Møteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI

Transkript

1 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og omsorg Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuell gyldig forfall må meldes snarest på tlf.: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni 9146 Olderdalen, Magne Monsen Fung leder (s.) Ellen M.Lindvall sekretær e.f. 1

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr RS 3/17 RS 4/17 Kvensk og samisk som en integrert del av lærerutdanningen ved UIT- rekruttering Rapport på kartlegging - Tverrfaglige møter på barn og unge i Kåfjord RS 5/17 Sak til Barnas Kommunestyre fra Trollvik skole - Forespørsel om videre drift RS 6/17 Utklipp av referat fra SU-møte ved Trollvik skole ad høring nedlegging av undervisningstilbud 2015/ / / /572 PS 20/17 Budsjettsituasjon og regulering 2016/562 PS 21/17 PS 22/17 Kommunal forskrift om langtidsplass på sykehjem Nedlegging av undervisningstilbud ved Trollvik skole fra og med høst 2017 og inntil videre 2016/ /572 2

3 Porsåljggu gielda Porsangin komuuni VIPorsanger kommune HSL-Fakultetet, UiT Norges arktiske universitet Postboks 6050 Langnes 9037 TROMSØ Att. Sonni Olsen Vår ref 2017/612-1/433 Deres ref: Saksbehandler Dato Aina Borch Kvensk og samisk som en integrert del av lærerutdanningen ved UIT Kommunene i Nord Norge står overfor en utfordring i å rekruttere lærere til grunnskolen. Å rekruttere lærere til samisk og kvensk er ekstra utfordrende og krever en ekstra innsats. Derfor er det på mange skoler i vår region vanskelig å tilby kvensk og samisk til alle barn som ønsker det. Kvensk tilbys i dag under læreplanen finsk som andrespråk i den norske skolen i Troms og Finnmark. Kvenske barn og deres foreldre kan velge om de vil ha undervisning i kvensk eller finsk. Samisk tilbys som første- og andrespråk, i tillegg til samisk språk og kultur. Våre kommuner er i dag forpliktet til å tilby både samisk og kvensk språk som minoritetsspråk i Norge i henhold til minoritetspråkpakten. Det kvenske språkets utsatte situasjon bekymrer oss spesielt, og vi ser det umiddelbare behovet for en styrking av kvensk i skolen. UiT - Norges Arktiske Universitet er landsdelens høyere utdanningsinstitusjon med eget ansvar for språkene kvensk og samisk. Vi anser det som en viktig del av UiT - Norges Arktiske Universitet samfunnsoppdrag å bidra til å øke andelen lærere med gode kunnskaper i både kvensk og samisk. Dette bør gjøres både som videreutdanningstilbud, men også vurderes som en integrert del av lærerutdanningen. Vi ber derfor universitetet igangsette arbeidet for en bedre lærerutdanning som ivaretar dette behovet, og som vil bidra til at vi i sin tur bedre kan oppfylle våre forpliktelser overfor den samiske og kvenske minoriteten i våre kommuner. Behovet er allerede stort i flere kommuner og det vil ta tid før vi får ferdig utdannede lærere med master i lærerutdanning, derfor bør dette på plass så snart som mulig. Postadresse Beseksadresse Telefon Bank Postboks 400, Rådhuset Rådhuset Lakselv 9700 Lakselv Telefaks Org.nr E-post: ostmottak orsan er.kommune.no www. orsan er.kommune.no

4 Side 2 av 2 På vegne av ordførerne i Nordreisa, Kvænangen, Kåfjord og Porsanger imøteser jeg en iverksettelse. Med hilsen PORSANGER KOMMUNE CfNiJ Aina Borch ordfører Kopi til: Rektor Anne Husebekk UiT Norges arktiske Postboks 6050 Langnes 9037 TROMSØ universitet Nordreisa kommune v/ordfører Øyvind Evanger V Kåfjord kommune v/ordfører Svein Oddvar Leiros Kvænangen kommune v/ordfører Eirik Losnegård Mevik 4

5 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Drift og utvikling Fylkesmannen i Troms Postboks TROMSØ Du čujuhus/deres ref: Min čuj./vår ref Arkiivačoavdda/Arkivkode Beaivi/Dato 2017/ Rapport på Kartlegging - Tverrfaglige møter på barn og unge i Kåfjord Kåfjord kommune viser til brev av fra Fylkesmannen i Troms der kommunene blir bedt om å utrede og gjennomgå utfordringene på 6 områder, skissert i brevet, som gjelder kvalitetsforbedring av det tverrfaglige samarbeidet. På bakgrunn av oppdraget fra Fylkesmannen, ble det nedsatt en arbeidsgruppe i januar der alle avdelinger som jobber med barn og unge i kommunen har deltatt. Viser til vedlagt rapport. Rapporten oppsummerer kommunens funn med tilhørende utfordringer. Videre saksgang i kommunen vil være følgende: Kommunen legger fram rapporten som referatsak til hovedutvalg for oppvekst og omsorg. Ungdomsrådet vil få den til uttalelse. I juni måned vil den legges fram og behandles som sak i Kåfjord kommunestyre. På bakgrunn av rapporten vil det lages en plan for tverrfaglige møter i kommunen. Behandlinger og uttalelser vil oversendes Fylkesmannen i Troms. Med hilsen Einar Pedersen Rådmann Tlf: Med hilsen Gerd Steinnes Nilsen Kulturkonsulent Tlf: Vedlegg: Rapport på kartlegging av tverrfaglige møter Poastačujuhus/Postadresse: Fitnančujuhus/Besøksadresse: Telefovdna/Telefon Sentralbord: Báŋkokontu/Bankkonto: Postboks 74, 9148 Olderdalen Øverveien 2, 9146 Olderdalen E-poasta/E-post: Interneahtta/Internett: Organisašuvdnanr/Org.nr: postmottak@kafjord.kommune.no

6 Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2017/ Side 2 av 2

7 7

8 8

9 9

10 10

11 11

12 12

13 13

14 14

15 15

16 16

17 17

18 18

19 19

20 20

21 21

22 22

23 23

24 24

25 25

26 26

27 27

28 28

29 29

30 30

31 31

32 32

33 33

34 34

35 35

36 36

37 37

38 38

39 39

40 40

41 41

42 42

43 43

44 44

45 45

46 46

47 47

48 48

49 49

50 50

51 51

52 52

53 53

54 54

55 55

56 56

57 57

58 58

59 59

60 60

61 61

62 62

63 63

64 64

65 65

66 66

67 67

68 68

69 Sak fra Elevråd ved Trollvik skole til Barnas Kommunestyre. Saker til Barnas Kommunestyre Trollvik skole: Vi ønsker et svar på hvordan det blir i forhold til Trollvik skole fra høsten 2017? Vi ønsker et svar på hvorfor det er høring om nedleggelse når ordfører på forrige møte sa at dere har gått på valg å beholde skolene? 69

70 Utklipp av referat fra SU-møte ved Trollvik skole Sak 1: Høring vedrørende «Nedlegging av undervisningstilbud på Trollvik skole» Generelt i forhold til horingen: SU ved Trollvik skole stiller spørsmål til høringsutkastet. - Besparing i forhold til ansatte jmf punkt 2 og punkt 3.2 i høringsdokumentet. I høringsutkastet står det at ansatte overføres til andre enheter. Dette medfører dermed ikke besparing på Trollvik skole i forhold til de budsjetterte nettoutgifter under oppvekst jrnf. pkt 6. - Det er gjennomført møter mellom HOO og ansatte/foreldre jmf. Pkt. 1.3 prosess. Vi kan ikke se at noen av de innspill som kom på disse møtene er tatt i betraktning i høringsutkastet. Vi stiller spørsmål med hensikten av disse møtene da innspill fra ansatte og foreldre ikke er gjenspeilet i høringsutkastet slik det ble lovet. -SU stiller spørsmål til pkt. 1.2 der det vises til at det er tre skolekretser i Kåfjord kommune. Så vidt vi er kjent med så er det én skolekrets, som nå heter Kåfj ord skolekrets. -Medlemmer av SU stiller spørsmål til mangel på samarbeid mellom offentlig barnehage og skole i indre Kåfjord jmf. Pkt. 5.3 «plan for samarbeid mellom barnehagene, skolene og SFO. Pr i dag er det et samarbeid i forhold til førskoleopplæringen med Indre Kåfjord privatskole og ikke med den offentlige skolen. Er dette tatt med i de økonomiske beregningene jmf. Pkt «Privatskolens betydning for kommuneøkonomi». - SU synes at det har vært liten ivaretakelse av kommunalt ansatte, foresatte og elever i høringsdokumentet og i hele prosessen. 70

71 -Punkt 5.6:Det handler om ledelse, innhold og kvalitet, samt systematisk jobbing mot faglige og sosiale mål. Elevene vil ikke tape på dette ved en videreføring av Trollvik skole, jrnf punkt Det at vi har en generelt større lærertetthet ved Trollvik skole gjør at skolen kan tilpasse undervisningen bedre for hver enkelt elev. Dette kan forebygge evnt spesialundervisning for enkeltelever i framtida, jnif Hatties forskning der han skriver at kontakt og interaksjon er viktigst. Vi stiller oss også spørsmål ved hvorfor det allerede er vedtatt en reduksjon i driftsbudsjett ved Trollvik skole jrnf. Pkt. 6, da skolen fortsatt er i full drift, og ikke vedtatt nedlagt. Besvarelse på enkelte av spørsmålene i høringsdokumentet: 3. Hvilke forhold knyttet til lokalsamfunnet taler for å opprettholde skolen? Skolen er et samlingspunkt for Kåfjord der det i tillegg til undervisningstilbud gjennomføres andre aktiviteter på ettermiddag/kveldstid og helger. Et skoletilbud i nærmiljøet for de minste elevene er viktig med tanke på trygghet og korte avstander. Viser til punkt 4 om skolens betydning for lokalsamfunnet der det står blant annet at «skolen er en viktig arena og møteplass utenom skoletiden». 4. Hvilke forhold knyttet til lokalsamfunnet taler for at elevene bør samles ved større enheter? Så fremt det ikke er en fremtidsrettet plan for Kåfjordskolen, vil det være vanskelig for oss å svare på dette spørsmålet. 71

72 5. Hvilke muligheter for etterbruk bør vurderes for skolen ved en eventuell nedleggelse? I høringsdokumentet er det manglende planer for etterbruk av bygget ved en eventuell nedleggelse av skolen jmf. Pkt. 4.2 «Fremtidig bruk, evt. Etterbruk». Pr. i dag leier kommunen lokaler til ulike formål. Blant annet til kulturskole, voksenopplæring, bibliotek o.l. Dette bygget bør brukes fremfor ulike leieavtaler. Dersom bygget blir stående uten drift vil det føre til at bygget forfaller. 6. Hvilken skole bør elevene flyttes til, Olderdalen eller Manndalen skole? Begrunn! I denne sammenhengen må det tas høyde for at foreldre føler seg tvunget til å velge privatskolen som undervisningssted for barna sine da det ikke finnes andre offentlige tilbud i nærmiljøet. Dersom alle 10 elevene skulle gjøre et slikt valg vil det medføre økte kostnader for kommunen (ca. 1 mill.). Her viser vi til det som er sagt i høring pkt. 6 «privatskolens betydning for kommunal økonomi». Pr. i dag får elevene en tett faglig oppfølging på Trollvik skole. Dette gjør at dersom elever har faglige utfordringer vil det være større mulighet for å fange dette opp på et tidlig tidspunkt og gjøre individuelle tilpasninger. 7. Når bør eventuell nedlegging innføres dersom det skulle bli aktuelt? Når Kåfjord kommune ser på en helhetlig skolestruktur fremfor å gjøre kortsiktige løsninger. 72

73 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2016/562-4 Arkiv: 151 Saksbehandler: Håkon Jørgensen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 20/17 Hovedutvalg oppvekst og omsorg Budsjettsituasjon for etat Omsorg pr. april 2017 Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling: Saken fremmes uten forslag til vedtak Saksopplysninger: Kåfjord kommunestyre gjorde i sak 100/2016 «Budsjett 2017, Økonomiplan » vedtak om ekstra utgifter som ikke ble finansiert i møtet. Rådmannen fremmet i sak 9/2017 forslag overfor kommunestyret om hvordan disse tiltakene kunne finansieres. Denne saken med rådmannens forslag til inndekning tas inn i sin helhet nedenfor: «I forbindelse med budsjettprosessen for årsbudsjett 2017 samt vedtak i kommunestyret i desember 2016 så er det noen forhold som ikke er kommet med i budsjettet. Dette gjelder følgende: 1. Renholder PU-bygg i Birtavarre 2. Legesekretær 40 % stilling denne skal ikke reduseres men var tatt ut av budsjettet punkt Diabetessykepleier tas inn med 20 % - kr ,-. Punkt Psykologstilling punkt Investeringspost Led belysning veglys (Skolevei, Bedjebakken, Under Melen Birtavarre, Molo Djupvik) kr ,-. Denne skulle flyttes fra 2018 til Renholder Pu-bygg Bygget drives i dag uten organisert renhold. I budsjettprosessen for 2017 så var denne lagt inn en 40 % stilling under budsjettet til Omsorg. Det ble så bestemt at denne skulle tas inn i budsjettet til driftsavdelinga i stedet. Den ble da tatt ut av omsorgsbudsjettet men ved en feil så ble denne ikke lagt inn i budsjettet til Driftsavdelingen. Dette må rettes opp. Kostnaden for ei 40 % stilling vil bli på ca. kr ,- i året inklusive pensjon. 73

74 Men siden kommunen ikke eier bygget så vil det ikke være et naturlig budsjettområde under driftsavdelinga hvor stillingen kan plasseres. Det mest rette, og ikke minst oversiktlige, er å direkteplassere denne stillinga på PU-ansvar 355 under rammen til Omsorgsavdelinga. Legesekretær 40 % stilling Denne stillinga var tatt ut av budsjettet ved kommunestyrets behandling i desember Kommunestyret bestemte at denne stillinga skulle inn igjen. Kostnad for 2017 er beregnet til kr ,-. Det forutsettes at avtalene med legene gjennomgås slik at denne stillingen finansieres ved økte inntekter fra legene. Diabetessykepleier Kommunestyret bestemte i møte i desember at det skulle tas inn en 20 % stilling som diabetessykepleier. Kostnad kr ,- Psykologstilling Kommunestyret gjorde i møte i desember slikt vedtak: «Kåfjord kommune ser på muligheten for å opprette psykologstilling. Gjerne i samarbeid med andre kommuner». Dette er vurdert og konklusjonen er at Kåfjord bør ha ei slik stilling alene. Fram til 2020 vil vi få årlige driftstilskudd fra fylkesmannen på kr ,-. Etter dette tidspunktet vil det være pålegg om at kommunene skal ha slike stillinger. Netto årlig kostnad fram til 2020 er beregnet til kr ,- som må tilfører rammen til Omsorg Led belysning vei Dette var lagt inn i budsjett for 2018 med 0,6 mill. kr. Kommunestyret vedtok at dette prosjektet skulle flyttes til Ved en feil ble ikke dette gjort og det må legges inn i budsjettet og finansieres med låne kr ,- og rentekompensasjon kr ,-. Dette vil gi økte kapitalutgifter med ca. kr ,- i året. Manglende bevilgninger må tas inn i budsjett 2017» Rådmannens forslag i saken var at etat for Omsorg ble tilført kr ,- i 2017 for å dekke nye utgifter Kommunestyret gjorde slikt vedtak: «Pkt.1-3: Renholder PU-bygg i Birtavarre/Legesekretær 40 % stilling/diabetessykepleier 20 %: finansieres innenfor de allerede gitte rammer. Pkt.4: Det lages en egen sak til kommunestyret angående fremtidig psykologstilling. Pkt.5: Investeringspost Led belysning veglys kr ,-. Denne flyttes fra 2018 til 2017.» Vurdering: Av vedtaket så er det i første omgang bare renholder Pu bygg og diabetessykepleier det må skaffes finansiering til. Av saken fremgår det at dette vil koste kr ,- i (Psykologstilling skal det fremmes en egen sak på til kommunestyret og merutgifter i den forbindelse holdes derfor utenfor denne saken). Hovedutvalget har ingen avsatte midler som dette beløpet kan hentes fra. Tvert imot så har kommunestyret forutsatt at Omsorg reduseres med kr ,- i 2017 og det betyr at 74

75 - Beskrivelse Refusjon - Andre - SUM - Fast - Vikarer - Vikar - Vikar - Ekstrahjelp - Overtid - Annen - SUM - Pensjon - TOTALE - Kjøp - Andre - SUM - RESULTAT hovedutvalget må omdisponere kr ,- i budsjettet for å skaffe balanse innen årets utgang. Ved utgangen av april så ser budsjettsituasjonen slik ut innenfor Omsorg: Måned 1-4 (B) Måned 1-4 (R) Måned 1-4 (A) Måned 1-4 (A%) - OMSORG sykepenger inntekter INNTEKTER lønn ved sykefravær ved ferier lønn LØNN og personalforsikringer LØNNSUTGIFTER av varer og tjenester utgifter TOTALE UTGIFTER Kommentarer: Inntektene er i ganske bra balanse. Avviket har sammenheng med periodisering. Imidlertid så er inntektene knyttet til ressurskrevende brukere er budsjettert for høyt og må reduseres med i alle fall 1 mill. kr. Årsaken er to-delt; det første er at innslagspunktet er hevet slik at kommunen må betale en større andel av utgiftene. Det andre er at den delen av inntekten som gjelder hjemmetjenesten er ført både på ansvar 347 «Hjemmesykepleien» og ansvar 355 «PU-Tjenesten. Denne inntekten vil bli gransket nærmere. Lønnsutgiftene overstiger budsjettet med ca. 1,1 mill. kr. De største utfordringene ligger innenfor ansvar 345 «Sykehjemmet» og 355 «Pu». Det er her en samlet overskridelse på ca. 1,4 mill. kr. I positiv retning så bidrar ansvar 371 «Aktiv omsorg» med et mindre forbruk på lønn med ca. 0,5 mill. kr. Mht sykehjemmet så er det iverksatt tiltak som skal medføre at man kommer i balanse på lønnssiden innen årsskiftet 75

76 Kjøp av vikartjenester innenfor PU-tjenesten er ved utgangen av april regnskapsført med ca kr ,-. Dette er ikke budsjettert og årskostnaden vil komme opp i ca. 2,4 mill. kroner. Et annet punkt som drar i feil retning er at det er budsjettert med tilskudd til drift av Oasen innenfor en ramme på kr ,-. Dette skulle finansieres med avsatte midler fra 2016 på kr ,- pluss friske tilskuddsmidler på kr ,-. Nå viser det seg at fylkesmannen gir et tilskudd på kr ,- I 2017 men gjør fradrag for de kr ,- av ikke disponerte midler fra tidligere år. Fylkesmannen krever og at kommunen innarbeider drift til «varig kapasitetsutvidelse» på rus feltet. Konklusjonen er at en stilling må innarbeides i økonomiplanen over et par år når kommunen må overta finansieringen av dette selv. Inklusive andre utgifter så vil det koste anslagsvis 0,6 mill. kr i året. Om de nevnte utfordringene ovenfor som gjelder 2017 summeres opp så vil etat for omsorg mangle ca. 4,6 mill. kr til drift ved utgangen av året. Rådmannen kan pr. i dag ikke se noen umiddelbare forslag til løsning på etatens utfordringer og saken fremmes uten forslag til vedtak. B U D S J E T T O V E R S I K T - OMSORG PR. 30/ UNDERSKUDD T idl. bud Min.utgift ,0 T ekst Regnskap hittil i år Merutgift Merinnt Min.innt Nytt bud PU-TJENESTEN T ILSKUDD RESSURSKREVENDE BRUKERE KJØP VIKART JENEST ER T OT ALE LØNNSUT GIFT ER AKTIV OMSORG 0 T OT ALE LØNNSUT GIFT ER OASEN 0 T ILSKUDD FRA FYLKESMANNEN VEDTAK I KOMMUNESTYRET DES RENHOLDER PU-BYGG DIABET ESSYKEPLEIER LEGESEKRET ÆR REFUSJON FRA LEGENE FOR BRUK AV SEKR FORUT SAT T REDUKSJON AV DRIFT OMSORG SUM KOLONNER UNDERSKUDD

77 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2016/ Arkiv: H12 Saksbehandler: Trond Skotvold Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 21/17 Hovedutvalg oppvekst og omsorg Kommunal forskrift om langtidsplass på sykehjem Henvisning til lovverk: Pasient og brukerrettighetsloven Helse og omsorgstjenesteloven 3-2a Forvaltningsloven Kap. VII Vedlegg 1 Særutskrift Utkast til forskrift 3 Kunngjøring Rådmannens innstilling: HOO vedtar vedlagte dokument med eldrerådets forslag til endring slik at tittel endres til «Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig for heldøgns tjenester» og oversender saken til Kåfjord kommunestyre for endelig behandling. Saksopplysninger: Den 13. juni 2016 vedtok Stortinget lovendringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse og omsorgstjenesteloven om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester kriterier og ventelister. Grunnlaget for lovvedtaket er Prop.99 L ( ) og Innst. 372 L ( ). Ny 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven innebærer en plikt for den enkelte kommunene å utarbeide kommunal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal omfatte pasienter og brukere som vil være best tjent med langtidsopphold, men hvor kommunen vurderer at vedkommende med forsvarlige tjenester fra kommunen kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold. Ved fastsettelse av forskrift må kommunene følge forvaltningsloven kapittel VII, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 2-2. De kommunale forskriftene må være vedtatt slik at de senest kan tre i kraft 1. juli I og med at dette er en kommunal forskrift, må den sendes på høring i henhold til Plan og bygningsloven. 77

78 Vurdering: De overordnede målene for helse og omsorgstjenester, er å sikre nødvendige tjenester til hele befolkningen. Alle skal ha et likeverdig tilbud, uavhengig av diagnose, bosted i kommune, inntekt, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Målet er å skape et variert og fleksibelt tilbud som kan ivareta hensynet til befolkningens endrede behov og krav, og som sikrer kvalitativt gode tjenester for alle pasient- og brukergrupper. I forhold til dette vil forskriften være et viktig bidrag til en kvalitetssikring av at bruker får det tjenestetilbud som vedkommende kan ha krav på. Gjennom dette tiltaket oppnår man også å legge til rette for god kommunikasjon om hvilke forventninger brukere og pårørende kan ha til de kommunale tjenestene innen helse og omsorg. Samsvar mellom forventninger og opplevelser er viktig i forhold til brukertilfredshet og omdømme. En ytterlig profesjonalisering av forvaltning og saksbehandling i forbindelse med tildeling av tjenester vil gi en mer forutsigbar og bedre utnyttelse av de ressurser som disponeres innen helse- og omsorgssektoren. Et godt og forutsigbart tjenestetilbud til befolkningen vil bidra til økt trygghet for våre innbyggere. Kommunestyret i Kåfjord kommune vedtok «Kriterier for helsetjenester i Kåfjord kommune». Kriteriene i denne forskriften er de samme som beskrevet for «Langtidsplass på sykehjem» denne, med ett tillegg ( 4, punkt e). Høring ble gjennomført i fire uker etter kunngjøring på norsk i avisene Nordlys, Fremtid i Nord og på samisk i avisa Sagat. I tillegg ble kunngjøring og høringsdokument lagt ut på kommunens hjemmesider. Videre er saken hørt i Kommunalt råd for funksjonshemmede og kommunalt råd for eldre. Det eneste høringsinnspillet som har kommet er fra kommunalt råd for eldre. Eldrerådet støttet forslaget til forskrift, men foreslår at tittelen på forskriften endres til «Forskrift for tildeling av langtidsplass på sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester». 78

79 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Rådmannen Helse og omsorgssjef Trond Skotvold Offl 13, jfr Fvl 13, 1. ledd Mearrádus dieđihuvvo / Melding om vedtak Du čujuhus/deres ref: Min čuj./vår ref Arkiivačoavdda/Arkivkode Beaivi/Dato 2016/ H Særutskrift - Utkast til forskrift for tildeling av langtidsplass på sykehjem Til Trond Skotvold for oppfølging. Til leder sykehjemmet til orientering. Dearvvuođaiguin/Med hilsen Ina Engvoll sekretær Tlf.: Intern kopi: Trond Skotvold Kirsti Blomli Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2016/234/ 15 Poastačujuhus/Postadresse: Fitnančujuhus/Besøksadresse: Telefovdna/Telefon Sentralbord: Báŋkokontu/Bankkonto: Postboks 74, 9148 Olderdalen Øverveien 2, 9146 Olderdalen E-poasta/E-post: Interneahtta/Internett: Organisašuvdnanr/Org.nr: postmottak@kafjord.kommune.no

80 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2016/ Arkiv: H12 Saksbehandler: Trond Skotvold Dato: Særutskrift Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Kommunalt råd for eldre Kommunalt råd for funksjonshemmede 7/17 Hovedutvalg oppvekst og omsorg Kåfjord kommunestyre Utkast til forskrift for tildeling av langtidsplass på sykehjem Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Forslag til forskrift langtidsopphold sykehjem Saksprotokoll i Hovedutvalg oppvekst og omsorg Behandling: Rådmannens innstilling punkt 1 enstemmig vedtatt. HOO foreslo tillegg til punkt 2: Utvalget ber om at forskriften sendes på høring før saken med innstilling sendes til kommunestyrets møte den xx. Enstemmig vedtatt. Vedtak: HOO tar vedlagte dokument forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Kåfjord kommune» til orientering. Utvalget ber om at forskriften sendes på høring før saken med innstilling sendes til kommunestyrets møte den xx. Rådmannens innstilling: HOO tar vedlagte dokument forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Kåfjord kommune» til orientering. HOO fremsender saken med innstilling til kommunestyrets møte den xx.. Saksopplysninger: Den 13. juni 2016 vedtok Stortinget lovendringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse og 80 Side 2 av 2

81 omsorgstjenesteloven om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester kriterier og ventelister. Grunnlaget for lovvedtaket er Prop.99 L ( ) og Innst. 372 L ( ). Ny 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven innebærer en plikt for den enkelte kommunene å utarbeide kommunal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal omfatte pasienter og brukere som vil være best tjent med langtidsopphold, men hvor kommunen vurderer at vedkommende med forsvarlige tjenester fra kommunen kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold. Ved fastsettelse av forskrift må kommunene følge forvaltningsloven kapittel VII, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 2-2. De kommunale forskriftene må være vedtatt slik at de senest kan tre i kraft 1. juli I og med at dette er en kommunal forskrift, må den sendes på høring i henhold til Plan og bygningsloven. Vurdering: De overordnede målene for helse og omsorgstjenester, er å sikre nødvendige tjenester til hele befolkningen. Alle skal ha et likeverdig tilbud, uavhengig av diagnose, bosted i kommune, inntekt, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Målet er å skape et variert og fleksibelt tilbud som kan ivareta hensynet til befolkningens endrede behov og krav, og som sikrer kvalitativt gode tjenester for alle pasient- og brukergrupper. I forhold til dette vil forskriften være et viktig bidrag til en kvalitetssikring av at bruker får det tjenestetilbud som vedkommende kan ha krav på. Gjennom dette tiltaket oppnår man også å legge til rette for god kommunikasjon om hvilke forventninger brukere og pårørende kan ha til de kommunale tjenestene innen helse og omsorg. Samsvar mellom forventninger og opplevelser er viktig i forhold til brukertilfredshet og omdømme. En ytterlig profesjonalisering av forvaltning og saksbehandling i forbindelse med tildeling av tjenester vil gi en mer forutsigbar og bedre utnyttelse av de ressurser som disponeres innen helse- og omsorgssektoren. Et godt og forutsigbart tjenestetilbud til befolkningen vil bidra til økt trygghet for våre innbyggere. Kommunestyret i Kåfjord kommune vedtok «Kriterier for helsetjenester i Kåfjord kommune». Kriteriene i denne forskriften er de samme som beskrevet for «Langtidsplass på sykehjem» med ett tillegg ( 4, punkt e). 81 Side 3 av 3

82 Forslag til Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Kåfjord kommune Hjemmel: Vedtatt i kommunestyre i Kåfjord kommune (xx.xx.2017) med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) 3-2- a, andre ledd, jf. lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) 2-1 e. 1. Formål Forskriftens formål er å sikre at pasienten eller brukeren får nødvendige og forsvarlige helseog omsorgstjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a, i samsvar med rettighetsbestemmelse i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e. Forskriften skal bidra til å klargjøre kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem, samt beskrive hvordan pasienten og brukeren kan ivaretas i ventetiden. 2. Virkeområde Forskriften gjelder alle som bor eller oppholder seg i Kåfjord kommune, og som har behov for langtidsopphold i sykehjem der dette er det eneste tilbudet som kan gi nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Langtidsopphold i sykehjem gis ved Sykehjemmet i Birtavarre. 3. Grunnlag for vurdering og tildeling Kåfjord kommune har vedtatt egne «Kriterier for helse og omsorgstjenester» der beste effektive omsorgsnivå (BEON) og «omsorgstrappa» brukes som prinsipp ved tildeling av tjenester. Omsorgstrappa har tjenester på ulike nivå der økende hjelpebehov møtes med økende og mer omfattende tjenestetilbud av ulik art. Tjenester på lavere nivå skal som hovedregel være forsøkt før tildeling av langtidsplass i sykehjem. Vurdering av behovet for helsehjelp skjer via kartleggingsverktøyet IPLOS. IPLOS er et lovpålagt helseregister med data som beskriver bistandsbehov og ressurser til de som søker eller mottar kommunale helse- og omsorgstjenester. Ved vurdering tas det hensyn til søkers: a. Evne til egenomsorg b. Mentale tilstand c. Nettverk og dets omsorgsevne d. Boforhold e. Endring i helsetilstand f. Kognitiv svikt Nivået på bistandsbehovet deles i tre grupper: noe/avgrenset har skår 1,5, middels til stort har skår 3, og omfattende har skår 4,5. 82

83 4. Kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem Hovedkriteriet er at langtidsopphold i sykehjem tildeles personer med behov for oppfølging av medisinsk behandling, pleie og tilsyn som ikke krever sykehusinnleggelse, men hvor hjelpebehovet er uforutsigbart og ikke kan tidfestes. Andre kriterier som skal vektlegges ved vurdering for tildeling er: a) Bruker som har fått alle andre alternative tjenester vurdert, prøvd ut, eller der er ikke funnet hensiktsmessig. b) Bruker med somatisk helsesvikt og/eller demensdiagnose som gir behov for omfattende medisinsk behandling som ikke kan ytes i hjemmet. c) Bruker med omfattende døgnkontinuerlig behov for pleie og omsorg, som ikke kan oppfylles tilstrekkelig i eget hjem eller annen tilpasset bolig. d) Bruker som er varig ute av stand til å ivareta egen helse, og ute av stand til å mestre dagliglivets gjøremål på grunn av mentalt eller fysisk funksjonstap. e) Personer med minimum IPLOS skår på 4,5. 5. Søknad og vedtak Tildeling av langtidsopphold skjer på bakgrunn av helseopplysninger, søknad og vurdering av individuelle behov. På bakgrunn av dette fattes det enkeltvedtak. Søknadsskjema finnes elektronisk på kommunens egen hjemmeside og på Tildelingskontoret. Søknad sendes til Tildelingskontoret, som behandler og vurderer søknad og søkerens behov for tjenester. 6. Venteliste Dersom søker fyller kriteriene for langtidsopphold, men kan få forsvarlige helse- og omsorgstjenester i hjemmet i påvente av langtidsoppholdet, skal kommunen sette søker på venteliste dersom det ikke er ledig plass. Ved ledig plass skal alle på ventelista vurderes av Tildelingskontoret. Ved ledige plasser skal den med størst hjelpebehov ut fra kriteriene i 4 prioriteres. Tildelingskontoret har ansvar for å holde oversikt over personer som venter, og å vurdere situasjonen jevnlig. 7. Tiltak i påvente av langtidsopphold i sykehjem Personer med vedtak og som venter på langtidsopphold i sykehjem skal få andre nødvendige tjenester for å sikre nødvendig og forsvarlig helsehjelp i ventetiden. Dette kan for eksempel være økt hjemmesykepleie, hjemmehjelp, dagsenter, støttekontakt, korttidsopphold og/eller andre tjenester i omsorgstrappa. Personer som mottar hovedomsorgen fra sine pårørende, skal få tilbud om avlastende tiltak for særlig tyngende omsorgsoppgaver. Plass ved dag- og aktivitetssenter skal også vurderes. 83

84 8. Egenandel Kåfjord kommune kan kreve egenandel for opphold i institusjon i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c når kommunen helt eller delvis dekker utgiftene til opphold i slik institusjon, eller har stillet garanti for oppholdet samt Forskrift om egenandel for helse- og omsorgstjenester 1-3. For langtidsopphold kan krav om egenandel først gjøres gjeldende etter en måned regnet fra innflyttingsdato. Ved flytting direkte fra annen institusjon eller privat forpleining skal tiden for opphold i denne institusjon mv. medregnes. Plikten til å yte egenandel gjelder til og med den dag institusjonsoppholdet opphører. jf. Helse- og omsorgstjenesteloven Klageadgang Vedtak kan påklages til Fylkesmannen, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 7-2. En klage skal være skriftlig, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 7-3. En eventuell klage fremsettes for Tildelingskontoret i Kåfjord kommune, som tar saken til vurdering i første instans. Dersom det ikke gis medhold skal Tildelingskontoret sende klagen til Fylkesmannen for endelig vurdering og avgjørelse. Klagefrist er 4 uker, og skal fremgå av vedtaket jf pasient- og brukerrettighetsloven 7-5. For nærmere opplysninger, eller ved behov for hjelp til å fremsette en eventuell klage, ta kontakt med tildelingskontoret. 10 Ikrafttreden. Denne forskriften ble vedtatt i Kåfjord kommunestyre (dato) og trer i kraft (dato) 84

85 KUNNGJØRING OM HØRING AV UTKAST TIL KOMMUNAL FORSKRIFT OM LANGTIDSPLASS PÅ SYKEHJEM I KÅFJORD KOMMUNE I henhold til 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven skal Kåfjord kommunene utarbeide kommunal forskrift om kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal omfatte pasienter og brukere som vil være best tjent med langtidsopphold, men hvor kommunen vurderer at vedkommende med forsvarlige tjenester fra kommunen kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold. Den kommunale forskriften skal iverksettes senest I henhold til forvaltningsloven kapittel VII, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 2-2 og Plan og bygningsloven skal forskriften kunngjøres og sendes på høring før endelig vedtak i Kåfjord kommunestyre kan gjennomføres. Utkast til forskrift er lagt ut på kommunens hjemmeside. Skriftlig kopi kan hentes ved servicekontoret på rådhuset eller kan tilsendes ved henvendelse til Kåfjord kommune tlf eller post@kafjord.kommune.no. Tilbakemelding på utkast til forskrift kan gis skriftlig til Kåfjord Kommune, Pb. 74, 9148 Olderdalen eller på epost til post@kafjord.kommune.no. Frist

86 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2016/ Arkiv: 614 Saksbehandler: Einar Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 22/17 Hovedutvalg oppvekst og omsorg Nedlegging av undervisningstilbud ved Trollvik skole fra og med høst 2017 og inntil videre Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Høringsutkast 2 Høringsutkast: nedlegging av undervisningstilbud ved Trollvik skole. Høringsfrist Høringsuttalelse vedr nedlegging av undervisningstilbud ved Trollvik skole fra Birtavarre barnehage 4 Høringsuttalelse fra foresatte ved Trollvik skole vedr «Nedlegging av undervisningstilbud ved Trollvik skole» 5 Høringsuttalelse fra ansatte ved Trollvik skole 6 Høringsuttalelse - Nedleggelse av undervisningstilbud ved Trollvik skole. - Fra Elevrådet ved Trollvik skole 7 Høringsuttalelse - Referat fra SU-møte ved Trollvik skole 8 Forespørsel om videre drift - Sak til Barnas Kommunestyre fra Trollvik skole 9 Høringssvar - Trollvik skole, Klubben v/ Olderdalen skole 10 Ungdomsrådet i Kåfjord kommune - Høringssvar - nedleggelse av Trollvik skole 11 Oversikt elever ved Trollvik og Olderdalen skole, høst Udir Behandlingen av saker om skolenedleggelser og kretsgrenser 13 Særutskrift - Drift av Trollvik skole f.o.m. skoleåret 2017/ Særutskrift - Svar til foreldregruppa ad. Drift av Trollvik skole fom skoleåret Drift av Trollvik skole fom skoleåret Svar - drift av Trollvik skole fra og med skoleåret 2017/ Uttalelse fra elevrådet ved Trollvik skole 18 Uttalelser fra FAU ved Trollvik skole 19 Uttalelser fra ansatte ved Trollvik skole 20 Særutskrift - Drift av Trollvik skole f.o.m. skoleåret 2017/ Særutskrift - Drift ved Trollvik skole - møte med foreldrene 22 Særutskrift - Tema: drift av Trollvik skole basert på dagens erfaringer-prosess for vurdering av videre drift 23 Særutskrift - Uttalelser fra elever, ansatte og foreldre vedrørende drift ved Trollvik skole Rådmannens innstilling: 1. Det innføres driftsstans ved Trollvik skole fra og med høstsemesteret 2017 og inntil videre.

87 2. Fra samme tidspunkt overføres elevene ved Trollvik skole til Olderdalen barne- og ungdomsskole Saksopplysninger: I sitt møte den gjorde Hovedutvalget for oppvekst og omsorg følgende vedtak: «HOO ber administrasjonen utrede nedlegging av undervisningstilbudet ved Trollvik skole med virkning fra skoleåret 2017/2018». Administrativt har saksbehandlingen i denne saken vært tillagt oppvekstleder. Imidlertid fratrådte oppvekstleder Anita Lervoll sin stilling den Ny oppvekstleder er ansatt men har ennå ikke tiltrådt stillingen. Det er med bakgrunn i dette at saken fremmes for politisk behandling med rådmannen som saksbehandler. Med bakgrunn i vedtaket ble det utformet oppvekstleder et høringsdokument som ble sendt ut Frist for høringsinnspill var satt til , - dvs. 5 uker. Forut av høringsdokumentet har det vært dialog mellom folkevalgte, elever, ansatte og foreldre. Nærmere om prosessen før høringsdokumentet ble sendt ut beskrives i høringsdokumentets pkt 1.3. Dialogen dokumenteres gjennom vedleggene i denne sak. Gjennom disse vedleggene fremkommer det synspunkter fra aktuelle parter som ansatte og foreldre. Det har vært avholdt møte mellom medlemmer i Hovedutvalget, oppvekstleder, ansatte og foreldre Temaet for møtet var fortsatt drift av undervisningstilbud ved Trollvik skole eller ikke. Det utsendte høringsnotatet er grundig, omfattende og bygd opp på en systematisk og oversiktlig måte, slik: Innledende kapittel som synliggjør sakens bakgrunn, avgrensninger og prosess Kapittel 2 omhandler lover, forskrifter, retningslinjer som er sentrale i forbindelse med saker som omhandler endringer i kommunens tilbud om grunnskole. Kap 3 drøfter skole/barnehagerelaterte forhold, herunder sosiale, pedagogiske, økonomiske forhold. I dokumentets kapittel 4 drøftes skolens betydning for lokalsamfunnet, bla som arena og møteplass utenfor skoletiden. Kap 5 tar for seg faglige ig sosiale vurderinger Kap 6 er om økonomiske beregninger i forbindelse med eventuell nedlegging av undervisningstilbudet i Trollvik. Kap 7 handler om tidspunkt for eventuell stans av undervisningstilbudet. Ved dokumentet er det i tillegg lagt ved utdrag av Kåfjordskolens tilstandsrapport 2016/17. Ved høringsfristens utløp den var det innkommet 7 høringssvar fra følgende: Elevrådet ved Trollvik skole. Ansatte ved Trollvik skole. Foreldregruppa for elevene ved Trollvik skole Ungdomsrådet i Kåfjord. Ansatte Birtavarre barnehage Klubben ved Olderdalen skole SU ved Trollvik skole.

88 Med unntak av Ungdomsrådet og klubben ved Olderdalen skole var høringssvarene negative i forhold til en eventuell nedleggelse av undervisningstilbudet i Trollvik. Flere av høringssvarene gir uttrykk for et ønske om at vurdering om fortsatt drift ved Trollvik skole burde vært satt i sammenheng med en helhetlig vurdering av skolestruktur i Kåfjord kommune. Klubben ved Olderdalen skole i sitt høringssvar entydig for driftsstans ved Trollvik men beklager at prosess i tilknytning til dette kom for sent i gang. Ungdomsrådet er enstemmig i sin mening om at elevgrunnlaget er for svakt til at skolen bør opprettholdes. Ungdomsrådet anbefaler at elevene fra Trollvik skole overføres til Olderdalen. Ut fra det rådmannen vet i dag, vil Trollvik skole ha 8 elever fra skolestart høsten 2017 og Olderdalen barne- og ungdomsskole vil ha 59 elever, jfr vedlagte dokument fra rektor Elisabeth Gulbrandsen. Rektor opplyser, jfr samme dokument, at elevene fra Trollvik skole vil kunne inngå i klassene ved Olderdalen skole uten økning i lærerressursene. Det samme uttrykkes i høringsdokumentet. En overføring av 8 elever fra Trollvik til Olderdalen vil i utgangspunktet ikke gi ekstra ressursbehov på Olderdalen barne- og ungdomsskole. Det vil ikke være noen grunnlag for å anta at behovet for ekstra ressurser til knyttet til enkeltvedtak vil øke ved en eventuell overføring av elever fra Trollvik til Olderdalen. En overføring av elevene fra Trollvik til Olderdalen skole vil derfor ikke påvirke kommunens utgiftsbehov. Ansatte som nå har sin tjeneste ved Trollvik skole vil få tilbud om arbeid ved andre enheter. Lønnskostnadene vil ikke øke av den grunn fordi behovet for ekstern rekruttering av pedagogisk personell Kåfjord kommune vil reduseres. Om de 8 elevene ved Trollvik blir overført vil elevantallet øke til 69 elever ved Olderdalen skole fra høsten Olderdalen vil fortsatt være å betrakte som en liten og oversiktlig skole. Rådmannen påpeker at det ikke vil være mulig entydig å belyse hvilke konsekvenser en endring av skolestruktur vil bety for den enkelte elev, bla høringsdokumentet. For noen elever vil endring av skoletilhørighet oppleves bra, mens det for andre vil kunne være mer utfordrende. Noen elever vil oppleve større forhold og muligheter for å knytte vennskap til flere barn og unge som positivt. For andre kan en større skole med flere elever virke uoversiktlig og vanskeligere å orientere seg i. I forhold til denne aktuelle saken er situasjonen slik at alle 8 elever allerede kjenner skolemiljøet ved Olderdalen skole, særlig gjennom at de har fått sin undervisning to dager i uken i Olderdalen dette skoleåret Ved vurderinger om ikke å gi fortsatt undervisning ved Trollvik skole, er spørsmålet om skoleskyss aktuell. Det vil være et faktum at elevene må bruke lengre tid på skolebussen enn de gjør i dag. Reisetiden fra Trollvik skole til Olderdalen skole er omlag 20 minutter. Dette kommer i tillegg til den reisetid enkelte elev har fra bostedet til Trollvik skole. Tidligere hadde departementet en retningsgivende norm om maksimal reisetid: 1-3 klasse 45 minutter 4-6 klasse 60 minutter 7-9 klasse 75 minutter Ulike retningslinjer bla fra fylkeskommuner har bestemmelser som er i tråd med dette. Reisetiden fra Birtavarre vil ligge innenfor 45 minutter selv en legger inn tiden den enkelte elev bruker fra bolig til busstopp eller fra busstoppet i Olderdalen til skolen. Fylkesveien i indre Kåfjord og E-6 ansees som normalt trygge. En eventuell overføring av elevene fra Trollvik til Olderdalen vil medføre en mindre økning av transportutgiftene, (ca. kr ,-, jfr høringsdokumentet). Trollvik skole har et årsbudsjett for 2017 på i overkant av 3,2 mill kr, fordelt på 2,5 mill kr til undervisningsvirksomheten og til drift av bygget på kr ,-. Kommunestyrets budsjettramme til etat for oppvekst er forutsatt

89 redusert med ca. 1,3 mill. kroner i budsjettåret I tillegg har kommunestyret lagt opp til en ytterlig reduksjon i rammene for Oppvekst fram mot 2020 med 1,8 mill kr. Vurdering: Et elevantall på 8 spredt over mange alderstrinn, fra 2. klasse til 7. klasse med 1 og 2 elever på hvert klassetrinn, vurderes som svært sårbart og begrensende for elevenes muligheter for et godt og utviklende sosialt miljø. Vurderinger for å oppnå sosiale læringsmål ble gjort i forbindelse med organiseringen av inneværende skoleår. For å sikre et større elevmiljø har elever ved Trollvik skole fått 2 dager ukentlig undervisning ved Olderdalen skole. I og med at det fra høsten 2017 ikke er noen nye elever som starter opp i 1. klasse ved Trollvik skole vil alle elevene ved Trollvik allerede være kjent med skole- og elevmiljøet i Olderdalen. Reisetiden for elevene vurderes til være godt innenfor det akseptable og tråd med vurderinger bak retningslinjer om skoleskyss vedtatt i mange andre kommuner. Et lavt antall elever ved en skole betyr også færre ansatte. Dette medfører store utfordringer i forhold til det å skape et godt, mangfoldig og stabilt fag- og arbeidsmiljø for ansatte på tjenestestedet. For 2016/17 var årsverksinnsatsen i overkant av 3. Når elevantallet for kommende skoleår reduseres til 8 ligger det an til ytterlig reduksjon i ressursinnsatsen. Sårbarheten vil ytterlig øke, bla med hensyn til de nye kompetansekravene, og mulighetene for mangfoldig og utviklende arbeidsmiljø svekkes. Prosessen så langt har vært i henhold til UDIR`s rundskriv; «Behandling av saker om skolenedleggelser og kretsgrenser Udir » Rundskrivet er sist endret Rundskrivet er redegjort nærmere for i tidligere nevnte høringsdokument. Om kommunestyret gjør et vedtak i tråd med innstillingen vil ikke rådmannen anbefale at bygget avhendes i samme anledning. Kåfjord kommune bør gi seg tid til å vurdere skolebygget i sammenheng med eventuelle behov for andre endringer i undervisningstilbudet, det være seg grunnskole, kulturskole eller lignende. Som det fremkommer i saken så vil en videreføring av undervisningstilbudet ved Trollvik skole medføre et samlet årlig utgiftsbehov, (undervisning og drift av bygg), for om lag 3,2 mill. kroner. Om dette beløpet fordeles på elevantallet som er 8 er kostanden pr elev på kr ,-, noe som vurderes til å være svært høye. Om noen elevene som følge av eventuell driftsstans ved Trollvik skole foretrekker privatskolen vil kommunen få uttrekk i rammeoverføringen i overkant av , kr pr elev. Forskjellen vurderes som betydelig i økonomisk sammenheng. Dette må ses i sammenheng med innsparingskravet på 1,3 mill kr i 2017.

90 Høringsutkast Nedlegging av undervisningstilbud ved Trollvik skole Høringsfrist: 28.april 2017

91 1. INNLEDNING Bakgrunn Avgrensninger Prosess Høringsutkastets oppbygging og innhold LOV OG FORSKRIFTER Kretsgrenser Oppvekstanleggene og skolestørrelse Skoleskyss Ansatte SKOLE/BARNEHAGERELATERTE FORHOLD Elevtall og skolestørrelse Personalressurser og administrativ organisering Skolebygg Læring og læringsmiljø Skolevei og reisetid Forholdet skole hjem Skolefritidsordning (SFO) SKOLENS BETYDNING FOR LOKALSAMFUNNET Hvem-hva- hvor er egentlig lokalsamfunnet Fremtidig bruk, evt. etterbruk FAGLIG OG SOSIALE VURDERINGER Pedagogisk tilbud og miljø Plan for samarbeid mellom barnehage, skole og SFO Reisetid og transport Sosialt tilbud og miljø Oppsumering ØKONOMISKE BEREGNINGER TIDSPUNKT FOR INNFØRING AV EVT. STRUKTURENDRINGER OPPSUMMERING HØRINGSFRIST

92 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Kåfjord kommune har de siste år vurdert ulike omstillinger av kommuneorganisasjonen, herunder også saker som omfatter oppvekst. Skolestruktur ble sist behandlet gjennom kommunestyrevedtak 70/12. Kommunestyret vedtok en reduksjon på oppvekstbudsjettet for 2017 med kr ,- og kr ,- på driftsbudsjettet for Trollvik skole. Gjennom budsjettvedtak 2017, og økonomiplan mot 2020 har kommunestyret signalisert behov for ytterligere omstillinger for oppvekstetaten. Budsjett Økonomiplan Avgrensninger Denne utredningen omfatter kun vurderinger omkring nedlegging av Trollvik skole. Kommunen driver i dag 3 skoler og 3 barnehager. Det finnes også en en privatskole i indre Kåfjord som startet opp høsten I dag har vi 3 skolekretser i kommunen, Manndalen, Olderdalen og Trollvik skolekrets. Flytting/endring av disse 3 kretsgrensene til en skolekrets, Kåfjord skolekrets, vil vurderes i etterkant av denne saken. 3

93 1.3 Prosess Høringsnotatet er laget etter vedtak i Hovedutvalget for Oppvekst og Omsorg (HOO) sak 13/17: Samarbeidsgruppa bestående av SP, Krf, Miljøpartiet de grønne og Manndalen/ Skardalen bygdeliste foreslår følgende vedtak. HOO ber administrasjonen utrede nedlegging av undervisningstilbudet ved Trollvik skole med virkning fra skoleåret 2017/2018. Forut av høringsnotatet har det vært dialog mellom politikere og elever, ansatte og foreldre ved Trollvik skole i henhold til oppfølging av vedtak fra HOO datert HOO ber administrasjon å lage en sak om drift av Trollvik skole fra og med skoleåret 2017/2018. Må omhandle økonomiske, sosiale og pedagogiske sider med dagens drift og evt budsjettreguleringer. 2.På bakgrunn av reduksjon i elevtallet ved Trollvik skole ber HOO om en tilbakemelding fra foreldre, elever og ansatte om erfaringer fra skoleåret 2016/ 2017 når det gjelder faglig og sosialt læringsmiljø, samt tanker for kommende skoleår. Tilbakemelding på spørsmål fra HOO datert fra elever og ansatte, samt kommunikasjon mellom HOO og foreldre er forelagt HOO i forbindelse med sak 13/17. Det er avholdt møte mellom HOO og ansatte ved Trollvik skole den , og møte mellom foreldre og HOO-medlemmer den Oppsummert gis tilbakemelding om at det er altfor tidlig å evaluere og konkludere i forhold til HOOs spørsmål om faglig og sosialt læringsmiljø, da tilbudet kun har vedvart i 5 måneder. Samtlige melder likevel om god trivsel og godt faglig læringsbytte for elevene. Det er ønskelig at dagens tilbud opprettholdes. Dette høringsnotatet bygger på tidligere sak om oppvekstutvikling i Gàivuotna/ Kåfjord, Endring av kretsgrenser i Kåfjordskolen, datert juni Høringsnotatet omhandler vurderinger gjort i forhold til pedagogiske, økonomiske og øvrige samfunnsmessige forhold. Med bakgrunn i høringsnotatet vil FAU/SU/foreldre, ungdomsråd, ansatte/tillitsvalgte, elever og øvrige berørte innbyggere inviteres til å gi sine innspill til dokumentet. Enkeltpersoner og grupper/organisasjoner oppfordres til å levere skriftlige høringsuttalelser innen

94 1.4 Høringsutkastets oppbygging og innhold Høringsutkastet er bygd opp i 9 kapittel. Kapittel 1 er innledning, og kapittel 2 gir en oversikt over aktuelle lover og forskrifter. Kapittel 3 omtaler skole/barnehagerelaterte forhold som elevtall og skolestørrelse, personalressurser og administrativ organisering, skolebygg, læring og læringsmiljø, skolevei og reisetid, forholdet skole heim og skolefritidsordning. Kapittel 4 belyser ulike forhold knyttet til skolens betydning for lokalsamfunnet. Kapittel 5 omhandler faglige og sosiale vurderinger. Kapittel 6 viser økonomiske beregninger, kapittel 7 omhandler tidspunkt for innføring av evt endringer, kapittel 8 oppsummering og kapittel 9 høringsfrist. 2. LOV OG FORSKRIFTER Forhold knyttet til eventuelle nedleggelser/endringer av skoler eller endring av kretsgrenser er regulert gjennom lover, forskrifter og andre retningslinjer. Sentrale lover og forskrifter i forhold til dette er bla Opplæringsloven, Lov om Barnehager, arbeidsmiljøloven, Hovedtariffavtalen og Kommunalt planverk. 2.1 Kretsgrenser Opplæringsloven 8-1, første ledd, regulerer regler og saksbehandling i saker om kretsgrenser, nærmiljøskoler og skolenedleggelser: Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 førte leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. Merknadene til loven påpeker at arbeidet til kommunen med å fordele elevene mellom de tilgjengelige skolene skal ta utgangspunkt i at eleven skal gå på den nærmeste skolen. Vurderingen om hvilken skole som er nærmest skal ta utgangspunkt i geografiske forhold, men skal også ta hensyn til andre relevante forhold, for eksempel om søsken er plassert på samme skole, kapasiteten på skolene og om skoleveien er farlig. Forskriftene om kretsgrenser må holde seg innenfor en rimelig tolkning av disse forholdene. Det blir videre påpekt at forvaltningslovens 37 innebærer at blant annet foreldreråd og samarbeidsutvalg ved de enkelte skolen skal høres før kommunen vedtar forskriftene. 5

95 Saksbehandlingsregler i saker om kretsgrenser, nærmiljøskoler og skolenedleggelser er videre presisert i et eget rundskriv fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (F-15-99). Bakgrunnen for rundskrivet er at departementet har hatt flere henvendelser om nedleggelse av grendeskoler og kommunens saksbehandling i disse sakene. Sivilombudsmannen har vurdert flere av sakene og har presisert at saksbehandlingsreglene må følges. Han har også framholdt betydningen av at de vedtaket direkte gjelder, får anledning til å uttale seg. I rundskrivet heter det videre at en avgjørelse om å legge ned en skole ikke er et enkeltvedtak, og at reglene i forvaltningsloven kap. IV, V og VI derfor ikke kommer til anvendelse. Det er likevel et generelt forvaltningsrettslig prinsipp at en sak skal være forsvarlig klarlagt før avgjørelse blir tatt. I en sak om skolenedleggelse innebærer dette at kommunestyret skal ha rimelig kjennskap til synspunktene til de som berøres av nedleggelsen, før vedtak treffes. Rundskrivet peker på at en avgjørelse om skolenedleggelse har stor betydning for foreldre/elever og hele lokalsamfunnet, og at det derfor er viktig at kommunen sørger for at saken er så godt utredet som mulig, og at de berørte grupper får anledning til å uttale seg. I den sammenheng vil det være naturlig at samarbeidsutvalget og foreldrerådet ved skolen blir hørt. Avslutningsvis i rundskrivet understreker departementet betydningen av at kommunene følger saksbehandlingsreglene i behandling av saker om skolestruktur og skolenedleggelser. Endringer av kretsgrensene vil ikke ha betydning for rammetilskudd. Barnekonvensjonen er tatt inn i norsk rett ved menneskerettsloven i 2003, og forplikter kommunene til å legge vekt på barnets beste, blant annet i saker om skolestruktur. Artikkel 3 nr 1 peker på at barnets beste er et viktig hensyn i saker som gjelder barn. Barnekonvensjonens artikkel 3 nr 1 lyder: «ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn» 2.2 Oppvekstanleggene og skolestørrelse Det er ingen lovmessige hinder for etablering av felles enheter for skoler og barnehager. 9.1 i Opplæringsloven gir rammen for ledelse av skolen. I forarbeidene (Ot.prp.nr.67; ) er 6

96 dette tema omtalt spesifikt: «Opplæringa i skolen skal leiast av ein rektor - det gjeld i motsetning til tidlegare alle skolar, altså no også små grunnskolar -, men det vil kunne vere tillate at skolar har felles rektor, så langt det vil vere mogleg for rektor å halde seg fortruleg med den daglege verksemda ved den enkelte skolen rektor leier, og å arbeide for å vidareutvikle denne verksemda. I alle tilfelle må kravet om forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing vere oppfylt for kvar enkelt skole» Det er likeledes sentrale krav i Barnehageloven som må oppfylles ved enhver barnehage: I Kapittel V 17 Styrer står det: Barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Barnehagen skal ha en daglig leder som har utdanning som førskolelærer eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse. Opplæringsloven 9-5 sier at kommunen skal sørge for tenlege grunnskoler, og at det til vanlig ikke bør etableres skoler med mer enn 450 elever. Loven har ingen bestemmelser om minste elevtall på en skole. Stortingsmelding nr. 28 ( ) Mot rikare mål, sier at administrativ organisering, bygningsmessige løsninger og tilgang på uteareal er forhold som kan være avgjørende for om skolene klarer å skape oversiktlige og trygge rammer rundt eleven sin hverdag. Skolevei, reisetid, muligheter til å sette sammen grupper av elever på samme trinn og på tvers av trinn, tilstrekkelig tilgang på faglig og pedagogisk lærerkompetanse, samarbeid med foresatte og nærmiljø er også forhold som har betydning i vurderingen av om skolene er tenlege. 2.3 Skoleskyss Retten til skoleskyss er hjemlet i opplæringslovens 7-1, første ledd: Elevar i årstrinn som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss. For elevar i første årstrinn er skyssgrensa to kilometer. Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda. Kåfjord kommune har i kommunestyrevedtak fra 1986 definert skyssgrense for alle elever til 2 km, med begrunnelse om trafikkfarlige veistrekninger. Det er fylkeskommunen som organiserer og tilrettelegger skoleskyss for kommunene. I sin 7

97 veileder til vedtatt skyssreglement opererer fylkeskommunen med en norm for maksimal anbefalt total reisetid. Anbefalt totalt reisetid en vei er summen av beregnet gangtid + reisetid + ventetid. Normen gjelder for skyss mellom heim og nærmeste skole og er slik for de ulike årstrinnene: 45 minutter for årstrinn 60 minutter for årstrinn 75 minutter for årstrinn Veilederen sier videre at den anbefalte totale reisetiden må avvike i enkelte tilfeller grunnet for eksempel lang avstand mellom hjem og skole. En uforsvarlig lang reisetid vil ikke utløse krav til opprettholdelse av skolestruktur på bakgrunn av at elevene vil få for lang skoleveg dersom den aktuelle skolen legges ned. Kostnader pr elev innenfor de ulike soner er forskjellig. Årlige kostnader med priser for 2017 er kr 6840,- pr elev bosatt i nærsone til skolen, og kr ,- pr elev bosatt i grense med 2 buss-soner. Regler for skyss av elever ved grunnskolene og de videregående skoler i Troms pkt sier; «Elevene har rett til nødvendig reisefølge. I de tilfeller hvor elever ikke kan reise alene, og hvor det er nødvendig med reisefølge, har kommunen ansvar for å organisere og finansiere slik følge.» Ved transport av småskoleelever vil dette punktet kunne gjelde. 2.4 Ansatte De ansattes rettigheter er blant annet regulert gjennom arbeidsmiljøloven, sentral hovedavtale, hovedtariffavtale for kommunalt tariffområde, arbeidstidsordninger i skole og barnehager( sfs og sfs 22.01) samt kommunale avtaler og retningslinjer. Arbeidsmiljølovens 15-7, 1. og 2. ledd, sier følgende om vern mot usaklig oppsigelse: Arbeidstaker kan ikke sies opp uten at det er saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold. Skyldes oppsigelsen driftsinnskrenkning eller rasjonaliseringstiltak, er den ikke saklig 8

98 begrunnet dersom arbeidsgiver har et annet passende arbeid i virksomheten å tilby arbeidstaker. Ved avgjørelse av om en oppsigelse har saklig grunn i driftsinnskrenkning eller rasjonaliseringstiltak, skal det foretas en avveining mellom virksomhetens behov og de ulemper oppsigelsen påfører den enkelte arbeidstaker. Hovedavtalens del B, 1-4-1, klargjør tillitsvalgte sin medbestemmelse i forhold til omorganiseringer: Arbeidsgiver skal så tidlig som mulig informere, drøfte og ta de tillitsvalgte med på råd når det gjelder: - omorganisering/omlegging av driften, - rasjonalisering/driftsinnskrenkninger som kan få sysselsettingsmessige konsekvenser - informasjonsprosedyrer, sammensetningen av ad hoc-grupper, bestemmelser om tidsplan, prosedyrer ved nedbemanning/oppsigelse, prosedyrer ved utlysning/kunngjøring av nye stillinger og mulige alternative løsningsmodeller ved avgang (som for eksempel bruk av AFP, utdanningspermisjon/stipend, etterlønnsordning). 3. SKOLE/BARNEHAGERELATERTE FORHOLD Ved en eventuell endring av oppvekststrukturen må en vurdere ulike konsekvenser for skole/barnehage- og lokalsamfunnet. Når det gjelder skole/barnehagerelaterte forhold omfatter dette blant annet sosiale og pedagogiske forhold, elevtall/barnetall og skole/barnehagestørrelse, personalressurser og administrativ organisering, skole/barnehagebygg, læring og læringsmiljø, uteareal, skolevei og reisetid, forholdet skole/barnehage hjem og skolefritidsordning i tillegg til økonomi. 9

99 3.1 Elevtall og skolestørrelse Tabellen nedenfor viser elevtall og elevtallsprognoser for årene framover for skolene i Kåfjord. Prognosen er basert på nåværende barnetall i de ulike kretsene, og det er ikke tatt hensyn til eventuell inn- og utflytting. Elevtall ved Olderdalen skole har ikke tatt høyde for barn av asylsøkere som kan være svært varierende med +/- 10 elever fra år til år. 16/17 17/18 18/19 Olderdalen skole Olderdalen barnehage ? Trollvik skole Birtavarre barnehage ? Manndalen skole Fossen barnehage ? Fødselstall: Olderdalen Birtavarre Manndalen * * 2 barn født pr mars Personalressurser og administrativ organisering Tabellen nedenfor viser antall årsverk i skolen for 16/17. Ressurser knyttet til driftsavdeling som omfatter vaktmester og renhold kommer i tillegg. LEDELSE * PED. PERS. ASSISTENT T SEKRETÆR Olderdalen skole 1, 3 13,93 2,32 0,4 0,5 Trollvik skole 0,4 2,87 0 0,1 0 Manndalen skole 1,3 12,03 0,86 0,4 1, 5 * Assistent i skole brukes kun til barn med spesielle behov samt deling svømming. Ved en eventuell nedleggelse/endring må de ansattes rettigheter bli ivaretatt i tråd med sentralt avtaleverk og lokale retningslinjer. For fast tilsatt pedagogisk personale betyr dette at de vil ha fortrinnsrett til å bli overført til andre skoler/barnehager, så lenge det er ledige stillinger og de oppfyller kompetansekravene. Også når det gjelder SFO-ansatte, assistenter og sekretærer, vil en eventuell nedleggelse/endring medføre at overføring til andre tjenesteeneheter kan bli nødvendig. Det samme vil gjelde for ansatte innenfor vaktmestertjeneste og renhold. Ved Trollvik skole er det i dag 50 % renholdsstilling operativt ( mot året før), og opptil 30 % SFO 10

100 vaktmestertjeneste. Rektorene har deler av sin stilling knyttet til undervisning. Ved barne- og ungdomsskolene underviser rektor i 20 %, og ved Trollvik skole underviser rektor i 60 %. Det er både fordeler og ulemper ved at rektor har undervisning tillagt stillingen. Dette ble sist drøftet i Kåfjord kommune i forbindelse med budsjett 2017, og resulterte i vedtatt økning av rektors administrative ressurs med 20 % for barne- og ungdomsskoler, og styrers administrative ressurs med 20 % for 2-avdelings barnehager. Dette på bakgrunn av kommunens ønske om å satse på ledelse av kvalitet i barnehager og skoler gjennom systematikk i utviklingsarbeidet, og en større mulighet for å lede ansattes læring og utvikling. 3.3 Skolebygg Vurdering av kapasitet i dagens skolebygg dersom nedlegging av Trollvik skole. Olderdalen skole: Olderdalen skole har rikelig med areal til dagens elevtall, og har areal nok til å ta imot elever fra andre skoler. Dagens 10 elever ved Trollvik skole vil kunne starte i etablerte grupper ved Olderdalen skole uten at dette medfører behov for endringer i skolebygget. Manndalen skole: Manndalen skole har rikelig med areal til dagens elevtall, og har areal nok til å ta imot ett visst antall elever fra andre skoler. Dagens 10 elever ved Trollvik skole vil kunne starte i etablerte grupper ved Manndalen skole. Ved flytting av elever vil både Manndalen og Olderdalen skole fortsatt kunne ivareta elevens rett til ett godt fysisk skolemiljø jmf opplæringslovens 9A Læring og læringsmiljø I denne delen vil vi presentere forskning knyttet til læring og læringsmiljø og relatere dette til skolestørrelse og relevans i Kåfjord kommune. De siste årene har særlig skolens bidrag til elevenes faglige utbytte stått i sentrum for den pedagogiske satsningen. Det er forsket både nasjonalt og internasjonalt på sammenhengen mellom skolestørrelse og kvalitet. Det vil ikke være vanskelig å finne forskning som støtter 11

101 under et hvilket som helst syn når det gjelder skole/gruppestørrelser. For å få i gang en faglig debatt har vi trukket frem noen eksempler på relevante forskning. Kvalitetsdimensjoner knyttet til læring i forskningen er relatert til faglig utbytte, sosial kompetanse (mobbing, trivsel), motivasjon for læring, elevmedvirkning, tilpasset opplæring samarbeid med hjemmet og samarbeid med lokalsamfunnet (Tone H. Sollien, Asplan Viak). Det finnes lite forskning i Norge om betydningen av skolestørrelse knyttet til læring og læringsmiljø. Nordlandsforskning har i noen grad forsket på temaet, men denne forskningen har i større grad vektlagt sammenhengen mellom skolestørrelse og hensynet til å bevare levende bygder. Denne forskningen konkluderer bl.a. med at små skoler i bygdesamfunn har potensialet i seg til å skape læringsaktiviteter som er godt forankret i lokalbefolkningen, lokal natur og lokalt næringsliv, derigjennom tilpasse opplæringen på en god måte. (Nordlandsforskning Solstad 2006) Professor Thomas Nordahl, Høgskolen i Hedmark, har gjort undersøkelser i en kommune - "Elever i små og store skoler". Nordahl har analysert elever fra fire små bygdeskoler og hvordan disse presterer faglig og sosialt når de ved overgang til ungdomsskole kommer sammen med elever fra andre barneskoler. Undersøkelsen viser at elever fra små bygdeskoler har noe lavere standpunktkarakterer enn elever fra større barneskoler, men det er innenfor sosial fungering forskjellene er størst. Elever fra bygdeskolene trivdes dårligere, høyere forekomst av mobbing, mindre evne til å ta hensyn til andre og undertrykke egne behov, samt at de ikke var like aktivt handlende og deltakende og kunne gi uttrykk for egne meninger. Nordahl fremhever på den andre siden også forskning som viser at elever som går i en gruppe hvor foreldrene kjenner hverandre godt, presterer bedre både faglig og sosialt. Dette kan oppfattes som "en støtte" til små skoler hvor det er oversiktlige forhold og "alle kjenner alle", men det er uklart om små skoler har vært fokusert i denne forskningen. (Professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark 2007) En ny svensk undersøkelse viser derimot at ved å redusere klassestørrelsen fra 25 til 20 er gevinsten 10 prosent bedre læringsresultater og 3,4 prosent høyere lønn for eleven når han eller hun kommer ut i arbeidslivet.( Fredrikson,Oosterbeeck & Ockert, IFAU, Rapport 2012:5) Den internasjonalt anerkjente forskeren John Hattie sier, med bakgrunn i sine omfattende metastudier omkring elevers læring, at det er relasjonen mellom elev og lærer som er den 12

102 enkeltfaktoren som har størst betydning for elevens læring. Færre elever i klasserommet har kun betydning hvis lærere skoleres slik at de evner å dra størst mulig fordel med mindre klasser. Andre faktorer som er viktige for elevers læring er tydelig klasseledelse, elevens evne til å bedømme egne prestasjoner og klart definerte standarder for god undervisning. (Forsker John Hattie, New Zealand 2009) Kåfjord kommune ligger i samisk forvaltningsområde og har uavhengig av skolestørrelse et særskilt ansvar for å legge til rette for samisk språkopplæring og læringsmiljø i skolen. Også nasjonalt er samisk språkopplæring og læringsmiljø regulert i en lovgivning om opplæring fra Kunnskapsdepartementet. I paragraf nærmere om samisk opplæring heter det: «Det er en målsetting for Regjeringen å medvirke til at den samiske befolkningen får like gode muligheter til utdanning, på alle nivåer, som den øvrige befolkningen. Det er videre et mål at samene selv skal ha stor innflytelse på innholdet i den samiske skolen, slik at skolen kan bli et viktig redskap i bevaringen og utviklingen av samisk språk, kultur og samfunnsliv. I generell del av læreplan for grunnskolen heter det også at: «Samisk språk og kultur er en del av denne felles arv som det er et særlig ansvar for Norge og Norden å hegne om. Denne arven må gis rom for videre utvikling i skoler med samiske elever, slik at den styrker samisk identitet og vår felles kunnskap om samisk kultur.» Ett av de grep Kåfjord kommune har gjort for å imøtekomme denne målsettingen er at alle elever undervises etter samme timetall uavhengig av om de velger opplæring i samisk, finsk eller norsk. Kommunestyrevedtak 38/06 og 16/11. Gjennom dagens organisering gis elever og foreldre reelle valg overfor det språket elevene ønsker å tilegne seg, noe som er positivt for alle parter. En slik organisering bidrar til et godt fokus på det psykososiale læringsmiljøet, der alle elever blir behandlet likt i form av å ha like lange skoledager og like lange skoletimer. Elevundersøkelsene som gjennomføres årlig ved skolene i Norge gir ingen klare indikasjoner på at elever ved små skoler trives dårligere, er mindre motiverte eller blir mer mobbet enn elever på større skoler. Utfordringen ved små skoler kan være at enkelte elever ikke finner seg godt til rette på grunn av at de ikke finner gode sosiale relasjoner blant elevene da det er få elever "å ta av" på egen alder. Ungdataundersøkelse gjennomført i 2013 viste høyere trivsel på kåfjordskolen enn i landet 13

103 forøvrig blant våre ungdomsskole-elever. Regnskapstall de siste årene viser at skolene ikke har utgifter i forbindelse med reparasjoner eller utbedringer i forbindelse med hærverk. Rektorer sier at det ikke forekommer hærverk i Kåfjordskolene. Resultater fra elevundersøkelsen som årlig gjennomføres ved skolene i Kåfjord viser at elever i 7. og 10. trinn oppgir å ikke trives like godt med lærerne som landet for øvrig. Når det gjelder mobbing så har kommunen de siste 2 årene opplevd en endring i negativ retning, og med svært bekymringsfulle tall for årets 7. trinn. Nasjonale prøver for 5. trinn viser muligens en positiv endring siden vi i år ligger over landsgjennomsnittet, mens vi fortsatt ligger under landsgjennomsnittet for årets 8. trinn. ( Vedlagt foreløpig tilstandsrapport for 2016/2017) 3.5 Skolevei og reisetid Retten til skoleskyss vil ivaretas også ved nedlegging av Trollvik skole. En nedlegging vil føre til økning av antall elever som har behov for skoleskyss. Av 10 elever ved Trollvik skole benytter 7 seg av skoleskyss. En nedlegging av skolen vil medføre skyssrett til alle elever. Ved bytte av skole til Manndalen eller Olderdalen skole vil alle elever få en reisetid under anbefalt totalt reisetid på 45 minutter. Det er fylkeskommunen som i henhold til opplæringsloven er ansvarlig for organisering av grunnskoleskyssen. Utarbeidelse av skoleskyss for den enkelte kommune, skjer imidlertid i nært samarbeid med kommunen. I skyssplanleggingen tas det utgangspunkt i at skyssen skal organiseres slik at reisetiden blir så kort som mulig, samtidig som skyssopplegget skal være mest mulig rasjonelt og økonomisk forsvarlig. Dette betyr at det ikke alltid kan kjøres raskeste veg til skolen og at det må tas hensyn til koordinering med annen skyss. I henhold til rundskriv fra Utdanningsdirektoratet skal spørsmålet om hva som er akseptabel reisetid avgjøres etter en konkret vurdering. Utover det gir verken opplæringsloven eller rundskriv noen klare føringer på hva som er forsvarlig reisetid. I det fylkeskommunale reglementet opereres det med en selvpålagt norm for akseptabel reisetid. I reglementet er det imidlertid presisert at det kan gjøres avvik fra normen. Ved skolenedleggelser/endringer vil det som regel oppstå nye skyssbehov og ofte med lengre 14

104 reiserute enn tidligere. Når nærskolen ligger lengre unna, vil dette også ha konsekvenser for skyssen. Fylkeskommunens veileder sier at den anbefalte totale reisetiden vil kunne avvike i enkelte tilfeller grunnet for eksempel lang avstand mellom hjem og skole. Dette betyr at skyssen vil bli lagt opp med minst mulig total reisetid i slike tilfeller, men at avstanden fra hjem til skole i enkelte tilfeller kan gjøre at det blir umulig å overholde de veiledende normene. Ved eventuelle nedleggelser/strukturendring vil alle elever i den aktuelle kretsen kunne ha rett til skyss på grunn av avstanden til den nye skolen. 3.6 Forholdet skole hjem Forskning viser at små skolekretser med kort avstand mellom hjem og skole har tryggere elever med bedre sosiale ferdigheter og bedre fysisk utvikling. Noe av bakgrunnen for dette er at et kjent og fysisk avgrenset lokalmiljø gjør det lettere å hente lærestoff utenfor skolen, la elevene gå ut, enten alene eller sammen med læreren, og ikke minst å gi elevene kjente eksempler fra sin egen hverdag i undervisningen. Dette skaper en positiv tilknytning til lokalsamfunnet og øker sannsynligheten for at elevene velger å etablere seg i samme område i voksen alder. Nærhet mellom skole og hjem har trolig størst betydning for de minste barna (1.-4. klassetrinn). Når avstanden skole-hjem øker, blir ikke læring og oppdragelse det fellesløftet for hjem og skole, som det er ment å være. Eleven får mindre tilknytning til eget nærmiljø fordi læring er standardisert eller skjer i et nærmiljø som ligger ei bussreise unna (Karl Jan Solstad, seniorforsker Nordlandsforskning). Rapporten "Relasjonar som raknar" (Møreforsking i 1991), konkluderer med at samarbeidet hjem skole er tettest og mest slitesterkt i de små skolekretsene. I de store kretsene er det tendenser til at relasjonene rakner. Barneskolen er en av kommunens viktigste arenaer for sekundær og tertiær forebygging. Vanskeligstilte barn står i fare for å utvikle tilpasningsvansker, som kan medføre frafall i senere skoleløp eller manglende deltagelse i arbeidslivet i voksen alder. Gjennom tett kontakt med foreldregruppa kan kommunen nå ut med informasjon, fange opp individer i faresonen og holde løpende kontakt med sårbare familier. Gjennom å kjenne, og legge vekt 15

105 på, barnas levekår vil kommunen potensielt kunne sette inn tiltak tidligere og mer målrettet, forutsatt at det finnes rett kompetanse ved skolen og at skolen har kapasitet til å følge opp med tiltak. 3.7 Skolefritidsordning (SFO) Skoleåret 2016/17 var det ingen elever ved Trollvik skole som hadde behov for å benytte seg av Skolefritidsordningen. Overføring av elever til andre skoler vil kunne gi et større elevgrunnlag til SFO ved disse skolene. Ved strukturendring kan dette også bidra til økt åpningstid og utvidet bemanning. På den andre side vil større avstand til skole og SFO kunne gjøre tilbudet mindre attraktivt. For enkelte vil større avstand gi praktiske utfordringer i forhold til bruk av SFO. Utfordringene vil i stor grad avhenge av foresattes arbeidstid og arbeidssted. 4. SKOLENS BETYDNING FOR LOKALSAMFUNNET Skolen har en betydning for alle lokalsamfunn, og er en viktig arena og møteplass også utenfor skoletiden. Det er vanskelig å tallfeste denne betydningen. Det er likevel ikke vanskelig å forstå betydningen av å ha en skole i sitt nærmiljø. Både en skolenedleggelse og endringer av skolestruktur vil kunne medføre en endring av holdninger og aktivitet i lokalsamfunnet. Endringene behøver ikke å medføre en negativ utvikling, men flertallet i et lokalsamfunn opplever som regel endring i skolestruktur som negativt. På bakgrunn av synkende barnetall har Kåfjord de siste årene gjennomført flere organisatoriske og strukturelle endringer innenfor barnehager og skoler. 4.1 Hvem hva hvor er egentlig "lokalsamfunnet"? Det er flere måter å definere et lokalsamfunn på. Det kan være et geografisk avgrenset område eller det kan være fellesskapsfølelsen i en gruppe. Et lokalsamfunn kan defineres med basis i historikk og tradisjon eller med vekt på fremtidige utfordringer. Valg av innfallsvinkel vil påvirke hvordan man opplever endringer og hvilke følelser endringene setter i gang. Definisjonen på ett lokalsamfunn er delvis felles og allmenngyldig og delvis subjektiv. Oppfatningene av hvilke konsekvenser en skolenedleggelse eller en endring i kretsgrense vil få, vil derfor variere fra person til person og mellom grupper innenfor lokalsamfunnet. Derfor kjennetegnes debatter omkring endringer i skolestruktur av mange ulike og delvis motstridende argumenter innad i lokalsamfunnet, noe som føles opprivende og kan virke 16

106 splittende. Parallelt med slike spenninger innad i lokalsamfunnet oppstår det også ofte samlende prosesser, ved at lokalbefolkningen opplever sterkt fellesskap og engasjement for lokalsamfunnet i kampen for sin nærmiljøskole. I mange tilfeller identifiseres lokalsamfunnet med skolekretsen. Skolenedleggelse og endring av kretsgrenser krever derfor en re-definering av lokalsamfunnet, nærmest en identitetskrise for berørte lokalsamfunn. Det kan enten innebære at lokalsamfunnet går fra å være en selvstendig enhet (skolekrets) til å bli en periferi i en større enhet, at to (eller flere) likeverdige lokalsamfunn slås sammen til en større enhet, eller at lokalsamfunnet splittes i flere enheter (fordeles på flere kretser). Det er viktig at alle involverte i en skolestrukturdebatt er klar over de prosesser debatten setter i gang i de berørte lokalsamfunnene for å forebygge eventuelle skadelige effekter, og støtte opp om gode og robuste relasjoner i lokalmiljøet både under prosessen og i etterkant. Tidligere skolestrukturdebatt i Kåfjord har resultert i opprettelse av privatskole i indre Kåfjord, med oppstart høsten Debatten og opprettelsen av privatskole berører hele kåfjordsamfunnet, og vi har pr idag 4 skoler med ett samlet elevgrunnlag på ca 200 elever. Lokalsamfunnet i Indre Kåfjord er spesielt berørt av debatten, og foreldre har gitt, og gir fortsatt, tilbakemeldinger om en krevende tid i forhold til de valg som skal foretas på vegne av sine barn i forhold til valg av privat eller offentlig skole. 4.2 Framtidig bruk, evt. etterbruk Gjenbruk av lokalene ved en nedlagt skole bør ideelt sett bidra til utvikling av et livskraftig lokalsamfunn. De ledige lokalene bør utnyttes på best mulig måte for å stimulere til en eller flere sentrale elementer i lokalsamfunnet, for eksempel fysiske rammer for arbeidsplasser, ulike tjenester eller sosialt liv. Eksempler på bruksformål kan være boliger, næringsvirksomhet, kommunal virksomhet, kulturaktiviteter og foreningsliv. Kommunen har juridisk eierskap til de fraflyttede lokalene, mens innbyggerne i lokalsamfunnet gjerne har et sterkt følelsesmessig eierforhold. Begge parter har dessuten stor interesse av velfungerende etterbruk. Fremtidige eierinteresser kan være lokalisert både lokalt og eller eksternt. Hvor tidlig i prosessen nye eiere kommer inn i bildet er svært varierende. Viktige suksesskriterier for prosessen er at: - Det legges til rette for bred medvirkning fra innbyggerne i lokalsamfunnet 17

107 - Det skapes aksept i lokalsamfunnet for de valg som gjøres og løsningene som utvikles - De involverte aktørene besitter både kompetanse og kapasitet til både å lede og gjennomføre de nødvendige utviklingsprosessene Ulike lokalsamfunn har ledelses- og gjennomføringskapasitet i varierende grad. Rollefordeling i slike utviklingsprosesser bør derfor tilpasses lokale forhold og det er relevant å diskutere hvor mye ansvar og initiativ som bør ligge hos henholdsvis lokalsamfunnet, kommunen eller nye eiere. Kommunen har igangsatt ett arbeid som vurderer bruk av alle kommunale bygg, og det vil i denne sammenheng være naturlig å gjøre en vurdering av framtidig bruk av Trollvik skole. 5. FAGLIG OG SOSIALE VURDERINGER Det finnes ingen entydig forskning som viser sammenheng mellom kvalitet, trivsel og læringsmiljø der vi kan trekke slutninger om at skolens størrelse er avgjørende. Forskning viser at det er andre faktorer som er mer avgjørende for elevens læringsutbytte enn små og store skoler. Skolene i Kåfjord styrer etter nasjonalt lovverk og K-06 samisk, i tillegg har vi jobbet frem en strategisk oppvekstplan, Kåfjordsekken, som ble vedtatt i juni Her fremkommer lokale overordnete mål for oppveksten i Kåfjord. 5.1 Pedagogisk tilbud og miljø I denne sammenheng vurderes ikke en felles skole i Kåfjord, men det er likevel verdt å nevne at fordelen med en felles skole vil være at elevene vil få et likt faglig tilbud uavhengig av bosted. Lærernes kompetanse vil bli samlet, og det kan dermed utvikles et mangfoldig fagmiljø på skolen. Det vil være en styrke med mangfold i et større fagmiljø fordi dette gjør opplæringstilbudet mindre sårbart. Ved en felles skole vil vi kunne bruke ett læreverk, felles timeplan, felles skolerute og felles arbeidstidsavtaler for ansatte. Skolestrukturen i Kåfjord, som pr idag består av 3 grunnskoler og 1 voksenopplæringsenhet, gir oss utfordringer i forhold til at de faglige miljøene består av få personer spredt over flere virksomheter, noe som gjør oss svært sårbare i forhold til rekruttering av riktig kompetanse til grunnbemanningen, og ved behov for vikarer ved fravær. Kompetansen må spres mellom flere små enheter, og det fordrer også at vår felles kompetanse må brukes på tvers av enheter. Vi må stille oss spørsmål om hvilke utslag dette gir i forhold til læringsmiljø og arbeidsmiljø, og hvor 18

108 vil det pedagogiske personalet føle størst tilhørighet? Skoleåret 2016/ 17 har vi lagt opp til at fagkompetansen mellom skolene er spredt ved at ansatte jobber ved 2 virksomheter. Gjennom året har vi opplevd store utfordringer i forhold til utviklingsarbeidet som krever felles møtetid og planlegging. Dette er ikke en hensiktsmessig løsning på lang sikt da vi ikke klarer å få til ett systematisk utviklingsarbeid uten fagpersoner stabilt tilstede ved virksomheten. Den nye lærerutdanningen med utdannelse innenfor ulike fagkombinasjoner for barne- eller ungdomstrinn gir utfordringer for våre små skoler som har behov for ansatte med mangfoldig fagkompetanse over flere trinn. Kåfjordskolen står forøvrig fremfor store utfordringer når det gjelder å videreutdanne våre ansatte til nye kompetansekrav på 30 eller 60 studiepoeng i fagene matematikk, norsk, samisk og engelsk. Aldersblanding som pedagogisk prinsipp er omdiskutert, og rundt om i Norge gjøres ulike erfaringer med aldersblandet undervisning. Skolene i Kåfjord underviser aldersblandet, og det er svært viktig at pedagogisk personale kompetanseheves ytterligere i dette, og at skoleeier fortsetter å legger til rette for styrkingstimer i kjernefagene matte, norsk, samisk og engelsk slik at lærere gis en reell mulighet for tilpasset opplæring overfor enkeltelever. Kåfjordskolen er pr idag lagt opp med en lik grunnressursfordeling basert på aldersblandete grupper. Med dagens ressursinnsats gis mulighet for 5 delingstimer i kjernefagene, tilrettelagt undervisning i ulike grupper for samisk, finsk/kvensk og tegnspråk. Skolene har muligheter å koordinere arbeidet rundt spesialundervisning, skolebibiliotek og IKT-satsningen. For å sikre en lik praksis i kåfjordskolen kreves mer tid til samarbeid på tvers av skolene enn det som er tilfelle pr idag. 5.3 Plan for samarbeid mellom barnehagene, skolene og SFO Ved en nedleggelse av Trollvik skole kan det bli utfordrende å gjennomføre Plan for samarbeid mellom barnehagene (førskolegruppa), skolene og SFO i Kåfjord kommune» pga lengre avstand mellom barnehage og skole i Olderdalen eller Manndalen. Målet med denne planen er bla å lette overgangen mellom barnehage og skole for enkeltbarn og gruppe både faglig og sosialt, informere hverandre, samt å gjøre barn trygg på skolestarten. Pga lengre transportavstander vil det muligens bli en utfordring for foreldre i henhold til henting/ bringing til SFO som da vil gis som tilbud ved Olderdalen eller Manndalen skole. En mulighet vil være å samkjøre SFO og barnehagene. En bør vurdere om SFO-tilbudet for elever tilhørende 19

109 indre Kåfjord kan gis i Birtavarre barnehage. Behovet for SFO vil variere fra år til år, og det bør legges opp til en dialog mellom foreldre og skole i forhold til hvor tilbudet gis. 5.4 Reisetid og transport Ved en nedlegging av Trollvik skole vil det bli behov for endring av transport for elevene. Lengste reiseavstand vil bli en avstand på 25 km fra øverst i Kåfjorddalen til Olderdalen/ Manndalen. Idag er reiseavstand fra øverst i Kåfjorddalen til Trollvik skole 11 km. 5.5 Sosialt tilbud og miljø Trivsel i skolen er viktig i seg selv fordi det har en nær sammenheng med elevenes læringsutbytte. En av fordelene med sammenslåing av skoler vil kunne være at vi får et større sosialt elevmiljø jmf Opplæringsloven Kapittel 9a der generelle krav er at Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Spesielt kan ett større elevmiljø være en fordel for de eldste elevene, da de gjennom skolehverdagene vil få tilgang til et større og mer mangfoldig faglig og sosialt miljø. Erfaringsmessig viser det seg at eldre elever søker oftere til et større sosialt nettverk og miljø. Et større fagmiljø gir mer mangfold, noe som gir mulighet for at elever faglig kan løfte hverandre. For å sikre ett større sosialt elevmiljø for elever tilhørende Trollvik skole har kommunen allerede igangsatt 2 felles skoledager pr uke ved Olderdalen skole. Det gis gode tilbakemeldinger fra elever, foreldre og ansatte omkring denne ordningen som ivaretar mål om større sosialt elevmiljø. 5.6 Oppsummering Vi støtter oss til forskning når vi sier at det finnes både fordeler og ulemper med små og store skoler. Alle skoler i Kåfjord defineres som små skoler. Fra et pedagogisk perspektiv handler dette ikke så mye om struktur. Det handler først og fremst om ledelse, innhold og kvalitet, samt systematisk jobbing mot faglige og sosiale mål. Forskning viser at det er tre enkeltfaktorer som er sentral for elevenes læring: foreldrene utdanningsnivå, skoleledelse og klasseledelse. 20

110 Stortingsmelding nr 30- Kultur for læring- påpeker viktigheten av at det er kvaliteten på den skolen barna møter som vil være avgjørende for deres videre utvikling. Skal vi lykkes, må evnen og lysten til å lære bli bedre. Hvordan får vi dette til? Skolen må selv være en lærende organisasjon som har kompetanse til å styrke elevers grunnleggende ferdigheter. Skolen må rustes for et større mangfold av elever og foresatte. Alle elever er likeverdige, men ingen av dem er like. Både teoritrøtte og teoritørste skal møtes med respekt. Hvordan får vi dette til i kåfjordskolen? Vi må drøfte og stille spørsmål om hvordan vi kan heve nivået på nasjonale prøver, men vi må også stille spørsmål om elevene våre trives i våre barnehager og skoler. Vi må også evaluere effekten av de ulike trivselstiltak vi igangsetter. Vi må stille spørsmål og sette krav til at vi oppnår våre målsetninger omkring spesialundervisningen. Stortingsmelding 30s visjon er å skape en bedre kultur for læring. Dette må også være målsetningen i Kåfjordskolen. 6. NEDLEGGING AV TROLLVIK SKOLE OG ØKONOMISKE BEREGNINGER Som et grunnlag for den videre prosessen er det foretatt økonomiske beregninger knyttet til følgende forhold: Drift- Bemanning- Transport- Investeringer. A) BESPARELSE PÅ TROLLVIK SKOLE - Budsjetterte nettoutgifter til drift av Trollvik skole under Oppvekst Kr ,- - Budsjetterte nettoutgifter til drift av Trollvik skole under drift Kr ,- = Sum innsparinger ved nedleggelse kr ,- B) MER UTGIFTER PÅ OLDERDALEN/MANNDALEN SKOLE Økte lærerressurser kr 0,- Økt skoleskyss 10 elever utvidet skyssgrense kr ,- Økte utgifter til undervisningsmateriell kr 0,- Økte utgifter til drift bygg kr 0,- = Sum merutgifter Kr ,- Dette forslaget forutsetter at elevene overflyttes til allerede etablerte grupper ved Olderdalen eller Manndalen skole. Dette lar seg gjøre uten økning i lærerressurser eller kostnader til drift av bygg. Læremateriell vil kunne følge med elever fra Trollvik skole. 21

111 Andre kostnader: Strøm og vedlikeholdskostnader for Trollvik skole ved nedlegging stipuleres i henhold til avstengt bygg: Frakopling av vannanlegget ved stoppekran og plombering. Tømming av hele anlegget. Frakopling, reingjøring og tømming av hele avløpsanlegget. Månedlig tilsyn av bygget. Minimumsoppvarming av rom med vanninntak. Drift av datarom for 3net sitt system (betjener Trollvikområdet) Forsikring Summert til ca kr ,- pr år. En videreføring av Trollvik vil forutsette at driftsavdelinga øker sitt budsjett fra ,- da det allerede er vedtatt en reduksjon på kr ,- for budsjett Driftsbudsjett 2016 var på kr kr på Trollvik skole(regnskapstall). Privatskolens betydning for kommunal økonomi Kommunens tap i rammeoverføringer for aldersgruppen 6-15 år er på ca kr ,- per elev. Med ett elevtall på 46 blir summen i trekk kr ,-. I tillegg skjer den en omfordeling jevnet over landet som gir en viss sum med det resultat at noen kommuner får tilbakeført beløp, mens noen kommuner får ytterligere trekk. Kåfjord kommune får tilbakeført beløp på ca kr ,- Totalt trekk for kommunen vil dermed ligge på ca kr ,- Skoleskyss utgifter stipuleres som tidligere. Utgifter til spesialundervisning vil variere årlig. Skoleåret 2016/2017 har Kåfjord kommune etter søknad tildelt 817 pedagogtimer og 836 assistenttimer til elever tilhørende privatskolen. Stipulert kostnadsbeløp til kr ,- Restverdi Ved en nedleggelse vil det kunne påregnes en restverdi/salgsverdi på bygget. Det er likevel lite realistisk å påregne noen betydelig salgsverdi knyttet til det aktuelle bygget i første omgang. I de økonomiske beregningene er det valgt å ikke stipulere verken inntekter eller utgifter knyttet til eventuell avhending av bygg, og det vises til pågående arbeid der framtidig bruk av alle kommuale bygg vurderes i en helhetlig sammenheng. 22

112 Ordinær undervisning og administrativ ledelse Ressurser til ordinær undervisning fordeles gjennom grunnbemanningsprinsipp utarbeidet for kåfjordsskolen. Her fordeles ressursene blant annet med utgangspunkt i elevtall og antall klasser/grupper ut fra klassedelingstall som tidligere var forskriftsfestet. Ved en nedleggelse av Trollvik skole vil elever gis undervisning i allerede aldersblandete grupper ved Manndalen eller Olderdalen skole. Dette medfører ikke økte kostnader. Spesialundervisning og ressurser til språklige minoriteter Mesteparten av ressursene til spesialundervisning og språklige minoriteter er knyttet til samisk og enkeltvedtak. Opplæringen organiseres ofte i mindre grupper dersom dette er hensiktsmessig og i tråd med vedtakene som er fattet. Oversikter viser at det er noe mer spesialundervisning pr. elev ved mindre skoler enn ved de større skoler, noe som skyldes større muligheter til samordning jo større skolene er. Det er vanskelig å beregne økonomiske effekter knyttet til dette, da omfanget av spesialundervisningen og elevgruppen varierer fra år til år. Ut fra erfaringer bør det likevel kunne beregnes noe samordningseffekt ved sammenslåing. Skolefritidsordning Ved avvikling av Trollvik skole vil man kunne få en økonomisk innsparing på nettoutgiftene ved drift av SFO. Dette er imidlertid avhengig av om antall barn som overføres til ny skole velger SFO ved den nye skolen, og at det ikke medfører behov for økt bemanning eller økt åpningstid. Skoleåret 2016/17 har ingen elever søkt om SFO-tilbud ved Trollvik skole. Ved nedlegging av Trollvik skole skole vil det være stor usikkerhet i forhold til hvor mange av elevene som ønsker å benytte SFO-tilbudet ved den nye skolen. Det beregnes derfor ingen innsparingseffekter knyttet til SFO-ordningen. Skoleskyss Merutgifter til skoleskyss vil kunne påregnes ved en strukturendring. Merutgiften i forhold til transport vil være en økning i billettpris, da den kommunale egenandel kun er billettpris. Nedleggelse av skoler eller endring av skolestruktur vil kunne medføre at flere elever må ha skoleskyss, eller at de må reise over to soner istedenfor i en sone. En nedlegging av Trollvik skole vil medføre en endring ved at elever reiser over 2 soner i stedetfor i en sone. Økning i årlige skyssutgifter for 10 elever vil være på kr ,- 23

113 Andre driftsmidler Mesteparten av ressursene til andre driftsmidler er fordelt ut fra elevtall. Det er derfor lite realistisk å regne med økonomiske effekter. 8. TIDSPUNKT FOR INNFØRING AV EVT. STRUKTURENDRINGER Gjennom budsjettvedtak 2017 signaliserte kommunestyret ett omstillingsbehov for oppvekstetaten på kr ,-, i tillegg til spesifikke reduksjoner for Trollvik skole på kr ,- samt vedtatt reduksjon av driftsbudsjetter for Trollvik skole med kr ,-. Kommunestyret forutsatte i sitt vedtak at omstillingen og reduksjonen skulle være gjennomført innen utgangen av Det er flere forhold som må vurderes når det skal tas stilling til tidspunkt for eventuell endring av skolestruktur. Det må blant annet tas hensyn til personalplanlegging og nødvendige praktiske endringer, blant annet skoleskyss. En god overgang for elevene og foresatte er viktig ved en eventuell overføring til en ny skole. Det kan være naturlig å gjennomføre eventuelle endringer knyttet til nytt skoleår, men det kan også være mulig å gjennomføre en endring i løpet av et skoleår. Høringsdokumentet tar ikke stilling om elever ved Trollvik skole skal flyttes til Olderdalen eller Manndalen skole. Skoleåret 2016/17 er det etablert ett tett samarbeid mellom Trollvik og Olderdalen skole ved at elever tilhørende Trollvik skole gis undervisningstilbud ved Olderdalen skole 2 dager i uken. Tradisjonelt sett, og over flere år, har elever tilhørende Trollvik barneskole fortsatt sitt skoleløp ved ungdoms-skolen i Olderdalen. Pr idag er det etablert skoleskyss fra indre Kåfjord til Olderdalen skole på bakgrunn av at ungdomsskoleelever bosatt i Indre Kåfjord gis undervisningstilbud ved Olderdalen skole. På bakgrunn av allerede etablerte rutiner om samarbeid mellom Trollvik og Olderdalen skole vil det være mest hensiktsmessig å flytte elever til Olderdalen skole. 24

114 9. OPPSUMMERING I høringsdokumentet er det lagt fram grunnlagsdata og generell informasjon knyttet til skolerelaterte forhold og skolens betydning for lokalsamfunnet. I forbindelse med vurdering av framtidig skolestruktur er det ønskelig med drøftinger og innspill som grunnlag for videre vurdering og politisk behandling av sak om skolestruktur. Det er spesielt ønskelig med innspill til drøftingsspørsmålene som er lagt inn i dokumentet: 1. Hvilke skolerelaterte forhold taler for å opprettholde eller nedlegge skolen? 2. Hvilke skolerelaterte forhold taler for at elevene bør fortsette å få sin undervisning ved små enheter, fremfor å samles ved større enheter? 3. Hvilke forhold knyttet til lokalsamfunnet taler for å opprettholde skolen? 4. Hvilke forhold knyttet til lokalsamfunnet taler for at elevene bør samles ved større enheter? 5. Hvilke muligheter for etterbruk bør vurderes for skolen ved en eventuell nedleggelse? 6. Hvilken skole bør elevene flyttes til, Olderdalen eller Manndalen skole? Begrunn! 7. Når bør eventuell nedlegging innføres dersom det skulle bli aktuelt? 25

115 HØRINGSFRIST Høringsdokumentet sendes til aktuelle høringsinstanser: Foreldrerådet, ungdomsrådet, samarbeidsutvalget, elevråd og ansatte ved alle skolene, Fagforeninger, Hovedverneombud, Grendeutvalg, Kåfjord næringsforum og Troms fylkeskommune. I tillegg vil høringsdokumentet bli lagt ut på rådhuset. Det åpnes for uttalelser og innspill også fra andre som ønsker å uttale seg. Alle uttalelser vil bli vurdert i utarbeidelse av saksframlegg, og lagt ved i den politiske behandlingen. Høringsfrist: 28. april 2017 Høringsuttalelser sendes til: Kåfjord kommune v/ oppvekstetaten Øvervn OLDERDALEN Eller på e-post til: postmottak@kafjord.kommune.no Innspill merkes: Høring- nedleggelse av Trollvik skole 26

116 Vedlegg: UTDRAG AV KÅFJORDSKOLENS TILSTANDSRAPPORT 2016/ trinns elevers vurdering av eget læringsmiljø: Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 27

117 10. trinns elevers vurdering av eget læringsmiljø: 28

118 7. trinns elevers svar på undersøkelse av andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 10. trinns elevers svar på undersøkelse av andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 29

119 Resultater i nasjonale prøver 5. trinn Lesing, regningog engelsk: 5. trinn Lesing: 30

120 5. trinn Regning: Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 5. trinn Engelsk: 31

121 Resultater i nasjonale prøver ungdomstrinn 8. trinn: Lesing, regningog engelsk: Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 32

122 8. trinn Lesing: Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 33

123 8. trinn - Regning Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 34

124 8. trinn Engelsk: 35

125 7. trinns elevers vurdering av eget læringsmiljø 2014/2015: 36

126 7. trinns elevers vurdering av eget læringsmiljø 2015/2016: 37

127 7. trinns elevers svar på undersøkelse av andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) skoleåret 2014/2015: 7. trinns elevers svar på undersøkelse av andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) skoleåret 2015/2016: 38

128 Til foreldreråd, samarbeidsutvalg, elevråd og ansatte ved kåfjordskoler og barnehager, ungdomsråd, fagforeninger, hovedverneombud og andre interessenter. Vedlagt høringsutkast som omhandler nedlegging av undervisningstilbud ved Trollvik skole Høringsfrist <<...>> Elever, foreldre, FAU, SU, ungdomsråd, ansatte/ tillitsvalgte, øvrige innbyggere og foreninger/ organisasjoner inviteres å gi sine innspill til dokumentet. Enkeltpersoner og grupper/ organisasjoner oppfordres om å levere skriftlige høringsuttalelser innen Høringsuttalelser sendes til: Kåfjord kommune Ved oppvekstetaten Øverveien Olderdalen eller postmottak@kafjord.kommune.no Mvh Anita Lervoll Etatsleder for oppvekst, Kåfjord kommune

129 Kåfjord kommune Ved oppvekstetaten Øverveien Olderdalen Høringsuttalelse vedr nedlegging av undervisningstilbud ved Trollvik skole fra Birtavarre barnehage Kommentar til punkt 5.3. «Plan for samarbeid mellom barnehagene, skolene og SFO» der det fremmes forslag om å samkjøre SFO tilbudet i Birtavarre barnehage. Barnehagens personalet er i utgangspunktet positive til et samarbeid, om noe slikt skulle bli aktuelt. Samtidig avhenger det av at det medfølger personale med barna med SFO plass, slik at det ikke pålegger barnehagens personale merbelastning, da barnehagens bemanning planlegges i forhold til antall barn i barnehagen. Kommentar til punkt 8.0 «Tidspunkt for innføring av evt. Strukturendringer» der det står følgende: «Høringsdokumentet tar ikke stilling til om elever ved Trollvik skole skal flyttes til Olderdalen skole eller Manndalen skole. Skoleåret 2016/17 er det etablert et tett samarbeid mellom Trollvik og Olderdalen skole ( ). Tradisjonelt sett, og over flere år, har elever tilhørende Trollvik barneskole fortsatt sitt skoleløp ved ungdomskolen i Olderdalen. ( ). På bakgrunn av etablerte rutiner om samarbeid mellom Trollvik og Olderdalen skole vil det være mest hensiktsmessig å flytte elever til Olderdalen skole» (s.24). Birtavarre barnehage mener at her bør en la det være opp til familiene selv å ta et aktivt valg i forhold til hvilken offentlig skole de ønsker at deres barn skal gå sin skolegang, og ikke knytte dette opp til en bestemt skole. Selv om det har vært et samarbeid tidligere er situasjonen en ganske annen om/når bygda mister sitt offentlige skoletilbud. Birtavarre barnehage 28/ På vegne av personalet i Birtavarre barnehage. From: Anita Lervoll Sent: Friday, March 24, :42 AM To: Einar Pedersen; Post Kafjord; Britt Pedersen; Bård-Gunnar Hansen; Elisabeth Gulbrandsen; Ellen Lindvall; Rita Mathisen; Jani Albrigtsen; Tone Mette Johansen; Caroline Vatne; Rolf Pedersen; Fagforbundet Kåfjord; Gerd Steinnes Nilsen; Eva Asbjørnsen; Post Kafjord; May Heitmann Knutsen Cc: Svein Oddvar Leiros; Trond Skotvold; Gunn Andersen; Håkon Jørgensen; Greta Larsen; Arnt Furubakken; Liv Dagny Berg; Ellen Olsen Subject: Høringsutkast: nedlegging av undervisningstilbud ved Trollvik skole. Høringsfrist Til foreldreråd, samarbeidsutvalg, elevråd og ansatte ved kåfjordskoler og barnehager, ungdomsråd, fagforeninger, hovedverneombud og andre interessenter. Vedlagt høringsutkast som omhandler nedlegging av undervisningstilbud ved Trollvik skole Høringsfrist << File: 2017 Trollvik skole, høringsutkast, vedlegg.pdf >> Elever, foreldre, FAU, SU, ungdomsråd, ansatte/ tillitsvalgte, øvrige innbyggere og foreninger/ organisasjoner inviteres å gi sine innspill til dokumentet. Enkeltpersoner og grupper/ organisasjoner oppfordres om å levere skriftlige høringsuttalelser innen Høringsuttalelser sendes til:

130 Kåfjord kommune Ved oppvekstetaten Øverveien Olderdalen eller postmottak@kafjord.kommune.no Mvh Anita Lervoll Etatsleder for oppvekst, Kåfjord kommune

131 Høringsuttalelse fra foresatte ved Trollvik skole vedr «Nedlegging av undervisningstilbud ved Trollvik skole» 1. Hvilke skolerelaterte forhold taler for å opprettholde eller nedlegge skolen? Skoleåret 2016/2017 har vært en utfordrende periode for elevene ved Trollvik skole. Våren 2016 opplevde elevene en usikkerhet i forhold til om det ble drift ved skolen. Elevene viste heller ikke før sommerferien hvordan skolehverdagen etter ferien skulle bli. Høsten 2016 ble elevene ved Trollvik skole splittet. De møtte utfordringer med to skolesteder og nye lokaler og elever å bli kjent med. I tillegg ble fritiden til elevene endret etter skolestart. I dag sitter elevene med den samme usikkerheten som de satt med våren De vet ikke hvordan deres skolehverdag vil bli til neste år. Foreldrene mener at nedleggelse av Trollvik skole er en kortsiktig løsning med tanke på skolestrukturen i Kåfjord kommune. Vi ønsker at skolen videreføres inntil det er sett på den helhetlige skolestrukturen i Kåfjord kommune. Dette vil blant annet spare elevene for atter en unødvendig sterk påkjenning. Elevtallet i Kåfjord går ned og dermed vil det være nødvendig å gjøre endringer i løpet av kort tid. Nedleggelse av Trollvik skole vil ikke ha stor innvirkning på oppvekstbudsjettet på lang sikt (jf. Rammer for oppvekst under punkt 1.1 i høringsdokumentet.) 2. Hvilke skolerelaterte forhold taler for at elevene bør fortsette å få sin undervisning ved små enheter, fremfor å samles ved større enheter? Foreldrene opplever enn god faglig oppfølging og tilpasning for elevene. Ved små enheter vil dette være mulig å videreføre. Det er ingen entydig forskning som tilsier at læringsforholdet er bedre på større skoler enn små. Ved dette skoleåret har skolen hatt en felles lunsj for elevene, der en av dagene har vært varm rett. Dette har virket positivt for elevene. 3. Hvilke forhold knyttet til lokalsamfunnet taler for å opprettholde skolen? Politikerne i Kåfjord kommune har plikt til å støtte den offentlige skole. Foresatte i Indre Kåfjord har i dag to muligheter, privat eller offentlig skole.

132 4. Hvilke forhold knyttet til lokalsamfunnet taler for at elevene bør samles ved større enheter? Små barn har behov for en skole i nærmiljøet, blant annet på grunn av avstander og trygghet. Større elever vil ha et behov for å treffe flere jevnaldrende for å ivareta det sosiale behovet. 5. Hvilke muligheter for etterbruk bør vurderes for skolen ved en eventuell nedleggelse? Foreldregruppa mener at bygget bør videreføres i kommunal regi. 6. Hvilken skole bør elevene flyttes til, Olderdalen eller Manndalen skole? Begrunn! Elevene bør bli på Trollvik skole. Foreldregruppa tar det forgitt at de som behandler saken bruker sunn fornuft. 7. Når bør eventuell nedlegging innføres dersom det skulle bli aktuelt? Nedlegging kan eventuelt innføres den dagen en helhetlig struktur er rettferdig behandlet. Foreldregruppa ved Trollvik skole

133 Høringsuttalelse fra ansatte på Trollvik skole vedrørende «Høringsutkast om nedlegging av undervisningstilbud ved Trollvik skole.» Administrasjonen fikk i oppdrag fra HOO, i sak 13/17, å utrede nedlegging av undervisningstilbud ved Trollvik skole. Innholdet i høringsdokumentet samsvarer ikke med dette. I oppsummeringa i høringsdokumentet, pkt 9, side 25, kommer det frem at høringsdokumentet er sendt ut i forbindelse med vurdering av framtidig skolestruktur i Kåfjord. Da er det underlig at høringen kun gjelder nedlegging av undervisningstilbudet på Trollvik skole. HOO har ved flere anledninger gjennom skoleåret 2016/2017 kontaktet ansatte ved Trollvik skole og bedt om faglige vurdering av dagens løsning på skolestruktur. Innspillene som er gitt, har ikke HOO vektlagt. På bakgrunn av dette, ser vi det ikke som hensiktsmessig å redegjøre for verken det faglige og sosiale aspektet i denne høringsuttalelsen, eller de samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av å legge ned undervisningstilbudet ved Trollvik skole. Det har vært stor uforutsigbarhet gjennom mange år hvordan en vil løse fremtidig skolestruktur. Kåfjord er nå i en situasjon med store endringer både med tanke på stadige reduksjoner i elevtall, privatskoleetableringa og konsekvensene av denne, og stadig reduksjon i budsjett for oppvekt. For stabilitet, trygghet og forutsigbarhet for både elever, foresatte og ansatte, ville det vært et fornuftig tidspunkt å konsekvensutrede og ta stilling til hvordan en ønsker skolestrukturen i Kåfjord i langsiktig perspektiv. Vi opplever at det kun er ansatte, elever og foresatte tilknyttet Trollvik skole som berøres i en sak som vi mener gjelder hele Kåfjordskolen. KONKLUSJON: Trollvik skole bør opprettholdes inntil politikerne er villig til å ta skolestrukturdebatten for hele kommunen. Ansatte ved Trollvik skole

134

135 Trollvik skole 3. april 2017 Høring:»Nedleggelse av undervisningstilbud ved Trollvik skole. Fra Elevrådet ved Trollvik skole Elevrådet ved Trollvik skole ønsker ikke at Trollvik skole skal legges ned. Det er en skole vi har gått på hele tiden, og vi har ikke lyst å flytte til en annen skole. Elevrådet synes at det er kjempevanskelig å si noe om nedleggelse da vi aller mest ønsker at skolen fortsetter. Det er tungt for oss å måtte velge en annen skole, og det er ekkelt å tenke på Trollvik skole blir uten oss. Elevrådet ber om at politikerne tar hensyn til det. Selv om vi er blitt kjent med alle elevene ved Olderdalen skole, så vil vi aller helst gå på Trollvik skole,og vi vil ikke flytte skole midt i et skoleår, da blir det så mye forandring på oss. Vi lurer også på hva bygget skal brukes til hvis skolen blir nedlagt? Hvis kommunen fortsatt må betale for strøm og sånne ting, hvorfor kan vi da ikke fortsette å ha skole her. Hvis skolen skal legges ned da behøver man ikke bruke skolen til noe. Fra Elevrådet,Trollvik skole

136 Utklipp av referat fra SU-møte ved Trollvik skole Sak 1: Høring vedrørende «Nedlegging av undervisningstilbud på Trollvik skole» Generelt i forhold til horingen: SU ved Trollvik skole stiller spørsmål til høringsutkastet. - Besparing i forhold til ansatte jmf punkt 2 og punkt 3.2 i høringsdokumentet. I høringsutkastet står det at ansatte overføres til andre enheter. Dette medfører dermed ikke besparing på Trollvik skole i forhold til de budsjetterte nettoutgifter under oppvekst jrnf. pkt 6. - Det er gjennomført møter mellom HOO og ansatte/foreldre jmf. Pkt. 1.3 prosess. Vi kan ikke se at noen av de innspill som kom på disse møtene er tatt i betraktning i høringsutkastet. Vi stiller spørsmål med hensikten av disse møtene da innspill fra ansatte og foreldre ikke er gjenspeilet i høringsutkastet slik det ble lovet. -SU stiller spørsmål til pkt. 1.2 der det vises til at det er tre skolekretser i Kåfjord kommune. Så vidt vi er kjent med så er det én skolekrets, som nå heter Kåfj ord skolekrets. -Medlemmer av SU stiller spørsmål til mangel på samarbeid mellom offentlig barnehage og skole i indre Kåfjord jmf. Pkt. 5.3 «plan for samarbeid mellom barnehagene, skolene og SFO. Pr i dag er det et samarbeid i forhold til førskoleopplæringen med Indre Kåfjord privatskole og ikke med den offentlige skolen. Er dette tatt med i de økonomiske beregningene jmf. Pkt «Privatskolens betydning for kommuneøkonomi». - SU synes at det har vært liten ivaretakelse av kommunalt ansatte, foresatte og elever i høringsdokumentet og i hele prosessen.

137 -Punkt 5.6:Det handler om ledelse, innhold og kvalitet, samt systematisk jobbing mot faglige og sosiale mål. Elevene vil ikke tape på dette ved en videreføring av Trollvik skole, jrnf punkt Det at vi har en generelt større lærertetthet ved Trollvik skole gjør at skolen kan tilpasse undervisningen bedre for hver enkelt elev. Dette kan forebygge evnt spesialundervisning for enkeltelever i framtida, jnif Hatties forskning der han skriver at kontakt og interaksjon er viktigst. Vi stiller oss også spørsmål ved hvorfor det allerede er vedtatt en reduksjon i driftsbudsjett ved Trollvik skole jrnf. Pkt. 6, da skolen fortsatt er i full drift, og ikke vedtatt nedlagt. Besvarelse på enkelte av spørsmålene i høringsdokumentet: 3. Hvilke forhold knyttet til lokalsamfunnet taler for å opprettholde skolen? Skolen er et samlingspunkt for Kåfjord der det i tillegg til undervisningstilbud gjennomføres andre aktiviteter på ettermiddag/kveldstid og helger. Et skoletilbud i nærmiljøet for de minste elevene er viktig med tanke på trygghet og korte avstander. Viser til punkt 4 om skolens betydning for lokalsamfunnet der det står blant annet at «skolen er en viktig arena og møteplass utenom skoletiden». 4. Hvilke forhold knyttet til lokalsamfunnet taler for at elevene bør samles ved større enheter? Så fremt det ikke er en fremtidsrettet plan for Kåfjordskolen, vil det være vanskelig for oss å svare på dette spørsmålet.

138 5. Hvilke muligheter for etterbruk bør vurderes for skolen ved en eventuell nedleggelse? I høringsdokumentet er det manglende planer for etterbruk av bygget ved en eventuell nedleggelse av skolen jmf. Pkt. 4.2 «Fremtidig bruk, evt. Etterbruk». Pr. i dag leier kommunen lokaler til ulike formål. Blant annet til kulturskole, voksenopplæring, bibliotek o.l. Dette bygget bør brukes fremfor ulike leieavtaler. Dersom bygget blir stående uten drift vil det føre til at bygget forfaller. 6. Hvilken skole bør elevene flyttes til, Olderdalen eller Manndalen skole? Begrunn! I denne sammenhengen må det tas høyde for at foreldre føler seg tvunget til å velge privatskolen som undervisningssted for barna sine da det ikke finnes andre offentlige tilbud i nærmiljøet. Dersom alle 10 elevene skulle gjøre et slikt valg vil det medføre økte kostnader for kommunen (ca. 1 mill.). Her viser vi til det som er sagt i høring pkt. 6 «privatskolens betydning for kommunal økonomi». Pr. i dag får elevene en tett faglig oppfølging på Trollvik skole. Dette gjør at dersom elever har faglige utfordringer vil det være større mulighet for å fange dette opp på et tidlig tidspunkt og gjøre individuelle tilpasninger. 7. Når bør eventuell nedlegging innføres dersom det skulle bli aktuelt? Når Kåfjord kommune ser på en helhetlig skolestruktur fremfor å gjøre kortsiktige løsninger.

139 Sak fra Elevråd ved Trollvik skole til Barnas Kommunestyre. Saker til Barnas Kommunestyre Trollvik skole: Vi ønsker et svar på hvordan det blir i forhold til Trollvik skole fra høsten 2017? Vi ønsker et svar på hvorfor det er høring om nedleggelse når ordfører på forrige møte sa at dere har gått på valg å beholde skolene?

140 Høringssvar eventuell driftstans ved Trollvik skole Klubben ved Olderdalen skole har følgende kommentarer til høringa: - Prosessen med eventuell driftsstans kommer for sent i forhold til å forberede de berørte parter på evt driftstans. Dette beklager vi. - Et lite elevgrunnlag vil ikke kunne gi elevene et forsvarlig sosialt miljø og læringsmiljø, selv om vi også ser at det faglige er blitt godt ivaretatt. - Dersom skolen i Trollvik ikke blir nedlagt, må man se på en annen måte å organisere samarbeidet på, både for elever og lærere. Dagens løsning er ikke ideell. - Økonomi: En videre drift ved Trollvik skole, vil gå ut over de andre elevene i Kåfjord. På grunn av lavt elevtall, er kostnadene per elev meget høye sammenlignet ved øvrige skoler. - Klubben ber om at man ser på den helhetlige skolestrukturen i Kåfjord, med tanke på elevenes læringsmiljø og det sosiale miljøet. - Med tanke på myndighetenes krav til lærernes faglige kompetanse, vil det være en fordel med større enheter. Klubben ved Olderdalen skole. Referent Astrid Berg

141