HANDLINGSPLAN

Transkript

1 HANDLINGSPLAN mot hatkriminalitet og voldelig ekstremisme i Oslo

2 INNHOLD FORORD 3 1. Innledning 5 2. Aktuelle utfordringer og erfaringer 6 3. Samordning, organisering, handlingsplaner og lovverk Definisjoner og sentrale begrep SaLTo-modellen - organisering, styring og koordinering 20 MÅL, INNSATSOMRÅDER OG TILTAK 22 Visjoner, mål og målgrupper 22 Innsatsområder og tiltaksoversikt: Sikre samordning, koordinering og samarbeid Sikre trygge og inkluderende skoler, bydeler og offentlige rom Sikre tett og målrettet oppfølging av utsatte personer, familier og miljøer Sikre informasjon, kunnskapsutvikling og oppfølging på internett og sosiale medier 32 LITTERATUR 35 Forkortelser brukt i dokumentet: BUP Barne- og ungdomspsykiatrien C-REX Senter for ekstremismeforskning DPS Distriktpsykiatrisk senter EPO Oslo politidistrikts gruppe som jobber med etterretning, ekstremisme, dialog og Public Order FAFO - Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon HL-Senteret- Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter ISF - Institutt for samfunnsforskning ISIL - Den islamske stat i Irak og Levanten KRIPOS Kriminalpolitisentralen KS Kommunesektorens organisasjon NIBR - By- og regionforskningsinstituttet, Høgskolen i Oslo og Akershus NKVTS - Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress NOVA - Velferdsinstituttet, Høgskolen i Oslo og Akershus OK Oslo kommune OPD Oslo politidistrikt OXLO Oslo Extra Large, en by for alle Enhet i Oslo kommune PST Politiets sikkerhetstjeneste PU Politiets utlendingsenhet RAN Radicalisation Awareness Network RVTS - Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging SaLTo Samarbeidsmodellen til OK og OPD for å forebygge rus, kriminalitet og voldelig ekstremisme UDE Utdanningsetaten i Oslo kommune UDI Utlendingsdirektoratet 22. juli- senteret - Læringssenter om terrorangrepet 22. juli 2011

3 FORORD Med Handlingsplan mot hatkriminalitet og voldelig ekstremisme i Oslo ønsker Politirådet i Oslo å styrke og videreutvikle det forebyggende arbeidet mot hatkriminalitet og voldelig ekstremisme. Rekrutteringen til voldelige, ekstreme miljøer skal forebygges, avdekkes og bekjempes. Skal Oslo forbli en trygg by - og en trygg hovedstad - kreves det en bred, målrettet innsats. Oslo kommune og Oslo politidistrikt legger med handlingsplanen opp til en bred, forebyggende dugnad, sammen med andre statlige instanser, private og frivillige aktører og det sivile samfunn. Dette arbeidet hviler på gode inkluderende tiltak for barn og unge som er viktig for å skape gode oppvekstmiljøer og motvirke utenforskap. Særskilt arbeidet for å bekjempe familievold og vold i nære relasjoner er viktig i denne sammenhengen. SaLTo har med handlingsplanen samordnet arbeidet mot hatkriminalitet og voldelig ekstremisme i Oslo kommune og Oslo politidistrikt. Det vektlegges i planen at Oslo kommune også har et ansvar for å forebygge hatefulle ytringer, både legale og straffbare, og da særlig blant barn og unge. Oslo politidistrikt skal, sammen med domstolene, bidra til å avklare hvilke hatefulle ytringer som er straffbare. Handlingsplanen dekker dermed all forebygging fra legale hatytringer til voldelig ekstremisme i form av terror. Noen tiltak vil gjelde kommunen, andre politiet, men de fleste tiltakene er samarbeidstiltak. Innsatsområdene i handlingsplanen er nært knyttet til SaLTos øvrige innsatsområder, som er nedfelt i SaLTo handlingsprogram og andre styringsdokumenter i Oslo kommune og Oslo politidistrikt. Handlingsplanen er et viktig grunnlag for å utarbeide lokale planer, tiltak og prosjekter og for å samordne og koordinere samarbeidet mellom ulike instanser og organisasjoner. Handlingsplanen vil bli revidert etter behov. Handlingsplan mot hatkriminalitet og voldelig ekstremisme i Oslo ble tatt til etterretning i Politirådet Takk for innsatsen og lykke til med arbeidet i perioden ! Hans Sverre Sjøvold Politimester Raymond Johansen Byrådsleder 3

4 SaLTo Handlingsplan

5 1. INNLEDNING Handlingsplan mot hatkriminalitet og voldelig ekstremisme i Oslo bygger på erfaringer, utfordringer og arbeidet med Handlingsplan mot hatkriminalitet i og voldelig ekstremisme i Oslo Handlingsplanen må også sees i sammenheng med regjeringens Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme som ble lagt fram i juni 2014, Regjeringens strategi mot hatefulle ytringer , samarbeidsdokument for Politirådet i Oslo 2017 og SaLTo handlingsprogram , samt budsjetter og virksomhetsplaner i Oslo kommune og Oslo politidistrikt. I Oslo er forebyggingen av hatkriminalitet og voldelig ekstremisme i all hovedsak integrert inn i det øvrige forebyggende og kriminalitetsforebyggende arbeidet i skoler, bydeler, organisasjoner, lokalmiljøer m.m. I SaLTo handlingsprogram er det satt opp mål, strategier, prioriterte innsatsområder og tiltak for det generelle, kriminalitetsforebyggende arbeidet. Forebygging, beredskap og oppfølging hatkriminalitet og voldelige ekstremisme er et av de prioriterte innsatsområdene i handlingsprogrammet. I denne handlingsplanen er det derfor lagt vekt på sekundær- og tertiærforebygging, dvs forebygging mot utsatte og sårbare grupper som på kort eller lengre sikt kan bli radikalisert, påvirket eller tiltrukket av hat og voldelig ekstremisme. Tidlig og treffsikker forebygging er viktig. Det er viktig å avdekke personer og miljøer som er knyttet til ekstreme miljøer, som kan begå straffbare handlinger i form av hatkriminalitet og voldelig ekstremisme. Det er til sammen 31 tiltak i planen. De fleste tiltakene jobbes det allerede med. Tiltakene viser bredden i arbeidet. Arbeidet skal bygge på erfaringer, kunnskap, forskning og politiske vedtak. 5

6 SaLTo Handlingsplan AKTUELLE UTFORDRINGER OG ERFARINGER Utfordringer knyttet til hatkriminalitet, voldelig ekstremisme og terror har de senere år blitt langt mer komplekse. Dette skyldes utviklingstendenser og begivenheter internasjonalt, nasjonalt og lokalt i Oslo. Radikaliseringen, hatet og ekstremismen kan være relatert til høyre ekstremisme, venstreekstremisme, ekstrem islamisme m.m. I Norge og Oslo står terrorhandlingene 22. juli 2011 i en særstilling. Det har i etterkant blitt påpekt at beredskapen og forebyggingen må styrkes. PST påpeker sommeren 2017 at høyreekstreme organisasjoner og aktiviteter igjen er i vekst i Europa og i Norge. Konfliktene i Syria, Irak og ISIL-kalifatet har i perioden fått betydelig oppmerksomhet internasjonalt og i Europa, Norge og Oslo. Diverse terrorhandlinger i Europa - og rekruttering av et betydelig antall fremmedkrigere fra Europa til Syria og Irak - har bidradd til å sette nye, store utfordringer på dagsorden. Antallet unge fra Norge og Europa som ble rekruttert til kamphandlinger i Syria og Irak, økte i perioden Det anslås at ca dro fra Europa (RAN 2017). Om lag 40 personer med tilknytning til Norge oppholdt seg i ISIL-kontrollerte områder ved inngangen til 2017 (PST 2017). Utfordringene er sammensatte. Det kan være vanskelig å følge konfliktlinjer, forebygge konflikter og treffe med forebyggingen i forhold til miljøer og personer som kan begå hatkriminalitet og voldelig ekstremisme. Internasjonale konflikter, terror og fremmedkrigere Internasjonale konflikter, begivenheter og endringer har kommet nærmere og påvirker oss gjennom global migrasjon, inn- og utvandring, internasjonalt samarbeid, handel, internett, sosiale medier, rekruttering av fremmedkrigere, samarbeid mellom høyreekstreme grupper på tvers av landegrenser m.m. Internasjonale begivenheter og konflikter kan via internett og sosiale medier umiddelbart gi store mengder informasjon om det som skjer. På ulike måter kan mennesker i Oslo bli berørt - personlig, religiøst, etnisk, humanitært, politisk eller økonomisk. Antallet terrorforsøk og terrorhandlinger i Europa, og i mange andre land, økte i perioden Terrorhandlinger i Paris og København (2015), Barcelona, Brussel, Nice, St. Petersburg, Ankara og Berlin (2016) og Stockholm, Åbo, London, Manchester, New York m.fl (2017) har fått betydelig omtale i media i perioden Såkalte soloaktører har stått bak mye av terroren. Soloaktører I rapporten Soloaktører (2017) beskriver PST utviklingen. Med soloaktør menes i rapporten en person som utfører et terrorangrep på egenhånd, enten på eget initiativ, eller på oppdrag fra en ekstrem politisk, religiøs eller ideologisk organisasjon eller gruppe. Ved å bruke begrepet soloaktør - fremfor soloterrorist -fanger man også opp høyreekstreme angrep som klassifiseres som hat kriminalitet eller generelle voldshandlinger. 22. juli 2011 opplevde Norge et av de verste soloterrorangrepene i Europa. Vi har sett flere tilfeller av islamistisk soloterror i Europa de siste årene. En undersøkelse av 119 soloterrorangrep utført i Europa og USA etter 1990 fremkommer det at 34 prosent av tilfellene var inspirert av høyreekstrem ideologi, 43 prosent var inspirert av ekstrem islamisme, og i 23 prosent av til fellene var det andre ideologiske eller personlige motiver som lå bak (PST 2017). Siden 2014 har Vesten sett en økning i terrorangrep fra soloaktører. Det å utføre et terrorangrep alene, med enkle midler, har blitt løftet fram av terrororganisasjonene al-qaida (AQ) og Den islamske stat i Irak og Levanten (ISIL), som en effektiv fremgangsmåte for å ramme fienden på fiendens eget territorium. Myke mål har oftere blitt rammet. Kjøretøy, kniver og stikkvåpen er benyttet. Sikkerhet og beredskap I Trusselvurdering 2017 slår PST fast at det er mulig at det vil bli forsøkt gjennomført et terrorangrep i Norge i I april 2017 hevet PST trusselnivået fra «mulig» til sann synlig». Hatkriminalitet og ekstremisme kan i ytterste 6

7 7

8 SaLTo Handlingsplan konse kvens gi utslag i terror. Ved et terroranslag lokalt eller nasjonalt vil kommunens og politiets beredskap- og krisehåndtering kobles inn. Den myndighet som har ansvaret for en sektor eller funksjon til daglig har også ansvaret for å iverksette tiltak i kriser. Beredskaps etaten i Oslo kommune har ansvar for samordning og koordinering. I arbeidet mot hatkriminalitet og ekstremisme vil SaLTo, Beredskapsetaten, Oslo politidistrikt m.fl. sikre en nødvendig dialog og informasjonsflyt mellom beredskap, forebyggende instanser og frivilligheten. Oslo kommune vurderer fortløpende, i nært samarbeid med OPD og PST, nødvendige sikkerhets- og beredskapstiltak i tilknytning til ekstremisme og terror. Hvordan avdekke ekstremisme? I Oslo har vi som i resten av Norge og Europa - betydelige utfordringer med å avdekke ekstremismen. Oslo er en stor by med en stor region og stor mobilitet i befolkningen. Det er mye inn- og utflytting i regionen, kommunen og mellom bydelene. De ulike myndigheter har ingen eller begrenset kontakt med store deler av befolkningen over 18 år. Ekstremister ønsker stort sett ikke å bli kjent av eller fulgt opp av - PST, politiet eller andre myndigheter. De kan motta statlige og kommunale tjenester uten å vise sin ekstremisme. Ekstremismen kan derfor være vanskelig å avdekke og følge opp hvis ikke den er ulovlig og/eller blir anmeldt eller avdekket. Den bekymringsfulle, truende og eventuelt straffbare ekstremismen blir kanskje ikke kjent for myndighetene, familie, venner, naboer, arbeidsgivere, organisasjoner, trossamfunn m.fl. Ytringsfrihet og religionsfrihet - hatytringer og ekstremisme Grensegangen mellom legale ytringer og straffbare krenkelser kan være en utfordring for Oslo kommune, Oslo politidistrikt og PST. I handlingsplanen brukes begrepene hatkriminalitet og voldelig ekstremisme om handlinger som er straffbare. Oslo politidistrikt og PST skal forebygge, avverge, etterforske og påtale straffbare forhold. OPD presiserer at de ikke skal være et holdningspoliti. De skal ikke begrense ytringsfriheten eller religionsfriheten som er nedfelt i lovverket, men beskytte ytringsfriheten og religions friheten til personer og grupper som opererer legalt. OPD jobber derfor ikke forebyggende mot hatytringer som sådan, men kun opp mot de straffbare hatefulle ytringene det som klassifiseres som hatkriminalitet. Det vil si at i enkelte tilfeller skal politiet, for å verne om ytringsfriheten, beskytte grupperinger som kommer med legale hatytringer mot overgrep fra motstandere. Oslo kommune har et litt annet mandat. Kommunen skal forebygge hatytringer, hatkriminalitet, vold og ekstremisme. Barnehager, skoler, fritidsklubber m.m. bygger på et verdigrunnlag hvor hat og ekstremisme ikke har noen plass. I skolen og i samfunnet for øvrig står ytringsfriheten og religionsfriheten sentralt sammen med andre verdier som er nedfelt i lovverk og læreplaner. De tiltak som i denne handlingsplanen retter seg mot hatytringer vil derfor være tiltak for Oslo kommune. Høyreekstremisme I Trusselvurdering 2017 slår PST fast at høyreekstremisme i Norge vil være preget av uorganiserte og løst tilknyttede nettverk. En mindre del av det høyreekstreme miljøet har imidlertid blitt mer organisert og fått en tydeligere ledelse. Det er sannsynlig at miljøet fortsatt vil vokse, og at radikalisering og rekruttering vil være hovedaktiviteten i denne delen av miljøet. Internett er en arena for å spre og få kjennskap til høyreekstreme ytringer, men gatebaserte markeringer, flyersutdelinger og plakatformidling er også virkemidler som brukes. Deltakelse på demonstrasjoner og markeringer i utlandet gir norske høyreekstreme tilgang til en viktig arena for radikalisering og internasjonal nettverks bygging. PST forventer at norske høyreekstreme fortsatt vil prøve å styrke kontakten med høyreekstreme miljøer i andre europeiske land. Dette gjelder spesielt Sverige. I følge PST er det blant personer i Norge, som har en høyreekstrem orientering, flere som både støtter og selv har evne til å begå voldshandlinger. En eventuell høyreekstrem volds- og terrorhandling i Norge vil først og fremst kunne komme fra enkeltpersoner og små grupper som handler på eget initiativ. Det er sannsynlig at planleggingshorisonten for slike handlinger vil være kort. Det innebærer at det vil være vanskelige å forhindre 8

9 slike angrep. Voldshandlinger utført av høyreekstreme personer vil i mange tilfeller falle inn under hatkriminalitet. Det er forventet en ny rapport om høyreekstremismen i Norge i løpet av høsten Mål for forskningsprosjektet til Politihøgskolen (PHS) og C-REX Senter for ekstremismeforskning er å øke kunnskapen om forebyggingsstrategier, tverrsektorielt samarbeid og utvikling av høyreekstremisme i Norge. Internett og sosiale medier De siste 10-årene har hatytringer, hatkriminalitet og ekstremismen økt i omfang på internett og sosiale medier. Hatytringer, hatkriminalitet og ekstremisme spres raskt og i langt større omfang enn tidligere. Foruten rask spredning nasjonalt og transnasjonalt er informasjonen på internett og sosiale medier varig, gjentagende og ofte anonym. Ekstremismen på nettet kan bli forsterket av ekstremisme i sosiale nettverk som ikke er digitale, dvs offline. Hatytringer, hatkriminalitet og ekstremisme på nettet blir sjelden anmeldt. Det er store mørketall. Kripos m. flere følger hatet og ekstremismen på nettet. tips.kripos.no er et av tiltakene som skal styrke politiets forebyggende arbeid mot hatkriminalitet og ekstremisme på nettet. Hatytringer, hatkriminalitet og ekstremismen på nettet har endret offentligheten. Alle kan bli utsatt for hat hvis de kommer med ytringer som gir støtte til utsatte grupper, verdier eller politikk som hatet retter seg mot. Politikere, myndighetspersoner, utsatte målgrupper og personer som taler i mot hatet og ekstremismen er særlig utsatte. I en rapport fra Institutt for samfunnsforskning, Hatefulle ytringer på internett. Omfang, forebygging og juridiske grenser (ISF 2016:17), er en rekke utfordringer og problemstillinger knyttet til hat og ekstremisme på nettet drøftet. Enkeltsaker bekymringer og oppfølging Det kom 91 bekymringsmeldinger om ekstremisme til Oslo politidistrikt i Dette var færre enn i 2015, da det ble meldt inn 113 bekymringer. I 2017 kan antallet bekymringssaker bli tilsvarende høyt som de foregående år. Det er politiet, skolene, politiet, PST og Nav som har meldt inn flest bekymringer. Det er også meldt inn bekymringer fra barnevern, ungdomstiltak, helsevesenet og kriminalomsorgen, samt fra familie, venner, tros samfunn m.m. Ca. 90 % av bekymringene gjelder gutter/menn. 65 % er i alderen år. Det er radikaliseringskontaktene på politistasjonene som vurderer bekymringsmeldingene og koordinerer den videre oppfølging. Målet er å avklare bekymringene så fort som mulig. Det er viktig å komme inn tidlig i en radikaliseringsprosess. Samtalene er stort sett frivillige, men politiet kan pålegge unge under 18 år å møte hvis det er mistanke om at de har gjort noe straffbart. Oppfølgingssamtalene bør så langt det er mulig bli gjennomført i samarbeid med Oslo kommune. Det rapporteres løpende til SaLTo, ledelsen i Oslo politidistrikt og til PST ved svært alvorlige bekymringer. Bekymringsmeldingene er basert på rutiner nedfelt i Veileder ved bekymring Hvordan forebygge og håndtere hatkriminalitet og voldelig ekstremisme blant unge? og SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet. Det er en utfordring at mange bydeler og kommunale tjenester blir involvert i oppfølgingen. Med et relativt lavt antall bekymringssaker i hver bydel og etat blir det begrenset med erfarings-, kunnskaps- og kompetanseoppbygging i tjenester og etater i Oslo kommune. I Oslo politidistrikt er det 6-7 ansatte i spesialiststillingene på politistasjonene som følger opp bekymringer og personer. Det gir mer «mengdetrening». 9

10 SaLTo Handlingsplan Utenforskap og sårbarhet Erfaringer fra Oslo, Norge og resten av Europa tyder på at utenforskap kan fremme frustrasjoner, radikalisering og ekstremisme. Med utenforskap menes en opphopning av sårbarhets- og levekårsfaktorer som svak arbeidsmarkedstilknytning, lavt utdanningsnivå, mangelfull skolegang, fattigdom, svake sosiale nettverk, mangelfull integrering, vold og overgrep, omsorgssvikt, kriminalitet, psykiske problemer, rusmidler, tilpasningsproblemer, rasisme, diskriminering m.m. Dette innebærer at mange tradisjonelle velferdstjenester og tiltak kan bidra til forebygging, oppfølging, integrering eller reintegrering i samfunnet. I PST-rapportene Rapport om soloaktører (2017) og Hvilken bakgrunn har personer som frekventerer ekstreme islamistiske miljøer i Norge før de blir radikalisert (2016) er utenforskap, sårbarhet og frustrasjoner omtalt. Det foreligger diverse forskning på temaet. I et notat fra C-REX, Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo (C-REX 2/2017), blir det påpekt at den ekstreme islamismen i Norge er langt mer kompleks og utfordrende enn høyreekstremismen i Norge var på 1990-tallet. Mange av de ekstreme islamistene har selv kommet som asylsøkere eller flyktninger til Norge. Mange ble radikalisert etter at de var fylt 20 år. Det betyr at kommunen har færre virkemidler til å forebygge og til å følge opp målgruppen. NAV, voksenopplæring, spesialisthelsetjenesten og kriminalomsorgen blir mer relevante tjenester. Ikke minst NAV og voksenopplæringen blir viktige når målgruppen har mangelfull skolegang, ikke gjennomført videregående opplæring og ingen - eller begrenset yrkeserfaring fra Norge. Det konkluderes med at kommunenes rolle kan nedtones noe og at flere statlige instanser må trekkes mer aktivt med i forebyggingen og oppfølgingen av potensielt voldelige ekstremister. Omsorgssvikt, overgrep og vold Fokuset i denne handlingsplanen er at rekruttering til voldelige, ekstreme miljøer skal forebygges, avdekkes og bekjempes på kort og lengre sikt. Skal Oslo forbli en trygg by - og en trygg hovedstad - kreves det en bred, målrettet innsats hvor også arbeid mot omsorgssvikt, overgrep og vold i nære relasjoner står sentralt. Det er viktig at arbeidet mot hatkriminalitet og voldelig ekstremisme har et klart barne- og familieperspektiv, hvor arbeid mot omsorgssvikt, overgrep, traumer og vold i nære relasjoner er ivaretatt. Familie, foresatte og pårørende - retur av fremmedkrigere med familier? SaLTo, Oslo kommune og Oslo politidistrikt må legge enda større vekt på samarbeidet med familie, foresatte og pårørende til personer som har tilsluttet seg ekstreme miljøer. De nærmeste trenger informasjon og støtte. De kan få en sentral rolle i å begrense eller stoppe radikaliseringen og eventuelle straffbare handlinger. Blant europeiske land og byer i RAN-nettverket, Radicalisation Awareness Nettwork, er det knyttet 10

11 betydelige bekymringer til retur av fremmedkrigere med eller uten familier. Utfordringer, erfaringer og anbefalinger er nedfelt i en manual fra RAN (2017), Responses to returnees: Foreign terrorist fighters and their families. Manualen har tilsammen 33 praktiske anbefalinger som er basert på erfaringer og forskning. Det presiseres at det er både menn, kvinner og barn i ulike aldre som har returnert, og vil returnere til Europa. Antallet returer til Oslo og Norge vil være lavt, men utfordrende for Oslo kommune, bydeler, politiet og PST. I rapporten benyttes begrepet Foreign terrorist fighters for å synliggjøre at straffeforfølgning kan bli konsekvens for noen av de returnerte over 15 år. De returnerte med statsborgerskap eller oppholdstillatelse i Norge vil ha rettigheter til velferdstjenester fra kommune og stat som andre borgere. Helsetjenester, NAV, skoler, barnevern, barnehager, familiehus/familierådgivningskontorer, BUP, DPS, kriminalomsorgen, konfliktrådet mfl. kan bli berørt foruten OPD og PST. PST kom i april 2017 med tilsvarende bekymringer og anbefalinger som RAN. PST påpeker at det er behov for et nært samarbeid mellom PST, politiet, kommuner og andre instanser. Rasisme og diskriminering Å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme handler også om å arbeide for god oppvekst og gode levekår der alle, uavhengig av bakgrunn, skal oppleve tilhørighet og beskyttes mot rasisme og diskriminering. Undersøkelser viser at unge som har opplevd rasisme og diskriminering, og kjenner på opplevd utenforskap, lettere kan godta bruk av vold. Har man opplevd rasisme og utestenging kan man være på søk etter tilhørighet og felleskap, og dermed komme i kontakt med ekstreme miljøer som tilbyr dette. Det er flere dokumentasjoner på opplevd rasisme blant barn og unge i Norge, blant annet i en rapport fra Antirasistisk Senter (2017), der skolen trekkes frem som den arenaen der flest av informantene har opplevd rasisme. Arbeid mot rasisme og diskriminering i skolen blir viktig for å forebygge utenforskap, hatkriminalitet og ekstremisme. Holdninger til ekstremisme Ung i Oslo 2015 I NOVA- rapporten Holdninger til ekstremisme Resultater fra Ung i Oslo 2015 slås det fast at utenforskap, frustrasjoner, rasisme, diskriminering m. m kan føre til radikalisering og ekstremisme. Holdninger til ekstremisme inngår i komplekse samspill der storpolitiske prosesser, mediebilder, personlig biografi, utenforskap, marginalisering, samfunnsengasjement, fremmedfrykt, krenkelser, diskriminering og religion sammen kan spille en rolle. For unge folk med problemer kan tilslutning til ny ideologi, nyfundamentalistisk religion eller voldelige ekstre mist grupper bli en måte å «rydde opp» i livet på, få en ny identitet, nye sosiale nettverk og rettesnorer for hvordan man skal leve. Positive holdninger til ekstremisme ser ut til å være like mye, eller mer, preget av «utenomideologisk motivasjon» som «ideologisk motivasjon». (NOVA 4/2016) 11

12 SaLTo Handlingsplan Forskning Denne handlingsplanen er basert på erfaringer, kunnskap og forskning. Det er henvist til flere nye norske forskningsrapporter som er utgitt i Ansatte i Oslo kommune og Oslo politidistrikt har på ulike måter gitt innspill til flere av rapportene. Det vises til rapporter fra FAFO, NIBR, NOVA, NKVTS og ISF (Institutt for samfunnsforskning), samt Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. I 2016 ble C-Rex Senter for ekstremismeforskning etablert ved Universitetet i Oslo. Senteret vil ha en tverrfaglig tilnærming til høyreekstremisme og hatkriminalitet i Norge og Europa. Senteret skal utvikle teoretisk og empirisk kunnskap som kan anvendes av beslutningstakere, kommuner, politi m. fl. Det er ventet flere relevante rapporter fra ulike norske forskningsinstanser i løpet av høsten 2017 og i handlingsplanperioden Internasjonalt samarbeid I perioden har Oslo kommune og Oslo politidistrikt fått en rekke henvendelser og invitasjoner til ulike internasjonale konferanser, seminarer, samarbeidsnettverk, forskning m.m. Ansatte fra kommunen og politiet deltar aktivt i følgende internasjonale samarbeidsnettverk: Radicalisation Awareness Network (RAN) som er EU-basert Strong Cities som er basert på internasjonalt samarbeid mellom storbyer Nordic Safe Cities som er basert på Nordisk Råd Oslo politidistrikt er for øvrig involvert i nordisk og internasjonalt politisamarbeid. I handlingsplanen er det vist til enkelte, nye rapporter/manualer fra RAN og Nordic Safe Cities som er basert på forskning, kunnskap og erfaringer. Bekymringer og tiltak kan virke mot sin hensikt Det er viktig at Oslo kommune, Oslo politidistrikt og samarbeidspartnere er bevisst på mulige negative effekter av tiltak og innsatser. Personer som myndighetene konfronterer med radikalisering og ekstremisme kan bli mer radikale og ekstreme av innsats og tiltak som de opplever som straff, tvang, mistillit, overgrep fra myndighetene eller begrensninger i ytrings- eller religionsfriheten. 12

13 13

14 SaLTo Handlingsplan

15 3. SAMORDNING, ORGANISERING, HANDLINGSPLANER OG LOVVERK Regjeringens handlingsplaner og strategier Regjeringen la i juni 2014 fram Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, som skal bidra til å møte utfordringene. Handlingsplanen avløste handlings planen Felles trygghet felles ansvar fra Handlingsplanen fra 2014 påpeker at det er behov for et bredt samarbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Kommunene, politiet og politirådene skal ha en sentral plass i forebyggingen. Videre blir det påpekt at det er behov for å samordne, koordinere og styrke den forebyggende innsatsen. Det kriminalitetsforebyggende arbeidet må «spisses» mot barn, unge og voksne som kan bli utøvere av eller rammet av - hatkriminalitet og voldelig ekstremisme. Foruten statsministeren signerte 9 statsråder handlingsplanen for å markere at deres departementer og sektorer alle har et kollektivt og selvstendig ansvar for å bidra. Handlingsplanen til regjeringen er dynamisk. Den er i perioden supplert med nye tiltak og oppdatering av eksisterende tiltak, hvor av flere er relevante for SaLTo, Oslo kommune og Oslo politidistrikt. Regjeringens handlingsplan har løpende blitt fulgt opp med statusrapporter. Alt er tilgjengelig for samarbeidspartnere på nettsiden til regjeringen: radikalisering.no. Regjeringen la også - høsten fram Regjeringens strategi mot hatefulle ytringer Strategien har en rekke tiltak. Forankring og organisering av arbeidet i Oslo I Oslo kommune har SaLTo-modellen med SaLTosekretariatet og de 18 SaLTo-koordinatorene i bydelene, Utdanningsetaten og Uteseksjonen prioritert innsatsområdet hatkriminalitet og voldelig ekstremisme siden Det er lovhjemler, budsjetter, planer, strategier og tiltak som avgjør om - og hvordan forebyggingen prioriteres, organiseres, målrettes og gjennomføres i kommunal og statlig sektor. I tillegg er det viktig å mobilisere privat sektor, frivillig sektor og befolkningen i dugnaden for å forebygge og håndtere hatytringer, hatkriminalitet og voldelig ekstremisme. Oslo kommune og Oslo politidistrikt kan ikke alene sikre en trygg by og en trygg hovedstad. Oslo politistrikt har i perioden opprettet til sammen 8-10 spesialiststillinger som jobber sentralt på Politihuset og på politistasjonene, i tillegg til etterforskningsgruppen som jobber med hatkrimsaker. Det er et nært samarbeid mellom spesialistene i OPD og SaLTo-sekretariatet, SaLTo-koordinatorer og PST. Det samarbeides etter behov med en rekke instanser i Oslo kommune og Oslo politidistrikt. Dette har bidradd til en arbeidsdeling og et godt samarbeid mellom Oslo kommune, Oslo politi distrikt, PST og flere relevante statlige instanser som Kriminalomsorgen og RVTS Øst. Handlingsplan mot hat kriminalitet og voldelig ekstremisme i Oslo er, som den forrige handlingsplanen, utarbeidet av SaLTo. Bystyret vedtok i sak 94/2017, av Lokal innsats mot voldelig ekstremisme og radikalisering, at byrådet skal orientere bystyret om arbeidet med Oslo kommune og Oslo politidistrikts felles handlingsplan mot hatkriminalitet og voldelig ekstremisme og vurdere å etablere et prosjektteam med ansvar for arbeid mot hatkriminalitet og voldelig ekstremisme samordnet med SaLTo, ulike tiltak for kompetanseheving på dette feltet og vurdere et eget program for foreldre og lokale ressurspersoner. Byrådet er også bedt om å gå i dialog med staten for å sikre midler til arbeidet og sørge for at alle skoler gjennomfører et undervisningsopplegg med formål å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Disse problemstillingene følges opp av SaLTo-nettverket. Det er i løpet av 2017 etablert regionale styringsgrupper for SaLTo i Groruddalen og Oslo Vest, i tillegg til den regionale styringsgruppen for Oslo indre øst som har eksistert i flere år. I har det vært gjennomført 15

16 SaLTo Handlingsplan et regionalt samarbeidsprosjekt i Oslo indre øst. Det er forventet at bydeler, etater og regioner har en organisering, samarbeidsstrukturer og rutiner som legger forholdene til rette for å videreutvikle innsatsen lokalt og regionalt i enkeltsaker - og i det forebyggende arbeidet for øvrig. Det er verd å merke seg at hverken sentrale statlige myndigheter eller Oslo kommune har etablert noen sentrale enheter som jobber med forebygging av hatytringer, hatkriminalitet og voldelig ekstremisme. Den forebyggende innsatsen er integrert inn i ordinære tjenester og virksomheter. SaLTo er et supplement som skal, som på andre innsatsområder, samordne innsatsen og legge forholdene til rette for erfaringsoverføring, kompetanseutvikling, fagutvikling m.m. OXLO Oslo Extra Large OXLO (Oslo Extra Large) er kommunens program for toleranse og inkludering, mot diskriminering og rasisme og mot hatytringer, hatkriminalitet og ekstremisme. Kommunen samarbeider med og gir tilskudd til organisasjoner, bedrifter og læresteder som er med på å gjøre Oslo til en by for alle, med like muligheter til utdanning og arbeid. Hensikten er fremme ungt lederskap og synliggjøre ungdom og unge voksne som rollemodeller. Hensikten er også å støtte opp om trygge flerkulturelle miljøer og fellesskap blant ungdom på tvers av etniske, kulturelle og religiøse skiller. Det gis særlig prioritet til organisasjoner som styrker vernet mot diskriminering og negativ sosial kontroll. Kommunen støtter også tiltak og prosjekter som stimulerer til tros- og livssynsdialog, og styrker sivilsamfunnet i møte med hatkriminalitet og ekstreme meninger. Kommunen samarbeider med Samarbeidsrådet for tros- livssynssamfunn og Forum for religionsdialog. Forumets plattform er OXLO-charteret for tros- og livssynsfrihet - «Vis omtanke, ta hensyn». Lovverk og straffeforfølgning Forebyggende innsats og straffeforfølgningen som er omtalt i denne handlingsplanen omhandler følgende svært ulike straffbare forhold og handlinger, som er nedfelt i ulike paragrafer i straffeloven og andre lover: Terror: Straffeloven 131 tredje ledd gjør det straffbart å planlegge og å forberede terror også alene. Forbudet rammer den som har bestemt seg for å begå en terrorhandling og så foretar handlinger som peker mot gjennomføringen. Forbudet rammer alle typer forberedelseshandlinger. Straffeloven 136 om oppfordring, rekruttering og opplæring til terrorhandlinger, gjennomfører forpliktelsene etter Europarådets konvensjon av 2005 om forebygging av terrorisme. Straffeloven 136 a kriminaliserer aktiv deltakelse i terrororganisasjoner. En terrororganisasjon er en organisasjon som har som hovedmål å begå terrorhandlinger eller hvor en vesentlig del av gruppens virksomhet består i å begå slike handlinger. Lovendringene trådde i kraft Ulovlig befatning med skytevåpen, eksplosiver og utgangsstoffer for eksplosiver er straffbart. Etter straffeloven 190 er straffen bot eller fengsel inntil 2 år for den som gjentatt eller på graverende måte blant annet overtrer bestemmelsene i våpenloven om ulovlig innføring, avhendelse, erverv eller besittelse av våpen. Hatytringer og hatkriminalitet: Nedenfor nevnes de paragrafene der essensen i straffebestemmelsen er hatefulle eller diskriminerende handlinger: Strl. 174c Tortur (Tidl. Strl. 117a) Strl. 185 Hatefulle ytringer (Tidl. Strl. 135a) Strl. 186 Diskriminering (Tidl. Strl. 349a nektelse av varer eller tjenester) Denne paragrafen kalles også utestedsdiskrimineringsparagrafen, fordi den er særlig aktuell der personer nektes adgang til et utested pga gruppetilhørighet) Strl. 264 Grove trusler (Tidl.strl. 227) Strl. 272e Grov kroppskrenkelse (Tidl. Strl. 228, jf. 232) Strl. 274e Grov kroppsskade (Tidl. Strl. 229, jf. 232) 16

17 Strl. 352c Grovt skadeverk (Tidl. Strl. 292 Skadeverk) Andre aktuelle bestemmelser kan være: Strl 181 Ordensforstyrrelse Strl 183 Oppfordring til en straffbar handling Strl 251 Om tvang, og 252 om grov tvang Strl 267 Krenkelse av privatlivets fred Strl 266 Hensynsløs adferd Strl 298 Seksuelt krenkende adferd offentlig eller uten samtykke I straffeloven 2005 kriminaliseres ikke bare direkte hatefulle ytringer eller diskriminerende handlinger. I tillegg vil en rekke andre ordinære straffebud, så som kroppskrenkelse, trusler og skadeverk kunne vurderes som grove når de er begrunnet i fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, homofile orientering eller nedsatt funksjonsevne. Bekjempelse av hatkriminalitet, både direkte og indirekte, er en viktig målsetting i den nye straffeloven som trådde i kraft i (lovdata.no) 17

18 SaLTo Handlingsplan

19 4. DEFINISJONER OG SENTRALE BEGREP Hatytringer Hatytringer er nedverdigende, truende, trakasserende eller stigmatiserende ytringer som rammer individets eller en gruppes verdighet, anseelse og status i samfunnet ved hjelp av språklige og visuelle virkemidler som fremmer negative følelser, holdninger og opp fatninger basert på kjennetegn, som for eksempel etnisitet, religion, kjønn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsuttrykk, Kjønnsidentitet og alder (Likestillings- og diskrimineringsombudet, 2015). Hatytringer kan være legale. Er de straffbare kategoriserer Oslo politidistrikt dem som hatkriminalitet. Hatkriminalitet Hatkriminalitet er straffbare handlinger som helt eller delvis er motivert av negative holdninger på grunn av etnisitet, religion, seksuelle orientering, kjønnsuttrykk og/ eller nedsatte funksjonsevne. (Oslo politidistrikt, 2017) Ekstremisme Ekstremisme er svært ytterliggående synspunkter knyttet til politiske, ideologiske eller religiøse mål. Ekstremismen kan være legal og beskyttet av ytringsfriheten. Den blir illegal når nasjonale lover eller internasjonal rett brytes, eller hvis kriminelle handlinger og terror planlegges og/ eller gjennomføres. Voldelig ekstremisme Med voldelig ekstremisme menes personer og organisasjoner som er villige til å bruke vold for å nå sine politiske, ideologiske eller religiøse mål. Den voldelige ekstremismen kan være relatert til høyreekstremisme, venstreekstremisme, ekstrem islamisme m.m. Voldelig radikalisering Voldelig radikalisering er i denne handlingsplanen definert som en prosess som under gitte forutsetninger kan føre til at en person i økende grad aksepterer eller begår bruk av vold eller annen kriminalitet for å nå politiske, ideologiske og religiøse mål. Radikaliserings prosessen kan være kompleks med mange faktorer som spiller inn. Radikaliseringen kan være en av flere risikofaktorer i forhold til å utøve hatkriminalitet, voldelig ekstremisme eller annen kriminalitet. Soloaktører Med soloaktør menes en person som utfører et terrorangrep på egenhånd, enten på eget initiativ, eller på oppdrag fra en ekstrem politisk, religiøs eller ideologisk organisasjon eller gruppe. (PST, 2017) Nettekstremisme Radikalisering og voldelig ekstremisme på sosiale medier og internett. Nettekstremismen består i å fremme ekstreme ideologier og ytringer på internett, som kan rammes av straffeloven. Det er forskjell på hatefulle ytringer, ekstremisme, hatkriminalitet og illegal ekstremisme på nettet. Online ekstremismen foregår ofte på «det mørke nettet» eller i lukkede forum. Online ekstremisme blir ofte støttet og forsterket av sosiale nettverk offline, dvs utenfor det digitale nettet. 19

20 SaLTo Handlingsplan SALTO-MODELLEN - ORGANISERING, STYRING OG KOORDINERING Som i SaLTo-modellen er Oslo kommune og Oslo politidistrikt hovedaktører i denne handlingsplanen. Det er forebyggende avsnitt og politispesialister i ekstremisme på politistasjonene. Det er en SaLTo-koordinator i hver av de 15 bydelene, i Uteseksjonen for sentrum og et SaLTo-team i Utdanningsetaten. Den byomfattende koordineringen er lagt til SaLTo-sekretariatet og ekstre misme-koordinatoren i Oslo politidistrikt. Politirådet i Oslo og lokale og regionale SaLTo-styringsgrupper står for den tverrsektorielle styringen. Politirådet Politirådet i Oslo samordner strategisk det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet, og arbeidet mot hatytringer, hatkriminalitet og voldelig ekstremisme. Politirådet ledes av byrådslederen med politimesteren som nestleder. Politirådet består for øvrig av relevante byråder og kommunaldirektører og representanter for ledelsen i Oslo politidistrikt. Ordføreren er observatør i Politirådet. Mer informasjon om Politirådet finnes på no / søkeord: politirådet. Lokale og regionale styringsgrupper Det er etablert lokale og/eller regionale styringsgrupper for SaLTo. Bydelsdirektørene leder styringsgruppene, som blant annet består av lokale eller regionale politistasjonssjefer og områdedirektør i Utdanningsetaten, jf byrådssak 1012/2006. Det er etablert regionale styringsgrupper i Oslo indre øst, Groruddalen og i Oslo Vest. Politirådet i Oslo og styringsgruppene for SaLTo står for den løpende styringen av det forbyggende arbeidet mot hatytringer, hatkriminalitet og voldelig ekstremisme i Oslo. SaLTo-koordinatorer SaLTo-koordinatorene i bydelene har ansvar for den lokale koordineringen. Koordinatorene er sekretærer for de lokale og regionale styringsgruppene. Det er også en SaLTo-koordinator i Uteseksjonen, Velferdsetaten, for Oslo sentrum og et SaLTo-team i Utdanningsetaten. De geografiske driftsenhetene i OPD og regionalt samarbeid De tre regionale driftsenhetene i OPD har forebyggende avsnitt som er sentrale i arbeidet for å forebygge barne- og ungdomskriminalitet, hatkriminalitet og voldelig ekstremisme. De tre driftsenhetene har radikaliseringskontakter og to av dem har mangfoldskontakter. Det er etablert en egen enhet ved Manglerud politistasjon som etterforsker saker med hatkriminalitet i Oslo. Kontaktform/ fokusgruppe forebygge hatytringer, hatkriminalitet og voldelig ekstremisme Det ble i 2011 etablert et kontaktforum/fokusgruppe i regi av SaLTo for å forebygge hatkriminalitet og voldelig ekstremisme. Kontaktforumet har ca. 20 deltakere fra bydeler, Utdanningsetaten, Rådhuset, driftsenhetene i politiet, Felles enhet for forebygging på Politihuset, RVTS Øst, kriminalomsorgen og Politiets sikkerhets tjeneste (PST). Fokusgruppen står for løpende samordning, koordinering og utvikling av det forebyggende arbeidet. Kontaktforumet er forankret i SaLTo-sekretariatet. SaLTo-sekretariatet og Felles enhet for forebygging SaLTo-sekretariatet i Velferdsetaten, Oslo kommune og Felles enhet for forebygging på Politihuset står for den byomfattende koordineringen av det forebyggende arbeidet mot hatkriminalitet og voldelig ekstremisme. 20

21 -modellen Kommunale samabeidspartnere Statlige samarbeidspartnere Politirådet Styringsgruppe for SaLTo-modellen Lokale og regionale SaLTo styringsgrupper med bydelsdirektører, politi stasjonssjefer, område direktører fra Utdannings etaten med flere. Etater: Utdanningsetaten Velferdsetaten Helseetaten Barne- og familieetaten byrådsleder, politimester, byråder, visepolitimestre, kommunaldirektører, med flere. Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid sekretariat for Politirådet SaLTo-sekretariatet i Velferdsetaten Oslo politidistrikt Enhet sentrum Enhet vest Enhet øst Felles enhet for forebygging Enhet for hatkriminalitet SaLTo fokusgruppe: Hat kriminalitet og voldelig ekstremisme Oslo kommune Oslo politidistrikt Politiets sikkerhetstjeneste (PST) Kriminalomsorgen Bydeler: Alna Bjerke Ullern Grorud Sagene Frogner Stovner Østensjø Nordstrand Gamle Oslo Vestre Aker Nordre Aker Grünerløkka St.Hanshaugen Søndre Nordstrand SaLTo = Sammen Lager vi et Trygt Oslo. Samarbeidsmodell mellom Oslo kommune og Oslo politidistrikt om det kriminalitetsforebyggende arbeidet blant barn og unge. Kartet gjenspeiler hvordan SaLTo-modellen fungerer, ikke de ordinære styrings-linjer i stat og kommune. RVTS Øst SaLTo-koordinatorer 15 bydeler, Oslo sentrum og Utdanningsetaten Oslo fengsel Kriminalomsorgen region øst KRUS Konfliktrådet i Oslo og Akershus Helse Sør-Øst NAV Oslo PST Fagkonsulenter barnevern ved politistasjonene ansatt i Bydel Gamle Oslo Lokale og regionale arbeidsgrupper og nettverk stat, kommune, privat og frivillig 21

22 SaLTo Handlingsplan MÅL, INNSATS OMRÅDER OG TILTAK Visjoner, mål og målgrupper Arbeidet med å forebygge hatytringer, hatkriminalitet og voldelig ekstremisme spenner over mange sektorer i kommune, stat, frivillig og privat virksomhet. Arbeidet samordnes gjennom Politirådet i Oslo, styringsgruppene til SaLTo, SaLTo-sekretariatet og ekstremisme-koordinatoren i Oslo politidistrikt. Følgende visjon, hovedmål og målgrupper er satt opp for arbeidet med å forebygge hatytringer, hatkriminalitet og voldelig ekstremisme i perioden : Målgrupper: Barn, unge og familier som bor i utsatte miljøer med kriminalitet, marginalisering eller ekstremisme. VISJON: Oslo skal være en inkluderende og trygg by uten hatkriminalitet og voldelig ekstremisme. HOVEDMÅL: Politirådet i Oslo og ulike instanser i SaLTo-modellen skal løpende styre og samordne ressursene i arbeidet for å forebygge, avdekke og følge opp hatkriminalitet og voldelig ekstremisme blant barn, unge og voksne 22

23 Personer som står i fare for å bli rekruttert til voldlige, ekstreme miljøer, personer som ønsker å forlate ekstreme nettverk og miljøer eller personer som opererer alene, såkalte soloaktører. Ansatte i Oslo kommune og Oslo politidistrikt som jobber med forebygging, hatkriminalitet og voldelig ekstremisme. Innsatsområder, tiltak og tiltaksoversikt Det er i Handlingsplan mot hatkriminalitet og voldelig ekstremisme i Oslo nedfelt 31 tiltak. Tiltakene er knyttet til handlingsplanens hovedmål og innsats områder. De er tverrsektorielle, byomfattende eller regionale. Tiltakene er fordelt under fire innsatsområder. Noen av tiltakene kunne vært plassert under flere innsatsområder, men det er tiltakets hovedmål som er styrende for hvor det er plassert i handlingsplanen. En del tiltak er obligatoriske eller felles for kommunen og politiet. Andre tiltak er tilgjengelige for interesserte bydeler og politistasjoner, eventuelt andre instanser. Noen tiltak er også nedfelt i andre dokumenter som: Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme (Justis- og beredskapsdepartementet 2014) Regjeringens strategi mot hatefulle ytringer (Barne- og likestillingsdepartementet 2016) SaLTo Handlingsprogram Handlingsplanen inneholder også kriminalitetsforebyggende tiltak som gjennomføres innenfor etatenes eller virksomhetenes ordinære arbeid. De er med i handlings planen fordi de er tverrsektorielle og viktige for helheten i det forebyggende arbeidet mot hatkriminalitet og volde lig ekstremisme. Det er tatt med relevante tiltak under utvikling. Det presiseres at alle tiltak i handlingsplanen iverksettes i linje innenfor kommunen, politiet eller andre samarbeidsinstanser. Tiltakene er fordelt på følgende fire innsatsområder: 1. Sikre samordning, koordinering og samarbeid 2. Sikre trygge og inkluderende skoler, lokalsamfunn, bydeler og offentlige rom 3. Sikre tett og målrettet oppfølging av utsatte personer, familier og miljøer 4. Sikre informasjon, kunnskapsutvikling og oppfølging på internett og sosiale medier 23

24 SaLTo Handlingsplan INNSATSOMRÅDER OG TILTAKSOVERSIKT: 1. Sikre samordning, koordinering og samarbeid Tiltak 1: Nasjonal handlingsplan oppfølging Tiltak 2: SaLTo-sekretariatet styrkes Tiltak 3: Styrket lokalt og regionalt samarbeid i Oslo Tiltak 4: Fokusgruppe/kontaktforum hatkriminalitet og voldelig ekstremisme Tiltak 5: Internasjonalt samarbeid Tiltak 6: Taushetsplikt, samtykke og samarbeid - lovverk 2. Sikre trygge og inkluderende skoler, lokalsamfunn, bydeler og offentlige rom Tiltak 7: Trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring motvirke mobbing, vold og hatkriminalitet Tiltak 8: Radikalisering og ekstremisme undervisningsopplegg Tiltak 9: Samarbeid med 22. juli-senteret, HL-senteret, OXLO m.fl. Tiltak 10: Samarbeid med frivillige aktører Tiltak 11: Trygghetsprogram ofre for vold, overgrep, hatkriminalitet og voldelig ekstremisme Tiltak 12: SaLTo-rutiner omfattende barne- og ungdomskriminalitet Tiltak 13: Forebygging og beredskap 3. Sikre tett og målrettet oppfølging av utsatte personer, familier og miljøer Tiltak 14: Styrke muligheten til å forebygge når personer er over 18 år Tiltak 15: Utsatte personer uten fast bosted i Norge Tiltak 16: Bekymrings-, avklarings- og oppfølgingssamtaler Tiltak 17: Tverrfaglig konsultasjonsteam/beredskapsteam og praktikernettverk Tiltak 18: SaLTo-rutiner - oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet Tiltak 19: Ut av ekstreme nettverk og miljøer tett og individuell oppfølging Tiltak 20: Veiledning og informasjon til foreldre, foresatte, familie og pårørende Tiltak 21: Samarbeid med familievernkontorer, familiehus m.m. Tiltak 22: Voldelig ekstremisme, kriminalitet og psykisk helse kompetanse og samarbeid Tiltak 23: Mentorer til utsatte personer og familier Tiltak 24: Straffeforfølgelse og straffegjennomføring 4. Sikre informasjon, kunnskapsutvikling og oppfølging på internett og sosiale medier Tiltak 25: Relevant forskning om hatytringer, hatkriminalitet og ekstremisme Tiltak 26: Veileder ved bekymring - revidere Tiltak 27: Kurs, opplæring, konferanser og kompetanseutvikling Tiltak 28: Informasjon og kunnskapsutvikling - internett og sosiale medier Tiltak 29: Hatkriminalitet og voldelig ekstremisme på internett Tiltak 30: Støtte- og ressurstelefon hatkriminalitet og voldelig ekstremisme Tiltak 31: Midler til kriminalitetsforebyggende tiltak - tilskuddsordninger 24

25 1. SIKRE SAMORDNING, KOORDINERING OG SAMARBEID Tiltak 1: Nasjonal handlingsplan oppfølging Regjeringens Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme (2014) legger opp til at politirådene og SLT (SaLTo) har ansvar for å koordinere og iverksette fore bygging lokalt. Det har kommet status rapporteringer og nye tiltak løpende i handlingsplanperioden. All informasjon ligger på regjeringens nettside radikalisering.no. Aktuelle problemstillinger og tiltak er innarbeidet i denne handlingsplanen til Oslo kommune og Oslo politidistrikt. Ansvar for utføring: Oslo kommune og Oslo politidistrikt Forankring i dokument: Justis- og beredskapsdepartementet (2014): Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Tiltak 2: SaLTo-sekretariatet styrkes Det er pr. dato ikke etablert en sentral enhet i Oslo kommune eller i Norge - som jobber med forebygging av hatytringer, hatkriminalitet og voldelig ekstremisme. SaLTo-sekretariatet har sommeren 2017 fortsatt bare en stilling. SaLTo-sekretariatet styrkes slik at innsatsområdet hatytringer, hatkriminalitet og voldelig ekstremisme fortsatt kan prioriteres. Det er behov for ressurser sentralt i Oslo kommune til å videreføre og styrke innsatsen. Det foreslås blant annet å etablere et konsultasjons- og beredskapsteam i Oslo, se tiltak 17. Ansvar for utføring: Oslo kommune, Velferdsetaten og SaLTo-sekretariatet Tiltak 3: Styrket lokalt og regionalt samarbeid i Oslo Gjennom radikaliseringskontakter, mangfoldkontakter, fagkonsulenter barnevern, ungdomskoordinatorer i konflikt rådet og forebyggende avsnitt på politistasjonene vil SaLTo styrke det regionale samarbeidet mot hatkriminalitet og voldelig ekstremisme. Regionale styringsgrupper for SaLTo i Groruddalen, Oslo indre øst og Oslo Vest kan bidra til å styrke samarbeidet regionalt og lokalt i bydelene. Ansvar for utføring: SaLTo, bydelene og politistasjonene Tiltak 4: SaLTo fokusgruppe hatkriminalitet og voldelig ekstremisme Det ble i 2011 etablert et kontaktforum/fokusgruppe i regi av SaLTo. Forumet består av ca 20 deltakere fra Oslo kommune, Oslo politidistrikt, PST, RVTS og Kriminalom sorgen. Kontaktforumet skal bidra med koordinering, videreutvikling av tiltak, informasjon, råd, kompetanse heving og oppfølging av handlingsplanen. Forumet møtes 7-8 ganger i året og etter behov. Fokusgruppen videreføres. Ansvar for utføring: SaLTo-sekretariatet og Kontaktforum hatkriminalitet og voldelig ekstremisme Tiltak 5: Internasjonalt samarbeid Oslo kommune og Oslo politidistrikt vil videreføre og styrke det internasjonale samarbeidet. Nordiske land og storbyer står sentralt i samarbeidet. Følgende samarbeidsnettverk prioriteres: EUs handlingsplan og arbeid med Radicalisation Awareness Network (RAN), Strong Cities og Nordic Safe Cities, sistnevnte i regi av Nordisk Ministerråd. Ansvar for utføring: Oslo kommune og Oslo politidistrikt Tiltak 6: Taushetsplikt, samtykke og samhandling lovverk SaLTo vil jobbe for å styrke samhandlingen og samarbeidet. Taushetsplikten er nedfelt i ulike lovverk, som skaper utfordringer og setter grenser for hvilken informasjon som kan gis og mottas. SaLTo vil bidra til å styrke rutiner for samhandling og samarbeid mellom etater i kommunen og staten. Bruk av samtykke, unntaksregler m.m. må gjøres kjent og benyttes. Det jobbes mot nasjonale myndigheter og KS for å samordne og forenkle lovverket, gjerne etter modell av dansk lovverk for å legge til rette for samarbeid. Ansvar for utføring: SaLTo, Oslo kommune, Oslo politidistrikt, PST m.fl. 25

26 SaLTo Handlingsplan SIKRE TRYGGE OG INKLUDERENDE SKOLER, BYDELER OG OFFENTLIGE ROM Tiltak 7: Trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring motvirke mobbing, vold, hatytringer og hatkriminalitet På etats- og skolenivå arbeides det for et trygt og godt skolemiljø gjennom en rekke tiltak. Det er i tillegg mange eksempler å hente fra bydeler, andre etater og samarbeid med organisasjoner. Utdanningsetaten/SaLTo har gitt ut Handlingsplan Forebygging av kriminalitet og rus i Osloskolen. Et av tiltakene/innsatsområdene er forebygging og håndtering av voldelig ekstremisme. Ansvar for utføring: Utdanningsetaten i samarbeid med relevante etater, fagmiljøer og organisasjoner. Forankring i dokumenter: Justis- og beredskapsdepartementet (2014): Handlingsplan for forebygging av kriminalitet og SaLTo handlingsprogram Tiltak 8: Radikalisering og ekstremisme undervisningsopplegg Det ble høsten 2014 utarbeidet et undervisningsopplegg, Radikalisering og ekstremisme, for videregående skoler, VK 1/VK 2, forankret i kompetansemål for samfunnsfag. Undervisningsopplegget er revidert og gitt ut i nytt opplag både i februar og august Opplegget er i Oslo tilbudt skolene sammen med Veileder ved bekymring. Ungdomsskolene i Oslo er tilbudt pakken høsten Det vurderes om det er behov for å revidere materiellet til Utdanningsetaten/SaLTo. Sommeren 2016 lanserte HL-sentreret digitale ressurser til bruk i ungdomsskolen og videregående skoler. I tillegg har Osloskolen et samarbeid med Rosa kompetanse for å forebygge homohets og hatkriminalitet rettet mot LHBT-personer. Ansvar for utføring: SaLTo, Utdanningsetaten og skolene 26

27 Tiltak 9: Samarbeid med 22. juli-senteret, HLsenteret, OXLO m.fl Utdanningsetaten og SaLTo samarbeider med 22. juli-senteret, HL-senteret, OXLO m. fl. Det er viktig at skolene og kommunen har et bredt spekter av samarbeidspartnere i arbeidet med å forebygge hatytringer, hatkriminalitet og ekstremisme i skoler, bydeler, organisasjoner m.m. Ansvar for utføring: SaLTo, Utdanningsetaten og skolene Tiltak 10: Samarbeid med frivillige aktører Det er i perioden holdt seminarer, konferanser og dialogmøter sentralt, regionalt og lokalt. Virksomheten videreutvikles i samarbeid med frivillige aktører og statlige instanser. I Oslo er det tre samarbeidsforum mellom trossamfunn, politistasjoner og bydeler - i Oslo indre øst, Groruddalen og i Bydel Søndre Nordstrand. Dialogarbeidet skal bidra til å styrke tros- og livssynsdialogen og forebyggingen. Samarbeidet videreutvikles. Oslo kommunen og Oslo politidistrikt vil gjennom SaLTo-samarbeidet etablere et sentralt dialogforum med større, frivillige organisasjoner som jobber med å forebygge hatkriminalitet og ekstremisme. Formålet med forumet er økt dialog, mer samarbeid og mer forebygging. Samarbeidsforumet forankres i SaLTo-sekretariatet i OK og Felles enhet for forebygging i OPD. Ansvar for utføring: SaLTo, bydeler, Felles enhet for forebygging (OPD), politistasjoner, lag, organisasjoner og trossamfunn Tiltak 11: Trygghetsprogram ofre for vold, overgrep, hatkriminalitet eller voldelig ekstremisme Trygghetsprogrammet er etablert ved alle politistasjonene i samarbeid med bydelene i stasjonskretsene. Programmet består av samtaler og tilbud om en trygghetsguide, som kan være fra politiet, bydel, skole m.m. Trygghetsprogrammet er også benyttet til ofre for hatkriminalitet og voldelig ekstremisme. Alle anmeldte hatkrimsaker i Oslo blir fulgt opp av hatkrim-gruppen ved Manglerud politistasjon. Det samarbeides med Støttesenteret for kriminalitetsofre etter behov. Ansvar for utføring: Politistasjonene og bydelene Forankring i dokumenter: Justis- og beredskapsdepartementet: Handlingsplan for forebygging av kriminalitet (2013). SaLTo handlingsprogram Tiltak 12: SaLTo-rutiner - omfattende barne- og ungdomskriminalitet SaLTo-rutiner er et verktøy for raskt å forebygge og håndtere omfattende barne- og ungdomskriminalitet i form av vold, trusler, hærverk, brannstiftelser m.m. Rutinene berører flere instanser i kommunen og politiet. De iverksettes ved behov. Rutinene er først og fremst benyttet ved risikodemonstrasjoner og arrangementer i sentrum i nært samarbeid med dialoggruppen og de forebyggende avsnittene i politiet. Erfaringer oppsummeres. Rutinene revideres i 2018 med tanke på å forebygge uro, konflikter og kriminalitet i sentrum og det offentlige rom for øvrig. Ansvar for utføring: SaLTo, bydeler, Uteseksjonen, politistasjoner, Felles enhet for forebygging (OPD) m.fl. Forankring i dokument: SaLTo-rutiner - for raskt å kunne forebygge og håndtere omfattende barne- og ungdomskriminalitet (2009) Tiltak 13: Forebygging og beredskap. Beredskapsetaten i Oslo kommune har ansvar for samordning og koordinering av beredskapsarbeidet. I arbeidet mot hatkriminalitet og ekstremisme vil SaLTo, Beredskapsetaten, Oslo politidistrikt, PST m.fl. sikre en nødvendig dialog og informasjonsflyt mellom beredskap og forebyggende instanser, samt med frivilligheten. SaLTo inviterer inn Beredskapsetaten i det etablerte, forebyggende arbeidet mot hatkriminalitet og voldelig ekstremisme. Ansvar for utføring: SaLTo, Beredskapsetaten, Utdanningsetaten, bydeler, politistasjoner, Felles enhet for forebygging (OPD) og PST. 27

28 SaLTo Handlingsplan

29 3. SIKRE TETT OG MÅLRETTET OPPFØLGING AV UTSATTE PERSONER, FAMILIER OG MILJØER Tiltak 14: Styrke mulighetene til å forebygge når personer over 18 år Kommunen har mindre kontakt med unge etter at de har forlatt videregående skole, ungdomstiltak og barnevernet. Kommunen og politiet har et svakere, lovmessig grunnlag for å gripe inn forebyggende og oppsøkende når personer er over 18 år. NAV, voksenopplæring, kriminalomsorgen, frivillige organisasjoner, trossamfunn m.fl. blir da viktige samarbeidspartnere. Ca 70-80% av bekymringsmeldingene til Oslo politidistrikt i perioden dreier seg om unge og voksne over 18 år. Ansvar for utføring: Oslo kommune og Oslo politidistrikt Tiltak 15: Utsatte personer uten fast bosted i Norge Det har gjennom flere år blitt registrert asylsøkere eller utlendinger uten fast bosted og/eller uten lovlig opphold i Oslo. Det må tas høyde for at det finnes radikaliserte og ekstremister i de nevnte målgrupper, som kommunen og politiet ikke er kjent med. UDI, PU, PST m.fl. er relevante samarbeidspartnere for å forebygge, avdekke og følge opp personer, nettverk og miljøer. Det må også etableres kontakt med frivillige organisasjoner som jobber opp mot disse gruppene. Ansvar for utføring: Oslo kommune, Oslo politidistrikt, UDI, PU, PST m.fl. Tiltak 16: Bekymrings-, avklarings- og oppfølgingssamtaler Bekymringssamtalen er mye benyttet av politiet i arbeidet med unge lovbrytere. Bekymringssamtalen er, i en videreutviklet utgave, benyttet i arbeidet med å avklare og forebygge hatkriminalitet og voldelig ekstremisme. Oslo politidistrikt gjennomfører samtalene alene eller i samarbeid med bydeler og/eller andre instanser. Etter behov følges bekymringssamtalene opp med oppfølgings samtaler. Det er i 2015 og 2016 meldt inn ca. 100 bekymringer til Oslo-politiet hvert år. Bydelene inviteres inn i flere bekymrings- og oppfølgingssamtaler for å ivareta den sosial- og velferdsfaglige kompetansen. Ansvar for utføring: Politistasjoner, bydeler og SaLTo Tiltak 17: Tverrfaglig konsultasjonsteam/beredskapsteam og praktikernettverk Mange tjenester i Oslo kommune får relativt få bekymringsog oppfølgingssaker, men noen saker er akutte, komplekse og utfordrende. På grunn av at antallet saker er relativt lavt blir det begrenset med erfaringer og kompetanseutvikling. For å styrke erfaringsoverføringene, kompetanseutviklingen og støtten til tjenestestedene vil SaLTo etablere et tverrsektorielt konsultasjonsteam/ beredskapsteam, som kan bistå med råd, støtte og erfaringer i utfordrende bekymrings- og oppfølgingssaker. Det vil i tillegg bli etablert lokale eller regionale praktikernettverk, jf. praktikernettverket i Oslo indre øst. Ansvar for utføring: SaLTo, bydeler, politistasjoner, Felles enhet for forebygging (OPD), RVTS Øst, PST m. fl. Tiltak 18: SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo utarbeidet høsten 2014 SaLTo-rutiner-oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter og kamphandlinger i privat regi i utlandet. Erfaringer oppsummeres. Rutinene revideres i Det utarbeides rutiner for oppfølging regionalt og lokalt i bydelene. Ansvar for utføring: SaLTo, bydeler, politistasjoner og Felles enhet for forebygging (OPD) Forankring i dokumenter: Justis- og beredskapsdepartementet (2014): Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. SaLTo-rutiner - oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet (2014). 29

30 SaLTo Handlingsplan Tiltak 19: Ut av ekstreme nettverk og miljøer tett og individuell oppfølging Oslo kommune og Oslo politidistrikt vil videreutvikle eksisterende tiltak og praksis for å tilpasse disse til EXITstrategier og tiltak for personer som har tilknytning til nettverk og voldelige, ekstreme miljøer. Det legges vekt på å utvikle individuelle planer tilpasset den enkeltes behov, motivasjon og livssituasjon. Det avklares om det er behov for en nettverksgruppe/ansvarsgruppe/mentor, samt hvilken virksomhet/etat som skal koordinere oppfølgingen. Ansvar for utføring: SaLTo, bydeler, politistasjoner, Felles enhet for forebygging (OPD), Kriminalomsorgen region øst m.fl. Tiltak 20: Veiledning til foreldre, foresatte, ektefeller, familie og pårørende Bydeler, skoler og politistasjoner tilrettelegger for informasjon og veiledning til foreldre, foresatte, ektefeller, familier, venner m.m. Det vurderes å benytte foreldre- og nettverksgrupper. Det samarbeides med frivillige organisasjoner etter behov. Det kan være vanskelig å nå fram til foreldre og foresatte, som i økt grad vil bli forsøkt nådd gjennom ICDP-tilbud (foreldreveiledning) i bydeler og etater. Det vurderes å lage en foreldreveileder, jf Foreldreveilederen i Bærum kommune, hvor informasjon om omsorgssvikt, konflikter, overgrep og vold i nære relasjoner kommer inn foruten info om radikalisering, hatkriminalitet og voldelig ekstremisme. Ansvar for utføring: SaLTo, bydeler, skoler, politistasjoner og Felles enhet for forebygging (OPD. Forankring i dokument: Justis- og beredskapsdepartementet: Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme (2014) Tiltak 21: Samarbeid med familievernkontorer, familiehus m.m. Familievernkontorene og familiehusene er statlige og kommunale lavterskeltilbud som skal hjelpe alle familier i krise. Konflikter, overgrep og vold i nære relasjoner står sentralt i tilbudene, men tilbudene kan også bistå familier som er rammet av radikalisering, konflikter, ekstremisme m.m. SaLTo vil styrke og videreutvikle samarbeidet med de ulike familietilbudene i Oslo. Samarbeidet vil blant annet bygge på erfaringer fra et samarbeidsprosjekt mellom Enerhaugen familievernkontor og PST. Ansvar for utføring: SaLTo, bydeler, familierådgivningskontorene m.fl. Forankring i dokument: Justis- og beredskapsdepartementet: Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme (2014) Tiltak 22: Voldelig ekstremisme, kriminalitet og psykisk helse kompetanse og samarbeid Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS Øst) skal bistå helsesektoren og andre sektorer i Oslo med å utvikle kompetanse og tilbud til aktuelle målgrupper. Ekstremisme kan sees i sammenheng med vold, kriminalitet og psykiske problemer. Voldsrisikovurderinger og traumeoppfølging står sentralt. RVTS Øst driver også et veilednings nettverk for SLT/ SaLTo-koordinatorer på Østlandet. RVTS Øst har samarbeidet med flere bydeler og etater etter henvendelser. Samarbeidet med RVTS Øst, BUP og DPS videreutvikles. Ansvar for utføring: SaLTo, bydeler, Helseetaten, RVTS Øst m. fl. Forankring i dokument: Justis- og beredskapsdepartementet: Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme (2014) Tiltak 23: Mentorer til utsatte personer og familier Mentorer har vært benyttet til tett oppfølging og støtte til unge lovbrytere. Det er også benyttet mentorer i arbeidet med å forebygge voldelig ekstremisme. Mentorene kan knyttes til ulike sektorer som ungdomssektoren, barnevern, NAV m.m. I 2017 har ca. 25 nye mentorer fått et opplæringstilbud i regi av SaLTo. Bruken av mentorer videreutvikles i samarbeid med kriminalomsorgen, RVTS Øst, nabokommuner, frivillige organisasjoner m.fl. Kriminalomsorgen, Region Øst, startet i 2016 et 30

31 mentor-prosjekt. SaLTo har hatt et nært samarbeid med mentor-prosjektet. Samarbeidet videreføres og videreutvikles. SaLTo overtar mentorløp etter nærmere avtale når straffe gjennomføringen er fullført. Ansvar for utføring: SaLTo, bydeler, politistasjoner, Felles enhet for forebygging (OPD), kriminalomsorgen, RVTS Øst m.fl. Tiltak 24: Straffeforfølgelse og straffegjennomføring Hatytringer, hatkriminalitet og ekstremisme vil bli straffeforfulgt hvis handlingene er straffbare. Det kan reises straffesak ut i fra en rekke ulike lovhjemler og straffbare handlinger. Straffeforfølgelse og straffereaksjoner kan ha allmennpreventive, dvs kriminalitetsforebyggende effekter. 1. juli 2016 trådde det i kraft nye lovendringer for å regulere privates deltakelse i væpnet konflikt. Oslo kommune og Oslo politidistrikt vil ha et nært samarbeid med straffegjennomføringsinstansene. Målet er at straffegjennom føringen får et konstruktivt innhold gjennom støtte, dialog og velferdstjenester som kan bidra til å forebygge og resosialisere. Det samarbeides med Konfliktrådet, Kriminal omsorgen, OPD, PST m.fl. Ansvar for utføring: Konfliktrådet, kriminalomsorgen, bydeler, politistasjoner, PST m.fl. Forankring i dokumenter: Justis- og beredskapsdepartementet: Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme (2014). 31

32 SaLTo Handlingsplan SIKRE INFORMASJON, KUNNSKAPSUTVIKLING OG OPPFØLGING PÅ INTERNETT OG VOLDELIG EKSTREMISME Tiltak 25: Relevant forskning om hatytringer, hatkriminalitet og voldelig eksrtemisme Rapporten Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme Hva er kommunenes rolle? (NIBR 2016) ble lagt fram i november Oslo kommune var en av 5 case-kommuner i rapporten. Rapporten er fulgt opp løpende gjennom samarbeid med NIBR, gjennom tverrsektorielle møter og gjennom tiltak i denne handlingsplanen. SaLTo må legge til rette for at relevant forskning gjøres kjent og at forskning ligger til grunn for tema og problemstillinger i møter, opplæring, tiltak m.m. Det forebyggende arbeidet skal være basert på erfaringer, informasjonsutveksling, kunnskap og forskning. Ansvar for utføring: SaLTo, bydeler, politistasjoner, Felles enhet for forebygging (OPD) m.fl. Forankring i dokument: Justis- og beredskapsdepartementet: Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme (2014) Tiltak 26: Veileder ved bekymring SaLTo ga i 2014 ut en veileder, Veileder ved bekymring Hvordan forebygge og håndtere hatkriminalitet og voldelig ekstremisme blant unge? Målgruppe for veilederen er ansatte i skole, barnevern, helse, ungdoms- og fritidssektoren, politi m.m. Veilederen ble revidert og kom i 2. opplag og 3. opplaget i Det ble våren 2015 gitt ut en tilsvarende nasjonal veileder. Det vurderes om SaLTo-veilederen skal revideres i Veilederen er oversatt til engelsk. Ansvar for utføring: SaLTo og Felles enhet for forebygging (OPD) Tiltak 27: Kurs, opplæring, konferanser og kompetanseutvikling Kontaktforumet, SaLTo-koordinatorene, SaLTo-sekretariatet m.fl. er involvert i ulike former for kurs, opplæring m.m. lokalt, regionalt og sentralt i Oslo. Tilbudene vil bli videreutviklet til andre målgrupper og sektorer i kommunen og politiet. Det samarbeides med frivillige organisasjoner og andre statlige instanser etter behov. SaLTo arrangerer hvert år en tverrfaglig statuskonferanse i Oslo hvor utfordringer, utvikling, erfaringer m.m. blir satt på dagsorden. Målgruppe for konferansen er ansatte i 1. linjen. Konferansen i 2018 arrangeres Det arrangeres regionale og lokale konferanser etter behov. PST har utviklet et kurs om Terror-indikatorer for kommuner, politidistrikter og andre instanser. Radikaliseringskontaktene i OPD tilbyr opplæringstilbudet til ansatte i skoler, bydeler, etater m.m.. Ansvar for utføring: SaLTo, bydeler, politistasjoner, Felles enhet for forebygging (OPD) m.fl. Forankring i dokument: Justis- og beredskapsdepartementet: Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme (2014)og Barne- og likestillingsdepartementet: Regjeringens strategi mot hatefulle ytringer Tiltak 28: Informasjon og kunnskapsutvikling nettside om hatkriminalitet og voldelig ekstremisme SaLTo, Oslo kommune og Oslo politidistrikt må vurdere om informasjonsflyten og kompetanseutviklingen er tilstrekkelig for å nå ulike målgrupper som publikum, ansatte, barn, unge, lærere m.m. Det er en statlig nettside, radikalisering. no, og en statlig kunnskapsportal, utveier.no, som Oslo kommune og Oslo politidistrikt primært støtter seg til. På nettsidene til SaLTo, Oslo kommune og Oslo politidistrikt legges det bare ut lenker til relevante publikasjoner fra SaLTo, OK og OPD. SaLTo, Oslo kommune og Oslo politidistrikt bør vurdere om det er behov for å etablere en nettside hvor kommunen og politiet kan orientere om arbeidet mot rasisme, hatkriminalitet, voldelig ekstremisme m.m. Ansvar for utføring: SaLTo, Felles enhet for forebygging (OPD), Oslo kommune og Oslo politidistrikt 32

33 Tiltak 29: Hatkriminalitet og voldelig ekstremisme på internett Nettet er en arena for kommunikasjon, informasjon, læring og underholdning, men også for trusler, krenkelser, hatkriminalitet og ekstremisme. Oslo kommune og Oslo politidistrikt vil øke kompetansen og aktiviteten på sosiale medier og internett. Det samarbeides med KRIPOS, PST, m. fl. Ansvar for utføring: SaLTo, bydeler, etater, politistasjoner, Felles enhet for forebygging (OPD) m.fl. Tiltak 30: Støtte- og ressurstelefon hatkriminalitet og voldelig ekstremisme Oslo kommune og Oslo politidistrikt vil jobbe for at det etableres en nasjonal støtte- og ressurstelefon for hatkriminalitet og voldelig ekstremisme. Ansvar for utføring: SaLTo, Felles enhet for forebygging (OPD), Oslo kommune, andre statlige aktører m.fl. Tiltak 31: Midler til kriminalitetsforebyggende tiltak - tilskuddsordninger Oslo kommune etablerte i 2012 tilskuddsordningen Midler til kriminalitetsforebyggende tiltak i regi av frivillige og ideelle organisasjoner. Tilskuddsordningen videreføres under forutsetning av at bystyret avsetter midler på Kap. 362 Kriminalitetsforebygging blant unge. Oslo kommune etablerte i 2017 en tilskuddsordning for inkludering, som blant annet gir støtte til ungt lederskap og tros- og livssynsdialog. Det vises for øvrig til statlige tilskuddsordninger for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Ansvar for utføring: Oslo kommune og statlige instanser 33

34 SaLTo Handlingsplan

35 LITTERATUR Antirasistisk Senter (2017): Vi vil ikke leke med deg fordi du er brun Barne- og familiedepartementet (2016): Regjeringens strategi mot hatefulle ytringer C-REX - Senter for ekstremismeforskning (2/2017): Violent Extremism: Prevention of a wicked problem the role of local authorities FAFO (02/2017): Veiledningserfaringer. Forsøk med veiledning (ICDP) av foreldre med radikaliseringsbekymringer og foreldre i asylmottak Institutt for samfunnsforskning (17/2016): Hatefulle ytringer på internett. Omfang, forebygging og juridiske grenser Justis- og beredskapsdepartementet (2014): Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme København kommune (2015): Færre radikaliserede gjennem en effektiv og sammenhængende indsats. Anbefalinger fra ekspertgruppen til forebyggelse af radikalisering Likestillings- og diskrimineringsombudet (2015): Hatytringer og hatkriminalitet NIBR (12/2016): Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme Hva er kommunenes rolle? NKVTS (2016): Radikalisering og psykisk helse En kunnskapsoppsummering.(rapport 4/2016) Nordic Council of Ministers (2017): The Nordic Safe Cities Guide. Insight, inspiration and best practice for your city NOVA (2016:4): Holdninger til ekstremisme. Resultater fra Ung i Oslo 2015 Oslo politidistrikt (2017): Anmeldt hatkriminalitet i Oslo politidistrikt 2016 PST (2016): Hvilken bakgrunn har personer som frekventerer ekstreme islamistiske miljøer i Norge før de blir radikalisert? PST (2017): Trusselvurdering 2017 PST (2017): Rapport om soloaktører Radicalisation Awareness Network (RAN 2017): Responses to returnees: Foreign terrorist fighters and their families SaLTo/Utdanningsetaten (2014): Radikalisering og ekstremisme: Undervisningsopplegg for samfunnsfag Vg1/Vg2 SaLTo (2015): Handlingsplan mot hatkriminalitet og voldelig ekstremisme i Oslo SaLTo (2015): Veileder ved bekymring. Hvordan forebygge og håndtere hatkriminalitet og voldelig ekstremisme? SaLTo (2015): SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamp handlinger i privat regi i utlandet SaLTo/Redd Barna (2017): Veileder. Hvordan forebygge og håndtere mobbing, overgrep og kriminalitet på nettet? SaLTo (2017): Handlingsprogram Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor (2017): Trossamfunn som en arena for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme HANDLINGSPLAN MOT HATKRIMINALITET OG VOLDELIG EKSTREMISME I OSLO er utarbeidet av : Redaktør: Ove Kristofersen, SaLTo-sekretariatet Takk til SaLTo-koordinatorene, fokusgruppen og andre kollegaer i kommunen, politiet m.fl som har bidratt. Grafisk utforming: Kikkut Kommunikasjon Trykk: Zoom Grafisk

36 Oslo kommune SaLTo sekretariatet, Velferdsetaten, Postboks 30, Sentrum, 0101 Oslo Maridalsveien 3 Telefon / postmottak@oslo.kommune.no Oslo politidistrikt Postboks 8101 Dep Oslo Telefon post.oslo@politiet.no Les mer på våre nettsider: