Møteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI

Transkript

1 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Møteinnkalling Utvalg: Kåfjord kommunestyre Møtested: Kantina, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuell gyldig forfall må meldes snarest på tlf.: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Hvis det er behov for tolking til samisk på kommunestyremøtet, gi beskjed innen 5 dager før møtet skal avholdes. Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni 9146 Olderdalen, Svein o. Leiros leder (s.) Greta Larsen sekretær e.f. 1

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 25/17 Tertialrapport pr. 30. april /1642 PS 26/17 Nedlegging av undervisningstilbud ved Trollvik skole fra og med høst 2017 og inntil videre Drøftingssak: Nye Helsesenteret. Umiddelbart etter kommunestyremøtets slutt, avholdes 1.møte for deltakerne i arbeidsgruppa for møtegodtgjørelser. 2016/572 2

3 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2015/ Arkiv: 210 Saksbehandler: Einar Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 25/17 Kåfjord kommunestyre Tertialrapport pr. 30. april 2017 Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling: Kåfjord kommunes tertialrapport pr tas til orientering. Saksopplysninger: I forbindelse med behandlingen av budsjett 2017 og økonomiplan fattet kommunestyret følgende vedtak: Periodisert regnskap sammenholdt med periodisert budsjett fremlegges for kommunestyret til alle ordinære møter. Det er gjennomført budsjettkontroll for årets 4 første måneder, dvs i perioden 1. januar til 30. april Budsjettkontrollen omfatter også oppfølgning av investeringsvedtak og øvrige vedtatte budsjettmessige forutsetninger. Sentrale generelle budsjettforutsetninger År 2015 År 2016 År 2017 Lønnsvekst 3,3 % 2,7 % 2,5 % Prisvekst varer/tjenester 2,5 % 2,7 % 2,5 % Samlet lønns- og prisvekst 3,0 % 2,7 % 2,5 % Pensjonsinnskudd lærere *) 13,55 % 13,15 % 12,25 % Pensjonsinnskudd sykepleiere *) (KLP 13) 20,36 % 20,59 % 21,25 % Pensjonsinnskudd øvrige ansatte *) (KLP 18) 20,24 % 22,17 % 22,71 % *) Prosentene inkluderer arbeidstakers andel på 2 % 3

4 Utviklingen av budsjettrammer vedtatt kommunestyret fra 2016 til 2017 er slik: Budsjettrammer Budsjettrammer Endring Etat/avdeling Sentraladministrasjonen Oppvekst Omsorg Utvikling Drift SUM BUDSJETTRAMMER I oversikten over den økonomiske utviklingen nedenfor er lønnsutgiften periodisert slik at det skal være samsvar mellom regnskap og budsjett. Øvrige utgifter er i all hovedsak periodisert på 12 mnd. Avvik følges opp av etats-/avdelingsleder i egne enheter i den hensikt å få rettet opp avvik. I tillegg er budsjettavvik et fast tema på de månedlige ledermøtene. SYKEFRAVÆR, MÅL OG RESULTAT PR. 30. APRIL Kåfjord kommune har fokus på nærværsarbeidet. Mål for 2017 er at vi ikke skal ha høyere fraværsprosent 6,5 %. Resultatet pr. 31. mars er på 8,47 %. Dette er over målet men bedre enn tilsvarende periode i 2016 hvor fraværet var på 9,48 %. INVESTERINGER PR. 30. APRIL Det er budsjettert med fysiske investeringer med en bruttosum på 152,7 mill. kr i Renter og avdrag på startlån er sammen med egenkapitalinnskudd i KLP holdt utenom. Det er forutsatt låneopptak på 117,3 mill kr. til finansiering av de ulike tiltakene. Ved utgangen av april er det regnskapsført 11,7 mill. kr. Ingen lån er foreløpig tatt opp. STATUS PÅ LIKVIDITET OG GJELD Kåfjord kommune har en bankavtale med Sparebank 1 Nord-Norge. Denne løpe egentlig ut ved årsskiftet men kunne forlenges ut 2017 og dette er gjort. Kommunen har hatt alt av innskudd i banken inntil nå nylig hvor vi etter nedleggelsen av bankens kontor i Kåfjord har måttet opprette en konto i DNB for å kunne dekke kommunens behov for å ta ut og sette inn kontanter. Kommunen har disponibelt 30 mill. kr. i kassakreditt. Ved utgangen av april var det ikke disponert noe av denne. Kommunen har alle sin lån i Husbanken, Klp og Kommunalbanken. De lånene vi har opptatt i Husbanken er i all hovedsak lån til videre utlån (Startlån). De øvrige lånene opptas i Kommunalbanken da de alltid har litt bedre renter enn KLP. Rentenivået er omtrent uendret hittil i år. BUDSJETT OG REGNSKAP PR. 30. APRIL Dette er oppsatt med situasjonen for hele kommuneorganisasjonen først. Deretter en oversikt over de enkelte etatene. Budsjettet er i all hovedsak periodisert og dermed direkte sammenlignbart med regnskapet. Avvik fra periodisering kommenteres i tilknytning til tabellene. 4

5 Kåfjord kommune totalt Beskrivelse Måned 1-4 (B) Måned 1-4 (R) Måned 1-4 (A) Måned 1-4 (A%) Kåfjord Skatt på formue og inntekt Eiendomsskatt Rammetilskudd Refusjon sykepenger Andre inntekter SUM INNTEKTER Fast lønn Vikarer Vikar ved sykefravær Vikar ved ferier Ekstrahjelp Overtid Annen lønn SUM LØNN Pensjon og personalforsikringer TOTALE LØNNSUTGIFTER Kjøp av varer og tjenester Andre utgifter Betalte renter Betalte avdrag SUM TOTALE UTGIFTER RESULTAT Inntekter Skatt på formue og inntekt viser en merinntekt på 2 mill. kr. Samtidig er rammetilskuddet ca. 0,6 mill. kr. under budsjett. Refusjon sykepenger er innkommet med 0,6 mill over budsjett. Andre inntekter er innkommet med ca. 8 mill. kr. under budsjett. Hovedårsaken til dette er at ulike statstilskudd går på samme inntektsart i regnskapet og innkommer til ulike tider på året. De er dermed litt arbeidskrevende å periodisere. Dette er hittil ikke gjort i budsjett for Svikten er dermed ikke reell. Etter vurdering så er det likevel klart at tilskudd til ressurskrevende brukere kan være budsjettert med minst 1 mill. kr. for høyt i I tillegg så vil vi få halvert vertskommunetilskuddet knyttet til asylmottaket siden dette nedlegges. Beløpsmessig så utgjør det ca tusen kr. Samlet er det da en svikt på 1,6 1,7 mill. kr. Svikten knyttet mot nedlegging av asylmottaket kan justeres inn ved reduserte utgifter til voksenopplæring. 5

6 Utgifter Fast lønn er overskredet med 0,6 mill. kr. Dette er en forbedring med 1,7 mill. kr sammenlignet med samme periode i Bruk av vikar er overskredet med kr ,-. Dette er en forbedring med 0,2 mill. kr sammenlignet med samme periode i Overtid er overskredet med kr ,- mot ,- i tilsvarende periode i Bruk av vikarer har økt fra kr ,- i 2016 til ,- hittil i år. Økningen er på ca. 0,5 mill. kr i bruk av vikarer ved sykefravær. Annen lønn viser en innsparing på kr ,-. Også det er bedre enn i 2016 hvor innsparingen var på kr ,-. Lønnsbudsjettet før pensjon er overskredet med totalt 1 mill. kr. Pensjonsutgiftene er over budsjett med kr ,-. Dette gjør at lønnsutgiftene etter pensjon er overskredet med ca 1,1 mill. kr. mot 2,2 mill. kr. i Kjøp av varer og tjenester er under budsjettet med kr ,-. Andre utgifter under budsjettet med nesten 0,9 mill. kr Renter og avdrag viser en innsparing på nesten 2,1 mill. kr. Har sammenheng med lavere rentenivå enn budsjettert samt at det ikke er opptatt noen investeringslån hittil i år. Beskrivelse Måned 1-4 (B) Måned 1-4 (R) Måned 1-4 (A) Måned 1-4 (A%) 1 - SENTRALADMINISTRASJONEN Refusjon sykepenger Andre inntekter SUM INNTEKTER Fast lønn Ekstrahjelp Overtid Annen lønn SUM LØNN Pensjon og personalforsikringer TOTALE LØNNSUTGIFTER Kjøp av varer og tjenester Andre utgifter SUM TOTALE UTGIFTER RESULTAT Inntekter Inntektene har tilsynelatende en svikt på 0,2 mill. kr. Dette er ikke reelt på grunn av at det interkommunale barnevernsprosjektet er finansiert med et avsatt fond på omtrent dette beløpet og fondsbruken er ikke periodisert. 6

7 Utgifter Lønnsutgiftene er kr ,- under budsjett før pensjon, og kr ,- under budsjett etter pensjon. Kjøp av varer og tjenester, samt andre utgifter, er under budsjett med 0,9 mill. kr. Økonomien i sentraladministrasjonen er under kontroll. Beskrivelse Måned 1-4 (B) Måned 1-4 (R) Måned 1-4 (A) Måned 1-4 (A%) 2 - OPPVEKST Refusjon sykepenger Andre inntekter SUM INNTEKTER Fast lønn Vikarer Vikar ved sykefravær Vikar ved ferier Ekstrahjelp Overtid Annen lønn SUM LØNN Pensjon og personalforsikringer TOTALE LØNNSUTGIFTER Kjøp av varer og tjenester Andre utgifter SUM TOTALE UTGIFTER RESULTAT Inntekter Det er budsjettert med totale inntekter på nesten 5,2 mill. kr ved utgangen av april mens regnskapet viser ca. 3,6 mill. Refusjon for sykefravær er innkommet med kr ,- over budsjett. Avviket har sammenheng med at statstilskuddene i all hovedsak kommer i siste halvår men er ikke periodisert som nevnt i kommentarene til kommunen som helhet. Utgifter Fast lønn er overskredet med kr ,- noe som utgjør 1 % av budsjettet. Overskridelsen er jevnt fordelt på alle månedene bortsett fra mars hvor regnskap og budsjett harmonerte. Bruk av vikarer overstiger budsjett med kr ,. Ekstrahjelp og overtid er til sammen på kr ,- over budsjett mens «annen lønn» har et mindreforbruk på kr ,-. 7

8 Totalt lønnsbudsjettet før pensjon er overskredet kr ,- og etter pensjon med kr ,- etter pensjon. Sammenlignet med tilsvarende periode i 2016 så er det en økt overskridelse av total lønn med kr ,- Det er innsparinger på andre utgifter i etaten på til sammen ca. 0,4 mill. kr. Totalt sett er det større innsparinger på andre utgifter enn det er overskridelse på lønn. Men etatens utfordring er at det er forutsatt en innsparing på kr. 1,3 mill. kr som står som en inntekt på ansvar 299 «tilleggs- og nye bevilgninger». Om ikke denne tas inn så innebærer det at man vil få et underskudd tilsvarende dette beløpet ved årsskiftet. Beskrivelse Måned 1-4 (B) Måned 1-4 (R) Måned 1-4 (A) Måned 1-4 (A%) 3 - OMSORG Refusjon sykepenger Andre inntekter SUM INNTEKTER Fast lønn Vikarer Vikar ved sykefravær Vikar ved ferier Ekstrahjelp Overtid Annen lønn SUM LØNN Pensjon og personalforsikringer TOTALE LØNNSUTGIFTER Kjøp av varer og tjenester Andre utgifter SUM TOTALE UTGIFTER RESULTAT Inntekter Sum inntekter er innkommet med 8,2 mill. kr under budsjett. Dette har å gjøre med tilskudd til ressurskrevende brukere samt integreringstilskudd som ikke er periodisert. Som nevnt over så forventes det en svikt i tilskudd til ressurskrevende brukere kan være budsjettert med minst 1 mill. kr. for høyt i Se kommentarer som er tatt inn under Kåfjord kommunes økonomi som helhet. Utover dette så skal inntektene komme som budsjettert. Utgifter Fast lønn er overskredet med kr ,-. Dette er en kraftig forbedring fra 2016 hvor det i tilsvarende periode var en overskridelse på nesten 1,8 mill. kr. Overskridelsene i år ligger på PU og på sykehjemmet som begge har et merforbruk hittil i år. PU med kr ,- og sykehjemmet med kr ,-. PU var under budsjett i januar men høyt over i februar. Deretter har fastlønna nærmet seg budsjettet men i april er det fortsatt et månedsavvik på kr ,-. Sykehjemmet sitt merforbruk kommer fra januar. I 8

9 de tre månedene etter så har avviket på fast lønn vært minimalt. At det totale merforbruket på fast lønn innenfor etaten ikke er høyere kommer av mindre forbruk på andre området. Her er det særlig «Aktiv omsorg» som bidrar med et mindre forbruk på fast lønn på kr ,-. Bruk av ordinære vikarer er helt i balanse. Vikar ved sykefravær viser et merforbruk på kr ,- (Refusjon for sykefravær er innkommet med kr ,- over budsjett. Dette viser at sykefraværet hittil i år koster oss kr ,- om kun disse to budsjettpostene vurderes.) Bruk av overtid er over budsjett med kr ,-. Det her kan i all hovedsak henføres til hjemmesykepleien, sykehjemmet og PU. Her bidrar PU med kr ,-. Posten «Annen lønn» er under budsjett med nesten 0,3 mill. kr. Sum lønn før pensjon er overskredet med 0,8 mill. kr. mot en overskridelse på 2,4 mill. kr i tilsvarende periode i Etter pensjon er overskridelsen på ca 1,1 mill. kr mot nesten 2,7 mill. kr. i En markant forbedring men fortsatt godt utover budsjett. Kjøp av varer og tjenester overskrider budsjettet med nesten 0,5 mill. kr. Hovedårsaken er et ikke budsjettert vikarkjøp innenfor PU. Men også denne overskridelsen er en forbedring fra 2016 hvor tallet da var på 1,1 mill. kr. på denne posten Konklusjonen på situasjonen innenfor etaten er at det er et vesentlig bedre totalbilde enn i 2016 men det gjenstår fortsatt en jobb å gjøre. Beskrivelse Måned 1-4 (B) Måned 1-4 (R) Måned 1-4 (A) Måned 1-4 (A%) 4 - UTVIKLING Refusjon sykepenger Andre inntekter SUM INNTEKTER Fast lønn Vikarer Vikar ved sykefravær Ekstrahjelp Overtid Annen lønn SUM LØNN Pensjon og personalforsikringer TOTALE LØNNSUTGIFTER Kjøp av varer og tjenester Andre utgifter SUM TOTALE UTGIFTER RESULTAT Inntekter Inntektene er totalt sett innkommet med 0,5 mill. kr. under budsjett. Her er det mange poster som går begge veier. En budsjettert inntekt som ikke er kommet er et tilskudd til næringsfond fra Troms fylkeskommune. Dette utgjør 0,4 mill. kr av svikten. 9

10 Utgifter Det er innsparinger på samtlige poster. Lønn ligger under med vel 0,4 mill. kr. totalt sett, og kjøp av varer og tjenester og andre utgifter ligger samlet vel 0,6 mill. kr under budsjett. Økonomien i avdelinga er under kontroll Beskrivelse Måned 1-4 (B) Måned 1-4 (R) Måned 1-4 (A) Måned 1-4 (A%) 6 - DRIFT Refusjon sykepenger Andre inntekter SUM INNTEKTER Fast lønn Vikarer Vikar ved sykefravær Ekstrahjelp Overtid Annen lønn SUM LØNN Pensjon og personalforsikringer TOTALE LØNNSUTGIFTER Kjøp av varer og tjenester Andre utgifter SUM TOTALE UTGIFTER RESULTAT Inntekter Totale inntekter er innkommet med nesten 3 mill. kr. over budsjett. Årsaken er økte inntekter fra husleie med nesten 0,3 mill. kr., Inntekter fra kommunale gebyrer med 0,4 mill. kr., merinntekt fra kaiavgift med nesten 1,7 mill. kr., refusjon fra forsikringsselskap med nesten 0,5 mill. kr. I tillegg er det en del andre mindre poster som bidrar. Når det gjelder posten kaiavgift så er det budsjettert med total kr ,- på hele året. Det er innkommet kr ,- på fire måneder. Denne inntekten vil øke også resten av året slik at vi kan få inn rundt 5,5 mill. kr. totalt i år. Utgifter Fast lønn er overskredet med kr ,- Det er her mange mindre overskridelser. De som bidrar mest er felleskapittel teknisk med kr ,-, drift Olderdalen skole med kr ,-, og brannvern med kr ,-. 10

11 Det er ingen vesentlige avvik på variabel lønn slik at det totale merforbruket på lønn er på kr ,- før pensjon og kr ,- etter pensjon. Kjøp av varer og tjenester overskrider budsjettet med kr ,-. Overskridelsene kommer fra isbryting med kr ,-, snøbrøyting kr ,-, innleid vedlikehold kr ,-. I positiv retning bidrar brannvern med et mindre forbruk på kr ,-, samt forsikringer som ikke er innkommet i regnskapet med kr ,-. Størst overskridelse er det på innleid snøbrøyting og regnskap hittil i år viser at vi har disponibelt 0,3 mill. kr. for resten av året. Samtidig viser forbruk for november og desember for både 2015 og 2016 at det vil være behov for vel 0,9 mill for disse to månedene. Det vil dermed mangle ca. 0,6 mill. kr. ved årsslutt. «Andre utgifter» er overskredet med kr ,-. Dette skyldes omtrent i sin helhet merutgifter til merverdiavgift. Årsaken er en merutgift til kommunale veier på rundt 0,9 mill. kr. (snøbrøyting bl.a). Totalt er da situasjonen slik innenfor driftsavdelinga at det er en overskridelse på lønn på vel 0,3 mill. kr, og en overskridelse på varer/tjenester og andre utgifter med vel 1 mill. kr. Total overskridelse blir da på ca. 1,3 mill. I 2016 var overskridelsen på samme tidspunkt på ca. 1,7 mill. kr. og årsresultatet for driftsavdelinga var et merforbruk på ca. 2 mill. kr. over budsjettrammen. I år er situasjonen 0,4 mill. kroner bedre men det tilsier likevel et merforbruk på årsbasis på mellom 1,2 og 1,4 mill. kr. Utgiftene innenfor etaten er for høye i forhold til et «normalår». Inneværende år vil mest sannsynlig ende med et mindre forbruk på grunn av de høye inntektene fra kai leie. Men disse er jo engangsinntekter slik at etaten må styre ned «normalutgiftene» til neste budsjettår. Vurdering: De vurderingene som er gjort i saka over tar utgangspunkt i regnskap sammenlignet med budsjett. I noen grad kommenteres forventede inntekter og utgifter som ikke er i budsjettet. Det som også må vurderes er hvor rett det vedtatte budsjettet er. Med rett menes her om: utgiftene er satt rett? Er inntektene satt rett? Vil det påløpe utgifter som kommer uavhengig av det budsjetterte? Er inntektene overvurdert? Eller undervurdert? Om budsjettanslaget ikke er korrekt og i samsvar med realitetene vil årsoppgjøret vise avvik i forhold til budsjett Utfordrende inntektsposter: Salg av konsesjonskraft: Det er her budsjettert med en inntekt på 3,5 mill. kr. i 2017 mens prisprognosene tilsier en inntekt på 2,3 mill. kr. Også i årene i økonomiplanperioden er det budsjettert med høyere inntekter enn det prisprognosene tilsier. I inneværende år har vi en garantipris fra Ishavskraft som er høyre en de selv kan videreselge krafta for. For 2018 og ut har vi budsjettert med inntekt 11

12 på 4 mill. kr. i året fra salg av kraft mens det reell ut fra dagens prisprognoser vil bli en inntekt på +/- 1,5 mill. kr. Det kan være så mye som 2,5 mill. kr i året som vi har budsjettert for høyt Aksjeutbytte: Dette er også en post som er usikker. Vi hadde budsjettert med 1 mill. kr i 2016 men fikk ikke noe. I 2017 har vi budsjettert med 1 mill kr. i inntekt men ligger an til å få 0,5 mill. Dvs et tap. I årene fremover er det forutsatt utbytte på 2 mill. kr i 2018 og 2019, og 2,4 mill. kr. i 2020 Statlige rammeoverføringer: Nedlegging av Trollvik skole vil medføre et uttrekk av statlig rammeoverføring omkring kanskje 3 mill. kr i året. Dette vil gi utslag fra og med Ordinære driftsutgifter: Oppvekst: Innenfor etaten så er det nå utfordringer med å holde budsjettene. Det var slik i 2016 og fortsetter i I år må hovedutvalget også finne dekning for de 1,3 millionene som er satt som en fiktiv inntekt i budsjettet. Etaten kan klare seg om det blir driftsstans ved Trollvik skole. De frigjorte midlene som oppstår av dette er allerede disponert i budsjett og økonomiplan. Det vil dermed ikke være «friske» midler. Omsorg: Dette har vært et vanskelig område i alle fall de siste årene. Vi hadde et merforbruk på 7 mill. kr. i Dette er riktignok dempet i 2017 men forbruket er likevel godt over budsjettet. Det vil være utfordrende å komme utenom et merforbruk også i Det er budsjettert for høye inntekter fra ressurskrevende brukere med minst 1 million kr. Det er overskridelser på lønn innenfor sykehjem og PU med 1,4 mill. kr hittil i år. Det er en ekstrautgift innenfor PU på 2,4 mill. kr. i inneværende år til kjøp av «vikartjenester» som mangler dekning. Driftsavdelingen: Innenfor driftsavdelingen så ser det ut for at utgiftene til «normal drift» er for høye. I år vil vi kunne dekke det med ekstrainntekter fra kai leie, men når anleggsvirksomheten i Kåfjord er over vil måtte redusere drifta. Vi hadde et underskudd på 2 mill. kr i 2016 og det ligger an til under at utgiftene vil overstige budsjett i inneværende år på 1,2 til 1,4 mill. kr. Om ikke noen gjøres så vil merforbruket fortsette i Investeringsbudsjett De usikre inntektene og (kanskje?) undervurderte utgiftene er benyttet til å finansiere investeringer i økonomiplanen. Vi kan risikere å mangle mellom 6 og 8 mill. kroner til drift. Om det forsiktig konkluderes med at vi mangler 5 millioner i året så tilsvarer det opptak av et lån på 80 mill. kr. til rente 3 % over 30 år. Underskuddsdekning 12

13 Kommunen fikk et underskudd i drifta på ca. 4,5 mill. kr i Dette må enten dekkes inn i sin helhet av driftsmidler i 2018 eller fordeles over 3 år. Det siste innebærer i tilfelle at Fylkesmannen melder Kåfjord kommune på ROBEK lista. 13

14 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2016/ Arkiv: 614 Saksbehandler: Einar Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 22/17 Hovedutvalg oppvekst og omsorg /17 Kåfjord kommunestyre Nedlegging av undervisningstilbud ved Trollvik skole fra og med høst 2017 og inntil videre Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Høringsutkast 2 Høringsutkast: nedlegging av undervisningstilbud ved Trollvik skole. Høringsfrist Høringsuttalelse vedr nedlegging av undervisningstilbud ved Trollvik skole fra Birtavarre barnehage 4 Høringsuttalelse fra foresatte ved Trollvik skole vedr «Nedlegging av undervisningstilbud ved Trollvik skole» 5 Høringsuttalelse fra ansatte ved Trollvik skole 6 Høringsuttalelse - Nedleggelse av undervisningstilbud ved Trollvik skole. - Fra Elevrådet ved Trollvik skole 7 Høringsuttalelse - Referat fra SU-møte ved Trollvik skole 8 Forespørsel om videre drift - Sak til Barnas Kommunestyre fra Trollvik skole 9 Oversikt elever ved Trollvik og Olderdalen skole, høst Udir Behandlingen av saker om skolenedleggelser og kretsgrenser 11 Særutskrift - Drift av Trollvik skole f.o.m. skoleåret 2017/ Særutskrift - Svar til foreldregruppa ad. Drift av Trollvik skole fom skoleåret Drift av Trollvik skole fom skoleåret Svar - drift av Trollvik skole fra og med skoleåret 2017/ Uttalelse fra elevrådet ved Trollvik skole 16 Uttalelser fra FAU ved Trollvik skole 17 Uttalelser fra ansatte ved Trollvik skole 18 Særutskrift - Drift av Trollvik skole f.o.m. skoleåret 2017/ Særutskrift - Drift ved Trollvik skole - møte med foreldrene 20 Særutskrift - Tema: drift av Trollvik skole basert på dagens erfaringer-prosess for vurdering av videre drift 21 Særutskrift - Uttalelser fra elever, ansatte og foreldre vedrørende drift ved Trollvik skole Saksprotokoll i Hovedutvalg oppvekst og omsorg Behandling: 14

15 Vedtak: Rådmannens innstilling: 1. Det innføres driftsstans ved Trollvik skole fra og med høstsemesteret 2017 og inntil videre. 2. Fra samme tidspunkt overføres elevene ved Trollvik skole til Olderdalen barne- og ungdomsskole Saksopplysninger: I sitt møte den gjorde Hovedutvalget for oppvekst og omsorg følgende vedtak: «HOO ber administrasjonen utrede nedlegging av undervisningstilbudet ved Trollvik skole med virkning fra skoleåret 2017/2018». Administrativt har saksbehandlingen i denne saken vært tillagt oppvekstleder. Imidlertid fratrådte oppvekstleder Anita Lervoll sin stilling den Ny oppvekstleder er ansatt men har ennå ikke tiltrådt stillingen. Det er med bakgrunn i dette at saken fremmes for politisk behandling med rådmannen som saksbehandler. Med bakgrunn i vedtaket ble det utformet oppvekstleder et høringsdokument som ble sendt ut Frist for høringsinnspill var satt til , - dvs. 5 uker. Forut av høringsdokumentet har det vært dialog mellom folkevalgte, elever, ansatte og foreldre. Nærmere om prosessen før høringsdokumentet ble sendt ut beskrives i høringsdokumentets pkt 1.3. Dialogen dokumenteres gjennom vedleggene i denne sak. Gjennom disse vedleggene fremkommer det synspunkter fra aktuelle parter som ansatte og foreldre. Det har vært avholdt møte mellom medlemmer i Hovedutvalget, oppvekstleder, ansatte og foreldre Temaet for møtet var fortsatt drift av undervisningstilbud ved Trollvik skole eller ikke. Det utsendte høringsnotatet er grundig, omfattende og bygd opp på en systematisk og oversiktlig måte, slik: Innledende kapittel som synliggjør sakens bakgrunn, avgrensninger og prosess Kapittel 2 omhandler lover, forskrifter, retningslinjer som er sentrale i forbindelse med saker som omhandler endringer i kommunens tilbud om grunnskole. Kap 3 drøfter skole/barnehagerelaterte forhold, herunder sosiale, pedagogiske, økonomiske forhold. I dokumentets kapittel 4 drøftes skolens betydning for lokalsamfunnet, bla som arena og møteplass utenfor skoletiden. Kap 5 tar for seg faglige ig sosiale vurderinger Kap 6 er om økonomiske beregninger i forbindelse med eventuell nedlegging av undervisningstilbudet i Trollvik. Kap 7 handler om tidspunkt for eventuell stans av undervisningstilbudet. 15

16 Ved dokumentet er det i tillegg lagt ved utdrag av Kåfjordskolens tilstandsrapport 2016/17. Ved høringsfristens utløp den var det innkommet 7 høringssvar fra følgende: Elevrådet ved Trollvik skole. Ansatte ved Trollvik skole. Foreldregruppa for elevene ved Trollvik skole Ungdomsrådet i Kåfjord. Ansatte Birtavarre barnehage Klubben ved Olderdalen skole SU ved Trollvik skole. Med unntak av Ungdomsrådet og klubben ved Olderdalen skole var høringssvarene negative i forhold til en eventuell nedleggelse av undervisningstilbudet i Trollvik. Flere av høringssvarene gir uttrykk for et ønske om at vurdering om fortsatt drift ved Trollvik skole burde vært satt i sammenheng med en helhetlig vurdering av skolestruktur i Kåfjord kommune. Klubben ved Olderdalen skole i sitt høringssvar entydig for driftsstans ved Trollvik men beklager at prosess i tilknytning til dette kom for sent i gang. Ungdomsrådet er enstemmig i sin mening om at elevgrunnlaget er for svakt til at skolen bør opprettholdes. Ungdomsrådet anbefaler at elevene fra Trollvik skole overføres til Olderdalen. Ut fra det rådmannen vet i dag, vil Trollvik skole ha 8 elever fra skolestart høsten 2017 og Olderdalen barne- og ungdomsskole vil ha 59 elever, jfr vedlagte dokument fra rektor Elisabeth Gulbrandsen. Rektor opplyser, jfr samme dokument, at elevene fra Trollvik skole vil kunne inngå i klassene ved Olderdalen skole uten økning i lærerressursene. Det samme uttrykkes i høringsdokumentet. En overføring av 8 elever fra Trollvik til Olderdalen vil i utgangspunktet ikke gi ekstra ressursbehov på Olderdalen barne- og ungdomsskole. Det vil ikke være noen grunnlag for å anta at behovet for ekstra ressurser til knyttet til enkeltvedtak vil øke ved en eventuell overføring av elever fra Trollvik til Olderdalen. En overføring av elevene fra Trollvik til Olderdalen skole vil derfor ikke påvirke kommunens utgiftsbehov. Ansatte som nå har sin tjeneste ved Trollvik skole vil få tilbud om arbeid ved andre enheter. Lønnskostnadene vil ikke øke av den grunn fordi behovet for ekstern rekruttering av pedagogisk personell Kåfjord kommune vil reduseres. Om de 8 elevene ved Trollvik blir overført vil elevantallet øke til 69 elever ved Olderdalen skole fra høsten Olderdalen vil fortsatt være å betrakte som en liten og oversiktlig skole. Rådmannen påpeker at det ikke vil være mulig entydig å belyse hvilke konsekvenser en endring av skolestruktur vil bety for den enkelte elev, bla høringsdokumentet. For noen elever vil endring av skoletilhørighet oppleves bra, mens det for andre vil kunne være mer utfordrende. Noen elever vil oppleve større forhold og muligheter for å knytte vennskap til flere barn og unge som positivt. For andre kan en større skole med flere elever virke uoversiktlig og vanskeligere å orientere seg i. I forhold til denne aktuelle saken er situasjonen slik at alle 8 elever allerede kjenner skolemiljøet ved Olderdalen skole, særlig gjennom at de har fått sin undervisning to dager i uken i Olderdalen dette skoleåret Ved vurderinger om ikke å gi fortsatt undervisning ved Trollvik skole, er spørsmålet om skoleskyss aktuell. Det vil være et faktum at elevene må bruke lengre tid på skolebussen enn de gjør i dag. Reisetiden fra Trollvik skole til Olderdalen skole er omlag 20 minutter. Dette kommer i tillegg til den reisetid enkelte elev har fra bostedet til Trollvik skole. Tidligere hadde departementet en retningsgivende norm om maksimal reisetid: 1-3 klasse 45 minutter 4-6 klasse 60 minutter 16

17 7-9 klasse 75 minutter Ulike retningslinjer bla fra fylkeskommuner har bestemmelser som er i tråd med dette. Reisetiden fra Birtavarre vil ligge innenfor 45 minutter selv en legger inn tiden den enkelte elev bruker fra bolig til busstopp eller fra busstoppet i Olderdalen til skolen. Fylkesveien i indre Kåfjord og E-6 ansees som normalt trygge. En eventuell overføring av elevene fra Trollvik til Olderdalen vil medføre en mindre økning av transportutgiftene, (ca. kr ,-, jfr høringsdokumentet). Trollvik skole har et årsbudsjett for 2017 på i overkant av 3,2 mill kr, fordelt på 2,5 mill kr til undervisningsvirksomheten og til drift av bygget på kr ,-. Kommunestyrets budsjettramme til etat for oppvekst er forutsatt redusert med ca. 1,3 mill. kroner i budsjettåret I tillegg har kommunestyret lagt opp til en ytterlig reduksjon i rammene for Oppvekst fram mot 2020 med 1,8 mill kr. Vurdering: Et elevantall på 8 spredt over mange alderstrinn, fra 2. klasse til 7. klasse med 1 og 2 elever på hvert klassetrinn, vurderes som svært sårbart og begrensende for elevenes muligheter for et godt og utviklende sosialt miljø. Vurderinger for å oppnå sosiale læringsmål ble gjort i forbindelse med organiseringen av inneværende skoleår. For å sikre et større elevmiljø har elever ved Trollvik skole fått 2 dager ukentlig undervisning ved Olderdalen skole. I og med at det fra høsten 2017 ikke er noen nye elever som starter opp i 1. klasse ved Trollvik skole vil alle elevene ved Trollvik allerede være kjent med skole- og elevmiljøet i Olderdalen. Reisetiden for elevene vurderes til være godt innenfor det akseptable og tråd med vurderinger bak retningslinjer om skoleskyss vedtatt i mange andre kommuner. Et lavt antall elever ved en skole betyr også færre ansatte. Dette medfører store utfordringer i forhold til det å skape et godt, mangfoldig og stabilt fag- og arbeidsmiljø for ansatte på tjenestestedet. For 2016/17 var årsverksinnsatsen i overkant av 3. Når elevantallet for kommende skoleår reduseres til 8 ligger det an til ytterlig reduksjon i ressursinnsatsen. Sårbarheten vil ytterlig øke, bla med hensyn til de nye kompetansekravene, og mulighetene for mangfoldig og utviklende arbeidsmiljø svekkes. Prosessen så langt har vært i henhold til UDIR`s rundskriv; «Behandling av saker om skolenedleggelser og kretsgrenser Udir » Rundskrivet er sist endret Rundskrivet er redegjort nærmere for i tidligere nevnte høringsdokument. Om kommunestyret gjør et vedtak i tråd med innstillingen vil ikke rådmannen anbefale at bygget avhendes i samme anledning. Kåfjord kommune bør gi seg tid til å vurdere skolebygget i sammenheng med eventuelle behov for andre endringer i undervisningstilbudet, det være seg grunnskole, kulturskole eller lignende. Som det fremkommer i saken så vil en videreføring av undervisningstilbudet ved Trollvik skole medføre et samlet årlig utgiftsbehov, (undervisning og drift av bygg), for om lag 3,2 mill. kroner. Om dette beløpet fordeles på elevantallet som er 8 er kostanden pr elev på kr ,-, noe som vurderes til å være svært høye. Om noen elevene som følge av eventuell driftsstans ved Trollvik skole foretrekker privatskolen vil kommunen få uttrekk i rammeoverføringen i overkant av , kr pr elev. Forskjellen vurderes som betydelig i økonomisk sammenheng. Dette må ses i sammenheng med innsparingskravet på 1,3 mill kr i

18 18

19 Høringsutkast Nedlegging av undervisningstilbud ved Trollvik skole Høringsfrist: 28.april

20 1. INNLEDNING Bakgrunn Avgrensninger Prosess Høringsutkastets oppbygging og innhold LOV OG FORSKRIFTER Kretsgrenser Oppvekstanleggene og skolestørrelse Skoleskyss Ansatte SKOLE/BARNEHAGERELATERTE FORHOLD Elevtall og skolestørrelse Personalressurser og administrativ organisering Skolebygg Læring og læringsmiljø Skolevei og reisetid Forholdet skole hjem Skolefritidsordning (SFO) SKOLENS BETYDNING FOR LOKALSAMFUNNET Hvem-hva- hvor er egentlig lokalsamfunnet Fremtidig bruk, evt. etterbruk FAGLIG OG SOSIALE VURDERINGER Pedagogisk tilbud og miljø Plan for samarbeid mellom barnehage, skole og SFO Reisetid og transport Sosialt tilbud og miljø Oppsumering ØKONOMISKE BEREGNINGER TIDSPUNKT FOR INNFØRING AV EVT. STRUKTURENDRINGER OPPSUMMERING HØRINGSFRIST

21 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Kåfjord kommune har de siste år vurdert ulike omstillinger av kommuneorganisasjonen, herunder også saker som omfatter oppvekst. Skolestruktur ble sist behandlet gjennom kommunestyrevedtak 70/12. Kommunestyret vedtok en reduksjon på oppvekstbudsjettet for 2017 med kr ,- og kr ,- på driftsbudsjettet for Trollvik skole. Gjennom budsjettvedtak 2017, og økonomiplan mot 2020 har kommunestyret signalisert behov for ytterligere omstillinger for oppvekstetaten. Budsjett Økonomiplan Avgrensninger Denne utredningen omfatter kun vurderinger omkring nedlegging av Trollvik skole. Kommunen driver i dag 3 skoler og 3 barnehager. Det finnes også en en privatskole i indre Kåfjord som startet opp høsten I dag har vi 3 skolekretser i kommunen, Manndalen, Olderdalen og Trollvik skolekrets. Flytting/endring av disse 3 kretsgrensene til en skolekrets, Kåfjord skolekrets, vil vurderes i etterkant av denne saken. 3 21

22 1.3 Prosess Høringsnotatet er laget etter vedtak i Hovedutvalget for Oppvekst og Omsorg (HOO) sak 13/17: Samarbeidsgruppa bestående av SP, Krf, Miljøpartiet de grønne og Manndalen/ Skardalen bygdeliste foreslår følgende vedtak. HOO ber administrasjonen utrede nedlegging av undervisningstilbudet ved Trollvik skole med virkning fra skoleåret 2017/2018. Forut av høringsnotatet har det vært dialog mellom politikere og elever, ansatte og foreldre ved Trollvik skole i henhold til oppfølging av vedtak fra HOO datert HOO ber administrasjon å lage en sak om drift av Trollvik skole fra og med skoleåret 2017/2018. Må omhandle økonomiske, sosiale og pedagogiske sider med dagens drift og evt budsjettreguleringer. 2.På bakgrunn av reduksjon i elevtallet ved Trollvik skole ber HOO om en tilbakemelding fra foreldre, elever og ansatte om erfaringer fra skoleåret 2016/ 2017 når det gjelder faglig og sosialt læringsmiljø, samt tanker for kommende skoleår. Tilbakemelding på spørsmål fra HOO datert fra elever og ansatte, samt kommunikasjon mellom HOO og foreldre er forelagt HOO i forbindelse med sak 13/17. Det er avholdt møte mellom HOO og ansatte ved Trollvik skole den , og møte mellom foreldre og HOO-medlemmer den Oppsummert gis tilbakemelding om at det er altfor tidlig å evaluere og konkludere i forhold til HOOs spørsmål om faglig og sosialt læringsmiljø, da tilbudet kun har vedvart i 5 måneder. Samtlige melder likevel om god trivsel og godt faglig læringsbytte for elevene. Det er ønskelig at dagens tilbud opprettholdes. Dette høringsnotatet bygger på tidligere sak om oppvekstutvikling i Gàivuotna/ Kåfjord, Endring av kretsgrenser i Kåfjordskolen, datert juni Høringsnotatet omhandler vurderinger gjort i forhold til pedagogiske, økonomiske og øvrige samfunnsmessige forhold. Med bakgrunn i høringsnotatet vil FAU/SU/foreldre, ungdomsråd, ansatte/tillitsvalgte, elever og øvrige berørte innbyggere inviteres til å gi sine innspill til dokumentet. Enkeltpersoner og grupper/organisasjoner oppfordres til å levere skriftlige høringsuttalelser innen

23 1.4 Høringsutkastets oppbygging og innhold Høringsutkastet er bygd opp i 9 kapittel. Kapittel 1 er innledning, og kapittel 2 gir en oversikt over aktuelle lover og forskrifter. Kapittel 3 omtaler skole/barnehagerelaterte forhold som elevtall og skolestørrelse, personalressurser og administrativ organisering, skolebygg, læring og læringsmiljø, skolevei og reisetid, forholdet skole heim og skolefritidsordning. Kapittel 4 belyser ulike forhold knyttet til skolens betydning for lokalsamfunnet. Kapittel 5 omhandler faglige og sosiale vurderinger. Kapittel 6 viser økonomiske beregninger, kapittel 7 omhandler tidspunkt for innføring av evt endringer, kapittel 8 oppsummering og kapittel 9 høringsfrist. 2. LOV OG FORSKRIFTER Forhold knyttet til eventuelle nedleggelser/endringer av skoler eller endring av kretsgrenser er regulert gjennom lover, forskrifter og andre retningslinjer. Sentrale lover og forskrifter i forhold til dette er bla Opplæringsloven, Lov om Barnehager, arbeidsmiljøloven, Hovedtariffavtalen og Kommunalt planverk. 2.1 Kretsgrenser Opplæringsloven 8-1, første ledd, regulerer regler og saksbehandling i saker om kretsgrenser, nærmiljøskoler og skolenedleggelser: Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 førte leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. Merknadene til loven påpeker at arbeidet til kommunen med å fordele elevene mellom de tilgjengelige skolene skal ta utgangspunkt i at eleven skal gå på den nærmeste skolen. Vurderingen om hvilken skole som er nærmest skal ta utgangspunkt i geografiske forhold, men skal også ta hensyn til andre relevante forhold, for eksempel om søsken er plassert på samme skole, kapasiteten på skolene og om skoleveien er farlig. Forskriftene om kretsgrenser må holde seg innenfor en rimelig tolkning av disse forholdene. Det blir videre påpekt at forvaltningslovens 37 innebærer at blant annet foreldreråd og samarbeidsutvalg ved de enkelte skolen skal høres før kommunen vedtar forskriftene. 5 23

24 Saksbehandlingsregler i saker om kretsgrenser, nærmiljøskoler og skolenedleggelser er videre presisert i et eget rundskriv fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (F-15-99). Bakgrunnen for rundskrivet er at departementet har hatt flere henvendelser om nedleggelse av grendeskoler og kommunens saksbehandling i disse sakene. Sivilombudsmannen har vurdert flere av sakene og har presisert at saksbehandlingsreglene må følges. Han har også framholdt betydningen av at de vedtaket direkte gjelder, får anledning til å uttale seg. I rundskrivet heter det videre at en avgjørelse om å legge ned en skole ikke er et enkeltvedtak, og at reglene i forvaltningsloven kap. IV, V og VI derfor ikke kommer til anvendelse. Det er likevel et generelt forvaltningsrettslig prinsipp at en sak skal være forsvarlig klarlagt før avgjørelse blir tatt. I en sak om skolenedleggelse innebærer dette at kommunestyret skal ha rimelig kjennskap til synspunktene til de som berøres av nedleggelsen, før vedtak treffes. Rundskrivet peker på at en avgjørelse om skolenedleggelse har stor betydning for foreldre/elever og hele lokalsamfunnet, og at det derfor er viktig at kommunen sørger for at saken er så godt utredet som mulig, og at de berørte grupper får anledning til å uttale seg. I den sammenheng vil det være naturlig at samarbeidsutvalget og foreldrerådet ved skolen blir hørt. Avslutningsvis i rundskrivet understreker departementet betydningen av at kommunene følger saksbehandlingsreglene i behandling av saker om skolestruktur og skolenedleggelser. Endringer av kretsgrensene vil ikke ha betydning for rammetilskudd. Barnekonvensjonen er tatt inn i norsk rett ved menneskerettsloven i 2003, og forplikter kommunene til å legge vekt på barnets beste, blant annet i saker om skolestruktur. Artikkel 3 nr 1 peker på at barnets beste er et viktig hensyn i saker som gjelder barn. Barnekonvensjonens artikkel 3 nr 1 lyder: «ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn» 2.2 Oppvekstanleggene og skolestørrelse Det er ingen lovmessige hinder for etablering av felles enheter for skoler og barnehager. 9.1 i Opplæringsloven gir rammen for ledelse av skolen. I forarbeidene (Ot.prp.nr.67; ) er 6 24

25 dette tema omtalt spesifikt: «Opplæringa i skolen skal leiast av ein rektor - det gjeld i motsetning til tidlegare alle skolar, altså no også små grunnskolar -, men det vil kunne vere tillate at skolar har felles rektor, så langt det vil vere mogleg for rektor å halde seg fortruleg med den daglege verksemda ved den enkelte skolen rektor leier, og å arbeide for å vidareutvikle denne verksemda. I alle tilfelle må kravet om forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing vere oppfylt for kvar enkelt skole» Det er likeledes sentrale krav i Barnehageloven som må oppfylles ved enhver barnehage: I Kapittel V 17 Styrer står det: Barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Barnehagen skal ha en daglig leder som har utdanning som førskolelærer eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse. Opplæringsloven 9-5 sier at kommunen skal sørge for tenlege grunnskoler, og at det til vanlig ikke bør etableres skoler med mer enn 450 elever. Loven har ingen bestemmelser om minste elevtall på en skole. Stortingsmelding nr. 28 ( ) Mot rikare mål, sier at administrativ organisering, bygningsmessige løsninger og tilgang på uteareal er forhold som kan være avgjørende for om skolene klarer å skape oversiktlige og trygge rammer rundt eleven sin hverdag. Skolevei, reisetid, muligheter til å sette sammen grupper av elever på samme trinn og på tvers av trinn, tilstrekkelig tilgang på faglig og pedagogisk lærerkompetanse, samarbeid med foresatte og nærmiljø er også forhold som har betydning i vurderingen av om skolene er tenlege. 2.3 Skoleskyss Retten til skoleskyss er hjemlet i opplæringslovens 7-1, første ledd: Elevar i årstrinn som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss. For elevar i første årstrinn er skyssgrensa to kilometer. Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda. Kåfjord kommune har i kommunestyrevedtak fra 1986 definert skyssgrense for alle elever til 2 km, med begrunnelse om trafikkfarlige veistrekninger. Det er fylkeskommunen som organiserer og tilrettelegger skoleskyss for kommunene. I sin 7 25

26 veileder til vedtatt skyssreglement opererer fylkeskommunen med en norm for maksimal anbefalt total reisetid. Anbefalt totalt reisetid en vei er summen av beregnet gangtid + reisetid + ventetid. Normen gjelder for skyss mellom heim og nærmeste skole og er slik for de ulike årstrinnene: 45 minutter for årstrinn 60 minutter for årstrinn 75 minutter for årstrinn Veilederen sier videre at den anbefalte totale reisetiden må avvike i enkelte tilfeller grunnet for eksempel lang avstand mellom hjem og skole. En uforsvarlig lang reisetid vil ikke utløse krav til opprettholdelse av skolestruktur på bakgrunn av at elevene vil få for lang skoleveg dersom den aktuelle skolen legges ned. Kostnader pr elev innenfor de ulike soner er forskjellig. Årlige kostnader med priser for 2017 er kr 6840,- pr elev bosatt i nærsone til skolen, og kr ,- pr elev bosatt i grense med 2 buss-soner. Regler for skyss av elever ved grunnskolene og de videregående skoler i Troms pkt sier; «Elevene har rett til nødvendig reisefølge. I de tilfeller hvor elever ikke kan reise alene, og hvor det er nødvendig med reisefølge, har kommunen ansvar for å organisere og finansiere slik følge.» Ved transport av småskoleelever vil dette punktet kunne gjelde. 2.4 Ansatte De ansattes rettigheter er blant annet regulert gjennom arbeidsmiljøloven, sentral hovedavtale, hovedtariffavtale for kommunalt tariffområde, arbeidstidsordninger i skole og barnehager( sfs og sfs 22.01) samt kommunale avtaler og retningslinjer. Arbeidsmiljølovens 15-7, 1. og 2. ledd, sier følgende om vern mot usaklig oppsigelse: Arbeidstaker kan ikke sies opp uten at det er saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold. Skyldes oppsigelsen driftsinnskrenkning eller rasjonaliseringstiltak, er den ikke saklig 8 26

27 begrunnet dersom arbeidsgiver har et annet passende arbeid i virksomheten å tilby arbeidstaker. Ved avgjørelse av om en oppsigelse har saklig grunn i driftsinnskrenkning eller rasjonaliseringstiltak, skal det foretas en avveining mellom virksomhetens behov og de ulemper oppsigelsen påfører den enkelte arbeidstaker. Hovedavtalens del B, 1-4-1, klargjør tillitsvalgte sin medbestemmelse i forhold til omorganiseringer: Arbeidsgiver skal så tidlig som mulig informere, drøfte og ta de tillitsvalgte med på råd når det gjelder: - omorganisering/omlegging av driften, - rasjonalisering/driftsinnskrenkninger som kan få sysselsettingsmessige konsekvenser - informasjonsprosedyrer, sammensetningen av ad hoc-grupper, bestemmelser om tidsplan, prosedyrer ved nedbemanning/oppsigelse, prosedyrer ved utlysning/kunngjøring av nye stillinger og mulige alternative løsningsmodeller ved avgang (som for eksempel bruk av AFP, utdanningspermisjon/stipend, etterlønnsordning). 3. SKOLE/BARNEHAGERELATERTE FORHOLD Ved en eventuell endring av oppvekststrukturen må en vurdere ulike konsekvenser for skole/barnehage- og lokalsamfunnet. Når det gjelder skole/barnehagerelaterte forhold omfatter dette blant annet sosiale og pedagogiske forhold, elevtall/barnetall og skole/barnehagestørrelse, personalressurser og administrativ organisering, skole/barnehagebygg, læring og læringsmiljø, uteareal, skolevei og reisetid, forholdet skole/barnehage hjem og skolefritidsordning i tillegg til økonomi. 9 27

28 3.1 Elevtall og skolestørrelse Tabellen nedenfor viser elevtall og elevtallsprognoser for årene framover for skolene i Kåfjord. Prognosen er basert på nåværende barnetall i de ulike kretsene, og det er ikke tatt hensyn til eventuell inn- og utflytting. Elevtall ved Olderdalen skole har ikke tatt høyde for barn av asylsøkere som kan være svært varierende med +/- 10 elever fra år til år. 16/17 17/18 18/19 Olderdalen skole Olderdalen barnehage ? Trollvik skole Birtavarre barnehage ? Manndalen skole Fossen barnehage ? Fødselstall: Olderdalen Birtavarre Manndalen * * 2 barn født pr mars Personalressurser og administrativ organisering Tabellen nedenfor viser antall årsverk i skolen for 16/17. Ressurser knyttet til driftsavdeling som omfatter vaktmester og renhold kommer i tillegg. LEDELSE * PED. PERS. ASSISTENT T SEKRETÆR Olderdalen skole 1, 3 13,93 2,32 0,4 0,5 Trollvik skole 0,4 2,87 0 0,1 0 Manndalen skole 1,3 12,03 0,86 0,4 1, 5 * Assistent i skole brukes kun til barn med spesielle behov samt deling svømming. Ved en eventuell nedleggelse/endring må de ansattes rettigheter bli ivaretatt i tråd med sentralt avtaleverk og lokale retningslinjer. For fast tilsatt pedagogisk personale betyr dette at de vil ha fortrinnsrett til å bli overført til andre skoler/barnehager, så lenge det er ledige stillinger og de oppfyller kompetansekravene. Også når det gjelder SFO-ansatte, assistenter og sekretærer, vil en eventuell nedleggelse/endring medføre at overføring til andre tjenesteeneheter kan bli nødvendig. Det samme vil gjelde for ansatte innenfor vaktmestertjeneste og renhold. Ved Trollvik skole er det i dag 50 % renholdsstilling operativt ( mot året før), og opptil 30 % SFO 10 28

29 vaktmestertjeneste. Rektorene har deler av sin stilling knyttet til undervisning. Ved barne- og ungdomsskolene underviser rektor i 20 %, og ved Trollvik skole underviser rektor i 60 %. Det er både fordeler og ulemper ved at rektor har undervisning tillagt stillingen. Dette ble sist drøftet i Kåfjord kommune i forbindelse med budsjett 2017, og resulterte i vedtatt økning av rektors administrative ressurs med 20 % for barne- og ungdomsskoler, og styrers administrative ressurs med 20 % for 2-avdelings barnehager. Dette på bakgrunn av kommunens ønske om å satse på ledelse av kvalitet i barnehager og skoler gjennom systematikk i utviklingsarbeidet, og en større mulighet for å lede ansattes læring og utvikling. 3.3 Skolebygg Vurdering av kapasitet i dagens skolebygg dersom nedlegging av Trollvik skole. Olderdalen skole: Olderdalen skole har rikelig med areal til dagens elevtall, og har areal nok til å ta imot elever fra andre skoler. Dagens 10 elever ved Trollvik skole vil kunne starte i etablerte grupper ved Olderdalen skole uten at dette medfører behov for endringer i skolebygget. Manndalen skole: Manndalen skole har rikelig med areal til dagens elevtall, og har areal nok til å ta imot ett visst antall elever fra andre skoler. Dagens 10 elever ved Trollvik skole vil kunne starte i etablerte grupper ved Manndalen skole. Ved flytting av elever vil både Manndalen og Olderdalen skole fortsatt kunne ivareta elevens rett til ett godt fysisk skolemiljø jmf opplæringslovens 9A Læring og læringsmiljø I denne delen vil vi presentere forskning knyttet til læring og læringsmiljø og relatere dette til skolestørrelse og relevans i Kåfjord kommune. De siste årene har særlig skolens bidrag til elevenes faglige utbytte stått i sentrum for den pedagogiske satsningen. Det er forsket både nasjonalt og internasjonalt på sammenhengen mellom skolestørrelse og kvalitet. Det vil ikke være vanskelig å finne forskning som støtter 11 29

30 under et hvilket som helst syn når det gjelder skole/gruppestørrelser. For å få i gang en faglig debatt har vi trukket frem noen eksempler på relevante forskning. Kvalitetsdimensjoner knyttet til læring i forskningen er relatert til faglig utbytte, sosial kompetanse (mobbing, trivsel), motivasjon for læring, elevmedvirkning, tilpasset opplæring samarbeid med hjemmet og samarbeid med lokalsamfunnet (Tone H. Sollien, Asplan Viak). Det finnes lite forskning i Norge om betydningen av skolestørrelse knyttet til læring og læringsmiljø. Nordlandsforskning har i noen grad forsket på temaet, men denne forskningen har i større grad vektlagt sammenhengen mellom skolestørrelse og hensynet til å bevare levende bygder. Denne forskningen konkluderer bl.a. med at små skoler i bygdesamfunn har potensialet i seg til å skape læringsaktiviteter som er godt forankret i lokalbefolkningen, lokal natur og lokalt næringsliv, derigjennom tilpasse opplæringen på en god måte. (Nordlandsforskning Solstad 2006) Professor Thomas Nordahl, Høgskolen i Hedmark, har gjort undersøkelser i en kommune - "Elever i små og store skoler". Nordahl har analysert elever fra fire små bygdeskoler og hvordan disse presterer faglig og sosialt når de ved overgang til ungdomsskole kommer sammen med elever fra andre barneskoler. Undersøkelsen viser at elever fra små bygdeskoler har noe lavere standpunktkarakterer enn elever fra større barneskoler, men det er innenfor sosial fungering forskjellene er størst. Elever fra bygdeskolene trivdes dårligere, høyere forekomst av mobbing, mindre evne til å ta hensyn til andre og undertrykke egne behov, samt at de ikke var like aktivt handlende og deltakende og kunne gi uttrykk for egne meninger. Nordahl fremhever på den andre siden også forskning som viser at elever som går i en gruppe hvor foreldrene kjenner hverandre godt, presterer bedre både faglig og sosialt. Dette kan oppfattes som "en støtte" til små skoler hvor det er oversiktlige forhold og "alle kjenner alle", men det er uklart om små skoler har vært fokusert i denne forskningen. (Professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark 2007) En ny svensk undersøkelse viser derimot at ved å redusere klassestørrelsen fra 25 til 20 er gevinsten 10 prosent bedre læringsresultater og 3,4 prosent høyere lønn for eleven når han eller hun kommer ut i arbeidslivet.( Fredrikson,Oosterbeeck & Ockert, IFAU, Rapport 2012:5) Den internasjonalt anerkjente forskeren John Hattie sier, med bakgrunn i sine omfattende metastudier omkring elevers læring, at det er relasjonen mellom elev og lærer som er den 12 30

31 enkeltfaktoren som har størst betydning for elevens læring. Færre elever i klasserommet har kun betydning hvis lærere skoleres slik at de evner å dra størst mulig fordel med mindre klasser. Andre faktorer som er viktige for elevers læring er tydelig klasseledelse, elevens evne til å bedømme egne prestasjoner og klart definerte standarder for god undervisning. (Forsker John Hattie, New Zealand 2009) Kåfjord kommune ligger i samisk forvaltningsområde og har uavhengig av skolestørrelse et særskilt ansvar for å legge til rette for samisk språkopplæring og læringsmiljø i skolen. Også nasjonalt er samisk språkopplæring og læringsmiljø regulert i en lovgivning om opplæring fra Kunnskapsdepartementet. I paragraf nærmere om samisk opplæring heter det: «Det er en målsetting for Regjeringen å medvirke til at den samiske befolkningen får like gode muligheter til utdanning, på alle nivåer, som den øvrige befolkningen. Det er videre et mål at samene selv skal ha stor innflytelse på innholdet i den samiske skolen, slik at skolen kan bli et viktig redskap i bevaringen og utviklingen av samisk språk, kultur og samfunnsliv. I generell del av læreplan for grunnskolen heter det også at: «Samisk språk og kultur er en del av denne felles arv som det er et særlig ansvar for Norge og Norden å hegne om. Denne arven må gis rom for videre utvikling i skoler med samiske elever, slik at den styrker samisk identitet og vår felles kunnskap om samisk kultur.» Ett av de grep Kåfjord kommune har gjort for å imøtekomme denne målsettingen er at alle elever undervises etter samme timetall uavhengig av om de velger opplæring i samisk, finsk eller norsk. Kommunestyrevedtak 38/06 og 16/11. Gjennom dagens organisering gis elever og foreldre reelle valg overfor det språket elevene ønsker å tilegne seg, noe som er positivt for alle parter. En slik organisering bidrar til et godt fokus på det psykososiale læringsmiljøet, der alle elever blir behandlet likt i form av å ha like lange skoledager og like lange skoletimer. Elevundersøkelsene som gjennomføres årlig ved skolene i Norge gir ingen klare indikasjoner på at elever ved små skoler trives dårligere, er mindre motiverte eller blir mer mobbet enn elever på større skoler. Utfordringen ved små skoler kan være at enkelte elever ikke finner seg godt til rette på grunn av at de ikke finner gode sosiale relasjoner blant elevene da det er få elever "å ta av" på egen alder. Ungdataundersøkelse gjennomført i 2013 viste høyere trivsel på kåfjordskolen enn i landet 13 31

32 forøvrig blant våre ungdomsskole-elever. Regnskapstall de siste årene viser at skolene ikke har utgifter i forbindelse med reparasjoner eller utbedringer i forbindelse med hærverk. Rektorer sier at det ikke forekommer hærverk i Kåfjordskolene. Resultater fra elevundersøkelsen som årlig gjennomføres ved skolene i Kåfjord viser at elever i 7. og 10. trinn oppgir å ikke trives like godt med lærerne som landet for øvrig. Når det gjelder mobbing så har kommunen de siste 2 årene opplevd en endring i negativ retning, og med svært bekymringsfulle tall for årets 7. trinn. Nasjonale prøver for 5. trinn viser muligens en positiv endring siden vi i år ligger over landsgjennomsnittet, mens vi fortsatt ligger under landsgjennomsnittet for årets 8. trinn. ( Vedlagt foreløpig tilstandsrapport for 2016/2017) 3.5 Skolevei og reisetid Retten til skoleskyss vil ivaretas også ved nedlegging av Trollvik skole. En nedlegging vil føre til økning av antall elever som har behov for skoleskyss. Av 10 elever ved Trollvik skole benytter 7 seg av skoleskyss. En nedlegging av skolen vil medføre skyssrett til alle elever. Ved bytte av skole til Manndalen eller Olderdalen skole vil alle elever få en reisetid under anbefalt totalt reisetid på 45 minutter. Det er fylkeskommunen som i henhold til opplæringsloven er ansvarlig for organisering av grunnskoleskyssen. Utarbeidelse av skoleskyss for den enkelte kommune, skjer imidlertid i nært samarbeid med kommunen. I skyssplanleggingen tas det utgangspunkt i at skyssen skal organiseres slik at reisetiden blir så kort som mulig, samtidig som skyssopplegget skal være mest mulig rasjonelt og økonomisk forsvarlig. Dette betyr at det ikke alltid kan kjøres raskeste veg til skolen og at det må tas hensyn til koordinering med annen skyss. I henhold til rundskriv fra Utdanningsdirektoratet skal spørsmålet om hva som er akseptabel reisetid avgjøres etter en konkret vurdering. Utover det gir verken opplæringsloven eller rundskriv noen klare føringer på hva som er forsvarlig reisetid. I det fylkeskommunale reglementet opereres det med en selvpålagt norm for akseptabel reisetid. I reglementet er det imidlertid presisert at det kan gjøres avvik fra normen. Ved skolenedleggelser/endringer vil det som regel oppstå nye skyssbehov og ofte med lengre 14 32

33 reiserute enn tidligere. Når nærskolen ligger lengre unna, vil dette også ha konsekvenser for skyssen. Fylkeskommunens veileder sier at den anbefalte totale reisetiden vil kunne avvike i enkelte tilfeller grunnet for eksempel lang avstand mellom hjem og skole. Dette betyr at skyssen vil bli lagt opp med minst mulig total reisetid i slike tilfeller, men at avstanden fra hjem til skole i enkelte tilfeller kan gjøre at det blir umulig å overholde de veiledende normene. Ved eventuelle nedleggelser/strukturendring vil alle elever i den aktuelle kretsen kunne ha rett til skyss på grunn av avstanden til den nye skolen. 3.6 Forholdet skole hjem Forskning viser at små skolekretser med kort avstand mellom hjem og skole har tryggere elever med bedre sosiale ferdigheter og bedre fysisk utvikling. Noe av bakgrunnen for dette er at et kjent og fysisk avgrenset lokalmiljø gjør det lettere å hente lærestoff utenfor skolen, la elevene gå ut, enten alene eller sammen med læreren, og ikke minst å gi elevene kjente eksempler fra sin egen hverdag i undervisningen. Dette skaper en positiv tilknytning til lokalsamfunnet og øker sannsynligheten for at elevene velger å etablere seg i samme område i voksen alder. Nærhet mellom skole og hjem har trolig størst betydning for de minste barna (1.-4. klassetrinn). Når avstanden skole-hjem øker, blir ikke læring og oppdragelse det fellesløftet for hjem og skole, som det er ment å være. Eleven får mindre tilknytning til eget nærmiljø fordi læring er standardisert eller skjer i et nærmiljø som ligger ei bussreise unna (Karl Jan Solstad, seniorforsker Nordlandsforskning). Rapporten "Relasjonar som raknar" (Møreforsking i 1991), konkluderer med at samarbeidet hjem skole er tettest og mest slitesterkt i de små skolekretsene. I de store kretsene er det tendenser til at relasjonene rakner. Barneskolen er en av kommunens viktigste arenaer for sekundær og tertiær forebygging. Vanskeligstilte barn står i fare for å utvikle tilpasningsvansker, som kan medføre frafall i senere skoleløp eller manglende deltagelse i arbeidslivet i voksen alder. Gjennom tett kontakt med foreldregruppa kan kommunen nå ut med informasjon, fange opp individer i faresonen og holde løpende kontakt med sårbare familier. Gjennom å kjenne, og legge vekt 15 33

34 på, barnas levekår vil kommunen potensielt kunne sette inn tiltak tidligere og mer målrettet, forutsatt at det finnes rett kompetanse ved skolen og at skolen har kapasitet til å følge opp med tiltak. 3.7 Skolefritidsordning (SFO) Skoleåret 2016/17 var det ingen elever ved Trollvik skole som hadde behov for å benytte seg av Skolefritidsordningen. Overføring av elever til andre skoler vil kunne gi et større elevgrunnlag til SFO ved disse skolene. Ved strukturendring kan dette også bidra til økt åpningstid og utvidet bemanning. På den andre side vil større avstand til skole og SFO kunne gjøre tilbudet mindre attraktivt. For enkelte vil større avstand gi praktiske utfordringer i forhold til bruk av SFO. Utfordringene vil i stor grad avhenge av foresattes arbeidstid og arbeidssted. 4. SKOLENS BETYDNING FOR LOKALSAMFUNNET Skolen har en betydning for alle lokalsamfunn, og er en viktig arena og møteplass også utenfor skoletiden. Det er vanskelig å tallfeste denne betydningen. Det er likevel ikke vanskelig å forstå betydningen av å ha en skole i sitt nærmiljø. Både en skolenedleggelse og endringer av skolestruktur vil kunne medføre en endring av holdninger og aktivitet i lokalsamfunnet. Endringene behøver ikke å medføre en negativ utvikling, men flertallet i et lokalsamfunn opplever som regel endring i skolestruktur som negativt. På bakgrunn av synkende barnetall har Kåfjord de siste årene gjennomført flere organisatoriske og strukturelle endringer innenfor barnehager og skoler. 4.1 Hvem hva hvor er egentlig "lokalsamfunnet"? Det er flere måter å definere et lokalsamfunn på. Det kan være et geografisk avgrenset område eller det kan være fellesskapsfølelsen i en gruppe. Et lokalsamfunn kan defineres med basis i historikk og tradisjon eller med vekt på fremtidige utfordringer. Valg av innfallsvinkel vil påvirke hvordan man opplever endringer og hvilke følelser endringene setter i gang. Definisjonen på ett lokalsamfunn er delvis felles og allmenngyldig og delvis subjektiv. Oppfatningene av hvilke konsekvenser en skolenedleggelse eller en endring i kretsgrense vil få, vil derfor variere fra person til person og mellom grupper innenfor lokalsamfunnet. Derfor kjennetegnes debatter omkring endringer i skolestruktur av mange ulike og delvis motstridende argumenter innad i lokalsamfunnet, noe som føles opprivende og kan virke 16 34

35 splittende. Parallelt med slike spenninger innad i lokalsamfunnet oppstår det også ofte samlende prosesser, ved at lokalbefolkningen opplever sterkt fellesskap og engasjement for lokalsamfunnet i kampen for sin nærmiljøskole. I mange tilfeller identifiseres lokalsamfunnet med skolekretsen. Skolenedleggelse og endring av kretsgrenser krever derfor en re-definering av lokalsamfunnet, nærmest en identitetskrise for berørte lokalsamfunn. Det kan enten innebære at lokalsamfunnet går fra å være en selvstendig enhet (skolekrets) til å bli en periferi i en større enhet, at to (eller flere) likeverdige lokalsamfunn slås sammen til en større enhet, eller at lokalsamfunnet splittes i flere enheter (fordeles på flere kretser). Det er viktig at alle involverte i en skolestrukturdebatt er klar over de prosesser debatten setter i gang i de berørte lokalsamfunnene for å forebygge eventuelle skadelige effekter, og støtte opp om gode og robuste relasjoner i lokalmiljøet både under prosessen og i etterkant. Tidligere skolestrukturdebatt i Kåfjord har resultert i opprettelse av privatskole i indre Kåfjord, med oppstart høsten Debatten og opprettelsen av privatskole berører hele kåfjordsamfunnet, og vi har pr idag 4 skoler med ett samlet elevgrunnlag på ca 200 elever. Lokalsamfunnet i Indre Kåfjord er spesielt berørt av debatten, og foreldre har gitt, og gir fortsatt, tilbakemeldinger om en krevende tid i forhold til de valg som skal foretas på vegne av sine barn i forhold til valg av privat eller offentlig skole. 4.2 Framtidig bruk, evt. etterbruk Gjenbruk av lokalene ved en nedlagt skole bør ideelt sett bidra til utvikling av et livskraftig lokalsamfunn. De ledige lokalene bør utnyttes på best mulig måte for å stimulere til en eller flere sentrale elementer i lokalsamfunnet, for eksempel fysiske rammer for arbeidsplasser, ulike tjenester eller sosialt liv. Eksempler på bruksformål kan være boliger, næringsvirksomhet, kommunal virksomhet, kulturaktiviteter og foreningsliv. Kommunen har juridisk eierskap til de fraflyttede lokalene, mens innbyggerne i lokalsamfunnet gjerne har et sterkt følelsesmessig eierforhold. Begge parter har dessuten stor interesse av velfungerende etterbruk. Fremtidige eierinteresser kan være lokalisert både lokalt og eller eksternt. Hvor tidlig i prosessen nye eiere kommer inn i bildet er svært varierende. Viktige suksesskriterier for prosessen er at: - Det legges til rette for bred medvirkning fra innbyggerne i lokalsamfunnet 17 35

36 - Det skapes aksept i lokalsamfunnet for de valg som gjøres og løsningene som utvikles - De involverte aktørene besitter både kompetanse og kapasitet til både å lede og gjennomføre de nødvendige utviklingsprosessene Ulike lokalsamfunn har ledelses- og gjennomføringskapasitet i varierende grad. Rollefordeling i slike utviklingsprosesser bør derfor tilpasses lokale forhold og det er relevant å diskutere hvor mye ansvar og initiativ som bør ligge hos henholdsvis lokalsamfunnet, kommunen eller nye eiere. Kommunen har igangsatt ett arbeid som vurderer bruk av alle kommunale bygg, og det vil i denne sammenheng være naturlig å gjøre en vurdering av framtidig bruk av Trollvik skole. 5. FAGLIG OG SOSIALE VURDERINGER Det finnes ingen entydig forskning som viser sammenheng mellom kvalitet, trivsel og læringsmiljø der vi kan trekke slutninger om at skolens størrelse er avgjørende. Forskning viser at det er andre faktorer som er mer avgjørende for elevens læringsutbytte enn små og store skoler. Skolene i Kåfjord styrer etter nasjonalt lovverk og K-06 samisk, i tillegg har vi jobbet frem en strategisk oppvekstplan, Kåfjordsekken, som ble vedtatt i juni Her fremkommer lokale overordnete mål for oppveksten i Kåfjord. 5.1 Pedagogisk tilbud og miljø I denne sammenheng vurderes ikke en felles skole i Kåfjord, men det er likevel verdt å nevne at fordelen med en felles skole vil være at elevene vil få et likt faglig tilbud uavhengig av bosted. Lærernes kompetanse vil bli samlet, og det kan dermed utvikles et mangfoldig fagmiljø på skolen. Det vil være en styrke med mangfold i et større fagmiljø fordi dette gjør opplæringstilbudet mindre sårbart. Ved en felles skole vil vi kunne bruke ett læreverk, felles timeplan, felles skolerute og felles arbeidstidsavtaler for ansatte. Skolestrukturen i Kåfjord, som pr idag består av 3 grunnskoler og 1 voksenopplæringsenhet, gir oss utfordringer i forhold til at de faglige miljøene består av få personer spredt over flere virksomheter, noe som gjør oss svært sårbare i forhold til rekruttering av riktig kompetanse til grunnbemanningen, og ved behov for vikarer ved fravær. Kompetansen må spres mellom flere små enheter, og det fordrer også at vår felles kompetanse må brukes på tvers av enheter. Vi må stille oss spørsmål om hvilke utslag dette gir i forhold til læringsmiljø og arbeidsmiljø, og hvor 18 36

37 vil det pedagogiske personalet føle størst tilhørighet? Skoleåret 2016/ 17 har vi lagt opp til at fagkompetansen mellom skolene er spredt ved at ansatte jobber ved 2 virksomheter. Gjennom året har vi opplevd store utfordringer i forhold til utviklingsarbeidet som krever felles møtetid og planlegging. Dette er ikke en hensiktsmessig løsning på lang sikt da vi ikke klarer å få til ett systematisk utviklingsarbeid uten fagpersoner stabilt tilstede ved virksomheten. Den nye lærerutdanningen med utdannelse innenfor ulike fagkombinasjoner for barne- eller ungdomstrinn gir utfordringer for våre små skoler som har behov for ansatte med mangfoldig fagkompetanse over flere trinn. Kåfjordskolen står forøvrig fremfor store utfordringer når det gjelder å videreutdanne våre ansatte til nye kompetansekrav på 30 eller 60 studiepoeng i fagene matematikk, norsk, samisk og engelsk. Aldersblanding som pedagogisk prinsipp er omdiskutert, og rundt om i Norge gjøres ulike erfaringer med aldersblandet undervisning. Skolene i Kåfjord underviser aldersblandet, og det er svært viktig at pedagogisk personale kompetanseheves ytterligere i dette, og at skoleeier fortsetter å legger til rette for styrkingstimer i kjernefagene matte, norsk, samisk og engelsk slik at lærere gis en reell mulighet for tilpasset opplæring overfor enkeltelever. Kåfjordskolen er pr idag lagt opp med en lik grunnressursfordeling basert på aldersblandete grupper. Med dagens ressursinnsats gis mulighet for 5 delingstimer i kjernefagene, tilrettelagt undervisning i ulike grupper for samisk, finsk/kvensk og tegnspråk. Skolene har muligheter å koordinere arbeidet rundt spesialundervisning, skolebibiliotek og IKT-satsningen. For å sikre en lik praksis i kåfjordskolen kreves mer tid til samarbeid på tvers av skolene enn det som er tilfelle pr idag. 5.3 Plan for samarbeid mellom barnehagene, skolene og SFO Ved en nedleggelse av Trollvik skole kan det bli utfordrende å gjennomføre Plan for samarbeid mellom barnehagene (førskolegruppa), skolene og SFO i Kåfjord kommune» pga lengre avstand mellom barnehage og skole i Olderdalen eller Manndalen. Målet med denne planen er bla å lette overgangen mellom barnehage og skole for enkeltbarn og gruppe både faglig og sosialt, informere hverandre, samt å gjøre barn trygg på skolestarten. Pga lengre transportavstander vil det muligens bli en utfordring for foreldre i henhold til henting/ bringing til SFO som da vil gis som tilbud ved Olderdalen eller Manndalen skole. En mulighet vil være å samkjøre SFO og barnehagene. En bør vurdere om SFO-tilbudet for elever tilhørende 19 37

38 indre Kåfjord kan gis i Birtavarre barnehage. Behovet for SFO vil variere fra år til år, og det bør legges opp til en dialog mellom foreldre og skole i forhold til hvor tilbudet gis. 5.4 Reisetid og transport Ved en nedlegging av Trollvik skole vil det bli behov for endring av transport for elevene. Lengste reiseavstand vil bli en avstand på 25 km fra øverst i Kåfjorddalen til Olderdalen/ Manndalen. Idag er reiseavstand fra øverst i Kåfjorddalen til Trollvik skole 11 km. 5.5 Sosialt tilbud og miljø Trivsel i skolen er viktig i seg selv fordi det har en nær sammenheng med elevenes læringsutbytte. En av fordelene med sammenslåing av skoler vil kunne være at vi får et større sosialt elevmiljø jmf Opplæringsloven Kapittel 9a der generelle krav er at Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Spesielt kan ett større elevmiljø være en fordel for de eldste elevene, da de gjennom skolehverdagene vil få tilgang til et større og mer mangfoldig faglig og sosialt miljø. Erfaringsmessig viser det seg at eldre elever søker oftere til et større sosialt nettverk og miljø. Et større fagmiljø gir mer mangfold, noe som gir mulighet for at elever faglig kan løfte hverandre. For å sikre ett større sosialt elevmiljø for elever tilhørende Trollvik skole har kommunen allerede igangsatt 2 felles skoledager pr uke ved Olderdalen skole. Det gis gode tilbakemeldinger fra elever, foreldre og ansatte omkring denne ordningen som ivaretar mål om større sosialt elevmiljø. 5.6 Oppsummering Vi støtter oss til forskning når vi sier at det finnes både fordeler og ulemper med små og store skoler. Alle skoler i Kåfjord defineres som små skoler. Fra et pedagogisk perspektiv handler dette ikke så mye om struktur. Det handler først og fremst om ledelse, innhold og kvalitet, samt systematisk jobbing mot faglige og sosiale mål. Forskning viser at det er tre enkeltfaktorer som er sentral for elevenes læring: foreldrene utdanningsnivå, skoleledelse og klasseledelse

39 Stortingsmelding nr 30- Kultur for læring- påpeker viktigheten av at det er kvaliteten på den skolen barna møter som vil være avgjørende for deres videre utvikling. Skal vi lykkes, må evnen og lysten til å lære bli bedre. Hvordan får vi dette til? Skolen må selv være en lærende organisasjon som har kompetanse til å styrke elevers grunnleggende ferdigheter. Skolen må rustes for et større mangfold av elever og foresatte. Alle elever er likeverdige, men ingen av dem er like. Både teoritrøtte og teoritørste skal møtes med respekt. Hvordan får vi dette til i kåfjordskolen? Vi må drøfte og stille spørsmål om hvordan vi kan heve nivået på nasjonale prøver, men vi må også stille spørsmål om elevene våre trives i våre barnehager og skoler. Vi må også evaluere effekten av de ulike trivselstiltak vi igangsetter. Vi må stille spørsmål og sette krav til at vi oppnår våre målsetninger omkring spesialundervisningen. Stortingsmelding 30s visjon er å skape en bedre kultur for læring. Dette må også være målsetningen i Kåfjordskolen. 6. NEDLEGGING AV TROLLVIK SKOLE OG ØKONOMISKE BEREGNINGER Som et grunnlag for den videre prosessen er det foretatt økonomiske beregninger knyttet til følgende forhold: Drift- Bemanning- Transport- Investeringer. A) BESPARELSE PÅ TROLLVIK SKOLE - Budsjetterte nettoutgifter til drift av Trollvik skole under Oppvekst Kr ,- - Budsjetterte nettoutgifter til drift av Trollvik skole under drift Kr ,- = Sum innsparinger ved nedleggelse kr ,- B) MER UTGIFTER PÅ OLDERDALEN/MANNDALEN SKOLE Økte lærerressurser kr 0,- Økt skoleskyss 10 elever utvidet skyssgrense kr ,- Økte utgifter til undervisningsmateriell kr 0,- Økte utgifter til drift bygg kr 0,- = Sum merutgifter Kr ,- Dette forslaget forutsetter at elevene overflyttes til allerede etablerte grupper ved Olderdalen eller Manndalen skole. Dette lar seg gjøre uten økning i lærerressurser eller kostnader til drift av bygg. Læremateriell vil kunne følge med elever fra Trollvik skole

40 Andre kostnader: Strøm og vedlikeholdskostnader for Trollvik skole ved nedlegging stipuleres i henhold til avstengt bygg: Frakopling av vannanlegget ved stoppekran og plombering. Tømming av hele anlegget. Frakopling, reingjøring og tømming av hele avløpsanlegget. Månedlig tilsyn av bygget. Minimumsoppvarming av rom med vanninntak. Drift av datarom for 3net sitt system (betjener Trollvikområdet) Forsikring Summert til ca kr ,- pr år. En videreføring av Trollvik vil forutsette at driftsavdelinga øker sitt budsjett fra ,- da det allerede er vedtatt en reduksjon på kr ,- for budsjett Driftsbudsjett 2016 var på kr kr på Trollvik skole(regnskapstall). Privatskolens betydning for kommunal økonomi Kommunens tap i rammeoverføringer for aldersgruppen 6-15 år er på ca kr ,- per elev. Med ett elevtall på 46 blir summen i trekk kr ,-. I tillegg skjer den en omfordeling jevnet over landet som gir en viss sum med det resultat at noen kommuner får tilbakeført beløp, mens noen kommuner får ytterligere trekk. Kåfjord kommune får tilbakeført beløp på ca kr ,- Totalt trekk for kommunen vil dermed ligge på ca kr ,- Skoleskyss utgifter stipuleres som tidligere. Utgifter til spesialundervisning vil variere årlig. Skoleåret 2016/2017 har Kåfjord kommune etter søknad tildelt 817 pedagogtimer og 836 assistenttimer til elever tilhørende privatskolen. Stipulert kostnadsbeløp til kr ,- Restverdi Ved en nedleggelse vil det kunne påregnes en restverdi/salgsverdi på bygget. Det er likevel lite realistisk å påregne noen betydelig salgsverdi knyttet til det aktuelle bygget i første omgang. I de økonomiske beregningene er det valgt å ikke stipulere verken inntekter eller utgifter knyttet til eventuell avhending av bygg, og det vises til pågående arbeid der framtidig bruk av alle kommuale bygg vurderes i en helhetlig sammenheng

41 Ordinær undervisning og administrativ ledelse Ressurser til ordinær undervisning fordeles gjennom grunnbemanningsprinsipp utarbeidet for kåfjordsskolen. Her fordeles ressursene blant annet med utgangspunkt i elevtall og antall klasser/grupper ut fra klassedelingstall som tidligere var forskriftsfestet. Ved en nedleggelse av Trollvik skole vil elever gis undervisning i allerede aldersblandete grupper ved Manndalen eller Olderdalen skole. Dette medfører ikke økte kostnader. Spesialundervisning og ressurser til språklige minoriteter Mesteparten av ressursene til spesialundervisning og språklige minoriteter er knyttet til samisk og enkeltvedtak. Opplæringen organiseres ofte i mindre grupper dersom dette er hensiktsmessig og i tråd med vedtakene som er fattet. Oversikter viser at det er noe mer spesialundervisning pr. elev ved mindre skoler enn ved de større skoler, noe som skyldes større muligheter til samordning jo større skolene er. Det er vanskelig å beregne økonomiske effekter knyttet til dette, da omfanget av spesialundervisningen og elevgruppen varierer fra år til år. Ut fra erfaringer bør det likevel kunne beregnes noe samordningseffekt ved sammenslåing. Skolefritidsordning Ved avvikling av Trollvik skole vil man kunne få en økonomisk innsparing på nettoutgiftene ved drift av SFO. Dette er imidlertid avhengig av om antall barn som overføres til ny skole velger SFO ved den nye skolen, og at det ikke medfører behov for økt bemanning eller økt åpningstid. Skoleåret 2016/17 har ingen elever søkt om SFO-tilbud ved Trollvik skole. Ved nedlegging av Trollvik skole skole vil det være stor usikkerhet i forhold til hvor mange av elevene som ønsker å benytte SFO-tilbudet ved den nye skolen. Det beregnes derfor ingen innsparingseffekter knyttet til SFO-ordningen. Skoleskyss Merutgifter til skoleskyss vil kunne påregnes ved en strukturendring. Merutgiften i forhold til transport vil være en økning i billettpris, da den kommunale egenandel kun er billettpris. Nedleggelse av skoler eller endring av skolestruktur vil kunne medføre at flere elever må ha skoleskyss, eller at de må reise over to soner istedenfor i en sone. En nedlegging av Trollvik skole vil medføre en endring ved at elever reiser over 2 soner i stedetfor i en sone. Økning i årlige skyssutgifter for 10 elever vil være på kr ,

42 Andre driftsmidler Mesteparten av ressursene til andre driftsmidler er fordelt ut fra elevtall. Det er derfor lite realistisk å regne med økonomiske effekter. 8. TIDSPUNKT FOR INNFØRING AV EVT. STRUKTURENDRINGER Gjennom budsjettvedtak 2017 signaliserte kommunestyret ett omstillingsbehov for oppvekstetaten på kr ,-, i tillegg til spesifikke reduksjoner for Trollvik skole på kr ,- samt vedtatt reduksjon av driftsbudsjetter for Trollvik skole med kr ,-. Kommunestyret forutsatte i sitt vedtak at omstillingen og reduksjonen skulle være gjennomført innen utgangen av Det er flere forhold som må vurderes når det skal tas stilling til tidspunkt for eventuell endring av skolestruktur. Det må blant annet tas hensyn til personalplanlegging og nødvendige praktiske endringer, blant annet skoleskyss. En god overgang for elevene og foresatte er viktig ved en eventuell overføring til en ny skole. Det kan være naturlig å gjennomføre eventuelle endringer knyttet til nytt skoleår, men det kan også være mulig å gjennomføre en endring i løpet av et skoleår. Høringsdokumentet tar ikke stilling om elever ved Trollvik skole skal flyttes til Olderdalen eller Manndalen skole. Skoleåret 2016/17 er det etablert ett tett samarbeid mellom Trollvik og Olderdalen skole ved at elever tilhørende Trollvik skole gis undervisningstilbud ved Olderdalen skole 2 dager i uken. Tradisjonelt sett, og over flere år, har elever tilhørende Trollvik barneskole fortsatt sitt skoleløp ved ungdoms-skolen i Olderdalen. Pr idag er det etablert skoleskyss fra indre Kåfjord til Olderdalen skole på bakgrunn av at ungdomsskoleelever bosatt i Indre Kåfjord gis undervisningstilbud ved Olderdalen skole. På bakgrunn av allerede etablerte rutiner om samarbeid mellom Trollvik og Olderdalen skole vil det være mest hensiktsmessig å flytte elever til Olderdalen skole

43 9. OPPSUMMERING I høringsdokumentet er det lagt fram grunnlagsdata og generell informasjon knyttet til skolerelaterte forhold og skolens betydning for lokalsamfunnet. I forbindelse med vurdering av framtidig skolestruktur er det ønskelig med drøftinger og innspill som grunnlag for videre vurdering og politisk behandling av sak om skolestruktur. Det er spesielt ønskelig med innspill til drøftingsspørsmålene som er lagt inn i dokumentet: 1. Hvilke skolerelaterte forhold taler for å opprettholde eller nedlegge skolen? 2. Hvilke skolerelaterte forhold taler for at elevene bør fortsette å få sin undervisning ved små enheter, fremfor å samles ved større enheter? 3. Hvilke forhold knyttet til lokalsamfunnet taler for å opprettholde skolen? 4. Hvilke forhold knyttet til lokalsamfunnet taler for at elevene bør samles ved større enheter? 5. Hvilke muligheter for etterbruk bør vurderes for skolen ved en eventuell nedleggelse? 6. Hvilken skole bør elevene flyttes til, Olderdalen eller Manndalen skole? Begrunn! 7. Når bør eventuell nedlegging innføres dersom det skulle bli aktuelt? 25 43

44 HØRINGSFRIST Høringsdokumentet sendes til aktuelle høringsinstanser: Foreldrerådet, ungdomsrådet, samarbeidsutvalget, elevråd og ansatte ved alle skolene, Fagforeninger, Hovedverneombud, Grendeutvalg, Kåfjord næringsforum og Troms fylkeskommune. I tillegg vil høringsdokumentet bli lagt ut på rådhuset. Det åpnes for uttalelser og innspill også fra andre som ønsker å uttale seg. Alle uttalelser vil bli vurdert i utarbeidelse av saksframlegg, og lagt ved i den politiske behandlingen. Høringsfrist: 28. april 2017 Høringsuttalelser sendes til: Kåfjord kommune v/ oppvekstetaten Øvervn OLDERDALEN Eller på e-post til: postmottak@kafjord.kommune.no Innspill merkes: Høring- nedleggelse av Trollvik skole 26 44

45 Vedlegg: UTDRAG AV KÅFJORDSKOLENS TILSTANDSRAPPORT 2016/ trinns elevers vurdering av eget læringsmiljø: Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 27 45

46 10. trinns elevers vurdering av eget læringsmiljø: 28 46

47 7. trinns elevers svar på undersøkelse av andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 10. trinns elevers svar på undersøkelse av andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 29 47

48 Resultater i nasjonale prøver 5. trinn Lesing, regningog engelsk: 5. trinn Lesing: 30 48

49 5. trinn Regning: Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 5. trinn Engelsk: 31 49

50 Resultater i nasjonale prøver ungdomstrinn 8. trinn: Lesing, regningog engelsk: Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 32 50

51 8. trinn Lesing: Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 33 51

52 8. trinn - Regning Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 34 52

53 8. trinn Engelsk: 35 53

54 7. trinns elevers vurdering av eget læringsmiljø 2014/2015: 36 54

55 7. trinns elevers vurdering av eget læringsmiljø 2015/2016: 37 55

56 7. trinns elevers svar på undersøkelse av andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) skoleåret 2014/2015: 7. trinns elevers svar på undersøkelse av andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) skoleåret 2015/2016: 38 56

57 Til foreldreråd, samarbeidsutvalg, elevråd og ansatte ved kåfjordskoler og barnehager, ungdomsråd, fagforeninger, hovedverneombud og andre interessenter. Vedlagt høringsutkast som omhandler nedlegging av undervisningstilbud ved Trollvik skole Høringsfrist <<...>> Elever, foreldre, FAU, SU, ungdomsråd, ansatte/ tillitsvalgte, øvrige innbyggere og foreninger/ organisasjoner inviteres å gi sine innspill til dokumentet. Enkeltpersoner og grupper/ organisasjoner oppfordres om å levere skriftlige høringsuttalelser innen Høringsuttalelser sendes til: Kåfjord kommune Ved oppvekstetaten Øverveien Olderdalen eller postmottak@kafjord.kommune.no Mvh Anita Lervoll Etatsleder for oppvekst, Kåfjord kommune 57

58 Kåfjord kommune Ved oppvekstetaten Øverveien Olderdalen Høringsuttalelse vedr nedlegging av undervisningstilbud ved Trollvik skole fra Birtavarre barnehage Kommentar til punkt 5.3. «Plan for samarbeid mellom barnehagene, skolene og SFO» der det fremmes forslag om å samkjøre SFO tilbudet i Birtavarre barnehage. Barnehagens personalet er i utgangspunktet positive til et samarbeid, om noe slikt skulle bli aktuelt. Samtidig avhenger det av at det medfølger personale med barna med SFO plass, slik at det ikke pålegger barnehagens personale merbelastning, da barnehagens bemanning planlegges i forhold til antall barn i barnehagen. Kommentar til punkt 8.0 «Tidspunkt for innføring av evt. Strukturendringer» der det står følgende: «Høringsdokumentet tar ikke stilling til om elever ved Trollvik skole skal flyttes til Olderdalen skole eller Manndalen skole. Skoleåret 2016/17 er det etablert et tett samarbeid mellom Trollvik og Olderdalen skole ( ). Tradisjonelt sett, og over flere år, har elever tilhørende Trollvik barneskole fortsatt sitt skoleløp ved ungdomskolen i Olderdalen. ( ). På bakgrunn av etablerte rutiner om samarbeid mellom Trollvik og Olderdalen skole vil det være mest hensiktsmessig å flytte elever til Olderdalen skole» (s.24). Birtavarre barnehage mener at her bør en la det være opp til familiene selv å ta et aktivt valg i forhold til hvilken offentlig skole de ønsker at deres barn skal gå sin skolegang, og ikke knytte dette opp til en bestemt skole. Selv om det har vært et samarbeid tidligere er situasjonen en ganske annen om/når bygda mister sitt offentlige skoletilbud. Birtavarre barnehage 28/ På vegne av personalet i Birtavarre barnehage. From: Anita Lervoll Sent: Friday, March 24, :42 AM To: Einar Pedersen; Post Kafjord; Britt Pedersen; Bård-Gunnar Hansen; Elisabeth Gulbrandsen; Ellen Lindvall; Rita Mathisen; Jani Albrigtsen; Tone Mette Johansen; Caroline Vatne; Rolf Pedersen; Fagforbundet Kåfjord; Gerd Steinnes Nilsen; Eva Asbjørnsen; Post Kafjord; May Heitmann Knutsen Cc: Svein Oddvar Leiros; Trond Skotvold; Gunn Andersen; Håkon Jørgensen; Greta Larsen; Arnt Furubakken; Liv Dagny Berg; Ellen Olsen Subject: Høringsutkast: nedlegging av undervisningstilbud ved Trollvik skole. Høringsfrist Til foreldreråd, samarbeidsutvalg, elevråd og ansatte ved kåfjordskoler og barnehager, ungdomsråd, fagforeninger, hovedverneombud og andre interessenter. Vedlagt høringsutkast som omhandler nedlegging av undervisningstilbud ved Trollvik skole Høringsfrist << File: 2017 Trollvik skole, høringsutkast, vedlegg.pdf >> Elever, foreldre, FAU, SU, ungdomsråd, ansatte/ tillitsvalgte, øvrige innbyggere og foreninger/ organisasjoner inviteres å gi sine innspill til dokumentet. Enkeltpersoner og grupper/ organisasjoner oppfordres om å levere skriftlige høringsuttalelser innen Høringsuttalelser sendes til: 58

59 Kåfjord kommune Ved oppvekstetaten Øverveien Olderdalen eller postmottak@kafjord.kommune.no Mvh Anita Lervoll Etatsleder for oppvekst, Kåfjord kommune 59

60 Høringsuttalelse fra foresatte ved Trollvik skole vedr «Nedlegging av undervisningstilbud ved Trollvik skole» 1. Hvilke skolerelaterte forhold taler for å opprettholde eller nedlegge skolen? Skoleåret 2016/2017 har vært en utfordrende periode for elevene ved Trollvik skole. Våren 2016 opplevde elevene en usikkerhet i forhold til om det ble drift ved skolen. Elevene viste heller ikke før sommerferien hvordan skolehverdagen etter ferien skulle bli. Høsten 2016 ble elevene ved Trollvik skole splittet. De møtte utfordringer med to skolesteder og nye lokaler og elever å bli kjent med. I tillegg ble fritiden til elevene endret etter skolestart. I dag sitter elevene med den samme usikkerheten som de satt med våren De vet ikke hvordan deres skolehverdag vil bli til neste år. Foreldrene mener at nedleggelse av Trollvik skole er en kortsiktig løsning med tanke på skolestrukturen i Kåfjord kommune. Vi ønsker at skolen videreføres inntil det er sett på den helhetlige skolestrukturen i Kåfjord kommune. Dette vil blant annet spare elevene for atter en unødvendig sterk påkjenning. Elevtallet i Kåfjord går ned og dermed vil det være nødvendig å gjøre endringer i løpet av kort tid. Nedleggelse av Trollvik skole vil ikke ha stor innvirkning på oppvekstbudsjettet på lang sikt (jf. Rammer for oppvekst under punkt 1.1 i høringsdokumentet.) 2. Hvilke skolerelaterte forhold taler for at elevene bør fortsette å få sin undervisning ved små enheter, fremfor å samles ved større enheter? Foreldrene opplever enn god faglig oppfølging og tilpasning for elevene. Ved små enheter vil dette være mulig å videreføre. Det er ingen entydig forskning som tilsier at læringsforholdet er bedre på større skoler enn små. Ved dette skoleåret har skolen hatt en felles lunsj for elevene, der en av dagene har vært varm rett. Dette har virket positivt for elevene. 3. Hvilke forhold knyttet til lokalsamfunnet taler for å opprettholde skolen? Politikerne i Kåfjord kommune har plikt til å støtte den offentlige skole. Foresatte i Indre Kåfjord har i dag to muligheter, privat eller offentlig skole. 60

61 4. Hvilke forhold knyttet til lokalsamfunnet taler for at elevene bør samles ved større enheter? Små barn har behov for en skole i nærmiljøet, blant annet på grunn av avstander og trygghet. Større elever vil ha et behov for å treffe flere jevnaldrende for å ivareta det sosiale behovet. 5. Hvilke muligheter for etterbruk bør vurderes for skolen ved en eventuell nedleggelse? Foreldregruppa mener at bygget bør videreføres i kommunal regi. 6. Hvilken skole bør elevene flyttes til, Olderdalen eller Manndalen skole? Begrunn! Elevene bør bli på Trollvik skole. Foreldregruppa tar det forgitt at de som behandler saken bruker sunn fornuft. 7. Når bør eventuell nedlegging innføres dersom det skulle bli aktuelt? Nedlegging kan eventuelt innføres den dagen en helhetlig struktur er rettferdig behandlet. Foreldregruppa ved Trollvik skole 61

62 Høringsuttalelse fra ansatte på Trollvik skole vedrørende «Høringsutkast om nedlegging av undervisningstilbud ved Trollvik skole.» Administrasjonen fikk i oppdrag fra HOO, i sak 13/17, å utrede nedlegging av undervisningstilbud ved Trollvik skole. Innholdet i høringsdokumentet samsvarer ikke med dette. I oppsummeringa i høringsdokumentet, pkt 9, side 25, kommer det frem at høringsdokumentet er sendt ut i forbindelse med vurdering av framtidig skolestruktur i Kåfjord. Da er det underlig at høringen kun gjelder nedlegging av undervisningstilbudet på Trollvik skole. HOO har ved flere anledninger gjennom skoleåret 2016/2017 kontaktet ansatte ved Trollvik skole og bedt om faglige vurdering av dagens løsning på skolestruktur. Innspillene som er gitt, har ikke HOO vektlagt. På bakgrunn av dette, ser vi det ikke som hensiktsmessig å redegjøre for verken det faglige og sosiale aspektet i denne høringsuttalelsen, eller de samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av å legge ned undervisningstilbudet ved Trollvik skole. Det har vært stor uforutsigbarhet gjennom mange år hvordan en vil løse fremtidig skolestruktur. Kåfjord er nå i en situasjon med store endringer både med tanke på stadige reduksjoner i elevtall, privatskoleetableringa og konsekvensene av denne, og stadig reduksjon i budsjett for oppvekt. For stabilitet, trygghet og forutsigbarhet for både elever, foresatte og ansatte, ville det vært et fornuftig tidspunkt å konsekvensutrede og ta stilling til hvordan en ønsker skolestrukturen i Kåfjord i langsiktig perspektiv. Vi opplever at det kun er ansatte, elever og foresatte tilknyttet Trollvik skole som berøres i en sak som vi mener gjelder hele Kåfjordskolen. KONKLUSJON: Trollvik skole bør opprettholdes inntil politikerne er villig til å ta skolestrukturdebatten for hele kommunen. Ansatte ved Trollvik skole 62

63 63

64 Trollvik skole 3. april 2017 Høring:»Nedleggelse av undervisningstilbud ved Trollvik skole. Fra Elevrådet ved Trollvik skole Elevrådet ved Trollvik skole ønsker ikke at Trollvik skole skal legges ned. Det er en skole vi har gått på hele tiden, og vi har ikke lyst å flytte til en annen skole. Elevrådet synes at det er kjempevanskelig å si noe om nedleggelse da vi aller mest ønsker at skolen fortsetter. Det er tungt for oss å måtte velge en annen skole, og det er ekkelt å tenke på Trollvik skole blir uten oss. Elevrådet ber om at politikerne tar hensyn til det. Selv om vi er blitt kjent med alle elevene ved Olderdalen skole, så vil vi aller helst gå på Trollvik skole,og vi vil ikke flytte skole midt i et skoleår, da blir det så mye forandring på oss. Vi lurer også på hva bygget skal brukes til hvis skolen blir nedlagt? Hvis kommunen fortsatt må betale for strøm og sånne ting, hvorfor kan vi da ikke fortsette å ha skole her. Hvis skolen skal legges ned da behøver man ikke bruke skolen til noe. Fra Elevrådet,Trollvik skole 64

65 Utklipp av referat fra SU-møte ved Trollvik skole Sak 1: Høring vedrørende «Nedlegging av undervisningstilbud på Trollvik skole» Generelt i forhold til horingen: SU ved Trollvik skole stiller spørsmål til høringsutkastet. - Besparing i forhold til ansatte jmf punkt 2 og punkt 3.2 i høringsdokumentet. I høringsutkastet står det at ansatte overføres til andre enheter. Dette medfører dermed ikke besparing på Trollvik skole i forhold til de budsjetterte nettoutgifter under oppvekst jrnf. pkt 6. - Det er gjennomført møter mellom HOO og ansatte/foreldre jmf. Pkt. 1.3 prosess. Vi kan ikke se at noen av de innspill som kom på disse møtene er tatt i betraktning i høringsutkastet. Vi stiller spørsmål med hensikten av disse møtene da innspill fra ansatte og foreldre ikke er gjenspeilet i høringsutkastet slik det ble lovet. -SU stiller spørsmål til pkt. 1.2 der det vises til at det er tre skolekretser i Kåfjord kommune. Så vidt vi er kjent med så er det én skolekrets, som nå heter Kåfj ord skolekrets. -Medlemmer av SU stiller spørsmål til mangel på samarbeid mellom offentlig barnehage og skole i indre Kåfjord jmf. Pkt. 5.3 «plan for samarbeid mellom barnehagene, skolene og SFO. Pr i dag er det et samarbeid i forhold til førskoleopplæringen med Indre Kåfjord privatskole og ikke med den offentlige skolen. Er dette tatt med i de økonomiske beregningene jmf. Pkt «Privatskolens betydning for kommuneøkonomi». - SU synes at det har vært liten ivaretakelse av kommunalt ansatte, foresatte og elever i høringsdokumentet og i hele prosessen. 65

66 -Punkt 5.6:Det handler om ledelse, innhold og kvalitet, samt systematisk jobbing mot faglige og sosiale mål. Elevene vil ikke tape på dette ved en videreføring av Trollvik skole, jrnf punkt Det at vi har en generelt større lærertetthet ved Trollvik skole gjør at skolen kan tilpasse undervisningen bedre for hver enkelt elev. Dette kan forebygge evnt spesialundervisning for enkeltelever i framtida, jnif Hatties forskning der han skriver at kontakt og interaksjon er viktigst. Vi stiller oss også spørsmål ved hvorfor det allerede er vedtatt en reduksjon i driftsbudsjett ved Trollvik skole jrnf. Pkt. 6, da skolen fortsatt er i full drift, og ikke vedtatt nedlagt. Besvarelse på enkelte av spørsmålene i høringsdokumentet: 3. Hvilke forhold knyttet til lokalsamfunnet taler for å opprettholde skolen? Skolen er et samlingspunkt for Kåfjord der det i tillegg til undervisningstilbud gjennomføres andre aktiviteter på ettermiddag/kveldstid og helger. Et skoletilbud i nærmiljøet for de minste elevene er viktig med tanke på trygghet og korte avstander. Viser til punkt 4 om skolens betydning for lokalsamfunnet der det står blant annet at «skolen er en viktig arena og møteplass utenom skoletiden». 4. Hvilke forhold knyttet til lokalsamfunnet taler for at elevene bør samles ved større enheter? Så fremt det ikke er en fremtidsrettet plan for Kåfjordskolen, vil det være vanskelig for oss å svare på dette spørsmålet. 66

67 5. Hvilke muligheter for etterbruk bør vurderes for skolen ved en eventuell nedleggelse? I høringsdokumentet er det manglende planer for etterbruk av bygget ved en eventuell nedleggelse av skolen jmf. Pkt. 4.2 «Fremtidig bruk, evt. Etterbruk». Pr. i dag leier kommunen lokaler til ulike formål. Blant annet til kulturskole, voksenopplæring, bibliotek o.l. Dette bygget bør brukes fremfor ulike leieavtaler. Dersom bygget blir stående uten drift vil det føre til at bygget forfaller. 6. Hvilken skole bør elevene flyttes til, Olderdalen eller Manndalen skole? Begrunn! I denne sammenhengen må det tas høyde for at foreldre føler seg tvunget til å velge privatskolen som undervisningssted for barna sine da det ikke finnes andre offentlige tilbud i nærmiljøet. Dersom alle 10 elevene skulle gjøre et slikt valg vil det medføre økte kostnader for kommunen (ca. 1 mill.). Her viser vi til det som er sagt i høring pkt. 6 «privatskolens betydning for kommunal økonomi». Pr. i dag får elevene en tett faglig oppfølging på Trollvik skole. Dette gjør at dersom elever har faglige utfordringer vil det være større mulighet for å fange dette opp på et tidlig tidspunkt og gjøre individuelle tilpasninger. 7. Når bør eventuell nedlegging innføres dersom det skulle bli aktuelt? Når Kåfjord kommune ser på en helhetlig skolestruktur fremfor å gjøre kortsiktige løsninger. 67

68 Høringssvar eventuell driftstans ved Trollvik skole Klubben ved Olderdalen skole har følgende kommentarer til høringa: - Prosessen med eventuell driftsstans kommer for sent i forhold til å forberede de berørte parter på evt driftstans. Dette beklager vi. - Et lite elevgrunnlag vil ikke kunne gi elevene et forsvarlig sosialt miljø og læringsmiljø, selv om vi også ser at det faglige er blitt godt ivaretatt. - Dersom skolen i Trollvik ikke blir nedlagt, må man se på en annen måte å organisere samarbeidet på, både for elever og lærere. Dagens løsning er ikke ideell. - Økonomi: En videre drift ved Trollvik skole, vil gå ut over de andre elevene i Kåfjord. På grunn av lavt elevtall, er kostnadene per elev meget høye sammenlignet ved øvrige skoler. - Klubben ber om at man ser på den helhetlige skolestrukturen i Kåfjord, med tanke på elevenes læringsmiljø og det sosiale miljøet. - Med tanke på myndighetenes krav til lærernes faglige kompetanse, vil det være en fordel med større enheter. Klubben ved Olderdalen skole. Referent Astrid Berg 68

69 69