Hvordan forebygge og håndtere hatkriminalitet og mistanke om voldelig ekstremisme

Transkript

1 BØ KOMMUNE Hvordan forebygge og håndtere hatkriminalitet og mistanke om voldelig ekstremisme Veileder for ansatte i Bø kommune Rev

2 INNHOLD 1. Om veilederen 2. Informasjons- og taushetsplikt samtykke 3. Definisjoner og sentrale begrep 4. Planer, organisering og samarbeid 5. Mulige bekymringstegn 6. Mulige risiko- og beskyttelsesfaktorer 7. Tiltak 8. Bekymret? Hvordan gå frem 9. Nettsider, informasjon og lenker 10. Kontaktinformasjon

3 1. Om veilederen Denne veilederen er basert på Regjeringens Handlingsplan, Trondheim kommunes veileder: Hvordan forebygge radikalisering og håndtere voldelig ekstremisme og Oslo kommune sin veileder: Veileder ved bekymring Hvordan forebygge og håndtere hatkriminalitet og voldelig ekstremisme blant unge? Veilederen er tilpasset lokale forhold i Bø kommune. Veilederen er ment å gi informasjon om hvordan vi kan forebygge radikalisering og utvikling av ekstremisme blant unge innbyggere. Målgruppen er i hovedsak ansatte i Bø kommune som arbeider med ungdom, men all informasjon i veilederen er overførbar dersom din bekymring er knyttet til en voksen. I denne veilederen finnes noe faktainformasjon, avklaring av begreper, orientering om handlingsplaner, litteratur, lenker og kontaktpersoner m.m. Du finner også tips om bekymringstegn og forslag til mulige tiltak. Bekymring på den enkelte enhet diskuteres først internt, eventuelt i samråd med SLT-koordinator i kommunen. I Bø vil dette være leder for SLT. Det vurderes om bekymringen skal meldes videre til lokalt politi. Samarbeid med andre fagmiljø avklares, og forebyggende tiltak iverksettes. Varslingsrutiner fra PST til lokalt politi og kommune følger gjeldene retningslinjer fra Politidirektoratet. I hovedsak benyttes eksisterende tiltak og tjenester innenfor skole, barnevern, kultur, NAV, kriminalomsorg, politi m.m. Dialog, råd, veiledning og oppfølgingssamtaler med den unge og eventuelt dennes foresatte må tilpasses utfordringene. Alvorlige bekymringer meldes av lokalt politi til Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

4 2. Informasjons- og taushetsplikt, samtykke og plikt til å avverge lovbrudd I disse sakene gjelder de samme lovverk vedrørende samarbeid som i alle andre saker hvor flere samarbeidspartnere er involvert. Den enkelte tjenestes lovverk og regelverk må være førende vedrørende deling av informasjon, og lagring av informasjon. Regler for sensitive personopplysninger kan være relevant. Unges politiske eller religiøse oppfatning er å anse som en sensitiv personopplysning, jfr. Personopplysningsloven 2 (lov nr. 32/2000). Et samarbeid bør bygge på samtykke fra den unge, eventuelt dennes foreldre eller foresatte. Vi minner for øvrig om plikten til å avverge alvorlige lovbrudd.. AVVERGELSESPLIKTEN (STRL. 139) Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt

5 3. Definisjoner og sentrale begrep Voldelig ekstremisme Med voldelig ekstremisme menes personer og organisasjoner som er villige til å bruke vold for å nå sine politiske, ideologiske eller religiøse mål. Den voldelige ekstremismen kan være relatert til høyreekstremisme, venstreekstremisme, ekstrem islamisme m.m. Radikalisering Radikalisering forstås her som en prosess der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå politiske, ideologiske eller religiøse mål. En radikaliseringsprosess som leder frem til voldelig ekstremisme kjennetegnes av: en kognitiv utvikling mot en stadig mer ensidig virkelighetsoppfatning, der det ikke er rom for alternative perspektiver dernest en videre utvikling der virkelighetsoppfatningen oppleves så akutt og alvorlig at voldshandlinger er nødvendige og rettferdige Avradikalisering Avradikalisering er en prosess som under gitte forutsetninger kan bevirke at en person i mindre grad aksepterer bruk av vold for å nå politiske, ideologiske og religiøse mål. Hatkriminalitet Dette er straffbare handlinger som helt eller delvis er motivert av negative holdninger til en person eller gruppes faktiske eller oppfattede etnisitet, religion, politiske tilhørighet, seksuelle orientering, kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne. Voldelig ekstremisme er den mest ytterliggående formen for hatkriminalitet. Hendelsene i regjeringskvartalet og på Utøya den og drapet på Benjamin Hermansen på Holmlia i 2001, er de mest alvorlige hatkriminalitet-sakene i Norge i nyere tid. Nettekstremisme Nettekstremisme er radikalisering og voldelig ekstremisme på internett. Nettekstremismen består i å fremme ekstreme ideologier og ytringer på internett, som kan rammes av straffeloven 135 om diskriminerende og hatefulle ytringer.

6 4. Planer, organisering og samarbeid Publikasjonen Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme ble utgitt våren 2014 og beskriver aktuelle utfordringer, forebyggingsstrategier, tiltak og forslag til håndtering ved bekymring. Politirådet i Bø Det ble i 2007 besluttet at politidistriktene skulle ta initiativ til et mer formalisert samarbeid mellom politi og kommune gjennom politiråd. St.prp.nr. 1 ( ):92). Formålet med politiråd beskrives slik: Samarbeidet i politiråd skal bidra til å involvere og ansvarliggjøre lokalpolitikere i det kriminalitetsforebyggende arbeidet og støtte opp under målsettingen om et lokalt forankret politi. Politirådene skal bidra til å styrke utvekslingen av kunnskap og erfaringer mellom politi og kommune. Visjonen for Politirådet er «Trygt og godt Bø samfunn». Organisering Ordfører er leder Rådmann har ansvar for innkalling og referat Det avholdes minst to politiråd i året Politirådet i Bø og SLT (Samordning av lokale rus og kriminalitetsforebyggende tiltak) samarbeider om planer for forebygging lokalt. En bred, god og konstruktiv dialog er en forutsetning for å lykkes. SLT Gjennom tverrfaglig og tverretatlig samarbeid søker vi å avdekke bekymringer i ungdomsmiljøene og iverksette tiltak. Målgruppen til Nærmiljøutvalet er unge i alderen år (opp til 23 ved spesielle utfordringer). I Nærmiljøutvalet møtes representanter fra Bø og Sauherad lensmannskontor, videregående skole, ungdomsskole, helsestasjon og skolehelsetjenesten, avdeling for kultur og fritid, Nav, barneverntjenesten og barnehagene. Forebygging av voldelig ekstremisme inngår i arbeidsgruppas fokusområde. Telemark politidistrikt Telemark politidistrikt har ansatt en egen forebyggingskoordinator som skal samordne et nettverk for å gjøre innsatsen mot radikalisering mer målrettet. Forebyggingskoordinatoren skal i samarbeid med radikaliseringskontakter i lokal politistyrke samt kontaktperson i kommunen, mobilisere ressurspersoner rundt ungdommer som står i fare for å bli påvirket av f.eks. ekstreme islamister og deres tenkemåte. I Bø er funksjonen som kommunal radikaliseringskontakt lagt til leder for Nærmiljøutvalet. Lokalt politi har én felles kontaktperson for Midt-Telemark.

7 5. Mulige bekymringstegn Intensjoner og motivasjon for radikalisering og ekstremisme er ofte sammensatt: Det kan skyldes et ønske om å provosere og utfordre, få oppmerksomhet for egen del og for saken. Det finnes ingen fasit i forebyggende arbeid. Radikalisering skyldes en sammensatt motivasjon og eventuelt flere mulige bekymringstegn. Her er noen tips hentet fra veileder utarbeidet for ansatte i Oslo kommune, «Veileder ved bekymring Hvordan forebygge og håndtere hatkriminalitet og voldelig ekstremisme». Listen er ikke utfyllende: Du kan finne flere lenker til nyttige dokumenter på Salto Sammen lager vi et trygt Oslo

8 6. Mulige risiko- og beskyttelsesfaktorer Fra Fra SaLTo. Oslo

9 7. Tiltak Det kan benyttes en rekke metoder, tiltak og tjenester innenfor ulike sektorer. Det er summen av de forebyggende innsatsene mot kriminalitet, hat-kriminalitet og voldelig ekstremisme som gir resultater. Den kommunale innsatsen koordineres gjennom SLTmodellen. Her omtales kort noen relevante tjenester, tiltak og metoder. Samarbeid mellom tjenester og sektorer. I Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme (2014) legges det opp til en bred tilnærming til utfordringene. Flere av tiltakene som skisseres i handlingsplanen er enda ikke iverksatt, men det forutsettes fra Bø kommunes side at dette blir gjort. Regjeringen vil gjennom Handlingsplanen styrke det forebyggende arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme, gjennom økt kunnskap, mer samarbeid og bedre koordinering. Innsatsen må styrkes på tvers av fagområder og samfunnssektorer. Målet er å fange opp personer i risikosonen så tidlig som mulig, og møte dem med tiltak som virker. Hvert tiltak i handlingsplanen tilligger ett departement, mens koordineringsansvaret ligger hos Justis- og beredskapsdepartementet. I kommune, fylkeskommune og stat er følgende tjenester sentrale: Utdanningssektoren ved skolene, inkludert norskopplæring for innvandrere Kultur- og fritid Barnevern Rus- og psykiatritjenesten Flyktningetjensten NAV IMDI Justissektoren: PST, lokalt politi, kriminalomsorg, konfliktrådet m.m. Individuell handlingsplan Tiltak og tjenester kan med fordel samles i en individuell handlingsplan. Dialog som metode Dialog er en sentral metode for å forebygge voldelig ekstremisme. Dialog som metode er godt kjent fra kriminalitetsforebyggende arbeid blant barn og unge i kommune og politi. Dialog gir gode relasjoner, forståelse og respekt, som igjen sikrer god forebygging, endring og trygghet uten ekstremisme. Bekymringssamtalen Bekymringssamtalen er mye benyttet av politiet i arbeidet med unge lovbrytere. Bekymringssamtalen blir også, i en videreutviklet utgave, benyttet i arbeidet med å forebygge voldelig ekstremisme. Telemark politidistrikt kan gjennomføre samtalene alene, i samarbeid med Bø kommune og/eller andre instanser. Du kan lese mer om bekymringssamtalen i en veileder fra Politidirektoratet.

10 Megling og forsoning Konflikter og overgrep bør følges opp med megling og forsoning mellom partene gjennom skolemegling, konfliktråd og/eller oppfølgingsteam. Exit- og avradikaliseringsprogrammer Det er per dato ikke aktive exit- og avradikaliseringsprogrammer i Norge. Politidirektoratet (POD) arbeider med å utvikle exit strategier. Politiets forebyggende enhet I Telemark politidistrikt prioriteres forebygging sterkt, og det legges vekt på åpen dialog med kommunene /skolene. En av de ansatte ved forebyggende enhet har et særskilt ansvar knyttet mot radikalisering, og vil mobilisere ved alvorlig bekymring. Kontaktinformasjon finner du i kap. 10. Oppfølging av personer som har deltatt i kamphandlinger i utlandet (fremmedkrigere) Rutiner for varsling til kommunene er utarbeidet av PST. Varsling fra PST om personer som er kommet tilbake til landet etter å ha vært i konfliktområder i utlandet, skal gå fra PST til lokalt politi via lokalt PST. Kontaktpunktet i politiet skal være det etablerte forebyggende kontaktpunktet som er beskrevet over. Politiet skal i samråd med PST foreta en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle i forhold til videre arbeid og eventuell varsling til aktuell kommune. I de tilfellene kommunen skal varsles, skal varslingen skje til kommunens ledelse ved rådmannen.

11 8. Bekymret? Regjeringen har utarbeidet en trinnvis veileder for hvordan man kan gå frem: Inkludering, mestring og opplevelse av tilhørighet Kjernen i forebygging av radikalisering og utvikling av ekstremisme er den samme som for forebygging av blant annet skolefrafall, rusproblematikk og kriminalitet. Dette handler om at vi i alle områder av samfunnet må arbeide for å motvirke utstøtelsesmekanismer i hverdagslivet til alle barn og unge. Vi må arbeide aktivt for å forhindre at noen føler at de står på utsiden av det store gode fellesskapet. Vi må forsøke å bidra til at unge utvikler et selvbilde og en identitet knyttet til å være del av fellesskapet og ikke et marginalisert og/eller ekstremistisk miljø. Tidlig intervensjon Prinsippet om å tilstrebe en tidlig intervensjon gjelder også her. Det er mye mer utfordrende og ressurskrevende å iverksette tiltak når ekstreme holdninger og verdier har fått dypt feste i enkeltpersonen, og en eventuell avradikalisering innebærer å bryte med egen sosiale tilhørighet, identitet og internaliserte normer.

12 9. Nettsider, informasjon og lenker SLT i Bø kommune Det vil etter hvert komme informasjon om arbeidsgruppa på kommunens nettsider. Man kan lese mer om SLT-modellen her: Hva er SLT? Informasjon fra departementene Det er utarbeidet nettside fra departementene med informasjon om radikalisering og voldelig ekstremisme. Nettsiden er for deg som ønsker hjelp, råd eller kunnskap om radikalisering og voldelig ekstremisme. Den kan være nyttig for ansatte i skoler, barnevern og politi, eller for andre som jobber med ungdom, foreldre og de unge selv. Veileder fra Bergen kommune: «Veileder forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme». Utarbeidet av Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune, politiet og RVTS vest. Forebygging av terrorisme og annen kriminalitet rapport. Professor ved Politihøgskolen, v/tore Bjørgo, har gitt ut en kortfattet rapport han har kalt Forebygging av terrorisme og annen kriminalitet, hvor han presenterer strategier og en helhetlig modell for forebygging av terror, voldelig ekstremisme og kriminalitet. (Politihøgskolen 2011:1). Lenken over Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme på internett rapport. Rapporten gir ny innsikt på et felt som hittil har fått begrenset oppmerksomhet i Norge og internasjonalt. Betydningen av internett og sosiale medier har vært undervurdert når det gjelder radikalisering og rekruttering til ekstremisme. Mye tyder på at internett kan redusere avstanden mellom tanke og handling. Du finner rapporten fra Politihøgskolen (2013:1) her: Alvorlige hendelser i utdanningsinstitusjoner veileder Utdanningsdirektoratet og Politidirektoratet ga høsten 2013 ut veilederen: Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner.- Veiledning i beredskapsplanlegging. I veilederen defineres en alvorlig hendelse som en tilsiktet hendelse der våpen eller annen form for vold brukes eller trues med å tas i bruk. Du finner veilederen og annen nyttig informasjon her: Bø kommune har i tillegg egen beredskapsplan for skoler og barnehager. Disse er elektronisk tilgjengelig i WebSak 14/459, samt lokalt på arbeidsplassen. Beredskap er lagt inn som tema i kommunalsjefens årshjul/møteplan, og drøftes rutinemessig på rektor/styrermøte Det kan skje igjen rapport En arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet la i 2011 fram rapporten i «Det kan skje igjen». Rapporten kommer med forslag til hvordan skolen systematisk og helhetlig kan arbeide mot rasisme, antisemittisme og diskriminering på bakgrunn av elevens etniske, religiøse eller kulturelle tilhørighet.

13 Tilgjengelige, tøffe og trygge? Forebygging av kriminalitet på internett rapport Unges nettbruk er omfattende. Mobbing, hatefulle ytringer, trusler, lovbrudd og nettekstremisme forekommer. Rapporten «Tilgjengelige, tøffe og trygge» ble utgitt i 2013». Du finner rapporten her: VINK Veilednings- og rådgivningssenter i København VINK er en veilednings- og rådgivningsenhet i København kommune som jobber med å forebygge radikalisering og ekstremisme. Enheten bistår ansatte som jobber med unge i København. Det er et nært samarbeid med SSP, jfr. SaLTo i Oslo. Du kan lese mer om VINK her: 10. Viktig kontaktinformasjon Radikaliseringskontakt Bø kommune: Kjartan Berland kjartan.berland@bo.kommune.no Beredskapskoordinator Bø kommune: Terje Kili - terje.kili@bo.kommune.no Kontaktperson politi Midt-Telemark: Svein Olav Grini - svein.grini@politiet.no Politi: Telemark politidistrikt, Grenland politistasjon. Tel: 02800/ Nødnr: 112 Vegard Robertsen Vegard.robertsen@politiet.no Tel: PST: Telefon post@pst.politiet.no