KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE

Transkript

1 KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE - FRA ORD TIL HANDLING Av Øystein Holt Politistasjonssjef i Tønsberg Jeg henviser til første del i Politilederen (Nr 1 februar 2009, sidene ) og andre del av innlegget i forrige nummer av Politilederen ( Nr 2- april 2009, sidene 19 24) Fortsettelsen kommer her. HVILKE ARBEIDSFORM ER MEST EFFEKTIVE FOR Å REDUSERE KRIMINALITET? Hvilke alternative politistrategier har vi for å gjøre noe med kriminaliteten. Standard politimodell eller arbeidsform er den mest kjente og vanligste. Dette er den reaktive formen hvor politiet venter til noe er skjedd, vi rykker ut til stedet og igangsetter etterforskning, og bruker kun politiets ressurser. Aksjonsrettet arbeidsform har også vært brukt, og ofte i kombinasjon med Standard arbeidsform. Den aksjonsrettet er fokusert mot et problemområde, og har som regel vært ved bruk av kun politiressurser. Nærpolitimodellen har også vært forsøkt noen steder og denne skal være i samarbeid med alle i nærmiljøet, men er ikke fokusert mot noe spesielle problemer, men mer generell. Problemorientert politiarbeid er den siste kjente strategien. Denne er fokusert mot et problemområde. Problemet er analysert og tiltakene settes inn i samarbeid med alle andre som kan bidra til å løse problemet. Hvilken av disse arbeidsformene er mest effektive i forhold til å redusere kriminaliteten? Det er ikke gjort så mye forskning i Norge på å måle effekten av disse arbeidsformer og hvilken som påvirker kriminaliteten best. I England og USA er det en del litteratur rundt dette. Her henviser jeg til Handbook of Crime Prevention and Community safe ved Nick Tilley. Denne boken handler om arbeidsformen Problemorientert politiarbeid. I 2004 kom det ut en forskningsbasert undersøkelse gjort av amerikaneren David Weisburd og engelskmannen John Ecks. De hadde undersøkt effekten av disse fire arbeidsformene i politiet, og kort beskrevet kom de frem til følgende: 1

2 Mange samarbeidspartnere Nærpoliti-arbeid Svak til moderat effekt: Personlig kontakt, nærpoliti Gjensidig samarbeid politi og innbyggere. Engasjert og positiv politi og lokalsamfunn. Fotpatrulje. Upersonlig kontakt f. eks. informasjonsbrev, media Problemorientert politiarbeid Sterk effekt: Problemløsende i Hot Spot f. eks. gjengangere, innbrudd i biler og vold i offentlige rom. Moderat til sterk effekt: Hot Spot patruljer. Fokusert intensive håndtering Få samarbeidspartnere Standard arbeidsform Øke/tilføye mer politi. Alminnelig patrulje Hurtig respons på meldinger. Generell etterforskning av straffbare handlinger Liten grad av fokus Aksjonsrette arbeidsform Gjenganger-etterforskning, reaktiv Stor grad av fokus 1 Kilde: David Weisburd og John E. Ecks The Annals of The American Academy of Political and Social Science, Volum 593, May 2004, pp 42-65) Den vertikale akselen beskriver graden av kompleksitet i samhandling med andre. Den horisontale akselen beskriver i hvilken grad innsatsene er fokusert, målrettet og basert på kunnskap. F. eks. viser det seg at innsatser mot gjengangere uten å ha med seg andre aktører i arbeidet (psykiatrien, sosialtjenesten etc.) har liten effekt. Selvfølgelig hindres gjengangerne i å gjøre nye kriminelle handlinger når det sitter i fengsel og det totale antallet kriminelle hendelser vil synke, men det fundamentale problemet blir ikke løst. Resultatene av Weisburds og Ecks forskning peker på at de beste resultatene oppnås når tiltakene bygger på analyser, har høy grad av fokus og når de utformes sammen med andre samfunnsaktører. Grunntanken er at politiet må komme bort fra det hendelsesstyrte politiarbeidet for mer å kunne handle proaktivt ved å forebygge og avverge kriminalitet. Politiet er til en viss grad hendelsesstyrt og skal fortsette med å etterforske og straffeforfølge begått kriminalitet. Problemorientert politiarbeid er den mest effektive arbeidsformen for å redusere og hindre ny kriminalitet. Hot Spotting av politipatruljer mot de stedene, til de tidene som dette forgår og mot de personene som begår denne er en effektiv arbeidsform for å hindre ny kriminalitet. EVNE OG VILJE I ORGANISASJONEN. Kunnskapen vi har fått gjennom 1. konsekvens sier mye om hva slags kriminalitet vi har, hvor og når denne skjer og hvem som begår denne. Vi har også fått kunnskap om hvilke arbeidsformer som er mest effektive for å redusere denne. 2

3 Har vi en organisasjon som forstår hva målet er, hvorfor dette er viktig og som kjenner det som fremkommer under 1. konsekvens? Er det nødvendig å kjøre en prosess på dette for at alle i organisasjonen skal ha lik målforståelse? Er det nødvendig å sette i gang en organisasjonsutviklingsprosess rundt dette for å avklare om vi er riktig organisert i forhold til målet og om organisasjonen har den rette kultur og holdninger for å nå målet? Har vi de rette ledere og utvikler de alle i organisasjonen på en riktig måte? I Vestfold politidistrikt og ved Tønsberg politistasjon har vi de siste årene kjørt en slik utviklingsprosess med ekstern hjelp. Denne foregår i samarbeid med Hans Trygve Kristiansen. Jeg henviser her også til litteratur fra en nylig utkommet bok Fra ord til handling Om prestasjonsutvikling i praksis ved Kaas, Kaggestad og Kristiansen. Organisasjonsutviklingen, og som vi arbeider etter i Tønsberg, bygger på en tydelig Visjon og mål. Organisasjonen trenes og utvikles gjennom 4 grunnpilarer: MÅLPROSESS LAGORGANISERING KULTUR, VERDIER OG SAMSPILLSREGLER LEDELSE. Vestfold politidistrikt har brukt dette også i forbindelse med distriktets Strategiplan for Her blir Lederhuset brukt sammen med visjonen, den strategiske planen og de fire utviklingsområdene som må arbeides med for å gå fra kunnskap og ord til reel handling og måloppnåelse. Ved Tønsberg politistasjon har vi også gjennomført en organisasjonsprosess med ledere etter de samme utviklingsområder. OVERORDN.VISJON På jobb for å gjøre Vestfold til Norges tryggeste fylke STRATEGISK PLAN Det underliggende fundamentet må utvikles/trenes for å få en optimal gjennomføring av stategisk plan MÅL forståelse som gir Målforståelse. coaching verdier og Målforståelsen retning er og først og menneskelige fremst forankret i visjonen og misjonen. Alle i organisasjonen bør ha en lik oppfattning av politiets oppdrag i samfunnet. Dette vil over tid endre holdninger seg noe i forholdt styrer til politiske og sentrale ressursene føringer, men i dag er oppdraget å SKAPE TRYGGHET FOR BORGERNE. Dette skal gjøres gjennom reduksjon av kriminalitet og ulykker. handlinger ORGANI- SERING av de Ledelse, samspill og Kultur basert på 3

4 Alle må da kjenne til dette, og slik jeg tidligere har beskrevet, være rettet inn mot det i all vår daglige aktivitet. Valg av tiltak og arbeidsformer skal gjøres ut i fra dette, og dersom vi må prioritere noe i forhold til andre krav skal dette være førende. Kunnskapen om kriminaliteten og eventuelt ulykker, om hvordan dette best reduseres må alle ta som en klar og tydelig retning, og valg av effektive arbeidsformer og tiltak styrer våre handlinger i forhold til dette. Slik jeg opplever det har ikke politiet ressurser nok til å tilfredsstille alle ønsker og forventninger i fra borgerne og samfunnet rundt oss. Når vi må prioritere bort noen av disse ønskene må dette være forankret i at andre oppgaver er viktigere i forhold til tryggheten for borgerne. Alle i organisasjonen må kjenne til, handle og informere om dette videre til publikum. Organisering av de menneskelige ressurser. Politiet har etter min mening en hierarkisk og tradisjonell oppbygning av organisasjonen. Vi er tradisjonelt organisert gjennom seksjoner og avsnitt, og hovedtyngden av ressurser er lagt til det reaktive nivået. Vår organisering tar også hensyn til arbeidstakeres helse og ønske om arbeidstid på dagen. Kunnskapen om kriminaliteten og når denne skjer viser at hovedtyngden av kriminaliteten skjer i helgene og på nettene. Det er da politiet har minst ressurser på jobb. Er dette et paradoks, er det noe vi kan gjøre med dette og de konsekvensene det får? Tradisjonelt har politiet vært organisert på denne måten i forhold til når straffbare handlinger skjer og i forhold til en tidsakse: Forebygging Orden Etterforskning Påtale Straffbar Handling TID Figur 1. Klammene med hele linjer viser hvilket tidsrom de ulike enhetene har ansvar og arbeider med saken, klammeren med stripete linje viser påtalesidens ansvar (det tosporede systemet). De blå rundingene og firkantene viser når det arbeides aktivt med saken. Denne organiseringen legger for liten vekt på å være i forkant (proaktiv) og den store delen av ressursene arbeider i ettertid (reaktive) for å oppklare og straffeforfølge den allerede begåtte kriminalitet. Straffesakene ligger i porteføljer hos de forskjellige, tiden går og effektiviteten og mulighetene for påvirkning av denne kriminaliteten blir etter min mening begrenset. Saksbehandlingstiden av den begåtte kriminaliteten øker og blir for lang ved denne arbeidsformen. På grunn av lang saksbehandlingstid kommer straffereaksjoner for sent i forhold til handlingen og noe av konsekvensbetydningen blir borte. I mellomtiden begås det 4

5 også ofte nye straffbare handlinger. Dette er etter min mening ikke en effektiv måte å organisere ressursene på. Vi forsøker nå i Vestfold å organisere noe av lagdelene annerledes etter dette og i forhold til målet om redusere kriminalitet. Vi har etablert prosjekter som Gjengangerseksjonen og Operasjon Grenseløs (mobile kriminelle) som en konsekvens av dette. På stasjonen i Tønsberg har vi etablert en Operativ vinningsgruppe med oppgave om å være ute og innehente informasjon om vinningskriminaliteten og gjøre noe operativt og proaktivt mot denne. Vi har etablert en Problemeierkontakt som har kontakt med de som stadig blir utsatt for kriminalitet, og foreslår proaktive tiltak sammen med disse. Kunnskapen om kriminaliteten har fortalt oss at hovedtyngden av denne skjer i helgene, og derfor er også mer etterforskningsressurser flyttet til helgene for å være tettere innpå denne. De mest effektive måter å redusere og hindre kriminaliteten på er Problemorientert Politiarbeid og Hot Spotting av patruljer. Jeg mener derfor at den mest effektive og smarte måten nå er å organisere og bruke de menneskelige ressursene slik: Problemorientert politiarbeid. Forebygging Orden Påtale Straffbar handling Figur 2. Figuren viser den smarte prosessen. Her arbeider ordensseksjonen, etterforskene og påtale betydelig nærmere hverandre, og det forebyggende proaktive arbeidet er en større del av virksomheten jf. fig. 1 Tid Det er i denne retningen vi forsøker å komme i politidistriktet, men det er fortsatt et stykke fram. Etter min mening er det fortsatt en del å gå på innen det problemorienterte arbeidet. Vi har forsøkt å utvikle en proaktiv tanke og handling ved hvert oppdrag vi er inne i, men fortsatt er den et fortsatt et stykke å gå. Vi har ressurser samlet rundt når det skjer noe gjennom døgnkontinuerlig vaktordning for påtalejurister. Det er døgnkontinuerlig tjeneste med operative mannskaper og det er etterforskningsressurser på kvelder og i helger, men vi kan utvikle mer helhetstenkning og bli bedre innen samhandling og kvalitet også her. Innlegget/artikkelen avsluttes i neste nummer av Politilederen 5