Handlingsveileder. Forebygging av hatkriminalitet og voldelig ekstremisme. Fra bekymring til handling

Transkript

1 Handlingsveileder Forebygging av hatkriminalitet og voldelig ekstremisme Fra bekymring til handling

2 Innhold 1 Om veilederen...side 3 2 Om voldelig ekstremisme og sentrale begreper... SIDE 4 3 Mulige bekymringstegn... SIDE 6 4 Sårbarhet og risiko... SIDE 8 5 Hva gjør jeg ved bekymring?...side 10 6 Håndtering av hatkriminalitet og voldelig ekstremisme... SIDE 12 7 Aktuelle tiltak... SIDE 14 8 Planer, organisering og samarbeid... SIDE 16 9 Nettsider og informasjon... SIDE 16 2

3 1 DET HVILER ET ANSVAR PÅ HVER ENKELT AV OSS I FOREBYGGINGEN AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME Statsminister Erna Solberg Om Veilederen Veilederen beskriver en handlingsløype fra bekymring til handling. Den inneholder kunnskap om bekymringstegn, om risiko- og motivasjonsfaktorer, om hva man gjør når bekymringen oppstår og hvilke tiltak som kan settes inn. Veilederen skal være et verktøy for å forebygge all form for voldelig ekstremisme det være seg politisk og/eller religiøs motivert ekstremisme og er rettet inn mot både barn, unge og voksne. I første omgang er veilederen rettet mot ansatte i førstelinjetjenesten som NAV, skole, barnehage, fritidsklubber, barnevern, helse og sosial apparatet m.m. Men den er også rettet mot sivilsamfunnet for øvrig. Det kan være foresatte, øvrig familiemedlemmer, venner, naboer, kollegaer og/eller noen i foreninger, menigheten eller fritidsarenaen som er bekymret over økende grad av radikalisering hos en ungdom/voksen. Vi har sett til veiledere fra Oslo, Trondheim og Kristiansand i utarbeidelse av veilederen. Det er viktig å bygge arbeidet med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme på de samme grunnprinsipper som generell forebygging av kriminalitet. En inkluderende by der alle har mulighet for deltakelse ut fra sine egne ressurser og interesser vil virke fore byggende både på sosial utstøting, marginalisering og kriminalitet. Et inkluderende arbeid- og samfunnsliv er i tråd med vedtatte mål for Skien kommune og skal prege alle kommunens aktiviteter. Barn, unge og voksne som opplever å bli sett hørt og møtt hver dag i et inkluderende miljø der de opplever tilhørighet og egenverdi vil stå godt rustet i møte med ulike utfordringer i livsløpet. Tidlig innsats krever kunnskap om risikofaktorer og kunnskap om tegn på radikali sering. Ved å gripe inn tidlig i en radikaliseringsprosess vil man kunne øke sannsynligheten for å lykkes å snu en uheldig utvikling. Det er viktig at det forebyggende arbeidet gjøres på en måte som ikke bidrar til stigmatisering og generalisering på bak grunn av kjønn, etnisitet, religion eller sosio økonomisk status. Radikalisering er en uforutsigbar og dynamisk prosess hvor mange faktorer spiller sammen. 3

4 Om voldelig ekstremisme og sentrale begreper Radikaliseringstunellen Radikaliseringsprosesser blir ofte beskrevet som det å gå inn i en tunnel. Inngangen til tunnelen er starten på radikaliseringen. De som kommer ut i den andre enden av tunnelen er det vi kaller ferdigradikaliserte. De som er i radikaliseringstunnelen kan støtte bruk av vold, oppfordre andre til å begå vold, eller i ytterste konsekvens utøve volden selv. Noen personer går bare så vidt inn i tunnelen for så å gå ut igjen. Noen går et stykke og blir der inne i årevis eller kanskje hele livet. Hvor raskt en person beveger seg gjennom radikaliseringstunnelen, kan variere. De som ikke har blitt voldsutøvere, men som forblir i tunnelen med et ekstremistisk tankesett, kan fortsatt utgjøre en potensiell fare. Det kan være tilfeldigheter som kan drive dem lenger i radikaliseringsprosessen og til voldshandlinger. Målsetningen med denne veilederen er å forhindre at personer går inn i radikaliserings tunellen. Dersom de allerede befinner seg inne i denne tunellen må vi handle på en slik måte som gjør at den enkelte klarer å snu i tunellen. Voldelig ekstremisme Med voldelig ekstremisme menes personer og organisasjoner som er villige til å bruke vold for å nå sine politiske, ideologiske eller religiøse mål. Den voldelige ekstremismen kan være relatert til høyreekstremisme, venstreekstremisme, ekstrem islamisme m.m. Radikalisering Radikalisering er en prosess som under gitte forutsetninger kan føre til at en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå politiske, ideologiske og religiøse mål. Prosessen kan være svært kompleks med mange faktorer som spiller inn eller en mer enkel prosess hvor noen få faktorer blir avgjørende. Avradikalisering Avradikalisering er en prosess som under gitte forutsetninger kan føre til at en person i mindre grad aksepterer bruk av vold for å nå politiske, ideologiske og religiøse mål. Hatkriminalitet Voldelig ekstremisme er hatkriminalitet. Hatkrimi nali teten kan også omfatte trusler, skade verk m.m. Oslo politidistrikt har utgitt en rapport om hatkriminalitet i Hendelsen i regjeringskvartalet og drapet på Benjamin Hermansen på Holmlia i 2001 er de mest alvorlige hatkriminalitet-sakene i Norge i nyere tid. Nettekstremisme Nettekstremisme er radikalisering og voldelig ekstremisme på internett. Nettekstremismen består i å fremme ekstreme ideologier og ytringer på internett, som kan rammes av straffeloven 135 om diskriminerende og hatefulle ytringer. 4

5 VI MÅ FORPLIKTE OSS SOM BORGERE I SAMFUNNET TIL Å LØFTE SAMMEN OG BÆRE NORGE FREMOVER PÅ VÅRE FELLES SKULDRE. ENTEN MAN HAR ET FAMILIETRE SOM GÅR GENERASJONER TILBAKE I TID ELLER NYLIG HAR KOMMET TIL LANDET SÅ MÅ VI SØRGE FOR AT ALLE FØLER SEG HJEMME OG ARVER VILJEN TIL Å BÆRE DEMOKRATIET OG FRIHETEN VÅR VIDERE. Minotenk

6 Mulige bekymringstegn Intensjoner og motivasjon for hatkriminalitet og voldelig ekstremisme er ofte sammensatt: Provosere og utfordre, få oppmerksomhet for egen del og saken. Få bekreftelse og finne venner, sosiale nettverk og identitet. Søker trygghet og støtte. Ungdomsopprør/ ulovlige aksjoner, spenning, status og makt. Moralsk sjokk, reaksjon på krig, overgrep, undertrykkelse, fattigdom m.m. Stort engasjement knyttet til innvandring og flyktninger, ønsker endringer eller å gi støtte. Press/motivasjon/påvirkning som tar utgangspunkt i det transnasjonale familieliv og nettverk, Det finnes ingen fasit i forebyggende arbeid. Det er snakk sammensatt motivasjon og flere mulige bekymringstegn. Her er noen tips til mulige bekymringstegn eller signaler. Listen er ikke utfyllende: 6

7 BEKYMRINGSTEGN UTTALELSER/YTRINGER Eksempler: Intoleranse for andres synspunkter Fiendebilder vi og dem Konspirasjonsteorier Hatretorikk Sympati for absolutte løsninger som avskaffelse av demokrati Legitimerer vold Trusler om vold for å nå politiske mål INTRESSER/UTSEENDE/SYMBOLBRUK Eksempler: Appellerer til og søker etter ekstremistisk materiale på nett Endrer utseende, klesdrakt m.m. Benytter symboler knyttet til ekstremistiske idealer og organisasjoner Slutter på skolen, med fritidsaktiviteter m.m. AKTIVITETER Eksempler: Opptatt av ekstremisme på internett og sosiale medier Deltar på demonstrasjoner og voldelige sammenstøt med andre grupper Bruker trusler og vold som følge av ekstremisme Hatkriminalitet Reisevirksomhet som kan føre til økt radikalisering og kontakt med ekstremister VENNER OG SOSIALE NETTVERK Eksempler: Endrer nettverk og omgangskrets Omgås med personer og grupper som er kjent for ekstremisme Omgås i grupper der det utøves trusler vold og/eller annen kriminell virksomhet Medlem i ekstremistiske grupper, nettverk og organisasjoner 7

8 Sårbarhet og risiko Mange ekstreme miljøer som enten er ideologisk og/eller religiøst forankret vil kunne forsterke et inntrykk av «oss mot dem.» Individet vil ofte bli presentert enkle svar og løsninger på de opplevde krenkelsene og føle sterk tilhørighet og beskyttelse. For noen oppleves de ekstreme grupperingene som eneste måte å bli sett og hørt for sine meninger. Omgivelsenes negative reaksjoner på de radikalisertes verdier, symboler og handlinger vil for flere være en siste bekreftelse på at de ikke passer inn. De kan også erfare at det gir status og makt når deres gruppetilhørighet skremmer andre. I dette ligger også muligheter til revansje og hevn. Mange av de samme risikofaktorene som man finner knyttet til rus, kriminalitet og senere marginalisering kan gjøre seg gjeldene i radikaliseringsfeltet. Det er viktige å ta bekymringstegnene som vist over på alvor, selv om den enkelte ikke har noen av de nevnte risikofaktorene knyttet til seg. Nedenfor finner du mulige risikofaktorer: SÅRBARHET OG RISIKO Press-faktorer Motivasjonsfaktorer Utenforskap Opplevelse av diskriminering Opplevelse av rasisme Følelse av å bli krenket Opplevelse av urettferdighet Identitetssøkende Dårlig selvfølelse Manglende tro på løsninger via demokratiske midler Traumatiske opplevelser Meningsløshet Respekt Anerkjennelse Makt og kontroll Føle at man gjør noe meningsfylt Større hensikt med livet Tilhørighet, fellesskap og identitet Lojalitet til gruppemedlemmene Forbilder (forelskelse eller respekt) Bekreftelse Attraktive ideologiske argumenter Spenning og eventyrlyst Samfunnsengasjert 8

9 DEN SOM IKKE FÅR INFORMASJON, KAN IKKE TA ANSVAR. DEN SOM FÅR INFORMASJON, KAN IKKE UNNGÅ Å TA ANSVAR. Jan Carlzon MOTIVASJON FOR AVRADIKALISERING Press-faktorer Motivasjonsfaktorer Strafferettslige reaksjoner Tar avstand fra vold Følelse av å bli krenket Mistet troen på ideologi Tap av tillit og status Tapte illusjoner om kameratskap, gruppering Lengselen etter det normale liv Bekreftelse Tilhørighet i nye miljøer Attraktive ideologiske argumenter Får seg jobb Får seg kjæreste Stifter familie Nytt ideologisk standpunkt 9

10 Hva gjør jeg ved bekymring? Privatperson Er du privatperson og er bekymret for økende grad av radikalisering hos en venn, en nabo, en kollega, et barn, en forelder, øvrig familie-medlem, noen i din forening, menighet eller i fritidsarenaen kan du gjøre følgende: 1 Ta bekymringen på alvor Gjør klart for deg selv hva du er urolig for og tenk gjennom hva du trenger for å redusere din egen uro. Ta ansvar for din bekymring. 2 Rådfør deg med fagfolk Rådfør deg med politi/alarmtelefonen, eller andre fagfolk, ved fortsatt bekymring. Du kan også velge å være anonym. Alarmtelefon for barn og unge (Tjenesten er gratis og døgnbemannet) Politiet Ansatt i førstelinjetjenesten Er du ansatt ved en skole, barnevern, NAV, i helse og sosial, barnehage, fritidsklubb, eller på annen måte arbeider med barn, unge eller voksne som du er bekymret for, kan du følge handlingsløypen på neste side: Når du har drøftet bekymringen med kollegaer og din leder må dere vurdere om andre etater skal ha bekymringsmelding eller om andre etater skal kontaktes for samarbeid. Bekymringen følges om nødvendig opp med en bekymringssamtale og en avklaring før det eventuelt settes inn relevante, forebyggende tiltak. Avvergelsesplikten (strl. 139) Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt. Dersom du er offentlig ansatt, gjelder det samme lovverk vedrørende samarbeid, som i alle andre saker hvor flere samarbeidspartnere er involvert. Den enkelte tjenestes lovverk må tas hensyn til ved deling og lagring informasjon. Regler for sensitive personopplysninger kan være relevante. En persons politiske og/eller religiøse oppfatning er å anse som en sensitiv personopplysning, jf. Personopplysningsloven 2. Et samarbeid bør bygge på anonymisering eller et samtykke. Vi minner for øvrig om plikten til å avverge alvorlige lovbrudd som går foran lovgivningen om taushetsplikt (se Avvergelsesplikten, strl. 139). Politi/forebyggende seksjon Politiet/forebyggende koordinator/ radikalisering PST Barnevern Barnevernsvakta

11 TRINN HANDLING ANSVARLIG 1 Kartlegg bekymringen Ansatte som er bekymret for og/eller blir oppsøkt av ungdom «kartlegger» mulige bekymringstegn. Drøft eventuelt bekymringene med kollegaer. (Se Mulige bekymringstegn s. 8) 2 Drøft bekymringen Hvis den unge går på skolen så drøftes bekymringen med ledelsen og eventuelt med de pedagogiske og faglige ressurser på skolen (ressursteam). Det avtales hvem som har hovedansvaret for å følge opp bekymringen videre. 3 Meld bekymringen Skolen/virksomheten kan drøfte saken anonymt med barnevern og/eller lokalt politi (forebyggende avsnitt). Det sendes eventuelt bekymringsmelding til barnevern og/eller politi. 4 Bekymringssamtale Hvis flere instanser er bekymret for radikalisering, hatkriminalitet og ekstremisme kan politiet følge opp med en bekymringssamtale med den unge og foreldrene. Politiet har dialog med PST ved behov. 5 Tverretatlig samarbeid Hvem kan følge opp/koordinere arbeidet rundt ungdommen? Lag en plan for å jobbe helhetlig med den unge. 6 Oppfølging Oppfølging av tiltakene i planen. Relasjonsbygging og mentorarbeid for å få hjelp med å finne alternativ miljø, moské, jobb, skole, bolig, idrett, nye rutiner, nettverk og sosial deltakelse. Inkluder foresatte i arbeidet. 7 Meld bekymringen til PST Ved fortsatt alvorlig bekymring meldes saken til PST av det lokale politiet hvis ikke dette er gjort tidligere. Ansatte Ledelsen Skolen Virksomheten Skolen Virksomheten Barnevern Politi Politi Barnevern Foresatte Oppvekst i tillegg til SLTnettverket Alle Mentor/ tillitsperson Foresatte Politi PST 11

12 Håndtering av hatkriminalitet og voldelig ekstremisme Enhver som får informasjon knyttet til radikaliserte og/eller utreise/hjemreise plikter å melde ifra til politiet. Eventuelt informerer SLT-koordinator som innkaller koordineringsgruppen for å få iverksatt tiltak som forhindrer utreise/ivaretar hjemvendte Sammensetning av koordineringsgruppen Forebyggende kontaktperson, radikalisering politiet Det er opprettet en koordineringsgruppe for å håndtere konkrete saker og for å avklare behov for oppfølging og tiltak i aktuelle saker. Det vil kunne være aktuelt å innkalle flere fagenheter/ fagpersoner, avhengig av den aktuelle saken som skal håndteres. RVTS Øst kan gi konkrete anbefalinger, råd og veiledning i aktuelle saker. Familievernkontoret kan tilby oppfølging til familier. Deltakerne i koordineringsgruppen gir beskjed til SLT-koordinatoren ved aktuelle saker/ problemer. SLT-koordinator har ansvaret for å innkalle gruppen til møte innen 24 timer for å avklare tiltak og ansvarsfordeling i sakene. Leder Barnevern IDENTIFISERT PROBLEM SLTkoordinator NAV Kommuneoverlege Fylkeskommune, Opplæring Mandat for koordineringsgruppen for håndtering av hatkriminalitet og voldelig ekstremisme: 1. PST og politiet (ved forebyggingskontakt) vurderer risiko i enkeltsaker og gir beskjed til SLT-koordinator dersom gruppa skal møtes. 2. Deltakerne i koordineringsgruppen gir beskjed til SLT-koordinator ved bekymringer, informasjon og/eller aktuelle identifiserte problemer knyttet til sitt ansvarsområde. SLT-koordinator har ansvar for møteinnkallelser. 3. Koordineringsgruppen er liten, dekker bredt i tjenestene og kan møtes på kort varsel (i løpet av 24 timer) 4. Koordineringsgruppen er samlet til det er avklart tiltak og ansvarsfordeling videre i den aktuelle saken. 5. Deltakerne i koordineringsgruppen innehar, eller har delegert, nødvendig myndighet for å kunne fatte beslutninger om iverksettelse av tiltak i saker. 6. Koordineringsgruppen møtes kun ved behov 12

13 13

14 Aktuelle tiltak Det kan benyttes en rekke metoder, tiltak og tjenester innenfor ulike sektorer. Det er summen av de forebyggende innsatsene mot kriminalitet, hatkriminalitet og voldelig ekstremisme som gir resultater. Innsatsen koordineres gjennom SLT-modellen. Her omtales kort noen relevante tjenester, tiltak og metoder. Samarbeid mellom tjenester og sektorer Mange eksisterende forebyggende tiltak kan også være relevante for å møte en eventuell bekymring for radikalisering. Hvilke tiltak som kan være aktuelle må vurderes med utgangspunkt i det enkelte individ, det vil si situasjonen, gruppetilhørigheten og det sosiale miljøet. Ved iverksetting av tiltak er det viktig å tenke helhetlig. Ofte vil man kunne oppleve at det ikke er nok med kun ett tiltak. Flere tiltak vil kunne utfylle hverandre og sammen gi en oppbyggende og dermed beskyttende effekt. Samarbeidet lokalt skal koordineres gjennom SLT. I kommune og stat står følgende tjenester og sektorer sentralt: Forebyggende tiltak gjennom SLT-systemet Forebyggende tiltak i skole Tiltak rettet mot foreldre Opplæring, råd og veiledning fra RVST Forebyggende tiltak i politiet Forebyggende helse Nettverk og økt fenomenforståelse Skien kommune deltar i opplæring og nettverk i regi av RVST Øst, KS og NIBR. SLT-koordinator gjennomfører studie ved Høgskolen i Oslo og Akershus knyttet til forebygging av voldelig ekstremisme. SLT-systemet vil iverksette ulike tiltak for å implementere veilederen og bidra til økt fenomenkunnskap i vår kommune. Dialog som metode Dialog er en sentral metode for å forebygge voldelig ekstremisme. Dialog som metode er godt kjent fra kriminalitetsforebyggende arbeid blant barn og unge i kommune og politi. Dialog gir gode relasjoner, forståelse og respekt, som igjen sikrer god forebygging, endring og trygghet uten ekstremisme. Bekymringssamtalen Bekymringssamtalen er mye benyttet av politiet i arbeidet med unge lovbrytere. Bekymringssamtalen blir også, i en videre utviklet utgave, benyttet i arbeidet med å fore bygge voldelig ekstremisme. Telemark politidistrikt kan gjennomføre samtalene alene, i samarbeid med Skien kommune og/eller andre instanser. 14

15 MIST IKKE TROEN PÅ MENNESKET. MENNESKET ER SOM ET HAV. SELV OM NOEN FÅ DRÅPER ER SKITNE, BLIR IKKE HAVET SKITTEN. Gandhi Megling og forsoning Konflikter og overgrep bør følges opp med megling og forsoning mellom partene gjennom skolemegling, konfliktråd m.m Mentorer Formålet med en mentorordning er å bidra til individuell oppfølging av personer som vurderes å være sårbare overfor radikalisering og voldelig ekstremisme. En mentor er en ressursperson som kan veilede, være samtalepartner og bistå personen som både ønsker og har behov for støtte for å endre tankemønster, fiendebilde og/eller livsløp. Et overordnet mål er å øke inklusjon og samfunnstilknytning for personer som kan være tiltrukket av grupper og ideologier av ekstremistisk karakter. Dette vurderes i Skien kommune og skal avklares juni Tiltak 8, område 1 i SLT Handlingsplan Foreldreveiledning og nettverk Foreldreveiledning og foreldrenettverk kan etter behov etableres lokalt, regionalt eller sentralt. Exit- og avradikaliseringsprogrammer Det er pr. dato ikke aktive exit- og avradikaliseringsprogrammer i Skien eller Norge. SLT tar utgangspunkt i individuelle behov, intervensjoner og handlingsplan. Det vil utarbeides en SLT-rutine for oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet. Politidirektoratet (POD) arbeider med å utvikle exit strategier. Politiets forebyggende koordinator/ radikalisering Telemark politidistrikt har som et av 7 distrikt i Norge en forebyggende koordinator på radikalisering. Politiets forebyggingskontakter skal være et bindeledd mellom lokalt PST og lokalt politi, i forhold til å koordinere hendelser, samarbeid og utveksling av informasjon mellom politi og lokalsamfunn. Forebyggerkontaktene er et viktig kontaktpunkt i det lokale tverrfaglige samarbeidet. Det er etablert gode rutiner for samarbeid og dialog mellom kommunen og forebyggende koordinator. Oppfølging av personer som har deltatt i kamphandlinger i utlandet Rutiner for varsling til kommunene utarbeides av PST. Skien deltar i RVTS sitt regionale nettverk og får veiledning og oppfølging i saker ut fra behov og type sak. 15

16 Planer, organisering og samarbeid Felles trygghet felles ansvar Felles trygghet felles ansvar heter regjering ens handlingsplan for å forebygge radikali sering og voldelig ekstremisme. Handlings planen ble utgitt av Justis- og politidepartementet i 2010, ny handlingsveileder april Handlingsplanen beskriver en bred innsats for å forebygge voldelig ekstremisme. Du finner handlingsplanen her: Handlingsplaner/HP_ekstremisme.pdf Nasjonal veileder for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Denne veilederen retter seg mot aktører i førstelinjen på tvers av sektor og nivå. Den bygger videre på veiledningsdelen i Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, og er en oppfølging av tiltak 6 i planen. Lokalt samarbeid mot voldelig ekstremisme i Skien Skien kommune, Telemark politidistrikt og Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) er sentrale aktører i det forebyggende arbeidet i Skien. Politirådet i Skien og SLT har ansvar for å koordinere og iverksette forebyggingen lokalt. En bred, god og konstruktiv dialog med andre statlige instanser, organisasjoner, lokalmiljø og befolkningen er en forutsetning for og lykkes. SLT samarbeidsmodell SLT er en samarbeidsmodell mellom Skien kommune og Telemark politidistrikt om det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid blant barn og unge i alderen 12 til ca 18 år. Forebygging av voldelig ekstremisme er integrert i det øvrige kriminalitetsforebyggende arbeidet. Dette er blant annet nedfelt i SLT handlingsplan for Tiltak 2, område 3. Kontaktforum for forebygging av voldelig ekstremisme Kontaktforumet ble etablert i Forumet har deltakere fra Skien kommune, Telemark politidistrikt, PST og IMDI. Kontaktforumet er et ressursteam som henviser til og samarbeider med andre ressurser i Skien. SLT-koordinator, og Kriminalitetsforebyggende koordinator Radikalisering i Telemark politidistrikt kan gi mer informasjon om arbeidet i Kontaktforumet. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) PST er en særskilt polititjeneste direkte underlagt Justis- og beredskapsdeparte mentet. PST forebygger rekruttering til voldelig ekstremisme dels gjennom egne aktiviteter og dels gjennom samarbeid med andre instanser som politi og kommuner. Du kan lese mer om PST eller tipse PST her: 16

17 LÆRDOMMEN ER AT VI SOM SAMFUNN MÅ SE FLERE AV DEM SOM FØLER SEG USYNLIG FØR DE SØKER RADIKALE MILJØER, OG SKAPE POSITIVE MULIGHETER FOR ALLE. Erna Solberg 17

18 Nettsider og informasjon Dette er nettsiden til SLT i Skien. Der finner du mer info om SLT og en del informasjon om hvordan forebygge voldelig ekstremisme. Du finner nettsiden her: Dette er nettsiden til departementene med informasjon om radikalisering og voldelig ekstremisme. Nettsiden er for deg som ønsker hjelp, råd eller kunnskap om radikalisering og voldelig ekstremisme. Den kan være nyttig for ansatte i skoler, barnevern og politi, eller for andre som jobber med ungdom, foreldre og de unge selv. Du finner nettsiden her: sub/radikalisering/forside.html?id= Forebygging av terrorisme og annen kriminalitet rapport Professor ved Politihøgskolen, Tore Bjørgo, har gitt ut en kortfattet rapport, Forebygging av terrorisme og annen kriminalitet, hvor han presenterer strategier og en helhetlig modell for forebygging av terror, voldelig ekstremisme og kriminalitet. (Politihøgskolen 2011:1). Du finner rapporten her: forebygging%20av%20terrorisme.pdf?sequence=1 Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme på internett rapport Rapporten gir ny innsikt på et felt som hittil har fått begrenset oppmerksomhet i Norge og internasjonalt. Betydningen av internett og sosiale medier har vært undervurdert når det gjelder radikalisering og rekruttering til ekstremisme. Mye tyder på at internett kan redusere avstanden mellom tanke og handling. Du finner rapporten fra Politihøgskolen (2013:1) her:

19 Alvorlige hendelser i utdanningsinstitusjoner veileder Utdanningsdirektoratet og Politidirektoratet ga høsten 2013 ut veilederen Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Veiledning i beredskapsplanlegging. I veilederen defineres en alvorlig hendelse som en tilsiktet hendelse der våpen eller annen form for vold brukes eller trues med å tas i bruk. Du finner veilederen her: Laringsmiljo/Beredskap/UDIR_Veileder%20Alvorlige%20skolehend_web.pdf Det kan skje igjen rapport Rapporten kommer med forslag til hvordan skolen systematisk og helhetlig kan arbeide mot rasisme, antisemittisme og diskriminering på bakgrunn av elevens etniske, religiøse eller kulturelle tilhørighet. En arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet la fram rapporten i Du finner rapporten her: Eidsvag_rapport_Det_kan_skje_igjen.pdf Tilgjengelige, tøffe og trygge? Forebygging av kriminalitet på internett rapport Unges nettbruk er omfattende. Mobbing, hatefulle ytringer, trusler, lovbrudd og nettekstremisme forekommer. Redd Barna og SaLTo ga ut rapporten i Du finner rapporten her: %28PROSJEKT-SALTO%29/Dokumenter/Rapport%20Nett%20er%20fett-%20Redd%20Barna- SaLTo.pdf VINK Veilednings- og rådgivningssenter i København VINK er en veilednings- og rådgivningsenhet i København kommune som jobber med å forebygge radikalisering og ekstremisme. Enheten bistår ansatte som jobber med unge i København. Det er et nært samarbeid med SSP, jf SaLTo i Oslo. Du kan lese mer om VINK her: VINK Dialog der nytter (inspirasjonshefte) I heftet er det samlet emner og metoder fra opplæringsprogrammet i København kommune for ansatte som jobber med unges radikalisering. VINK (se over) ga ut heftet i Du finner heftet her: SALTO%29/Internett%20%28PROSJEKT-SALTO%29/Dokumenter/Dialog-der-nytter-VINK%20 -K%C3%B8benhavn.pdf Danske håndbøker Social- og integrationsministeriet i Danmark har gitt ut 5 små håndbøker i forebygging av ekstremisme. Målgruppe for bøkene er ansatte i kommunen, politiet og frivillige organisasjoner som jobber med unge. Du finner håndbøkene her: ForebyggelseAfEkstremisme/viden-vaerktoejer/haandboeger/Sider/default.aspx 19

20 den gode og inkluderende møteplass rvts.no krad.no utveier.no justunity.no radikalisering.no skien.kommune.no