende forslag til reguleringsendring er i tråd med dette. Reguleringsendringen vil medføre noe økt trafikk på fylkesvegnettet, sett i forhold til gjeldende plan. Dette vil antagelig ha størst betydning for Tulluan-området. For Tanem vil mengden tungtrafikk sannsynligvis øke tilsvarende, sammenlignet med hva som vil bli situasjonen dersom planforslaget ikke vedtas. Her er imidlertid situasjonen mer sammensatt, og avhengig av utviklingen i de to massetakene nærmest Tanem. Side 14 av 35

15 Sak 39/15 Virksomheten ved Furuhaugen medfører logistikkutfordringer ved at grusmasser må ut før samme areal kan benyttes til deponi. Sørøstlig del av området har en del kapasitet for mottak av masser før uttak starter. Mottak av masser fra eventuell utbygging av hestesportssenter er en viktig problemstilling i denne sammenheng. Kommunen har som reguleringsmyndighet lite muligheter til å sikre plass for disse massene. Dette er først og fremst et privatrettslig forhold mellom grunneierne og aktuelle tiltakshavere. Rådmannen har imidlertid den oppfatning at forholdene ligger til rette for en løsning. Tiltakshaver har i sin plan for Furuhaugen økt fyllingshøyden for å ivareta dette. Fv 925 har flere skarpe kurver forbi Furuhaugen. I oppstartmøtet for planarbeidet ble derfor mulighetene for å legge om vegen, delvis gjennom planområdet, tatt opp. Selberg Arkitekter/ tiltakshaver mener en eventuell justering av fylkesvegtraseen vil komme nord for planområdet. Et krav om å legge til rette for en vegtrase gjennom planområdet kan redusere oppfyllingsmulighetene. Et mulig kompromiss mellom disse hensynene er å stille krav om at det avsettes en sone der det benyttes kvalitetsmasser til oppfylling, opp til høyde med dagens fylkesveg. Sonen bør da følge en kurve i nordvestre del av området. Med bakgrunn i vurderingene ovenfor og den foreliggende planbeskrivelsen med vedlegg mener rådmannen at planforslaget er godt utredet og begrunnet. Rådmannen har ikke merknader til hovedtrekkene i forslaget, utover at planen bør legge til rette for en forbedring av fylkesvegens kurvatur forbi Furuhaugen. I tillegg bør følgende punkter ses nærmere på før forslaget legges ut til offentlig ettersyn: I bestemmelsene er det lagt inn forutsetninger om at uttak skal skje i etapper fra øst mot vest, og at avslutningsplanen skal godkjennes av kommunen. Etappeplanen for uttak og planen for avslutning utgjør imidlertid ikke en del av den juridisk bindende planen. For å gjøre bindingen mer konkret bør det i bestemmelsene 3.6 vises til disse planene som retningsgivende for gjennomføring av uttak og deponi. I gjeldende reguleringsbestemmelser tillates det sorterings- og knuseanlegg i området. Ifølge Søbstad AS skal dette videreføres. Tidligere bestemmelser forutsetter at Knusing og sortering er tillatt mellom kl 7.30 og mandag-fredag. De nye bestemmelsenes 3.7, om driftstider, må endres i samsvar med dette, og støyutredningen må revideres. Bestemmelsene forutsetter at drift for øvrig kan foregå i tidsrommet kl Dette innebærer en utvidelse med 1 time på kveldstid, sett i forhold til gjeldende plan, hvor driftstiden er fastsatt til kl Beliggenheten ved skisenteret og friluftsområder i Vassfjellet, samt areal for fritidsbebyggelse som er avsatt i kommuneplanen, tilsier en innstramming. Rådmannen vil imidlertid ikke anbefale dette, p.g.a. god avstand og skjermet beliggenhet i forhold til boligområder, og at det ikke er strammet inn tilsvarende for massetakene i nærområdet til Tanem. Det er også lite sannsynlig at virksomheten i alpinanlegget blir påvirket negativt av at det er aktivitet i massetaket på kveldstid, så lenge det ikke er tale om knusing og sortering. Det er også en fordel at det ikke er lagt opp til drift på lørdager. I forslaget til bestemmelser, 3.8, er det stilt krav om område for mottakskontroll. Det er først og fremst behov for en ordning for slik kontroll. Bestemmelsens 2. avsnitt foreslås endret til følgende: Side 15 av 35

16 Sak 39/15 Utførende selskap skal drive mottakskontroll. Massenes mengde, opprinnelsessted og tilstandsklasse angitt i Klif-veileder TA-2553/2009 skal dokumenteres. Rengjøring av offentlige veger er et aktuelt spørsmål i forbindelse med massetak. Det bør i bestemmelsene stilles krav som ivaretar dette hensynet på en god måte. Bestemmelsenes 9.3 og 9.4 innledes med Før det gis igangsettingstillatelse. De forbehold/tiltak som beskrives kan være avhengig av at det først søkes om igangsettingstillatelse. Hovedpoenget er at de beskrevne tiltakene gjennomføres før uttak og deponering igangsettes. Bestemmelsene bør derfor endres i samsvar med dette. I bestemmelsenes 9.5 er kun 2. avsnitt en rekkefølgebestemmelse. 1. avsnitt bør tas inn i og samordnes med 3.2 og 3.3. Det er imidlertid ikke riktig å benytte støygrensene for byggeog anleggsvirksomhet i dette tilfellet. Uttaks- og deponivirksomheten er en permanent virksomhet, der støygrensene for industri er aktuelle. Bestemmelsene bør i denne sammenheng også inneholde en henvisning til forurensningsforskriften kap. 30, som bl.a. gjelder knusing og sortering. Konklusjon Forslaget til reguleringsendring er utarbeidet i tråd med vedtatt kommunedelplan for deponi. Rådmannen anbefaler at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring, men foreslår at det stilles krav om at det legges til rette for omlegging og forbedring av kurvaturen for Fv 925 forbi Furuhaugen. Videre anbefales omredigeringer og endringer av bestemmelsene i henhold til vurderingene ovenfor. Side 16 av 35

17 Sak 40/15 Detaljregulering for boligfelt, Holten - gnr 12/2 m.fl. Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 40/15 Formannskapet Rådmannens innstilling: Formannskapet har ikke vesentlige innvendinger til planforslaget slik det foreligger, men ber om at følgende endringer innarbeides og sendes på en begrenset høring før planen legges fram til sluttbehandling: Endring av plankartet: Kantsteinstopp for buss innarbeides på nordvestsiden av Fv 924, i tråd med anbefaling fra AtB Reguleringsbestemmelsenes pkt , 1. setning, endres til følgende: Det skal etablerast minimum 2,0 biloppstillingsplassar på eiga tomt. Det må være plass til minimum 1,0 oppstillingsplass i garasje. Formannskapets vedtak er basert på at de nye boligene i feltet regnes som en del av de 10 boligene som ifølge kommuneplanens bestemmelser tillates i Bostad-området. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Reguleringskart, sist datert Reguleringsbestemmelser, sist datert Illustrasjonsplan med felles lekeplass, datert Planomtale, datert Formannskapets behandling , sak 110/14 6. Uttalelser Saksopplysninger Planforslaget er innsendt av Solem Arkitektur AS, på vegne av grunneier Terje Holmli. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for utbygging av et mindre boligfelt med tilhørende anlegg. Opplysninger om prosessen, planområdet og eksisterende forhold, beskrivelse av innholdet i planforslaget, samt virkninger av dette, framgår av planomtale i vedlegg 4. Videre foreligger bl.a. en illustrasjonsplan som viser mulig plassering av lekeareal, jf. vedlegg 3. Side 17 av 35

18 Sak 40/15 Forslaget ble lagt fram for formannskapet til 1. gangs behandling i møte , og har ligget ute til offentlig ettersyn og vært på høring i perioden Saken legges nå fram for formannskapet til behandling. Dersom det ikke foretas vesentlige endringer med bakgrunn i innkomne uttalelser, kan saken legges fram for kommunestyret til sluttbehandling. Gjennomgang av uttalelser Det kom i høringsperioden inn i alt 8 uttalelser til planforslaget: 1. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, møte ingen merknader 2. Solveig Trolie, Bostadv. 102, e-post dat Dag Ivar Hovdal, Holtrommet 14, e-post dat Sør-Trøndelag fylkeskommune, brev dat Envina IKS, brev dat TrønderEnergi Nett AS, e-post dat Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, brev dat Statens vegvesen, brev dat Med bakgrunn i momenter som kom fram ved høringen, har administrasjonen innhentet to tilleggsuttalelser, i tilknytning til pkt. 3 og 6 ovenfor: AtB, e-post dat TrønderEnergi Nett AS, e-post dat Nedenfor følger en kort oppsummering av de enkelte uttalelser, og rådmannens kommentar. 2. Solveig Trolie Trolie viser til informasjonsmøte om kloakk i Bostad, og regner med at tilkobling ved Holten vil bli med offentlig kloakk, og ikke separat system. Hun tar også opp problem med støy, og særlig støv, fra økende trafikk på fylkesvegen, og ønsker tiltak mot dette. Kommentar Formannskapets forrige behandling, og foreliggende forslag til reguleringsbestemmelser, pkt. 7.1, forutsetter at området skal knyttes til offentlig avløp. Slik løsningen er tenkt foreløpig, må det legges avløpsledning fra Holten til en pumpestasjon ved Solemsbekken. Derfra skal avløpet pumpes opp til fylkesvegen og videre nordover i retning Amundsdalen. Selv om utgiftene blir fordelt på flere enn de nye tomtene, vil avløpsløsningen medføre en betydelig kostnad pr. tomt. Av retningslinjer vedtatt av kommunestyret framgår at normalhusstanden (1-2 boenheter) må påregne tilknytningsplikt for vann eller avløp der alle tilknytningskostnader, herunder kommunalt anleggsbidrag, beløper seg opp til 2 G, eller 2,5 G for både vann og avløp. (1 G utgjør nå kr ) Det er gjort forsterkningstiltak på fylkesvegen på deler av strekningen fra Holten mot Lysklett, men det foreligger foreløpig ikke konkrete planer for asfaltering. Rådmannen mener at det er urimelig å betrakte utbyggingen av boligfeltet som en utløsende årsak til at fylkesvegen eller deler av den må oppgraderes og asfalteres. 3. Dag Ivar Hovdal Hovdal trekker fram at utbyggingen vil medføre flere barn i området, som skal på/av buss ved Fv 924. Han mener det ikke er trafikksikkert i dag, og at det må tegnes inn og opparbeides en Side 18 av 35

19 Sak 40/15 bussholdeplass på nordvestsiden av fylkesvegen. Han mener videre at det bør avklares på forhånd hvor mange av husene som er tenkt med utleiedel, slik at trafikken til/fra eiendommene ikke blir for stor. Kommentar Rådmannen er enig i at det er behov for en bedre løsning for skolebarn som skal på/av bussen. Administrasjonen har derfor bedt AtB om å se på dette. I tråd med AtB s råd anbefaler rådmannen at plankartet endres, ved at det tegnes inn en kantsteinstopp på nordvestsiden av fylkesvegen, med en plattform på 8x2,5 m. Endringen medfører ikke at planen må legges ut til offentlig ettersyn på nytt, men den må sendes Statens vegvesen til uttalelse før sluttbehandling. Det er også rimelig at eierne av de eksisterende boligeiendommene i området får anledning til å uttale seg. Reguleringsbestemmelsenes pkt åpner for at det kan tillates en hovedbolig og en tilleggsbolig på hver tomt. Dette er en vanlig løsning i områder med frittliggende bolighus. Antall bolighus er her så lavt at trafikkmengden blir moderat sammenlignet med hva som er tilfelle i de fleste andre boliggater. 4. Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunen uttaler at utbyggingen ikke er i tråd med nasjonale og regionale mål for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. De støtter Statens vegvesen sine betenkeligheter, i hvert fall inntil en trafikksikker løsning for gående og syklende er etablert mot Klæbu sentrum. Fylkeskommunen har ikke innsigelse, men frarår utbyggingen med mindre de 10 spredte boligtomtene i LNF-området tas ut av kommuneplanen. Det er ifølge uttalelsen ikke registrert automatisk fredede kulturminner i området, og risikoen for at planen vil komme i konflikt med slike, vurderes som liten. Det minnes om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Kommentar Ved behandlingen av kommuneplanen i 2011 gikk kommunen inn for en begrenset spredt utbygging i Bostad-området. Det ble foreslått en sone som bl.a. var begrunnet i god avstand til Fv 885. Fylkeskommunen, Fylkesmannen og Statens vegvesen var alle skeptiske til denne sonen. Bakgrunnen for dette var særlig områdets sentrale beliggenhet, hensynet til utviklingen av utbyggingsmønsteret, og målene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Fylkesmannen kom i første omgang med innsigelse til nevnte sone, men uttrykte forståelse for at det er ønskelig å legge til rette for en forsiktig videreutvikling i området. Dette kunne ifølge Fylkesmannen best oppnås ved å sette av et mindre byggeområde for boliger, med krav om regulering. Prosessen resulterte imidlertid i at en sone for spredt utbygging ble godkjent. Etter rådmannens oppfatning er det godt samsvar mellom den vedtatte kommuneplanens forutsetninger omkring utbyggingsmønster og foreliggende forslag til regulering av boligfeltet Holten. Det er avklart i kommuneplanen at det kan gjennomføres en moderat utbygging i den avsatte sonen. De trafikkmessige forhold er nok ikke ideelle, siden det ikke er bygd gang- og sykkelveg til sentrum. Selv om strekningen sentrum-lysklett er prioritert i kommunens handlingsprogram for , har man foreløpig ikke garanti for gjennomføring. At flere boliger samles i ett lite felt, noe tilbaketrukket fra Fv 924, er positive momenter med hensyn til trafikksikkerhet. Side 19 av 35

20 Sak 40/15 Administrasjonen har under arbeidet med saken lagt til grunn at reguleringsforslaget for Holten benytter en vesentlig del av kommuneplanens kvote på 10 boliger i Bostad-området. Dette bør komme til uttrykk i kommunestyrets vedtak av planen. 5. Envina IKS Envina anbefaler avfallsløsning med enkeltdunker til hvert hus i dette tilfellet, men uttaler at en felles løsning kan være et alternativ. For øvrig stilles det krav til adkomstveg og stor nok snuplass. Kommentar Reguleringsforslaget er basert på at løsningen blir enkeltdunker til hvert hus. Planlagt adkomstveg og snuplass synes godt nok dimensjonert i forhold til Envinas krav. 6. TrønderEnergi Nett AS TrønderEnergi uttaler i e-post at det må etableres ny strømforsyning fram til området. P.g.a. avstanden må det tilrettelegges for høyspent, og det må etableres nettstasjon før hele feltet kan koples til. Gjeldende regelverk innebærer at utbygger må dekke størsteparten av investeringskostnadene. Administrasjonen har bedt TrønderEnergi om et foreløpig anslag på utgiftene til framføring av strøm. Svar foreligger i e-post , med et grovt overslag på totalt kr ,-. Graving av grøft og fundament for nettstasjon er ikke med i overslaget. Kommentar Som det også framgår av tidligere kommentarer, må utbygger påregne en del utgifter til infrastruktur utenfor boligfeltet. Tilbakemeldingen fra TrønderEnergi må tolkes som at kostnadene for strømtilførsel vil bli noe over 0,5 mill. kr. 7. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Ut fra barn og unges interesser uttaler Fylkesmannen at det bør sikres trygg adkomst mellom boligområdet og servicefunksjoner i sentrum, herunder skoleveg. Landbruksvegen mellom Solem og sentrum må vurderes med hensyn til trafikksikkerhet i den grad den benyttes til anleggs- og jordbruksformål. Fylkesmannen frarår foreslått arealbruk ut fra landbruksmessige hensyn, men fremmer ikke innsigelse. Bl.a. følgende moment trekkes fram i uttalelsen: Planen medfører at 3,5 dekar dyrka mark omdisponeres, og er ikke i tråd med kommuneplanens lokaliseringsbestemmelser, og delvis ikke i tråd med arealformålet. Fylkesmannen er uenig i de agronomiske vurderingene som foreligger i saken. Jordprøvene viser at lavt avlingsnivå også kan skyldes svak gjødsling og lav ph. Arealene kunne gi større avlinger enn i dag uten flytting av matjord. Det gjenværende jordbruksarealet ved siden av boligfeltet vil bli smalere og noe uegnet i fasong for maskindrift dette kan gjøre det vanskeligere å hindre senere omdisponeringer på tilgrensende areal. Kommentar Rådmannen ser at det kan være uheldige sider ved planforslaget ut fra jordvernhensyn. Økonomien i slike prosjekt er relativt svak p.g.a. krav til infrastruktur. Slike krav, som i dette tilfellet kan dreie seg om utgifter på kr pr. tomt til tiltak utenfor selve boligfeltet, kan skape press på godkjenning av flere enheter, og dermed omdisponering av mer areal. Grunneier er klar over dette, men ønsker å gjennomføre prosjektet ut fra det antall tomter som planforslaget forutsetter. Side 20 av 35

21 Sak 40/15 Rådmannen mener en avvisning av planen vil innebære en svært streng tolkning av jordvernhensynet, og anbefaler ikke dette. Landbruksvegen i retning Aune og sentrum kan ha en god funksjon som gang- og sykkelforbindelse. Som nevnt i kommentarene til fylkeskommunens uttalelse er de trafikkmessige forhold ikke ideelle, siden det ikke er bygd gang- og sykkelveg fra sentrum til Lysklett. Selv om dette er prioritert i kommunens handlingsprogram for , har man foreløpig ikke garanti for gjennomføring. 8. Statens vegvesen Statens vegvesen mener at området som ønskes regulert ikke er i tråd med kommuneplanens arealdel, og frarår ytterligere spredt boligbygging utover det arealet som allerede er avsatt til formålet i kommuneplanen. Det trekkes bl.a. fram at det ikke er etablert gang- og sykkelveg fra Holten til Klæbu sentrum, og at spredt utbygging er i strid med rikspolitiske retningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Godkjente regulerte sentrumsområder bør ifølge uttalelsen bygges ut før det legges opp til å etablere nye boligområder utenfor tettstedene. Ved eventuelle nye forslag til spredt boligbygging i dette området vil det sannsynligvis bli varslet innsigelse fra Statens vegvesen. Kommentar Det vises til kommentar til fylkeskommunens uttalelse. Rådmannen legger til grunn at reguleringsforslaget for Holten inngår i kvoten på 10 boliger som er fastsatt for Bostad-området i kommuneplanen. At det i dette tilfellet fremmes reguleringsplan, har sammenheng med kommuneplanens bestemmelser. Her heter det bl.a. at ny bebyggelse forutsettes lokalisert nært eksisterende, og at det kreves reguleringsplan dersom det oppstår grupper med 4 eller flere enheter. At det i dette tilfellet fremmes reguleringsplan, er med andre ord ikke et brudd med kommuneplanens forutsetninger. Samlet vurdering, konklusjon Etter rådmannens oppfatning er det godt samsvar mellom reguleringsforslaget og kommuneplanens forutsetninger om utbyggingsmønster, så lenge utbyggingen utgjør en del av den fastsatte begrensningen på 10 boliger i Bostad-området. Det sentrale spørsmålet i saken gjelder jordvernhensynet. Rådmannen mener også her at løsningen er forsvarlig, og at det vil innebære en svært streng tolkning å avvise planen ut fra dette hensynet. Det er behov for å innarbeide kantsteinstopp for buss på nordvestsiden av fylkesvegen. Denne endringen må sendes på en begrenset høring, til bl.a. Statens vegvesen, før saken legges fram til sluttbehandling. Planforslaget viser område for avløpsanlegg for de eksisterende boligene i planområdet. Dette må betraktes som et midlertidig anlegg, og eierne av disse boligene må påregne at de blir pålagt å knytte seg til det offentlige kloakkanlegget på lik linje med de nye boligeierne. Ut fra en ny gjennomgang av planforslaget kan det se ut som bestemmelsenes pkt kan forstås som at det skal bygges garasje med minimum 1,0 oppstillingsplasser for bil på den enkelte tomt. Det må være mulighet for dette, men ikke pålegges å bygge garasje. 1. setning i bestemmelsen foreslås endret til følgende; Side 21 av 35

22 Sak 40/15 Det skal etablerast minimum 2,0 biloppstillingsplassar på eiga tomt. Det må være plass til minimum 1,0 oppstillingsplass i garasje. Dersom formannskapet er uenig i rådmannens holdning til saken, og mener at planforslaget bør avvises, må dette komme fram nå. Det har da ingen hensikt å foreta omarbeiding av planen. Side 22 av 35

23 Sak 41/15 Kommunedelplan for massedeponi - forslag til tillegg - Lysklett og Eggan Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 41/15 Formannskapet Rådmannens innstilling - Kommunestyret tar Fylkesmannens innsigelser til etterretning. - Områdene Lysklett og Eggan prioriteres ikke i kommunedelplan for massedeponi for Klæbu. Dette begrunnes i viktig naturmangfold i områdene, og at det i interkommunalt planarbeid er avklart tilstrekkelig deponikapasitet i regionen for år framover. - Dersom en geoteknisk vurdering i området Lysklett tilsier at det er nødvendig med sikringstiltak må omfanget av nødvendig oppfylling her avklares. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Plankart, datert Bestemmelser og retningslinjer, datert Planbeskrivelse, datert Utdrag av konsekvensutredning av områder, Lysklett og Eggan, datert Høringsuttalelser 6. Referat fra drøftingsmøte, datert Saksopplysninger Klæbu kommunestyre vedtok , sak 54/14, kommunedelplan for massedeponi. I vedtaket ble rådmannen anmodet om å revidere planen slik at områdene Lysklett og Eggan eventuelt kunne tas inn i planen etter en ny høringsrunde. Begrunnelsen i vedtaket er at området øker planens samlede volum og dermed gir mer langsiktighet. Samtidig sies det at områdene har et lavt konfliktnivå i forhold til andre foreslåtte områder. Et revidert planforslag ble lag ut til offentlig ettersyn i november Forslaget ble samtidig sendt på høring til berørte. Fylkesmannen har i sin uttalelse meldt innsigelse til både områdene Lysklett og Eggan, da hovedsakelig ut fra naturhensyn. Klæbu formannskap ble informert om innkomne uttalelser i møte Formannskapet konkluderte med at man ønsket et drøftingsmøte med Side 23 av 35

24 Sak 41/15 fylkesmannen omkring aktuelle momenter i saken, før plansaken legges fram til behandling. Det ble gjennomført et møte med Fylkesmannen og Klæbu kommune, representert med politikere og administrasjon. Se vedlagt møtereferat. Gjennomgang av uttalelser Følgende har sendt uttalelse til saken: 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune, datert Statens vegvesen, datert Naboer til omsøkt område, Amundsdalvegen 231, 227 og 229, datert Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, datert Eiere av omsøkt område, Arne Andres Grendstad, Egil og Lis Audal Grendstad, datert De viser til uttalelse til Kommuneplan for massedeponi, datert Ramlo Sandtak, datert Sør-Trøndelag fylkeskommune Ingen vilkår for egengodkjenning, men de tilrår at ingen av områdene tas inn i planen. Begrunnelsen er at områdene er konfliktfylte når det gjelder elg- og hjortevilt. Det er liten risiko for at tiltakene vil komme i konflikt med automatisk fredede kulturminner. 2. Statens vegvesen Ingen merknader. De gjør oppmerksom på at det kreves dokumentasjon på geotekniske forhold. Avkjørsler må omsøkes. 3. Naboer til omsøkt område, Amundsdalvegen 231, 227 og 229 De ser det som en fordel at dalen blir oppfylt da det vil bedre stabiliteten i området. 4. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen har innsigelser til endring av vedtatt kommunedelplan for massedeponi for Klæbu. Fylkesmannen oppfatter overordnede planer som en kontrakt mellom kommunen og regionale myndigheter, og anser det som uheldig at det gjøres endringer kun måneder etter at kommunedelplanen er vedtatt. Det vises til interkommunal plan (IKAP) for massedeponier hvor det anslås at det regionale behovet for deponier vil være dekket de neste årene. Arbeidet med interkommunal plan ble gjennomført parallelt med kommunedelplanen for Klæbu. IKAPområdene og vedtatte deponiområder i Klæbu gir allerede svært god langsiktighet og forutsigbarhet. Lysklett: Fylkesmannen har på bakgrunn av viktig naturmangfold (nml 4 og 5) innsigelse til området Lysklett inntil det foreligger en geoteknisk vurdering av området som avklarer nødvendighet og omfang av sikringstiltak. nml=naturmangfoldloven Følgende er vektlagt: - Ravinedaler er rødlistet som en sårbar naturtype. Det vises til nasjonale mål. - Området er registrert som en viktig ravinedal (B-verdi), Side 24 av 35

25 Sak 41/15 og som et viktig viltområde (B-verdi). Det er rikt mangfold av fugler, og trekkområde for elg og øvrig vilt mellom Nidelva og Nordmarka. - Del av særlig viktig kulturlandskap i Sør-Trøndelag, Bostadgrenda. For å bevare den positive opplevelsen av kulturlandskapet er det særlig viktig å ta vare på ravinedalene. Eggan: Fylkesmannen har på bakgrunn av svært viktig naturmangfold (nml 4 og 5) innsigelse til område Eggan. Følgende er vektlagt: - Området er registrert som del av en svært viktig ravinedal (A-verdi), Mælbudalen og Storvollen. - Eggan er del av et helhetlig landskap med naturtypen gammel lauvskog, vurdert som svært viktig (A-verdi). - Del av et svært viktig viltområde (A-verdi) med stor artsrikdom. Rikt mangfold av fugler, del av kantskogbelte langs Nidelva. Vandringsveg for storvilt. - Reduserer størrelsen på fungerende økosystem som medfører at verdien for biologisk mangfold reduseres. - Grenser opp mot særlig viktig kulturlandskap (Håggåbekken/Storvollbekken). For helheten i kulturlandskapet, og særlig ravinedalen, vil tiltaket kunne påvirke kulturlandskapskvalitene negativt. - Begrenset kapasitet på området gjør at samfunnsnytten av tiltaket er liten. 5. Eiere av omsøkt område, Arne Andreas Grendstad, Egil og Lis A. Grendstad. De viser til tidligere uttalelse til Kommuneplan for massedeponi De mener kommunedelplanen forfekter et overdrevent statisk syn på landskapet på Lysklett. Det finnes f.eks. ikke lengre beitedyr på eiendommene, og dette vil medføre at beitelandskapet blir skogbruksareal. Dette vil skje passivt eller aktivt ved planting. Skogen i området er hogstmoden og vil bli hogget i nær framtid. De mener at ravinen ikke er viktig som vandringsveg for hjortevilt. Forflytningen går helst i åpent terreng nord og sør for ravinen. Videre kommenteres at Kjernebiter etter hvert er en fugl med stor utbredelse, og at fugleartene som finnes her også finnes andre steder. Ved planlagt hogst vil hekkelokalitet likevel forsvinne/bli anstrengt for de artene som krever eldre skog. Det nevnes en del avbøtende tiltak. Kommunedelplanen sier at et deponi på Lysklett vil medføre transport gjennom Klæbu sentrum. Dette er de ikke enige i. Det påpekes en del fordeler ved å fylle opp ravinedalen: - Området berøres av kvikkleiresone og det er av interesse at ravinen fylles opp for å stabilisere grunnen. De opplyser at planlagt skogshogst vil medføre at stabiliteten vil svekkes i en periode. De legger ved et notat fra Rambøll som påpeker at det er behov for erosjonssikring og/eller oppfylling i dalbunnen. - Økt landbruksareal. De påpeker at dyrka mark/beite som er registrert vil gro igjen når husdyrhold opphører. Området ønskes oppfylt for bruk til dyrka jord som er tilgjengelig med traktor. Side 25 av 35

26 Sak 41/15 - Lokaliseringen mht transport, ikke konflikter med bebyggelse. 6. Ramlo Sandtak Ramlo Sandtak har sett på muligheten for å deponere masser på Rundhaugen/Digre på Bratsberg, rett nord for området Sneegga, som er godkjent som deponi i vedtatt kommunedelplan. De ønsker da å deponere masser på en slik måte at en samtidig får skredsikret området. Skal de få dette til må en sannsynligvis erosjonssikre/steinsette Nordbekken som går langs kommunegrensen mellom Klæbu og Trondheim. Dette vil medføre at mengden som deponeres på Sneegga vil måtte bli større enn oppgitt i deponiplanen for Klæbu, foreløpige tall er 7 mill m 3 i Trondheim og 5 mill m 3 i Klæbu. Dette er en ti-dobling av anslått mottatt mengde for Sneegga/Klæbu. Det sies i uttalelsen fra Ramlo Sandtak at Fylkesmannen og Trondheim kommune i sine foreløpige vurderinger av området har vært positive til tiltaket. De anbefaler videre at området på hver side av Nordbekken bør sees under ett. Ramlo Sandtak, som er tiltakshaver på Bratsberg, og Forset Grus, som er tiltakshaver på Sneegga, er nå inne i en innledende avklaringsfase. Vurdering Det skal bemerkes at en i vedtatt kommunedelplan for massedeponi har prioritert områdene med minst konflikter. Det er naturverdiene i Lysklett og Eggan som i størst grad taler for at områdene ikke bør benyttes som massedeponi. Fylkesmannen har på bakgrunn av viktig naturmangfold innsigelse til både Lysklett og Eggan. Fylkeskommunen tilrår at områdene ikke tas inn i planen da områdene er konfliktfylte mht hjortevilt. Tiltakshaverne i området har satt spørsmåltegn ved viktigheten av naturverdiene i området. Her skal bemerkes at det nok er riktig at elgen normalt følger ravinekanten der det er enklest å ta seg fram. Bekkedalen er imidlertid et viktig område for skjul. Dalen er også trekkveg og skjul for andre viltarter, og er viktig for å bevare disse. Tråkk og andre spor etter ulike viltarter er registrert i ravinedalen. Som tiltakshaverne hevder er ikke området avgjørende for eksistensen av Kjernebiteren, og heller ikke for andre arter. Kjernebiteren er imidlertid en krevende fugl som bare hekker på bestemte steder (varmekjær, frodig skogtype). Habitatene/områdene som den foretrekker er sparsomt utbredt i denne delen av landet, og er således viktig å bevare. Naturtypen ravinedal er rødlistet. De er frodige og produktive mht biologisk mangfold. Tidligere planeringer har medført at mange av disse dalene er borte. Kvikkleiresikring vil dessuten medføre at mange av disse vil bli oppfylt. Området Lysklett er vurdert som regionalt viktig for både naturtyper og vilt og konfliktnivå (fra -4 til +4) er plassert i kategori -3. Eggan ligger i utkanten av verdifulle naturområder. I konsekvensutredningen er konfliktnivået satt til -4 for naturtyper og vilt. Da det aktuelle arealet for deponi utgjør en liten del av naturområdet, burde kanskje konflikten med vilt være plassert i kategori -3. Det skal nevnes at Fylkesmannen påpeker at det vektlegges at Lysklett er del av, og Eggan grenser opp mot, kulturlandskap som er registrert som særlig viktig. Dette har også vært en Side 26 av 35

27 Sak 41/15 vurdering i konsekvensanalysen til vedtatt kommunedelplan. Ravinedalene er et viktig element for opplevelsen av landskapet. Positive grunner for å fylle opp disse ravinedalene har vært økt jordbruksareal. Lysklett ligger godt til rette med hensyn til adkomst og kort avstand til Trondheim. Man kan imidlertid ikke utelukke at noe av trafikken vil gå gjennom Klæbu sentrum. Mange store byggeprosjekt i Trondheim finnes i Tiller-området. Dette er tillagt noe vekt i vurderingen. Rådmannen er enig i at økt jordbruksareal og transportmessige forhold kan tale for deponi, men naturverdiene er på den andre siden betydelige. Fylkesmannen viser til interkommunal plan (IKAP) for massedeponi hvor det anslås at det regionale behovet for deponier vil være dekket de neste år. Dette tilsier svært god langsiktighet og forutsigbarhet. Det årlige behovet er anslått til 2-2,5 mill m 3 masser. Gjennom IKAP er det blitt tilrådet totalt 28 deponiområder med en samlet kapasitet på mill m 3 masser. I tillegg til de 28 områdene er flere under regulering. Det vises også til uttalelse fra Ramlo Sandtak som sammen med Forset Grus AS planlegger et større deponi på tvers av kommunegrensen mellom Trondheim og Klæbu, Ekle/Bostad. Sneegga (0,5 mill m 3 ) som er tatt med kommunedelplanen, inngår i dette område. Foreløpig mengde for området er 12 mill m 3 masse. Det anslås at oppstart av området vil ta 3-4 år. Med dette som bakgrunn anser rådmannen at det foreløpig ikke vil være behov for å prioritere Lysklett som deponiområde. Når det gjelder Eggan sier Fylkesmannen i sin uttalelse at begrenset kapasitet på området gjør at samfunnsnytten av tiltaket er liten. Rådmannen støtter denne vurderingen. Konklusjon Rådmannen vil med bakgrunn i innkomne uttalelser og kommentarer ovenfor ikke anbefale at Lysklett og Eggan tas inn i kommunedelplan for massedeponi. Dette grunnet viktig naturmangfold i områdene, og at det i interkommunalt arbeid er avklart tilstrekkelig kapasitet i regionen for år framover. Fylkesmannen har i drøftingsmøte om saken ikke gitt signaler som tyder på at man er villig til å endre sin holdning til de to områdene. Rådmannen kan ikke se at det foreligger viktige samfunnshensyn som kan veie opp for de negative konsekvensene, og eventuelt føre til at områdene blir godkjent ved behandling i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Side 27 av 35

28 Sak 42/15 Byggesak - Senterv 1 - gnr 21/81 - garasje Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Frode Solbakken Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 42/15 Formannskapet Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet avslår søknad om dispensasjon fra byggegrense i reguleringsplan for strøket, vedtatt Avslaget er hjemlet i plan- og bygningsloven Begrunnelse Plassering nær veg gir ulemper for vegvedlikehold, både snøbrøyting og vedlikehold generelt. Plasseringen hindrer framtidig mulighet for utvidelse av veg og annen infrastruktur. Tiltaket bryter med estetisk linjeføring langs veg Formannskapet avslår søknad om dispensasjon fra maksimal utnyttingsgrad i reguleringsplan for Strøket, vedtatt Avslaget er hjemlet i plan- og bygningsloven Begrunnelse Det er allerede gitt tillatelse til en dobbelgarasje på tomta. Det foreligger ikke noe klar begrunnelse for ytterligere garasjeplass/biloppstilling for en enebolig med kun en boenhet. En dispensasjon uten en klar begrunnelse vil skape uheldig presedensvirkning. 3. Formannskapet avslår søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsenes 2 d for samlet garasjeareal på 111m 2. Avslaget er hjemlet i plan- og bygningsloven Begrunnelse Det er allerede gitt tillatelse til en dobbelgarasje på tomta. Det foreligger ikke noe klar begrunnelse for ytterligere garasjeplass for en enebolig med kun en boenhet. Det er god plass til parkering på egen tomt i tillegg til godkjent dobbelgarasje. En dispensasjon uten et velbegrunnet behov vil skape uheldig presedensvirkning. 4. Formannskapet avslår søknad om tillatelse til å plassere byggetiltak i konflikt med kommunal spillvannsledning, overvannsledning og stikk fra sluk. Begrunnelse Tiltakets plassering gir ulemper for kommunalt vedlikehold av ledningsnettet. 5. Formannskapet avslår søknad om plassering av tiltaket delvis inne på kommunal veg/tomt. Begrunnelse Side 28 av 35

29 Sak 42/15 Plasseringen gir ulemper for vegvedlikeholdet og er til hinder for evt. utvidelse av vegen. 6. Formannskapet tillater ikke gravemasser plassert på kommunal eiendom sør for tomta, delvis oppå kommunal spillvannsledning, på område regulert til friområde. Begrunnelse Plasseringen gir ulemper for kommunalt vedlikehold av ledningsnettet. Tiltaket er også skjemmende i et friområde som skal beholdes mest mulig urørt. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart, M 1: Situasjonsplan, M 1: Utsnitt av reguleringsplanen, M 1: Reguleringsbestemmelser. 5. Tilsynsrapport, datert Søknad om dispensasjon, datert Tegninger. 8. Bilder fra tilsynet, datert Saksopplysninger: I forbindelse med tilsyn på eiendommen den ble det avdekket igangsatt søknadspliktig byggearbeid, uten at byggetillatelse er gitt, jf vedlagt tilsynsrapport. Det er sendt inn søknad om tillatelse og søknad om dispensasjon i ettertid. Søknaden omfatter vesentlig terrenginngrep, støttemurer, garasje og tilbygg. Store deler av arealet mellom huset og Sentervegen er gravd ut. Det er satt opp høy støttemur mot vest og mindre støttemurer mot vegen. Muren er forankret i huset. Det er støpt plate på 61,6 m 2 lengst vest. Tiltaket skal brukes til biloppstillingsplass/garasje. Plasseringen av tiltaket er i strid med reguleringsplanens byggegrense mot Sentervegen. Regulert byggegrense ligger 7,5 m fra regulert senterlinje veg. Målt fra eksisterende vegkant er byggegrensen ca. 5,5 m. Forstøtningsmur lengst øst ved innkjørsel er plassert helt inntil vegkanten, og bryter byggegrensen med ca. 4,7 meter. Lenger vest brytes byggegrensen med ca. 4,6 meter, i murens knekkpunkt. Lengst vest brytes byggegrensen med ca. 2 meter. Siden tiltaket er bygd sammen med bolighuset, regnes dette som et tilbygg. Det er ikke regulert byggegrense mot nabo i vest, men plan- og bygningslovens bestemmelse om avstand til nabogrense må overholdes, dvs ikke mindre enn 4 meter (pbl. 29-4). Forstøtningsmuren er plassert kun 1,8 meter fra nabogrense, og er avhengig av dispensasjon fra plan- og bygningsloven. Eventuelt kan kommunen godkjenne nærmere plassering dersom det foreligger naboerklæring. Naboerklæring foreligger ikke. Det ligger en kommunal spillvannsledning og overvannsledning som krysser det aktuelle område. Side 29 av 35

30 Sak 42/15 Begrunnelsen for dispensasjon er bedre utnytting av eiendommen med hensyn til brukbart uteareal, særlig for barn. Det meste av støttemuren kommer lengre bort fra vegen. Gammel støttemur holdt på å ramle ned og ble revet. Det er tidligere gitt tillatelse til bygging av en frittstående dobbelgarasje på 49,8 m 2 på østsiden av boligen, men denne er ennå ikke bygd. Tiltaket vil bryte med utnyttelsesgraden på U=0,15 i reguleringsplanen. Dersom man regner med allerede godkjent garasje på 49 m 2, vil tiltaket gi U=0,23. Tiltaket bryter med reguleringsbestemmelsenes 2 bokstav d som sier at garasjer og boder kan ha grunnflate inntil 35 m 2. Det er allerede gitt tillatelse til å dispensere fra bestemmelsen ved å tillate en frittstående garasje på 49,8 m 2. Med omsøkt tiltak vil samlet garasjeareal bli 111 m 2. Det er sendt nabovarsel på vanlig måte. Det er ikke mottatt merknader innen fristen. Søknaden er også oversendt kommunens ansvarlige for veg, vann og avløp for uttalelse. Følgende uttalelse er mottatt: Som representant for vegmyndigheten: Tiltaket som er utført, jf. bilder med skråningsutslag i eksisterende vegkant er ikke formålstjenlig for brøyting eller vegvedlikehold generelt. Det er ikke søkt om tillatelse fra vegmyndigheten. Som representant for vann og avløp i kommunen er tiltaket, jf. bilder med kum, i beste fall et tiltak som forverrer driftssituasjonen. Det er ikke søkt om tillatelse til å bygge oppå avløpsledningene. Det anføres at det går både overvannsledning og spillvannsledning i samme grøft på skrått gjennom grunnmur/skråning. Sluk på utsiden av støttemur som, med påkobling til overvannsledningen, krysser også gjennom mur/skråning. Tiltaket må derfor fjernes. Samlet vurdering, konklusjon: Plassering mot veg. Plassering av tiltaket bryter grovt med reguleringsplanens byggegrense. Der støttemuren ikke er plassert helt inntil eksisterende vegkant, har fyllmasser mot mur et skråningsutslag helt inntil eksisterende vegkant og med svært bratt helning. Skråningsfot er plassert inne på kommunal eiendom uten at det er gitt tillatelse til dette. Tiltakets plassering skaper store ulemper for vegvedlikeholdet, både brøyting og vegvedlikehold generelt. Hensikten med byggegrense langs veg er bl.a. å opprettholde god avstand til bebyggelse, nettopp av hensyn til vegvedlikehold og det rent estetiske. I tillegg er det gjort med tanke på mulig fremtidig utvidelse av veg og annen infrastruktur. Rådmannen mener at ulempene med plassering mot veg ikke kan forsvare en dispensasjon. Side 30 av 35

31 Sak 42/15 Plassering mot nabogrense Tiltaket er plassert kun 1,8 m fra nabogrensa i vest. Det foreligger ikke nabosamtykke, og det søkes ikke om dispensasjon fra pbl Plasseringen er i strid med plan- og bygningsloven, og kommunen har ikke hjemmel til å godkjenne plassering nærmere nabogrense enn 4 meter. Utnyttelsesgrad. Tiltaket bryter med reguleringsplanens utnyttelsesgrad. Siden det foreligger en godkjent byggetillatelse på en frittstående dobbelgarasje, må dette tas hensyn til ved vurderingen av utnyttelsesgrad. Tomta er allerede utnyttet maksimalt i forhold til krav i reguleringsplanen. Hensikten med regulert utnyttelsesgrad er å ivareta gode uteoppholdsareal, avstand til nabobebyggelse og åpenhet mellom bygninger, samt areal til parkering og lignende. Tomta er stor og det er fortsatt gode solvendte uteoppholdsareal sørvest for boligen. Likevel kan ikke rådmannen se at det foreligger vektige argumenter for dispensasjon. En dispensasjon her uten et klart behov som ikke kan løses innenfor reguleringsplanens rammer, vil skape uheldig presedens. Garasjeareal. Tiltaket bryter grovt med reguleringsbestemmelsenes 2 bokstav d som kun tillater et garasjeareal på 35 m 2. For eldre reguleringsplaner er det åpnet for en praksis å gi dispensasjon for inntil 50 m 2 garasje, som tilsvarer en normal dobbelgarasje. Det er allerede gitt byggetillatelse for en dobbelgarasje på eiendommen på 49,8 m 2. Denne garasjen er ennå ikke bygd, men vedtaket er fortsatt gyldig. En ytterligere garasje, vil medføre et totalt garasjeareal på 111 m 2. Det er kun en boenhet registrert på eiendommen. Det er i dag god plass til parkering på egen tom i tillegg til godkjent dobbelgarasje. Rådmannen kan ikke se at det er behov for flere garasjer på eiendommen. Søknaden gir heller ingen god begrunnelse for et slikt behov. En dispensasjon utover 50 m 2 garasjeareal uten et velbegrunnet behov, vil skape uheldig presedens. Kommunale ledninger. Forstøtningsmur er bygd oppå kommunal spillvannsledning og kommunal overvannsledning. Sluk på utsiden med påkobling til OV-ledning krysser også under muren. Kommunen har ikke gitt tillatelse til bygging oppå ledningene. Rådmannen mener at tiltaket forverrer driftssituasjon for de kommunale ledningene, og kan ikke tillate tiltak i konflikt med kommunale ledninger. Videre saksgang Dersom søknaden avslås, må administrasjonen følge opp saken som en ordinær ulovlighetsoppfølging. Det sendes da pålegg om fjerning av tiltaket og tilbakeføring til tidligere situasjon så langt som mulig. Det vil også bli sendt et overtredelsesgebyr. Side 31 av 35

32 Sak 43/15 Barnehageopptaket 2015/2016 søknader om barnehageplass gjeldende barn som etter barnehageloven ikke har rett til plass Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 43/15 Formannskapet Rådmannens innstilling Klæbu kommunestyret vedtar at det i barnehageopptaket for 2015/2016 blir gitt plass til barn som ikke har rett til opptak på grunn av at de er født etter Det tilbys plass til det antall barn det er søkt for og som er født i perioden En forutsetning for å ta inn disse barna, er at barnas foresatte aksepterer plass i den barnehagen der de blir tilbudt plass. Det vil si at retten til å velge barnehage faller bort. Budsjettmessig dekning av økte utgifter i barnehagene, som en følge av vedtaket, foretas ved en budsjettjustering i mai 2015, etter at hovedopptaket er gjennomført, om nødvendig ved hel eller delvis avsetning til disposisjonsfondet. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Klæbu kommune har et barnehageopptak med søknadsfrist 15. mars I tillegg er det løpende opptak ved ledighet. I inneværende år har alle med behov for barnehageplass som har flyttet til kommunen, fått dette. I kunngjøringen er det presisert at opptaket er samordnet og det søkes på ett skjema. Retningslinjene for opptaket er nedfelt i vedtektene for barnehagen. Det står i de kommunale vedtektene pkt. 3 om opptak-klagerett-oppsigelse, at barn som fyller ett år senest innen utgangen av august har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med barnehagelovens 12. Vedtektene til de ikke kommunale barnehagene finnes på deres hjemmeside. Etter at søknadsfristen nå er utgått, kan rådmannen meddele at Klæbu kommune vil oppfylle retten til barnehageplass for de søkere som har rett til barnehageplass etter barnehagens Side 32 av 35

33 Sak 43/15 bestemmelser og med oppstart fra Det er det plass til. Under forutsetning av et positiv vedtak i saken, gjelder dette også for de barna som ikke har en rett. Ved årets opptak vil 90 barn gå fra å være barnehagebarn til å begynne på skolen. Inkluderer vi de høstbarna som er foreslått å bli tilbudt plass, er det ca 90 som søker plass. 22 barn er født etter fristen (31.08.). Klæbu kommunestyret vedtok at barn født skulle tilbys plass. Dette etter politisk behandling av samme tema, se kst.sak 42/14. I vedtaket ble det oppfordret til å jobbe mot de politiske partier og Fylkesmannen for å få til et rettferdig system rundt rettigheter til barnehageplass og finansiering fra stat og kommune. Per i dag er ordningen den samme som i Klæbu kommune får ikke tilført tilskudd til barnehagedrift for den aldersgruppen som ikke har rett til barnehageplass, men et alderstilskudd og innbyggertilskudd beregnet til alle typer tjenester for denne aldersgruppen. Tilskuddet er for 2015 på kroner. Til orientering kan nevnes at tilskuddet til kommunen for en 2- åring inneværende år er kroner. Hadde tilskuddet vært det samme for 0- åringen som for 2 åringen ville tilskuddet til kommunen i sum for 20 barn i Klæbu ha vært 2.67 mill større. Det er også av betydning om barna blir tilbudt plass eller ikke i kommunale eller ikke-kommunale barnehager. Tilskuddet fra Klæbu kommune til en ordinær plass i ikke-kommunal barnehage var i per barn under 3 år. I tillegg kommer kapitaltilskuddet på kroner. Dette gjelder også for 0-åringene. Kostnadene ved inntak av nevnte gruppe er spesielt knyttet til hvor mange barn som får tilbud i ikke-kommunal barnehage, der tilskuddet gis per barn. I de kommunale barnehagene dreier det seg mere om organisering internt i den enkelte barnehage og fordelingen mellom de kommunale barnehagene. Vurdering Klæbu kommune har kapasitet og mulighet til å tilby plass til alle barn som søker om barnehageplass for kommende barnehageår. Hvis kommunen velger ikke å tilby plass til de barna som ikke har rett på plass, vil det medføre redusert drift ved flere av barnehagene i Klæbu. Hvor vet vi når hovedopptaket er avsluttet. Klæbu kommune må dekke utgiftene hvis foreldrene velger en ikke-kommunal barnehage som har ledig kapasitet. Dette gjelder også ikke-kommunale barnehager i andre kommuner. Rådmannens vurdering om å se positivt på søknaden om barnehageplass for barn født mellom og baserer seg på følgende: Foreldrene kan uavhengig av kommunens vedtak velge å benytte ledige barnehageplasser i ikke kommunale barnehager i Klæbu eller i andre kommuner. Å finne løsninger som hindrer redusert drift ved flere barnehager i kommunen. Behjelpe en ellers vanskelig situasjon for foreldre som har behov for en barnehageplass. Den store utfordringen i saken er inndekning av de store ekstra kostnader dette totalt medfører, uavhengig av om barna kommer til å gå i en kommunal eller ikke-kommunal Side 33 av 35

34 Sak 43/15 barnehage. Under behandlingen av tilsvarende sak i 2014 vedtok kommunestyret å dekke inn ekstrakostnadene ved reduksjon i avsetningen til disposisjonsfondet. I og med at behandlingen av søknadene til hovedopptaket nå er startet, kan rådmannen i møte gi mere konkrete opplysninger om fordelingen av barna på de ulike barnehagene. Økonomiske og administrative konsekvenser De reelle utgiftene ved å fatte et vedtak om å tilby høstbarna plass, vil først kunne gjøres etter avslutningen av hovedopptaket. Det er også umulig å beregne hvor mange av foreldrene som ved et eventuelt avslag på sin søknad om barnehageplass, vil velge en barnehageplass i en ikke-kommunal barnehage i andre kommuner. Klæbu kommune betaler allerede i overkant av en million i året for barnehageplass i andre kommuner. Side 34 av 35

35 Sak 44/15 Framtidig kommunesamarbeid - kommunereformen - styringsgruppemøte 9 Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 44/15 Formannskapet Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING Vedlegg - Referat fra møte med Skaun kommune ettersendes - Referat fra møte med Midtre Gauldal kommune Referat fra møte med Malvik kommune ettersendes - Referat fra fellesmøte mellom styringsgruppe og arbeidsgruppe samt representant fra fylkesmannen ettersendes Saksopplysninger På møtet med Midtre Gauldal kommune ble det enighet om å ta et initiativ på ordførernivå overfor Melhus kommune: Skaun litt på vent, samme med Midtre Gauldal og Klæbu. Vil det være en ide at ordførerne tar initiativ til et avklarende møte med Melhus? Ordføreren i Klæbu koordinerer dette initiativet. Formannskapets vedtak i sak 34/15 den 12.mars 2015: Klæbu skal snarest søke å inngå et samarbeid/prosess med Trondheim kommune og med Melhus kommune om å fremskaffe et beslutningsgrunnlag for fremtidig kommunestruktur, og i den forbindelse søke midler fra Fylkesmannen jfr. brev av fra fylkesmannen. Med et positivt svar fra Trondheim/Melhus om en slik prosess inviteres de andre randkommunene med inn i prosessen. Etter rådmannens syn er initiativet overfor Melhus sammen med Skaun og Midtre Gauldal i tråd med formannskapets vedtak se over, og med kommunestyrets vedtak om retningsvalg av 22.januar Side 35 av 35

36 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 15/2-4 Referat og meldinger - formannskap/kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referat og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak tom

37 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: tom Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 11/ RÅD/STAB/STØ/SLI 1233/15 Kommunal- og moderniseringsdepartement Kommunale og fylkeskommunale reglementer om folkevalgtes taushetsplikt ved lukking av møter 15/ RÅD/STAB/STØ/SLI /15 KS Uttalelser fra fylkesmøtet i KS Sør-Trøndelag 12. februar / RÅD/STAB/STØ/TKV 2181/15 Møteprotokoll - Møte i Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne den / EIEN/KOM//GSU GNR /15 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Klagebehandling - søknad om dispensasjon for uttak av grus og innfylling av masser - kommunens vedtak oppheves 15/ RÅD/STAB/STØ/SLI /15 Kontrollutvalgets møteprotokoll / HELS/OMS//JNI F /15 Selli Rehabiliteringssenter AS Avtale mellom Selli rehabiliteringssenter og Klæbu kommune om kjøp av opptrenings- og rehabiliteringstjenester 15/ RÅD/STAB/STØ/SLI /15 Møteprotokoll - Møte i Eldrerådet den

38 Delegerte vedtak Dato: tom Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 14/ DS BYG 20/15 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Annie Tomassen Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Byggesak - Furuhaugvegen 36 - gnr 39/1/56 - Uthus 15/ DS BYG 21/15 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Marzena og Michael Giermanski Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Byggesøknad - gnr 40/38 - Fosshauvegen 30 - Tilbygg og bruksendring 15/ DS BYG 22/15 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Focus Neon AS Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Søknad om tillatelse til tiltak - Postnord - Post i butikk - Bunnpris Klæbu 15/ DS BYG 24/15 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Varmeforum Montasje AS Søknad innvilget Melding om delegert vedtak - Søknad om tillatelse til tiltak på skorstein - gnr 28/15 - Ståggåvegen / DS BYG 25/15 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Stian Husby Søknad innvilget Svar - Tillatelse til tiltak - Utfyllende dokumentasjon 15/ DS BYG 26/15 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Richard Reklev Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Søknad om tiltak uten ansvarsrett - Sveanvegen 25 15/ DS DEL 19/15 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Klæbu kommune Søknad innvilget Delegert vedtak - delingsak - Delingssak - gnr 39/31 15/ DS DEL 28/15 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Truls Halvorsen Søknad innvilget Delegert vedtak - Delingssak gnr 38/11 - Skillingsvn 8

39 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: GNR 38 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/ Forset Grustak - uttak av grus - søknad om dispensasjon fra kommuneplan og reguleringsplan - ny behandling Rådmannens innstilling 1. Formannskapet gir med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, reguleringsplan for Forset Grustak og plan- og bygningsloven i henhold til søknad dat Dispensasjonen gjelder: Kommuneplanens bestemmelse om at nye masseuttak over 5 dekar, eller medfører uttak over m 3, skal reguleres Kommuneplanens bestemmelse om at det skal utarbeides kommunedelplan/områdeplan før detaljregulering eller tillatelse til tiltak Reguleringsplan for Forset Grustak uttak i buffersone og støyvoll Plan- og bygningsloven 12-1 om reguleringsplikt for større bygge- og anleggstiltak Dispensasjon gis på følgende vilkår: Tiltaket begrenses til område 3 og 4 i søknaden, med endring vist på kart sist dat , med rød strek mot øst Midlertidig buffer med høyde 4-5 m over eksisterende terreng, jf. kart i søknaden, opparbeides med utgangspunkt i eksisterende buffer på eiendommen gnr 39/1, slik at det oppnås en sammenhengende skjerming. Bufferen skal være opparbeidet og tilsådd innen Tiltaket må være avsluttet innen utgangen av 2016 For å dempe støvflukt skal områdene vannes etter behov Det må etableres vaskeanlegg for spyling av lastebiler som kjører ut fra anlegget, senest 1 måned etter at uttak er endelig godkjent Åpne grusskråninger mot vest innenfor gjeldende reguleringsplan for Forset Grustak repareres og tilsås midlertidig før uttak starter i den tidligere regulerte buffersonen Tiltakshaver gjennomfører, og tar økonomisk ansvar for, jevnlige og etter kommunens vurdering tilstrekkelige støvmålinger, og beregning av svevestøvnivå, med tett rapportering om utviklingen i støvmengde som grunnlag for eventuelle krav om ytterligere støvdempende tiltak Driften av uttaket skal skje innenfor rammene av T-1442, Retningslinjer for støy i arealplanleggingen Driftstidene skal være i samsvar med gjeldende reguleringsbestemmelser for Forset Grustak Begrunnelse: Hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, og hensynet til lovens formålsbestemmelser, er ikke vesentlig tilsidesatt ved vedtaket om dispensasjon. Formannskapet legger vekt på at hensynet bak bestemmelsene med krav om regulering i det vesentlige er ivaretatt ved følgende:

40 Det foreligger mange utredninger som utgjør et viktig beslutningsgrunnlag, også for reguleringen, der de viktigste utredningene gjelder støv og støy, og er av nyere dato Ulempene som støy og støv medfører, og hvilke avbøtende tiltak det er behov for, er grundig vurdert i saken, og er ivaretatt i vilkårene som følger vedtaket Behandlingen av dispensasjonssaken er gjennomført med grunnlag i omfattende kontakt med berørte, og brei høring Ut fra en samlet vurdering mener formannskapet fordelene med dispensasjon er klart større enn ulempene: En stor grusforekomst av god kvalitet kan utnyttes Det kan raskt etableres en permanent buffer mellom uttaksområdet og Tanem Bufferen vil ha stor betydning som støy- og støvskjerm mellom uttaksvirksomheten og boligbebyggelsen. Uttaket vil da raskere kunne trekkes sørover og bort fra bebyggelsen. Dersom dispensasjon ikke innvilges, vil dette ha store negative næringsmessige konsekvenser, både for Forset Grus AS og aktuelle kunder. Ulempene ved dispensasjon vil først og fremst være at virksomheten kommer nærmere naboene i en periode, men er redusert ved krav om at det etableres en mer sammenhengende, midlertidig buffer i fortsettelsen av den bufferen som er etablert på naboeiendommen, jf. også øvrige avbøtende tiltak som er satt som vilkår i vedtaket. Konsekvensene for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet er vurdert i saken. Det er ikke forventet at et positivt dispensasjonsvedtak vil påvirke utslippene av støy og støv i betydelig grad. Det er satt vilkår for å ivareta dette. Sikkerheten i anlegget og sikkerheten for uvedkommende i og rundt uttaksområdet, vil ikke bli forverret med en dispensasjon, og ivaretas gjennom mineralloven 49. Tilgjengelighet er ikke et aktuelt spørsmål i dispensasjonssaken. Fylkesmannens negative uttalelse ved høringen medførte at tiltaksområde og uttaksmengde ble betydelig redusert. Fylkesmannen har som sektormyndighet ikke påklaget kommunens vedtak om dispensasjon. 2. Formannskapet forutsetter at forslag til kommunedelplan for Tanem-Tulluan er klar for behandling i løpet av våren Komplett regulering av grustakene innenfor eiendommene gnr. 38/2 og 39/1 utarbeides parallelt med kommunedelplan for Tanem-Tulluan, og skal være innsendt til kommunen for behandling i løpet av våren 2015 SAKSUTREDNING Vedlegg

41 1. Fylkesmannens klagebehandling, brev av Tiltakets avgrensning, kart sist datert Pro Invenia AS, innspill i forbindelse med nytt dispensasjonsvedtak, oversendt ved e- post Vurdering av miljøfaglige forhold, datert Støyberegning, Støvnedfall, delrapport februar Uttalelse fra Tanem velforening, behandlet Pro Invenia opplyser at uttalelser fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen og Forset Grus sine største kunder vil bli ettersendt. Saksopplysninger Bakgrunn Formannskapet fattet vedtak i saken , under sak 86/14. Ved behandling ble vedtaket justert til følgende: 1. Formannskapet gir med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, reguleringsplan for Forset Grustak og plan- og bygningsloven i henhold til søknad dat Dispensasjonen gjelder: Kommuneplanens bestemmelse om at nye masseuttak over 5 dekar, eller medfører uttak over m 3, skal reguleres Kommuneplanens bestemmelse om at det skal utarbeides kommunedelplan/områdeplan før detaljregulering eller tillatelse til tiltak Reguleringsplan for Forset Grustak uttak i buffersone og støyvoll Plan- og bygningsloven 12-1 om reguleringsplikt for større bygge- og anleggstiltak Begrunnelse: Hensynet til utnytting av en stor grusressurs og at det skal etableres en god buffersone mellom grustakene og bebyggelsen på Tanem snarest mulig. Vilkår: Tiltaket begrenses til område 3 og 4 i søknaden, med endring vist på kart sist dat , med rød strek mot øst. Tiltaket må være avsluttet innen utgangen av For å dempe støvflukt skal områdene vannes etter behov Innen må det etableres vaskeanlegg for spyling av lastebiler som kjører ut fra anlegget Åpne grusskråninger mot vest innenfor gjeldende reguleringsplan for Forset Grustak repareres og tilsås midlertidig før uttak starter i den tidligere regulerte buffersonen Tiltakshaver gjennomfører, og tar økonomisk ansvar for, jevnlige og etter kommunens vurdering tilstrekkelige støvmålinger, og beregning av svevestøvnivå, med tett rapportering om utviklingen i støvmengde som grunnlag for eventuelle krav om ytterligere støvdempende tiltak Driften av uttaket skal skje innenfor rammene av T-1442, Retningslinjer for

42 støy i arealplanleggingen Driftstidene skal være i samsvar med gjeldende reguleringsbestemmelser for Forset Grustak 2. Formannskapet forutsetter at forslag til kommunedelplan for Tanem-Tulluan er klar for behandling innen utgangen av mars Komplett regulering av grustakene innenfor eiendommene gnr. 38/2 og 39/1 utarbeides parallelt med kommunedelplan for Tanem-Tulluan, og skal være innsendt til kommunen for behandling innen utgangen av april 2015 Klager fra Harald S. Hansen og Arild Aarø, datert henholdsvis og , ble behandlet av Fylkesmannen i brev av Kommunens vedtak ble her opphevet og sendt tilbake for ny behandling. Formannskapet må nå vurdere om det skal fattes et nytt, positivt dispensasjonsvedtak, eller om søknaden skal avslås. Forset Grus AS har ikke valgt å endre søknaden, og ber om at kommunen på nytt fatter vedtak om dispensasjon. Viktige bestemmelser i plan- og bygningsloven I henhold til 19-2 i plan- og bygningsloven (pbl) er det 2 kumulative vilkår som skal være oppfylt for å kunne innvilge dispensasjon: 1. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynet til lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt 2. Etter en samlet vurdering må fordelene med å gi en dispensasjon være klart større enn ulempene Av formålsbestemmelsene i pbl 1-1 framgår bl.a. følgende: Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. For behandling av søknad om dispensasjon gjelder i tillegg disse bestemmelsene i 19-2: 3. ledd krever at konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet tillegges særlig vekt ved dispensasjoner 4. ledd påpeker at kommunen ikke bør innvilge dispensasjon dersom direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden Av Fylkesmannens klagebehandling framgår det at: Hensynet bak de kravene om regulering som foreligger, og hensynet bak arealformålet støyvoll/buffersone, er ikke vurdert i saken Det er heller ikke konstatert at fordelene vil være klart større enn ulempene Kommunen bør ikke dispensere når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt

43 Det er ikke en kurant sak å dispensere i saker som denne det tredoble kravet til regulering bekrefter dette Vurdering Nedenfor følger en nærmere vurdering og begrunnelse opp mot vilkårene som etter loven skal være oppfylt for å kunne innvilge dispensasjon. Hensynet bak bestemmelsene det dispenseres fra, hensynet til lovens formålsbestemmelse Krav om regulering før uttak er i korte trekk begrunnet med hensynet til helhetlig og langsiktig planlegging, klarlegging av konsekvenser, samt for å sikre informasjonsflyt og medvirkning for naboer og andre berørte. Rådmannens holdning er at hensynene bak kravet til regulering ikke blir vesentlig tilsidesatt med et vedtak om dispensasjon. Hovedbegrunnelsen er at de utredninger og vurderinger som må gjøres i planarbeidet allerede er utført i stor grad, og at dispensasjonen er av midlertidig karakter. De viktigste utredningene gjelder støv og støy og er av nyere dato. Ulempene som støy og støv medfører, og hvilke avbøtende tiltak det er behov for, er grundig vurdert i saken, og forutsettes ivaretatt i vedtaket, gjennom vilkår for dispensasjon. Mulig mangel på informasjon og medvirkning er kompensert med flere kontaktmøter og en brei høring. Vurderingen ovenfor skal utdypes slik: Planprosesser er igangsatt, både i form av kommunedelplan og ny reguleringsplan. Det er ikke søkt om dispensasjon for å unngå reguleringsprosessen og de vurderinger som dette medfører. Oppstartsmøte og kunngjøring av planoppstart er gjennomført. Dispensasjonen er midlertidig og skal kun gjelde til den blir avløst av ny reguleringsplan. Allerede fra ca ble behovet for ny reguleringsplan for uttaket diskutert mellom Forset Grus AS og kommunen. Eksisterende reguleringsplan for Forset Øvre ble vedtatt Denne bygde på omfattende og grundige vurderinger, men bl.a. etappeinndelingen i reguleringsplanen har vist seg ikke å være god og robust nok. Grunneier og tiltakshaver har vært positiv til kravet om ny reguleringsplan. Spørsmålet har vært på hvilket tidspunkt det er riktig å fremme plan. Et praktisk problem er, og har vært, at arbeidet med kommunedelplan er forsinket. Dette medførte at Forset Grus i lang tid måtte avvente oppstart av reguleringsplanarbeid. Kommuneplanens bestemmelser forutsetter at kommunedelplan må foreligge før nye reguleringsplaner. Ny reguleringsplan kan derfor tidligst utarbeides parallelt med, eller noe etter kommunedelplanen. Opprinnelig skulle kommunedelplanen ha vært ferdigstilt i I 2015 er den fortsatt ikke ferdig. Bakgrunnen for forsinkelsene er først og fremst at planarbeidet skulle samordnes med planleggingen av ny Fv 704, og at det har vært stor usikkerhet omkring valg av vegtrase. Flere alternativer har vært lansert i løpet av de siste årene, og alle traseene berører uttaket til Forset Grus. Trase er fortsatt ikke valgt. Kommunen har nå, til tross for usikkerheten omkring Fv 704, prioritert arbeidet med kommunedelplanen, med tanke på at det snarest mulig kan fattes vedtak. Ferdigstilling kan

44 være realistisk høsten Aktørene i området er delaktige i arbeidet med kommunedelplanen. Umiddelbart etter at kommunens arbeid med kommunedelplanen ble tatt opp igjen høsten 2014, har også arbeidet med detaljreguleringen blitt satt i gang. Denne forventes ferdigstilt samtidig med eller like etter kommunedelplanen. Redegjørelsen ovenfor viser at det er forhold utenfor Forset Grus AS sin kontroll som er årsaken til at reguleringsplanarbeidet ikke er kommet lenger. En søknad om dispensasjon ble nødvendig for å unngå driftsstans. Dispensasjonssøknaden omfatter ikke uberørt og uregulert areal. Det har lenge vært et ønske både fra kommunen og beboerne nord for uttaket, på Tanem, at det må etableres en permanent voll som avhjelper problemer med støv og støy. Denne skal etableres i opprinnelig vedtatt buffersone. Sonen omfatter imidlertid en stor grusforekomst. Forekomsten er klassifisert som nasjonalt viktig og det er i regjeringens mineralstrategi gitt tydelig utrykk for at slike ressurser ikke skal «bygges inn eller ned» før mineralene er utnyttet. Det er med andre ord viktig å legge til rette for at forekomsten kan utnyttes. Som grunnlag for vedtak i saken er det lagt ved en rapport om miljøfaglige forhold. Her er det kort redegjort for de fleste forhold som normalt er en del av nødvendige utredninger i forbindelse med en reguleringssak. Det som skaper størst utfordringer ved mineralutvinning er forholdet til støv og støy. Her har Forset Grus AS over tid foretatt beregninger og målinger se vedlegg. Rambøll utarbeider nå nye støyberegninger i forbindelse med kommunedelplanarbeidet. Beregningene og målingene viser at aktuelle grenseverdier ikke blir overskredet, og vil også bli brukt som grunnlag i det pågående reguleringsarbeidet. Ulempene forventes ikke å bli større ved innvilgelse av dispensasjon. Selv om målingene viser at utslippene er under tillatte verdier, kan dette oppleves som problematisk for naboene. Det er gjort flere tiltak for å begrense ulempene, bl.a. rengjøres vegene regelmessig og selve uttaket blir vannet på tørre dager. Enkelte skråninger er nå også isådd slik at støvflukten fra anlegget reduseres. Fordelene og ulempene med å gi dispensasjon Det andre kumulative vilkåret for at en dispensasjonssøknad kan innvilges, er at fordelene med å gi en dispensasjon må være klart større enn ulempene. Her må alle argumenter veies mot hverandre, og det er viktig at alle sider av saken, sett fra alle parter, blir belyst. Etter rådmannens oppfatning er fordelene med dispensasjon bl.a. at en stor grusforekomst av god kvalitet kan utnyttes, og at det raskt kan etableres en permanent buffer mellom uttaksområdet og Tanem. Bufferen vil ha stor betydning som støy- og støvskjerm mellom uttaksvirksomheten og bebyggelsen. Uttaket vil da raskere kunne trekkes sørover og bort fra bebyggelsen. Dette vil også være en viktig forutsetning for utvikling av Langmo som boligområde. Videre kan uttaket legge til rette for aktuell trase for Fv 704. Dersom dispensasjon ikke innvilges, kan dette få store næringsmessige konsekvenser, sett i forhold til Forset Grus AS og aktuelle kunder.

45 Ulempene ved dispensasjon vil først og fremst være at virksomheten kommer nærmere naboene i en periode. Ulempene vil reduseres ved at det etableres en mer sammenhengende og noe høyere, midlertidig buffer i fortsettelsen av den bufferen som er etablert på naboeiendommen, og andre avbøtende tiltak som det er stilt krav om, jf. rådmannens innstilling. Ut fra dette konkluderes det med at fordelene med dispensasjon totalt sett vurderes å være klart større enn ulempene. Fordelene med at dispensasjonen innvilges skal utdypes slik: Grusen i omsøkt uttaksområde er av god kvalitet og hele forekomsten er av NGU klassifisert som nasjonalt viktig. Dette er den høyeste klassifiseringen, og slike forekomster skal/bør utnyttes. En av oppgavene til Direktoratet for mineralforvaltning er å påse og bidra til at slike forekomster blir utnyttet godt nok. I sin høringsuttalelse i dispensasjonssaken uttalte de bl.a. at dersom det finnes utnyttbar grus under kote 140, må også denne grusen utnyttes. Dette må tolkes som at grusen i området skal utnyttes maksimalt. Det er derfor ikke et spørsmål om grusen bør tas ut, men på hvilket tidspunkt dette bør skje umiddelbart etter et dispensasjonsvedtak, eller etter at reguleringsplanarbeidet er ferdig. Som nevnt under drøftingen av det første dispensasjonsvilkåret, foreligger det fortsatt usikkerhet rundt ny trasé for Fv 704. Trasévalget vil uansett berøre uttaket. Ett av alternativene, som muligens er det mest sannsynlige, går gjennom omsøkt område, eventuelt litt sør for dette. Det vil være en fordel, og antakelig en forutsetning for vegprosjektet at grusen utnyttes først. Det er forventet at Direktoratet for mineralforvaltning, p.g.a. klassifiseringen av uttaket som nasjonalt viktig, ikke vil tillate at ressursen blir nedbygd før grusen er utnyttet. Er grusen tatt ut helt mot nord, vil ikke dette forsinke vegutbyggingen. I tillegg vil dette trasévalget fungere som et naturlig skille mellom naboer og industri. Fv 704 er av stor betydning både regionalt og for utviklingen av Klæbu kommune. Reguleringsplanprosessen er i gang for å få etablert et nytt boligområde på Langmo, i nærheten av planlagt mineraluttak. For dette prosjektet vil det være en stor fordel at uttaket i nord avsluttes før boliger bygges og legges ut for salg. Råstoffutvinning og nære naboer er i utgangspunktet en vanskelig kombinasjon. Ønsket fra bedriftens side er å kunne ta ut grusen mot naboene i nord så fort som mulig, for deretter å trekke uttaket sørover. På denne måten etableres det større avstand, noe som vil være en fordel både for bedriften og naboene. For naboene vil det være en fordel om uttaket nærmest dem avsluttes så fort som mulig, slik at de negative virkninger uttaket har for dem, blir begrenset tidsmessig. Det har i lang tid vært ønske om etablering av en permanent støy- og støvbuffer mellom uttaket og naboene i nord. Dette vil dempe støv- og støyproblemene, og dermed bedre forholdene for naboene på Tanem. Vedtak om dispensasjon legger forholdene til rette for at en permanent voll kan etableres snarest mulig. Dersom dispensasjonen ikke blir innvilget, vil en etablering av vollen være avhengig av det pågående reguleringsplanarbeidet. Det vil således ta betydelig lengre tid før den kan etableres, noe som igjen er uheldig for naboene.

46 Forset Grus AS poengterer at drift av et anlegg i denne størrelsesordenen krever mye planlegging. Det er krav om driftsplan, som normalt omfatter en periode på 5 år, og det er krevende å endre slike planer. Vaskeanlegg og sedimenteringsbasseng er plassert for å sikre den beste logistikken, og å flytte dette tar et par måneder. Driftsplanen til uttaket er nå sendt direktoratet for godkjenning, og er lagt opp ut fra forutsetningen om «å bli ferdig» i nord. Hele logistikken har tatt utgangspunkt i dette, som igjen er begrunnelsen for at driften ikke kan legges om og startes i andre områder. I tillegg til at vaskeanlegg/sedimentbassenger må flyttes, må også all ferdigvare, lagerhauger av de ulike fraksjonene, flyttes. Dette er også en prosess som ifølge bedriften vil ta lang tid. De næringsmessige konsekvenser av saken er store dersom dispensasjon ikke innvilges. Forset Grus har nå flere store kontrakter, der de største kundene er NCC, Veidekke, Støren Betong og Unicon. Grusen skal benyttes som tilslag til asfalt og betong. Innvilges ikke dispensasjon, vil ikke Forset Grus kunne levere til disse store kundene som avtalt, med de konsekvenser det vil ha både for kundene og bedriften. Kundene må da finne andre leverandører, og etterspørselen etter varer fra Forset vil bli redusert. Dette vil igjen føre til at uttaksvolumet blir mindre, og at driftstiden blir lengre. Dette vil ha konsekvenser for naboer som ønsker at uttaket nærmest dem skal avsluttes så raskt som mulig. I ytterste konsekvens kan frafall av store kontrakter medføre liten eller ingen drift, som vil kunne føre til at permitteringer /oppsigelser må vurderes. På spørsmål om masser i stedet kan hentes fra andre deler av grustaket, der det foreligger en godkjent reguleringsplan, er signalene fra bedriften at den i lang tid har strevd med å finne den rette sammensetningen av grusfraksjoner. Dette er en forutsetning for å kunne levere aktuelle produkter. Forekomsten i den regulerte bufferen inneholder den riktige typen masse i denne sammenheng. Det hevdes fra tiltakshaver at også storsamfunnet vil være tjent med at dispensasjon innvilges. Dersom kundene ikke finner andre leverandører innen kort tid, kan store infrastrukturprosjekter bli rammet, og byggeaktiviteten kan i ytterste konsekvens stoppe opp. Rådmannen mener dette momentet er usikkert, og ser ikke grunn til at det skal tillegges vekt. Konkret er ulempene med dispensasjon først og fremst følgende: Naboene i nord vil i en periode få virksomheten nærmere. Dette vil kunne medføre økt støynivå, før ny buffersone etableres. Det vil også medføre at støvende virksomhet i samme periode utføres nærmere enn tidligere tillatt. Konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Som nevnt innledningsvis er det et krav etter pbl 19 2 at konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet skal tillegges særlig vekt ved dispensasjoner. Helse- og miljøaspektet ved et slikt anlegg er først og fremst knyttet til støv- og støyplager. Dette er vurdert tidligere. Det foreligger rapporter som viser at utslippene er under tillatte grenser, og det er ikke forventet at et det omsøkte uttaket vil påvirke utslippene i betydelig grad. Her kan det også nevnes at reguleringsplanarbeidet for det nye boligfeltet på Langmo, viser til de samme rapportene for å vise at støy og støvplager ikke vil være et spesielt stort problem for nye beboere.

47 Sikkerheten i anlegget og sikkerheten for uvedkommende i og rundt uttaksområdet, vil ikke bli forverret med en dispensasjon. Mineralloven 49 omhandler sikringsplikt og denne pålegger enhver som driver et slikt anlegg å iverksette og vedlikeholde sikringstiltak for hele området, slik at arbeidene ikke medfører fare for mennesker og dyr. Denne sikringsplikten gjelder uavhengig av om området er regulert. Tilgjengelighet er ikke en aktuell problemstilling i saken. Negative uttalelser Det følger av pbl 19 2, fjerde ledd, at kommunen ikke bør innvilge dispensasjon dersom direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om søknaden. Ved høringen i saken ga Fylkesmannen uttrykk for betenkeligheter, bl.a. ut fra tiltakets store omfang. Etter høringen ble området og uttaksmengden betydelig redusert i forhold til opprinnelig søknad. Fylkesmannen som sektormyndighet har ikke påklaget kommunens vedtak om dispensasjon. Konklusjon Etter en konkret vurdering av sakens faktiske forhold, vurdert opp mot reglene i pbl 19-2, har rådmannen kommet til at dispensasjon kan innvilges. Hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, og hensynet til lovens formålsbestemmelser, vil etter rådmannens oppfatning ikke bli vesentlig tilsidesatt ved et positivt vedtak om dispensasjon. Rådmannen har etter en samlet vurdering også kommet til at fordelene med å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. P.g.a. den usikkerhet det vil være omkring holdbarheten i et nytt dispensasjonsvedtak, må det vurderes utsatt iverksetting i henhold til forvaltningsloven 42, i første omgang inntil det er avklart om vedtaket påklages. Det gjøres oppmerksom på at uttak av grus i buffersonen er avhengig av at det er gitt driftskonsesjon etter mineralloven. Søknaden er nå på høring med uttalefrist

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57 Side 1 av 7 Klæbu kommune Att: Geir Magne Sund Innspill i forbindelse med nytt dispensasjonsvedtak, uttak av grus, Forset Øvre Bakgrunn På vegne av Forset Grus AS viser vi til vedtak fra fylkesmannen datert , hvor kommunens vedtak ble opphevet og sendt tilbake for ny behandling. I Formannskapsmøte den fikk rådmannen i oppdrag å fatte nytt vedtak, herunder å ta hensyn til alle parter i saken. Administrasjonen i kommunen har bedt om at Forset Grus AS/ Pro Invenia AS kommer med innspill til saken. Vårt innspill følger nedenfor, og kommunen står fritt til å benytte dokumentet, eller utdrag av dette, slik de selv måtte ønske. Forset Grus AS ber om at kommunen på nytt fatter vedtak hvor dispensasjonen innvilges. Det er ingen selvfølge at en søknad om dispensasjon skal innvilges og det hverken er, eller skal være, en kurant sak å få dette. I henhold til 19-2 i plan- og bygningsloven (pbl) er det 2 kumulative vilkår som skal være oppfylt for at dispensasjon skal kunne innvilges. Vilkårene er som følger: 1. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynet til lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. 2. Etter en samlet vurdering må fordelene med å gi en dispensasjon være klart større enn ulempene. I tillegg følger disse bestemmelsene i 19-2: 3.ledd krever at konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet ilegges særlig vekt ved dispensasjoner. 4. ledd påpeker at kommunen ikke bør innvilge dispensasjon dersom direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Disse 2 tilleggsvilkårene vil bli omhandlet avslutningsvis. I denne saken er det søkt om dispensasjon fra følgende bestemmelser; Kommuneplanens bestemmelse om at nye masseuttak over 5 daa, eller som medfører uttak over m 3, skal reguleres. Kommuneplanens bestemmelse om at det skal utarbeides kommunedelplan/områdeplan før detaljregulering eller tillatelse til tiltak. Pbl 12-1 om reguleringsplikt for større bygge- og anleggstiltak. Reguleringsplan for Forset grustak av , uttak i buffersone. Vestre Rosten Tiller Sentralbord: Org nr: E-post: post@proinvenia.no no

58 Side 2 av 7 Begrunnelse Vilkår 1 Kommunens krav om regulering før uttak, er i korte trekk begrunnet med hensynet til helhetlig planlegging, samt for å sikre informasjonsflyt og medvirkningsmulighet for naboer og andre berørte. Det viktig å påpeke at Forset Grus AS ikke søker om dispensasjon for å unngå reguleringsprosessen og alle de vurderinger som da skal gjøres. Tvert imot, det foreligger et ønske om regulering. Både oppstartsmøte med kommunen og kunngjøring av planoppstart er gjennomført. Behovet for dispensasjon er sterkt, begrunnelse for dette følger videre i dokumentet, og vi gjør oppmerksom på at det utelukkende er søkt om midlertidig dispensasjon. Dispensasjonen skal kun gjelde til den blir avløst av ny reguleringsplan. Allerede fra ca ble behovet for ny reguleringsplan for uttaket diskutert mellom Forset Grus AS og kommunen. Eksisterende reguleringsplan for Forset Øvre, med plan ID K , ble vedtatt Denne var på mange måter god, men tiden har løpt fra den. Det var ikke tatt høyde for den store etterspørselen etter mineralene fra bruddet, og etappeinndelingen i reguleringsplanen var ikke god og robust nok. Både grunneier og tiltakshaver har vært positiv til kravet fra kommunen om ny reguleringsplan og det har aldri vært et tema at ny plan ikke skulle bli utarbeidet. Spørsmålet har bare vært på hvilket tidspunkt. Et praktisk problem er, og har vært, at det også var andre planer under utarbeidelse i området. Dette medførte at Forset Grus i lang tid måtte avvente oppstart av reguleringsplanarbeid. Blant annet jobber kommunen med en ny kommunedelplan for området Tanem- Tulluan. Bestemmelser vedtatt i forbindelse med en slik kommunedelplan vil være av betydning og på mange måter førende, for en detaljreguleringsplan. Kommunens administrasjon og Forset Grus har derfor vært av den oppfatning at ny reguleringsplan i tid burde utarbeides parallelt eller noe etter kommunedelplanen. Opprinnelig var planen var at kommunedelplanen skulle være ferdigstilt i Nå skiver vi 2015, og denne er fortsatt ikke ferdig. Bakgrunnen for forsinkelsene skyldes omlegging av fv. 704 og usikkerhetene rundt nytt trasévalg. Flere alternative traseer har vært lansert i løpet av de siste årene og, og alle traseene berører uttaket til Forset Grus på en eller annen måte. Kommunen har i flere runder valgt å utsette arbeidet med kommunedelplanen i påvente av endelig trasevalg. Etter hvert er det også blitt slik at trasevalg er utsatt gjentatte ganger og alt arbeid med øvrige planer er satt på vent på grunn av dette. Nå har kommunen imidlertid besluttet at de ikke kan vente lenger og de har, på tross av at veitraseen ikke er bestemt enda, satt fart i arbeidet med kommunedelplanen og denne er nå forventet ferdigstilt høsten I arbeidet med kommunedelplanen er aktørene som har interesser i området delaktige og de er med på et spleiselag med kommunen for å kunne komme i mål så raskt som mulig. Forset Grus AS er en av bidragsyterne her. Umiddelbart etter at kommunens arbeid med kommunedelplanen ble tatt opp igjen høsten 2014, har også arbeidet med detaljreguleringsplanen blitt satt i gang og denne forventes ferdigstilt samtidig med kommunedelplanen. Den ovenstående redegjørelsen viser at det er forhold utenfor Forset Grus AS sin kontroll, som er årsaken til at reguleringsplanarbeidet ikke er kommet lenger. En søknad om dispensasjon ble nødvendig fordi Forset Grus AS gikk tom for tid. Reguleringsplanarbeid er Vestre Rosten Tiller Sentralbord: Org nr: E-post: post@proinvenia.no no

59 Side 3 av 7 som kjent en tidkrevende prosess. For å unngå driftsstans ble det derfor besluttet å søke om midlertidig dispensasjon. Selv om det ikke er snakk om en full planprosess, er det viktig at alle forhold blir utredet, slik at hensynene bak bestemmelsene ikke vesentlige tilsidesettes. Her er det ikke snakk om jomfruelig mark, uttaket det søkes dispensasjon for er innenfor gjeldende plangrense, dog i det området som er regulert som buffersone. Videre er det slik at det det lenge har vært et ønske både fra kommunen og beboerne Nord for uttaket, på Tanem, at det skal etableres en permanent voll som avhjelper problemer med støv og støy. Denne skal etableres i opprinnelig vedtatt buffersone, men før denne kan etableres må grusen utnyttes. Grusforekomsten er klassifisert som nasjonalt viktig og det er i regjeringens mineralstrategi gitt tydelig utrykk for at slike ressurser ikke skal «bygges inn eller ned» før mineralene er utnyttet. For å trygge kommunen i sitt vedtak legges det ved en rapport (vedlegg 1). Her er det kort redegjort for de fleste forhold som normalt er en del av nødvendige utredninger i forbindelse med en reguleringssak. Det som skaper størst utfordring når det gjeler alle former for mineralutvinning er forholdet til støv og støy. Her har Forset Grus AS over tid foretatt målinger og vedlagt følger rapporter på dette. (Vedlegg 2 omhandler støyberegninger. Disse er foretatt i Rambøll utarbeider i disse dager nye beregninger som oversendes kommunen i forbindelse med kommunedelplanarbeidet. Vedlegg 3 er foreløpig siste delrapport på gjennomførte støvmålinger. Dette er for siste periode og med ses i sammenheng med øvrige delrapporter. Dette er i utgangspunktet en intern delrapportering til oppdragsgiver, men vi har fått tillatelse til å benytte denne ovenfor kommunen). Disse rapportene viser at alle målinger for både støv og støy ligger innenfor tillatte verdier. Disse rapportene vil også bli tatt inn i det pågående reguleringsarbeidet. Selv om målingene viser at disse utslippene er under tillatte verdier kan det oppleves som problematisk for naboene. Dette er Forset Grus AS kjent med, og synes selvfølgelig at det er uheldig. Det er gjort flere tiltak for å begrense denne ulempen for naboene, blant annet vaskes veiene regelmessig og selve uttaket blir vannet på tørre dager. Enkelte skråninger er nå også isådd slik at støvflukten fra anlegger skal kunne reduseres. Slik forsøker Forset Grus AS å gjøre ulempene ved driften så lite plagsom som mulig for beboere i området. Retten naboer og andre har til informasjon og medvirkning er et grunnprinsipp i plan- og bygningsretten. Å være nabo til et masseuttak vil alltid være en ulempe, men det må likevel påpekes at grenseverdier aldri blir overskredet og at ulempene ikke blir større ved innvilgelse av dispensasjonssøknaden. Ettersom reguleringsplan er under utarbeidelse, og ressursen er karakterisert som nasjonalt viktig, vil ikke bruddet og virksomheten bli avviklet med det første. Et avslag på dispensasjonssøknaden vil ha store konsekvenser for nåværende driver, her vises det til behandlingen nedenfor av det andre dispensasjonsvilkåret. Konklusjon av vilkår 1: Basert på drøftingen over er vi i denne saken kommet til at hensynene bak kravet til regulering ikke blir vesentlig tilsidesatt med en innvilgelse av dispensasjonssøknaden. Hovedbegrunnelsen er at dispensasjonen er av høyst midlertidig karakter og at det allerede foreligger mange utredninger. De viktigste utredningene gjelder støv og støy og er av nyere dato. Det at det ikke foreligger ny reguleringsplan er et forhold som Forset Grus ikke kan klandres for. Vestre Rosten Tiller Sentralbord: Org nr: E-post: post@proinvenia.no no

60 Side 4 av 7 Vilkår 2 Det andre kumulative vilkåret for at en dispensasjonssøknad skal kunne innvilges, er at fordelene med å gi en dispensasjon må være klart større enn ulempene. Her må alle argumenter veies mot hverandre. Da det er viktig at alle sider av saken, fra alle parter i saken, blir belyst. For oversiktens skyld settes dette opp punktvis. Fordelene med at dispensasjonen innvilges: Grusen i omsøkt uttaksområde er av god kvalitet og hele forekomsten er av NGU klassifisert som nasjonalt viktig. Dette er den høyeste klassifiseringen og slike forekomster skal/bør utnyttes. En av oppgavene til direktoratet for Mineralforvaltning ligger i å påse og bidra til at slike forekomster blir utnyttet godt nok. I sin høringsuttalelse i dispensasjonssaken uttalte de bl.a. at dersom det finnes utnyttbargrus under kote 140, som omsøkt, må også denne grusen utnyttes. Slik vi tolker disse uttalelsene vil direktoratet jobbe for at grusen i området skal utnyttes maksimalt. Det er derfor ikke et spørsmål om hvorvidt grusen skal tas ut, men på hvilket tidspunkt dette skal skje. Nå umiddelbart etter et dispensasjonsvedtak, eller etter at reguleringsplanarbeidet er ferdig. Kommunen og naboer har lenge bedt om å få etablert en permanent støy- og støvbuffer mot naboene i nord. Dette vil avhjelpe noe av støv- og støyproblematikken og det vil bedre forholdene for naboene på Tanem. Det er viktig for Forset Grus å ha et godt forhold til naboene og det er fra bedriftens side beklagelig at denne vollen ikke er etablert allerede. At dette er viktig for kommunen fremkommer også i deres opprinnelige vedtak fra I dette vedtaket er etablering av vollen satt som et vilkår for at dispensasjonen ble innvilget. Dersom dispensasjonen nå ikke blir innvilget, vil en etablering av denne vollen være avhengig av det pågående reguleringsplanarbeidet. Det således vil ta betydelig lengre tid før den kan etableres, noe som igjen er veldig uheldig for naboene. Råstoffutvinning og beboende naboer er i utgangspunktet en vanskelig kombinasjon og vil vel aldri bli noen god match. Alle forbruker mineraler, faktisk hele 13 millioner tonn årlig pr. nordmann (etter informasjon fra Norsk bergindustri), men ingen ønsker å ha et uttak i sitt nærmiljø. Ønsket fra bedriftens side er å kunne ta ut grusen mot naboene i nord så fort som mulig, for deretter trekke uttaket sørover. På denne måten vil det etableres større avstand til beboende naboer, noe som vil være en fordel både for bedriften og naboene. For naboene vil det være en fordel at uttaket nærmest dem avsluttes så fort som mulig, slik at de negative virkninger uttaket har for dem, blir begrenset tidsmessig. Det foreligger planer, og reguleringsplanarbeidet er godt i gang, for å få etablert et nytt boligområde på Langmo, i umiddelbar nærhet til mineraluttaket. For dette prosjektet vil det være en stor fordel at uttaket i nord avsluttes før boligene legges ut på markedet. Som nevnt under drøftingen av det første dispensasjonsvilkåret, foreligger det fortsatt usikkerhet rundt ny trasé for fv Et faktum er at trasévalget uansett vil berøre uttaket på en eller annen måte. Det traséalternativet som pr. i dag er det mest sannsynlige, går gjennom omsøkt område - evt. litt sør for omsøkt område. Det vil være en fordel, og antakelig en forutsetning, for veiprosjektet at grusen er utnyttet Vestre Rosten Tiller Sentralbord: Org nr: E-post: post@proinvenia.no no

61 Side 5 av 7 først. Det er forventet at Direktoratet for mineralforvaltning, pga. av klassifiseringen av uttaket som nasjonalt viktig, ikke vil tillate at ressursen blir nedbygd før grusen er utnyttet. Er grusen tatt ut helt mot nord, vil ikke dette forsinke veiutbyggingen. I tillegg vil dette trasévalget fungere som et naturlig skille mellom naboer og industri, med de fordeler det vil ha for både driften og beboende naboer. Drift av et anlegg i denne størrelsesordenen krever mye planlegging. Det er krav om driftsplan, som normalt legges for en periode på 5 år. Det er ikke bare å kaste seg rundt å endre opprinnelige planer. Vaskeanlegg og sedimenteringsbasseng er plassert for å sikre den beste logistikken, og å flytte dette tar et par måneder. Driftsplanen til uttaket er nå sendt direktoratet for godkjenning og denne er lagt opp ut fra planene om «å bli ferdig» i nord. Hele logistikken har tatt utgangspunkt i dette, som igjen er begrunnelsen for at driften ikke kan legges om og startes i andre områder. I tillegg til at vaskeanlegg/sedimentbassenger må flyttes, må også all ferdigvare, lagerhauger av de ulike fraksjonene, flyttes. Dette er også en prosess som vil ta lang tid. Konsekvenser for Forset Grus, medkontrahenter og «storsamfunnet» dersom dispensasjonen ikke blir innvilget: Forset Grus AS har godt renommé i markedet og det er stor etterspørsel etter råvarene fra uttaket. Takket være gode rutiner og lang erfaring med vasking av grusen, er kvaliteten på grusen god og kundene er fornøyd med at alle leveranser kommer som avtalt. Forset Grus har nå flere store kontrakter og de største kundene er nå NCC, Veidekke, Støren Betong og Unicon. De skal ha enorme mengder grus rett etter påske og Forset har innrettet seg på å levere dette fra omsøkt område. Grusen skal benyttes som tilslag til asfalt og betong. Vaskeanlegg og sedimenteringsbasseng er plassert i dette området slik at logistikk for uttakene skal kunne gå knirkefritt. Innvilges ikke dispensasjonen vil ikke Forset Grus kunne levere til disse store kundene som avtalt, med de konsekvenser det vil ha både for kundene og bedriften. Konsekvensene vil være store og det vil være en kjensgjerning at kundene må finne andre leverandører. Det kan i realiteten da ikke forventes at kundene vender tilbake til Forset etter endt regulering. Går disse store kundene til andre leverandører vil etterspørselen etter varer fra Forset bli redusert, dette vil igjen føre til at uttaksvolumet blir mindre, og det vil igjen føre til at driftstiden blir lengre. Dette vil ha konsekvenser for naboer som ønsker at uttaket nærmest dem skal avsluttes så raskt som mulig. I ytterste konsekvens kan frafall av store kontrakter medføre liten eller ingen drift og det vil kunne føre til at permitteringer /oppsigelser vil måtte vurderes, med de konsekvenser det igjen kan medføre. Også storsamfunnet vil være tjent med at dispensasjonen innvilges. Hva vil skje om ikke kundene til Forset finner andre leverandører på så kort tid? Store infrastrukturprosjekter kan bli rammet og byggeaktiviteten kan i ytterste konsekvens stoppe opp. Konsekvenser for Klæbusamfunnet for øvrig En stor arbeidsplass i kommunen vil kunne komme i vanskeligheter, noe som vil kunne medføre økt arbeidsledighet og skatteinntektene til kommunen vil bli redusert. Vestre Rosten Tiller Sentralbord: Org nr: E-post: post@proinvenia.no no

62 Side 6 av 7 Når det gjelder det øvrige næringsliv i Klæbu kan dette også ha betydning. Næringsforeningen er orientert og de har kommet med en uttalelse i saken. Denne følger vedlagt, jfr. vedlegg4 Ulemper med dispensasjonen: Naboene i nord vil i en periode få virksomheten nærmere. Dette vil i en periode kunne medføre økt støynivå, før ny buffersone etableres. Det vil også medføre at støvende virksomhet i samme periode vil utføres nærmere enn tidligere tillatt. Tillatelsesprosessen er vanskelig å forstå for enkelte. Bruddet har mange ulike deler, og tillatelser har kommet trinnvis. Det er ikke alltid lett å se forskjell på prosessene som kjøres, eller forstå bakgrunnene for de prosessvalg som er tatt. At det skal innvilges enda en dispensasjon føles kanskje som forsøk på å unngå kravet om mer omfattende prosesser, snarere enn en nødvendighet. Konklusjon vilkår 2: Det er mange naboer til uttaket og de har selvsagt også ulik oppfatning av virksomheten. Noen setter pris på aktiviteten i området, mens andre utelukkende ønsker avslutning av mineraluttaket i sin helhet. Forset Grus har på eget initiativ tatt kontakt med Tanem Velforening for å få deres syn i saken. Det er forventet at velforeningen kommer med en skriftlig uttalelse. Det er støv- og støyplager som er utfordringen for naboene. De innser at plagene vil vedvare en tid, men det er for dem ønskelig at driftsperioden nærmest dem blir kortest mulig, og at uttaket her blir avsluttet så fort som mulig. Sett fra deres ståsted er det helt klart en ulempe for dem at uttaket kommer nærmere. Samtidig vil det være en fordel med en dispensasjon slik at det raskere kan etableres en beskyttende voll og at uttaket raskest mulig kan trekkes sørover og bort fra boligområdet. Etter denne gjennomgangen av fordeler og ulemper ved dispensasjonen, må det foretas en avveiing. Fordelene skal være klart større enn ulempene. Det er klart en ulempe for et nabolag å ha et mineraluttak tett innpå seg. Samtidig er det en realitet at grusen bør utnyttes, på grunn av ressursens nasjonale viktighet. Det er en kortsiktig økning av ulemper at uttaket får bevege seg inn i buffersonen, men det vil samtidig medføre raskt uttak av grusen her. Da kan buffersone etableres og uttaket vil flytte seg lenger bort fra bebodde områder. Etter vår mening er derfor dispensasjonen en fordel, selv for de som opplever ulempene ved den. Det er således ingen tvil om at fordelene totalt sett er større enn ulempene ved innvilgelse av dispensasjon. Konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Som nevnt innledningsvis er det er krav etter Pbl 19 2, at konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet også ilegges særlig vekt ved dispensasjoner. Helse og miljøaspektet ved et slik anlegg er først og fremst støv og støyplager. Dette har vi vært inne på tidligere. Det foreligger rapporter som viser at utslippene er under tillatte verdier og det er ikke forventet at et uttak etter et positivt dispensasjonsvedtak vil påvirke utslippene i betydelig grad. Her kan det også nevnes at reguleringsplanarbeidet for det nye boligfeltet på Langmo, viser til de samme rapportene for å vise at støy og støvplager ikke vil være et spesielt stort problem for nye beboere. Vestre Rosten Tiller Sentralbord: Org nr: E-post: post@proinvenia.no no

63 Side 7 av 7 Sikkerheten i anlegget og sikkerheten for uvedkommende i og rundt bruddet, vil ikke bli forverret med en dispensasjon. Mineralloven 49 omhandler sikringsplikt og denne pålegger enhver som driver et slikt anlegg å iverksette og vedlikeholde sikringstiltak for hele området, slik at arbeidene ikke medfører fare for mennesker og dyr. Denne sikringsplikten gjelder uavhengig av om området er regulert eller ikke. Når det gjelder tilgjengelighet vil ikke dispensasjonen påvirke dette, omsøkt området er allerede regulert og en dispensasjon vil ikke utgjøre noen forskjell. Negative uttalelser: Det følger videre av 19 2, fjerde ledd at kommunen ikke bør innvilge dispensasjon dersom direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. I denne saken er det kommet inn en del høringsuttalelser og det var forventet at offentlige instanser har betenkeligheter med å anbefale at dispensasjon kan innvilges. Det er store mengder grus det er snakk om. Etter høringsrunden ble området og uttaksmengden betydelig redusert fra opprinnelig søknad. Dette er et kompromiss som kommunen var fornøyd med. Det er ikke aktuelt å redusere omfanget i omsøkt tiltak ytterligere da dette vil vanskeliggjøre ovennevnte leveranser. Konklusjon Denne saken har vært, og er, vanskelig for kommunen. Ønsket til tiltakshaver og kommunen har hele tiden vært ny reguleringsplan. Dette har blitt vanskelig på grunn av forhold utenfor sfæren til begge parter. Det er i denne saken derfor viktig for kommunen å tilrettelegge for både virksomheter og innbyggere på best mulig måte. Den beste løsningen på sikt vil være at uttaket mot nord ferdigstilles og avsluttes så raskt som mulig. Det kommunale selvstyret er lagt opp slik at kommunen kan benytte det frie skjønn. Etter en konkret vurdering av sakens faktiske forhold, vurdert opp mot reglene i pbl 19-2, er kommunen kommet til at dispensasjonen kan innvilges. Konsesjonssøknad: Avslutningsvis ønsker vi å påpeke at direktoratet for Mineralforvaltning siden desember 2013 har hatt konsesjonssøknaden for Forset Øvre til behandling. De har vurdert saken frem og tilbake, og det aktuelle dispensasjonsområdet er omhandlet i dokumentene sendt direktoratet. Det er i disse dokumentene tatt hensyn til både positivt og negativt utfall i dispensasjonssaken. Saken er nå kommet igjennom et nåløye og den er i februar sendt på høring. Med vennlig hilsen På vegne av Forset Grus AS Anne Berit Strøm Vedlegg: 1. vurdering av miljøfaglige forhold med kart 2. Støysone beregning Fra Rambøll 3. Delrapport støvmålinger. 4. Uttalelse fra Næringsforeningen (ettersendes så snart den er klar) Vestre Rosten Tiller Sentralbord: Org nr: E-post: post@proinvenia.no no

64 Vurdering av miljøfaglige forhold Forset Øvre Privat plansak Klæbu kommune Dato: Ref.: Pro Invenia ref.: /AKL Side 1 av 2 Vedlegg til innspill i forbindelse med nytt dispensasjonsvedtak, uttak av grus, Forset Øvre. Vurdering av miljøfaglige forhold. Enkel stedsbeskrivelse Søknad om dispensasjon gjelder et lite område på ca.15 daa. Arealet består i dag av skog og noe jord, og er regulert til parkbelte/buffersone for eksisterende grustak. Vest for dette området finner vi en kombinert oppfyllingsområde og matjordproduksjon, som igjen grenser mot et større skogområde. Sør for dette området strekker det seg et stort område regulert for råstoffutvinning. Øst for området finner vi jordbruksland og nord ligger et boligområde. Bilde 1: Bildet er ikke i målestokk. Se hele versjon i vedlegg 1a.

65 Vurdering av miljøfaglige forhold Forset Øvre Dato: Ref.: Privat plansak Klæbu kommune Pro Invenia ref.: /AKL Side 2 av 2 Landbruk: Driftsforhold og produksjonsevne Store deler av grustaket er uten treff i skog og landskap. Deler av dispensasjonsområdet er i dag et jorde og er registrert med ingen begrensinger for landbruk, med middels sannsynlighet for jordsmonnerosjon. Hele dispensasjonsområdet er registrert med dyrkbar jord. Middels til høy bonitet i gjenværende skog. Det er grantrær som dominerer her og de fleste er registrert med alder over 81 år. Skogen kan dermed sies å være hogstmoden. Vedlegg 1b-c. Biologisk mangfold Ingen treff på biologisk mangfold i naturbasekartet til miljødirektoratet. Vedlegg 1d. Naturmiljø Ingen treff på naturmiljø i naturbasekartet til miljødirektoratet. Vedlegg 1d. Friluftsliv Ingen statlig registrerte områder for friluftsliv. Det ligger en sti mot vest, men denne blir ikke direkte berørt av dispensasjonsområdet. Kulturminner Det er fire registrerte kulturminner i dispensasjonsområdet. Alle følgende status: Type kulturminne: Kullfremstillingsanlegg Vernestatus: Ikke fredet Datering: Etterreformatorisk tid Se kart i vedlegg 1e. For øvrig har det tidligere blitt foretatt arkeologisk registrering av områdene sørover, jf. vedlegg 1f. Grunnforholdene Ikke registrert fare i NVE sine kart, jf. vedlegg 1g. Grunnforholdene er grus, sand, leire og torv. Grusforekomsten er registrert som nasjonalt viktig. Transport, transportbehov og trafikksikkerhet Utvidelse av området vil ikke føre til vesentlige endringer i trafikkbildet. Forurensing Utvidelse av bruddet vil ikke ha andre konsekvenser enn lengre driftstid før området tilbakeføres. Ellers følges forurensningsforskrift. Høyspenttrase Ingen konflikt med høyspent.

66

67 m Målestokk 1 : 2000 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /2 Tilknyttede grunneiendommer: 23/1-38/2 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet M Skog av middels bonitet L Skog av lav bonitet i Uproduktiv skog Myr Åpen jorddekt fastmark Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 36.4 Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

68 Skog og landskap m

69 Tegnforklaring SAT SKOG Alder SAT SKOG Dominerende treslag 1/1

70 434 5# )'(' )1.6'#"7.(' -'1*"( 5# )'(' )1.(' -'1*"( / (.;0#".'( 5# )'(' )1.(' -'1*"( /92 2#:()' 89(' 2#:()' ':&' 2#:(;' 89(' 2#:(;' ':&' <9# "' 89(' <9# "' ':&' +)#.$% 89(' +)#.$% ':&' +)##"&.7 89(' +)##"&.7 ':&' )(9'1'':&' #)..' >'8#) -' 1)..&')7 ).$)#8)' )(9'.'1)( =)&.)8.1'':& 5'(.-'&"7 )'"( 1'':& /)(9')7-#& "#$%&"'(')((* +)'(( ",#&' "-').$ -') 5 -'&"7 )&' "#&' /0#*)* 2()(. )'(1'2* 216'( 1"("7 7 1"("7

71 445 6,7$)7(#(.('* 189#9(,7$)7(#( $)## :;<=, :;>:= :;>?1,7$)7(#( $*$#))/# :;,=, :;<= :;=8A,7$)7(#( 7$)7(#$%&# :;9:, :;89: <($9#/ $*$#)) >1899$/;#.(*/)(7)7(,#(/)',7*$) 7$)7(#$%&,7$)7(#( $)#( =9#*$) 7$)7(#$%&,7$)7(#( 7$)7(#$%& B('/*(2(C' */%*$ #)(//( # 18 >(*/#)(C' B(2('#9 )) )(-7/11899$/ ! #$%&'#()(*))+,*()) #-$'( #.(*/%.(* *'( #$'( 01$+*+ 2)*)/ $*$#))

72

73

74

75

76

77

78

79

80

81

82

83

84 Kartutsnitt fra NVE Atlas Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo tlf: E-post: Tegnforklaring Analyseomrade gjellende ajourføring planlagt Flomvannstand_ved_tverrprofil Vann Flomvannstandskurve_200ar Kurver med flomvannstand (m.o.h.) Halvmeters kurver med flomvannsta Flomsone_200ar Flomutsatt Lavpunkt Sentralnett Regionalnett Sjokabler Master og stolper Transformatorstasjoner Verneplan for vassdrag Faregrad Høy Middels Lav Skredanalyseomraade Skredsoner_100 Skredsoner_1000 Skredsoner_5000 Utlosningsomrade Utlopsomrade Utlosningsomrade Utlopsomrade Potensielt_Jord-Flomskredfare GeocacheGråtone Målestokk 1:2500 NVEAtlas 3/13/2015

85

86 Navn Sted Driftsituasjon : : : Forseth Klæbu kommune Kun opplasting i steinbrudd og grustak år hverdager m m p2 p4 50 p5 p3 p1 p6 p11 m m m p8 p9 p7 p10 45 m m m m Sum Ekvivalentnivå, dba Mark- Aktiv kilde Kildegruppe Kildetype Kildetype y x z z+ type p2 Forseth Hjullaster, stein Hjullaster, stein p3 Forseth Hjullaster, stein Hjullaster, stein p4 Forseth Gravemaskin, stein Gravemaskin, stein p5 Forseth Gravemaskin, stein Gravemaskin, stein p9 Forseth Gravemaskin, stein Gravemaskin, stein p10 Forseth Hjullaster, stein Hjullaster, stein SUM PUNKTKILDER. Sum av lydbidrag fra alle aktive kilder. Ekvivalent lydnivå A-veid Lekv, db Mark- Fasade- A-veide oktavbåndsnivå, db Mottaker dba H type korr. y x z k 2k 4k m m m m m m m m m

87 Navn Sted Driftsituasjon : : : Forseth Klæbu kommune Kun opplasting i steinbrudd og grustak år hverdager m m m p4 p2 50 p3 p5 p1 p6 p11 m m p8 p9 p7 p10 m m m m Sum Ekvivalentnivå, dba

88 STØVNEDFALL FORSET GRUS AS Delrapport februar 2014 STØVNEDFALLSMÅLINGER. Perioden (11 perioder) ( Intern rapportering til oppdragsgiver ber om at denne ikke publiseres uten samtykke) 1 INNLEDNING Forset Grus AS, 7540 Klæbu startet den 23. desember 2013 opp et måleprogram på støvflukt og støvnedfall fra pukkverket. Pr dato er det målt i ca 12 måneder sammenhengende. Dette for å dokumentere hvilket nivå av støvnedfall som naboer og nærområde eksponeres for i dagens situasjon. Undersøkelsene skjer i samarbeid med NTNU, Institutt for Geologi og bergteknikk i Trondheim. Bedriften har også tidligere foretatt støvnedfallsmålinger fra pukkverket. Dette var i perioden 27. april 2007 til 15. juli 2008 (15 måneder). Det ble den gang målt i målepunkt 1 (Langmo) og målepunkt 2 (Kårstad/Gjølgarli). Alle målingene lå den gang under utslippskravet for mineralsk støvnedfall på 5 gram/m 2 og 30 døgn. Fylkesmannen (brev av 12.mai 2009) konkluderte med at de rapporterte resultater tilfredsstiller betingelsene i bedriftens utslippstillatelse datert Kontaktperson ved bedriften Ole Arild Haugum. (ole.arild@forset.no), og fra NTNU, Institutt for Geologi og bergteknikk Tom Myran. Det er tidligere oversendt relevant info i forbindelse med oppstart og gjennomføring av støvnedfallsmålingene: Norsk Standard NS En støvveileder utarbeidet for daværende Pukk- og Grusleverandørenes Forening i 2004 (T. Myran), oppdatert i Diverse info om eksponering for mineralstøv og helserisiko, samt erfaringer fra målinger av støv- og støvnedfall, og svevestøvmålinger av PM10. (Powerpoints fra foredrag T. Myran). Kommentarer til plassering av målepunkt for nedfallsmåling Tanem. De første målingene i de nye undersøkelsene på støvnedfall ble startet opp i målepunkt 1. Tanem skole, Skillingsveien den Dette fordi det fra både naboer og velforening ble pekt på at disse var sterkt plaget av støvet, som etter deres mening var meget helseskadelig! Hva som er bakgrunnen for at støvet oppfattes som meget helsefarlig, er uklart. Etter at de første resultatene av nedfallsmålingene ved Tanem skole forelå, ble det på et møte som Klæbu kommune inviterte til hevdet fra Velforening/naboer at målepunktet ved Tanem skole var plassert feil. Naboene ble derfor av Klæbu kommune bedt om å komme med innspill til Forset Grus/Klæbu kommune/undertegnede om forslag til 2 nye målepunkter som av naboene ble ansett som representative for dokumentasjon av foreliggende helserisiko. Da undertegnede ikke hørte noe fra naboer/velforening om forslag til nytt målepunkt, ba undertegnede Klæbu kommune den 25.mars 2014 bidra til at nye målepunkt ble foreslått, og plassert ut på anbefalt/ønsket sted. Dette for å unngå at måleprogrammet ble forsinket. Målepunktene er gitt følgende nr. og navn: Målepunkt 1. Tanem skole, Skillingsveien.

89 Målepunkt 2. Ramlo. Et situasjonskart som viser bruddområdet, nærområdet og inntegnede målepunkt er lagt inn som vedlegg 1 og 2 i rapporten. Når det gjelder de valgte målepunktene har det kommet innsigelser og kommentarer fra nabohold om at også disse er plassert feil. Dette vil i så fall måtte diskuteres på nytt!? Som det fremgår av Norsk Standard NS (se kap.2 Støvnedfall og Prøvetaking) anbefales en måleperiode på ca 30 døgn. På grunn av den fokus som har vært på støvflukt, støvnedfall og svevestøv fra aktivitetene ved Forset Grus AS i 2014 fra naboer og nærområde, er det fra og med 30. september 2014 gått over til måleperioder på ca 15 døgn. Dette betyr at man har fordoblet måleintensiteten i begge de to målepunktene i forhold til kravet i Norsk Standard og fra Fylkesmannen. Man får derfor 2 måleresultater på støvnedfall pr måned i stedet for et måleresultat, noe som betyr en skjerpet overvåking. Dette betyr også estimeringen av svevestøvnivået PM10 basert de målte mineralske støvnedfall vil kunne gjøres med en større grad av sikkerhet. Det må her understrekes at dette gjøres på tross av at Forset Grus i 4 målepunkt over ca 28 måneder ikke har overskredet utslippskravet for mineralsk støvnedfall som Fylkesmannen har fastsatt. 2 STØVNEDFALL Prøvetaking Valg av målepunkt og opplegg for prøvetakingen av støvnedfall er basert på den veiledning som er gitt i NS Luftundersøkelser. Uteluft. Måling av støvnedfall. Anbefalt måleperiode er satt til 30 døgn ± 2. Det anbefales at målingene foregår sammenhengende over minst et år for å ta høyde for årstidsvariasjoner. Undersøkelsen er fokusert på de vannuløselige partiklene i støvnedfallet av uorganisk (mineralsk) og organisk opprinnelse, og da primært mineralpartiklene. Det er disse som alt vesentlig kan knyttes opp mot aktivitetene i pukkverket. Men også mengden organiske partikler (forbrenningsprodukter, planterester, pollen, insektfragmenter, tekstilfibre etc) er analysert i tillegg til mineralpartiklene. Utslippskrav for støvnedfall For bedrifter som produserer pukk, grus, singel og sand gjelder Forurensningsforskriftens kapittel 30. Her er det bl.a satt grenser for støvnedfall. Forurensningsforskriften er gitt i medhold til Forurensningsloven. Følgende utslippskrav gjelder for mineralsk støvnedfall: Utslipp av støv fra totalaktiviteter fra pukkverk skal ikke medføre at mengde nedfallstøv overstiger 5 gram/m 2 og 30 døgn. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt er mer utsatt. Dette er et veiledende måltall (vurderingsgrunnlag) for øvre grense for lite forurenset. 3 RESULTATER Resultatet av støvnedfallsmålingene er vist i tabell 1. Her fremgår både totalt støvnedfall, mineralsk nedfall og organisk nedfall.

90 Tabell 1. Støvnedfall Forset Grus AS. Periode (11 perioder). Målepunkt / Periode Støvnedfall, gram/m 2 30 døgn 1. Perioden Totalt Mineralsk Organisk Pkt 1. Tanem skole 4,63 4,31 (93 %) 0,32 (7 %) 2. Perioden Pkt 1. Tanem skole 1,10 1,06 (96 %) 0,04 (4 %) 3. Perioden Pkt 1. Tanem skole 2,83 1,70 (60 %) 1,13 (40 %) 4. Perioden Pkt 1. Tanem skole Pkt 2, Ramlo 5. Periode Pkt 1. Tanem skole Pkt 2. Ramlo 6. Periode Pkt 1. Tanem skole Pkt 2. Ramlo 7. Periode Pkt 1. Tanem skole Pkt 2. Ramlo 8. Periode Pkt 1. Tanem skole Pkt 2. Ramlo 9. Periode Pkt 1. Tanem skole Pkt 2. Ramlo 10 Periode Pkt 1. Tanem skole Pkt 2. Ramlo 11. Periode Pkt 1. Tanem skole Pkt 2. Ramlo 0,25 0,83 1,35 0,17 6,24 4,56 1,84 1,08 1,14 1,89 1,75 2,01 1,01 1,20 Bøtte sprukket 1,58 0,17 (68 %) 0,50 (60 %) 1,02 (76 %) 0,13 (76 %) 4,92 (79 %) 2,69 (59 %) 1,38 (75 %) 0,69 (64 %) 0,95 (83 %) 1,53 (81 %) 1,71 (98 %) 1,93 (96 %) 0,83 (82 %) 1,00 (83 %) - 1,36 (86 %) 0,08 (32 %) 0,33 (40 %) 0,33 (24 %) 0,04 (24 %) 1,32 (21 %) 1,87 (41 %) 0,46 (25 %) 0,39 (36 %) 0,19 (17 %) 0,36 (19 %) 0,04 (2 %) 0,08 (4 %) 0,18 (18 %) 0,20 (17 %) - 0,22 (14 %) Som det fremgår av tabell 1 ligger mineralsk støvnedfall i de 111 første måleperiodene i 2013/2014/2015 under utslippskravet på 5 gram/m 2 og 30 døgn i begge de to målepunktene. 4 SVEVESTØV PM10 I forskrift om lokal luftkvalitet (Forurensningsforskriften) er døgngrenseverdien for svevestøv PM10 (24 timers midlingstid) satt til 50 mikrogram/m 3 (µg/m 3 ). Årsgrenseverdien er satt til 40 mikrogram pr m 3. Sammenhenger mellom støvnedfall og mengde svevestøv (PM10) er så vidt vi vet ikke etablert. Dette vil variere avhengig av flere forhold bl.a. klimatiske, driftstekniske, topografiske, årstidsvariasjoner. Vi har tatt dette opp i flere prosjekter, og har funnet at det kan estimeres en samvariasjon mellom støvnedfall og svevestøv.

91 Estimert verdi for PM10 i µg/m 3 basert på målt støvnedfall i målepunktene er beregnet ut ifra gitte forutsetninger. Man kan måle støv (både støvnedfall og svevestøv i årevis) uten at det blir noe mindre støv av den grunn. Forset Grus har nå dokumentert i 26 måneder at bedriften oppfyller utslippskravet for mineralsk støvnedfall gitt av Fylkesmannen i henhold til Forurensningsforskriftens kap. 30. (Jeg har de siste månedene holdt på med gjennomgang av dokumentasjon av støvnedfall og svevestøv for 4 bedrifter (2 i Rogaland og 2 i Nordland) der problemstillingene er nøyaktig de samme som for Forset Grus. Her er Fylkesmann/kommunelege/bedrift/naboer/Folkehelsa involvert, uten at det pr i dag ser ut som man kan enes om en konklusjon. I er par av sakene har partene engasjert advokater for å få gjennomslag for sine synspunkt. Min kommentar: her burde kostbar advokathjelp heller blitt brukt til proaktive støvdempende tiltak). 5 KONKLUSJON Mineralsk støvnedfall i de 11 første måleperiodene (2013/2014) ved Forset Grus AS, ligger under utslippskravet (5 gram/m 2 og 30 døgn) i begge målepunkt. Området representativt for målepunktene kan karakteriseres som lite forurenset hva angår mineralsk støvnedfall. Estimert svevestøvnivå PM10 ligger under grenseverdien med de forutsetninger som er lagt til grunn. Trondheim 20. februar 2015 Tom Myran Professor em. Bergteknikk/HMS./. Vedlegg 1. Kartutsnitt Forset Grus AS som viser bruddområde og nærområde, med inntegnede målepunkt både for det første støvmåleprogrammet gjennomført i 2007/2008 (15 måneder), og undersøkelsen i 2013/2014 og som pågår fortsatt (pr dato 12 måneder)../. Vedlegg 2. Kartutsnitt Forset Grus AS som viser steinbrudd, knuseverk, grustak, massetipp, buffersone, Tanem skole, nytt boligområde Langmo, mulig grusuttak i tidligere buffersone. Vedlegg 1.

92 Vedlegg 2.

93

94 Fra: anne kvam Sendt: 17. mars :35 Til: Ole Arild Haugum; Geir Magne Sund Emne: Forset Grus AS Styret i Tanem velforening behandlet et brev ang.avslag fra Fylkesmannen. Det bør lages 2 buffersoner som overlapper hverandre med meter, og lages en sluse med plass til en lastebil i mellom i Nygårdsbakken. Denne bør beplantes med gress og trær, da dette vil være bra for støy og støvflukt fra området. Det vil også skape en naturlig skille mellom boligfelt og næring. Vi ønsker også at uttaket av grus mot buffersonen blir ferdig snarest mulig, og gjerne før de flyttes inn i boligene på Langmo felt.gjerne også gjennfylling avmasse der grusen er tatt ut. Anne Kvam

95 SAKSFRAMLEGG PLAN Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: L12 Arkivsaksnr-dok.nr: 14/ Detaljregulering for Furuhaugen - gnr 37/1,2,3 Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven og å legge forslag til detaljregulering for Furuhaugen, som vist på kart og i bestemmelser datert , ut til offentlig ettersyn. Forslaget sendes samtidig på høring til berørte. Før forslaget legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring, foretas følgende endringer og suppleringer: Plankartet: For å legge til rette for forbedring av fylkesvegens kurvatur forbi Furuhaugen avsettes en sone i nordvestre del av området med krav om at det benyttes kvalitetsmasser til oppfylling, opp til høyde med dagens fylkesveg. Kravet tas inn i reguleringsbestemmelsene. Reguleringsbestemmelsene: 3.1 tillegg: Bestemmelser for knusing og sortering framgår av forurensningsforskriften kap Støvutslipp tillegg (som 1. avsnitt): For å oppnå akseptable luftkvalitetsforhold skal luftkvalitetsgrenser angitt i Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520, tilfredsstilles. 3.6 Uttaksplan, avslutningsplan tillegg: Etappeplan for uttak datert og avslutningsplan datert er retningsgivende for gjennomføring av uttak og deponi. 3.7 Driftstider tillegg og endring: Knusing og sortering er tillatt mellom kl og mandag-fredag. For øvrig tillates drift mandag-fredag mellom kl og Det skal ikke være Krav om rene masser 2. avsnitt endres til: Utførende selskap skal drive mottakskontroll. Massenes mengde, opprinnelsessted og tilstandsklasse angitt i Klif-veileder TA-2553/2009 skal dokumenteres. 3 Nytt punkt Krav om rengjøring: Det skal ved behov foretas rengjøring av offentlig vegnett. Kommunen kan stille krav om avbøtende tiltak innenfor massetaket. 9.3 og 9.4 innledningen endres til: Før uttak og deponering igangsettes 9.5 endres til Avbøtende tiltak mot støy, og 1. avsnitt tas ut. Støyutredningen revideres i samsvar med bestemmelsenes 3.7, med tanke på at knusing og sortering skal tillates. SAKSUTREDNING

96 Vedlegg: 1. Reguleringskart, datert Reguleringsbestemmelser, datert Planbeskrivelse, datert Vedlegg til planbeskrivelsen: 4. Oppsummering av innkomne merknader 5. ROS, analyse, sist datert Dokumentasjon av grusressurser, utarbeidet av Rambøll og ViaNova 7. Støyvurdering, datert Illustrasjon av driftsetapper, datert Avslutningsplan (revidert), datert Overvannsplan, datert Saksopplysninger Planforslaget er innsendt av Selberg Arkitekter AS på vegne av Søbstad AS. Oppstart av planarbeidet ble kunngjort i oktober Forslaget innebærer endring av gjeldende reguleringsplan, som i hovedsak la til rette for uttak av masser. Formålet med det foreliggende forslaget til endring er å legge til rette for videre masseuttak, med etterfølgende massedeponering for å tilbakeføre området til opprinnelig landskap. Planforslaget går fram av kart og bestemmelser i vedlegg 1 og 2. Planbeskrivelsen i vedlegg 3 gjør rede for planprosess, planstatus, planområdet og planforslaget, konsekvenser m.m. Formannskapet må vurdere om planforslaget kan legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring, og om det må gjøres endringer i forslaget før dette. Vurdering Planområdet inngår i et stort område som er avsatt til masseuttak og deponi i kommunedelplanen for massedeponi, vedtatt i juni Denne delplanen fastsatte bl.a. følgende: Før utbygging av ny Fv 704 starter sør for Tanem, skal område for deponi begrenses til et areal tilsvarende tidligere regulert område.. Foreliggende forslag til reguleringsendring er i tråd med dette. Reguleringsendringen vil medføre noe økt trafikk på fylkesvegnettet, sett i forhold til gjeldende plan. Dette vil antagelig ha størst betydning for Tulluan-området. For Tanem vil mengden tungtrafikk sannsynligvis øke tilsvarende, sammenlignet med hva som vil bli situasjonen dersom planforslaget ikke vedtas. Her er imidlertid situasjonen mer sammensatt, og avhengig av utviklingen i de to massetakene nærmest Tanem. Virksomheten ved Furuhaugen medfører logistikkutfordringer ved at grusmasser må ut før samme areal kan benyttes til deponi. Sørøstlig del av området har en del kapasitet for mottak av masser før uttak starter. Mottak av masser fra eventuell utbygging av hestesportssenter er en viktig problemstilling i denne sammenheng. Kommunen har som reguleringsmyndighet lite muligheter til å sikre plass for disse massene. Dette er først og fremst et privatrettslig forhold mellom grunneierne og aktuelle tiltakshavere. Rådmannen har imidlertid den

97 oppfatning at forholdene ligger til rette for en løsning. Tiltakshaver har i sin plan for Furuhaugen økt fyllingshøyden for å ivareta dette. Fv 925 har flere skarpe kurver forbi Furuhaugen. I oppstartmøtet for planarbeidet ble derfor mulighetene for å legge om vegen, delvis gjennom planområdet, tatt opp. Selberg Arkitekter/ tiltakshaver mener en eventuell justering av fylkesvegtraseen vil komme nord for planområdet. Et krav om å legge til rette for en vegtrase gjennom planområdet kan redusere oppfyllingsmulighetene. Et mulig kompromiss mellom disse hensynene er å stille krav om at det avsettes en sone der det benyttes kvalitetsmasser til oppfylling, opp til høyde med dagens fylkesveg. Sonen bør da følge en kurve i nordvestre del av området. Med bakgrunn i vurderingene ovenfor og den foreliggende planbeskrivelsen med vedlegg mener rådmannen at planforslaget er godt utredet og begrunnet. Rådmannen har ikke merknader til hovedtrekkene i forslaget, utover at planen bør legge til rette for en forbedring av fylkesvegens kurvatur forbi Furuhaugen. I tillegg bør følgende punkter ses nærmere på før forslaget legges ut til offentlig ettersyn: I bestemmelsene er det lagt inn forutsetninger om at uttak skal skje i etapper fra øst mot vest, og at avslutningsplanen skal godkjennes av kommunen. Etappeplanen for uttak og planen for avslutning utgjør imidlertid ikke en del av den juridisk bindende planen. For å gjøre bindingen mer konkret bør det i bestemmelsene 3.6 vises til disse planene som retningsgivende for gjennomføring av uttak og deponi. I gjeldende reguleringsbestemmelser tillates det sorterings- og knuseanlegg i området. Ifølge Søbstad AS skal dette videreføres. Tidligere bestemmelser forutsetter at Knusing og sortering er tillatt mellom kl 7.30 og mandag-fredag. De nye bestemmelsenes 3.7, om driftstider, må endres i samsvar med dette, og støyutredningen må revideres. Bestemmelsene forutsetter at drift for øvrig kan foregå i tidsrommet kl Dette innebærer en utvidelse med 1 time på kveldstid, sett i forhold til gjeldende plan, hvor driftstiden er fastsatt til kl Beliggenheten ved skisenteret og friluftsområder i Vassfjellet, samt areal for fritidsbebyggelse som er avsatt i kommuneplanen, tilsier en innstramming. Rådmannen vil imidlertid ikke anbefale dette, p.g.a. god avstand og skjermet beliggenhet i forhold til boligområder, og at det ikke er strammet inn tilsvarende for massetakene i nærområdet til Tanem. Det er også lite sannsynlig at virksomheten i alpinanlegget blir påvirket negativt av at det er aktivitet i massetaket på kveldstid, så lenge det ikke er tale om knusing og sortering. Det er også en fordel at det ikke er lagt opp til drift på lørdager. I forslaget til bestemmelser, 3.8, er det stilt krav om område for mottakskontroll. Det er først og fremst behov for en ordning for slik kontroll. Bestemmelsens 2. avsnitt foreslås endret til følgende: Utførende selskap skal drive mottakskontroll. Massenes mengde, opprinnelsessted og tilstandsklasse angitt i Klif-veileder TA-2553/2009 skal dokumenteres. Rengjøring av offentlige veger er et aktuelt spørsmål i forbindelse med massetak. Det bør i bestemmelsene stilles krav som ivaretar dette hensynet på en god måte.

98 Bestemmelsenes 9.3 og 9.4 innledes med Før det gis igangsettingstillatelse. De forbehold/tiltak som beskrives kan være avhengig av at det først søkes om igangsettingstillatelse. Hovedpoenget er at de beskrevne tiltakene gjennomføres før uttak og deponering igangsettes. Bestemmelsene bør derfor endres i samsvar med dette. I bestemmelsenes 9.5 er kun 2. avsnitt en rekkefølgebestemmelse. 1. avsnitt bør tas inn i og samordnes med 3.2 og 3.3. Det er imidlertid ikke riktig å benytte støygrensene for byggeog anleggsvirksomhet i dette tilfellet. Uttaks- og deponivirksomheten er en permanent virksomhet, der støygrensene for industri er aktuelle. Bestemmelsene bør i denne sammenheng også inneholde en henvisning til forurensningsforskriften kap. 30, som bl.a. gjelder knusing og sortering. Konklusjon Forslaget til reguleringsendring er utarbeidet i tråd med vedtatt kommunedelplan for deponi. Rådmannen anbefaler at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring, men foreslår at det stilles krav om at det legges til rette for omlegging og forbedring av kurvaturen for Fv 925 forbi Furuhaugen. Videre anbefales omredigeringer og endringer av bestemmelsene i henhold til vurderingene ovenfor.

99

100 Vedlegg 2.0 REGULERINGSBESTEMMELSER Detaljregulering Furuhaugen masseuttak med etterfølgende massedeponering, gnr. 37 bnr. 1,2 og 3. Kommunens arkivsaksnummer: xxxx/xx Planforslag er datert: Dato for siste revisjon av plankartet: Dato for siste revisjon av bestemmelsene: Dato for godkjennelse: xx.xx.xxxx 1 AVGRENSING Disse reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som er vist med reguleringsgrense på plankart merket Selberg Arkitekter AS, datert FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN Området er regulert til følgende formål: Bebyggelse og anlegg - Masseuttak/deponi (1800) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - Veg (2010) Grønnstruktur - Vegetasjonsskjerm (3060) - Turveg (3031) Landbruk, natur, og friluftsområder samt reindrift - LNFR (5001) Hensynssoner - Frisiktsone ved veg (140)

101 Vedlegg FELLES BESTEMMELSER 3.1 Forurensning Alle faser av driften skal skje innenfor kravene i de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter og retningslinjer, eller innenfor krav stilt i egen utslippstillatelse fra forurensningsmyndighetene. 3.2 Støyutslipp Støyutslipp i forbindelse med tiltak i medhold av reguleringsplanen skal ligge innenfor verdier gitt i retningslinjer for støy i arealplanleggingen T-1442/ Støvutslipp I tørre perioder med mye støvflukt skal det gjennomføres støvdempende tiltak for å hindre støvulemper for omgivelsene. Aktuelle tiltak kan være vanning eller kloring/kalking av uttaket og massene. Kommunen kan også gi pålegg om støvdempende tiltak, uavhengig av målingene. 3.4 Sikring Massetaket skal sikres slik at eventuelle farlige områder blir utilgjengelige for allmennheten. Det skal settes opp låsbare bommer som sperrer adkomsten til driftsområdet. Bommene skal være låst i alle tidsrom hvor det ikke foregår aktivitet innen driftsområdet. Ved bommene settes det opp skilt med forbud mot å ferdes i grustaket. Områder med fare for fallulykker må sikres og gjerder må etableres før tiltak igangsettes. 3.5 Driftsplan Tiltakshaver skal ha driftskonsesjon etter mineralloven før drift settes i gang jf. Minerallovens 43 og Driftsplanen danner grunnlag for all drift av området. 3.6 Avslutningsplan Det skal utarbeides avslutningsplan for uttak og oppfylling. Avslutningsplanen skal godkjennes av Klæbu kommune. 3.7 Driftstider Drift tillates mandag fredag mellom kl og kl Det skal ikke være drift i helger eller på helligdager. Unntaksvis tillates opplasting og transport av masser utenom denne driftstiden når massene skal gå direkte til uforutsette reparasjoner og utbedringer av veger og kommunaltekniske anlegg. Kommunen skal da varsles så raskt det lar seg gjøre. 3.8 Krav om rene masser Det er ikke tillatt å deponere masser som ikke tilfredsstiller tilstandsklasse 1 angitt i Klifveileder TA-2553/2009 Tilstandsklasser for forurenset grunn. Område for mottakskontroll må være etablert før deponidriften kan starte. 3.9 Landskapsforming Skråning mot fylkesvei 925 og skråning i sydvest bevares lengt mulig. Vegetasjonen bevares og skjøttes. Det skal i driftsperioden stå igjen en voll mot uttaksområdet med minimum høyde på 3 meter for å skjerme mot støy, støv og innsyn. Skråninger i avsluttet område, som ikke berører neste uttaksområde, skal planeres og tilsåes senest innen 2 år etter avsluttet grustak. Stedegne masser tilbakeføres området og det beplantes med stedegne treslag.

102 Vedlegg 2.0 Ingen skråninger skal være brattere enn 1:2 i områder der grusen er ferdig uttatt. Bruddkantene må avrundes så de går naturlig inn i landskapet. 4 BEBYGGELSE OG ANLEGG 4.1 Masseuttak/deponi Området skal benyttes til masseuttak og deponering av rene masser. Uttak og deponering av masser skal skje i henhold til godkjent driftsplan. Driftsplan og avslutningsplan skal ivareta tilfredsstillende istandsetting. Driver av uttaket er ansvarlig for sikring av uttaket i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Uttak av sand-/grusmasser skal foregå over kote 185 moh. Uttak og oppfylling vil skje i etapper fra øst i retning vest (driftsretning). Nærmere beskrivelse gis i driftsplanen. Maks fyllingshøyde er kote 219. Fyllingshøyder skal være i samsvar med koter vist i avslutningsplan. 4.2 Bygninger og konstruksjoner Innenfor området kan det føres opp mindre bygninger og konstruksjoner i tilknytting til driften. Etter at driften er ferdig skal disse fjernes. 4.3 Etter avsluttet drift Området skal benyttes til masseuttak og deponi inntil endt uttak og istandsetting. Området istandsettes i samsvar med driftsplan og avslutningsplan. Etterbruk av området er landbruk-, natur-, og friluftsområder, samt reindrift (LNFR-område). 5 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 5.1 Kjøreveg Adkomst til området er f_v1 i sørvest, og f_v2 i nordøst. Adkomstveger regnes som fellesområde for eiendommene gnr 37/ og bnr. 1,2 og 3. Trasé for adkomstveg fra nordøst kan justeres innenfor avsatt LNFR-område. 6 GRØNNSTRUKTUR 6.1 Vegetasjonsskjerm Som vist på plankartet skal det avsettes en buffersone med eksisterende vegetasjon på 10 meter bredde mot støv, støy og innsyn. Etter avsluttet drift i grustaket kan massene i vegetasjonsskjermen tas ut. Formålet endres da fra vegetasjonsskjerm til LNFR. Skråningene må gis en avslutning og beplantning slik at de naturlig blir en del av landskapet rundt. 6.2 Turveg Turveg skal opparbeides som vist på plankart. Turvegen skal ha en enkel opparbeiding som primært skal betjene friluftslivet.

103 Vedlegg LANDBRUK-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER, SAMT REINDRIFT (LNFR) 7.1 LNFR-formål Innenfor områder avsatt til landbruk-, natur-, og friluftsområder, samt reindrift (LNFR) kan det tillates mindre terrenginngrep, tilknyttet nødvendige adkomstveger til område for masseuttak og deponi. Områdene skal istandsettes i samsvar med driftsplan og avslutningsplan ved ferdigstillelse. 8 HENSYNSSONER 8.1 Sikringssone-frisikt Innenfor de viste frisiktsoner tillates ikke sikthindrende gjenstander eller vegetasjon som er høyere enn 0,5 meter over plannivå på tilstøtende veg. 9 REKKEFØLGEBESTEMMELSER 9.1 Kjøreveg Avkjørsel må opparbeides slik at den får tilfredsstillende siktforhold etter vegnormalen sine krav før den kan tas i bruk. 9.2 Turveg Turvegen skal være ferdigstilt når anleggsdriften starter. 9.3 Buffersone Før det gis igangsettingstillatelse skal det sikres at eksisterende vegetasjon (buffersone) rundt masseuttaket er ivaretatt. Buffersone er vist på plankart med formål vegetasjonsskjerm. 9.4 Drenering- og fordrøyningssystem Før det gis igangsettingstillatelse skal det etableres tilfredsstillende drenering- og fordrøyningssystem, herunder grøfter og sedimenteringsbasseng/fangdam for drenering og rensing av overvann. Dammene må sikres i henhold til plan- og bygningsloven Bygge- og anleggsfasen For å oppnå akseptable støy- og luftkvalitetsforhold i anleggsfasen, skal støygrenser som angitt for bygge- og anleggsvirksomhet i Miljøverndepartementets Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442/2012, og luftkvalitetsgrenser angitt i Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520, tilfredsstilles. Det skal gjennomføres avbøtende tiltak mot støy i forkant av de enkelte utvinningsfasene i hht. støynotat og driftsplan.

104 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan Furuhaugen masseuttak med etterfølgende massedeponering, gnr. 37 bnr. 1, 2 og 3 Planid: K Tiltakshaver: Søbstad AS Konsulent: Selberg Arkitekter AS Datert

105 Detaljreguleringsplan for Furuhaugen masseuttak 1. BAKGRUNN Oversikt over berørte grunneiere Hensikten med planen Planinitiativ SAMRÅDS- OG MEDVIRKNINGSPROSESS Kommunal medvirkning Kunngjøring om igangsatt regulering Varsel om igangsatt regulering Statlige og regionale myndigheter Innkomne innspill med kommentar til hvordan de er ivaretatt i planforslaget PLANSTATUS Kommunedelplan overordnede planer Interkommunal arealplan - IKAP Gjeldende reguleringsplan og tilgrensende planer BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Lokalisering Dagens arealbruk Natur- og kulturlandskap Vannmiljø Naturverdier Natur- og rekreasjonsverdier Grunnforhold og mineralske ressurser Kulturminner Barn og unges bruk av området Trafikkforhold BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Formål Forhold til overordnet og gjeldende plan Selberg Arkitekter AS 2

106 Detaljreguleringsplan for Furuhaugen masseuttak 5.3. Område for masseuttak/deponi Etappevis utvikling Adkomstveger Buffersone og landskapsforming Turveg LNFR-areal Etterbruk KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Risiko- og sårbarhetsanalyse Natur- og miljømessige virkninger Virkninger for alternativ bruk (skogbruk) Virkninger for mineralske ressurser Vurdering av naturmangfold Landskapsvirkninger Grunnforhold Overvann og avrenningsforhold Samfunnsmessige virkninger Viktige grusressurser Behov for massedeponi i området Trafikkforhold og transportbehov Støy og støv Kulturminner Barn- og unges interesser Hestesportsenter Planlagt gjennomføring VEDLEGG Selberg Arkitekter AS 3

107 1. BAKGRUNN Detaljreguleringsplan for Furuhaugen masseuttak Planforslaget er innsendt av Selberg Arkitekter AS på vegne av Søbstad AS som tiltakshaver. Følgende materiale er innsendt: Reguleringsplan datert Reguleringsbestemmelser datert Planbeskrivelse med vedlegg datert Oversikt over berørte grunneiere Reguleringsplanen berører følgende grunneiere: Gnr/Bnr Adresse Navn 37/1 Brøttemsvegen /1/ Klæbu 37/2 Brøttemsvegen Klæbu 37/3 Brøttemsvegen /3/ Klæbu 37/3/2 Asbjørn Taranrød Braa Ole Tellugen Peder Tulluan Navn og adresse på hjemmelshavere er innhentet i samråd med Klæbu kommune. Søbstad AS har inngått en avtale med de overnevnte grunneiere datert Hensikten med planen Gjeldende reguleringsplan for Furuhaugen legger i liten grad opp til deponering av masser i området. På grunn av tiltakets størrelse og konsekvenser ønsker kommunen at det gjøres en reguleringsendring av gjeldende reguleringsplan, framfor en dispensasjon fra gjeldende regulering. Hensikten med planarbeidet er derfor å legge til rette for videre masseuttak i området, med etterfølgende massedeponering for å tilbakeføre området til opprinnelig landskap. Etterbruk av området er LNF, det vil si skogbruk, slik det var opprinnelig Planinitiativ Furuhaugen er avklart som egnet område for masseuttak og deponi gjennom tidligere regulering og kommunedelplan for massedeponi. Avgrensningen i planforslaget er i stor grad begrenset til avgrensning til gjeldende reguleringsplan. Dette er med bakgrunn i bestemmelse i kommunedelplanen som blant annet sier at: «Før utbyggingen av ny Fv 704 starter sør for Tanem, skal område for deponi begrenses til et areal tilsvarende tidligere regulert område. Deponiområdet kan utvides, uavhengig Selberg Arkitekter AS 4

108 Detaljreguleringsplan for Furuhaugen masseuttak av utbyggingen av ny Fv 704, når opparbeidelse av område N3/eventuelt hestesportsenter starter». Egen konsekvensutredning i forbindelse med forslag til reguleringsendring vurderes ikke som nødvendig, da det er gjort en konsekvensutredning i forbindelse med kommunedelplan for massedeponi. Søbstad AS ser behovet for deponiplass som kritisk, og Furuhaugen er sett ut som et satsningsområde da dette er den best egnede lokasjonen. Søbstad AS har søkt om konsesjon for uttak i området. Det er ikke egnet med tilsvarende deponering på Tulluan da området er for lite til å motta masser. Det er heller ikke ønskelig å etablere deponi på Tanem på grunn av nær beliggenhet til boligområder på Tanem. Selberg Arkitekter AS 5

109 Detaljreguleringsplan for Furuhaugen masseuttak 2. SAMRÅDS- OG MEDVIRKNINGSPROSESS 2.1. Kommunal medvirkning Den ble det holdt oppstartsmøte for privat forslag om reguleringsendring for Furuhaugen, gnr 37/1, 2 og 3. Planarbeidet ble anbefalt igangsatt uten krav til konsekvensutredning, og kommunen ville bistå i arbeidet Kunngjøring om igangsatt regulering Annonser med kunngjøring av oppstart reguleringsplanlegging ble satt inn i Adresseavisen den Planarbeidet ble annonsert elektronisk på Selberg Arkitekters hjemmeside 1 og Klæbu kommunes hjemmeside Varsel om igangsatt regulering Det ble sendt ut brev per post og e-post datert med varsel om oppstart til berørte, naboer og sektormyndigheter. Frist for å gi merknad var For komplett liste over grunneiere og naboer/berørte som er varslet, se vedlegg. Figur 2-1: Varslingsbrev og avisannonse for oppstart av reguleringsplanarbeid Selberg Arkitekter AS 6

110 Detaljreguleringsplan for Furuhaugen masseuttak 2.4. Statlige og regionale myndigheter Det er ikke holdt særskilte samrådsmøter med statlige eller regionale myndigheter i løpet av planarbeidet Innkomne innspill med kommentar til hvordan de er ivaretatt i planforslaget Innspill fra berørte etter varsling med beskrivelse av hvordan innspillene er ivaretatt i planforslaget er oppsummert i vedlegg. Selberg Arkitekter AS 7

111 3. PLANSTATUS Detaljreguleringsplan for Furuhaugen masseuttak 3.1. Kommunedelplan overordnede planer Figur 3-1: Utsnitt av kommunedelplan for massedeponi ved Planområdet har her kombinertformål råstoffutvinning/deponi. Figur 3-2-2: Utsnitt av KPA I kommuneplanens arealdel for er området vist som nåværende råstoffutvinning ble det imidlertid vedtatt en kommunedelplan for massedeponi som erstatter kommuneplanens arealdel med hensyn til avgrensning av områder for deponi, og bestemmelser og retningslinjer som berører temaet. I kommunedelplan for massedeponi er området for dette formålet utvidet sammenlignet med KPA Planområdet og store areal som grenser inn til dette er her avsatt til kombinasjonsformål uttak og massedeponi. Selberg Arkitekter AS 8

112 Detaljreguleringsplan for Furuhaugen masseuttak For å oppnå akseptable støy- og luftkvalitetsforhold i anleggsfasen, skal støygrenser som angitt for bygge- og anleggsvirksomhet i Miljøverndepartementets Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442/2012, og luftkvalitetsgrenser angitt i Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520, tilfredsstilles. Følgende bestemmelse gjelder spesielt for Furuhaugen: «Furuhaugen tas i bruk etappevis til masseuttak og deponi. Før utbyggingen av ny Fv 704 starter sør for Tanem, skal område for deponi begrenses til et areal tilsvarende tidligere regulert område. Deponiområdet kan utvides, uavhengig av utbyggingen av ny Fv 704, når opparbeidelse av område N3/eventuelt hestesportsenter starter. Etapper og avgrensning avklares nærmere gjennom ny reguleringsplan.» Generelle bestemmelser i kommunedelplan for massedeponi: 2. Hensyn til bomiljøet skal ivaretas ved begrensninger og krav til utforming og drift spesielt skal adkomstforhold, andre trafikale forhold, støy og støv tillegges vekt. Nasjonale retningslinjer som gjelder støy og støv må overholdes. 3. Ytre tidsramme for drift på hverdager er kl for øvrig fastsettes driftstidene ut fra hensynet til like konkurranseforhold, med sikte på likhet for samme funksjon og i sammenlignbare omgivelser 4. Landskapsmessige hensyn skal ivaretas ved krav knyttet til etappeinndeling, terrengmessig utforming, skjerming, istandsetting, etterbruk m.m. 5. Hensyn til naturverdier og friluftsliv skal ivaretas ved vernesoner mot viktige turveger og vassdrag, kantsoner, for- og etterundersøkelser av vassdrag, heving av bekker, fangdammer/sedimentasjonsbasseng, mottakskontroll og andre tiltak som hindrer forurensning, sikring av ferdselsmuligheter for allmennheten, eventuell flytting av turveger m.m. 6. Det settes krav om oppfylling med rene masser 7. Hensynet til landbruksdrift skal ivaretas ved at: - Eksisterende matjord tas av og utnyttes som vekstlag etter oppfylling, eventuelt som vekstlag på andre massedeponi eller til nye jordbruksareal - For område som skal brukes til landbruksformål må massene som tilføres være egnet til dette formålet - Matjord må tilføres som topplag ved istandsetting til jordbruksareal 8. Etterbruk skal sikres gjennom reguleringsplan 9. Før godkjenning av plan eller søknad som berører kvikkleiresoner eller andre områder under marin grense, må det gjennomføres geotekniske vurderinger/ undersøkelser for å kunne oppfylle kravene om sikker byggegrunn mot naturfare i plan- og bygningslovens 28-1/TEK 10s kap Bekker med årssikker vannføring skal opprettholdes åpne, og ikke legges i rør. Selberg Arkitekter AS 9

113 Detaljreguleringsplan for Furuhaugen masseuttak Interkommunal arealplan - IKAP Parallelt med arbeidet med kommunedelplanen har massedeponi vært et sentralt tema i rulleringen av Interkommunal arealplan (IKAP). Utredningene fra IKAP-samarbeidet er også grunnlag for kommunedelplan for massedeponi Gjeldende reguleringsplan og tilgrensende planer - Reguleringsplan for grustak Furuhaugen, vedtatt , planidentitet K Planen for grustak grenser til Fv 925, som inngår i reguleringsplan for Vassfjellet skisenter, stadfestet planidentitet K Figur 3-3: Gjeldende regulering grustak Furuhaugen, vedtatt , planidentitet K Gjeldende reguleringsplan omfatter i hovedsak kun uttak, ikke deponering av masser. Selberg Arkitekter AS 10

114 Detaljreguleringsplan for Furuhaugen masseuttak 4. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 4.1. Lokalisering Planområdet ligger vest i Klæbu kommune; nordøst for Vassfjellet skisenter ved FV 925. Eiendommer som inngår i tiltaket er gnr. 37 bnr. 1, 2 og 3. Planområdet er ca. 90 daa. Planavgrensning fra tidligere vedtatt plan beholdes i hovedsak, men er noe justert i sør med bakgrunn i landskapsmessige forhold. Figur 4-1: Lokalisering i regionen. Figur 4-2: Foreslått planavgrensning for Furuhaugen masseuttak/deponi. Selberg Arkitekter AS 11

115 4.2. Dagens arealbruk Detaljreguleringsplan for Furuhaugen masseuttak Nordlige og vestlige deler av planområdet består av barskog, som utgjør en buffer mot Fv.925. I sentrale områder er det en hogstflate. Området er regulert til masseuttak, og i deler av området i sør og øst er det allerede tatt ut en del grus. Sør i området går det en skogsveg. Figur 4-3: Oversikt over området, skråstilt visning (Google maps). Figur 4-4: Bilde fra sentralt i området der det har blitt tatt ut masser tidligere (Foto oktober 2014). Avstand til Vassfjellet skisenter er ca. 500 m. Området ligger i god avstand til boligbebyggelse: Det er noe spredt boligbebyggelse som ligger langs Svevegen i øst. Nærmeste bolig ligger ca. 500 m øst for planområdet. Selberg Arkitekter AS 12

116 Detaljreguleringsplan for Furuhaugen masseuttak 4.3. Natur- og kulturlandskap Planområdet avgrenses av Fv. 925 som slynger seg i en kurve rundt nordvestlige del. Selve Furuhaugen er formet som en haug, med flere terrassenivåer. Området er ifølge NGU et lateralt avsatt breelveavsetning. Terrenget bærer preg av tidligere masseuttak. Figur 4-5: 3D-visualisering av eksisterende terreng (ViaNova). Ståsted fra nord mot sør. Figur 4-6: 3D-visualisering av eksisterende terreng (ViaNova). Ståsted fra sør mot nord. Som Figur 4-7 viser er terrenget i det store omliggende landskapet i hovedsak delt inn i et bratt parti i vest som utgjør de nedre delene av Vassfjellet. I de nærliggende områdene til planområdet i sør og nordøst er det et flatere terreng preget av myrer og noe dyrkamark. I øst, retning Nidelva, er det igjen noe brattere. I konsekvensutredningen kommunedelplan for masseuttak har Klæbu kommune vurdert til konfliktgrad -1, dvs. lite konflikt, for temaet landskap. Selberg Arkitekter AS 13

117 Detaljreguleringsplan for Furuhaugen masseuttak Vannmiljø Nord for planområdet, langs med Fv.925 går Tullbekken. Vullubekken, som går videre til Litjelva og Nidelva, ligger ca. 350 m sør for planområdet. Ifølge registreringer på vann-nett 2 har Tullbekken risikovurderingen «risiko» ( ), der en vurderer risiko til å være avhengig av pågående tiltak. Vullubekken er registrert i samme kategori, der en vurderer det dit hen at nye tiltak er nødvendig for å oppnå en god miljøtilstand. Den økologiske tilstanden til Tullbekken og Vullubekken er vurdert til å være «moderat». Klæbu kommune har i konsekvensutredningen vurdert konfliktgraden for temaet vannmiljø til -2 i kommunedelplan for massedeponi 3. Avbøtende tiltak vil dempe konfliktene vesentlig, herunder fangdammer/ sedimentasjonsbasseng. Figur 4-7: Oversikt over det store landskapet med terrengkoter ( Området for massedeponi er imidlertid større i kommunedelplanen, sammenlignet med området som omfattes av denne detaljreguleringen. Selberg Arkitekter AS 14

118 4.4. Naturverdier Detaljreguleringsplan for Furuhaugen masseuttak Planområdet består delvis av skog. Dette er registrert som yngre skog av middels bonitet. Det er ifølge Artsdatabanken ikke registrert rødlistede arter innenfor selve planområdet. Det er registrert hagelupin langs Fv. 925 som grenser til planområdet. Dette er en art i kategorien «svært høy risiko» på Svartelista over fremmede arter. Dersom arten berøres i forbindelse med anleggsarbeid må det sikres at arten håndteres på en slik måte at den ikke spres ytterligere. Furuhaugen er konsekvensutredet som et ledd i arbeidet med massedeponi i IKAP Trondheimsregionen og kommunedelplan for massedeponi i Klæbu kommune. I den forbindelse er naturtyper og viltverdier redegjort for i egne rapporter 4, og Klæbu kommune har gjort en konfliktvurdering med hensyn til naturverdier i området. Figur 4-8: Oversikt over naturverdier i området. For Furuhaugen er det konflikt med hensyn til vilt på myrområder. Konfliktgraden i stor grad unngått når det gjelder hensynet til naturtyper ved å holde Litvollmyra utenfor planområdet. 4 BioFokus-rapport Kartlegging i forbindelse med utredning av areal for deponi og løsmasser Trondheimsregionen. Plan for massedeponi i Klæbu og Malvik kommuner. Registrering og vurdering av viltverdier. Ingvar Stenberg, Biolog, Viltkartlegging i Klæbu, Ingvar Stenberg Biolog, oktober Selberg Arkitekter AS 15

119 Detaljreguleringsplan for Furuhaugen masseuttak Litjvollmyra Svært viktig naturtype: Litjvollmyra sør for området er registrert som «Intakt lavlandsmyr i innlandet», og er beiteområde for storfugl og orrfugl. Området er vurdert som svært viktig (verdi A). Biomangfoldet på myra ivaretas best om området får ligge urørt og ved å unngå grøfting i nærheten av myra. Det er også ønskelig at eldre furu og overgangen til skog berøres av hogst i minst mulig grad. Klæbu kommune har vurdert konfliktgraden til å være -1 (på en skala fra -4 til +4) for dette området. Viltområde Vassfjellet, Forsetvollen: Nordre del av planområdet berøres av et viltområde for elg. Hogstflater med oppslag av furu og løvtrær utgjør vinterbeite for elg. Området er vurdert som viktig (verdi B). Deler av planområdet helt i sør omfatter et elgtrekk som går mellom Nidelva og vassfjellet. Viltområde Fuglmyra: Fuglmyra nordøst for planområdet er vurdert som viktig (verdi B). Konfliktgraden med hensyn til vilt er i kommunedelplan for massedeponi vurdert til Natur- og rekreasjonsverdier Furuhaugen ligger nært Vassfjellet, med skianlegg og turområder. Privat veg som brukes til turgåing går gjennom området i sør Grunnforhold og mineralske ressurser Figur 4-9: Oversikt over løsmasser (NGU). I følge NGU er det en løsmasseforekomst (breelvavsetning) med sikker avgrensning. Grunnforholdene antas ikke å være et hinder eller problem. Området ligger over marin grense, noe som tilsier at kvikkleire ikke er tilstede. Forekomsten er registrert som viktig. Ifølge NGU er det store ressurser igjen volum 2,0 mill m 3 og utnyttbart volum 1,1 mill m 3 (NGU). Selberg Arkitekter AS 16

120 Detaljreguleringsplan for Furuhaugen masseuttak Tidligere drift av grustaket viser at grunnen er lagdelt, og forekomsten består av grove steinmaterialer og sand til finere kvabb- og siltlag. Det er utført både prøvegravinger og totalsonderinger for å dokumentere grunnforholdene (Rambøll Norge AS ). Det er også utført tester i laboratorium for å dokumentere kvaliteten på materialene (Vianova ). Rapportene følger vedlagt. Figur 4-10: Oversikt over grusressurser i området (NGU) Kulturminner Fylkeskommunen har befart planområdet. Det ble ved befaring ikke observert automatisk fredete eller andre verneverdige kulturminner som planen vil komme i konflikt med Barn og unges bruk av området Planområdet er et område som ikke er i bruk av barn. Eksisterende skogsveg sør i området benyttes imidlertid som turveg. Selberg Arkitekter AS 17

121 Detaljreguleringsplan for Furuhaugen masseuttak 4.9. Trafikkforhold Figur 4-11: Oversikt over vegsystemet i området (Kilde: NVDB). Det er ca. 12 km beregnet avstand til E6 langs eksisterende veg, og 2,9 km til Fv Transportrute vil gå langs Fv 704 og Fv 925, det vil si gjennom Tulluan og Tanem tettsted. Ny Fv 704 vil kunne redusere konflikten vesentlig, delvis avhengig av hvilken trase som velges. Dagens adkomst til området er fra FV 925, Vassfjellvegen. Denne vegen har en ÅDT på 330, og en fartsgrense på 80 km/t (kilde: NVDB). Vegen er asfaltert. Det kan på sikt bli behov for å legge om Fv 925, først og fremst som følge av eventuelt nytt hestesportssenter. Mulig trase kan komme til å berøre vestlig del av planområdet. Figur 4-12: Til venstre - Bilde av dagens atkomst til området som har utforming som en skogsbilveg (Kilde: Google streetview, foto fra 2010). Til høyre - Foto høst 2014 av FV 925. Furuhaugen til venstre i planområdet. Selberg Arkitekter AS 18

122 Detaljreguleringsplan for Furuhaugen masseuttak 5. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for videre masseuttak i området, med etterfølgende massedeponering for å tilbakeføre området til opprinnelig landskap Formål Området reguleres til følgende formål: Bebyggelse og anlegg - Kombinertformål masseuttak/deponi (1800) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - Veg (2010) Grønnstruktur - Vegetasjonsskjerm (3060) - Turveg (3031) Landbruk, natur, og friluftsområder samt reindrift - LNFR (5001) Formål SOSI-kode Kommentar Areal (daa) Bredde (m) Masseuttak/ deponi 1800 Kombinertformål for masseuttak og deponi. Forutsetningen om at deponi inngår i formålet «Andre typer bebyggelse» (1500) er lagt til grunn. 84 Veg (f_v1) 2010 Eksisterende adkomstveg 5 fra sørvest. Veg (f_v2) 2010 Adkomstveg fra nordøst 5 Vegetasjonsskjerm, VS Buffersone mellom masseuttak/deponi og omliggende 1,6 10 Vegetasjonsskjerm, VS2 områder 3060 Buffersone mellom masseuttak/deponi og omliggende områder Turveg (TV) 3031 Ny turveg sør for eksisterende skogsveg LNFR ( ) 5001 Fem LNFR-områder i planens 1, ,8 2,5 Selberg Arkitekter AS 19

123 Detaljreguleringsplan for Furuhaugen masseuttak 5.2. Forhold til overordnet og gjeldende plan Tiltaket er i henhold til overordnet plan, Kommunedelplan for massedeponi. Område avsatt til kombinasjonsformål masseuttak og deponi i planforslaget er imidlertid en del mindre enn arealet avsatt i kommunedelplanen. Dette er med bakgrunn i bestemmelsen: «( ) Før utbygging av ny Fv 704 starter sør for Tanem, skal område for deponi begrenses til et areal tilsvarende tidligere regulert område. Deponiområdet kan utvides, uavhengig av utbyggingen av ny Fv 704, når opparbeidelse av N3/eventuelt hestesportsenter starter. ( )» Planavgrensningen i tidligere vedtatt plan beholdes derfor i stor grad, med enkelte endringer basert i landskapshensyn. Gjeldende reguleringsplan for Furuhaugen legger imidlertid i liten grad opp til deponering av masse i området Område for masseuttak/deponi Etappevis utvikling Området skal utvikles etappevis og istandsettes i henhold til driftsplan og avslutningsplan. Grustaket drives kontinuerlig fra øst mot vest. Det er likevel delt inn i tre etapper, da bredden på området varierer. Etappene har en bredde på henholdsvis ca. 150 meter, 270 meter, og over 300 meter. Dette betyr at man driver grustaket med en skråningshøyde på opp mot 30 meter, og med en helning som ikke er brattere enn 1:2. På denne måten vil grusmassene bli blandet godt. Etappe m 3 Etappe m 3 Etappe m 3 Figur 5-1: Etapper, uttaksmengder og driftsretning (Søbstad AS) Planforslaget legger gjennom reguleringsbestemmelse til rette for at grusmasser kan tas ut ned til kote 185 moh. Totalt uttak av masser er beregnet til m 3. Av dette Selberg Arkitekter AS 20

124 Detaljreguleringsplan for Furuhaugen masseuttak regnes det med at m 3 er grusmasser. Overstående tabell viser estimerte uttaksmengder fordelt på de tre etappene. Masser i grustaket som er av dårlig kvalitet, vil bli brukt til demninger og voller. Fra hestesportsenteret er det per dags dato estimert et behov på deponering av overskuddsmasser på PFM m 3. Området har i dag god kapasitet til å motta disse massene. Planforslaget legger til rette for fyllingshøyder innenfor området slik at området tilbakeføres til opprinnelig landskapsform. Planlagt fyllingsmengde er ca. 1,2 1,4 millioner m 3, der det skal fylles med ulike typer rene masser i blanding. Reguleringsbestemmelsene setter maks fyllingshøyde til kote 219 moh. Fyllingshøyder skal være i samsvar med koter vist i avslutningsplan (vedlegg). Avdekkingsmasser er tenkt deponert i sør-østlig del av området. I denne delen er grusen ferdig uttatt, og dette utgjør derfor første ledd i å tilbakeføre terrenget til opprinnelig landskap Adkomstveger Foreslått regulert adkomst til området er f_v1 i sørvest, og f_v2 i nordøst. Adkomstveger regnes som fellesområde for eiendommene gnr 37/ og bnr. 1,2 og 3. Atkomstveg fra nordøst er nødvendig for å sikre tilgang til de nordligste delene av område for masseuttak/deponi. Denne vegen er ikke opparbeidet. Adkomstvegen er ikke detaljprosjektert og mindre endringer kan forekomme innenfor arealer LNFR. Forholdet er sikret i reguleringsbestemmelsene 5.1. Atkomst i sørvest er en eksisterende driftsveg. Begge veger er regulert til å være 5 meter brede. Dette er en videreføring av gjeldende reguleringsplan Buffersone og landskapsforming Området skal istandsettes og tilbakeføres til opprinnelig landskap i samsvar med driftsplan og avslutningsplan. Skråning mot Fv. 925 og skråning i sydvest bevares lengst mulig i forhold til støv og støy tilknyttet driften. Innenfor formålsområde vegetasjonsskjerm (VS1 og VS2), skal det avsettes en buffersone på 10 meter bredde med eksisterende vegetasjon. Det skal i driftsperioden stå igjen en voll mot uttaksområdet med minimum høyde på 3 meter for å skjerme mot støy, støv og innsyn. Skråninger i avsluttet område, som ikke berører neste uttaksområde, skal planeres og tilsåes senest innen 2 år etter avsluttet grustak. Stedegne masser tilbakeføres området og det beplantes med stedegne treslag. Ingen skråninger skal være brattere enn 1:2 i områder der grusen er ferdig uttatt. Bruddkantene må avrundes så de går naturlig inn i landskapet. Selberg Arkitekter AS 21

125 Detaljreguleringsplan for Furuhaugen masseuttak Etter avsluttet drift i grustaket kan massene i vegetasjonsskjermen tas ut. Skråningene må gis en avslutning og beplantning slik at de naturlig blir en del av landskapet rundt. Formålet endres da fra vegetasjonsskjerm til LNF Turveg Eksisterende driftsveg sør i området brukes i dag til turgåing gjennom området, i tillegg til at den er markert som trekkveg for vilt. Denne driftsvegen vil ved drift at masseuttak/deponiet benyttes som adkomstveg, og det er derfor nødvendig å regulere en ny turveg sør for eksisterende veg. Andre avbøtende tiltak er etappevis gjennomføring og skjerming gjennom et regulert LNF-belte mellom driftsveg og turveg LNFR-areal Områder rundt foreslått driftsveg i nordøst, samt areal i sør og sørøst er vist som landbruk- natur- og friluftsområder, samt reindrift (LNFR-areal) Etterbruk Etterbruken av arealene skal være LNFR, det vil si skogbruk tilsvarende før-situasjonen. Selberg Arkitekter AS 22

126 Detaljreguleringsplan for Furuhaugen masseuttak 6. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 6.1. Risiko- og sårbarhetsanalyse Det er gjennomført ROS-analyse. Kilder som er benyttet er allment tilgjengelige datakilder som kommunens kartinnsynsløsning og andre tematiske databaser. Disse er oppgitt i ROS-analysen. Analysen viser at det innenfor planområdet er registrert liten-middels fare for uønskede hendelser innenfor planområdet eller som følge av tiltaket. Uønskede hendelser er knyttet til støy- og støvulemper som følge av masseuttakets virksomhet inne i området. Avbøtende tiltak kan være div støytiltak, og buffersone rundt uttaket. Massetransport kan skape farlige situasjoner ved av- og påkjørsler, og kjøring langs veg. Avbøtende tiltak er sikret i reguleringsbestemmelsene Natur- og miljømessige virkninger Planforslaget forventes ikke å få vesentlig negative virkninger på natur og miljø i eller utenfor planområdet Virkninger for alternativ bruk (skogbruk) Planområdet består delvis av skog, registrert som yngre skog av middels bonitet. Områdets egnethet og verdi som masseuttak vurderes som større enn alternativ bruk. Reguleringsbestemmelser stiller krav om driftsplan og avslutningsplan for å sikre at driften av deponiarealene legger godt grunnlag for tilbakeføring til LNFR-areal og skogbruk etter avsluttet drift Virkninger for mineralske ressurser Forekomsten er registrert som viktig. Ifølge NGU er det store ressurser igjen volum 2,0 mill m 3 og utnyttbart volum 1,1 mill m 3 (NGU). Planforslaget legger til rette for at viktige, gjenstående ressurser innenfor planområdet kan tas ut, samtidig som området blir tilbakeført til opprinnelig landskap. Dette gjøres gjennom etappevis masseuttak og deponering av masser Vurdering av naturmangfold Det er ikke funnet registreringer av andre kategorier på rødlista, rødlistede naturtyper, prioriterte arter, inngrepsfrie områder, innenfor planområdet. Det er ingen registreringer av fremmede arter innenfor planområdet. Det er ikke framkommet opplysninger i saken som skulle tyde på at det kan befinne seg prioriterte arter eller naturtyper i området som ikke er fanget opp av ovennevnte registeringer. Det er imidlertid registrert hagelupin langs Fv. 925 som grenser til planområdet. Dette er en art i kategorien «svært høy risiko» på Svartelista over fremmede arter. Dersom arten berøres i forbindelse med anleggsarbeid må det sikres at arten håndteres på en slik måte at den ikke spres ytterligere. Selberg Arkitekter AS 23

127 Detaljreguleringsplan for Furuhaugen masseuttak Furuhaugen er konsekvensutredet som et ledd i arbeidet med massedeponi i IKAP Trondheimsregionen og kommunedelplan for massedeponi i Klæbu kommune. I den forbindelse er naturtyper og viltverdier redegjort for i egne rapporter 5, og Klæbu kommune har gjort en konfliktvurdering med hensyn til naturverdier i området. Konfliktgraden i forhold til vilt og naturtyper er i stor grad unngått ved å holde Litvollmyra og Fuglmyra utenfor planområdet. Uheldige påvirkning av viltet er støy og synsinntrykk. Trekkveg i sør hensyntas gjennom rekkefølgebestemmelser for inngrep, buffersone rundt masseuttak, og LNF-områder. I tilgrensende areal, det vil si sør-østlig del av område regulert til masseuttak og deponi, er grusen ferdig uttatt. Dette utgjør derfor første ledd i å tilbakeføre terrenget til opprinnelig landskap, noe som også vil dempe konsekvensene for trekkveg for viltet sør i planområdet. Forslag til ny turveg sør for eksisterende veg er i så henseendet også et avbøtende tiltak. Det er med bakgrunn i dette vurdert dit hen at tiltaket ikke vil ha noen spesiell påvirkning på naturmangfold. Kravet i Naturmangfoldlovens 8 om at saken skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt Landskapsvirkninger Selve Furuhaugen er en lateralt avsatt breelveavsetning og formet som en haug, med flere terrassenivåer. Dagens terreng bærer preg av tidligere masseuttak. Det er et overordnet mål å sikre estetiske hensyn til landskapet ved utarbeidelsen av planforslaget. Buffersone med voll, (vist som vegetasjonsskjerm, VS1 og VS2 på plankartet), rundt massetaket vil skjerme mot innsyn og dempe tiltakets nær- og fjernvirkning. Øvrige bestemmelser om landskapsforming og krav til driftsplan og avslutningsplan sikrer hensynet til landskapet. Målsettingen er at området skal istandsettes tilsvarende opprinnelig landskap etter avsluttet drift. 5 BioFokus-rapport Kartlegging i forbindelse med utredning av areal for deponi og løsmasser Trondheimsregionen. Plan for massedeponi i Klæbu og Malvik kommuner. Registrering og vurdering av viltverdier. Ingvar Stenberg, Biolog, Viltkartlegging i Klæbu, Ingvar Stenberg Biolog, oktober Selberg Arkitekter AS 24

128 Detaljreguleringsplan for Furuhaugen masseuttak Figur 6-1: 3D-illustrasjon av eksisterende situasjon (ViaNova). Figur 6-2: 3D-illustrasjon av situasjonen etter avsluttet drift og tilbakeføring til opprinnelig landskap (Vianova) Grunnforhold Grunnforholdene antas ikke å være et hinder eller problem. Området ligger over marin grense, noe som tilsier at kvikkleire ikke er tilstede Overvann og avrenningsforhold Forslag til bestemmelse stiller krav til tilfredsstillende drenering- og fordrøyningssystem, herunder grøfter og fordrøyningsbasseng/fangdam for drenering og rensing av overvann. Det legges opp til lokal overvannshåndtering hvor overskuddsvann delvis filtreres i grunnen og delvis fanges opp i sedimenteringsbasseng før det føres ut av området og til bekk i sør. Sedimenteringsbasseng vil hindre uønskede hendelser med at tilslammet overvann havner i bekken. Se vedlagt prinsipiell skisse (vedlegg 10) til overvannshåndtering som viser hvordan overvann tenkes håndtert i driftsperioden Samfunnsmessige virkninger Selberg Arkitekter AS 25

129 Detaljreguleringsplan for Furuhaugen masseuttak Viktige grusressurser Forekomsten er registrert som viktig i NGU sin database. Reguleringsplanen ivaretar denne ressursen på en god måte ved at området reguleres til masseuttak Behov for massedeponi i området Behovet for massedeponi i regionen kritisk, særlig knyttet til utbygging i Trondheim. Enkelte prosjekter, som ny Fv 704, utbygging av næringsareal i Tulluan-området og eventuelt hestesportssenter, kan skape et stort lokalt behov i Klæbu. Søbstad AS ser behovet for deponiplass som kritisk, og Furuhaugen er sett ut som et satsningsområde da dette er den best egnede lokasjonen. Søbstad AS har søkt om konsesjon for uttak i området. Det er ikke egnet med tilsvarende deponering på Tulluan da området er for lite til å motta masser. Det er heller ikke ønskelig å etablere deponi på Tanem på grunn av nær beliggenhet til boligområder på Tanem Trafikkforhold og transportbehov En økning i anleggstrafikk i området vil gi en endring i trafikksituasjonen langs Fv. 704 og Fv Fv. 925 er asfaltert, men tiltaket kan gi behov for opprustning av vegen mot skisenteret. Ny Fv. 704 vil kunne redusere konflikten vesentlig, delvis avhengig av hvilken trase som velges. Massetransport til massetak/deponiet foreslås regulert til dagtid og ikke helger og helligdager. Figur 6-1: Oversikt over vegsystemet i området (Kilde: NVDB) Støy og støv Reguleringsbestemmelsene stiller krav til at det skal være tilfredsstillende støynivå i bygg- og anleggsperioden, jamført retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012. For hindre støyplager vedrørende arbeider i grustaket skal det etableres voller mot boligbebyggelse i øst. Dersom dette ikke er tilstrekkelig skal det vurderes ytterligere støyskjermingstiltak. Forslag til bestemmelse sier også at det i tørre perioder med mye støvflukt skal gjennomføres støvdempende tiltak for å hindre støvulemper for omgivelsene. Aktuelle tiltak Selberg Arkitekter AS 26

130 Detaljreguleringsplan for Furuhaugen masseuttak kan være vanning eller kloring/kalking av uttaket og massene. Kommunen kan også gi pålegg om støvdempende tiltak, uavhengig av målingene. Regulert buffersone med vegetasjon vil også virke støy- og støvdempende. Det er forventet økt støy som følge av massetransport langs Fv. 704 og Fv Massetransporten kan i tillegg medføre støvplager langs vegen. Et støv- og støyreduserende tiltak kan være å redusere fartsgrenser på Fv. 925 og Fv Massetransport til massetak/deponiet regulert til dagtid og ikke helger og helligdager. Nærmeste boligbebyggelse ligger 500 meter unna driftsområdet. Brekke og Strand har gjort en støyvurdering (notat , vedlegg 7.0) der de konkluderer med at støy fra planlagte aktiviteter vil ligge godt under grenseverdiene i Miljøverndepartementets retningslinjer T-1442/ Kulturminner Fylkeskommunen har befart planområdet. Det ble ved befaring ikke observert automatisk fredete eller andre verneverdige kulturminner som planen vil komme i konflikt med Barn- og unges interesser Det er ingen direkte konflikter mellom planområdet og barn og unges bruk av området. Furuhaugen ligger imidlertid nært Vassfjellet, med skianlegg og turområder, som er mye brukt av barn og unge. Privat veg som brukes til turgåing går gjennom området i sør. Ulempene dempes ved at det foreslås ny turvegtrase sør for eksisterende veg, med et LNF-areal som buffer mellom driftsområde og turveg. Det foreslås tiltak for å bedre trafikksikkerheten, samt støy- og støvforhold Hestesportsenter I tilknytning til aktuelt hestesportsenter nordøst for området er det tidligere skissert treningsløyper o.l. som kan berøre planområdet. I de siste skissene er hestesportsenteret imidlertid plassert noe lenger nord, noe som minsker konflikten med planområdet. Detaljene i forhold til terrengbearbeiding er ikke kjent per dags dato. Det foreligger heller ikke vedtak på eksakt plassering av hestesportsenteret. Det presiseres også at planavgrensningen ikke er vesentlig utvidet i forhold til gjeldende plan. Området har plass til overskuddsmasser fra utbyggingen av hestesportsenteret og eventuelle overskuddsmasser fra E6-prosjektet Planlagt gjennomføring Planlagt driftsstart er vår Selberg Arkitekter AS 27

131 7. VEDLEGG Detaljreguleringsplan for Furuhaugen masseuttak Vedlegg 01: Plankart 1:2500, datert Vedlegg 02: Reguleringsbestemmelser, datert Vedlegg 03: Varslingsliste Vedlegg 04.1: Innkomne merknader Vedlegg 04.2: Oppsummering innkomne merknader Vedlegg 05: ROS-analyse, datert , revidert Vedlegg 06.1: Brev fra Søbstad AS til direktoratet for mineralforvaltning (udatert) Vedlegg 06.2: Dokumentasjon av grusressurser, utarbeidet av Rambøll Vedlegg 06.3: Terrengprofiler av grusressurser, utarbeidet av Rambøll Vedlegg 06.4: Dokumentasjon av grusressurser, utarbeidet av ViaNova Vedlegg 07: Støyvurdering, notat utarbeidet av Brekke og Strand, datert Vedlegg : Illustrasjon av driftsetapper plan og profiler, utarbeidet av Søbstad AS, datert Vedlegg 09: Avslutningsplan, utarbeidet av Søbstad AS, datert Vedlegg 10: Overvannsplan, utarbeidet av Søbstad AS, datert Vedlegg : Terrengprofiler av eksisterende og framtidig situasjon, utarbeidet av Søbstad AS Selberg Arkitekter AS 28

132 Vedlegg 4.2 INNKOMNE MERKNADER FURUHAUGEN MASSEUTTAK Merknadsfrist: Sør-Trøndelag Fylkeskommune, brev datert Resymé av innspill Forslagsstillers kommentar Fylkeskommunen har befart planområdet. Det ble ved befaring ikke observert automatisk fredete eller andre verneverdige kulturminner som planen vil komme i konflikt med. Tas til orientering. Minner om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Dersom en under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt i grunnen (mulig fredet kulturminne), må en stanse arbeidet og varsle fylkeskommunen. Ingen øvrige merknader så langt. Tas til orientering. Tas til orientering. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, brev datert Resymé av innspill Forslagsstillers kommentar Området består delvis av skog av middels bonitet. Området er i vedtatt kommunedelplan for massedeponi vist som råstoffutvidelse og deponi, hvor Furuhaugen skal tas i bruk etappevis til masseuttak og deponi. Ut fra landbrukshensyn har Fylkesmannen ingen merknader. Tas til orientering. FM viser til at forurensningsforskriftens kapittel 30 omfatter stasjonære og midlertidige/mobile knuseverk samt siktestasjoner som produserer pukk, grus, sand og singel. Forurensningsforskriften krever at FM skal varsles om oppstart, utvidelse og endring i driften. I planbeskrivelsen må det gis en beskrivelse av dagens situasjon og eventuell problematikk knyttet til dagens drift. Det må gjøres rede for hvilke konsekvenser en utvidelse av deponiet vil få for vassdrag og naturmangfold. Temaene støy, støv, Tas til orientering. Forhold vedrørende eventuell forurensing som er tilknyttet driften er sikret i reguleringsbestemmelsene 3.1. Tema er belyst i planbeskrivelsen.

133 Vedlegg 4.2 forurensning og avrenning er spesielt relevante. Støy: Det må gjøres en fagkyndig vurdering av de støymessige konsekvensene av utvidelsen av masseuttaket og den senere driften av deponiet. Støy knyttet til transport inn og ut av planområdet må tas med i vurderingen. Ut fra denne vurderingen må det avgjøres om det bør gjøres beregninger av støybildet og om det bør gjøres ytterligere støyreduserende tiltak. Støybildet skal vurderes ut ifra retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012. Eventuelle nødvendig støyreduserende tiltak for å oppnå tilfredsstillende støyforhold, må tas inn på plankart og i bestemmelsene. Støy fra området skal tilfredsstille støygrenser i tabell 3 i T-1442/2012. Støv: Eventuelle problemer med støvflukt må beskrives i planbeskrivelsen. Dersom det er grunn til å tro at støvflukt kan være problematisk for omgivelsene, bør det tas inn bestemmelser som pålegger vanning av uttaket i de periodene hvor driften i området medfører støvflukt som er til sjenanse for naboene. Følgende bestemmelse kan anbefales: I tørre perioder med mye støvflukt skal det gjennomføres støvdempende tiltak for å hindre støvulemper for omgivelsene. Aktuelle tiltak kan være vanning eller kloring/kalking av uttaket og massene. Kommunen kan også gi pålegg om støvdempende tiltak, uavhengig av målingene. Avrenning til vassdrag: I planbeskrivelsen må det gjøres rede for om det er vassdrag/bekker i området og om driften av masseuttaket og deponiområdet vil ha negative konsekvenser for disse i form av avrenning, tilslamming og forsuring av vassdragene. Dersom det er fare Tema er belyst i planbeskrivelsen. Forhold vedrørende støy er sikret i reguleringsbestemmelsene 3.2. Tema er belyst i planbeskrivelsen. Forhold vedrørende støv er sikret i reguleringsbestemmelsene 3.3. Tema er belyst i planbeskrivelsen. Det vises til vedlegg 10.0, Foreløpig plan overvannet. I planen er det lagt inn et sedimenteringsbasseng. Ved igangsetting skal det utarbeides en plan for overvann, drenering og fordrøyningssystem, 9.4.

134 Vedlegg 4.2 for at uttaks- eller deponidriften kan medføre at tilgrensende vassdrag får dårligere økologisk kvalitet, må det settes krav om avbøtende tiltak i form av sedimentasjonsbasseng, oppsamlingsgrøfter eller voller for å hindre skadelig avrenning. Landskap: Etterbruk av området må beskrives, herunder hvordan området skal fylles opp igjen etter endt uttak. Det må gjøres rede for om området skal fylles opp igjen etter hvert som massene tas ut, eller om uttaksdriften skal være helt avsluttet før området tas i bruk som deponi. Det bør tas inn bestemmelser om dette i planen. Masseuttak medfører store landskapsinngrep og kan være skjemmende. Det er viktig at det lages en buffersone rundt bruddet for at det skal bli minst mulig synlig fra tilgrensende friluftsområder. Det bør tas inn rekkefølgebestemmelse som sikrer at buffersonen er etablert før driften kan starte. Det må gi en beskrivelse av hvordan deponiet skal drives. Det må herunder settes krav om at det kun skal deponeres rene masser i deponiet, som tilfredsstiller tilstandsklasse 1 (normverdiene) angitt i Klif-veileder TA-2553/2009 Tilstandsklasser for forurenset grunn. Det må tas inn en bestemmelse i planen som sikrer dette. Følgende formulering kan anbefales: Det er ikke tillatt å deponere masser som ikke tilfredsstiller tilstandsklasse 1 (normverdiene) angitt i Klif-veileder TA-2553/2009 Tilstandsklasser for forurenset grunn. For å sikre dette må det etableres en mottakskontroll. Utførende selskap har ansvar for mottakskontroll og skal dokumentere massenes mengde, opprinnelsessted og renhet. I bestemmelsene må det settes krav om at mottakskontroll skal Tema er belyst i planbeskrivelsen. Området skal utvikles etappevis og istandsettes i henhold til driftsplan og avslutningsplan. Det vises til reguleringsbestemmelsen der forhold tilknyttet driften (drifteplan), istandsetting, vegetasjonsskjerming, støy, støv og sikring er sikret. Det vises til reguleringsbestemmelsen der forhold tilknyttet driften (drifteplan og avslutningsplan), istandsetting, vegetasjonsskjerming, støy, støv og sikring er sikret. Det vises til reguleringsbestemmelsen der forhold tilknyttet driften (drifteplan), istandsetting, vegetasjonsskjerming, støy, støv og sikring er sikret.

135 Vedlegg 4.2 være etablert før deponidriften kan starte. Naturmangfoldloven: FM minner om at alle saker som berører natur- og miljø skal vurderes etter prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 (jf nml 7). FM oppfordrer til å synliggjøre vurderingene etter naturmangfoldloven i saksframlegget som følger med planen når den sendes på høring. Før det fattes vedtak i saken må det skriftlig redegjøres for hvordan prinsippene 8-12 er vurdert. FM minner om krav til ROS-analyse. Det skal også vurderes hvordan fremtidige klimaendringer eventuelt vil påvirke tiltaket. Tema er belyst i planbeskrivelsen. Ros-analyse er utarbeidet, vedlegg 5.0. Tema er belyst i planbeskrivelsen og dette ivaretas i plan for overvann. Det vises til reguleringsbestemmelsene 9.4. Direktorat for mineralforvaltning, brev datert Resymé av innspill Forslagsstillers kommentar Området ligger innenfor forekomst som NGU har gitt verdien «Viktig». Det er flere, eldre massetak i området, noe som taler for områdets egnethet. Råstoffutvinning er et svært stedbundet arealformål, som kun kan forekomme der forholdene legger til rette for det. Tas til orientering. Det vises samtidig til DMF sin uttalelse til «Kommunedelplan for massedeponi i Klæbu kommune», datert Her pekes det på at DMF stiller seg positive til deponering i området for masseuttak, men forutsetter at deponeringsmasser legges i tømte områder. Videre at deponimassene ikke blir til hinder for uttak av mineralressursene i de øvrige områdene. DMF har ingen merknader til saken ved dette tidspunkt. Vi minner om at for alle uttak av løsmasser større enn m 3 må søknad om driftkonsesjon med tilhørende driftsplan være innvilget hos DMF. Vi har registrert at det er kommet inn søknad om driftskonsesjon for området. Tas til orientering. Tas til orientering.

136 Vedlegg 4.2 Tulluan/Moen Velforening, brev sendt til Klæbu kommune datert Resymé av innspill Forslagsstillers kommentar Velforeningen ser av siste mail at dette skal ut på høring i 2015, men vi vil allerede komme med noen spørsmål/merknader nå, slik at disse kan være innarbeidet i høringsskrivet. Tas til orientering. Velforeningen har ingen merknader til at arealet som er tegnet inn på tilsendt skriv skal brukes til det angitte formål. Når det gjelder volum og mer detaljert vedrørende tiltaket er dette uklart, diffust. Det, samt følgende punkter ønsker vi opplysninger om (vi ønsker Klæbu kommune får dette innlemmet i høringsskrivet): a) Totalt volum ut og inn i området. b) Tidsaspekt, sluttdato for arbeidet. c) Kjørefrekvens, hvor mange turer er stipulert hver dag. d) Daglig start og slutt klokkeslett for kjøringen. e) Klare regler for rengjøring (eventuelt vasking) av biler før de kommer ut på offentlig veg. Her må kommunen vurdere, og stille de nødvendige krav. f) Vurdering av fartsgrenser, Herunder forlengelse av 50 sone fra «Trønderhus» og mot/nedi Tullusdalen, og hele 80 sonen mellom Tulluan og Tanem. Tulluan/Moen Velforening sender disse merknadene/spørsmålene til Klæbu kommune, og ønsker kommunen videreformidler disse til de aktuelle instanser, slik at opplysninger om disse spørsmålene vil ligge i det kommende høringsskrivet. Tas til orientering. Det ble vist til at detaljer i planen ikke er avklart og at dette ville bli nærmere beskrevet ved utleggelse til offentlig ettersyn og høring. Tema er belyst i planbeskrivelsen. Det vil bli utarbeidet en driftsplan belyser flere av forholdene i detalj. Dette er trafikksikkerhetstiltak som ligger innenfor politiets ansvarsområde. Politiet har skiltmyndighet. Eventuell endring av fartsgrense skal gjøres i samarbeid mellom kommunen og politiet. Tas til orientering.

137 Vedlegg 5.0 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Risiko og sårbarhetsanalyse er et hjelpemiddel underveis i utarbeidelsen av en reguleringsplan og en dokumentasjon på om området er egnet for planlagte tiltak når det gjelder mulige uønskede konsekvenser, eventuelt hva som må gjøres for å unngå slike, jf plan- og bygningslovens 4-3. Sak: Furuhaugen masseuttak Forfatter: Rannveig Skansen Forslagsstiller til planforslag: Søbstad Dato: , revidert BESKRIVELSE Planområdet ligger vest i Klæbu kommune; nordøst for Vassfjellet skisenter ved FV 925. Eiendommer som inngår i tiltaket er gnr. 37 bnr. 1, 2 og 3. Planområdet er ca. 90 daa. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for videre masseuttak i området, med etterfølgende massedeponering for å tilbakeføre området til opprinnelig landskap. PLANSTATUS I kommuneplanens arealdel for er området vist som nåværende råstoffutvinning ble det imidlertid vedtatt en kommunedelplan for massedeponi som erstatter kommuneplanens arealdel med hensyn til avgrensning av områder for deponi, og bestemmelser og retningslinjer som berører temaet. I kommunedelplan for massedeponi er området for dette formålet utvidet sammenlignet med KPA Området omfattes av reguleringsplan for Grustak, Furuhaugen, gnr 37 bnr. 1, 2 og 3

138 Vedlegg 5.0 OPPSUMMERENDE TABELL Emnetall etter tabellen under, er satt inn i matrisen i samsvar med vurderingen under. Virkning Ubetydelig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Sannsynlighet Svært sannsynlig Sannsynlig 14, 23 9, 11, 27, 45 35,41,42, 43 Mindre sannsynlig Lite sannsynlig SAMMENDRAG MED ANBEFALINGER Analysen viser at det innenfor planområdet er registrert liten-middels fare for uønskede hendelser innenfor planområdet eller som følge av tiltaket. Uønskede hendelser er knyttet til støy- og støvulemper som følge av masseuttakets virksomhet inne i området. Avbøtende tiltak kan være div støytiltak, og buffersone rundt uttaket. Massetransport kan skape farlige situasjoner ved av- og påkjørsler, og kjøring langs veg. Aktuelle tiltak er ulike trafikksikkerhetstiltak, skilting, lavere fart osv. METODE Analysen er basert på overordnet plan. Andre benyttede kilder er oppgitt i merknadsfeltet. Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming m.m., og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene, henholdsvis virkninger for og virkninger av planforslaget. Tema i tabellen under er kvittert ut eller inn i kolonnen Aktuelt. Det er svart ja eller nei på om temaet er aktuelt for saken. Vurdering av sannsynlighet for uønskede hendelser er klassifisert i: 1. Lite sannsynlig hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner eller forhold, men det er en teoretisk sjanse 2. Mindre sannsynlig- hendelsen kan skje 3. Sannsynlig kan skje av og til, mulig periodisk hendelse 4. Svært sannsynlig kan skje regelmessig, forholdet er kontinuerlig tilstede Vurdering av uønskede hendelsers alvorlighetsgrad er klassifisert som: 1. Ubetydelig - Ingen fare for person- eller miljøskader, konsekvenser av systembrudd er uvesentlig 2. Mindre alvorlig - Få eller små person- eller miljøskader 3. Alvorlig - Alvorlige, behandlingskrevende person- eller miljøskader, system settes ut av drift over lengre tid 4. Svært alvorlig - katastrofer, mange døde eller alvorlig skadde, langvarige/uopprettelige miljøskader, system settes varig ut av drift

139 Vedlegg 5.0 UØNSKEDE HENDELSER, VIRKNINGER OG TILTAK Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige og å ha alvorlige til svært alvorlige virkninger, krever tiltak. (Forslag til tiltak beskrives i høyre kolonne eller i egne avsnitt). Hendelse/situasjon Aktuelt ja/nei Sannsynlig Virkning Risiko ja/nei Kommentar Natur-, klima- og miljøforhold Er området utsatt for eller kan tiltak i planen medføre risiko for: 1. Masseras /skred Nei Marin grense er ca. 175 moh i området. Planområdet ligger over dette nivået. Det vurderes å være gode grunnforhold i området Kilde: NVE, Kommunedelplan for massedeponi Klæbu kommune. 2. Snø / isras Nei 3. Flomras Nei 4. Elveflom Nei NVE 5. Tidevannsflom Nei 6. Radongass Nei aktsomhetskart. 7. Vind Nei 8. Nedbør Nei 9. Sårbar flora Nei Hagelupin, som er art på svartelisten, er registrert med høy risiko, og er funnet i nordvest i planområdet ved FV. Dersom arten berøres i forbindelse med anleggsarbeid, må det sikres at arten håndteres på en slik måte at den ikke spres ytterligere. (Kilde: Naturbase.no, miljøstatus, artskart.no) 10. Sårbar fauna - fisk Nei Naturbase.no, artskart 11. Naturvernområder/ biologisk mangfold Nei

140 Vedlegg 5.0 BA Vassfjellet, Forsettvollen er et viltområde som utgjør vinterbeite for elg. Svartåsen øverst er kalvingsområde, trolig også oppvekstområde vår/sommer. Viltområdet berører kun en liten flik i det nordre hjørnet av planområdet og planen vurderes ikke til å være i vesentlig konflikt med viltområdet. BA Litjelva- Vassfjellet/Tjuvdalen. Regulær trekkvei for elg, krysser fylkesvei 704 ved Litjelva og deler seg deretter i to; ei grein sørover mot Tjuvdalen, den andre mot Vassfjellet. Trekket danner forbindelse mellom disse grensetrakter mot Melhus og Nidelv-korridoren (i elvekanten benytter elgen regulært det ulendte området nedunder Lettingvollen). For å gi inntrykk av trekk korridoren er det generelt anbefalt å legge en sone med bredde på 100 m for hjortevilt. Uheldig påvirkning på viltet er støy og synsinntrykk. Aktuelle avbøtende tiltak er buffersone rundt masseuttaket. Kilde: Naturbase.no 12. Vassdragsområder Nei Kilde: NVE 13. Fornminner Nei Kilde: Miljøstatus.no, kulturminnesøk 14. Kulturminner Nei askeladdden.no Bygde omgivelser kan tiltak i planen få virkninger for:

141 Vedlegg Veg, bru, kollektivtransport 15. Havn, kaianlegg Nei 16. Sykehus, Nei omsorgsinstitusjon 17. Skole barnehage Nei 18. Tilgjengelighet for Nei utrykningskjøretøy 19. Nei Brannslukningsvann 20. Kraftforsyning Nei 21. Vannforsyning Nei 22. Forsvarsområde Nei 23. Rekreasjons- Nei område Ja Tungtrafikk på fylkesveg 925 Vassfjellvegen. Vegen har ÅDT (Kilde: NVDB). Trafikk til og fra Vassfjellet skisenter er mest vanlig trafikk. Se pkt 41, 42, 43 Furuhaugen ligger nært Vassfjellet, med skianlegg og turområder. Privat skogsbilveg som brukes til turgåing går gjennom området i sør. Ulempene kan dempes ved etappevis gjennomføring og skjerming, samt regulering av en egen turveg sør i planområdet. Turveg skal opparbeides før tiltak igangsettes jfr Adkomstveg til Vassfjellet skisenter går forbi planområdet. Se pkt 41, 42, Akutt forurensing Nei 25. Permanent Nei forurensing 26. Støv og støy; Nei industri 27. Støv og støy; trafikk Ja Støy og støv fra massetransport. Behov for støy-/støvtiltak vurderes ved bygg- og anleggsfasen 28. Støy; andre kilder Nei 29. Forurenset grunn Nei Miljøstatus.no, KLIF 30. Høyspentlinje Nei 31. Risikofylt industri Nei

142 Vedlegg 5.0 (kjemikalier, eksplosiver, olje/gass, radioaktivitet) 32. Avfallsbehandling Nei 33. Nei Oljekatastrofeområde Forurensing Medfører tiltak i planen: 34. Fare for akutt Nei forurensing 35. Støy og støv fra Ja trafikk 36. Støy og støv fra Nei andre kilder 37. Forurensing av sjø Nei 38. Risikofylt industri Nei Transport Er det risiko for: 39. Ulykke med farlig Nei gods 40. Vær/føreforhold Nei begrenser tilgjengelighet 41. Ulykke i av- og Ja påkjørsler 42. Ulykker med gående - syklende 43. Ulykke ved anleggsgjennomføring Ja Ja Massetransport/tungtrans port til/fra planområdet. Behov for støy-/støvtiltak vurderes ved bygg- og anleggsfasen Massetransport vil øke risiko for uhell noe, men ÅDT på FV 925 er relativt lav, ÅDT Avbøtende tiltak for å øke sikkerhet ved av- og påkjørsler til FV er aktuelt. Behov vurderes ved byggog anleggsfasen. Massetransport vil øke risiko for uhell noe, men ÅDT på FV 925 er relativt lav, ÅDT Tiltak for å øke sikkerhet ved av- og påkjørsler til FV 925. Behov vurderes ved byggog anleggsfasen. Anleggsperioden kan innebære ulike uønskede hendelser innenfor planområdet for arbeiderne. Masseuttaket må bl.a. også sikres mot at uvedkommende tar seg inn i området og fallulykker osv. Det stilles krav til sikring i

143 Vedlegg 5.0 Andre forhold Risiko knyttet til tiltak og omgivelser: 44. Fare for terror/sabotasje 45. Regulerte vannmagasin med usikker is /varierende vannstand 45. Fallfare ved naturlige terrengformasjoner samt gruver, sjakter og lignende Nei Nei 46. Andre forhold Nei Litteratur: reguleringsbestemmelsen e punkt 3.4. Ja Se pkt 43. Uttaksområdet må sikres mot fallulykker etc. Krav til sikring er lagt inn i reguleringsbestemmelsene punkt 3.4. Veileder: systematisk samfunnssikkerhet og beredskapsplanlegging i kommunene Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser Direktoratet for samfunnssikkerhet

144

145

146

147

148

149

150

151

152

153

154

155

156

157

158

159 NOTAT Til: Selberg Arkitekter AS v / Siv Minna Astorp Utført av: Kjell Nordmark Oppdragsnr: xx Dato: Dokumentnr: AKU - Revisjon: 0 Revisjonsdato: D Oppdragstittel Furuhaugen masseuttak og deponi Støy fra aktiviteten Sammendrag: Støy fra planlagte aktivitet vil ikke overstige Miljøverndepartementets retningslinjer T- 1442/2012. Postboks 1024 Hoff, 0218 Oslo Hovfaret 17B, Oslo Tel: Fax: Org.nr MVA

160 Oppdragstittel Furuhaugen masseuttak og deponi Støy fra aktiviteten Endringshistorikk: Revisjon Revisjonsdato Utført av: Kommentar KNO Dokument opprettet IT arkiv: Dokument1 1 Bakgrunn Brekke og Strand Akustikk As har gjennomgått Planbeskrivelse Detaljregulering far Selberg Arkitekter datert Støy er beregnet med Nordisk beregningsmetode for støy til enkeltpunkter ved nærmeste bolig. 2 Beregning Støy fra Gravemaskin CAT 324 og Doser eller tilsvarende utstyr er beregnet for nærmeste bolig fra området. Ugunstigste situasjon uten skjerm er beregnet og støynivået vil bli lavere enn dette når en graver seg ned i terrenget. Doser : Utgangsnivå lydeffekt L w= 109 dba avstand 509 m. Lydtrykk ved mottaker: L p = 42 dba Gravemaskin: L W = 104 dba L p = 36 dba Lastebiler vil ved kjøring i området ha lavere nivåer ved samme beregningspunkt. Kjøring regnes fram til Fv 925 Vassfjellveien som er offentlig vei. Doser og gravemaskin vil normalt ikke kjøres mer enn ½ tid pga opplossing, planlegging og hvile. Det gir ekvivalent støynivå 3dBA lavere for beregningsperioden. Samlet lyd fra doser og gravemaskin vil derfor bli Leq = 40 dba for en driftsperiode. 3 Grenseverdier Anbefalte grenseverdier etter T-1442: 2012 er for gul sone L den= 55dB. For kveld er grenseverdien L evening = 50 db. Samme grenseverdi gjelder også lørdager. Støyen fra aktiviteten vil derfor ligge godt under grenseverdiene i T-1442:2012. Dokumentnr: AKU - Revisjon: 0 D Side: 2 av 2

161

162

163

164 SAKSFRAMLEGG PLAN Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: L12 &88 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/ Detaljregulering for boligfelt, Holten - gnr 12/2 m.fl. Rådmannens innstilling: Formannskapet har ikke vesentlige innvendinger til planforslaget slik det foreligger, men ber om at følgende endringer innarbeides og sendes på en begrenset høring før planen legges fram til sluttbehandling: Endring av plankartet: Kantsteinstopp for buss innarbeides på nordvestsiden av Fv 924, i tråd med anbefaling fra AtB Reguleringsbestemmelsenes pkt , 1. setning, endres til følgende: Det skal etablerast minimum 2,0 biloppstillingsplassar på eiga tomt. Det må være plass til minimum 1,0 oppstillingsplass i garasje. Formannskapets vedtak er basert på at de nye boligene i feltet regnes som en del av de 10 boligene som ifølge kommuneplanens bestemmelser tillates i Bostad-området. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Reguleringskart, sist datert Reguleringsbestemmelser, sist datert Illustrasjonsplan med felles lekeplass, datert Planomtale, datert Formannskapets behandling , sak 110/14 6. Uttalelser Saksopplysninger Planforslaget er innsendt av Solem Arkitektur AS, på vegne av grunneier Terje Holmli. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for utbygging av et mindre boligfelt med tilhørende anlegg. Opplysninger om prosessen, planområdet og eksisterende forhold, beskrivelse av innholdet i planforslaget, samt virkninger av dette, framgår av planomtale i vedlegg 4. Videre foreligger bl.a. en illustrasjonsplan som viser mulig plassering av lekeareal, jf. vedlegg 3. Forslaget ble lagt fram for formannskapet til 1. gangs behandling i møte , og har ligget ute til offentlig ettersyn og vært på høring i perioden Saken legges nå fram for formannskapet til behandling. Dersom det ikke foretas vesentlige endringer med bakgrunn i innkomne uttalelser, kan saken legges fram for kommunestyret til sluttbehandling. Gjennomgang av uttalelser Det kom i høringsperioden inn i alt 8 uttalelser til planforslaget:

165 1. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, møte ingen merknader 2. Solveig Trolie, Bostadv. 102, e-post dat Dag Ivar Hovdal, Holtrommet 14, e-post dat Sør-Trøndelag fylkeskommune, brev dat Envina IKS, brev dat TrønderEnergi Nett AS, e-post dat Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, brev dat Statens vegvesen, brev dat Med bakgrunn i momenter som kom fram ved høringen, har administrasjonen innhentet to tilleggsuttalelser, i tilknytning til pkt. 3 og 6 ovenfor: AtB, e-post dat TrønderEnergi Nett AS, e-post dat Nedenfor følger en kort oppsummering av de enkelte uttalelser, og rådmannens kommentar. 2. Solveig Trolie Trolie viser til informasjonsmøte om kloakk i Bostad, og regner med at tilkobling ved Holten vil bli med offentlig kloakk, og ikke separat system. Hun tar også opp problem med støy, og særlig støv, fra økende trafikk på fylkesvegen, og ønsker tiltak mot dette. Kommentar Formannskapets forrige behandling, og foreliggende forslag til reguleringsbestemmelser, pkt. 7.1, forutsetter at området skal knyttes til offentlig avløp. Slik løsningen er tenkt foreløpig, må det legges avløpsledning fra Holten til en pumpestasjon ved Solemsbekken. Derfra skal avløpet pumpes opp til fylkesvegen og videre nordover i retning Amundsdalen. Selv om utgiftene blir fordelt på flere enn de nye tomtene, vil avløpsløsningen medføre en betydelig kostnad pr. tomt. Av retningslinjer vedtatt av kommunestyret framgår at normalhusstanden (1-2 boenheter) må påregne tilknytningsplikt for vann eller avløp der alle tilknytningskostnader, herunder kommunalt anleggsbidrag, beløper seg opp til 2 G, eller 2,5 G for både vann og avløp. (1 G utgjør nå kr ) Det er gjort forsterkningstiltak på fylkesvegen på deler av strekningen fra Holten mot Lysklett, men det foreligger foreløpig ikke konkrete planer for asfaltering. Rådmannen mener at det er urimelig å betrakte utbyggingen av boligfeltet som en utløsende årsak til at fylkesvegen eller deler av den må oppgraderes og asfalteres. 3. Dag Ivar Hovdal Hovdal trekker fram at utbyggingen vil medføre flere barn i området, som skal på/av buss ved Fv 924. Han mener det ikke er trafikksikkert i dag, og at det må tegnes inn og opparbeides en bussholdeplass på nordvestsiden av fylkesvegen. Han mener videre at det bør avklares på forhånd hvor mange av husene som er tenkt med utleiedel, slik at trafikken til/fra eiendommene ikke blir for stor. Kommentar Rådmannen er enig i at det er behov for en bedre løsning for skolebarn som skal på/av bussen. Administrasjonen har derfor bedt AtB om å se på dette. I tråd med AtB s råd anbefaler rådmannen at plankartet endres, ved at det tegnes inn en kantsteinstopp på nordvestsiden av fylkesvegen, med en plattform på 8x2,5 m. Endringen medfører ikke at planen må legges ut til offentlig ettersyn på nytt, men den må sendes Statens vegvesen til

166 uttalelse før sluttbehandling. Det er også rimelig at eierne av de eksisterende boligeiendommene i området får anledning til å uttale seg. Reguleringsbestemmelsenes pkt åpner for at det kan tillates en hovedbolig og en tilleggsbolig på hver tomt. Dette er en vanlig løsning i områder med frittliggende bolighus. Antall bolighus er her så lavt at trafikkmengden blir moderat sammenlignet med hva som er tilfelle i de fleste andre boliggater. 4. Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunen uttaler at utbyggingen ikke er i tråd med nasjonale og regionale mål for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. De støtter Statens vegvesen sine betenkeligheter, i hvert fall inntil en trafikksikker løsning for gående og syklende er etablert mot Klæbu sentrum. Fylkeskommunen har ikke innsigelse, men frarår utbyggingen med mindre de 10 spredte boligtomtene i LNF-området tas ut av kommuneplanen. Det er ifølge uttalelsen ikke registrert automatisk fredede kulturminner i området, og risikoen for at planen vil komme i konflikt med slike, vurderes som liten. Det minnes om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Kommentar Ved behandlingen av kommuneplanen i 2011 gikk kommunen inn for en begrenset spredt utbygging i Bostad-området. Det ble foreslått en sone som bl.a. var begrunnet i god avstand til Fv 885. Fylkeskommunen, Fylkesmannen og Statens vegvesen var alle skeptiske til denne sonen. Bakgrunnen for dette var særlig områdets sentrale beliggenhet, hensynet til utviklingen av utbyggingsmønsteret, og målene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Fylkesmannen kom i første omgang med innsigelse til nevnte sone, men uttrykte forståelse for at det er ønskelig å legge til rette for en forsiktig videreutvikling i området. Dette kunne ifølge Fylkesmannen best oppnås ved å sette av et mindre byggeområde for boliger, med krav om regulering. Prosessen resulterte imidlertid i at en sone for spredt utbygging ble godkjent. Etter rådmannens oppfatning er det godt samsvar mellom den vedtatte kommuneplanens forutsetninger omkring utbyggingsmønster og foreliggende forslag til regulering av boligfeltet Holten. Det er avklart i kommuneplanen at det kan gjennomføres en moderat utbygging i den avsatte sonen. De trafikkmessige forhold er nok ikke ideelle, siden det ikke er bygd gang- og sykkelveg til sentrum. Selv om strekningen sentrum-lysklett er prioritert i kommunens handlingsprogram for , har man foreløpig ikke garanti for gjennomføring. At flere boliger samles i ett lite felt, noe tilbaketrukket fra Fv 924, er positive momenter med hensyn til trafikksikkerhet. Administrasjonen har under arbeidet med saken lagt til grunn at reguleringsforslaget for Holten benytter en vesentlig del av kommuneplanens kvote på 10 boliger i Bostadområdet. Dette bør komme til uttrykk i kommunestyrets vedtak av planen. 5. Envina IKS Envina anbefaler avfallsløsning med enkeltdunker til hvert hus i dette tilfellet, men uttaler at en felles løsning kan være et alternativ. For øvrig stilles det krav til adkomstveg og stor nok snuplass. Kommentar Reguleringsforslaget er basert på at løsningen blir enkeltdunker til hvert hus. Planlagt adkomstveg og snuplass synes godt nok dimensjonert i forhold til Envinas krav.

167 6. TrønderEnergi Nett AS TrønderEnergi uttaler i e-post at det må etableres ny strømforsyning fram til området. P.g.a. avstanden må det tilrettelegges for høyspent, og det må etableres nettstasjon før hele feltet kan koples til. Gjeldende regelverk innebærer at utbygger må dekke størsteparten av investeringskostnadene. Administrasjonen har bedt TrønderEnergi om et foreløpig anslag på utgiftene til framføring av strøm. Svar foreligger i e-post , med et grovt overslag på totalt kr ,-. Graving av grøft og fundament for nettstasjon er ikke med i overslaget. Kommentar Som det også framgår av tidligere kommentarer, må utbygger påregne en del utgifter til infrastruktur utenfor boligfeltet. Tilbakemeldingen fra TrønderEnergi må tolkes som at kostnadene for strømtilførsel vil bli noe over 0,5 mill. kr. 7. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Ut fra barn og unges interesser uttaler Fylkesmannen at det bør sikres trygg adkomst mellom boligområdet og servicefunksjoner i sentrum, herunder skoleveg. Landbruksvegen mellom Solem og sentrum må vurderes med hensyn til trafikksikkerhet i den grad den benyttes til anleggs- og jordbruksformål. Fylkesmannen frarår foreslått arealbruk ut fra landbruksmessige hensyn, men fremmer ikke innsigelse. Bl.a. følgende moment trekkes fram i uttalelsen: Planen medfører at 3,5 dekar dyrka mark omdisponeres, og er ikke i tråd med kommuneplanens lokaliseringsbestemmelser, og delvis ikke i tråd med arealformålet. Fylkesmannen er uenig i de agronomiske vurderingene som foreligger i saken. Jordprøvene viser at lavt avlingsnivå også kan skyldes svak gjødsling og lav ph. Arealene kunne gi større avlinger enn i dag uten flytting av matjord. Det gjenværende jordbruksarealet ved siden av boligfeltet vil bli smalere og noe uegnet i fasong for maskindrift dette kan gjøre det vanskeligere å hindre senere omdisponeringer på tilgrensende areal. Kommentar Rådmannen ser at det kan være uheldige sider ved planforslaget ut fra jordvernhensyn. Økonomien i slike prosjekt er relativt svak p.g.a. krav til infrastruktur. Slike krav, som i dette tilfellet kan dreie seg om utgifter på kr pr. tomt til tiltak utenfor selve boligfeltet, kan skape press på godkjenning av flere enheter, og dermed omdisponering av mer areal. Grunneier er klar over dette, men ønsker å gjennomføre prosjektet ut fra det antall tomter som planforslaget forutsetter. Rådmannen mener en avvisning av planen vil innebære en svært streng tolkning av jordvernhensynet, og anbefaler ikke dette. Landbruksvegen i retning Aune og sentrum kan ha en god funksjon som gang- og sykkelforbindelse. Som nevnt i kommentarene til fylkeskommunens uttalelse er de trafikkmessige forhold ikke ideelle, siden det ikke er bygd gang- og sykkelveg fra sentrum til Lysklett. Selv om dette er prioritert i kommunens handlingsprogram for , har man foreløpig ikke garanti for gjennomføring. 8. Statens vegvesen

168 Statens vegvesen mener at området som ønskes regulert ikke er i tråd med kommuneplanens arealdel, og frarår ytterligere spredt boligbygging utover det arealet som allerede er avsatt til formålet i kommuneplanen. Det trekkes bl.a. fram at det ikke er etablert gang- og sykkelveg fra Holten til Klæbu sentrum, og at spredt utbygging er i strid med rikspolitiske retningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Godkjente regulerte sentrumsområder bør ifølge uttalelsen bygges ut før det legges opp til å etablere nye boligområder utenfor tettstedene. Ved eventuelle nye forslag til spredt boligbygging i dette området vil det sannsynligvis bli varslet innsigelse fra Statens vegvesen. Kommentar Det vises til kommentar til fylkeskommunens uttalelse. Rådmannen legger til grunn at reguleringsforslaget for Holten inngår i kvoten på 10 boliger som er fastsatt for Bostad-området i kommuneplanen. At det i dette tilfellet fremmes reguleringsplan, har sammenheng med kommuneplanens bestemmelser. Her heter det bl.a. at ny bebyggelse forutsettes lokalisert nært eksisterende, og at det kreves reguleringsplan dersom det oppstår grupper med 4 eller flere enheter. At det i dette tilfellet fremmes reguleringsplan, er med andre ord ikke et brudd med kommuneplanens forutsetninger. Samlet vurdering, konklusjon Etter rådmannens oppfatning er det godt samsvar mellom reguleringsforslaget og kommuneplanens forutsetninger om utbyggingsmønster, så lenge utbyggingen utgjør en del av den fastsatte begrensningen på 10 boliger i Bostad-området. Det sentrale spørsmålet i saken gjelder jordvernhensynet. Rådmannen mener også her at løsningen er forsvarlig, og at det vil innebære en svært streng tolkning å avvise planen ut fra dette hensynet. Det er behov for å innarbeide kantsteinstopp for buss på nordvestsiden av fylkesvegen. Denne endringen må sendes på en begrenset høring, til bl.a. Statens vegvesen, før saken legges fram til sluttbehandling. Planforslaget viser område for avløpsanlegg for de eksisterende boligene i planområdet. Dette må betraktes som et midlertidig anlegg, og eierne av disse boligene må påregne at de blir pålagt å knytte seg til det offentlige kloakkanlegget på lik linje med de nye boligeierne. Ut fra en ny gjennomgang av planforslaget kan det se ut som bestemmelsenes pkt kan forstås som at det skal bygges garasje med minimum 1,0 oppstillingsplasser for bil på den enkelte tomt. Det må være mulighet for dette, men ikke pålegges å bygge garasje. 1. setning i bestemmelsen foreslås endret til følgende; Det skal etablerast minimum 2,0 biloppstillingsplassar på eiga tomt. Det må være plass til minimum 1,0 oppstillingsplass i garasje. Dersom formannskapet er uenig i rådmannens holdning til saken, og mener at planforslaget bør avvises, må dette komme fram nå. Det har da ingen hensikt å foreta omarbeiding av planen.

169

170 Detaljregulering for Holten, del av gnr. 12, bnr. 2 m.fl., Klæbu kommune Solem Arkitektur AS DETALJREGULERING FOR HOLTEN, DEL AV GNR. 12, BNR. 2 M. FL. KLÆBU KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSAR Dato siste revisjon av bestemmelsar: Dato for siste revisjon av plankart: Formannskapets 1. gangs behandling: Dato for Kommunestyret sitt vedtak: 1. AVGRENSING Reguleringsbestemmelsane gjeld for området som er synt med reguleringsgrense på plankart utarbeida av Solem Arkitektur AS, datert , sist endra og med planident K FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN Området vert regulert til følgjande formål (Pbl 12-5): Bygningar og anlegg - Bustadar frittliggjande småhus - Avløpsanlegg Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - Køyreveg - Annan veggrunn tekniske anlegg Omsynssone - Sikringssone frisikt (H140) 3. GENERELLE BESTEMMELSAR 3.1 Utomhusplan Saman med søknad om løyve til frådeling av tomter eller igangsetjing av byggetiltak skal det sendast inn situasjonsplan for den ubebygde del av alle tomtene innan planområdet. Planen skal gjere greie for eksisterande og framtidig terreng i tillegg til vegetasjon som skal takast vare på eller fjernast. Planen skal vidare minimum syne tomtegrenser, avkjørsel, interne gangvegar, parkeringsareal, utforming og plassering av gjerder, felles opphalds- og leikeareal og areal for avfallshandtering. Situasjonsplanen skal være godkjent før det vert gitt løyve til frådeling av tomter eller oppstart av byggearbeid. 3.2 Støy Tilrettelegging av bygge og tiltak innan planområdet, inklusive anleggsarbeid, skal følgje gjeldande støygrense gitt i Miljødepartementet sine retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) og NS 8175 kl. C. 3.3 Plan for disponering av matjord og humuslag Saman med søknad om tiltak innan planområdet skal det følgje godkjent plan for disponering av matjord og humuslag. Planen skal godkjennast av Klæbu kommune. 4 BYGNINGAR OG ANLEGG 4.1 BUSTADAR FRITTLIGGJANDE SMÅHUS Arealbruk Området skal nyttast til frittliggjande bustadar med tilhøyrande anlegg. 1

171 Detaljregulering for Holten, del av gnr. 12, bnr. 2 m.fl., Klæbu kommune Solem Arkitektur AS Utnyttingsgrad Utnyttingsgraden innan kvar bustadtomt skal vera maksimum 30 %-BYA, inklusivt biloppstillingsplass på terrengnivå. Dei ulike tomtene kan ha ein hovudbustad og ein tilleggsbustad. Innan felt BF skal det leggast til rette for minimum 10 bueiningar Plassering av bygg Alle bygningar skal plasserast innanfor dei synte byggegrensene på plankartet. Når garasjeport er vendt mot køyreveg skal det vera minimum 5,0 meter mellom port og vegkant Høgde og utforming av bygg Det skal førast opp frittliggjande bustadhus, med tilhøyrande garasje og bodar. Bustadhusa skal ha maksimal gesimshøgde på 8,0 meter frå gjennomsnittleg ferdig planert terreng rundt huset. Der terrenget legg til rette for det, kan kommunen i tillegg tillate sokkelleilegheit. Ark og takoppløft er tillete. Maksimal takvinkel på saltak skal vera 36º. Frittståande bod og garasje skal ha eitt plan, med gesimshøgde maksimum 3,5 meter. Bygga skal, når det gjeld volum, materialbruk og farge, utformast på ein slik måte at området samla får ei framtoning som syner eit godt heilskapt preg Uteopphaldsareal Innan planområdet skal det opparbeidast minimum 200 m² felles leike- og opphaldsareal fordelt på eitt eller to områder Parkering og tilkomst Det skal etablerast minimum 2,0 biloppstillingsplassar på eiga tomt, der minimum 1,0 oppstillingsplass er i garasje. For tilleggsbustad / sokkelleilegheit skal det innan tomta etablerast minimum 1,0 biloppstillingsplass. Avkøyrsel synt på plankartet er retningsgjevande Eksisterande vegetasjon Eksisterande vegetasjon utanfor regulert byggegrense i vest skal i størst mogeleg grad takast vare på. 4.2 AVLØPSANLEGG Arealbruk Områda synt som f_aa på plankartet skal nyttast til avløpsanlegg. Området skal vera felles for eksisterande bustadtomter, gnr. 13, bnr. 29, 30, 31, 34, 37 og SAMFERDSEL OG INFRASTRUKTUR 5.1 Køyreveg Veg synt som f_kv1 er felles veg for alle tomtene innan planområdet. Veg synt som f_kv2 er felles veg for gnr. 13, bnr. 30, 31, 33, 34 og 39. Veg synt som f_kv3 er felles veg for gnr. 13, bnr. 30, 31, 34 og 39. 2

172 Detaljregulering for Holten, del av gnr. 12, bnr. 2 m.fl., Klæbu kommune Solem Arkitektur AS Veg synt som KV4 er del av utmarksveg. 5.2 Annan veggrunn tekniske anlegg Annan veggrunn tekniske anlegg skal være felles for alle tomtene innan planområdet og skal nyttast til grøfter / snøopplag. Arealet kan tilsåast. 6 OMSYNSSONER 6.1 Sikringssone - frisiktsone I sikringssonene merka H140 i plankartet skal det være fri sikt i ei høgde på 0,5 meter over planet på tilstøytande vegar. Buskar, tre eller gjerde som kan hindra sikta er ikkje tillete. 7. VILKÅR FOR GJENNOMFØRING 7.1 Vatn og avløp Saman med søknad om byggetiltak skal det følgje godkjent plan for vatn- og avløp (VA-plan). VA-planen skal syne tilrettelegging av vatn- og avløpsnett, i tillegg til ivaretaking av overflatevatn. Løyve til bygging av nye bustadhus kan ikkje gis før området kan knytas til offentleg avløp. 7.2 Samferdselsanlegg Tilkomst synt som f_kv1 og KV4 på plankartet skal vera ferdig opparbeida før det vert gitt ferdigattest for første nye bustad innan planområdet. Felles tilkomst f_kv2 og den del av f_kv1 som går frå fylkesvegen fram til f_kv2 skal vera ferdig opparbeida før det vert gitt ferdigattest for ny bustad innan gnr.13, bnr Felles leike- og opphaldsareal Felles leike- og opphaldsareal skal vera opparbeidd i samsvar med godkjent utomhusplan før det vert gitt ferdigattest for første nye bustad innan planområdet. 7.4 Tomtegrenser Før det vert gitt løyve til bygging av bustadhus på gnr. 13, bnr. 33 skal nye tomtegrenser vera tilpassa formålsgrensene i plankartet. 7.5 Matjord, oppdyrking Ved opparbeiding av bustadfeltet må matjordlaget innanfor planområdet tas vare på og nyttas som jordforbetring på den dyrka myrjorda mellom feltet og Fv 924. Før det gis løyve til bygging av nye bustadhus, skal i tillegg følgjande tiltak være fullført: - Eit areal på ca. 6 dekar på eigeomane gnr. 12, bnr. 2 og gnr. 13, bnr. 1 skal være rydda og gjenoppdyrka - Eit areal på ca. 15 dekar, innanfor eigedomen gnr. 12, bnr. 2, skal være tilført mineraljord for innblanding og overdekking, med tanke på betring av bæreevne og auka avling 3

173

174 Solem Arkitektur AS Erling Skakkes gt 49 b, 7012 Trondheim Tel Faks E-post: NO MVA Detaljregulering for Holten, del av gnr. 12, bnr. 2, m. fl. Klæbu kommune. P L A N O M T A L E Deler av planområdet og eksisterande bustadfelt, sett mot nord

175 Detaljregulering for Holten, del av gnr. 12, bnr. 2 m.fl., Klæbu kommune Solem Arkitektur AS 1. Bakgrunn Planforslaget er utarbeida av Solem Arkitektur AS på vegne av grunneigar Terje Holmli, som ønske å legge til rette for bygging av eit bustadfelt på Holten i Klæbu kommune. Det er ønske å bygge ut 6 nye bustadtomter inntil ei eksisterande bustadklynge. Før det kan delast i frå tomter må området regulerast i samsvar med plan- og bygningslova. Kommunen har bedt om at eksisterande bustadfelt med 5 bustadtomter vert teke inn i planområdet. 2. Plassering og dagens arealbruk. Gnr. 12, bnr. 2 er eit gardsbruk som består av 5 teigar. Totalt er eigedomen på 1805 daa, av dette er 190 daa dyrka mark. Ein av teigane ligg på Holten, sør for fylkesveg 924. Denne teigen er totalt 32 daa, av dette er 19 daa dyrkajord. Ca 100 meter frå fylkesvegen ligg eit bustadfelt med 4 tomter i tillegg til ei garasjetomt. Fig. 1. Oversiktskart. Planområdet markert med sirkel Området ligg ca 3,5 km nord for sentrum i Klæbu med sine sentrumsfunksjonar (rådhus, butikk, skule og barnehage). Tilkomst til området er via fylkesveg 924 som har fartsgrense 50 km/t og trafikkmengde 630 ÅDT for 2013 (informasjon frå Statens vegvesen NVDB). Utbyggingsområdet ligg ca meter over havet. Mesteparten ligg dermed over marin grense. I NGU sitt lausmassekart er området synt med myr og torv i vest og lausmassar danna ved havavsetjing nord for utbyggingsområdet. Morene dominerar mesteparten av utbyggingsområdet. I følgje temakart for kvikkleire i Klæbu kommune, ligg området ca 500 meter sørvest for kvikkleiresone 1094 Bostad og ca 1 km aust for kvikkleiresone 1096 Ulset og 1098 Vangsmo. Totalt er området som vert regulert ca 12,9 daa, Av dette er ca 4,1 daa eksisterande bustadtomter og tilkomstveg. Dette medfører at ca 8,8 daa vert teke i bruk til utviding av bustadfeltet. Av dette er ca 3,5 daa dyrkajord, 4,7 daa skogsmark med vesentleg låg bonitet og ca 0,6 daa impediment, skogsbilveg m.m. 1

176 Detaljregulering for Holten, del av gnr. 12, bnr. 2 m.fl., Klæbu kommune Solem Arkitektur AS Det er ikkje registrert kulturminne eller spesielle kulturminnemiljø inntil eller i planområdet. Basert på kjent bruk av området (landbruksareal) reknar ein med at det ikkje er forureining i grunnen. Det er ikkje gjort undersøkingar m.o.t. radon. Området er ikkje eksponert for støy frå trafikk eller andre støykjelder. Med unntak av hagen i eksisterande bustadtomter, er ikkje planområdet spesielt tilrettelagt for aktivitet for barn og unge eller for friluftsaktivitet. Nordover frå Klæbu sentrum og til Hallset er det over ein strekning på ca 700 meter etablert gangog sykkelveg. Langs hovudvegsystemet (FV885 og FV924) er det ikkje fortau eller gang- og sykkelveg mellom planområdet og Hallset. Det går ein landbruksveg frå Solem / Holten og sørover til Aunet. Avstanden mellom Aunet og Hallset er ca 600 meter. Frå planområdet går traktorveg og skogsstiar søraustover mot Nordmarka og Gullsiberget (537moh). Om vinteren er det preparerte skiløyper i Gullsiberget, med samband til andre områder nord for Selbusjøen. 3. Planstatus I kommuneplans arealdel , vedteken , er området synt som LNFR-område (landbruk, natur og friluftsområde). Ca 2 daa av planområdet er omfatta av område SB1. Innan område SB1 er det tillete frådeling av inntil 10 bustadtomter i planperioden. Fig. 2.Utsnitt av kommuneplanen med markert planområde. Mørk grøn farge er område avsett til spreidd bygging av bustadhus. I bestemmelsane til kommuneplan heiter det mellom anna: -nye bygg skal lokaliserast nært eksisterande -krav om reguleringsplan ved etablering av 4 eller fleire bustadbygg -utbygging skal ikkje skje på dyrkamark -det må vera utarbeidd godkjent avløpsløysing før utbygging vert tillete. Nærmaste reguleringsplan er Solem bustadfelt, ca 500 meter aust for Holten. 4. Avvik frå overordna planer Med unntak av at reguleringa medføre omdisponering av ca 3,5 daa dyrka mark, er utbyggingsforslaget i samsvar med dei 12 punkta gitt i 5.1 i bestemmelsar om spreidd busetjing i kommuneplanen for Klæbu kommune. 5. Eigedomsforhold Med i området som vert regulert er følgjande eigedomar (deler eller heile): Gnr/bnr Type eigedom Areal innan planområdet, m² Eigar pr. juni /4 Fylkesveg 32 Staten 12/2 Landbrukseigedom Holmli 2

177 Detaljregulering for Holten, del av gnr. 12, bnr. 2 m.fl., Klæbu kommune Solem Arkitektur AS 13/1 Landbrukseigedom 208 Grindflaten 13/4 Landbrukseigedom 150 Huitfeldt 13/29, 37 Bustadtomt 951 Karspersen og Skei 13/30 Bustadtomt Høybakken 13/31 Bustadtomt 634 Hovdal 13/33 Garasjetomt 419 Holmli 13/34,39 Bustadtomt 531 Indergaard og Strøm SUM Samråds- og medverknadsprosess Det vart gjennomført oppstartsmøte med Klæbu kommune. Referat frå møtet danna grunnlag for det vidare planarbeidet. Næraste naboar og offentlege organ vart informert om planoppstart gjennom brev datert og e-post datert Varsel om oppstart av planarbeid vart annonsert i Adresseavisen. Informasjon om planarbeidet har lege ute på og frå oktober Det vart gjennomført samrådsmøte med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Klæbu Bondelag, i tillegg til synfaring med enhetsleder for landbruk i Klæbu kommunen i mai 2013.Vidare er det halde informasjonsmøte for eigarar av bustadtomter innan planområdet. Innkomne merknadar/innspel Det var sett frist til til å gi tilbakemelding på melding om oppstart. Det er motteke 8 innspel. 1. Frode Høybakken, eigar av gnr. 13, bnr. 30 ( ) Har ikkje merknader til at det skjer ei utviding av bustadområdet. Ønske å verte informert om traséval på vegen fram til bustadfeltet. Deler av hans eigedom vil truleg inngå i mogeleg trasé. Ønske å drøfte makebyte ved å avstå eit areal inntil gnr. 13, bnr. 33 mot å få utvida tomta si mot sør. Dersom tilkomstvegen vil gå aust for bygningen på gnr. 13, bnr. 33, ber han om at det i prosessen vert vurdert at portane i denne bygningen vert flytta til den sida som vender mot aust. Kommentarar: Merknaden gitt pr telefon vert teke til etterretning. I møte med Frode Høybakken meddelt han at ikkje var interessert i makebyte og at opparbeida tilkomst inntil hans eigedom / garasje ikkje måtte endrast. Denne tilkomsten er teke med som f_kv3 i planforslaget. 2. Solveig Trolie, eigar av gnr. 13, bnr. 15 ( ) Er positiv til utbygging av Holten, men stiller spørsmål om infrastrukturen i området. Fylkesveg 924 er tidvis i dårlig stand og bør utbetrast. Kommentarar: Statens vegvesen har tidlegare informert om at det ikkje er planar om oppgradering av fylkesveg 924, men sommaren 2014 vart det gjennomført utbetring av vegen (fiberduk og nytt toppdekke). 3. Statens vegvesen ( ) Reguleringa er ikkje i samsvar med overordna plan. Uheldig med auke i spreidd busetjing. Lang avstand til sentrumsfunksjonar som medfører behov for auka transport. Auka klimagassutslepp er ikkje i samsvar med gjeldande politikk. Det er ingen planar om oppgradering av fylkesveg

178 Detaljregulering for Holten, del av gnr. 12, bnr. 2 m.fl., Klæbu kommune Solem Arkitektur AS Kommentarar: Kommuneplanens arealdel gir høve til frådeling av inntil 10 bustadtomter i planperioden. Sidan dei 6 nye tomtene vert rekna som del av denne kvoten, vil ei utbygging vera i samsvar med overordna plan og forventa auke i transport og klimagassutslepp. 4. Sør-Trøndelag fylkeskommune ( ): Ikkje registrert automatiske freda kulturminne innan området. Reknar med at det er relativt liten risiko for at planen skal kome i konflikt med slike. Minner om 8 i kulturminnelova. Kommentarar: Merknaden vert teke til etterretning. 5. Klæbu Bondelag ( ): Klæbu bondelag støttar ikkje planforslaget slik det ligg føre med bakgrunn i omdisponering av dyrka mark. Det er sterke føringar om å redusera omregulering av dyrkajord til andre formål. Kommentarar: Det er gjennomført samrådsmøte med Fylkesmannen og representantar får Klæbu Bondelag. Både utbyggar og forslagstillar er samd i at det er ønskeleg å redusera omdisponering av dyrka mark. I denne reguleringsplanen vil ei omdisponering av ca 3,5 daa dyrkamark medføre utbygging av 6 nye bustadtomter inntil ei eksisterande bustadgrens. Ved utbygging vert matjordlaget teke vare på og nytta som jordforbetring av myrjorda vest for utbyggingsområdet. Eigar av Holten vil i tillegg rydde eit areal på ca 6 daa som i dag er tilgrodd med skog slik at arealet kan nyttast i grasproduksjon og som beitemark. Deler av dette arealet er leigd. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF) har vurdert at ei omdisponering ikkje vil ha innverknad på totalavlinga på bruket dersom matjordlaget i utbyggingsområdet vert nytta til oppgradering av dårleg myrareal. Samla sette vil fordelene av desse tiltaka oppvege ulempene med omdisponering av ca 3,5 daa dyrkamark. 6. Norges vassdrags- og energidirektorat ( ): Når planforslaget vert sendt til offentleg ettersyn, bør det gis ei kort omtale av grunnforholda i tillegg til ei vurdering av om den planlagde arealbruksendringa kan føre til endra flom- og erosjonsforhold i bekkane i området. NVE tilrår at det vert gitt omtale av avbøtande tiltak for å unngå at flaum- og erosjonsforholda i bekkane vert forverra. Kommentarar: I forslag til planbestemmelsar er teke inn at det skal utarbeidast VA-plan som ivaretek dei moment som er gitt i NVE sitt innspel. 7. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag ( ): Fylkesmannen er i utgangspunktet kritisk til planforslaget, då det medfører omdisponering av verdifull dyrka mark, klassifisert til å ha svært god jordkvalitet. Arealet som medfører omdisponering av dyrka mark er i strid med kommuneplanen. På grunn av at det er mange fordeler med at utbygging vert samlokalisert i bustadfelt, vil Fylkesmannen akseptere at en går ut over formålsgrensa for LNF, men dyrka mark bør unngås. Fylkesmannen er av den oppfatning at det vil vera fullt mogeleg å finne plass til ti bustadtomter på Bostad utan å måtte bygge på dyrka mark. Fylkesmannen ber om at kommunen finn løysingar som ikkje medfører omdisponering av dyrka mark. Ut frå omsynet til miljøvern, barn og unge, sosial og helse, universell utforming og samfunnstryggleik, er det ingen merknader. 4

179 Detaljregulering for Holten, del av gnr. 12, bnr. 2 m.fl., Klæbu kommune Solem Arkitektur AS Kommentar: Syner til kommentarar vedrørande innspel frå Klæbu Bondelag. Vurderingar om alternative areal og tilkomst er teke inn seinare i denne planomtalen. 8. Geir Henning Strøm pva. grunneigarar innan eksisterande bustadfelt ( ) Bør anleggast busslomme langs fylkesvegen. Er positiv til at det skjer ei utbygging. Ber om at bnr. 31 får tilleggsareal. Dersom garasje på bnr. 33 vert erstatta av nytt bustadhus bør dette trekkast lengst mogeleg nor nord. Ønske ikkje at nye bygg vert høgare enn eksisterande bygg. Ingen merknad til oppstart av planarbeidet. Kommentarar. I planforslaget er det ikkje teke inn areal til busslommer. Dette må skje i samband med framtidig utbetring av fylkesvegen. Tomteinndelinga er ikkje fastsett i detaljplanen, men formålsgrensene er lagt slik at det gir høve til tilleggsareal til bnr. 31. Eksisterande bygningar har varierande byggehøgde på ca 6,0-7,5 meter over gjennomsnittleg terreng rundt bygningen. Dette tilsvarar etablering av 2 etasjar. 7. Planforslaget Planavgrensing. I oppstartsmøte med Klæbu kommunen meddelte kommunen ønske om å ta med eksisterande bustadtomter på Holten i reguleringsplanen. Ved varsel om oppstart vart dette arealet teke inn på kartutsnittet som synte aktuell plangrense. Med bakgrunn i kommunens ønske er eksisterande bustadfelt teke inn i planforslaget. Med i planforslaget er eksisterande tilkomstveg frå Fv 924. I vest vil dei nye bustadtomtene gå ned mot botnen av skråninga mot myra, på same måte som eksisterande bustadtomter. Plangrensa mot aust følgjer tilkomstvegen. Reinseanlegg for avlaup er med i planen. Planlagt arealbruk Arealbruksformål i planen Bustadtomter, nye og eksisterande Felles samferdsel og VA-areal Sum grunnareal m² m² (totalt m²) Bygning forventa 121 m² BYA kan rivast Omfang av 6 nye bygningar Ca 1300 m² BYA Tal bueiningar Minimum 10 Omtale av ønska utbygging. Reguleringsplanen legg opp til ei utbygging av 6 nye einebustadtomter for einebustad. Tomtene har eit omfang på ca 900 m² til 1300 m², tilpassa byggeavstand på 8 meter mellom bygningane på kvar tomt. Tomtene får ei plassering slik at uteopphaldsarealet på den einkelte tomt får gode lysforhold om ettermiddagen. Eksisterande bygg i feltet gir føringar for korleis nye bygg skal orienterast. I planforslaget er utnyttingsgraden sett til maksimum BYA på 30 %, inklusivt parkeringsareal for bil. Bygga skal kunne førast opp i inntil to etasjar og maksimal gesimshøgde vil vera ca 8 meter frå gjennomsnittleg ferdig planert terreng. Der terrenget legg til rette for det kan det etablerast tilleggsbustad / sokkelleilegheit. Bestemmelsane i kommuneplanen ved fortetting fastset at ein skal tilpassa nybygg mellom anna til karakter, struktur og landskap i området i forhold til form, dimensjon, avstand mellom bygningar, materialbruk og farge. 5

180 Detaljregulering for Holten, del av gnr. 12, bnr. 2 m.fl., Klæbu kommune Solem Arkitektur AS Tomtene innan eksisterande felt på Holten har i einebustader med eit fotavtrykk som varierar frå ca 100 m² til ca 200 m². Unntaket er bnr. 33 der det står ein stor garasje / redskapsbygning (fotavtrykk ca 120 m² og høgde ca 6,5 meter). For to av tomtene er grad av utnytting ca 15 %-BYA, mens resten av eksisterande tomter har ei utnytting nær opp til 30 %-BYA. Byggehøgde på eksisterande bygningar varierar får ca 5,5 meter til ca 7,5 meter. Busetnaden elles i området er i hovudsak knytt til tunet på landbrukseigedommar. Bustadfeltet vil derfor utgjere ein eigen del av det store landskapsrommet. Nye bygningar vil få ei tilpassing til resten av tomtene på Holten og saman vert dei liggjande som eit grend i eit landskap dominert av kulturlandskapet og landbrukselement. Eksisterande bustadhus har variert møneretning, men ligg i hovudsak tilpassa nord-sør / aust-vestretning. Nye bustadhusa bør ha ei hovudorientering nord-sør og møneretninga bør i hovudsak leggast langs hovudretninga til høgdekotene. Det bør skje ei tilpassing til terrenget på den enkelte tomt, slik at tomtene lengst sør bør tilpassast ny tilkomstveg. Bygningar og deler av utearealet vil kunne ha tilpassing til kravet for tilgjengeleg bueiningar eller ha ei universell utforming. I planprosessen har det vore kontakt med eigarar av eksisterande tomter innan bustadfeltet og det har vore drøfta endringar i eigedomsgrensene. Med bakgrunn i ønske frå eigar av gnr. 13, bnr. 30 vert noverande tilkomst frå nord i bustadfeltet forbi hans garasje oppretthalde. I tillegg vert det oppretta ny felles tilkomst frå aust mellom bnr. 31 og bnr 33. Planforslaget legg opp til ei utviding av bnr. 33 mot aust og mot sør, til saman ca 100 m². Før det vert gitt løyve til bygging av bustadhus på denne tomta skal nye tomtegrenser vera tilpassa formålsgrensene i plankartet. Trafikkavvikling Dagens tilkomstveg frå fylkesvegen inn til eksisterande bustadfelt er ca 100 meter. Denne vegen vert forlenga ca 250 meter for å gi tilkomst til dei nye tomtene. I enden av vegen vert det etablert ein snuplass dimensjonert ut frå behovet til renovasjonsbil, Deler av snuplassen inngår i ein eksisterande landbruksveg som går frå Solem og sørover mot sentrum. Tilkomstvegen er regulert med 4,0 meter breitt køyrefelt og med 1 meter brei skulder på begge sidene av omsyn til behovet for grøfter og snøopplag. Dette samsvarar i hovudsak med dimensjoneringsklasse A1 i vegvesenet si handbok N100 (tidlegare Håndbok 017), ved at avkøyrslar inn til dei einskilde tomtene langs vegen fungerar som møteplass. Frå fylkesvegen har tilførselsvegane grusa vegdekke. Dersom ein legg til grunn ei trafikkmengde på 5 ÅDT pr bustad, vil planlagt utbygging føre til ein trafikkauke på ca 35 bilturar på døgn. Trafikktryggleikstiltak Planområdet ligg ca 3,5 km frå sentrumsfunksjonar i Klæbu og med fortau dei siste ca 700 meterane inn mot sentrum. For syklistar og fotgjengarar vil raskaste og mest trafikksikker veg vera landbruksvegen som går frå Solem og sørover. Eit eventuelt rekkjefølgjekrav om etablering av fortau / gang- og sykkelveg langs hovudvegen vil gi auka trafikktryggleik, men vil medføre ei kostnad som ikkje let seg forsvare av planlagt utbygging. I planbestemmelsane er det foreslått minimum 2 biloppstillingsplassar på kvar tomt, der minimum ein oppstillingsplass er i garasje. Dersom garasjen vert bygd med port mot tilkomstvegen, bør det setjast av areal til oppstilling av bil framfor porten, dvs minimum 5,0 meter mellom vegen og garasjeport. Dersom det vert etablert tilleggbustad / sokkelleilegheit medfører det krav om ytterlegare ein biloppstillingsplass. Uterom Med grad av utnytting på maksimum 30 % pr tomt og tomtestorleik over 900 m² vil det på kvar tomt vera nok areal til å kunne etablere gode utopphaldsareal / leikeareal. Saman med søknad om løyve 6

181 Detaljregulering for Holten, del av gnr. 12, bnr. 2 m.fl., Klæbu kommune Solem Arkitektur AS til igangsetjing skal det sendast inn situasjonsplan som mellom anna syner opphalds- og leikeareal. I planbestemmelsane er det sett krav om opparbeiding av minimum 200 m² felles leikeplass. Det er utarbeida skisse som syner mogeleg plassering i området med nye bustadhus. Det kan eventuelt opparbeidast to felles leikeplassar på ca 100 m² kvar. Med ei slik løysing vil det vera aktuelt å leggje eine leikeplassen i området mellom eksisterande bustadhus og dei nye tomtene. Det er ikkje større område tilrettelagt for idrettsaktivitet i nærleiken av planområdet, men Klæbu Golfklubb sitt anlegg ligg ca 2 km frå planområdet. Omdisponering av produktive areal. Kommuneplanen har ei avgrensing på 10 nye bustader i Bostad-området, basert på spreidd utbygging. Når det no vert fremja ei utbygging av nye 6 tomter på Holten er dette med bakgrunn i ei samla vurdering der forslaget, med unntak av omdisponering av dyrka mark, ivaretek dei andre forutsetningane i kommuneplanen på en god måte. I ein planmessig samanhang er det klare fordeler med å konsentrere utbygginga til små, regulerte felt, mellom anna ut frå omsyn til tilrettelegging og utbygging av veg, vatn- og avløpsanlegg, og med omsyn til nabokontakt og leikekameratar. Det er positivt ut frå trafikktryggleiken at utbygginga vert knytt til eksisterande avkøyrsel med gode siktforhold og at nye hus vert plassert i god avstand til fylkesvegen. Norsk Landbruksrådgiving har gitt ei vurdering av tiltaket basert på jordprøvar og anna kjennskap til området. Oppsummering er at ei eventuell omdisponering av 3,5 daa dyrka mark i samsvar med reguleringsplanen ikkje vil medføre redusert fôrproduksjon på bruket, under føresetnad av at matjorda frå det arealet som vert omdisponert vert nytta til å utebetre jorda på skiftet som ligg nordvest for utbyggingsområdet. Sistnemnde skifte vil då kunne haustast to gonger i vekstsesongen, mot berre ei gong i dag. Fagansvarleg landbruk i Klæbu kommune har synfart området og stadfestar rapport om at jordsmonn / jordtjukkleik på deler av utbyggingsområdet er tunt ned til fjell, spesielt i øvre vestre stykke i tillegg til dårleg vekst i dei områda som ligg inn mot skogen. Det er lite areal på eige bruk som kan fulldyrkast for eventuelt å erstatte omdisponeringa av fulldyrka jord. Fylkesmannen har bedt om ei alternativvurdering på plassering av byggefeltet, tilkomst og plassering av tomter. Ein gjennomgang syner at det ikkje er anna disponibelt areal innan gnr. 12, nr. 2. Forslaget om å legge tilkomsten i skråninga vest for eksisterande bustadfelt vil gi vanskelegare køyreforhold og meir synlege terrenginngrep enn utarbeida planforslag. Alternativ tilkomst vil medføre omdisponering av ca 3,2 daa dyrka mark (sjå figur nedanfor). Fig. 3.Alternativ tilkomst. Grøn farge syner omdisponert dyrkamark ved alternativ tilkomst. Svart stipla linje syner planavgrensing i innsendt planforslag. 7

182 Detaljregulering for Holten, del av gnr. 12, bnr. 2 m.fl., Klæbu kommune Solem Arkitektur AS Konklusjonen er at det er større ulemper med alternativ tilkomst i forhold til foreslått planforslag, og samla sett ikkje vil oppvege fordelen med å redusere omfanget av omdisponering av dyrka mark med ca 0,3 daa. Infrastruktur Eksisterande bustadar på Holten har eit minireinseanlegg rett inntil tilkomstvegen. Planforslaget legg opp til at det innan same området kan etablerast anlegg også for dei nye tomtene. Med bakgrunn i innhenta opplysningar om omfanget av minireinseanlegg, er det sett av eit areal på storleik på 58 m² til formålet. Det går kommunal leidning ved Lysklett (ca. 1 km). Ledning frå Lysklett mot Ostangen renseanlegg er prioritert frå kommunens side, men tidspunkt for bygging er ikkje fastsett. Kommunen har meddelt at det er aktuelt å ta atterhald om tilknytingsplikt til eit framtidig kommunalt anlegg. Saman med søknad om byggetiltak skal det følgje godkjent plan for vatn- og avløp (VA-plan). VAplanen skal syne tilrettelegging av vatn- og avløpsnett, i tillegg til ivaretaking av overflatevatn. TrønderEnergi AS opplyser at ei lågspenningslinje kryssar nordre del av planområdet. Linja har spenning 230 volt og forsyner bustadane i området med straum. Ut frå dette er det vurdert uaktuelt å ha ei omsynslinje knytt til linjetraséen. Geotekniske forhold Mesteparten av utbyggingsområdet ligg marin grense. I NGU sitt lausmassekart er området synt med myr og torv i vest og lausmassar danna ved havavsetjing nord for utbyggingsområdet. Morene dominerar mesteparten av utbyggingsområdet. I følgje temakart for kvikkleire i Klæbu kommune, ligg området ca 500 meter sørvest for kvikkleiresone 1094 Bostad og ca 1 km aust for kvikkleiresone 1096 Ulset og 1098 Vangsmo. Det er ikkje gjennomført geotekniske grunnundersøkingar, men jordprøvetaking syner at jordarten er siltig mellomsand, med leirinnhald mindre enn 5 % og moldinnhald frå 4,5 12,5 %. Vestre deler av utbyggingsområdet er prega av fjell i dagen. Miljøforhold (støy, avfall, energi) Eigedommane er ikkje eksponert for støy. Ut frå tidlegare kjent bruk av området (landbruk), er det grunn til å tru at det ikkje er forureining i grunnen. Det er derfor ikkje gjennomført miljøteknisk undersøking. I planforslaget vert det lagt opp til vanleg avfallsløysning for einebustader. Endelig val av avfallsløysing vil skje i samband med byggesøknaden. Andre forhold Det er ikkje registrert kulturminne innanfor planområdet. Dersom det i samband med opparbeiding av området eller seinare skulle dukke opp funn, må det gis varsel om dette, jfr. 8 i kulturminnelova. 8. Verknad av planforslaget Planforslaget medfører utviding av eit eksisterande bustadfelt. Dette vil styrke samanhangen mellom bustadområdet og infrastruktur i området. Dette må vegast opp mot ulempene med omdisponering av ca 3,5 daa dyrkamark. Deler av dyrkamarka sør for eksisterande husklynge på Holten er delvis grunnlendt og med mindre god jordkvalitet. Området har elles i følgje skogogland.no (Kilden) god og svært god jordkvalitet. Norsk Landbruksrådgiving har meddelt at fôrproduksjonen på bruket vert oppretthalde ved å nytte matjorda (mineraljord) innan planområdet på myrjorda på naboteigen. Etter ei samla vurdering vurderar forslagsstillar fordelane med tiltaket som større enn ulempene som følgje av omdisponering av ca 3,5 daa dyrka mark. 8

183 Sak 110/14 Detaljregulering for boligfelt, Holten - del av gnr 12/2 m.fl. Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 110/14 Formannskapet Formannskapets vedtak Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtar formannskapet å legge forslag til detaljregulering for Holten, slik det framgår av plankart og bestemmelser datert 16. og , ut til offentlig ettersyn. Forslaget sendes samtidig på høring til berørte. Boligprosjektet kan ikke realiseres før tilknytning til offentlig kloakk kan gjennomføres. Formannskapet vektlegger grunneiers intensjoner om å rydde og gjendyrke arealer i forbindelse med omdisponering av dyrkamark til boligbygging slik det fremkommer i brev til formannskapet av 29.oktober Det forutsettes at dette innarbeides i en rekkefølgebestemmelse. Formannskapet behandling : Brev fra Terje Holmli og Klæbu bondelag ble delt ut i møtet. Under behandling av saken var formannskapet på befaring. Omforent tilleggsforslag 1: Boligprosjektet kan ikke realiseres før tilknytning til offentlig kloakk kan gjennomføres. Omforent tilleggsforslag 2: Formannskapet vektlegger grunneiers intensjoner om å rydde og gjendyrke arealer i forbindelse med omdisponering av dyrkamark til boligbygging slik det fremkommer i brev til formannskapet av 29.oktober Det forutsettes at dette innarbeides i en rekkefølgebestemmelse. Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Ved votering ble omforent tilleggsforslag 1 enstemmig vedtatt. Ved votering ble omforent tilleggsforslag 2 enstemmig vedtatt. Side 1 av 5

184 Sak 110/14 Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtar formannskapet å legge forslag til detaljregulering for Holten, slik det framgår av plankart og bestemmelser datert 16. og , ut til offentlig ettersyn. Forslaget sendes samtidig på høring til berørte. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Reguleringskart, sist datert Reguleringsbestemmelser, sist datert Illustrasjonsplan med felles lekeplass, dat Planomtale, datert ROS-analyse og vurdering etter naturmangfoldlova, datert Uttalelse fra Norsk Landbruksrådgiving, datert Alternative områder, kart og ortofoto datert Saksopplysninger Bakgrunn Planforslaget er innsendt av Solem Arkitektur AS, på vegne av grunneier Terje Holmli. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for utbygging av et mindre boligfelt med tilhørende anlegg. Formannskapet må vurdere om planforslaget skal fremmes og legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring, og eventuelt om det må gjøres endringer i forslaget. Viktige bestemmelser i plan- og bygningsloven Reglene for behandling av reguleringsplaner går først og fremst fram av plan- og bygningsloven og innebærer bl.a. følgende: Kommunen skal snarest, og senest innen tolv uker, avgjøre om forslaget skal fremmes ved å sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn Ved offentlig ettersyn og høring er uttalefristen minst 6 uker Når fristen er ute, tar kommunen saken opp til behandling med de merknader som har kommet inn Saken legges fram for formannskapet dersom det ikke gjøres vesentlige endringer, legges den så fram for kommunestyret til vedtak Kommunestyrets vedtak kunngjøres vedtaket kan påklages Planbeskrivelse Prosessen hittil, opplysninger om planområdet og eksisterende forhold, beskrivelse av innholdet i planforslaget, samt virkninger av dette, framgår av planomtale i vedlegg 4. Videre foreligger en illustrasjonsplan som viser mulig plassering av lekeareal, samt risiko- og sårbarhetsanalyse og vurderinger etter naturmangfoldloven, i vedlegg 3 og 5. I forbindelse med planarbeidet er det også innhentet uttalelse fra Norsk Landbruksrådgiving (vedlegg 6). Side 2 av 5

185 Sak 110/14 Vurdering Forholdet til kommuneplanen Området ligger delvis innenfor en sone som er avsatt til spredt boligbygging i kommuneplanen. Planen åpner for en begrenset utbygging i denne sonen, dvs. inntil 10 nye boliger. Det foreliggende forslaget til reguleringsplan vil benytte en vesentlig del av kvoten i kommuneplanen. Selv om dette vil begrense mulighetene for utbygging i sonen for øvrig, er det planmessig fordelaktig å samle utbyggingen til små, regulerte felt. De nye boligene blir i dette tilfellet lokalisert nært eksisterende, slik kommuneplanens bestemmelser forutsetter. Dette vil medføre fordeler med hensyn til tilrettelegging og utbygging av veg, vann- og avløpsanlegg, og med hensyn til nabokontakt og lekekamerater for barna. At utbygging knyttes til en eksisterende avkjørsel med gode siktforhold, og at nye hus blir plassert i god avstand til fylkesvegen, er trafikksikkerhetsmessig positivt. Kommuneplanens bestemmelser er samtidig tydelig på at utbygging ikke skal foregå på dyrka mark. Landbrukskontoret har i denne forbindelse bl.a. gitt følgende landbruksfaglige vurdering: Når det gjelder det landbruksfaglige, herunder både jord- og skogbruksrelatert, er det momenter ved denne reguleringsplanen som bør belyses. Planen omfatter bygging i et område med spredt bebyggelse i utkanten av et større sammenhengende jordbruksområde, riktig nok tilknyttet en eksisterende husklynge ved Holten i Bostadområdet. Området for øvrig har typisk landbruksstruktur med gårdsbruk i drift, variert med korn- og husdyrproduksjon. Det finnes mindre områder med enkelte eneboliger ved Solem og Holten, samt noen få spredt langs Uglmyra. Det planlagte boligområdet er plassert helt i utkanten av kommuneplanens sone for spredt utbygging, som en fortsettelse av klyngen med hus på Holten, plassert delvis på skogsgrunn, og dels på dyrket mark. I utgangspunktet er landbrukskontoret negativ til all omdisponering av jordbruksareal. Produktiv matjord er en begrenset ressurs i hele landet, og jordvernet bør veie tungt. Likevel er det stadfestet at det planlagt omdisponerte arealet har skrinn, grunnlendt jord som er tungdrevet. Den tilgrensende skogen vurderes også å være av mindre verdi av samme årsak. Med dette som grunnlag bør det i hvert fall settes som forutsetning at matjordlaget på det dyrkede arealet brukes som jordforbedring på annet, skrint areal. Dette er også en løsning Norsk Landbruksrådgiving foreslår, og konkluderer med at det ikke vil føre til redusert forproduksjon på gården. Klæbu Bondelag og Fylkesmannen har vært kritiske til planforslaget ut fra jordvernhensyn. Sistnevnte mener det er fullt mulig å finne plass til 10 boligtomter i Bostad-området uten å bygge på dyrka mark. Fylkesmannen forventer at kommunen vurderer andre alternativer nærmere. Rådmannen vil peke på at kommuneplanen åpner for denne typen initiativ, og avklarer ikke konkret hvor ny bebyggelse skal plasseres i området. Ut fra hensynet til en breiest mulig vurdering av saken og føringene i kommuneplanen, kan det likevel være behov for en gjennomgang av mulige alternativ. Administrasjonen har Side 3 av 5

186 Sak 110/14 foretatt en befaring og gjort vurderinger på kart, jf. vedlegg 7. Gjennomgangen skal oppsummeres slik: Alternativ 1 ved Solem boligfelt o Ganske stort potensial for boligbygging, særlig utenfor sonen for spredt utbygging o Nært eksisterende boligfelt o Klart adskilt fra jordbruksareal o Skogen er skrinn og brattlendt, og utbygging vil ikke ha store konsekvenser for skogbruket o Gode grunnforhold Alternativ 2 ved vegen mot Stavlund o Området er omgitt av jordbruksareal, men er ganske stort med plass til mange boliger uten å berøre dyrka mark direkte o Kraftlinje begrenser mulighetene for utbygging o Området ligger i kvikkleiresone med høy faregrad mulighetene for utbygging er usikre, og eventuell avklaring medfører omfattende utredning Alternativ 3 spredt utbygging i sonen for øvrig o Utbyggingsmulighetene vil i stor grad begrenses av kvikkleiresoner, dyrka mark og deponiplaner o Nærmere vurdering av grunnforholdene lokalt kan i enkelttilfeller åpne for utbygging, f.eks. dersom det er fjellgrunn i aktuelt område Landbrukskontoret trekker fram Solemstrøa (alternativ 1) som et godt område ut fra hensynet til dyrka mark. For øvrig har alternativ adkomst til det foreslåtte feltet, Holten, vært etterlyst. Forslagsstiller vurderer dette til å medføre omtrent like stor omdisponering av dyrka mark. Å konsentrere utbyggingen kun til bergskråningen vil medføre svært store terrenginngrep og synes uaktuelt. Etter rådmannens oppfatning ivaretar reguleringsforslaget for Holten forutsetningene i kommuneplanens bestemmelser på en god måte. Dette omfatter også hensynet til jordvern. Jordbruksproduksjonen vil bli opprettholdt på eiendommen. Avløp Administrasjonen har i oppstartmøte for planarbeidet trukket fram to alternative avløpsløsninger. For det første legging av ledning ned til Lysklett (ca. 1 km) og tilkobling til planlagt kommunal ledning. Grunneier og forslagsstiller vurderte dette alternativet som for usikkert. Det andre og mest aktuelle alternativet blir dermed en lokal løsning med rensing i to trinn, dvs. et minirenseanlegg med etterpolering. Det er signalisert at kommunen vil ta forbehold om tilknytningsplikt til et eventuelt framtidig kommunalt anlegg. Detaljeringsgrad i planforslaget Planforslaget er fleksibelt med hensyn til tomteinndeling og husplassering. I bestemmelsene er det derfor stilt krav om at det før fradeling og bygging legges fram og godkjennes en samlet situasjonsplan for hele feltet, der disse og andre spørsmål avklares nærmere. Slik reguleringsplanen er utformet, legger den opp til at utbyggingen overlates til kun én utbygger. Side 4 av 5

187 Sak 110/14 Økonomiske og administrative konsekvenser for kommunen Utbyggingen vil for så vidt forsterke behovet for offentlig infrastruktur, men konkret vil konsekvensene for kommunen i dette tilfellet være ubetydelige. Kommuneplanen har lagt opp til en begrenset utbygging i området. Barn og unge Det opprinnelige planforslaget, som ble sendt kommunen i sommer, ble vurdert i samråd med barnerepresentanten. Dette førte til at det ble stilt krav om lekeareal i planen. Kravet er nå innarbeidet. Samlet vurdering, konklusjon Rådmannen ser flere fordeler med at det fremmes reguleringsplan for en mindre husgruppe, selv om dette kan begrense mulighetene for utbygging på andre eiendommer. Kommuneplanen åpner for denne typen initiativ, og avklarer ikke konkret hvor ny bebyggelse skal plasseres innenfor sonen for spredt utbygging. Forslaget ivaretar forutsetningene i kommuneplanens bestemmelser på en god måte. Rådmannen mener at dette også omfatter jordvernhensynet, og at det vil være urimelig å avvise planforslaget ut fra en jordvernbegrunnelse. Jordbruksproduksjonen vil bli opprettholdt på eiendommen. Forslaget anbefales lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring, uten endringer av reguleringskartet og bestemmelsene. Side 5 av 5

188 Saksprotokoll Utvalg: Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtedato: Sak: 4/14 Arkivsak: 12/957 Tittel: Saksprotokoll - Reguleringsplan for boligfelt, Holten - gnr 12/2 - høring Behandling: Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne har ingen kommentarer til reguleringsplanen for boligfelt, Holten Rådmannens innstilling Legges fram uten innstilling Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefax:

189 Fra: solveig trolie Til: Postmottak Kopi: Geir Magne Sund Sendt: :05:20 Emne: detaljregulering for boligfelt, Holten-gnr.12/2 m.fl Vedlegg: Hei Viser til tilsendt planomtale/høring vedr. boligfelt, Holten i Bostad. Vedr. Informasjonsmøte høsten 2014 med Rådmann og konsulenter ble det lagt fram flere alternativ for kommunal kloakk i Bostad. Vi ble informert om at alternativer ville føre til tilkobling for beboere på ett eller annet vis, og at vi dermed kunne senke skuldrene i forhold til utbygging av private tiltak. Jeg regner derfor med at tilkobling ved Holten vil bli med offentlig kloakk, og ikke separat system. Som beboer nær fylkesvei 924 merker jeg pr. i dag økt trafikk. Dette medfører støy fra trafikk, men størst er problemet med støv fra veien. Det er til tider uholdbart, og vinduer må lukkes samt spyling av veranda m.m. Det er vanskelig å utføre vedlikehold som beising pga veistøv, og ubehagelig å oppholde seg utendørs. Da det ikke er planlagt fast dekke på vei, samt økt trafikk ser jeg det som vanskelig og trist og være beboer her. Mitt ønske er at det blir utført tiltak i forhold til dette, da trafikken også vil øke framover. Det er svært få boenheter som har bare en bil i dag, samt et stort antall landbruksmaskiner som kjører på veien. Om dette kan være støy/støvskerming f.eks kan dette hjelpe antar jeg. Ønsker tilbakemelding. Mvh Solveig Trolie, Bostadveien Klæbu

190 Fra: Dag Ivar Til: Postmottak Kopi: Sendt: :29:47 Emne: Detaljregulering for boligfelt, Holten - gnr 12/2 Vedlegg: Deres ref: 12/ L12 & 88 Hei, etter flere ganger å ha sett på plantegningene vi har fått tilsendt ser jo dette forsåvidt greit ut. Ved en utbygging med økning til såpass mange flere boenheter vil det høyst sannsynlig bli flere barn rundt oss, dette ser vi som bare positivt men det vil også da bli flere barn som skal på/av buss nede på FV.924. Vi mener det må taes med i planen for utbygging at det blir tegnet inn og opparbeidet en bussholdeplass på Nordvestsiden av FV.924 ved avkjøringen til Holtrommet, det er ikke trafikksikkert for barna slik det er i dag. Kan ikke se av plantegningen om noen av husene er tenkt med utleiedel, hvis dette blir aktuellt vil det være fint med en avklaring på forhånd ifht hvor mange det kan bli. Restriksjoner på antall utleiedeler mener vi hadde vært greit slik at trafikken til og fra eiendommene ikke blir alt for stor. ( Med tanke på lekende barn i gata osv.) Mvh. Dag Ivar Hovdal Holtrommet 14 gnr.13/31

191 Fra: Frode Einar Krokstad Sendt: 19. februar :37 Til: Geir Magne Sund Kopi: Emne: VS: Detaljregulering Holten - spørsmål om behov for busslomme Vedlegg: _plankart.pdf; _uttalelser_trafikk.pdf; _oversiktskart.pdf; _flyfoto.pdf; _avkjørsel_Holten.pdf Oppfølgingsflagg: Status for flagg: Følg opp Flagget Hei Som du ser av mailutvekslingen så har jeg vært i dialog med Trønderbilene og resultatet er at det er et fremtidig behov for en kantsteinstopp på vestsiden av fv. 924 ved Holtet. Vi regner med at antall skolebarn fra området etter boligutvidelsen kan bli 9+, i dag er det 3 skolebarn som reiser til og fra skolen. Behovet for lyssetting av holdeplassen er også et godt innspill som øker trafikksikkerheten + oppsett av 5.12 skilt. Kantsteinstoppet anbefaler vi blir med plattform som dekke begge dører (fremdør, midtdør). Som dekker både på og avstigning. Kantsteinstoppet med plattform bør være på 8 meters lengde som dekker en buss. Bredden på plattformen bør være på 2,5 m som gir snumuligheter for rullestol/barnevogn + vintervedlikehold. Med vennlig hilsen Frode Einar Krokstad Rådgiver Følg oss på facebook og twitter og få oppdatert informasjon om hva som skjer i kollektivtrafikken. Tenk på miljøet før du skriver ut denne meldingen. Fra: Frode Einar Krokstad Sendt: 16. februar :00 Til: raymond.harper@hotmail.com Emne: VS: Detaljregulering Holten - spørsmål om behov for busslomme Hei Raymond Nå har jeg pratet med Jan Frode i TB og vi kom frem til at det er behov for kantsteinstopp med plattform på vestsiden av Fv.924 ved Holtet. Antar at det blir 9+ elever når boområdet utbygges med 10 nye boliger. I dag er det 3 skolebarn som reiser med skolebussen

192 Lyspunkt er spilt inn for å gi lys i området. På returen slippes barna på østsiden av fv. ved Holtet som er trafikksikkert Har vi fått med oss alt Raymond? Med vennlig hilsen Frode Einar Krokstad Rådgiver Følg oss på facebook og twitter og få oppdatert informasjon om hva som skjer i kollektivtrafikken. Tenk på miljøet før du skriver ut denne meldingen. Fra: Geir Magne Sund [mailto:geir.magne.sund@klabu.kommune.no] Sendt: 12. februar :26 Til: Frode Einar Krokstad Emne: Detaljregulering Holten - spørsmål om behov for busslomme Hei! Jeg viser til telefonsamtalen før i dag og sender over noen dokumenter i saken, og kart som viser beliggenhet og status. Det aktuelle feltet ligger ved Fv 924 (Bostadvegen), øst for Lysklett/Fv 885. Under utarbeidelsen av planforslaget, og ved 1. gangs behandling, var busstrafikk og holdeplasser ikke tema. Ved høringen er imidlertid dette tatt opp se vedlagte uttalelser, særlig uttalelsen fra Dag Ivar Hovdal (side 2 i vedlagte utdrag av uttalelser). Statens vegvesen har pekt på at det er en ventelomme ca. 400 m fra det aktuelle boligfeltet. Barna i området har rett på skoleskyss. Vi ønsker en uttalelse/kommentar fra dere om behovet for holdeplass ved Holten, og eventuelt deres syn på hvordan dette bør løses (plassering, utforming, bredde o.l.). Så vidt jeg har forstått kan vi forvente en kommentar i løpet av neste uke. Klæbu kommune Geir Magne Sund, plansjef Tlf. direkte Tlf. sentralbord

193

194

195 Vår dato Vår referanse / Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Einar Hepsø, tlf av 2 Klæbu kommune Postboks KLÆBU Geir Magne Sund VS: Detaljregulering for boligfelt, Holten - gnr. 12/2 m.fl. - høring Envina IKS Dato: Sak: Høringsuttalelse for boligfelt, Holten gnr 12/2 m.fl. Envina IKS er opptatt av at renovasjonsløsningen som velges passer inn i lokalmiljøet. I den anledning har vi følgende krav til teknisk løsning: Adkomst og krav til kjørbar vei: Det skal være fri kjørebanebredde på minimum 3,5 meter, og fri høyde på 4,0 meter. Det må være god sikt, og det må være tilgjengelig og stor nok snuplass i tilknytning til siste abonnent langs veien. Veien må tåle lastebil i henhold til kjøretøyforskriftens kategori N3. Plassering av avfallsløsning bør skje nærmest mulig offentlig vei slik at man slipper tungtransport inn på området. Ved tømming kan det oppstå faresituasjoner, og man må påregne støy. Type avfallsløsning. Tabellen tar utgangspunkt i antall abonnenter. For andre anlegg (blokker, institusjoner og barnehager) beregnes avfallsmengden: Kryss Avfallsanlegg basert på antall boenheter/annen vurdering Antall abonnenter: 1 Enkeltdunk X Antall abonnenter: 2-10 Enkeltdunk/nabodeling Antall abonnenter: Bakkeplasserte, bunntømte containere Antall abonnenter: >20 Nedgravde løsning med overvåkning (krever egen avtale med utbygger/sameie) Annen løsning For denne kunden omfatter henteordningen følgende 3 avfallstyper: Brennbart restavfall, papp og papir, og plastemballasje. Antall og type: Avfallsløsninger for dette område blir enkeltdunker til hvert hus. Men felles avfallsløsning kan være et alternativ, plassert sentralt ved oppkjørsel til bolig området. Det må være fast dekke under eventuell felles containere. Plassering: Tilfredsstiller veg og snuplass våre krav settes dunken 5 meter fra veg på tømmedag. Uttalelse fra Envina IKS: For dette området anbefaler vi enkelt dunker til hvert hus, om adkomstveg tilfredsstiller våre krav samt snuplass. Det kan også utarbeides felles løsning ved avkjørsel om det er ønskelig. Postadresse Besøksadresse Telefon Foretaksregisteret Forvaltning Telefaks Bankkonto E-post

196 Forvaltning Vår dato Vår referanse / av 2 10 Plassering av oppsamlingsenhetene Alle oppsamlingsenheter må plasseres på et plant underlag, og slik at de ikke gir hygieniske ulemper eller er til annen sjenanse for andre, verken ved oppbevaring eller i forbindelse med tømming. Det er anledning til å inngå avtale med nabo(er) om deling av en eller flere oppsamlingsenheter. Dette må avtales med kommunen, og det gis reduksjon i avfallsgebyret ved slik nabodeling. Størrelsen på oppsamlingsenhetene bestemmes av kommunen etter hvor mange som har inngått avtale om bruk av felles oppsamlingsenheter. Oppsamlingsenheten skal være klargjort for henting og plassert åpent/uhindret slik at avstanden til kjørbar veg på tømmedagen ikke overstiger 5 meter, målt fra vegkanten. Ved tvilstilfeller fastsetter kommunen fra hvilket punkt avstanden skal regnes fra. Kommunen kan ved skifte av innsamlingsutstyr fastsette nye krav til henteavstand. Kommunen kan mot et pristillegg inngå avtale om å hente avfallet lengre fra kjøreruta. Enheten skal plasseres slik at renovatøren er sikret mot forulempinger fra husdyr. Dersom plasseringen av en oppsamlingsenhet utgjør en skaderisiko, forringer renovatørenes arbeidsmiljø eller medfører andre ulemper, kan kommunen kreve at enheten omplasseres. Hvis oppsamlingsenheten må stå på annen manns eiendom, er abonnenten selv ansvarlig for nødvendige avtaler om dette. Kommunen kan bestemme at en eller flere abonnenter skal bringe avfallet fram til returpunkt eller benytte særlige ordninger. Dette mot et eget bringefradrag. Vinterstid skal adkomsten være ryddet og om nødvendig sandstrødd. Den som samler inn avfall på vegne av kommunen skal utføre tømmingen i tidsrommet mellom kl Krav til kjørbar veg I hovedsak skal det kjøres etter offentlig veg, kjøring av private veger skjer kun etter skriftlig avtale. Som kjørbar veg regnes offentlig og privat veg som tilfredsstiller kravet til kjørbarhet for renovasjonsbilen sommer og vinter. Vurdering av kjørbarhet baseres på lastebil i henhold til kjøretøyforskriften kategori N3 (bil med totalvekt over 12 tonn), og renovasjonsbilens behov for hyppig start og stopp. Vegen må ha tilstrekkelig bæreevne, ha kjørebanebredde på minimum 3,5 meter og fri høyde på minimum 4,0 meter i hele vegens bredde. Samtidig må det bo minimum 3 abonnenter langs vegen og det må være tilfredsstillende snuplass, utenom gårdsplassen, ved siste abonnent. Abonnentene er ansvarlig for vedlikehold, brøyting og strøing av private veger som omfattes av kjøreruta. Brøyting og sandstrøing må skje så tidlig at vegen er klar til renovatøren kommer. Med vennlig hilsen Forvaltning

197 Fra: Olav Hårstad Til: Postmottak Kopi: Sendt: :00:17 Emne: Detaljregulering for boligfelt, Holten- gnr 12/2 m.fl. - høring Vedlegg: TrønderEnergi Nett AS (TEN) viser til nevnte regulering og har følgende kommentar. Boliger ligger langt fra tilgjengelig strømforsyning. Det må derfor etableres ny forsyning fram til området. På grunn av avstanden må det tilrettelegges for høyspent fram til området og det må etableres en nettstasjon før vi kan kople til hele feltet. TrønderEnergi Nett AS har anleggsbidrag i hele sitt forsyningsområde i henhold til: "Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og overføringstariffer" fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat gjeldende fra og endringer i denne forskriften gjeldede fra samt 5 Anleggsbidrag i Standard tilknyttingsvilkår. Det vil i praksis si at utbygger må dekke våre investeringskostnader med et bunnfradrag pr inntakspunkt. Pr i dag er dette bunnfradraget på kr Bunnfradrag gis kun til tiknytningsklare bygninger. Gravekostnader og leggekostnader for kabler, oppsett av skap og fundamentering for eventuell nettstasjon kan bekostes og utføres av utbygger selv dersom han ønsker det. Dersom utbygger ønsker at TEN skal stå for graving, vil dette bli fakturert som et tjenesteoppdrag utenom anleggsbidragsberegningen. Tjenesteoppdrag faktureres med mva. mvh Olav Hårstad Senioringeniør Nettutbygging TrønderEnergi Nett AS HYPERLINK " Ta miljøhensyn - vurder om du virkelig må skrive ut denne e-posten

198 Fra: Olav Hårstad Sendt: 23. februar :03 Til: Geir Magne Sund Kopi: Terje Storvik Emne: SV: Detaljregulering boligfelt, Holten - kostnader for framføring av strømforsyning Vedlegg: _plankart _1_1.pdf; Detaljregulering for boligfelt, Holten- gnr 12_2 m.fl. - høring.msg _1_1.pdf; Prosjektrapport for prosjektnr pdf; Grov planskisse.pdf Oppfølgingsflagg: Status for flagg: Følg opp Flagget Jeg har nå kun laget et grovt overslag. Dette må ikke oppfattes som et tilbud, men som en orienterende pris. Dersom utbygger ønsker å gå videre med dette vil vi prosjektere jobben i detalj og opprette en kostnadsavtale med utbygger. Prisen er beregnet i REN og det er ikke foretatt befaring på stedet. Eventuelle arbeider som TEN ønsker å gjøre samtidig er heller ikke tatt med, men dette kan eventuelt redusere kostnaden for utbygger noe. Forutsetninger: All graving for grøft og fundament for nettstasjon utdraging og legging av kabel utføres av utbygger og for utbyggers kostnad. Graveentreprenør må være godkjent av TrønderEnergi Nett AS og graving og kabelbehandling må utføres i henhold til våre spesifikasjoner. Graving er derved ikke med i kostnadsoverslaget. Grunnavståelse og eventuelle erstatninger er ikke medtatt. Se for øvrig vårt svar på regulering som er vedlagt som kopi her. Faktiske kostnader vil bli lagt til grunn for beregning av anleggsbidrag. Ny H mast med bryter i eksisterende linje 550 meter Høyspent kabel Ny nettstasjon 100 meter lavspent kabel 150 meter kabel stikkledning 6 inntak Totalt ca kr ,- For hvert nytt hus som står klart for tilknytting når nettstasjon er spenningssatt og vi anser jobben som ferdigstilt, vil det i henhold til dagens retningslinjer gis et bunnfradrag på kr ,- Mvh Olav Hårstad Seksjonleder Distribusjonsnett TrønderEnergi Nett AS Ta miljøhensyn - vurder om du virkelig må skrive ut denne e-posten

199 Prosjektrapport Prosjektnummer: Prosjektnavn: Ansvarlig: Konsern: Startdato: Sluttdato: Sluttdato prognose: Status: Beskrivelse: Holtet Klæbu 6 boliger Olav Hårstad TrønderEnergi Nett AS Ikke påbegynt Type Kostnad Andrekostnader Anleggskostnad Maskinkostnad Materiellkostnad Montørkostnad Prosjekteringskostnad Totalt Type kostnad Prosjekteringskostnad 7,0% Anleggskostnad 5,8% Maskinkostnad 5,0% Montørkostnad 13,6% Andrekostnader 5,2% Materiellkostnad 63,4% Sum: 100,0% Side 1 av 3

200 Kodetekst Antall Kostnad Oppstarts- og avviklingsarbeid nyanlegg HS kabel 1,00 arb.pl Anleggskostnad Maskinkostnad Montørkostnad Oppstarts- og avviklingsarbeid nyanlegg nettstasjon 1,00 arb.pl Maskinkostnad Montørkostnad Oppstarts- og avviklingsarbeid nyanlegg LS kabel 1,00 arb.pl Anleggskostnad Maskinkostnad Montørkostnad FeAl nr. 50 6/1 1,00 km Anleggskostnad Andrekostnader Maskinkostnad Materiellkostnad Montørkostnad Prosjekteringskostnad Nybygging HS kabelnett legging av jordtråd 0,55 km Anleggskostnad Materiellkostnad Montørkostnad 128 Prosjekteringskostnad 778 Nybygging HS kabel 24 kv TSLE/TSLF 50 Al i grøft 0,55 km Anleggskostnad Materiellkostnad Montørkostnad 0 Prosjekteringskostnad Nybygging LS kabel TFXP 4x240Al i grøft 0,10 km Anleggskostnad 566 Materiellkostnad Montørkostnad 76 Prosjekteringskostnad Side 2 av 3

201 Nybygging LS kabelnett stikkledning fra eksisterende kabel/kabelskap 6,00 stk Anleggskostnad Andrekostnader Maskinkostnad Materiellkostnad Montørkostnad Prosjekteringskostnad Nybygging LS kabelnett kabelfordelingskap ca bredde 480 mm 1,00 stk Anleggskostnad 645 Materiellkostnad Montørkostnad Prosjekteringskostnad 382 Nybygging Satellittnettstasjon 200 kva, 24 kv 1,00 stk Anleggskostnad Andrekostnader Maskinkostnad Materiellkostnad Montørkostnad Prosjekteringskostnad Totalt Side 3 av 3

202 - - _ _ì_r_r _ _-_- l --r_ _r _-_-_- I - t tt I DEVLE Èr - r_ I I I I I \ \ ti } / ü n /-/ +- ;/ t /- / i_ k '. :1"11 ^^f I! Beliggenhet og høyder nå oppfattes son orienterende TrønderEnergi Nas ling Plan og Vdlikehold oator sign: olavh l\dh l:2000

203 Dokid (12/957-28) Uttalelse- Reguleringsplanfor boligfelt. Holten- gnr1212.-ylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgittved svar) Tor Sæther / Kommunal- og samordningsstaben Deres dato Deres ref / L12&88 Klæbu kommune Postboks KLÆBU Uttalelse -reguleringsplan for Holten - del av Klæbu 12/2 Forhold til kommuneplan Planforslageter delvisi tråd med kommuneplanensarealdel.områdeter vist både som spredt boligbygging og LNFR-område i kommuneplanen. o Barn og unge Området med uteareal i tilknytning til den enkelte bolig ivaretar noe av lekearealbehovet. Det er i planbeskrivelsen lagt inn et felles lekeområde på 200 m2 i sør. Det beskrivesogsåmulighetforå opparbeideto felleområder,fordeltpå en slik måte at det gir kortere gangavstand for tilstøtende boøliger. Begge løsningen synes å ivareta lekearealbehovet. Fylkesmannen minner om at det i videre planarbeid bør sikres trygg adkomst mellom boligområdet og servicsfunksjon i sentrum, herunder skolevei. Omtalte landbruksvei mellom Solem og sentrum må også vurderes med hensyn til trafikksikkerhet i den grad den benyttes til an- Ieggs-ogjordbruksformål. o Samfunnssikkerhet Ingen merknad. o Universell utforming Fylkesmannen og Sør-Trøndelag fylkeskommune har begge et ansvar for å ivareta universell utforming i planleggingen. Vi har nå inngått avtale med fylkeskommunen om at de ivaretar universell utforming i uttalelser til plansaker. o Landbruk og bygdeutvikling Delen av planområdet som omfatter nye boliger ligger delvis i LNF-område, og delvis LNF-spredt bolig i kommuneplanens arealdel Boligene er som en fortsettelse av en klynge med hus, plassert delvis på skogsgrunn, og dels på dyrket mark. Planen medfører at 3,5 dekar dyrka mark omdisponeres og er således ikke i tråd med kommuneplanens lokaliseringsbestemmelser og delvis ikke i tråd medarealformålet. Fylkesmannen signaliserte til oppstartsvarselet at vi var kritiske til planforslaget. Embetsledelse og Kommunal- og Oppvekst- og Sosial- og Landbruk og Miljøvernadministrasjonsstab beredskapsavdeling utdanningsavdeling helseavdeling bygdeutvikling avdeling Telefon Telefaks E-post: postmottak@fmst.no Internett: Organisasjonsnummer:

204 Det argumenteres med at jorda er av dårlig kvalitet og Norsk landbruksrådgivning har vurdert arealet og konkluderer med at tiltaket ikke vil medføre redusert fôrproduksjon på gården da jorda her skal bidra til jordfordring på et annet jordstykke. Fylkesmannen ser at kommunen legger stor vekt på at jordbruksproduksjonen vil bli opprettholdt på eiendommen. Fylkesmannen mener imidlertid at jordprøvene Norsk landbruksrådgivning har gjort viser at lavt avlingsnivå også kan skyldes svak gjødsling og lav ph. Helhetsbildet som tegnes av at det blir et pluss til slutt er i for stor grad basert på dagens avlinger. Vi mener jord som er fulldyrka må bevares og drives optimalt. Skog og Landskap sin klassifisering, som viser jorda som svært god, kan være unyansert, men til gras mener Fylkesmannen at arealene kunne gi større avlinger enn i dag uten flytting av matjord til myra. Videre tilsier antall m3 at tiltaket trolig kun gir kortvarig effekt. Videre vil det gjenværende arealet på «skifte 1>>vil bli smalere og noe uegnet i fasong for maskindrift. Fylkesmannen mener dette kan gjøre de vanskeligereå hindre senereomdisponeringerpå tilgrensende areal. Det er postivt at kommunen har gjort vurdering av alternativer innenfor Bostadgrenda. Tre alternativer er beskrevet og vurdert som mulige alternativ. Kommunen velger imidlertid likevel å gå videre med foreslåtte reguleringsplan da jordbruksproduksjonen opprettholdes på eiendommen og ivaretar forutsetningene i kommuneplanen. Fylkesmannen legger til grunn at landbruks- og matpolitikken legger opp til et sterkt jordvern jf. Meld. St. 9 ( ) og Landbruks- og matdepartementets miljøstrategi Fylkesmannen er uenig i kommunens vurdering ut fra de ergonomiske argumentene over, samt å unngå utbygging som skaper press mot tilgrensende jordbruksarea/er. Med landets begrensede area/ for matproduksjon er det viktig med et sterkt jordvern og Fylkesmannen vil derfor frarå foreslåtte arealbruk. Fylkesmannen har ikke gått nærmere inn på de arealene som det i bestemmelsene til planen er satt krav om ryddig, gjenoppdyrking og forbedring. Vi vil imidlertid minne om forskrift om nydyrking og eventuelt egne tillatelser som må forligge gjennom denne. o Miljøvern Vi vil gi skryt for vurderingene som er gjort etter naturmangfoldloven, jf. 7. Utredningen viser både hvor informasjon om naturmangfold er hentet og hvilke vurderinger som er gjort etter naturmangfoldloven Noe som gjør at beslutningsgrunnlaget i forhold til naturverdier er tilstrekkelig. Fylkesmannen fremmer ingen innsigelser til reguleringsplanen. Det er mottatt innspill fra Statens vegvesen til planforslaget. Vegvesenet fraråder omdisponering av LNFR-område til spredt boligbygging. Dette begrunnes