Plan for forebyggende arbeid for barn og unge. Røyken kommune og Røyken Lensmannskontor

Transkript

1 Plan for forebyggende arbeid for barn og unge Røyken kommune og Røyken Lensmannskontor They always say time changes things, but you actually have to change them yourself. Andy Warhol 1

2 Forord Nora Helmer, fra Ibsens skuespill Et dukkehjem, er blant våre største litterære heltinner. Nora har i mange år blitt gjort til talskvinne for kvinnekamp, individ og frihet. Det til tross for at hun begår et alvorlig lovbrudd, i det hun forfalsker sin fars underskrift. Likevel høster hun sympati fra publikum og bejubles verden over. Hvorfor har mange så sterk sympati for Nora Helmer, og så sterke antipatier for andre som ikke begår alvorligere lovbrudd enn henne, som har hatt like gode intensjoner, har vært i en like presset situasjon og handlet i tråd med sin samvittighet? (Det være seg innenfor det litterære eller det virkelige liv). 2

3 Det går an å definere kriminalitet ganske enkelt som det å begå lovbrudd. I så fall vil det å få bukt med kriminalitet bestå i å få tak i og straffe lovbryteren. Da fjernes symptomene og lov og orden opprettholdes. Da godtar vi også ukritisk at lovgivere- fortolkere og håndhevere alltid har rett. Ved å jobbe på denne måten har vi ikke fått kunnskap om hvorfor noen begår lovbrudd. En slik strategi vil dessuten medføre et stadig økende behov for økonomiske ressurser. Det går også an å sette kriminalitetsbegrepet inn i en større sammenheng; lete etter årsaker, finne konstruktive forebyggende tiltak, og stille kritiske spørsmål. Det er ikke synonymt med å bortforklare og bagatellisere lovbrudd, eller å unnskylde den som bryter loven. Det vil imidlertid gi oss et bedre grunnlag for forebyggende og byggende arbeid, til felles refleksjon og dynamikk. Denne planen viser hvordan vi vil jobbe med dette i Røyken kommune. Til tross for alle gode intensjoner og målrettet arbeid, vil vi oppleve at satsninger, prosjekter og tiltak ikke gir de resultater vi ønsker. Dette må likevel aldri brukes som bevis på, eller argumentasjon for at slt-samarbeidet i sin helhet er mislykket. I noen tilfeller vil det være en stor seier å nå skisserte delmål. Å jobbe forebyggende betyr å ta utgangspunkt i dagens situasjon og erfaring (enten slik ting er, eller slik vi tror ting er), se inn i fremtiden og predikere negative utfall og resultater. I den moderate versjonen kan forebyggende arbeid øke livskvaliteten. I ekstremversjonen blir forebyggende arbeid et verktøy for å unngå alt vi frykter. Lokalsamfunnet må ikke bli et offentlig panic room. Det forebyggende arbeidet i Røyken skal ha basis i hva som er mulig å få til av byggende og forebyggende arbeid, mer enn frykt for hvor galt det kan gå. Det betyr å lete etter suksesskriterier med samme iver som vi leter etter risikofaktorer. Det bør alltid være rom for å stille spørsmål ved vedtatte sannheter, og være åpen for uventede svar. Innholdsfortegnelse 1.Innledning 1.1. Aktørene i slt-samarbeidet Forankring 7 3. Overordnede mål for slt-samarbeidet i Røyken 8 4. Satsningsområder, tiltak og prosjekter for perioden Økonomi 12 3

4 6. Evaluering Tall fra Røyken Lensmannskontor Kriminalitetsoversikt fra Røyken lensmannskontor Eksempel på relevante lover, stortingsmeldinger, rapporter og 15 veiledningsmateriale 1. Innledning Plan for forebyggende arbeid for barn og unge i Røyken kommune (herunder Røyken lensmannskontor), skal sikre at kommunen har høye ambisjoner, og fokus på forebyggende arbeid. Den skal legge rammer for hvordan det forebyggende arbeidet skal drives i kommunen, og vise hvilke satsningsområder kommunen har valgt. 4

5 Planen tar for seg grunnlaget for det forebyggende arbeidet, synliggjør mål og konkrete tiltak og prosjekter. Planen gir dessuten et grovt omriss av økonomiske rammer for arbeidet, og trekker hovedlinjer for hvordan arbeidet skal evalueres. Tittelen endres fra Kriminalitetsforebyggende plan for Røyken kommune og Røyken lensmannskontor, til Plan for forebyggende arbeid for barn og unge, Røyken kommune og Røyken lensmannskontor. Viktige argumenter for dette er: 1. Aktørene i slt-samarbeidet i Røyken har valgt en vid forståelse av begrepet kriminalitetsforebygging. Dette innebærer å ikke bare være opptatt av om folk er kriminelle eller lovlydige, men om kvalitet og beskaffenhet ved den enkeltes liv. 2. Å endre tittel kan bidra til å holde fokus på det vi vil oppnå, i stedet for det vi vil unngå. Vi skal ikke bare verge oss mot kriminalitet, men legge til rette for gode oppvekstvilkår og mulighet for utvikling. 3. Kriminalitet og rusproblematikk er ikke et svært stort eller utbredt problem i Røyken kommune. Å endre tittel og fokus i planen kan gjøre slt-samarbeidet relevant for flere Hovedmålgruppen for arbeidet er barn og unge fra 0-23 år. Forebyggende arbeid er ikke instrumentelt, og det kan være vanskelig å måle effekten av det arbeidet som gjøres. Perspektivet er langsiktig, og resultatene av det arbeidet som gjøres nå, ligger langt frem i tid. Å bidra til å skape livskvalitet for den enkelte på vei til det voksne liv, må derfor være et mål i seg selv. Livskvalitet betyr her, blant annet, å danne seg et grunnlag for å ta ansvar for eget liv, ta selvstendige valg, stå i mot press, utvise hensyn og omtanke for andre, og finne noe som gir mening. Fordi dette er en prosess som starter allerede i de første leveår, er det viktig med tidlig innsats. Å drive forebyggende arbeid innebærer å blande seg inn i andres liv, og legge føringer for andres adferd og livsførsel. Det innebærer at det i de utøvende etater og enheter må opprettholdes en varsomhet for når det er passende og nødvendig å involvere seg i andres privatliv. Likevel uten å ignorere, at det i noen tilfeller kan få store og uønskede konsekvenser å ikke involvere seg. Det forebyggende arbeidet i Røyken kommune skal basere seg på disse grunnleggende antagelsene: o Respekt for det enkelte menneskets egenverd o Tro på at det nytter å forebygge o Tidlig innsats o Kunnskap, fagkompetanse og debatt 5

6 o At lokalsamfunnet er en del av et større samfunn For bakgrunn og historikk vises det til Organisert samarbeid mellom Røyken kommune og Røyken Lensmannskontor Kriminalitetsforebyggende plan (SLT) , og hjemmesidene til det kriminalitetsforebyggende råd. 1.1 Aktørene i slt-samarbeidet Røyken kommune ønsker at slt-samarbeidet skal involvere offentlig sektor, privat næringsliv og frivillig organisasjonsliv. De forskjellige aktørene har likevel ulike roller og ulik tilknytning til slt. Begrepet kjerneaktører er brukt på de som inngår i et saksbehandlingsforhold, og som ivaretar lovpålagte oppgaver. Disse aktørene er også de opprinnelige aktørene i den danske modellen, som var forløperen for slt-modellen i Norge. Modellen er ikke ment å indikere at f.eks idrett, kultur, fritidsklubber og RØST, er mindre viktige i slt-samarbeidet. 1. Kjerneaktører (parter som inngår i saksbehandling): barnehage, skole, barnevern, helsetjenesten, sosialtjenesten, politi og ppt. 2. Støtteaktører (parter som har direkte kontakt med barn og unge): fritidsklubber, Natteravnene, idrett- og friluftsliv, kulturskolen 3. Dialogaktører (parter som kommunen ønsker nært samarbeid med): Foreldreutvalget, lokalt næringsliv med vekt på servicenæringen, idrettslag, RØST, frivillige lag og organisasjoner, Røyken og Hurums avis, bibliotektjenesten, kulturhuset, avdeling for plan, jus og eiendom 2. Forankring Det forebyggende arbeid for barn og unge i Røyken kommune skal forankres i: o Den internasjonale barnekonvensjonen o Relevant lovverk med tilhørende forskrifter (se side 15) 6

7 o Utredning- og veiledningsmateriale fra Det kriminalitetsforebyggende råd o Relevante offentlige publikasjoner fra departementer (se side 15). Arbeidet står særlig i relasjon til Barne- og likestillingsdepartementet, Justis- og politidepartementet, Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kulturdepartementet o Kommunale planer, herunder ruspolitisk plan for Røyken kommune o Politiets virksomhetsplan for Søndre Buskerud politidistrikt o Fagkompetanse og teoretisk materiale 3. Overordnede mål for slt-samarbeidet i Røyken: De overordnede målene viser hvilke ambisjoner Røyken har for det forebyggende arbeidet for barn og unge. Alle tiltak, prosjekter og strategier skal styres mot disse målene. 1. Sørge for at barn og unges rettigheter ivaretas i henhold til 7

8 a. Internasjonale konvensjoner b. Lov og forskrift c. Kommunale planer 2. Sørge for skolegang og opplæring som fremmer læring og utvikling 3. Bidra til at barn og unge utvikler et positivt forhold til lover og regler 4. Videreutvikle kultur og arenaer for tverrfaglig og tverretatlig samarbeid 5. Utvikle evnen til å tenke langsiktig og handle raskt 6. Bidra til at barn og unge får en meningsfylt fritid 7. Hjelpe barn og unge til å ta ansvar for eget liv, og utvise hensyn til andre 8. Yte forsterket hjelp til barn og unge med belastende opplevelser og erfaringer 9. Forebygge rusmisbruk 4. Satsningsområder, tiltak og prosjekter for perioden Denne planen er delt inn i 5 satsningsområder (mål for perioden), som også representerer prioriteringer. Konkrete tiltak og prosjekter skal kobles opp mot satsningsområdene. Det utarbeides planer for de prosjekter og tiltak det jobbes med. Alle prosjekter skal evalueres. 8

9 Noen av de opplistede konkrete tiltakene griper inn i flere fokus- og satsningsområder. Noen tiltak vil være nyetablerte og gjennomføres som prosjekt, mens mange vil være en videreføring og/eller en optimalisering/effektivisering/koordinering av foreliggende arbeid. 1. Koordinert og forebyggende saksbehandling I enkeltsaker kan det være mange instanser som er involvert i saksbehandling, utforming og gjennomføring av tiltak. De involverte instansene har ansvar for sitt eget fagområde og representerer en spesifikk kompetanse, og ulike perspektiver. Det kan være en styrke for den saksbehandlingen gjelder og ikke bare bli sett med to, men mange øyne, og at flere er involvert. Likevel har vi erfart at dette også kan føre til at saksbehandlingen blir fragmentert, og at den ene instansen behandler enkeltsaker mer eller mindre uavhengig av de andre. Det må derfor være et mål, at vi i saksbehandlingen bruker fagkompetansen til å kunne danne oss et helhetlig bilde av hvert enkelt individ, og at tiltak omfatter hele livet til den det gjelder, i de tilfeller det er nødvendig. Saksbehandlere fra en instans, må alltid være åpen for at andre perspektiver og løsninger er legitime og gangbare. Tiltak skal være forebyggende. Konkrete tiltak: o Utarbeide en veileder som synliggjør hvilke oppgaver, ansvar og kompetanse de enkelte instansene har, og hvordan de samarbeider. Målgruppen for veilederen bør være saksbehandlere, ledere i kommunen, foreldre/foresatte, ansatte i barnehage, skole og fritidsklubber, og elever. Veilederen skal lages i et redigerbart format, og språket skal være kommunikativt og ubyråkratisk. o Drøfte mulighet for, og eventuelt gjennomføre forsøk i henhold til Barnevernsloven 2-4. o Sikre kontinuitet og vitalitet i faste møtefora, som handlingsorienterte møter mellom barnevern og politi. Slt-koordinator har ansvar for oppfølging av disse foraene o Fullmakt til slt-koordinator til å innkalle til møte i spesielle tilfeller der det er uklart hvem som har ansvar for koordinering, og der det ikke er progresjon i behandling av saken. I noen tilfeller bør slt-koordinator ha instruksjonsmyndighet. Retningslinjer for dette utarbeides av rådmann i samarbeid med slt-koordinator. 2. Kompetansebygging og skolering Det er viktig å både benytte den kompetansen som allerede finnes i organisasjonen, og sørge for at ny kompetanse og kunnskap erverves. Dette kan både være kompetanseheving på individnivå, og gruppevis. Det kan være fagkompetanse og handlingskompetanse. Konkrete tiltak: 9

10 o Kartlegge og synliggjøre relevant fagkompetanse som finnes i organisasjonen o Tilby enkeltstående kurs, eller kursrekker, i tema og problemstillinger som har interesse for mange o Forsøke å knytte kommunen til utdannings- eller forskningsinstitusjoner, med sikte på å få eksterne studier av det forebyggende arbeidet i Røyken kommune o Utvikle kursmateriale og kurstilbud for barn og unge som skal sitte i styrer og andre vedtaksberettigede eller demokratiske fora 3. Nettvett Nye medier og ny teknologi byr på mange muligheter, og noen farer. Kompetanse, bruk av og forhold til ny teknologi er delvis knyttet til alder. Det er derfor et mål å utjevne generasjonsrelatert kompetanse på feltet, og skape felles holdninger til bruk av elektroniske medier. Målgruppen for dette satsningsområdet defineres derfor langt utover 0-23 år. Det nedsettes en prosjektgruppe som jobber med å bygge kompetanse og sette fokus på dette satsningsområdet. Prosjektperioden bør være til Fra januar 2009 skal arbeidet implementeres i normal drift. Skolene og politiet vil være en sentral aktør i arbeidet. Prosjektet ledes av SLT-koordinator. Konkrete tiltak: o Oppnevne en prosjektgruppe som får overordnet ansvar for å planlegge, gjennomføre og evaluere prosjektet 4. Dialog og involvering For at det forebyggende arbeidet skal holde høy kvalitet, er det viktig å få mange og varierte innspill. Dialog og involvering kan bidra både til gode idéer, kunnskap om hvordan hverdagen oppleves for de som bor i kommunen, og mulighet for medbestemmelse. Dette vil videre gi politikere, administrativ ledelse, saksbehandlere og andre, mulighet til å treffe riktige og kloke beslutninger. Det er også viktig for de nevnte aktører å få informere innbyggere om hva og hvordan arbeid utføres, og hvilke dilemmaer og problemstillinger som må løses. Slik kan også barn, unge og voksne innbyggere få innsikt i hvorfor og hvordan politikere, administrasjon og andre treffer sine valg og gjør vedtak i saker. Konkrete tiltak: o Revitalisere RØST (Ungdomsstyret) o Benytte aktuelle medier til dialog, som f.eks egen hjemmeside for ungdom o Benytte aktuelle medier som informasjonskanal (internett, sms etc) 10

11 o Utvikle og eventuelt etablere arenaer for dialog mellom politikere, administrasjon og innbyggere i saker som angår barn og unge o Prøve ut nye arbeidsmåter i saksbehandling og forberedelse til politiske saker o Oppfølging av arbeid med Konfliktrådet, og Restorative justice som idé o Realitetsorientere alle parter og aktører om kriminalitetsbildet i Røyken kommune. o Debatter om forståelsen av begrepene kriminalitet og forebygging. (Hva er kriminalitet? Hva er forebygging?). 5. Hanging out Røyken kommune har et rikt tilbud av aktiviteter for barn og unge. Det er også mange muligheter for lek og utfoldelse i natur. For barn og unge er det like vanlig at hverdagen fylles med for mange aktiviteter, som at man ikke har noe å drive med. En del aktiviteter krever dessuten økonomiske ressurser, og grundig oppfølging fra foreldre og andre voksne. Det er et mål at barn og unge også skal ha et tilbud som ikke er gjennomorganisert, men som danner grunnlag for gode opplevelser og positive miljø. Det er viktig å huske på at motkulturelle utrykk, subkulturer og det å være antiestablishment, er en del av ungdommens karakter. Politikere, byråkrater, foreldre/foresatte skal ikke styre og kontrollere alt barn og unge driver med, men må likevel ta ansvar dersom det er grunn til å tro at det utvikler seg miljøer med negative og uønskede undertoner og uttrykk. Med dette menes for eksempel etablering av miljøer som bruker narkotika, barn som bruker alkohol, mobbing, voldelige miljøer, o.a. o Koordinere private og offentlige initiativ til aktivits- og fritidstilbud o Synliggjøre, informere om og markedsføre eksisterende tilbud o Utvikle areal og bygninger som gjør Røyken til en kommune som byr på både sunne andrenalinkick, og hvilepuls o Målrettet oppfølging av miljøer og grupperinger som utvikler seg negativt o Utvikle samarbeid med Lier, Drammen, Hurum, Asker og Bærum 5. Økonomi I hovedsak er økonomien for slt-samarbeidet basert på driftsmidler i de enkelte enhetene. Å basere samarbeidet utelukkende på omsøkte midler, vil gjøre det uforutsigbart og lite stabilt og langsiktig. En del prosjektutlysninger har dessuten definerte kriterier og betingelser, og enkelte krever rapportering og dokumentasjon av arbeidet. På grunnlag av dette, og den 11

12 opprinnelige intensjonen ved slt-samarbeidet (slt står for samordning, og er ikke et aktivitetsprogram, jf. Det kriminalitetsforebyggende råd), er det et mål å kunne gjennomføre arbeidet på en slik måte at det ikke genererer store utgifter utover normal drift. Det er likevel klart at enkelte prosjekter og tiltak medfører kostnader utover normal drift. Det vil derfor gi større frihet og spillerom dersom det finnes øremerkede midler til slt-samarbeidet. Sltkoordinator har ansvar for at det tilføres midler fra ulike relevante kilder. Fordi det ikke er mulig å si hvor mye midler man kan regne med fra år til år, kan budsjettet kun bli en svært åpen ramme for økonomien. Den sier likevel noe om hvilket arbeid som blir vektlagt i kommunen. Uansett budsjettering må det her alltid utvises skjønn i disposisjon av økonomiske midler. Budsjettramme: Fokus-satsningsområde 2 Skolering og kompetansebygging 30% Øvrige satsningsområder (1-4) 50% Søknader og akutte tiltak (handle raskt, ekstraordinære saker) 20% 6. Evaluering For å vite om vi er på vei mot de mål vi ønsker å nå, er det viktig at arbeidet evalueres jevnlig. Fordi arbeidet, som nevnt innledningsvis ikke er instrumentelt, er det urealistisk å tro at vi kan finne måleindikatorer som setter oss i stand til å måle effekten av arbeidet med stor presisjon. 12

13 Det er likevel viktig at det utarbeides verktøy som kan brukes for å si noe om vi beveger oss i riktig retning, eller om kursen skal justeres. Evalueringen bør være tredelt og bestå av: o Innsamling av kvantitativt materiale (Egenprodusert og eksternt produsert statistikk) o Kvalitativt materiale (F.eks. undersøkelser, dybdeintervjuer, følgeforskning, rapporter o.a.) o Analyser og vurderinger av eget arbeid Det utarbeides årsmeldinger ved kalenderårets slutt, og eventuelt midtveisrapporter. I`ve looked at life from both sides now From up and down and still somehow It`s lives illusions I recall I really don`t know life at all Both Sides now, Joni Mitchell 7. Tall fra Røyken Lensmannskontor Røyken lensmannskontor rapporterer at det i 2006 var 79 (56) saker totalt som omfattet personer under 18 år. Av disse var 44 taggesaker og 5 narkotikasaker Kriminalitetsoversikt fra Røyken lensmannskontor 1 Det er ikke 44 enkeltpersoner som har tagget 13

14 Politiet har det siste året fått tildelt nytt dataverktøy som setter oss bedre i stand til å analysere kriminalitetsbildet knyttet til ungdom. Ved aktiv bruk av dette verktøyet ser vi at mange av kommunens ungdommer begår kriminalitet i andre kommuner. Disse lovbruddene blir normalt ikke rapportert til det lokale lensmannskontor. Det arbeides med å endre rutinene slik at vi på kort sikt vil få en bedre oversikt, og på den måten få et bedre grunnlag til å drive målrettet forebyggende arbeid. År Totalt antall saker Antall saker hvor gjerningspersonen er over 18 år Antall saker hvor gjerningspersonen er under 18 år Pr Tabellen viser at av antall siktede personer som er ungdom under 18 år, står for 17 % av handlingene. Lensmannskontoret skal gjennomføre bekymringssamtale med alle gjerningspersoner under under 18 år, sammen med deres foresatte. Dette gjelder også personer som har begått straffbare handlinger utenfor kommunen. Alle slike saker skal rapporteres til barnevernet. Det forebyggende arbeidet til Røyken lensmannskontor gjennomføres i nært samarbeid med kommunen og slt-koordinator. Eksempel på relevant litteratur, rapporter, utredninger, planer m.m. Oversikten er ikke en kildehenvisning. Listen er ikke uttømmende. Internasjonale konvensjoner: - FNs konvensjon om barnets rettigheter 14

15 ( ) Norske lover: - Alkoholloven - Barnehageloven - Barneloven - Barnevernsloven - Kommunehelseloven - Lov om folkebibliotek - Opplæringsloven - Politiloven - Psykisk helsevernloven - Sosialtjenesteloven (for alle: ) Eksempler på stortingsmeldinger, utredninger og rapporter: - Stortingsmelding nr.20: Alternative straffereaksjonar overfor unge lovbrytarar (Justis- og politidepartementet) - Stortingsmelding nr. 42: Politiets rolle og oppgaver (Justis- og politidepartementet) - Stortingsmelding nr. 22: Politireform et tryggere samfunn (Justis- og politidepartementet) - Handlingsplan: Sammen mot barne- og ungdomskriminalitet (Justis- og politidepartementet) - Utval mot alvorlig ungdomskriminalitet (Justis- og politidepartementet) - Stortingsmelding nr. 16: Og ingen stod igjen og hang. Tidlig innsats for livslang læring (Kunnskapsdepartementet) -- Stortingsmelding nr. 20: Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller (Sosial- og helsedepartementet) Stortingsmelding nr. 9: Arbeid, velferd og inkludering (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) - NOU 2006: 13, Fritid med mening (Barne- og likestillingsdepartementet) - NOU 2003: 16: I første rekke (Kunnskapsdepartementet) - Rapport: Forebygging av internettrelaterte overgrep mot barn (Justis- og politidepartement) Veiledende dokumenter: - slt-perm ( 15

16 16