Strategier for forebygging av kriminalitet: En helhetlig modell

Transkript

1 Strategier for forebygging av kriminalitet: En helhetlig modell Tore Bjørgo Professor ved Universitetet i Oslo og Politihøgskolen (bistilling), leder for Center for Research on Extremism (C-REX): Right-Wing Extremism, Hate Crime and Political Violence

2 Hva er kriminalitetforebygging? Kriminalitetsbekjempelse og kriminalitetsforebygging er to sider av samme sak: Det handler om å redusere fremtidig kriminalitet Kriminalitetsforebygging er en hovedoppgave for forebyggerne i politiet, men også for hele politiet Men kriminalitetsforebygging er en oppgave for langt flere enn politiet vi er alle kriminalitetsforebyggere!

3 Målsetning for min bok: Utvikle en helhetlig modell for forebygging av kriminalitet, som integrerer både de strafferettslige, sosiale og situasjonelle forebyggingsmodellene Bruke forebyggende mekanisme som basisprinsipp: hvordan et virkemiddel reduserer kriminalitet Vise hvordan ulike forebyggingsaktører og deres virkemidler kan og bør samspille og utfylle hverandre Modellen skal kunne tilpasses og anvendes på de fleste former for kriminalitet egne seg for strategiske analyser være intuitiv og lett forståelig gjøre det lettere å se nye muligheter for å forebygge kriminalitet

4 Utgangspunkt: Det finnes flere konkurrerende forebyggingsmodeller som (tilsynelatende) ikke lar seg teoretisk og praktisk integrere med hverandre Den strafferettslige forebyggingsmodellen (almenprevensjon og individualprevensjon) Den sosiale forebyggingsmodellen Den situasjonelle forebyggingsmodellen De ulike modellene er for snevre og har ikke noen naturlig plass for de andre perspektivene. Resultat: En ideologisert debatt om hvilken strategi som er best, mest effektiv eller evidensbasert. Alternativt: En mer helhetlig modell basert på kriminalitetsforebyggende mekanismer.

5 En generell modell for kriminalitetsforebygging: Ni forebyggende mekanismer Bygge normative (moralske) barrierer mot kriminelle handlinger Redusere rekruttering til kriminelle miljøer og aktiviteter gjennom å fjerne eller redusere samfunnsmessige og individuelle årsaker og prosesser som fører til kriminalitet Avskrekking ved å få potensielle gjerningspersoner til å avstå fra kriminelle handlinger gjennom trussel om straff Avverging av kriminelle handlinger ved å oppdage og stanse dem før de gjennomføres Inkapasitering (uskadeliggjøring) ved å frata gjerningspersoner evnen til å gjennomføre nye kriminelle handlinger Beskytte sårbare mål mot kriminelle handlinger, fjerne anledninger Redusere skadevirkninger fra kriminelle handlinger Redusere gevinster fra kriminelle handlinger Exit og reintegrering: Hjelpe personer som har vært involvert i eller straffet for kriminalitet tilbake til et normalt liv Denne generelle modellen må spesifiseres for konkrete kriminalitetstyper for å bli en forebyggingsstrategi!

6 Analytisk design i gjennomgang av forebyggingsstrategier: Hvilke forebyggende mekanismer er de ulike strategiene basert på? Hvilke virkemidler gjør strategiene bruk av for å aktivere de tilhørende mekanismene? Hvem er hovedaktørene som besitter de relevante virkemidlene? Hvem er målgruppene for virkemidlene? Hva er styrkene og de positive bivirkningene ved virkemidlene? Hva er begrensingene, kostnadene og de negative bivirkningene ved virkemidlene?

7 Noen hovedbegreper: Mekanisme hvordan handlinger eller virkemidler forårsaker en virkning, som for eksempel reduksjon i en bestemt form for kriminalitet. Virkemiddel de konkrete tiltak eller metoder som iverksettes for å aktivere en mekanisme som skal gi en bestemt virkning. Strategi å sette tilgjengelige virkemidler og ressurser inn i en handlingsplan for å oppnå et bestemt resultat.

8 Mer om forebyggende mekanismer En forebyggende mekanisme er en teoretisk forklaring på hvordan et bestemt virkemiddel fører til en reduksjon i kriminalitet. Noen mekanismer er mentale prosesser (f.eks. avskrekking), andre er fysiske (f.eks. inkapasitering) Et virkemiddel kan aktivere flere mekanismer samtidig Noen virker i samme retning, og gir en forsterket effekt Andre er virker i motsatt retning enn tilsiktet, og gir altså negative bivirkninger Noen virkemidler aktiverer den ønskede mekanismen i noen bestemte kontekster og ikke i andre Noen mekanismer er ren ønsketenkning tiltaket virker ikke i det hele tatt, eller virker mot sin hensikt!

9 Hvem er tiltakene er rettet inn mot? Forebygging rettes mot hele befolkningsgrupper eller alle innenfor en bred kategori, f.eks. alle skoleelever eller flypassasjerer ( universell / primærforebygging ). Forebygging rettes mot avgrensede risikogrupper som står i fare for å utvikle seg i negativ retning eller mot handlinger som potensielt kan representere en fare ( selektiv / sekundærforebygging ). Forebygging rettes mot problemgrupper og individer som utviser faktisk problematferd, f.eks. deltakelse i voldelige ekstremistgrupper eller kriminelle gjenger ( indikert / tertiærforebygging ). Forebygging rettet mot ofrene for kriminalitet for å redusere konsekvenser eller risiko for gjentatt viktimisering.

10 En generell modell for kriminalitetsforebygging Mekanismer som skal forebygge at en kriminell handling skjer Bygge normative barrierer Redusere rekruttering Avskrekking Avverging Inkapasitering (proaktivt) Beskytte sårbare mål, fjerne anledninger Mekanismer når en kriminell handling har skjedd Redusere konsekvenser / skadevirkninger Mekanismer for å hindre at en kriminell handling skjer igjen Redusere gevinster Rehabilitering Inkapasitering (reaktivt)

11 Normdannelse mot å begå kriminelle handlinger Mekanisme: Forsterke motforestillinger og moralske barrierer mot å begå kriminalitet; fjerne unnskyldninger og rettferdiggjøring. Virkemidler: Oppdragelse og positiv sosialisering, eksemplets makt, lovgivning, holdningskampanjer, debatt og ytringer Aktører: Foreldre, positive rollemodeller, skole, lovgivere, politiske og ideologiske ledere, opinionsdannere, media, likesinnede, etc. Målgrupper: Brede befolkningsgrupper (særlig barn og unge), men også risikogrupper og aktive kriminelle eller ekstremister (primær, sekundær, tertiær) Fordeler: Virkemidler er positive og demokratiske, lite repressive og ukontroversielle. Integrert i oppvekst og sosialisering Ulemper og begrensninger: Noen har ingen moralske skrupler; normative barrierer kan falle under visse omstendigheter, slik at også moralske personer kan begå grusomme handlinger

12 Normdannelse mot aksept av vold Utgangspunkt: Terrorisme handler om illegitim bruk av vold. One man s terrorist, the other person s freedom fighter Mekanisme: Redusere radikalisering ved å forsterke motforestillinger og normative barrierer mot bruk av vold og terrorisme; fjerne unnskyldninger og rettferdiggjøring. Winning hearts and minds. Aktører: Lovgivere, politiske og ideologiske ledere, opinionsdannere, media, skole, foreldre, likesinnede, etc. Målgrupper: Brede befolkningsgrupper, men også potensielle og aktive terrorister (primær, sekundær og tertiær) Virkemidler: Lovgivning, offentlige uttalelser, holdningskampanjer, demonstrasjonstog, debatt og andre ytringer Fordeler: Virkemidler er demokratiske, lite repressive og ukontroversielle. Lave kostnader. Ulemper og begrensninger: Noen har ingen moralske skrupler; normative barrierer kan falle under visse omstendigheter, slik at også moralske personer kan begå grusomme handlinger.

13 Relativ risiko (edru = 1) Bygge normative barrierer mot bilkjøring i rus Innblanding i personskadeulykker Drept Edru 0,5-1,0 promille 1,0-1,5 promille over 1,5 promille Ulykkesrisiko ved ulike promillenivåer sammenliknet med edru fører.

14 Bygge normative barrierer mot bilkjøring i rus Prosentandel av bilførere i ulike europeiske land som hadde alkoholinnhold i blodet høyere eller lik 0,5 promille.

15 Bygge normative barrierer mot bilkjøring i rus Mekanisme: Å få bilførere til å avstå fra kjøre under ruspåvirkning fordi det er galt og uansvarlig. Virkemidler: Lovgivning, håndheving, kjøreopplæring, holdningskampanjer, sosial påvirkning. Aktører: Lovgivere, politi, kjøreskoler, Trygg Trafikk, MA, skole, familie, venner, kolleger Målgruppe: Alle bilførere, men også passasjerer. Fordeler: Holdningsendring fører til atferdsendring, sparer mange menneskeliv i trafikken. Billig tiltak. Begrensninger: Mange kroniske ruskjørere har generelt svake moralske normer, og ofte kriminelle eller rusavhengige. De er lite påvirkbare.

16 Redusere rekruttering til kriminelle aktiviteter og miljøer Mekanismer: Hindre at noen begynner å begå lovbrudd. Redusere den samfunnsmessige grobunn for fremvekst av kriminalitet ved å fjerne/redusere årsaker. Redusere individuelle risikofaktorer og forsterke beskyttelsesfaktorer. Fange opp utsatte grupper før de kommer inn i en kriminell løpebane. Virkemiddel: Sosio-økonomisk utjevning, tidlig intervensjon, integrering, politiske prosesser, sosial utvikling, likestilling, Aktører: Foreldre, skole, sosialetater, ungdomsarbeidere, politiske aktører, frivillige organisasjoner, m.fl. Målgrupper: Hele befolkningsgrupper og risikogrupper og utsatte individer (primær- og sekundær-forebygging) Fordeler: Kan gi positive effekter på flere felt enn kriminalitet. Begrensninger og bivirkninger: Ingen enkelt hovedårsak til at noen blir kriminelle. Komplekse prosesser. Ofte vanskelig å gjennomføre effektive tiltak (f.eks. fjerne dype sosiale problemer, rotfestede konflikter, individuelle faktorer, sosial bakgrunn) Kan ta lang tid før tiltak gir effekt; vanskelig å måle effekter, virker ikke på alle Tiltak koster, men å ikke gjøre noe koster mer.

17 Redusere rekruttering til terrorisme og voldelig ekstremisme Mekanismer: Redusere den samfunnsmessige grobunn for fremvekst av terrorisme ved å fjerne/redusere årsaker ( root causes ), og å redusere individuelle motiver/frustrasjoner og innflytelsen til radikaliseringsagenter. Redusere forutsetninger og foranledninger. Aktører: Ungdomsarbeidere, politiske aktører, NGOer, meglere, m.fl. Målgrupper: Hele befolkningsgrupper og risikogrupper for voldelig radikalisering (primær og sekundær) Virkemiddel: Konfliktløsning, integrering, politiske prosesser, sosial utvikling, likestilling, rettssamfunn, m.m. Fordeler: Kan gi positive effekter på flere felt enn terrorisme Begrensninger og bivirkninger: Det finnes ingen enkelt hovedårsak til individuell radikalisering eller fremvekst av terrorisme i et samfunn. Komplekse prosesser. Ofte vanskelig å gjennomføre effektive tiltak (f.eks. fjerne dype sosiale problemer, rotfestede konflikter, individuelle faktorer) Tar ofte lang tid før tiltak gir effekt; vanskelig å måle effekter Ofte andre årsaker som vedlikeholder terrorisme enn de som forårsaket at terrorismen oppstod

18 Redusere etablering av og rekruttering til kriminelle og voldelige ungdomsgjenger Forebyggende mekanisme: Redusere årsaker og prosesser som gjør at kriminelle gjenger oppstår og at ungdom går inn i gjengene. Redusere risikofaktorer, forsterke beskyttelsesfaktorer Virkemiddel: Bredt spekter av sosiale forebyggingstiltak. Tilby alternative kilder til trygghet og tilhørighet. Støtte til unge ofre for mobbing, ran og vold. Trygghetsguider. Konfliktløsning. Unngå å skape eller bekrefte gjengidentitet. «Demontere» gjenger. Aktører: Skole, ungdomsarbeidere, foreldre, politi, barnevernet, trygghetsleverandører. Nyhetsmedier. Målgruppe: Potensielle deltakere i gjeng, spesielt ungdom med utpregede risiko- og sårbarhetsfaktorer, volds- og mobbeofre. Fordeler: Kan avbryte en kriminell karriere tidlig, før den unge har fått et kriminelt rulleblad og ødelagt sin fremtid. Reduserer risikoen for å skade andre og selv bli skadet. Begrensninger og negative bivirkninger: Gjengintervensjoner kan bekrefte gjengidentitet. Fare for stigmatisering. Noen tiltak er ressurskrevende.

19 Avskrekking Mekanisme: Øker kostnadene ved å begå kriminalitet gjennom trussel om straff og/eller uformelle sosiale sanksjoner; redusere motivasjon slik at potensielle lovbrytere velger å avstå. Faktorer: Oppdagelsesrisiko, straffens alvorlighet, rask reaksjon. Virkemiddel: Strafferettslige reaksjoner (fengsel, bøter eller rettighetstap). Uformelle sosiale sanksjoner som uthenging i media, negative reaksjoner fra familie, venner eller arbeidsgiver. Aktører: Politi, rettsapparat, fengselsvesen, sosial omgangskrets, nyhetsmedier. Målgrupper: Aktive og potensielle lovbrytere (tertiær og sekundær) Fordeler: Trussel om straff kan ha betydelig effekt på noen kriminalitetsformer og potensielle lovbrytere, særlig når det gjøres rasjonelle kost/nytte-avveininger. Begrensninger og bivirkninger: Tvilsom effekt overfor mer spontante og affektpregede former for kriminalitet, og når oppdagelsesrisikoen er liten. Fengselsstraff er et kostnadskrevende virkemiddel Fengsel kan ha sterke negative bivirkninger og redusere mulighetene for rehabilitering

20 Avskrekking mot terrorisme Mekanisme: Øker kostnadene ved terrorisme gjennom trussel om straff/gjengjeldelse; redusere motivasjon; velger å avstå Aktører: Politi, rettsapparat, militært forsvar, myndigheter Målgrupper: Aktive og potensielle terrorister (tertiær og sekundær) Virkemiddel: Represjon, kraftig voldsbruk, straff, økonomiske og diplomatiske sanksjoner Fordeler: Kan være særlig effektivt overfor statlige sponsorer av terrorisme Kan øke støtten til myndighetene i hjemmeopinionen Begrensninger og bivirkninger: Tvilsom effekt overfor svært motiverte terrorister, særlig selvmordsaksjonister Vanskelig å ramme aktører som ikke kan lokaliseres Kan lett ramme uskyldig tredjepart, for eksempel familie av selvmordsbombere Kan gjøre staten til speilbilde av terroristene Bidrar til voldsspiralen, gjør ikke noe med årsakene Kan spille inn i terroristenes strategi for krisemaksimering: Myndigheter reagerer på måter hvor de svekker seg selv

21 Avskrekking av MC-relatert kriminalitet ved å øke kostnadene Mekanisme: Øke kostnadene ved deltakelse i kriminalitet og kriminelle MC-gjenger gjennom trussel om straff og uformelle negative sosiale sanksjoner; gjøre live surt for dem, redusere motivasjonen for deltakelse Virkemidler: Strafferettslig forfølgelse, stadige kontrolltiltak, øke de sosiale kostnadene ved deltakelse i miljøet, innreiseforbud, skjenkebevilling, plan- og bygningslov, forbud mot å bære colours på utesteder, frata sikkerhetsklarering, våpenløyve, nektes adgang til USA, etc. Aktører: Politi, rettsapparat, lokale myndigheter, lokalt næringsliv, sivilsamfunnet, media Målgrupper: Aktive og potensielle deltakere i 1%-gjenger, og de som gjør bruk av deres kriminelle tjenester Fordeler: Viser at outlaw-gjenger ikke kan stille seg utenfor loven og rettssamfunnet. Kan bidra til at deltakere trekker seg ut fordi kostnadene blir for høye. Begrensninger og bivirkninger: Straffereaksjoner krever rettslig bevisføring og dom; vanskelig å bevise at MC-klubber er kriminelle organisasjoner; vitner blir ofte skremt til taushet. Uformelle sanksjoner kan få preg av diskriminering.

22 Avverging av kriminelle handlinger Mekanisme: Oppdage og stanse en kriminell handling før den blir gjennomført (to faser) Virkemiddel avhenger av kriminalitetsform, for eksempel: Overvåkning, avlytting, infiltrasjon og andre skjulte metoder Arrestasjoner i forkant av en kriminell handling Alarmsystemer mot innbrudd, overvåkningskameraer med utrykning Tidlig intervensjon med bekymringssamtale, dialog, advarsel eller veiledning Forbud og intervensjon mot «grooming» av mindreårige Aktører: Etterretning, politi, naboer, publikum, m.fl. Målgrupper: Aktive og potensielle kriminelle (tertiær og sekundær) Fordeler: Målrettet og konkret, hindrer gjennomføring av ondsinnede handlinger, redder liv og eiendom, reduserer lidelser. Høy legitimitet. Jo tidligere i fasen avvergingen skjer, jo mindre risiko og skade Begrensninger og bivirkninger: Oppdager ikke alt; noen planlagte kriminelle handlinger slipper gjennom Overvåkning og arrestasjoner kan ramme uskyldige, stigmatisering Kan avverge for tidlig (til domfellelse) eller for sent Skal man intervenere mot noen som kanskje vil begå en kriminell handling eller kanskje ikke?

23 Avverging av planlagte terroranslag Mekanisme: Hindre terrorister i å gjennomføre anslag gjennom å avsløre aksjoner i forkant. To faser: Oppdage og stanse Aktør: Etterretning, (sikkerhets)politi, publikum, media Målgrupper: Aktive og potensielle terrorister Virkemiddel: Overvåkning, avlytting, infiltrasjon og andre skjulte metoder Arrestasjoner i forkant Tidlig intervensjon med dialog og advarsel Bekymringssamtaler med radikaliserte personer (og foreldre) Sikkerhetskontroller Informasjonsdeling mellom ulike etater og informasjon til publikum Fordeler: Målrettet og konkret, redder liv, reduserer lidelser Høy legitimitet, styrker tilliten til politi og myndigheter Kan bryte en potensiell voldsspiral og opptrapping Begrensninger og bivirkninger: Oppdager ikke alt; noen planlagte aksjoner slipper gjennom Overvåkning og arrestasjoner kan ramme uskyldige, stigmatisering Kan avverge for tidlig (til domfellelse) eller for sent Har vi personell og kompetanse til å forstå hva som er under oppseiling?

24 Avverging av bilkjøring i rus Mekanisme: Stoppe et forsøk på å kjøre bil under påvirkning av alkohol eller narkotika før en ulykke hender, og (fortrinnsvis) før kjøringen starter. Virkemidler: Familiemedlem eller venn beslaglegger bilnøklene til en påvirket bilfører Politikontroll med alko-test Alkohollås installert i alle biler eller i biler eiet av personer med en forhistorie med fyllekjøring, hindrer bilen fra å starte Aktører: Familiemedlemmer og venner, politiet, lovgivere, bilprodusenter Målgruppe: Personer som forsøker å kjøre bil under påvirkning av rusmidler (tertiærforebygging) Fordeler: Kan redde liv og redusere lidelser på grunn av ulykker forårsaket av kjøring i rus Kan forhindre tap av førerkort, sosial skade og skandale Begrensninger og negative bivirkninger: Venner eller familiemedlemmer våger eller bryr seg ikke med å gripe inn Obligatorisk alkohollås i alle biler kan oppleves som meningsløst bryderi for bilførere som aldri vil finne på å kjøre under påvirkning av rusmidler Økonomiske kostnader ved å installere alkohollås Alkosperresystemer kan manipuleres, virker ikke for narkotiske stoffer Avverging ved politikontroll kan medføre tap av førerkort og få alvorlige økonomiske og sosiale konsekvenser

25 Avverging av innbrudd i private hjem Mekanisme: Stoppe tyver som forbereder eller forsøker å bryte seg inn i en bolig før de lykkes i å ta seg inn og stjele verdisaker. Virkemidler: Innbruddsalarmer med sirene og/eller varsling til vaktelskap Inngripen fra sikkerhetsvakter eller politi Jage vekk eller pågripe innbruddstyven Organisert Aksjon nabohjelp Påpasselige huseiere og naboer som griper inn for å skremme vekk eller forstyrre potensielle (innbruddstyver) En sinna, bjeffende hund Etterretning og inngripen fra politiet overfor omreisende innbruddsbander Aktører: Boligeiere, sikkerhetsselskaper, naboer, politi Målgruppe: Aktive innbruddstyver i det de forsøker å bryte seg inn Fordeler: Hindrer tap av verdisaker og personlige eiendeler Kan redusere skade på dører og vinduer og innbo Reduserer psykiske belastningerved å ha hatt fremmede inntrengere i hjemmet Begrensninger og negative bivirkninger: Innbruddstyven kan allerede ha forårsaket betydelig skade og frykt Risikabelt for boligeier/nabo å gripe inn mot potensielt farlige kriminelle Alarmsystemer med varsling til vaktselskap medfører betydelig økonomisk kostnad Alarmsystemer kan manipuleres eller omgås. Virker ikke alltid avskrekkende.

26 Inkapasitering (uskadeliggjøring) Mekanisme: Frata (potensielle) lovbrytere evnen til begå en kriminell handling Virkemiddel: Arrestasjon, fengsling, maktbruk, redusere tilgang til økonomiske ressurser, våpen og andre innsatsmidler Aktører: Politi, rettssystem, fengsel, kontrollregimer Målgrupper: Hovedsakelig aktive, men også potensielle lovbrytere (tertiær og sekundær) Fordeler: Kan være effektivt for å sette gjengangerkriminelle, sentrale aktører og begrensede miljøer ut av spill for en periode Kan redusere konkrete kriminalitetsproblemer Begrensninger og bivirkninger: Tvilsomt hvor mye effekt denne strategien har på større kriminelle miljøer med stor nyrekruttering Maktbruk kan virke forsterkende på bl.a. rekruttering til ekstremisme. Hard represjon kan undergrave statens moralske legitimitet Kan undergrave langsiktige forebyggingsstrategier Kostbart å holde (potensielle) kriminelle i fengsel lenge Fengsel kan ha skadelige bivirkninger

27 Inkapasitering (uskadliggjøring) av terrorister Mekanisme: Frata (potensielle) terrorister kapasiteten til å gjennomføre voldelige aksjoner Aktør: Politi, militære styrker, fengsel, kontrollregimer Målgrupper: Hovedsakelig aktive, men også potensielle terrorister (tertiær og sekundær) Virkemiddel: Arrestasjon, fengsling, dødelig vold, maktbruk, redusere tilgang til økonomiske ressurser, våpen, eksplosiver og andre innsatsmidler Fordeler: Kan være effektivt for å sette nøkkelaktivister og grupper med begrenset medlemsmasse ut av spill Statlige kapasiteter finnes for å utføre dette Begrensninger og bivirkninger: Tvilsomt hvor mye effekt denne strategien har på grupper med stor rekruttering og sterk sosial basis Kan virke forsterkende på rekruttering og ekstremisme. Represjon kan undergrave statens moralske legitimitet Kan undergrave langsiktige forebyggingsstrategier Kostbart å holde (potensielle) terrorister i fengsel lenge

28 Inkapasitering av innbruddstyver Mekanisme: Frata eller redusere innbruddstyvers evne til å gjennomføre nye kriminelle handlinger. Virkemiddel: Etterretning, etterforskning, DNA-spor, fengsling, VIC-prosjekter. Aktører: Politietterforskere, påtalemyndigheten, rettsapparat, fengselsvesen. Målgruppe: Personer som gjentatte ganger begår innbrudd og tilsvarende vinningskriminalitet. Fordeler: Kan gi en betydelig reduksjon i innbrudd i et område når de mest aktive innbruddstyvene blir satt ut av spill for en tid. Begrensninger og kostnader: Høy økonomiske og sosial pris å holde mange personer i fengsel over lang tid. Avtagende gevinst. VIC-prosjekter medfører rettssikkerhetsproblemer.

29 Beskytte sårbare mål Mekanismer: Gjøre det vanskeligere å kunne gjennomføre en spesifikk kriminell handling, slik at det krever større anstrengelser og mer ressurser Øke risikoen for å bli oppdaget og stanset Identifisere og fjerne muligheter for spesifikke typer lovbrudd Påvirker både kapasitet og intensjon Virkemiddel: Stort spekter av mulige tiltak, avhengig av kriminalitetsform Adgangskontroll, kameraovervåkning, sikkerhets- og alarmsystemer, bagasjesjekk, barrierer rundt utsatte bygninger og områder, etc. Aktører: Mange! Boligeiere, sikkerhetsvakter, kontrollorganer, etc. Målgrupper: Skal påvirke aktive og potensielle lovbrytere (tertiær og sekundær), men tiltakene rammer ofte alle i brede kategorier (primær). Skal også beskytte potensielle ofre mot fare. Fordeler: Har ofte klare reduserende effekter på spesifikke problemer Begrensninger og bivirkninger: Kan skape et kontrollsamfunn: Storebror-syndromet Svært kostnadskrevende; ingen ende på mulige mål for kriminalitet Kan forskyve kriminalitetsproblemer fra harde til mykere mål (displacement)

30 Beskytte sårbare mål mot terrorangrep Mekanismer: Gjøre det vanskeligere å kunne gjennomføre en spesifikk aksjon, slik at det krever større anstrengelser og mer ressurser Øke risikoen for å bli oppdaget og stanset Identifisere og fjerne muligheter for spesifikke typer terroraksjoner Virkemidler: Stort spekter av beskyttelssestiltak (adgangskontroll, bagasjesjekk, vakthold, livvakter, etc.) Aktører: Mange! Plasseiere, kontrollmyndigheter, politi, sikkerhetsvakter, private sikkerhetsfirmaer, m.fl. Målgrupper: Primært aktive and potensielle terrorister, men virkemidlene berører i praksis alle. Fordeler: Målbar reduksjon på noen typer terrorangrep (f.eks. flykapringer). Kan også redusere annen kriminalitet. Begrensninger, kostnader og bivirkninger: Svært kostnadskrevende; ingen ende på mulige terrormål Symptombehandling; fjerner ikke årsaker til problemet «Target hardening» kan forskyve problemet mot «mykere» mål

31 Beskytte boliger mot innbruddstyver Mekanismer: Gjøre det vanskeligere å gjennomføre et innbrudd, slik at det krever større anstrengelser og mer ressurser Øke risikoen for å bli oppdaget og stanset Identifisere og fjerne muligheter for innbrudd Virkemiddel: Sikre vinduer og dører med solide låser, belysning, installere boligalarm, årvåkne naboer Aktører: Boligeiere, vekterselskap, politi, kommunale planmyndigheter, Aksjon nabohjelp, m.m. Målgrupper: Skal få aktive eller potensielle innbruddstyver til å avstå fra å forsøke å seg inn. Fordeler: Sikringstiltak kan ha betydelig effekt på å redusere innbrudd, særlig i kombinasjon. Begrensninger og bivirkninger: Usikker hvilken effekt innbruddsalarmer har. Mulig forskyvningseffekt. Noen av virkemidlene er kostbare, bl.a. alarm med utrykning.

32 Redusere skadevirkningene av kriminalitet Mekanisme: Redusere skadevirkninger gjennom tiltak og intervensjoner som er planlagt og forberedt før en eventuell kriminell handling eller krisehendelse oppstår Virkemidler: Avhenger av kriminalitetsform: Krisehåndtering, akutt bistand, medisinsk og psykologisk oppfølging, krisesenter, sprøyterom, legalisering av narkotika, splintfolie, sikkerhetsbelte, gjenopprettelse av samfunnsfunksjoner, m.m. Aktører: Politi, brannvesen, helsevesen, forsikringsbransjen, div. myndigheter, frivillige organisasjoner, venner/familie Målgruppe: Ofrene for kriminalitet enkeltpersoner, grupper, institusjoner og samfunnet som helhet Fordeler: Reduserer lidelser for ofrene, gjenoppretter trygghet og tillit til myndigheter og andre mennesker Ulemper og begrensninger: Kan være kostnadskrevende, svak krisehåndtering undergraver trygghet og tillit. Kan komme i motsetning til kriminalitetsbekjempelse (narko-legalisering).

33 Redusere skadevirkningene fra terrorhandlinger Mekanisme: Redusere skadevirkninger gjennom intervensjoner som er planlagt, forberedt og trent før en eventuell krisehendelse oppstår Aktører: Politi, brannvesen, helsevesen, gissel-forhandlere, div. myndigheter, frivillige organisasjoner, venner/familie Målgruppe: Ofrene for terror enkeltpersoner, grupper, institusjoner og samfunnet som helhet Virkemidler: Krisehåndtering, akutt bistand, psykologisk oppfølging, gjenopprettelse av vitale samfunnsfunksjoner, kommunikasjon, forhandlinger om løslatelse av gisler, m.m. Fordeler: Reduserer lidelser for ofrene, gjenoppretter trygghet og tillit til myndigheter Ulemper og begrensninger: Kostnadskrevende, svak krisehåndtering undergraver trygghet og tillit

34 Redusere skade ved bilkjøring i rus Mekanisme: Redusere mest mulig av skadevirkningene for fører, passasjerer og andre selv om noen likevel kjører i rus. Virkemidler: Bruk av bilbelte for alle i bilen, bilbeltekontroller, gode veier med midtdeler. Aktører: Lovgiver, politi, kjøreskoler, bilfabrikanter, sjåfører og passasjerer. Målgruppe: Alle bilister, men særlig de som kjører bil i rus, og deres passasjerer. Unge bilførere. Fordeler: Bilbelte og andre sikkerhetstiltak redder mange liv. Generelle tiltak virker også overfor berusede bilførere. Kostnader og begrensninger: De mest notoriske og farlige russjåførene er mindre lovlydige, og dermed mindre tilbøyelige til å følge pålegg om bilbelte.

35 Redusere gevinstene fra kriminalitet Mekanisme: Gjøre kriminelle handlinger mindre attraktive ved å redusere utbyttet; derved redusere motivasjon. Virkemidler: Inndra kriminelt utbytte, innfarging av stjålne pengesedler, tiltak mot helerivirksomhet, ikke handle som terrorister ønsker, etc. Aktører: Politiske myndigheter, toll og skatteetat, banker, næringsliv, nyhetsmedier, sivilsamfunn Målgruppe: Kriminelle aktører og de som vurderer å begå kriminelle handlinger (tertiær og sekundær) Fordeler: Kan redusere fremtidige lovbrudd ved å vise at kriminalitet ikke lønner seg. Ulemper og begrensninger: Kan være vanskelig å oppnå, dilemmaer, gisler kan miste livet, etc.

36 Redusere gevinstene fra terrorhandlinger Mekanisme: Gjøre bruk av vold mindre attraktivt ved å redusere utbyttet; redusere motivasjon. Grunnspørsmål: Hva prøver terroristene å oppnå? Aktører: Politiske myndigheter, næringsliv, nyhetsmedier, gisselforhandlere, sivilsamfunn Målgruppe: Terroristiske aktører og de som vurderer å bruke terror (tertiær og sekundær) Virkemidler: Ikke handle slik terrorister ønsker Fordeler: Kan redusere fremtidige terrorhandlinger og befeste myndigheters legitimitet Ulemper og begrensninger: Vanskelige dilemmaer, gisler kan miste livet, patriotisk journalistikk

37 Redusere gevinstene fra kriminalitet og deltakelse i MC-gjenger Mekanisme: Gjøre deltakelse i kriminelle aktiviteter og MCgjenger mindre attraktivt ved å redusere det kriminelle utbyttet og den sosiale statusen knyttet til medlemskap i HA og Bandidos Virkemidler: Inndragning av kriminelt utbytte, plukke fjæra av dem, uroe miljøet så mye at deltakelse blir en sosial belastning, forbud mot vester med «colors» (ryggmerker) på utesteder, redusere makten, statusen og de sosiale godene Aktører: Politi, politiske myndigheter, kontrollorganer, næringsliv, nyhetsmedier, sivilsamfunn Målgruppe: Deltakere i outlaw MC-gjenger, deres støttegrupper og de som vurderer å slutte seg til miljøet (tertiær og sekundær) Fordeler: Kan redusere fremtidige kriminelle handlinger og rekrutteringen til miljøet Ulemper og begrensninger: Noen tiltak krever rettslig hjemmel. Enkelte tiltak kan virke trakasserende og diskriminerende. Ikke alle HA-medlemmer er kriminelle.

38 Redusere gevinster fra boliginnbrudd Mekanisme: Gjøre innbrudd mindre profitabelt, slik at potensielle tyver velger å avstå. Virkemidler: Gjemme eller låse inn attraktivt tyvegods. Vanskeliggjøre omsetning av tyvegods. Regulering (bevilling) og kontroll. Gjøre eiendeler og produkter sporbare. Aktører: Boligeiere, politiet, tollvesenet, Posten, pantelånere, bruktforhandlere, Finn.no Målgruppe: Potensielle innbruddstyver og helere. Fordeler: Når det blir vanskeligere å tjene raske penger på innbrudd, blir det mindre attraktivt. Kostnader og begrensninger: Det er ikke godt dokumentert at dette faktisk bidrar til å redusere forekomsten av innbrudd.

39 Få lovbrytere til å avslutte sin kriminelle karriere Mekanisme: Få aktive kriminelle til å avslutte sin involvering i kriminalitet før i stedet for senere.

40 Sammenhengen mellom alder og kriminell atferd Lovbrudd Alder Illustrasjonstall, kurven finnes i mange varianter avhengig av kriminalitetstype og datagrunnlag

41 Alder og kriminell atferd: Hva skjer hvis man kan få lovbrytere til å slutte å begå kriminalitet tidligere?

42 Få lovbrytere til å avslutte sin kriminelle karriere Mekanismer: Få aktive kriminelle til å avslutte sin involvering i kriminalitet før i stedet for senere. Virkemidler: Arbeidstrening, jobb, nye pro-sosiale nettverk, alternativer til vold, aggresjonsmestring, rusbehandling, Exit- og rehabiliteringsprogrammer, familieforpliktelser Aktør: Kriminalomsorgen, frivillige organisasjoner, næringsliv, kjærester og familie, pro-sosiale venner og kolleger Målgruppe: De som er involvert i kriminalitet (tertiær) Fordeler: Kan få kriminelt belastede individer og ekstremister inn i et bedre liv Kan redusere lidelser for deres ofre og pårørende Sparer samfunnet for store utgifter Begrensninger og bivirkninger Kan ta lang tid og kreve mye ressurser å snu vanekriminelle Ikke alle lar seg endre

43 Få terrorister til å slutte med terror Mekanismer: Få aktive terrorister til å avslutte sin involvering i terrorisme, individuelt eller kollektivt Aktør: Myndigheter, rettsapparat, NGOer, fredsmeklere Målgruppe: De som er involvert i terrorisme (tertiær) Virkemidler: Amnesti, vitneprogrammer, forhandlinger, politiske prosesser, alternativer til vold, hjelp til avhoppere, resosialiserings- og deradikaliseringsprogrammer Fordeler: Kan få slutt på terrorkampanjer Kan redusere vold og lidelser Kan redusere terrorgruppers størrelse og motvirke rekruttering Kan gi viktig etterretningsinformasjon og vitnemål i rettssaker Begrensninger og bivirkninger Amnesti kan misbrukes Vanskelig å akseptere for terroristenes ofre Kan undergrave rettsprinsipper og rettsbevissthet

44 Få deltakere i kriminelle MC-gjenger til å trekke seg ut Bakgrunn: HA/Bandidos/Outlaws har etablerte prosedyrer for å slutte in good standing eller in bad standing. Mange slutter. Mekanismer: Få aktive gjengmedlemmer og støttespillere til å avslutte sin involvering, individuelt eller kollektivt Virkemidler: Vitnebeskyttelse for de som slutter i bad standing, hjelp til avhoppere (Exit-program), jobbtilbud, påvirkning fra kjærester, redusere «kritisk masse» Aktører: Politi/rettsapparat, ex-medlemmer, frivillige (bl.a. religiøse) organisasjoner, lokale myndigheter, kjæreste/familie Målgruppe: De som er aktivt involvert i MC-gjenger som medlemmer eller støttespillere (tertiær-forebygging) Fordeler: Kan redusere gjengenes størrelse og motvirke rekruttering, redusere individets kriminalitet og få et bedre liv Begrensninger og bivirkninger: De som slutter in bad standing er utsatt for alvorlige represalier. Noen avhoppere går over i annen kriminell virksomhet. Exit-program koster mye.

45 En generell modell for kriminalitetsforebygging: Ni forebyggende mekanismer Bygge normative (moralske) barrierer mot kriminelle handlinger Redusere rekruttering til kriminelle miljøer og aktiviteter gjennom å fjerne eller redusere samfunnsmessige og individuelle årsaker og prosesser som fører til kriminalitet Avskrekking ved å få potensielle gjerningspersoner til å avstå fra kriminelle handlinger gjennom trussel om straff eller andre negative konsekvenser Avverging av kriminelle handlinger ved å stanse dem før de gjennomføres Inkapasitering (uskadeliggjøring) ved å frata gjerningspersoner evnen til å gjennomføre nye kriminelle handlinger Beskytte sårbare mål mot kriminelle handlinger, fjerne anledninger Redusere skadevirkninger fra kriminelle handlinger Redusere gevinster fra kriminelle handlinger Exit og rehabilitering: Hjelpe personer som har vært involvert i eller straffet for kriminalitet tilbake til et normalt liv

46 Anvendelser Denne generelle modellen blir i boken tilpasset og anvendes på et bredt spekter av kriminelle problemer: Innbrudd i bolig Kriminelle ungdomsgjenger Bilkjøring i rus Organisert kriminalitet med utspring i outlaw MC-klubber Terrorisme Senere (i neste bok?) vil jeg ta for meg Hatkriminalitet Sjørøveri i Somalia Seksuelt misbruk av barn på internett Familievold

47 Til gruppearbeid: Forslag til kriminalitetsformer som kan analyseres med den helhetlige forebyggingsmodellen Seksuelle overgrep mot barn på internett Familievold (i norsk familie eller innvandrerfamilie) Korrupsjon i offentlig virksomhet (f.eks. i politi, eller kommune) Seksuelle overgrep mot unge kvinner på offentlig sted «Festvoldtekt» blant ungdommer som kjenner hverandre Angrep på asylmottak (f.eks. brannstiftelser) Skolemassakre Ran av pengetransport Utvikling av et narkotikamiljø blant unge i en småby Lommetyveri Ta for dere én kriminalitetsform og velg to-tre mekanismer. Beskriv mekanismen, relevante virkemidler, målgrupper, aktører, fordeler og ulemper/kostnader/bivirkninger ved de aktuelle virkemidlene.

48 You have seen the movie now read the book!