KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014

Transkript

1 KRÅD og kriminalitetsforebygging Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 Takk for invitasjonen til denne konferansen. Anledningen til å møte nærmere 200 ordførere og politisjefer er viktig for KRÅD. Vi har nemlig som en hovedtanke at skal vi lykkes med kriminalitetsforebygging, er ikke det en oppgave som politiet kan makte alene. Aldri tidligere har vi her i landet har vi hatt flere ansatte i politiet. Aldri har de vært så godt utdannet som i dag. Og aldri har vi brukt mer penger på politiet. Men til tross for denne kjempeinnsatsen vet vi at vi at det ikke er ønskelig eller praktisk mulig å ha så mye politi at all kriminalitet forebygges. Skal vi lykkes med kriminalitetsforebyggingen for å skape et tryggere samfunn, må politiet samarbeide med andre offentlige etater, næringslivet og frivillige organisasjoner. Når vi leser medieoppslagene og ser TV, er det lett å få inntrykk av at kriminaliteten øker sterkt. Slik er det imidlertid ikke. Det ble på landsbasis anmeldt lovbrudd i 2013, noe som er 1,3 prosent færre enn året før. En klar trend viser at det blir færre anmeldelser. Statistikkene fra de siste ti årene viser at det totale antallet lovbrudd varierer noe fra år til år, men antall anmeldte lovbrudd pr 1000 innbyggere er redusert med nær 17 prosent siden Kriminalitet er ofte nært knyttet til andre problemområder. Forebygging av kriminalitet henger derfor nært sammen med samfunnets generelle forebygging. For eksempel vil tiltak for å forebygge rusmisbruk blant unge, også forebygge kriminalitet. Det er derfor viktig at det kriminalitetsforebyggende arbeidet lokalt er nært knyttet til den rusforebyggende innsatsen. Målet er å forebygge kriminalitet og andre problemer som ellers kan koste samfunnet dyrt. Mye viktig kriminalitetsforebyggende arbeid skjer lokalt, når politi og kommune samordner sin innsats og sine ressurser. En effektiv innsats handler om å forebygge kriminalitet og gjennomføre tidlig forebyggende innsats med oppmerksomhet på så vel lovbruddssituasjonen, som på offeret og gjerningspersonen det såkalte «kriminalitetstriangelet». KRÅD introdusert SLT-modellen i Norge tidlig på 1990-tallet etter inspirasjon fra Danmark. (Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak) SLT er grundig utprøvd i omlag 200 norske kommuner. Målgruppen er barn og unge, 1

2 først og fremst opp til 18 år, men noen kommuner har utvidet dette opptil 20 år, og i visse tilfeller opp til 23 år. Justis- og beredskapsdepartementet har gjennom flere år bevilget drøyt 5 millioner kroner årlig til KRÅD som utbetales kommuner som såkalte stimuleringsmidler til oppstart og drift av SLT-arbeidet. I 2010 startet KRÅD et samarbeid med Helsedirektoratet om å samle tilskudd til rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid. Dette samarbeidet er videreført siden, og samlet stimuleringstilskudd er over 13 millioner kroner årlig. For noen år siden ble SLT-arbeidet evaluert. I rapporten kalles modellen for en «Gullstandard», noe vi i KRÅD er stolte av. Standarden består av tre deler: 1. MÅ forankres på topp-plan i kommunen og i politiet 2. MÅ være en koordinator 3. MÅ være styringsgruppe og bør organiseres på tre nivåer; styringsgruppe, arbeidsgrupper og utførernivå Ved en slik organisering peker evalueringen på flere fordeler ved SLT-arbeidet: Forankring på toppnivå i politi og kommune = Kontinuerlig fokus Bred tilnærming gir felles problemløsning Ved å kjenne hverandre gjennom et strukturert samarbeid blir det tydeligere og åpnere kommunikasjon Dette skaper tillit Det sørger for god informasjonsflyt Og til sist, men ikke minst interessant for de av dere som skal dekke mest mulig innenfor kommunale budsjetter: SLT-arbeidet forutsetter ikke nødvendigvis økt økonomisk tilskudd, men resulterer derimot i bedre ressursutnyttelse Som et supplement og en utvidelse av SLT-modellen, fikk vi fra 2007 også politiråd, som bygger på mange av de samme prinsippene, men har et videre ansvarsområde og mange steder en mer overordnet tilnærming. Vi har her tidligere i dag fått presentert rapporten om evaluering av politirådene. I den har jeg særlig merket meg at formuleringer om at SLT-modellen kan være svært betydningsfull for arbeidet i politirådene, ved at den bidrar til god 2

3 integrering mellom politiråd og øvrig kriminalitetsforebyggende arbeid. Det er også hyggelig å lese at SLT-koordinatorenes innsats trekkes frem som viktig. KRÅD har laget en veileder for SLT-arbeidet. Her finnes det også et eget kapittel om organisering av og arbeidet i politiråd. Den finnes på vår stand utenfor møterommet. Om det er behov for flere eksemplarer, kan det bestilles på Kriminalitetsforebygging handler om å satse systematisk på å unngå kriminalitet, i stedet for å reparere i ettertid. Det handler om å analysere hvor og hvordan problematisk atferd og kriminalitet oppstår, for deretter å sette inn konkrete tiltak rettet mot årsakene til problemene. Innsatsen må være mangfoldig og rettes mot både sosiale miljøer, enkeltpersoner og fysiske omgivelser. Å sikre gode og stimulerende oppvekstvilkår for barn og unge og sørge for tidlig hjelp og støtte vil kunne bidra til mindre problemadferd, rusmisbruk og kriminalitet. Skal den kriminalitetsforebyggende innsatsen være mest mulig effektiv, må den være kunnskapsbasert. Hvordan er situasjonen her hos oss? Hvilke grupper gir oss problemer? Og hva kan årsakene til dette være? KRÅD har derfor i veilederen «Sterke, sikre, sunne lokalsamfunn» laget en oppskrift på hvordan den enkelte kommune eller lensmannsdistrikt kan lage en lokal trygghetsprofil. Veilederen kan du få på KRÅD-standen utenfor eller ved å bestille den kostnadsfritt på nett. 3

4 KRÅD definerer en kommunetrygghetsprofil som en systematisk analyse for å få kunnskap om kriminaliteten og andre utrygghetsskapende faktorer lokalt. Målet med en slik profil er å styrke den samlede innsatsen på tvers av etater, organer og profesjoner for å skape trygge lokalsamfunn. Analysene må bygge på erkjennelse av at årsakene til kriminalitet ofte er komplekse; et samspill mellom organisatoriske, sosiale og økonomiske forhold, lovgivning, fysisk utforming av omgivelser og andre elementer i lokalsamfunnet. En forutsetning for å lykkes med kommunetrygghetsprofilen, er at de som deltar i arbeidet også føler en forpliktelse til å gjøre noe med de årsakene som avdekkes. En trygghetsanalyse må ikke bare inneholde informasjon om kriminalitetsbildet, men også opplysninger om sosioøkonomiske faktorer og eksisterende tjenester på området, så vel som informasjon om den sammenhengen som problemene oppstår i. Nytten av trygghetsprofilering har vakt internasjonaloppmerksomhet de senere årene. En slik kartlegging kan brukes på ulike myndighetsnivåer. Målet med veilederen er å forklare hvordan man lokalt i den enkelte kommune kan bruke ulike data samlet som et redskap for å analysere den lokale situasjonen. Analysen kan gjøres svært enkelt, eller den kan inneholde en lang rekke informasjon fra ulike kilder. Enkelte kommuner har egne personer som arbeider med statistikk og analyse. Disse vil kunne gi nyttig hjelp. Uansett må SLT-koordinatoren, andre kommunalt ansatte, politikere og politiet sammen arbeide med profilen. 4

5 KRÅD har også utarbeidet tabeller for kriminalitetsbildet i alle landets politidistrikt og kommuner. Det finner dere i publikasjonen «Kriminalitet i tall og tekst», som er tilgjengelig via KRÅDs nettsider. Vår erfaring er at dette er kunnskap som svært mange finner interessant og som kan brukes til å målrette det forebyggende arbeidet. Det er også nyttig for oppfølging i form av evaluering år for år, sammen med, eller i forhold til, nabokommunene. Organisert kriminalitet er ikke noe abstrakt fenomen som svever over stats- og nasjonsgrenser, men tvert imot noe som har sin forankring på et marked for selgere og kjøpere. Det aller meste av kriminaliteten er lokal. Derfor er det viktig å forebygge organisert kriminalitet på lokalplanet, om det skjer i den enkelte kommunen eller gjennom kommunesamarbeid, gjennom samarbeid internt i politidistriktet eller også distriktene imellom. KRÅD har derfor også laget en veileder om hvordan en del former for organisert kriminalitet kan forebygges. Den beskrives virkningsfulle samarbeidsmodeller og tar spesielt opp bekjempelse av kriminelle MC-gjenger, mobile vinningskriminelle, svart arbeid, hvitvasking og bedrageri. I tillegg har den et omfattende kapittel om taushetsplikt og informasjonsrett. Også den er tilgjengelig på vår stand. Skal vi lykkes i kampen mot den organiserte kriminaliteten kan ikke oppgavene overlates til politiets tradisjonelle arbeidsmåter alene. Kampen handler for eksempel om hvordan sosialtjenesten i kommunen kan gjøre det vanskeligere for dem som driver med menneskehandel og svart arbeid. Det handler om hvordan 5

6 næringslivet kan beskytte seg mot organiserte tyverier, og selv ikke gjøre seg delaktig i heleri. Om hvordan frivillige organisasjoner kan stille opp og støtte de som våger å vitne mot gjerningspersoner med tilknytning til organisert kriminalitet. Og det handler om en rekke andre ting som kommunale myndigheter på lokalt nivå, næringslivet og frivillig sektor til sammen kan gjøre for å forebygge kriminalitet. Mye organisert kriminalitet har internasjonale forgreininger. Men de forbudte og de skattefrie varene og tjenestene må finne sine kjøpere her og nå. Heroin fra Afghanistan importeres til Norge av grossister. Partiet havner et eller annet sted i Norge og deles opp i mindre kvanta for å bli solgt til andre grossister. Til slutt havner narkotikaen hos detaljister som selger direkte til misbrukere som er sluttkonsumenter. Denne distribusjonskjeden er lokal, selv om de ulike logistiske elementene skjer på forskjellige steder rundt i landet. På samme måte er det med menneskehandel, som foredragsholderne før meg har snakket så innsiktsfullt om. Det er også lokale hendelser, selv om kvinnene i et nettverk ikke sjelden rekrutteres fra utlandet. I Norge havner de i skjulte bordeller eller selger sine tjenester på hoteller og hjemme hos kundene. Noe gateprostitusjon forekommer også. All denne utnyttelsen er hele tiden norsk og lokal. Jeg sa innledningsvis at normalt må tre forutsetninger være til stede for at lovbrudd skal kunne begås; det må være en motivert kriminell, et passende offer og et egnet åsted. Kan vi gjøre noe med bare én av disse faktorene vil 6

7 lovbruddet forebygges. KRÅD har derfor også laget en veileder som handler om å gjøre mulige åsteder så lite egnet som mulig, gjennom god planlegging og hensiktsmessig fysisk utforming. Etter en endring i 2009, pålegger plan- og bygningsloven kommuner og fylker å ta kriminalitetsforebyggendehensyn i sine planprosesser. Denne veilederen gir råd som kan være nyttige når det kriminalitetsforebyggende perspektiv skal inngå i en plan. Vi vet at god planlegging, og gjennomtenkt utforming av fysiske omgivelser, kan bidra til å forhindre straffbare handlinger som tyveri, innbrudd, skadeverk og vold på offentlige sted. Kriminalitetsforebyggende utforming av fysiske omgivelser handler om å skape oversiktlige og inkluderende bo- og bymiljøer. Det å ta kriminalitetsforebyggende hensyn er å identifisere trekk ved den fysiske utformingen som erfaringsmessig øker risikoen for at lovbrudd kan begås slik at tryggere løsninger kan velges. Målgruppen for veilederen er alle som steller med fysisk planlegging; planleggere i kommuneadministrasjonen og politikere, men også politi gjennom sin deltakelse i SLT og politiråd. Hensikten er ikke bare å gi noen nyttige anvisninger til det praktiske arbeidet. Vi ønsker også å bidra til at forebygging av kriminalitet og utrygghet kommer tidligst mulig inn i planleggingen. En sjekkliste gir generelle anvisninger og anbefalinger, men må ikke betraktes som de eneste sannheter. Lokale forhold og andre offentlige formål må vurderes opp mot punktene i denne veilederen. Kriminalitet er et omfattende og kompliserte tema. Enkle løsninger finnes ikke. Veilederen omhandler tiltaksom kan gjøres i forbindelse med fysisk utforming og arealplanlegging. Sosiale forhold, andre årsaker og konsekvenser av kriminalitet blir ikke tatt opp her. Dette var en rask gjennomgang av noe KRÅD kan tilby kommuner og lokalt politi i det kriminalitetsforebyggende samarbeidet. Vi er til for å brukes! Lykke til videre med konferansen. 7