Populistene kommer! Hva kan det bety for Europa?

Transkript

1 Populistene kommer! Hva kan det bety for Europa? Dag Einar Thorsen, ph. d. Førsteamanuensis i statsvitenskap Institutt for industriell økonomi, strategi og statsvitenskap Handelshøyskolen

2 En definisjon av populisme I define populism as an ideology that considers society to be ultimately separated into two homogeneous and antagonistic groups, the pure people versus the corrupt elite, and which argues that politics should be an expression of the volonté générale (general will) of the people. (Mudde 2004: ) Mudde, Cas (2004), The Populist Zeitgeist, Government and Opposition, 39:

3 Hva er populisme? (Et nytt svar fra Jan-Werner Müller) Populisme er en tynn ideologi («keine umfangsreiche Ideologie»), som kan kombineres med andre ideologier. Populister hevder at de er folkets egentlige representanter, eventuelt det egentlige folkets representanter. Dermed hevder de også at andre politikere ikke er folkets egentlige representanter, og ikke kjemper for folkets interesser. Populismen er i sin kjerne anti-pluralistisk, som regel også anti-liberal, og noen ganger antidemokratisk, fordi den legger til grunn at Folket er én ting.

4 Populisme og ekstremisme Siden 1990 har høyrepopulistiske partier vokst seg store i flere europeiske land. Populisme og ekstremisme er ikke det samme, men de er «politiske tvillinger» som ofte dukker opp samtidig. Mens populister er tilhengere av demokrati og motstandere av å bruke vold for politiske formål, ønsker ekstremister å avskaffe demokratiet. Ekstremister hevder også at vold noen ganger er nødvendig for å oppnå politiske resultater. Det er imidlertid i praksis ikke en veldig skarp og tydelig forskjeller mellom de to, og noen partier eller bevegelser kan være litt av begge deler (som på bildet, med en av NSDAPs plakater fra 1933).

5 Populisme på venstresiden I flere europeiske land finnes det populistiske partier på venstresiden. Eksempler på venstrepopulistiske partier er, blant annet, Die Linke i Tyskland, Socialistische Partij i Nederland, La France Insoumise i Frankrike, Podemos i Spania, og Syriza i Hellas. Syriza har i tillegg sittet i regjering siden Venstreekstremister er det færre av i dagens Europa. Det finnes noen tradisjonelle kommunistpartier, men ingen organisasjoner av betydning som (på kort sikt) er villige til å bruke vold for å oppnå politiske resultater. I Norge finnes også små grupper av venstreekstreme, for eksempel Tjen Folket og Kommunistisk Plattform (KPML). Er Rødt et populistisk eller ekstremt parti? Er SV fortsatt et populistisk parti, slik det var vanlig å hevde på 1990-tallet?

6 Høyrepopulisme De siste tretti årene har høyrepopulister vært på frammarsj i Europa. Noen av disse høyrepopulistiske partiene har blitt ganske store partier, for eksempel Front National i Frankrike, Alternative für Deutschland i Tyskland, Partij Voor de Vrijheid I Nederland og Freiheitliche Partei Österreichs i Østerrike. I noen land har høyrepopulistiske partier dannet regjering med eldre partier på høyresida, mens slike partier har blitt største parti på høyresida og ledet regjeringer i Polen, Ungarn og Tyrkia. I mange land er høyrepopulistene ikke en del av det gode selskap, og ingen partier vil regjere med dem. De beskyldes ofte, med rette eller urette, for å skjule eller tilveiebringe høyreekstreme holdninger. Er Fremskrittspartiet et høyrepopulistisk parti?

7 Hva betyr populismen for Europa? Økende politiske motsetninger: Hvorfor? Framveksten av populisme og ekstremisme kan ses som et resultat av økende sosial avstand mellom politiske eliter og den høyt utdannede middelklassen på en side, og resten av befolkningen på den andre. Med andre ord, så har populistene i hvert fall litt rett, når de sier at det er de som er «folkets egentlige representanter» eller «partiet for folk flest». Kan populistene bli ansvarlige politikere? Er populismen i Europa et forbigående fenomen, eller har populistene «kommet for å bli»?

8 Are you assholes listening now? Hvis de etablerte partiene eller «storsamfunnet» skal kjempe mot populisme og ekstremisme, må de gi gode svar på befolkningens bekymringer og uro for framtiden. I hvilken grad er «de gamle partiene» villige til å snakke om nye sosiale utfordringer og bekymringer, for eksempel som følge av innvandring og økonomisk globalisering? Tar storsamfunnet folks bekymringer på alvor? Eller ler man av de (reelle og innbilte) problemene mange mennesker opplever i sin hverdag?

9 Populistene kommer! Hva kan det bety for Europa? Dag Einar Thorsen, ph. d. Førsteamanuensis i statsvitenskap Institutt for industriell økonomi, strategi og statsvitenskap Handelshøyskolen