Temaplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme

Transkript

1 Temaplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme 1

2 Innhold Innledning...3 Forebygging av kriminalitet i Asker et bredere perspektiv...3 Forankring i kommunens styringssystem...4 Mulige risiko- og beskyttelsesfaktorer...7 Utfordringsbilde og utarbeidelse av temaplanen...9 Begreper og definisjoner Strategier, ansvar og samarbeid Generelle tiltak Håndtering ved bekymring Sikkerhet og beredskap

3 Innledning Med denne temaplanen ønsker Asker kommune å klargjøre og konkretisere utfordringer og tiltak rettet mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Temaplanens strategiske forankring er Strategi for oppvekst Under slagordet Trygghet skaper utvikling! 1, er strategiens overordnede målsetting å sikre at barn og unge i Asker får en best mulig oppvekst. I dette ligger et ansvar for å møte nye utfordringer vi står overfor, også når det gjelder kriminalitet. Temaplan om forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme er løftet frem som et av fokusområdene i kommunens kriminalitetsforebyggende arbeid. Temaplanen er skrevet i tett samarbeid med politiet, som har gitt viktige innspill i utformingen. Forebygging av kriminalitet i Asker et bredere perspektiv Voldelig ekstremisme er både skremmende og et nytt fenomen for mange. Derimot er forebygging av kriminalitet i videre forstand kjent materie i både kommune og politi. Voldelig ekstremisme må forstås som en form for kriminalitet, hvor mye av kunnskapen og metodikken som allerede er innarbeidet i relevante sektorer, kan og bør benyttes. Årsakene til hvorfor unge havner i ulike former for kriminalitet, er også relativt godt kjent. Utenforskap, det vil si sosial eksklusjon på individuelt nivå eller samfunnsnivå, er et sentralt fenomen for å forstå rekruttering til kriminalitet. Det være seg den enkeltes opplevelse av å mangle en fortrolig venn, eller opplevelse av eksklusjon fra sosiale arenaer som idrett og fritid, arbeid og bolig. 2 I bekjempelse av voldelig ekstremisme blir det derfor viktigst å arbeide bredt forebyggende, så treffsikkert og tidlig som mulig. Asker kommune har et godt utviklet tjenestetilbud. Ansatte har høy faglig kompetanse. Det er etablert flere møtearenaer for representanter fra de ulike tjenestene som arbeider kriminalitetsforebyggende, slik at erfaring og kompetanse krysser virksomhetenes og sektorenes skillelinjer. Flere av disse er evaluert av Nordlandsforskning (2015). Blant etablerte samarbeidsarenaer kan nevnes TFS-samarbeidet (Tverrfaglig samarbeidssystem) og SLT-samarbeidet (Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid). I tillegg finnes en rekke frivillige lag og foreninger som arbeider daglig for at unge skal oppleve tilhørighet og inkludering. De unges stemme blir også hørt i ulike prosesser og på en rekke arenaer i kommunen. Med nasjonal Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme (2014), ønsket regjeringen å styrke fokuset på forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Her løfter de blant annet frem viktigheten av tidlig innsats, bedre koordinering av tiltak og tjenester, og behovet for mer kunnskap om fenomenet. I Handlingsplanen løftes en rekke tiltak på strategisk nivå, frem. Temaplan forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i Asker, bygger på hvilke tiltak kommune og lokalt politi skal gjennomføre, slik disse er definert i nasjonal handlingsplan. 1 Slagordet ble vedtatt på De unges kommunestyre (DUK) i november Se stedsanalysen Livet på Borgen Rapport om levekår og oppvekstvilkår på Borgen (2015) for grundigere gjennomgang av begrepet. 3

4 Forankring i kommunens styringssystem Kommuneplanen for Asker er kommunes viktigste styringsdokument. Her redegjøres det for hvilke satsningsområder som skal vises særlig fokus i perioden. Underordnet kommuneplanen finner vi ulike strategier og kommunedelplaner. Denne temaplanen er forankret i Strategi for kvalitet i oppvekst 2025 og er en temaplan forankret i den strategien. Strategi for kvalitet i oppvekst 2025 Asker kommune arbeider på flere områder og med en rekke tiltak som vi vet også virker forebyggende på ekstremisme. Fordi forebygging av ekstremisme eller kriminalitet i generell forstand henter næring fra en rekke kjente faktorer. Eksempler på dette kan være mobbing, fattigdom og utenforskap. Ambisjonen med strategien er å gi alle som vokser opp i Asker de beste forutsetninger for å realisere sine mål. Strategien erkjenner at en trygg oppvekst handler om mer enn barn og unges tid i barnehage, skole og møte med kommunale tjenester. Strategien er også derfor et mål- og verdidokument som vil være relevant for foresatte, frivillig sektor og næringsliv. Å arbeide forebyggende mot voldelig ekstremisme dreier seg med andre ord om å arbeide for toleranse og anerkjennelse, tilhørighet og deltakelse. Asker kommune skal være et godt sted å være for alle, uansett kjønn, landbakgrunn, sosial status eller religiøs overbevisning. Å arbeide forebyggende med voldelig ekstremisme kan derfor sies å sammenfalle med de sentrale utfordringene definert i Handlingsprogram , som oppsummeres slik: Forebygging og tidlig innsats God helhet og samhandling God kvalitet Nødvendig kompetanse Medborgerskap og samskaping Relevante temaplaner, prosjekter og politiske vedtak Temaplanen må ses i sammenheng med kommunens øvrige planverk, utviklingsprosjekter og politiske vedtak relevant for kriminalitetsforebyggende arbeid i kommunen. Nedenfor følger en oversikt over dette. Forebygging og tidlig innsats I 2012 etablerte Asker kommune Prosjekt tidlig innsats i oppvekst. Målet med prosjektet har vært å snu ressursbruken fra sent til tidlig i barnets livsløp; tiltak skal iverksettes så tidlig som mulig når bekymring oppstår, og barn skal i så stor grad som mulig inkluderes i ordinært barnehage- og skoletilbud. Tiltak for tidlig innsats er med andre ord virkemidler for å arbeide forebyggende tidlig og riktig. SLT-samarbeidet skal bidra til god samhandling knyttet til rus- og kriminalitetsforebyggende tjenester og tiltak. Dette gjelder i primærforebyggende forstand det vil si forebyggende tiltak rettet mot hele befolkningen men særlig i sekundær- og tertiærforebyggende forstand. Sekundærforebygging forstås her som innsats rettet mot de som av ulike grunner er i faresonen for å utvikle problemer med kriminalitet. Tertiærforebygging må forstås som innsats rettet mot de som allerede har problemer, for å hindre forverring og tilbakefall. 4

5 Kommunedelplan for folkehelse Folkehelsearbeid handler om å skape gode oppvekstsvilkår for barn og unge, forebygge sykdom og skader, og å utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner, beskytter mot helsetrusler og fremmer fellesskap, trygghet, inkludering og deltakelse. Dette sikres av god samhandling mellom kommunen, frivillige organisasjoner, næringslivet og innbyggerne. Å sikre gode oppvekst- og levevilkår for våre innbyggere står som noe av det mest sentrale i arbeidet med å hindre utenforskap og kriminalitet. Bekjempelse av fattigdom Handlingsplan med vekt på barn og unge Med Handlingsplan mot bekjempelse av fattigdom ønsket kommunen å vurdere eksisterende tiltak og foreslå nye tiltak rettet mot de som trengte dette mest. Spesielt skulle fokuset rettes mot barn i familier med vedvarende lavinntekt, blant annet sikre tidlig integrering av barn med annen etnisk bakgrunn. Tilstrekkelig sosioøkonomisk ressurstilgang er sentralt for gode oppvekst- og levekår, og dermed sentralt for å forhindre utenforskap og i verste fall kriminalitet. Planen skal rulleres i Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Planen initierer fire innsatsområder: Hverdagsaktivitet, Egenorganisert aktivitet, Inkludering og Organisert idrett. Inkludering er tatt med som eget innsatsområde for en ytterligere prioritering av grupper med behov for spesiell tilrettelegging. For eksempel har Askers nye folkehelseplan fysisk aktivitet som en gjennomgående strategi når det gjelder og nå grupper med levekårsutfordringer. Idrett og friluftsliv er viktige arenaer for inkludering, tilhørighet og deltakelse, som også vil demme opp for utenforskap. Borgenprosjektet Kommunen startet opp «Borgenprosjektet» i 2013 for å planlegge og iverksette en kunnskapsbasert områdeutvikling av Borgenområdet i Asker. I analysefasen har formålet med prosjektet vært definert som et prosjekt med mål om å styrke leve- og oppvekstsvilkårene gjennom tiltak knyttet til bomiljø, kultur- og fritidstilbud og kvalitet i barnehager og skoler. Analysen tar for seg levekår, for å beskrive og vurdere hva som fremmer deltakelse og hemmer utenforskap i samfunnet; oppvekstsvilkår, for å se på hva som fremmer barns utvikling; og medvirkning og deltakelse, for beskrive innbyggerengasjement og medvirkning på ulike nivåer. Samfunnssikkerhet og beredskap - Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse 2015 I 2015 gjennomførte Asker og Bærum en felles, overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) på 14 ulike hendelsesområder. Ett av disse Hendelse nr. 14: Tilsiktede uønskede handlinger omhandler terrorhandling. Her er risiko- og sårbarhetsanalysen avgrenset til skoleskyting/gisseltaking på en kommunal skole, med forslag til nye risikoreduserende tiltak. 5

6 Sentrale aktører i det forebyggende arbeidet Kilde: Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme Aktørkartet ovenfor illustrerer på en god måte hvor bredt forebyggingsarbeidet må forankres. Dette gjelder også forebyggingsarbeid spisset mot tema for denne planen, det vil si forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Kunnskap, samarbeid på tvers av tjenester og sektorer, og tidlig innsats står helt sentralt i dette arbeidet. 6

7 Mulige risiko- og beskyttelsesfaktorer Ovenfor er nevnt en rekke planer og prosjekter som står som kvalitativt kunnskapsgrunnlag for å arbeide for toleranse og anerkjennelse, tilhørighet og deltakelse. Vi mennesker blir ikke voldelige eller ekstremister uten videre dette må ses i bestemte sammenhenger og kontekst. Vi etablerer over tid forestillinger og tanker om fenomener som styrkes og utvikles på ulike måter, som over tid gir en eller annen overbevisning hos den enkelte av oss. Dette grunnlaget står sentralt i all kriminalitetsforebyggende arbeid: at man legger vekt på forebygging av de forutgående betingelsene for ekstremisme å oppdage og legge til rette for å hindre skjevutvikling og avvik. I det følgende vises en oversikt over mulige, individuelle risiko- og beskyttelsesfaktorer. 7

8 Personlige faktorer Familiemessige faktorer Sosiale faktorer Motivasjonsfaktorer Ideologiske og kulturelle faktorer RISKOFAKTORER Marginalisert/diskriminert Mangler tilhørighet/søker tilhørighet Skolerelaterte problemer Psykiske problemer Mangler kunnskap Traumatiske opplevelser Søkende etter svar Individuell sårbarhet Betrakter seg selv som offer Påvirkning av transnasjonalt familieliv og nettverk Dårlig samspill i familien Foreldre som sliter i foreldrerollen Sosiale problemer i familien Psykiske problemer i familien Rusmisbruk Fattigdom eller arbeidsledighet Vold eller annen omsorgssvikt Ekstreme sympatier hos venner, familie eller slekt Lav sosial status Mangler tilhørighet/søker tilhørighet Marginalisert ungdom Opplevd diskriminering Negativ påvirkning av venner Liten/ingen deltakelse i sosiale felleskap Arbeidsledig Livsstil som omfatter kriminalitet Utrygt lokalområde Behov for felleskap Annerkjennelse Spenning Beskyttelse Ekstremistiske forbilder Føler at ens religion, kultur, land, nasjon m.m. er under angrep Føler seg utenfor samfunnet Politisk debatt - kulturell identitet Misnøye med sosial og økonomisk urettferdighet Legitimering og rettferdiggjøring av vold for å nå mål Sympati for absolutte løsninger som avskaffelse av demokrati. Konspirasjonsteorier BESKYTTENDE FAKTORER Reflektert ungdom. Skoleflink Hobbyer eller aktiv i idrett Mestringsfølelse Robust Opplevelse av mening Selvtillit Livskvalitet God helse Ressurssterk familie Høy sosioøkonomisk status Støttende foreldre God kommunikasjon og samspill Positiv påvirkning av venner Er i arbeid. Går på skolen Prososiale venner Deltakelse i storsamfunnet Deltakelse i organiserte eller/og uorganiserte aktiviteter. Trygt lokalområde Gode nettverk Deltar i storsamfunnet Deltar i aktiviteter Gode venner og forbilder Mål og interesser Forståelse for demokrati, valgfrihet, toleranse og respekt for mangfold. Kritisk til kilder og informasjon Polariserende fiendebilder Kilde: Hvordan forebygge og håndtere hatkriminalitet, radikalisering og voldelig ekstremisme? Veileder ved bekymring. Asker kommune, Bærum kommune, Asker og Bærum politidistrikt

9 Utfordringsbilde og utarbeidelse av temaplanen Selv om politiets trusselvurdering er noe nedjustert, opererer man fremdeles med sannsynlighetsovervekt for terroranslag på norsk jord. vurderer det som mest sannsynlig at et eventuelt terroranslag vil gjennomføres av 1-2 personer, med enkle midler, uten forvarsel og uten sentralstyring. Trusselen fra ekstrem islamisme kommer først og fremst fra personer som er født i Norge og som har blitt radikalisert her. Trusselen knyttet til økning av asylsøkere er først og fremst en sentral mobiliseringsfaktor inn mot høyreekstreme miljøer. Asker kommune har en geografisk beliggenhet som gjør at vi må innstille oss på at dette også er en del av vår virkelighet, på samme måte som for blant annet Oslo og Bærum. Denne handlingsplanen viser at Asker kommune tar den nasjonale trusselvurderingen på alvor. I følge politiet finnes det i Asker i dag innbyggere som er aktive i ytterliggående, ekstremistiske miljøer, som det er knyttet bekymring til. Lokalt er det tendenser den siste tiden som tyder på en dreining mot høyreekstreme miljøer. Noen av disse sprer ytringer og fiendebilder på internett. I det siste har det også vært eksempler på forsøk på spredning av propaganda lokalt, med blant annet utdeling av løpesedler, plakater og klistremerker med høyreekstremt- og innvandrerfiendtlig budskap. Handlingsplanen skal gi struktur og retning på forebygging av ekstremisme, uavhengig om formen for ekstremisme har ideologisk, religiøs eller politisk forankring. Vi må være forberedt på endringer i utfordringsbildet. Handlingsplanen er derfor å betrakte som et dynamisk dokument. Flere norske byer har gjort erfaringer innen forebyggingsarbeidet og internasjonalt har problemstillingen gitt utslag i flere tiltak, prosjekter og nettverk. EU- kommisjonen opprettet i 2011 et nettverk for å dele erfaringer med praktisk arbeid mot radikalisering (Radicalisation Awareness Network). Kommisjonen har samlet og publisert en rekke konkrete tiltak i arbeidet. Nasjonalt har en rekke kommuner begynt arbeidet med å forebygge ekstremisme og lokale handlingsplaner er i prosess eller ferdigstilt. Akershus fylkeskommune ferdigstilte sin handlingsplan før jul Denne planen er særlig rettet mot tiltak i videregående opplæring. Arbeidet med lokal temaplan Askers temaplan bygger på nasjonale erfaringer, samt de erfaringer og samarbeid opparbeidet med andre kommuner særlig Bærum kommune og lokalt politi. Flere av tiltakene i denne handlingsplanen er allerede iverksatt av politi og kommune. Partene vil drive kontinuerlig erfaringsutveksling med nasjonale myndigheter og andre kommuner for å sikre gode og målrettede tiltak i arbeidet. Høsten 2014 startet reetableringen av SLT-modellen for samordning av kriminalitetsforebyggende arbeid i Asker kommune. SLT-nettverkets koordinerende gruppe har spilt en viktig rolle i utarbeidelse av lokal handlingsplan. Koordinerende gruppe har hatt ansvar for å samle inn tilbakemeldinger fra kommunens tjenester. I tillegg er det gjennomført to dialogmøter, som har bidratt til å sette ord på 9

10 utfordringer med utenforskap blant unge i kommunen. Ellers er det hentet innspill til utformingen særlig fra nasjonal handlingsplan og Bærum kommunes lokale handlingsplan. Begreper og definisjoner Radikalisering: Forstås her som en prosess der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå politiske, ideologiske eller religiøse mål. En radikaliseringsprosess som leder frem til voldelige ekstremisme kjennetegnes av: en kognitiv utvikling mot en stadig mer ensidig virkelighetsoppfatning, der det ikke er rom for alternative perspektiver dernest en videre utvikling der virkelighetsoppfatningen oppleves så akutt og alvorlig at voldshandlinger er nødvendige og rettferdige Voldelig ekstremisme: Regjeringen forstår voldelig ekstremisme som aktiviteten til personer og grupperinger, som er villige til å bruke vold for å nå sine politiske, ideologiske eller religiøse mål. Nettekstremisme: Personer som fremmer ekstreme synspunkter på internett finner lett støtte for sine oppfatninger. Informasjonen spres hurtig og det kan være vanskelig å skille mellom potensielle trusler og personer som utfordrer ytringsfrihetens grenser. Nettekstremisme er å fremme ekstreme ideologier og ytringer på internett, som kan rammes av Straffeloven 135a. Hatkriminalitet: Forstås her som straffbare handlinger som helt eller delvis er motivert av negative holdninger til en person eller gruppes faktiske eller oppfattede etnisitet, religion, politiske tilhørighet, seksuelle orientering, kjønnsuttrykk eller nedsatt funksjonsevne. Voldelig ekstremisme er den mest ytterliggående formen for hatkriminalitet. Utenforskap: Mekanismer som fører til utenforskap, eller sosial eksklusjon, kan forstås som individuelle og strukturelle barrierer for deltakelse på ulike arenaer. Ulikhet i helse, utfordringer med rus, psykiske lidelser, lav deltakelse i fritidsaktiviteter, prestasjonspress, ulikheter i økonomi, samt ulike muligheter for å følge utdanningsløp og skaffe seg jobb, er eksempler på forhold som kan føre til utenforskap. Avradikalisering: Er en prosess som under gitte forutsetninger kan føre til at en person i mindre grad aksepterer bruk av vold for å nå politiske, ideologiske og religiøse mål. Kilde: Regjeringens Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, og Asker og Bærums Veileder ved bekymring: Hvordan forebygge og håndtere hatkriminalitet, radikalisering og voldelig ekstremisme? Strategier, ansvar og samarbeid Temaplanen har en enkel struktur. I dette kapitlet følger en gjennomgang av prioriterte områder og tiltak, som svarer til prioriterte områder og tiltak slik disse er definert i den nasjonale handlingsplanen. Dette er både direkte og indirekte prioriteringer og tiltak knyttet til problematikken. Tiltakene i planen fordrer samskapning, samhandling og koordinering mellom en rekke aktører innen kommune, politi, fylkeskommune, innvandrerorganisasjoner, trossamfunn med flere. Under redegjøres det for de sentrale deltakere i det forebyggende arbeidet mot ekstremisme. 10

11 SLT-samarbeidet og SLT-koordinator I Asker kommune er hovedansvaret for arbeidet med å forebygge ekstremisme lagt til tjenesteområdet oppvekst og utdanning. Arbeidet med forebygging av ekstremisme er forankret i Politirådet Asker. Videre er SLT-samarbeidet sentralt i det strategiske rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet i kommunen. (SLT står for Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid). SLT-koordinator har ansvar for det strategiske arbeidet med forebyggende tiltak og tjenester knyttet til barn og unge, barnehage, grunn- og videregående skole, tjenester knyttet til psykisk helse og rus, og politi. FIKS Målgruppen for SLT-arbeidet er fra 0 til 24 år. Unntaket er arbeidet knyttet til forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Dette arbeidet favner alle individer uavhengig av alder. Oslo politidistrikt (tidligere Asker og Bærum politidistrikt, nytt politidistrikt fra ) har egen forebyggende koordinator i distriktet. Koordinatoren er kommunens kontakt ved bekymring tilknyttet ekstremisme, og gir råd og videreformidle henvendelser til riktige instans. Koordinatoren fungerer som et bindeledd mellom PST (s sikkerhetstjeneste), lokalt politi og kommunen, og har en rådgivende funksjon opp mot politirådene og SLT. For et godt og bredt rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid, står et robust, kompetent og tilgjengelig lokalpoliti sentralt, naturligvis også når det gjelder forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Ressursteam Ressursteamet skal ha det koordinerende ansvaret for oppfølging av personer som er trukket inn i radikale miljøer, ved bekymring for utreise, hjemvendte og familier til personer som har reist ut av landet. I kjernegruppen deltar representanter fra aktuelle, kommunale tjenester og politi. Teamet ble etablert Teamet settes ved behov og har ingen faste møtepunkter. 11

12 Generelle tiltak I følgende avsnitt gjengis tiltakene fra den nasjonale handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme, som kommunen og lokalt politi vil ha ansvar for. Flere av tiltakene er allerede iverksatt, noen vil iverksettes i løpet av 2016, mens andre vil vurderes iverksatt i Forutsetningen vil blant annet være avhengig av prioritering i tjenestene og ekstern finansiering gjennom statlige tilskuddsordninger. Tiltak 1: Dialogmøter Våren 2015 gjennomførte Asker kommune det første dialogmøte om temaet. I 2016 vil det vurderes om det er behov for eget dialogforum for temaet voldelig ekstremisme, eller om temaet kan inngå på andre dialogarenaer mellom kommune og innbyggere. Asker kommune, sektor oppvekst, SLT innvandrerorganisasjoner, trossamfunn, frivillig sektor Samsvar med tiltak i nasjonal HP: Tiltak 15 Status Gjennomført 2015, videreføring vurderes Tiltak 2: Dialogmøter for ungdom I 2016 ble det startet opp dialogforum for unge i kommunen, for å styrke ungdomsinvolveringen når det gjelder ungdomstid og forebygging av utenforskap. Samsvar med tiltak i nasjonal HP: Tiltak 5, 15 Asker kommune, sektor oppvekst, SLT Trossamfunn og skolene/fritidsklubbene/radar/biblioteket Tiltak 3: Trossamfunnskontakter har opprettet egne trossamfunnskontakter som besøker/kontakter moskeene og andre trossamfunn i kommunen jevnlig. Trossamfunn Samsvar med tiltak i nasjonal HP: Tiltak 15 Tiltak 4: Erfaringsutveksling Asker kommune deltar i KS og justisdepartementets forskningsforum, med flere workshops i Asker kommune, sektor oppvekst, SLT KS og RVTS Samsvar med tiltak i nasjonal HP: Tiltak 2 12

13 Tiltak 5: Informasjonsspredning Forebyggende koordinator sørger for informasjonsspredning om radikalisering og voldelig ekstremisme til de operative mannskapene i distriktet, etterforskere og ansatte i førstelinjetjenestene i kommunen for å øke bevisstheten og kunnskapen rundt dette. Asker kommune, sektor oppvekst, SLT Samsvar med tiltak i nasjonal HP: Tiltak 13 Tiltak 6: Veileder har i samarbeid med kommunen utarbeidet en lokal veileder til bruk ved bekymring for ekstremisme. Veilederen ligger på kommunenes hjemmeside og skal være/gjøres kjent for ansatte i kommunen, frivillige organisasjoner, trossamfunn, m.m. Ferdig utarbeidet i Asker kommune og Bærum kommune Samsvar med tiltak i nasjonal HP: Tiltak 6 Gjennomført 2015 Tiltak 7: Bevisstgjøring Ungdomsteamene ved distriktets politistasjoner vil ha fokus på ekstremisme under bekymringssamtalene (dersom det er naturlig i den aktuelle saken). Samsvar med tiltak i nasjonal HP: Tiltak 13 Tiltak 8: Råd og veiledning PST skal gi råd og veiledning til lokalt politi og øvrige aktører innen forebyggingsarbeidet, tilby fenomenkunnskap og analyse og bistå med å utvikle lokale forebyggingsstrategier. /PST Samsvar med tiltak i nasjonal HP: Tiltak 12 Tiltak 9: Mentorprogram Mentorprogram vurderes i takt med utvikling og erfaringer på nasjonalt og lokalt nivå. Behovet for gjennomføring av eget mentorprogram i Asker, vil vurderes i En mentor er en ressursperson som kan veilede, være samtalepartner og bistå personen som både ønsker og har behov for støtte for å endre tankemønster, fiendebilde og/eller livsløp. Asker kommune, sektor oppvekst, SLT, RVTS, Konfliktrådet Samsvar med tiltak i nasjonal HP: Tiltak 17 Vurderes gjennomført i

14 Tiltak 10: Foreldreveiledning Foreldreveiledning skal være en del av Introduksjonsprogrammet for alle nyankomne flyktninger som har en foreldre- eller omsorgsfunksjon. Radikalisering som tema skal inngå i kurset. I Asker kommune gjennomføres et prosjekt kalt ICDP (International Child Development Program) som introduksjonsprogram, programmet vurderes videreført. Asker kommune, sektor oppvekst, Barne- og familieenheten SLT Samsvar med tiltak i nasjonal HP: Tiltak 19 Vurderes videreført høsten 2016 Tiltak 11: Foreldreveileder Asker kommune vil, i samarbeid med politiet, trykke opp en egen foreldreveileder (oversatt til 10 språk): Hva kan du som foresatt gjøre for å hindre at barna dine havner i negative miljøer? Veilederen er ment som et enkelt verktøy hvor foreldre kan vurdere om det er grunn til bekymring for deres barn ut fra beskrivelser i veilederen. Asker kommune, sektor oppvekst, SLT Samsvar med tiltak i nasjonal HP: Tiltak 19 Gjennomføres (trykkes våren 2016) Tiltak 12: Læringsressurser Asker kommune vil utvikle læringsressurser til bruk i ungdomsskolen. Læringsressursene bygger på eksisterende materiell utviklet av SaLTo (Samarbeidsmodell mellom Oslo kommune og Oslo politidistrikt 2015) Asker kommune, sektor oppvekst SLT Samsvar med tiltak i nasjonal HP: Tiltak 9 Gjennomføres 2016 Tiltak 13: Særlig fokus på forebygging av høyreekstremisme Asker kommune vil i samarbeid med Bærum kommune og politiet, utarbeide konkrete tiltak rettet mot rekruttering og deltakelse til høyreekstreme miljøer i distriktet. Her vil det initieres samarbeid med forskere og fagfolk, med særlig kompetanse. Søknad om midler til gjennomføring sendes Justisdepartementet i løpet av mars 2016 og arbeidet vil bli gjennomført i Asker kommune og Bærum kommune, SLT Gjennomføres 2016 eksternt tilskudd 14

15 Hjemvendte Personer som vender tilbake fra ekstreme miljøer i utlandet og som kan bli eller er en del av et radikalt miljø, fordrer tett oppfølging fra ulike myndigheter. I saker der den hjemvendte ikke straffeforfølges, vurderer kommunen i samarbeid med politiet aktuelle tiltak. Særlig relevant i samarbeidet mellom kommune og politi, er tiltak 14 og tiltak 17. Tiltak 14: Ressursteam Ressursteamet har ansvar i kommunen for å følge opp hjemvendte fra ekstreme miljøer i utlandet, etter vurdering og varsling fra politi. Asker kommune, sektor oppvekst, SLT Tiltak 15: Straffeforfølgelse Personer som har deltatt i kamphandlinger i konfliktområder innkalles til avhør og risikerer straffeforfølgelse. Samsvar med tiltak i nasjonal HP: Tiltak 20 Tiltak 16: Internasjonalt politisamarbeid Styrke nordisk, europeisk og globalt politisamarbeid. Samsvar med tiltak i nasjonal HP: Tiltakene 29 og 30 Tiltak 17: Varslingsrutine PST har utarbeidet en egen nasjonal varslingsrutine for varsling om hjemvendte fremmedkrigere. Varslingen går fra PST til lokalt politi og deretter til Rådmannen. Samsvar med tiltak i nasjonal HP: Tiltak 22 Tiltak 18: Oppfølging PST har hovedansvar for oppfølging og koordinering av arbeidet med mulige fremmedkrigere. PST holder forebyggende koordinator orientert i forbindelse med dette arbeidet. Forebyggende koordinator varsler kommunen, når kommunen kan bidra til å svekke rekruttering til ekstremistiske miljøer, eller bidra med tiltak i forbindelse med tilbakeføring og hjemkomst. Asker kommune varsler politiet/pst dersom det er kommunen som først blir klar over en hjemvendt fremmedkriger/person fra utenlandsopphold knyttet til radikale/ekstreme miljøer. Asker kommune 15

16 Håndtering ved bekymring I 2015 utviklet Asker og Bærum kommuner i samarbeid med lokalt politi, Veileder ved bekymring: Hvordan forebygge og håndtere hatkriminalitet, radikalisering og voldelig ekstremisme? Veilederen er i første rekke ment som et praktisk verktøy for alle som arbeider ut mot innbyggerne, som for eksempel ansatte på skolene, skolehelsetjenesten, barneverntjenesten, barne- og familieenheten, NAV og kommunens øvrige tjenester. Sentralt i veilederen er redegjørelsen for «Mulige bekymringstegn» og «Hva gjør jeg ved bekymring?» Mulige bekymringstegn går i hovedsak ut på uttalelser/ytringer, endring av interesser, aktiviteter, utseende og symbolbruk, og endring av venner og sosialt nettverk. Hva gjør jeg ved bekymring? er en oversikt over hvordan den enkelte bør møte den man er bekymret for, og hvem i hjelpeapparatet som kan kontaktes for å diskutere bekymringen videre. Sentralt i dette arbeidet står SLT-nettverket og politiet. I forbindelse med lanseringen av veilederen og i samsvar med tiltak 6 og 8 i denne handlingsplanen har politiet og SLT-koordinator informert en rekke førstelinjetjenester om temaet. Arbeidet med å spre fenomenkunnskap og håndtering ved bekymring, vil fortsette i Sikkerhet og beredskap Ekstremisme kan i ytterste konsekvens gi utslag i terror. Ved et terroranslag lokalt eller nasjonalt vil kommunens beredskap- og krisehåndtering kobles inn. I arbeidet mot ekstremisme vil kommunen sikre en nødvendig dialog og informasjonsflyt mellom beredskap og forebyggende instanser i henhold til endringer i utfordringsbildet og oppståtte situasjoner. Kommunen vurderer fortløpende, i nært samarbeid med politiet, nødvendige sikkerhets- og beredskapstiltak knyttet til ekstremisme. 16