Forskning på forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme: En kunnskapsstatus. Tore Bjørgo og Ingvild Magnæs Gjelsvik

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Forskning på forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme: En kunnskapsstatus. Tore Bjørgo og Ingvild Magnæs Gjelsvik"

Gunn Christophersen
7 år siden
Visninger:

1 Forskning på forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme: En kunnskapsstatus Tore Bjørgo og Ingvild Magnæs Gjelsvik

2 Vårt oppdrag fra BLD: Utarbeide en kunnskapsoppsummering om forskning på forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Dette innebærer å lage en tilgjengelig oversikt over innholdet i gjennomført forskning å identifisere hvilke temaer det finnes kunnskap om å identifisere kunnskapshull å komme med innspill til videre mulige studier på feltet bidra til å utvikle en nasjonal forskningsstrategi om radikalisering og voldelig ekstremisme

3 Noen avgrensninger: Mest vekt på hva som skjer av forskning om forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i Norge Kortfattet om hovedtemaer og forskningsmiljøer i Danmark og Sverige, og litt om de viktigste europeiske forskningsmiljøene Skal ikke dekke all forskning om ekstremisme, men primært om prosesser som leder til radikalisering og voldelig ekstremisme, og hvordan slike prosesser kan motvirkes eller forebygges. Svært trange tidsrammer har satt begrensninger på hvor grundige vi har kunnet være.

4 Innholdet i kunnskapsoversikten: 1. Innledning: Oppdrag, avgrensing og begrepsavklaring 2. Norsk forskning på voldsorientert høyreekstremisme og forebyggingstiltak 3. Norsk forskning på venstreekstremisme 4. Norsk forskning på militant islamisme og fremmedkrigere 5. Norsk forskning på forebygging av terrorisme 6. Forskning på forebygging av radikalisering og ekstremisme i Skandinavia og Europa 7. Konklusjoner, kunnskapshull og forskningsbehov

5 Hva er radikalisering? Radikalisering handler om endring av holdninger og verdier i retning av å akseptere vold for å oppnå politiske, ideologiske eller religiøse mål. Det er ikke det samme som å engasjere seg (eller delta) i voldelig aktivisme, som er en endring i atferd. Radikalisering og deltakelse er bare løst forbundet: De fleste som blir radikalisert, deltar ikke i voldelige grupper eller aktiviteter. Mange som går inn i voldelige grupper, er ikke radikalisert på forhånd, men blir radikalisert som følge av sin deltakelse i gruppen. Mange trekker seg ut fordi de er desillusjonert, og endrer eller modererer sine holdninger som en følge. Andre avslutter sin deltakelse, men har fortsatt ekstreme holdninger.

6 Norsk forskning på voldsorientert høyreekstremisme og forebyggingstiltak Forskning på fascismen i Norge : Rekruttering til Nasjonal Samling og datidens fremmedkrigere Norsk forskning på høyreekstremisme fra og med slutten av 1980-tallet og fram til Tore Bjørgos doktoravhandling om rasistisk vold i Skandinavia: mønstre, utøvere og reaksjoner Katrine Fangens doktoravhandling og bok om nynazister, basert på feltarbeid i miljøet Anvendt forskning på tiltak mot høyreekstremisme og gjenger, særlig ved Yngve Carlsson

7 Hvilke praktiske resultater gav samarbeidet mellom forskere og praktikere? Veiledningstjenesten for lokalt arbeid mot rasisme og fremmedfiendtlighet Prosjekt Exit: innsats for å få ungdom ut av (høyre)ekstreme grupper, bl.a. gjennom Foreldrenettverksgrupper Bekymringssamtalen Utprøving og evaluering av en rekke andre metoder og prosjekter Dette var kunnskap og metoder som også kunne benyttes overfor andre former for ekstremisme og kriminelle gjenger

8 Norsk forskning på voldsorientert høyreekstremisme og forebyggingstiltak Forskning på fascismen i Norge : Rekruttering til Nasjonal Samling og datidens fremmedkrigere Norsk forskning på høyreekstremisme fra og med slutten av 1980-tallet Tore Bjørgos doktoravhandling om rasistisk vold i Skandinavia: mønstre, utøvere og reaksjoner Katrine Fangens doktoravhandling og bok om nynazister, basert på feltarbeid i miljøet Anvendt forskning på tiltak mot høyreekstremisme og gjenger, særlig ved Yngve Carlsson Norsk forskning på høyreekstremisme etter 22. juli Hatkriminalitet noe mer enn høyreekstremisme?

9 Norsk forskning på venstreekstremisme Lite, mest om hvorfor så mange ble AKPere og støttet et anti-demokratisk prosjekt med ideer om «væpna revolusjon» og likvidering av «klassefiender» (skrevet av tidligere AKPere) Nesten ingen forskning om militante antirasister, som brukte omfattende og brutal vold i kampen mot nynazistene Ingen forskning om forebygging av voldelig ekstremisme fra den radikale venstresiden, men heller ikke noen etterspørsel etter forskning om dette.

10 Norsk forskning på venstreekstremisme Lite, mest om hvorfor så mange ble AKPere og støttet et anti-demokratisk prosjekt med ideer om «væpna revolusjon» og likvidering av «klassefiender» (skrevet av tidligere AKPere) Nesten ingen forskning om militante antirasister, som brukte omfattende og brutal vold i kampen mot nynazistene Ingen forskning om forebygging av voldelig ekstremisme fra den radikale venstresiden, men heller ikke noen etterspørsel etter forskning om dette.

11 Norsk forskning på militant islamisme og fremmedkrigere Mye forskning på militant islamisme, men lite om norsk kontekst Lite forskning på forebygging hittil Norske muslimske fremmedkrigere Økt i antall etter starten av Syriakrigen Ulike og sammensatte motivasjonsfaktorer Hvilken risiko utgjør hjemvendte fremmedkrigere? Islamisme, Salafisme, IslamNet og Profetens Ummah Radikalisering og voldelig ekstremisme på nett

12 Norsk forskning på militant islamisme og fremmedkrigere (forts.) Kvinner og militant islamisme Pågående forskningsprosjekter: Diskurser og effekter av forebygging av radikalisering i Skandinavia (RADISKAN) Kommunenes rolle i forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme Norske fremmedkrigere Militant islamisme i Norge

13 Norsk forskning på forebygging av terrorisme Forskning på årsaker til fremvekst av terrorisme Forskning på terroristers handlingsstrategier, rasjonaliteter og målutvelgelse Forskning på forebygging og bekjempelse av terrorisme Tore Bjørgos helhetlige modell for forebygging av terrorisme og annen kriminalitet

14 Helhetlig modell for forebygging av terrorisme: Normdannelse mot aksept av vold og terror for å redusere radikalisering Redusere voldelig rekruttering til terrorisme ved å redusere årsaker og frustrasjoner, og stoppe rekrutteringsaktører Avskrekking gjennom trussel om gjengjeldelse eller straff Avverging av planlagt terroranslag (oppdage og stanse) Inkapasitering ved å frata (potensielle) terrorister evnen til å gjennomføre terrorhandlinger Beskyttelse av sårbare mål gjennom å gjøre anslag vanskeligere og mer risikabelt Redusere skadevirkninger fra terrorhandlinger Redusere gevinstene fra terrorhandlinger Få terrorister til å slutte med terrorisme som enkeltpersoner eller gruppe

15 Forskning på forebygging av radikalisering og ekstremisme i Skandinavia og Europa Forskning på terrorisme, radikalisering og forebygging i Danmark Forskning på terrorisme, radikalisering, hatkriminalitet og forebygging i Sverige Europeisk forskning på forebygging av radikalisering, ekstremisme og terrorisme

16 Konklusjoner Oppsummering av norsk ekstremismeforskning Mye forskning på høyreekstremisme og forebygging fra Deretter ingenting fram til etter 22. juliangrepene. Så ble det igjen startet noe forskning på høyreekstremisme, men ikke på forebygging. Svært lite forskning på hatkriminalitet og forebygging. Lite forskning om venstreekstremisme og spesielt om militant antirasisme Mye forskning på militant islamisme fra 1999 og fram til i dag. Men lite om norsk kontekst, og nesten ingenting om forebygging av militant islamisme før helt nylig. Ganske mye forskning på terrorisme generelt, og også en del om forebygging og bekjempelse av terrorisme. Forskningsetiske begrensninger og paradokser

17 Kunnskapshull og forskningsbehov: Hva trenger vi å vite mer om? Radikalisering, rekruttering og rehabilitering av voldelige aktivister og fremmedkrigere Kvinner i ekstremistiske miljøer Forholdet mellom de voldelige ekstremistene og de ikke fullt så ekstreme Høyreekstremisme, hatkriminalitet og forebygging Samordning og iverksetting av lokale innsatser Behov for å utvikle bedre datagrunnlag og databaser Etiske problemstillinger knyttet til forskning om radikalisering og voldelig ekstremisme Balansen mellom trygghet og frihet

18 Rapporten kan lastes ned som pdf-fil fra Politihøgskolens hjemmeside: gå til «Forsknings og utvikling» og rapportserien «PHS Forskning» Eller direkte link: Eller vent til rapporten blir sendt ut mail etter denne konferansen. Finnes også i trykt utgave.

Like dokumenter

Høyreekstremisme i Norge

Senter for ekstremismeforskning: Høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold Høyreekstremisme i Norge Tore Bjørgo Professor ved Universitetet i Oslo Leder for Senter for ekstremismeforskning (C-REX)