TANKETINGET DEN TEORETISKE PLATTFORM AV Av Bjørn Lund-Sørensen og Ida Kristoffersen

Transkript

1 TANKETINGET DEN TEORETISKE PLATTFORM AV 2017 Av Bjørn Lund-Sørensen og Ida Kristoffersen

2 La det demokratiske system revitaliseres gjennom borgernes røst! Én mann, én stemme er prinsippet som danner hjørnesteinen i det vestlige demokrati. Vi i Tanketinget mener det er på tide å leve etter dette prinsippet. I et samfunn som er i stadig utvikling er partiprogrammer ikke lenger en god refleksjon av de reelle politiske forhold man finner blant befolkningen. Politikken må gjenspeile individene, noe samtidens demokratiske system i stadig mindre grad klarer i et samfunn som utvikler seg stadig fortere. Dette fører til et stadig større skille mellom politikkens verden, og de faktiske forhold i samfunnet. Resultatet er at befolkningen i Norge, og i andre vestlige land, i stadig grad blir desillusjonert med det politiske systemet. Det skjer en fremmedgjøring mellom velgere og representanter, og det samme kan sies å skje mellom borgerne innad i samfunnet. Tanketinget ser med engstelse på hva en slik distansering kan føre til. Tiden er derfor inne til å revitalisere det gjeldende demokratiske systemet. Borgere må få en mer tydelig og betydningsfull tilstedeværelse i det demokratiske landskapet. Tanketinget er etablert med formål om å gi borgernes stemme fornyet kraft i det politiske og demokratiske Norge Problemet: Det moderne demokratiske systemet bygger både på en selvbestemmelsesrett og en grunnleggende tro på at to hoder tenker bedre enn ett. Den politiske modellen i dag løfter frem et begrenset spekter av erfaringer i beslutningsprosessene. Dette er ikke bare lite demokratisk, men fører til en fremvekst av populistiske bevegelser som fremmer kortsiktige løsninger basert reflekspolitikk rettere enn gjennomtenkte strategier. Populisme har ingen fast definisjon, men populistiske bevegelser kjennetegnes likevel ved å stille som opposisjon mot det de anser som den etablerte makteliten, samtidig som de fremmer lite nyanserte løsninger på sammensatte samfunnsproblemer. Tanketinget ser på populisme som et symptom på et dårlig fungerende politisk system der mange opplever å bli ekskludert i sitt forsøk på å delta i samfunnsdebatten. Den kritikken som fremmes må bli hørt dersom systemet skal fortsette å inkludere folk fra alle samfunnslag. I The Populist Signal, skrevet av forskeren Claudia Chwalisz, blir det gitt uttrykk for akkurat denne refleksjonen. Hun skrev at populistiske bevegelser:

3 "should not be overlooked, [the threat of populistic movements] comes from provoking simplistic solutions for complex issues such as immigration, Europe and welfare, pressuring the mainstream to react and adapt, and creating expectations that cannot then be met. Det blir en evig sirkel med reflekspolitikk som aldri klarer å innfri de ønsker befolkningen kommer med og dette skaper en følelse av avmakt. Det blir satt større fokus på store linjer og prinsippbaserte avgjørelser fremfor behovet for å fremmane nyansert politikk. Denne desillusjonen er å finne i ulike populistiske bevegelser overalt i Europa og resten av verden. Både de nasjonalistiske og proteksjonistiske partiene får stadig større grobunn med UKIP i England, Front Nationale i Frankrike, Donald Trump i USA og Party for Freedom i Holland, bare for å nevne noen få. Den populistiske utviklingen er imidlertid ikke forbeholdt høyresiden, men er også å finne på venstresiden, bl.a. Five Star Movement i Italia, Podemos i Spania og Syriza i Hellas. Dette er nemlig et viktig poeng: Selv om det gjerne sies at populisme i all hovedsak ligger hos taperne av globaliseringen, mener Tanketinget at den politiske misnøye er mer dyptgående. Selv om symptomene til populisme oftere ligger mer synlig hos den høyre fløy, er det fortsatt nødvendig å ta tak i roten til problemet som går på tvers av politiske linjer. I Norge er det vanskelig å finne statistikk som eksplisitt vurderer politisk apati og frustrasjon. Likevel kan det ses til andre land for å utrede denne problematikken. Deriblant England, fra The Populist Signal p. 11 ble det i 2015 utført en undersøkelse som forsøkte å kartlegge ønskede demokratiske reformer i Storbritannia. Det viste seg at 1) Hele 41 % ønsket å stille politikere mer til ansvar, mens 2) 33 % ønsket at befolkningen skulle ha mer å si i hvordan avgjørelser blir gjort og, 3) 29 % ønsket at MPs i større grad burde ha en bakgrunn som reflekterer dem de representerer. Denne prosentmessige utilfredsheten øker i populistiske partier. Ved spørsmål om de føler at deres stemme betyr noe i nasjonale avgjørelser mente 49 % av de som stemmer «Conservative» at de ikke føler at de blir hørt, mens hele 70 % av de som stemmer UKIP og sjokkerende 80 % av «Green»- stemmere ikke mente at deres stemme fikk gehør i politiske avgjørelser på nasjonalt plan (Populist Signal p. 21). Denne frustrasjonen som statistikken viser skal ikke misforstås med apati, det foreligger et særlig ønske blant populister å være deltagende i avgjørelser.

4 Lignende statistikk finner vi fra andre nordiske land, bl.a. i Danmark. En undersøkelse fra 2015 viste, utfra en representativ samling av 1000 utvalgte, at 36 % hadde ganske stor tillit til politikere, mens 39 % hadde ganske lite med tillit. Det banebrytende var at kun 1 % av «meget stor tillid», hvor hele 24 % hadde «meget lille tillid». 1 En lignende undersøkelse kom fra 2016, utført av Professor Goul Andersen kom med lignende resultater, som professoren forklarer med at det er en viss «afmagt blandt vælgere, som føler, at politikerne er kørt hen over dem». 2 ( ) Tanketinget mener at Norge ikke er isolert fra denne utviklingen. Dette gjenspeiles i at stadig flere populistiske partier vokser i Norge, eksempelvis: MDG, Liberalistene, Demokratene og Piratpartiet. Disse eksisterte ikke for ti år siden, og er bare ett av de mest tydelige tegn på at det skjer en populistisk fremmarsj i Norge i dag. Slik populisme er i seg selv ikke negativt da det gir uttrykk for hva deler av befolkningen mener er problematisk. Problemet ligger imidlertid i at politikken som blir ført av populistiske bevegelser ofte bærer preg av å være lite pragmatiske av natur. Hvis populistiske bevegelser gir uttrykk for genuin misnøye, men disse bevegelsene ikke klarer å imøtekomme problemene vil desillusjonen blant befolkningen øke noe som vil skape desto mer populisme. Hva kan gjøres?: Tanketinget mener at en modell basert på deliberativt demokrati kan være et supplement som kan bygge broer mellom ulike politiske og sosiale grupperinger som vokser stadig lengre fra hverandre. Et problem så omfattende har nok neppe én løsning. Allikevel mener vi at dersom den deliberative modellen blir inkorporert vil det fungere som et supplement til det nåværende politiske system. Deliberativt demokrati kan beskrives som: Ideen om at policy-making burde komme fra offentlig deliberasjon mellom borgerne, også kalt: "borgerdialoger". For den deliberative modellen er idealer om rasjonell lovgivning, deltagende demokrati, og sivil selvbestemmelse sentralt. 3 Kjernen av deliberativt demokrati baserer seg på folkesamlinger. I slike forsamlinger står deliberasjon sentralt her skal deltagerne ha mulighet til å føre deliberasjon med hverandre. De skal også ha samme tilgang til eksperter og data som politikere har i sin beslutningsprosess. Deltagerne vil i teorien være utvalgt for å gjenspeile samfunnet. Formålet med slike samlinger er å utarbeide konkrete planer 1 Referanse Ugebreveta4 (22. Desember 2015), og TV2 (22. Desember 2015) 2 Berlingske tidende, 25 September 2016, "Større utryghed sender tilliden til politikerne mod bunden" 3 «Essays on Reasons and Politics: Deliberative Democracy» MIT

5 som i varierende grad vil være bindende for politikerne. Her er det mange måter den deliberative modellen kan tilpasses de konkrete forhold på, og Tanketinget ønsker å skape debatt om hvordan tanken om deliberativt demokrati best kan fungere i Norge, eller i den enkelte kommune. Basert på prøveprosjekter med denne typen deltagende demokrati rundt omkring i verden, står tre vilkår klart frem for at modellen skal lykkes: 1) Det må foregå en genuin deliberasjon og deltagerne må være løsningsorienterte. Her er det viktig at deltagerne får tilgang på fagkyndige og nøytrale ordstyrere. 2) Deltagerne må være representative for befolkningen og ha lik mulighet til å delta i prosessen. Kjønn, alder, utdanning, etnisitet og sosioøkonomisk klasse burde reflekteres her da man vet at politiske holdninger gjerne stemmer overens med disse faktorene. 3) De løsninger gruppen produserer burde i større eller mindre grad være bindende for politikerne å ta hensyn til i den videre lovgivningsprosessen. Alle de tre punktene er mulige å tilpasse etter de konkrete omstendighetene. Borgerdialogene hindrer heller ikke andre fra å delta på en mer indirekte måte. Gjennom internett, telefonapplikasjoner m.m., kan alle holde seg oppdatert på deliberasjonene, selv komme med forslag eller kritikk, og avsi stemmer for hvilke forslag som man selv mener er best. Tanketingets horisont og mål: Tanketinget jobber bl.a. for å fremme ideen om deliberativt demokrati i det norske samfunn, både på det lokale og nasjonale plan. Demokratiet har alltid vært ment til å være av horisontal karakter, en tanke som formuleres godt av Daly, Prugh og Costanza i The Local Politics of Global Sustainability, hvor de skriver: In a strong democracy, people citizens govern themselves to the greatest extent possible rather than delegate their power and responsibility to representatives acting in their names. Strong democracy does not mean politics as a way of life, as an all-consuming job, game and a vocation, as it is for so many professional politicians. But it does mean politics (citizenship) as a way of living: an expected element of one's life. It is a prominent and natural role, such as that of a "parent" or "neighbour". Vi mener at deliberativt demokrati hjelper å gjøre det politiske landskap mer horisontalt. Studier viser at negative motstillinger mellom ulike etniske grupper, og politiske retninger minker desto mer disse har med hverandre å gjøre. Befolkningen får altså i større grad et sammenhold med hverandre, og et større eierskap til de politiske institusjonene som til vanlig ligger langt vekk fra deres hverdag.

6 Gjennom å opplyse befolkningen, politikerne, og andre interesseorganisasjoner streber Tanketinget etter å revitalisere det demokratiske systemet. Målet er et mer inkluderende demokrati for alle, hvor makten er jevnere fordelt, og radikalisering på begge sider av det politiske spektrum tydelig reduseres. Denne deliberative modellen skal ikke erstatte det etablerte demokratiske system som eksisterer i dag. Det skal fungere som et supplement. Empiri viser at deltagere tar disse borgerdialogene seriøst, det er flere, og mange suksessfulle, eksempler på hvordan deliberativt demokrati har blitt brukt, bl.a. G1000 i Belgia, «Better Together» i Australia eller Islands Grunnlovsreform av Tanketinget mener modellen om deliberativt demokrati er løsningen også i Norge, og ønsker å kjempe for å realisere ideen om et bedre samfunn der alle kan delta på den politiske plattformen Tanketinget vil kjempe for å realisere ideen om et bedre samfunn for alle. Vi vil stå som en politisk nøytral organisasjon som vil fortsette å presse på for reelt demokrati, for reell deltagelse, og for et reelt eierskap til den politiske samtid vi alle lever i.