DEMOKRATI I STORT OG SMÅTT

Transkript

1 DEMOKRATI I STORT OG SMÅTT MY FINAL POINT: OUR DEMOCRACY IS THREATENED WHENEVER WE TAKE IT FOR GRANTED (PRESIDENT OBAMAS AVSKJEDSTALE, CHICAGO 10. JANUAR 2017) Anders Todal Jenssen

2 SPØRSMÅLENE Er «populisme» en sykdom eller et symptom? Er demokrati og folkestyre to forskjellige ting? Er det en sammenheng mellom kommunestørrelse og vitaliteten i demokratiet? Hva koster det å overstyre velgerne?

3 Fremste populistparti(er) Ideologisk side Viktigste sak i gjennombrudd Gjennombrudd Norge Fremskrittspartiet H Innvandring 1973/1987 Sverige Sverigedemokratene H Innvandring 2010 Finland Perussuomalaiset (Finnenes parti) S -> H Periferi 1959/2007 Danmark Dansk Folkeparti H Innvandring 1972/1995 Frankrike Front National H Innvandring Mid 1980 Tyskland Alternative für Deutschland S-H Innvandring, Euro 2004/5 Østerrike Freiheitliche Partei Österreichs H Innvandring 1986 Italia Hellas Spania Lega Nord Il Popolo della Libertà/Forca It. Movimento Cinque Stelle Syriza (Σypiza) Gyllent dagry (Λαϊκός Σύνδεσμος Χρυσή Αυγή) Podemos (Vi kan) Ciudadanos (Borgerne) Catalanske separatistpartier H S-H S V Ekstrem-H V S-H V, S, H Separatisme Berlusconi EU-skeptisk, miljø Velferd, anti-marked Nasjonalisme, rasisme Miljø, feminisme, velf. Pro EU, pro Spania Separatister Belgia (Fl) Vlaams Belang H Innvandring Seint 80-tall Nederland Partij voor de Vrijheid H Innvandring 2002/ 2006

4 HVA ER «POPULISME»? Cas Mudde (2004, 543) definerer populisme som en ideology that considers society to be ultimately separated into two homogeneous and antagonistic groups, the pure people versus the corrupt elite, and which argues that politics should be an expression of the volonté générale (general will) of the people

5 ER DEN POPULISTISKE KRITIKKEN GRUNNLØS? «FØRST PISSER DE PÅ OSS SÅ SIER DE AT VI STINKER» (DF-TILHENGER FØR SISTE FOLKETINGSVALG TIL NRK) Hvor representative politikken som føres er for folkeviljen, varierer Den «demokratiske impulsen» i systemet kan være sterk eller svak Representasjonsforskning: svak demokratisk impuls

6 REPRESENTASJON OG BESLUTNINGER Responsivitet: lydhørhet Folks preferanser Signaler Mandater Policies Utfall Sanksjoner (i neste valg) Ansvarlighet: throw the rascals out Etter Manin et al

7 FAGDEBATTEN OM FOLKEAVSTEMNINGER: POPULISTER MOT ELITISTER POPULISTER ELITISTER Velgernes kompetanse Potensielt stor Svak, uforbederlig Velgernes rolle Aktiv, initiativer Passiv, partivalg Kommunikasjon Nye medier Statene for store Beslutninger Demokratiproblemer Sideeffekter Legitimitet Referendum som korreksjon Stivnet partisystem, ekspertvelde Økt kompetanse og deltakelse Sterk demokratisk impuls Ustabilitet, inkonsistens Mindretallsbeskyttelse Svekkede partier Lav deltakelse, gatas parlament

8 HVA SLAGS POLITIKER? REPRESENTASJONSMODELLENE Delegatmodellen Trustiemodellen Ansvarlig parti modellen Fagtradisjon Sentralt argument Demokratisk - populistisk Elitistisk konservativ Empirisk Politikerne får mandat og må være lydhøre Stedfortrederrolle Dyktige og hederlige følger samvittighet Ansvar, negativ sanksjon Partiene har makta. Programmet er en kontrakt med velgerne 8

9 SPRIKENDE ROLLETOLKNING: VELGERNE VIL HA LYTTENDE POLITIKERE POLITIKERNE VIL AT PARTIENE SKAL LEDE FOLK Holdningsmessig oppslutning om de tre representasjonsmodellene blant velgerne og blant riksdagsrepresentantene. Prosent Mandat / delegatmodellen Trustie-modellen Ansvarlig parti-modellen Repr. i Riksdagen Velgerne

10 HOLDNING TIL MILJØVERN BLANT REPRESENTANTER OG VELGERE (DATA: VALEN OG NARUD 2002 TABELL 4) 1 FrP Representanter H AP KrF SP SV For vekst mot vern For naturvern Velgere 10

11 POLITISK SKJEV REPRESENTASJON: SYSTEMATISK SKJEVHET I EN RETNING UTKANTKOMMUNER BØR GIS STØRRE PRIORITET VED TILDELING AV STATST ILSKUDD Stortingsrepr. SP KrF SV AP FrP H Velgere Enig Fra Narud og Valen (2007): Demokrati og ansvar Uenig 11

12 SOSIAL REPRESENTASJON I NORGE: STORTINGSREPRESENTANTENES YRKESBAKGRUNN Narud og Valen, Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 2006, figur 4 12

13 INNSIKTER FRA REPRESENTASJONSFORSKNINGEN Det er betydelig forskjell på folkeviljen og politikken som vedtas Størst på konfliktområder utenfor venstre/høyrekonflikten Øker med tid siden siste valg Representantene tror ofte feilaktig at flertallet i folket støtter dem Lojalitet til partiet - ikke velgerne

14 HVA SKJER NÅR DEN DEMOKRATISKE IMPULSEN BLIR FOR SVAK? Svekket tillit til partier og politikere (Uenighet er viktigste kilde til mistillit) Lavere valgdeltakelse Færre partimedlemmer Protestpartier Høyrepopulisme i Europa og USA (Innvandring opphav til sterkest mismatch) Vedtaksillojalitet Norge, landet som flyter av melk og honning

15 SMÅTT ER GODT? DEN RELATIVE BETYDNINGEN AV KOMMUNEVALG OG STORTINGSVALG ETTER STØRRELSEN PÅ RESPONDENTENS HJEMKOMMUNE Stortingsvalg viktigst Kommunevalg viktigst Mindre enn og mer

16 STØRRE TILLIT I SMÅ KOMMUNER TILLIT TIL KOMMUNESTYRET, ORDFØREREN, LOKALPOLITIKERE, KOMMUNEADMINISTRASJON OG RIKSPOLITIKERE ETTER STØRRELSEN PÅ RESPONDENTENS HJEMKOMMUNE. OPINIONSBALANSE Mindre enn Kilde: Stava (2005, 267) I Saglie og Bjørklund (red.) og mer Tillit til kommunestyret Tillit til ordføreren Tillit til lokalpolitikere Tillit til kommuneadministra sjonen Tillit til rikspolitikerne

17 PARTIENE HAR RELATIVT FLERE MEDLEMMER I SMÅ ENN I STORE KOMMUNER (TALL FRA LOKALVALGSUNDERSØKELSEN 1999, SE BJØRKLUND OG SAGLIE 2000, 136)

18 HAR VÆRT KOMMUNESTYREREPRESENTANT, VARA TIL KOMMUNESTYRET ELLER ANNET KOMMUNALT VERV. PROSENT

19 KONTAKTFLATEN MELLOM KOMMUNEPOLITIKERE OG INNBYGGERE ER STØRRE I SMÅ KOMMUNER Kilde: Karlsen, Rune (2017): Mediebruk i lokalvalgkampen Paper til Nasjonal fagkonferanse i statsvitenskap januar, 2017, Stavanger.

20 HAR DEN NASJONALE ARENMAEN TATT OVER? DE FLESTE MENER LOKALE SAKER PREGER VALGKAMPEN I KOMMUNEN HER Spørsmålet lød. Hva preger valgkampen i kommunen her? Vil du si det for det meste var lokale saker, eller var det mest rikspolitiske saker? (Kilde: Lokalvalgsundersøkelsene)

21 HVA HADDE STØRST BETYDNING FOR DITT VALG AV PARTI? LOKALE SAKER OG GENERELL TILLIT TIL ET PARTI Kandidatene har betydning Lokale saker! Hvordan skapes en agenda for lokale saker? Allmenn tillit til partiene = vanevelgerne og de med sterk PID Tall fra Rose og Hansen i Bergh og Christiansen (2013)

22 VITALT LOKALDEMOKRATI: FLERE RETTEDE VALGLISTER Andel rettede ( kummulerte ) lister: Kommune

23 HVEM SKAL BESTEMME OVER HVEM? Subsidiaritetsprinsippet («nærhetsprinsippet») brukes i EU for å regulere maktfordelingen mellom maktnivåer. Prinsippet er at beslutninger skal fattes på lavest mulige effektive nivå. Enkelt sagt: En beslutning bør tas av de den angår, de som må leve med følgene av beslutningen. Formannskapsloven (1837): Kommunene skal styres av et lokalt valgt formannskap med vide politiske fullmakter.

24 HVORFOR ER FOLKEVILJEN VIKTIG NÅR EN SKAPER NYE POLITISKE ENHETER? Demokratiske beslutninger er legitime og skaper vedtakslojalitet Lite demokratiske beslutninger kan skape mislykkede politiske enheter Belgia: Vedtatt i 1830 av fem stormakter anført av Frankrike To land, Flandern mot Valonia, 18 måneder uten nasjonal regjering Møre og Romsdal: «Fogderistriden» har pågått siden 1894 Nordmørslista (2015), Sunnmørslista (1985) Canada, Spania, Italia, Sør-Sudan

25 HVORFOR FOLKEAVSTEMNINGER? Debatten om demokratisk prosess må frikobles fra politiske mål Radikal handling krevet størst mulig legitimitet Saken avgjøres av alle saken angår Når folk velger representanter tar de hensyn til mange saker. En har ingen garanti for at forsamlingen representerer folkeflertallet i en enkelt sak Hvis en sak ikke har stått sentralt i valgkampen, har ikke politikerne noe mandat.

26 GA DE KRD-INITIERTE SPØRREUNDERSØKELSENE ET RIKTIG BILDE AV HVA FOLK MENTE? (TALL FRA: JANSEN OG JENSEN (2016) BRUK AV FOLKEAVSTEMNINGER OG INNBYGGERUNDERSØKELSER I KOMMUNEREFORMEN. SAMFUNN & ØKONOMI NR ) Kommune med folkeavstemning (14/9) Andel «Nei» i folkeavstemningene Andel «nei» i spørreundersøkelsene Differanse Dønna Herøy Leirfjord Leksvik Rissa Re Lunner Gran Sande Hjelmeland Sannsynligheten for at dette utfallet har oppstått tilfeldig er ca. 2 promille

27 UTFORDRINGENE Vitalisere demokratiet i nye kommuner og regionen Politikere må gjøre seg fortjent til tillit. Det tar tid Blir ikke regionene tilført nye oppgaver blir de svakere en fylkeskommunene Lytte mer, lede bedre Snakk med folk, ikke til dem Det er bedre å tape demokratisk enn å vinne udemokratisk

28 Takk for oppmerksomheten

29 SANNSYNELIGHET FOR Å STEMME BUSH ETTER LIBERAL-KONSERVATIV PLASSERING OG KUNNSKAP 29

30 PROSENTANDEL SOM STEMTE HØYRE ELLER FRP ETTER EGENPLASSERING PÅ VENSTRE/HØYRE- SKALAEN OG POLITISK KUNNSKAP , 1 og og 10 Lav kunnskap Middels lav Middels høy Høy kunnskap 30

31 PROSENTANDEL SOM STEMTE AP, SV ELLER RØDT ETTER EGENPLASSERING PÅ VENSTRE/HØYRE- SKALAEN OG POLITISK KUNNSKAP , 1 og og 10 Lav kunnskap Middels lav Middels høy Høy kunnskap 31

32 Sammenhenger mellom politisk engasjement og kunnskap om politikk. Totalprosent. Høy kunnskap Middels kunnskap Lav kunnskap Sterkt engasjement Aktørene: 18,2 5,0 De mobiliserte: 6,9 Middels engasjement 10,4 7,0 12,5 Svakt engasjement Tilskuerne: 8,6 8,0 De apatiske: 23,4 Korrelasjonen mellom kunnskap og engasjement er 0,44 (Pearons r, kontinuerlige skalaer)

33 RESSURSER OG TRE FORMER FOR POLITISK DELTAKELSE: Å VÆRE UNG ER IKKE ALLTID ET HANDIKAPP Konkurranse demokrati Deltaker demokrati Samtale demokrati Aksjonsdeltakelse Representasjonsaktivitet Informasjonssøking Kjønn Alder.26*.23*.06*.05.17*.07* Utdanning.16*.05.16*.03.27*.11* Inntekt *.09* Organisering.22*.14*.20*.08*.10*.00 Pol interesse.22*.20*.56* Pol selvtillit.18*.32*.06* 33