Planprogram for utarbeidelse av konsekvensutredning og reguleringsplaner for ny veg

Transkript

1 1 Riksveg 2 Nybakk - Kongsvinger Planprogram for utarbeidelse av konsekvensutredning og reguleringsplaner for ny veg 1. Bakgrunn og innledning Fastsatt av Vegdirektoratet, mars 2007 Miljøverndepartementet har i innsigelsessak angående kommunedelplan for ny riksveg 2 (rv. 2) gjennom Sør-Odal, gått inn for at rv. 2 bygges etter nordre trasealternativ, jf. brev av 6. oktober 2003 til Fylkesmannen i Hedmark. Kommunestyret i Sør-Odal fulgte dette opp med å vedta nordre korridor som grunnlag for videre planlegging. Planleggingen av rv. 2 startet tidlig på 1990-tallet med utredning av alternativer for tofeltsveg basert på vegnormalen som gjaldt da. Det ble godkjent konsekvensutredning i to omganger, i 1999 og i 2000 med tofeltsveg i tre hovedalternativer. I etterkant av dette ble firefeltsveg aktualisert som følge av ny normal for utforming av stamveger, som kom i I innsigelsessaken ble det blant annet reist spørsmål om utredningene for tofeltsveg var tilstrekkelig grunnlag for å avklare trase også for en firefeltsveg. Miljøverndepartementet sluttet seg til Vegdirektoratets vurdering om at den mest åpenbare konsekvensen ved utvidelse fra to til fire felt ville være økt arealforbruk, og at de gjennomførte utredningene var tilstrekkelige til å avklare vegtrase i kommunedelplanen(e). Melding etter plan- og bygningsloven kapittel VII-a om konsekvensutredning for planlegging av ny riksveg 2 som firefelts veg lå ute til offentlig ettersyn fra 1. februar 2005 til 1. april Etter tiltakshavers merknadsbehandling ble den sendt til Vegdirektoratet 7. juni Tiltakshaver, Statens vegvesen Region øst, foreslår at planleggingen videreføres med utarbeidelse av forslag til og behandling av reguleringsplaner på delstrekninger. Tiltakshaver foreslår videre at eventuelle forskriftskrav om ytterligere konsekvensutredninger blir avklart i forbindelse med den enkelte reguleringsplan ut fra endringer tiltaket som firefeltsveg medfører relatert til vedtatt trase for tofeltsveg i kommunedelplanen. Etter de nye bestemmelsene om konsekvensutredninger som fikk virkning fra 1. april 2005, er det i utgangspunktet kommunen som er ansvarlig myndighet, og som derfor skal fastsette planprogrammet. Siden den aktuelle strekningen berører fire kommuner og to fylkeskommuner, har imidlertid Miljøverndepartementet i brev av 1. september 2005 bestemt at Vegdirektoratet skal være ansvarlig myndighet for fastsettelse av planprogrammet. På grunn av at sentrale høringsinstanser, Jernbaneverket og Fylkesmannen i Hedmark, hadde innvendinger til forslaget til utredningsprogram, ble programforslaget forelagt

2 2 Miljøverndepartementet i samsvar med forskriften 7. Miljøverndepartementets svar datert 6. februar 2007 er som følger og gjengis i sin helhet: Det vises til Deres brev av med forelegging av utkast til fastsatt planprogram for reguleringsplaner for firefeltsveg mellom Nybakk og Kongsvinger. I e-postmelding av meldte vi at Miljøverndepartementet vil vurdere utkastet til program, og ba om at Vegdirektoratet ikke fastsetter programmet før vi har gitt vår skriftlige tilbakemelding. Det går fram av utkast til fastsatt planprogram at begrunnelsen for at det nå planlegges firefeltsveg for den aktuelle strekningen, er oppfølging av stamvegnormalen som ble vedtatt i september 2002, forslag til ny vegnormal og Statens vegvesens langsiktige strategi om utbygging av viktige stamvegstrekninger til firefeltsveg. For vegstrekningen gjennom Nes kommune foreligger det en egengodkjent kommunedelplan. På grunn av innsigelse fra Statens vegvesen ble kommunedelplan for rv. 2 gjennom Sør-Odal kommune behandlet av Miljøverndepartementet i brev av Innsigelsen ble tatt til følge og kommunestyrets vedtak om alternativ sør ble ikke godkjent. Departementet anbefalte at alternativ nord skulle legges til grunn for det videre arbeidet med reguleringsplan. I departementets vurdering ble det påpekt at planleggingen så langt var basert på en tofeltsveg og at utvidelse til fire felt vil kreve en ny planprosess og konsekvensutredning. Det ble presisert at en slik utredning ikke behøver å ta opp spørsmålet om valg av hovedtrase til ny vurdering. Forutsetningen for Miljøverndepartementets vurdering var uttalelsen fra Samferdselsdepartementet av hvor det går fram at det med forventet trafikkøkning vil være aktuelt med en utvidelse til fire felt først fram mot Nordlig trase skal fortsatt ligge til grunn for reguleringsplanarbeidet. Ettersom det går en jernbane parallelt med vegen, ber vi om at det foretas en vurdering av trafikkprognosene sett i lys av en offensiv satsning på utvikling av togtilbudet på strekningen. Regjeringen har markert en innskjerping av jordvernet, jf. fellesbrev av fra Landbruks- og matministeren og Miljøvernministeren. For å følge opp dette er det av avgjørende betydning at vegens standard, linjeføring og detaljutforming, herunder blant annet omfang og plassering av kryss, blir grundig vurdert med tanke på å unngå nedbygging av dyrka mark og å redusere miljøulempene tiltaket vi påføre nærmiljøet. Vi er enig i planprogrammets omtale av formål og forslag til behandling av konsekvensutredningen. På grunn av endring av vegstandard sent i planprosessen er det viktig at det utarbeides en konsekvensutredning som dekker hele vegstrekningen mellom Nybakk og Kongsvinger. Formålet med en slik utredning er å gi et bedre grunnlag for å se de enkelte reguleringsplanene i sammenheng for hele strekningen. Vi forutsetter at den samlede konsekvensutredningen sendes på høring og offentlig ettersyn. Videre at tiltakshaver pålegges å utarbeide et dokument som oppsummerer og vurderer høringsuttalelsene. Konsekvensutredningen med oppsummering skal foreligge før sluttbehandlingen av den første reguleringsplanen på vegstrekningen.

3 3 På grunn av overordnede føringer fra Samferdselsdepartementet og Stortinget omfattes ikke strekningen Kløfta - Nybakk av det foreliggende planprogrammet. Nærmere forklaring om dette er gitt i Vegdirektoratets brev av 23. september 2005 om fastsatt planprogram for endring av reguleringsplan for strekningen Borgen - Nybakk. 2. Konsekvensutredningen formål og behandling Sett på bakgrunn av utfordringene med endring i stamvegnormalen sent i planprosessen, mener Vegdirektoratet at det ikke ville ha vært tilfredsstillende å basere seg på lovens minstekrav om konsekvensutredning bare knyttet til den enkelte reguleringsplanstrekning. Vegdirektoratet mener derfor at det bør utarbeides en konsekvensutredning som dekker hele strekningen mellom Nybakk og Kongsvinger. Miljøverndepartementet har også understreket dette, se pkt. 1. Formålet med en slik utredning er å gi kommunene et bedre grunnlag for å se de enkelte reguleringsplanene i sammenheng på hele vegstrekningen fra Nybakk til Kongsvinger. For den enkelte reguleringsplanen vil det i tillegg bli gjennomført beregninger og utredninger som er spesifikke for strekningen planen omfatter, og som mer detaljert klargjør virkningene av tiltaket. Eksempler er arealberegninger og støyberegninger. Etter de nye bestemmelsene om konsekvensutredninger datert 1. april 2005, er konsekvensutredning formelt mer knyttet til planbehandlingen. Det er for eksempel ikke lenger krav om at ansvarlig myndighet skal godkjenne konsekvensutredningen gjennom utarbeidelse av et sluttdokument. I Miljøverndepartementets brev av 1. september 2005 er det lagt til grunn at sluttbehandlingen skal skje gjennom den enkelte kommunes behandling av reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning, og at Vegdirektoratet ikke lenger har oppgaver som ansvarlig myndighet etter at planprogrammet er fastsatt. Siden konsekvensutredningen for hele strekningen mellom Nybakk og Kongsvinger ikke er knyttet til noen formell plan, oppstår det spørsmål om hvordan sluttbehandlingen skal skje. Vegdirektoratet legger til grunn at det skal gjennomføres høring og offentlig ettersyn etter forskriften 9. Tiltakshaver pålegges deretter å utarbeide et dokument som oppsummerer høringsuttalelsene og som klargjør hvordan tiltakshaver vurderer uttalelsene, men det er ikke nødvendig med egne godkjenningsvedtak i kommunene for konsekvensutredningen og oppsummeringen. Konsekvensutredningen og oppsummeringen skal foreligge før sluttbehandling av det reguleringsplanforslaget som legges fram først (Slomarka Kurudsand). Konsekvensutredningen og oppsummeringen vil da inngå som grunnlagsdokumenter for denne reguleringsplanen. Tilsvarende vil også gjelde for de etterfølgende reguleringsplanene på strekningen, så langt regionvegkontoret og kommunene mener dette er hensiktsmessig. 3. Beskrivelse av tiltaket. Alternativer og standardvalg Formålet med konsekvensutredningen og reguleringsplanarbeidet er å avklare standardvalg og fastsette vegtraseen for ny rv. 2 innenfor den korridoren som tidligere er valgt ved behandlingen av kommunedelplaner i de fire kommunene. Reguleringsplanarbeidet innebærer detaljerte undersøkelser og vurderinger av linjeføring og planinnhold. En godkjent reguleringsplan gir hjemmel for å erverve grunn og rettigheter for å kunne gjennomføre tiltaket.

4 4 Ny normal for vegutforming legges til grunn for videre arbeid med konsekvensutredning og reguleringsplaner. Det er utvidelse fra tofeltsveg til firefeltsveg som etter regelverket har initiert konsekvensutredningen. Firefeltsvegen skal i samsvar med ny vegnormal i utgangspunktet ha en vegbredde på min 19 meter. I tillegg til kommer areal til grøfter, skjæringer, fyllinger og sikkerhetssone, areal for eventuelle støytiltak mv. Miljøverndepartementets formuleringer om at vegens standard, linjeføring og detaljutforming,herunder blant annet omfang og plassering av kryss, blir grundig vurdert med tanke på å unngå nedbygging av dyrka mark og å redusere miljøulempene tiltaket vil påføre nærmiljøet, tilsier at også veg med smalere bredde enn 19 meter blir vurdert i det videre plan- og utredningsarbeidet. Ved vurdering av smalere vegbredder mener vi at følgende kriterier bør ligge fast: - enhetlig standard på hele strekningen mht vegbredde, linjeføring og fartsnivå - høy sikkerhetsstandard som medfører at vegen skal ha midtrekkverk - tilstrekkelig kapasitet I konsekvensutredningen skal følgende alternativer for vegbredder utredes: 1. firefeltsveg med vegbredde min 19 meter 2. firefeltsveg med vegbredde 16,5 meter 3. tofeltsveg med midtrekkverk, med minst tre forbikjøringsfelt pr 10 km i hver retning. Forbikjøringsfeltene bør ha en lengde på minst 1 km. Omfanget av forbikjøringsfelt kan endres ut fra en vurdering av kapasitet, arealbruk og kostnader Linjeføring fastlegges ut fra tverrprofil og forventet fartsnivå. Som alternativ til planskilte kryss kan rundkjøringer vurderes. Infrastruktur for gående og syklende og tilrettelegging for kollektivtrafikk skal integreres i utredningen. Tiltak på avlastet vegnett, også i tettstedene nåværende rv. 2 går gjennom, skal inngå i utredningen og i prosjektet. Reguleringsplaner skal utarbeides slik at det blir mulig å gjennomføre tiltak på avlastet vegnett umiddelbart etter at ny veg er ferdig og påsatt trafikk. De tre alternativene skal vurderes mot alternativ 0, som er referansealternativet. Alternativ 0 er nåværende rv. 2. Tverrprofiler for vegbreddealternativene som skal utredes er vist under pkt. 3.1 Forslag til vegstandard skal legges fram for Vegdirektoratet etter at konsekvensutredningen er gjennomført og høringsuttalelsene er oppsummert. Eventuelle fravik fra vegnormalene knyttet til vegstandard, skal være ferdig behandlet i Vegdirektoratet før reguleringsplan legges fram for sluttbehandling i kommunen.

5 5 3.1 Tverrprofil for tofeltsveg og firefeltsveg Tverrprofil som har ligget til grunn for tidligere planarbeid for ny rv.2: Tidligere gjennomført konsekvensutredning og vedtatte kommunedelplaner er basert på ny rv. 2 med to felt og vegbredde 10 meter Tverrprofiler som skal utredes i konsekvensutredningen Alternativ 1- firefeltsveg med vegbredde min 19 meter Dette tverrprofilet er i ny vegnormal normert i dimensjoneringsklasse S7 ved ÅDT over og fartsgrense 80 km/t og i dimensjoneringsklasse S8 ved ÅDT mellom og og fartsgrense 100 km/t. Vi foreslår en geometrisk utforming som muliggjør en fartsgrense på 90 km/t. Tverrprofilet tilsvarer smal firefeltsveg i stamvegnormalen, håndbok 235, ved ÅDT fra kjøretøy. Alternativ 2 - firefeltsveg med vegbredde 16,5 meter Alternativ 2 er ikke normert dimensjoneringsklasse i ny vegnormal, men tilsvarer dimensjoneringsklasse S5 med sammenhengende forbikjøringsfelt på hele strekningen i begge kjøreretninger.

6 6 Alternativ 3 Tofeltsveg med midtrekkverk Tverrprofil for S5, 12,5 m bredde (mål i m) Vegen skal ha midtdeler med rekkverk, og det bør anlegges minst tre strekninger med forbikjøringsfelt pr 10 km i hver retning. Forbikjøringsfeltene bør være minst 1 km med tilhørende overgangsstrekninger. Vegbredda er 14,5 meter med ett forbikjøringsfelt i tverrprofilet og 16,5 meter med to forbikjøringsfelt i tverrprofilet. Alternativ 3 er normert som dimensjoneringsklasse S5 i ny vegnormal. 4. Eksisterende dokumentasjon. Forhold til andre planer/utredninger. Konsekvensutredningen skal kort oppsummere forholdet til andre planer som Nasjonal transportplan, fylkesplaner, kommuneplaner m.v. Konsekvensutredningen skal også inneholde en redegjørelse for hvilke (øvrige) tillatelser fra offentlige myndigheter som er nødvendige for å gjennomføre tiltaket og spesielle lover som kan ha betydning for tiltaket. Det skal gjøres rede for i hvilken grad eksisterende dokumentasjon anses å tilfredsstille utredningsbehovet for aktuelle tema. 5. Organisering av plan- og utredningsarbeidet Statens vegvesen Region øst er tiltakshaver og har prosjektledelsen. Det er startet arbeid med reguleringsplan for parsellen Kurudsand - Slomarka i Kongsvinger og Sør-Odal kommuner. Det er nedsatt en samarbeidsgruppe for reguleringsplanarbeidet, sammensatt av representanter fra kommunens administrasjon og Vegvesenets ulike fagavdelinger. Sør-Odal kommunestyre har i tillegg vedtatt å oppnevne en referansegruppe for planlegging av rv. 2. Denne gruppa kommer til å ha møter med tiltakshaver og administrative representanter fra kommunen. (Tema kan være finansiering av tiltaket, premisser for planlegginga og senere orientering om framdrift og spesielle problemstillinger underveis i prosessen). Planforum benyttes til orienteringer for fylkesmannens og fylkeskommunens avdelinger. Planforum er samling av planbyråkratiet hos fylkesmannen, fylkeskommunen og kommunene i Hedmark fylke. Tilsvarende organisering foreslås også i Akershus. Det kan være aktuelt å informere i disse fora underveis i prosessen. I tillegg vil Forum for rv. 2 bli holdt orientert. Forum for rv. 2 er sammensatt av ordførerne fra rv. 2 kommunene (Ullensaker, Nes, Sør-Odal og Kongsvinger) og fra ledelsen i Statens vegvesen Region øst, samt representanter fra Akershus og Hedmark fylkeskommuner.

7 7 Prosjektledelsen har ansvar for å samarbeide med offentlige etater, berørte grunneiere, velforeninger, FAU (foreldrenes arbeidsutvalg) ved skoler mv, avholde orienteringsmøter og kontordager for offentligheten i områdene. Det kan bli aktuelt å søke å danne grunneierlag. Vegvesenet har erfaring for at både berørte grunneiere og Vegvesenet har ofte nytte av et tett og godt samarbeid, og har oppfordret til dannelse av grunneierlag. 6. Tema som skal utredes I forbindelse med tidligere planarbeid og konsekvensutredninger er det gjennomført omfattende registreringer og utredninger som er aktuelle å bruke som underlag i konsekvensutredningen (KU). KU-arbeidet vil derfor i høy grad omfatte en systematisering og oppdatering av tidligere utredninger for å kunne presentere konsekvenser og virkninger av de tre breddealternativene. Konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven 33-5 for rv. 2 Kløfta - Kongsvinger, datert mars 1997, med etterfølgende kommunedelplaner i hver av de fire kommunene gir oversikt over konsekvenser av undersøkte trasealternativer for tofeltsveg. 6.1 Trafikkforhold Trafikkberegningene oppdateres. Rapporten Trafikkprognoser for ny rv. 2 Nybakk Kongsvinger av februar 2007 kan legges til grunn. Miljøverndepartementet ber spesifikt i brev av 6. februar 2007 om at det foretas en vurdering av trafikkprognosene sett i lys av en offensiv satsning på utvikling av togtilbudet på strekningen. Rapporten må suppleres med en slik vurdering. En vurdering av framtidig vegklassifisering legges fram av tiltakshaver. 6.2 Prissatte konsekvenser Prissatte konsekvenser for de tre breddealternativene skal beregnes og beskrives. Beregningsmetodikken i håndbok 140, Konsekvensanalyser, skal følges. Beregningene omfatter nytte og kostnader for: - Trafikanter og transportbrukere - Operatører - Det offentlige - Samfunnet for øvrig (herunder ulykker, støy og luftforurensning) 6.3 Ikke-prissatte konsekvenser For hvert beskrevet tema i det etterfølgende skal tidligere rapporterte konsekvenser ajourføres for hvert av de tre breddealternativene Konsekvenser for miljø - Nærmiljø og friluftsliv Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritid med sikte på miljøforandring og naturopplevelse.

8 8 Temaet avgrenses til fysiske forhold som har betydning for nærmiljø og friluftsliv. Noen problemstillinger er: arealforbruk til ulike formål arealdeling/barriere som følge av vegens trase og utforming støy og vibrasjoner luftforurensning Støy og luftforurensning som påvirker kvaliteten på opphold utendørs behandles som ikkeprissatte konsekvenser. Innendørs støy behandles som prissatte konsekvenser under Miljøkostnader. Den totale støy- og luftforurensningsbelastningen skal kartlegges (beregnes) og sammenlignes med støysituasjonen langs eksisterende vegnett. Beregningene sammenholdes med Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging - T-1442, og de nasjonale målene for luftforurensning, jf. St.meld. nr. 25 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Avbøtende tiltak skal innarbeides i reguleringsplanforslagene. Temaet omhandler vegen og vegtrafikken som en barriere (ulempe) for og inngrep i viktige nærmiljøfunksjoner. Se uttalelsen fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen. Målene som er nedfelt i de rikspolitiske retningslinjene for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (Rundskriv T-2/92 fra Miljøverndepartementet) skal også legges til grunn for vurderingene av nærmiljøet. - Naturmiljø Temaet omfatter vegens omgivelser med vekt på naturgitte forhold. Områder som er viktige for naturmiljøet skal kartfestes og verdivurderes. Spesielt viktig er: internasjonalt vernede områder (Ramsarområder, annen våtmark) områder vernet etter naturvernloven (nasjonalpark, naturreservat, landskapsvernområde) verna vassdrag med tilhørende RPR (Rikspolitiske retningslinjer) områder som er omtalt i forbindelse med nasjonale og fylkeskommunale verneplanforslag (barskog, edellauvskog, våtmark, myr, kulturlandskap) regional grønnstruktur og trekkruter for vilt områder og lokaliteter som er viktige for sjeldne og truede arter, eller som er viktige for det biologiske mangfoldet - Kulturminner og kulturmiljø Utredningen skal behandle automatisk fredete kulturminner (kulturminner eldre enn 1537), nyere tids kulturminner og kulturmiljøer. Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i det fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Begrepet kulturmiljø omfatter kulturminner som inngår i en større helhet eller sammenheng. Alle kjente kulturminner og kulturmiljøer skal registreres. Det skal redegjøres for status i forhold til lovverket. Kulturminnene og kulturmiljøene skal verdivurderes. Arkeologiske undersøkelser etter kulturminneloven 9 gjennomføres i forbindelse med reguleringplanlegging for den enkelte strekning.

9 9 - Landskapsbilde Landskapsbilde brukes i denne sammenhengen som betegnelse på estetiske opplevelsesverdier i landskapet. Begrepet omfatter både det åpne natur- og kulturlandskapet og det mer bebygde landskapet. Landskapet skal behandles som fysisk form. Utredningen skal gjøres både for planområdet og for planområdet som del av et større område. Følgende deltema skal behandles: landform, med kort beskrivelse av geologi elver og vann skala vegetasjon / grøntområder / grønnstruktur bebyggelse NIJOs inndeling i landskapsregioner kan legges til grunn for vurderingene. Landskapsanalysen skal visualiseres ved hjelp av kart, bilder og perspektivtegninger, eventuelt også på andre måter Konsekvenser for naturressurser Temaet omhandler landbruk, fiske, vann, berggrunn og løsmasser som ressurser. - Landbruk Utredningen skal behandle landbruk, som omfatter jordbruk og skogbruk, og annen økonomisk utnytting av utmarksressurser. Følgende deltema inngår vanligvis i vurderingene: dyrka og dyrkbar mark med arealbeslag skog med angivelse av bonitet, og arealbeslag gardsanlegg, eiendomsstruktur og arrondering bruk av utmarksressurser, herunder beite og jakt Det skal tas utgangspunkt i foreliggende dokumentasjon i markslags- og eiendomskart. Vurderingene gjøres med utgangspunkt i de jordpolitiske arealvurderingene (JAV), men det skal også tas hensyn til arealenes verdi i lokal og regional sammenheng. For hvert av de tre breddealternativene skal arealforbruk, dyrka og dyrkbar mark, skogarealer av ulik bonitet mv, grovt beregnes. I tillegg skal arronderingsmessige konsekvenser beskrives. - Vannressurser I forhold til vannressurser har NVE i uttalelsen til meldinga uttalt at godkjent reguleringsplan kan erstatte konsesjon etter vannressursloven 20, forutsatt at planen er utarbeidet i samarbeid med og forhåndsgodkjent av NVE. Det skal i konsekvensutredningen tas utgangspunkt i tidligere utredninger av temaet for vedtatt trasealternativ for tofeltsveg.

10 Samfunnsmessige konsekvenser - Lokalt utbyggingsmønster Temaet omhandler vegtiltakets betydning for lokal tilgjengelighet, barrierevirkning og arealbruk. Deltemaer: arealer som pga prosjektet (tiltaket) får endret bruksmulighet og utviklingspotensial (endringene kan være både positive og negative) ev. forskyving av handels- og servicefunksjoner press på arealer der utbygging anses å være uheldig endret transportmønster for andre transportmidler enn vegtrafikk Temaet er utredet tidligere, og vi ser ikke behov for ytterligere utredninger. En enkel vurdering er tilstrekkelig. Temaet bør beskrives med utgangspunkt i den tidligere utredningen. - Virkninger for næringslivet Virkninger for næringslivet i regionen(e) i vegens influensområde er utredet tidligere for tofeltsveg. Det er tilstrekkelig med en enkel vurdering og beskrivelse i forhold til tidligere utredning. - Transportkvalitet Transportkvalitet omhandler trafikantenes opplevelse av tiltaket. Opplevelsen knyttes til bedre framkommelighet og til komfort som kan omfatte bedre kjørerytme og redusert utrygghet skal vurderes og beskrives. - Kollektivtransport Temaet omfatter tilrettelegging for kollektivtrafikken med utredning av stoppesteder og knutepunkter for ekspressbusser på ny rv. 2, og opplegg for lokal busstrafikk. Forslag til tiltak og stoppesteder langs ny rv. 2 skal presenteres. - Gående og syklende Framkommeligheten for gående og syklende skal vurderes og følges opp med forslag til tiltak. Konkrete planer for de to trafikantgruppene skal inngå i reguleringsplanforslagene. - Konsekvenser i anleggsperioden, deponier og bruk av eventuelle overskuddsmasser Behov for deponier og bruk av overskuddsmasser skal avklares i reguleringsplanene. 6.4 Sammenstilling Sammenstillingen skal baseres på dagens rv. 2 som referanse (0-alternativet), og vise konsekvensene for hvert av de tre breddealternativene for ny rv. 2

11 11 7. Oppfølgende undersøkelser Tiltakshaver (forslagsstiller) skal i forbindelse med konsekvensutredningen redegjøre for hvordan oppfølging og kvalitetssikring av miljø- og naturressurstemaene vil inngå som del av kvalitetssystemet og kvalitetsplanen for prosjektet, og som omfatter planlegging, bygging og drift. Supplerende konsekvenstema for hver enkelt reguleringsplan avtales mellom berørt kommune og tiltakshaver.

12 12