Kriminalstatistikk som verktøy i kriminalitetsforebygging? Torbjørn Skardhamar

Transkript

1 Kriminalstatistikk som verktøy i kriminalitetsforebygging? Torbjørn Skardhamar

2 Det er ikke tilfeldig hvor lovbrudd skjer Eksempel: vold Knyttet til ulike typer aktiviteter/ situasjoner/ muligheter Forebygging: områdetiltak Praktiske muligheter Tilstedeværelse / patruljering etc. Reell reduksjon eller bare flytter det på seg? Hovedfunn fra forskning: reell reduksjon

3 Kriminalstatistikk (STRASAK) Mørketall Hva blir anmeldt? Resultat av politiets egen aktivitet? Prioriteringer Registreringspraksis Lovendringer Også persondata: hvem blir registrert? Oftest? Ungdom? Kjenninger? Innvandrere?

4 Hvorfor er ungdomskriminalitet viktig? En markant økning frem til ca 20 år, deretter avtagende 83% er menn OBS! 82% over 20 år 50% over 30 år 35-åringer = 17-åringer Men noen sklir utpå tidlig Noen av de som ble straffet i voksen alder ble også straffet i ung alder

5 Hvor vanlig er kriminalitet blant folk flest? Hvert år blir ca 60 per 1000 innbyggere straffet (forenklet forelegg ikke medregnet) En høy andel av befolkningen får en straffereaksjon mot seg i løpet av livet 11% totalt, 16% av menn, 6% av kvinner De aller fleste lovbrytere er engangslovbrytere Ikke kriminell livsstil Moderat grad av sosiale og personlige problemer Liten fare for tilbakefall En mindre gruppe begår betydelig mer Større grad av kriminell livsstil Hopning av sosiale og personlige problemer Stor fare for tilbakefall

6 «Kriminell karriere» En liten andel av de registrerte lovbryterne står for majoriteten av lovbruddene (OBS registreringspraksis) De mest aktive lovbryterne Problemfylt familiebakgrunn / barndom Lang historie med sosiale / personlige / mentale problemer Lav formell kompetanse og yrkeserfaring Problematferd og kriminalitet fra svært ung alder Det er primært for denne gruppen rehabilitering er viktig Siktede for forbrytelser avgjort mellom 1992 og 2013, fødselskohort 1977

7 Konsekvenser for forebygging Betydelig volum knyttet til «fågangslovbrytere» Målgruppen er stor Kan forvente god respons Enda større volum knyttet til mer varig livsstil med kriminalitet Målgruppen mindre Tyngre problematikk Mulig mindre responsiv Større potensiale for endring Forhindre / forebygge (tidlig) negativ utvikling Problemer er kumulative unngå at de baller på seg

8 Vendepunkter og endringspunkter Reduksjon av tilbakefall innebærer å fremme vendepunkter i livet Tilbakefall handler ikke om enkelthendelser Volum og livssituasjon bør ha større fokus Internasjonal forskning: "turning points" og "desistance" Økt uformell sosial kontroll dvs. sosial integrasjon / sosialt nettverk Meningsfulle rutineaktiviteter Økonomiske muligheter (jobb, bolig, gjeld) Egen motivasjon Levekår/ressurser: Objektive hindringer for endring Gradvis endring: investering / bedring i ny livssituasjon tar tid Flere aktuelle mekanismer legge til rette for at disse skal virke

9 Hva kan man oppnå? Totalresultat vs. delmål F.eks.: arbeidsmarkedstiltak arbeid livsopphold ikke tilbakefall Totalresultatet kan være avhengig av mer enn ett delmål Hvor stor effekt på totalresultatet kan man forvente? Hvor mange må gjennom tiltaket før en effekt er målbart? Er tilbakefallsraten et presist nok mål på suksess? Tiltak Delmål suksess 1/3 Ikke tilbakefall 2/3

10 Avsluttende om karrierer Redusere (gjentatt) kriminalitet er viktig Tilbakefall er én viktig indikator Andre indikatorer kan være viktigere Lovbrytere med relativt lang historie (også ungdom!) kan være en tung skute å snu Varig endring kan kreve endret livssituasjon Mest effektive tiltak er de som initierer prosesser som leder til varig endring Behovsrettede tiltak Bedre muligheter Redusere hindringer (Typisk vanskelige å evaluere)

11 Kan vi lære noe av suksesshistorier? Eksempel: Utelivsvold STAD-prosjeket i Stockholm ga 28% reduksjon i vold! Økt opplæring av personell i barer Økt dialog mellom partene Økt kontroll Styringsgruppe med medlemmer fra alle partene (politi, kommune, næring) Implementering i en del av Oslo med samme komponenter (SALUTT) Resultat: ingen statistisk signifikant endring i vold (Mye annet positivt, men altså ikke for vold)

12 Virker det der, virker det her? Stockholm: stort geografisk område Oslo: lite område med konsentrerte problemer Var STAD effektivt på et litt annet problem? Hva sier den øvrige faglitteraturen på feltet? «Responsible beverage services» tiltak har ikke effekt. STAD er unntaket. Effekter primært knyttet til regulering (skjenketider, kontroller etc) Hvilke mekanismer i STAD var virksomme? Har man et tilsvarende problem her?

13 Hva virker på hva? Virkninger varierer med bl.a.: Målgruppe Problemforståelse og type tiltak/delmål Målsetting for tiltak Hvilke tiltak skal man sett i gang? Krever et argument Må matche målgruppe, problemforståelse og målsetting Evidensbasert: dokumentert at tiltaket virker Alle settinger er forskjellige at noe har virket et annet sted betyr ikke at det automatisk vil virke her Erfaringsbasert: viktig kunnskap men vanskelig å vurdere systematikk Sikre kunnskapsoverføring: Evaluere og rapportere eksternt