og

Transkript

1 Kan vi stole på forskerne? Er budsjettbalanse viktigere enn vitenskapelige idealer? NENT, Litteraturhuset 26. mai 2016 Svein Sjøberg, Universitetet i Oslo og

2 Først dette: Vi har mye kunnskap om barns og voksnes forhold til forskning og forskere

3 Hovedbildet: Stor grunn til å være fornøyd med folks tillit til, og støtte til forskning og forskere. Også støtte til grunnforskning Nordmenn er vitenskaps- og teknologioptimister To eksempler

4 Trust? Who are best qualified to explain the impacts of S&T on society? 4

5 Trust? The overall pattern, all 32 EB-countries Best qualified to explain impacts of S&T (max 3) Scientist in university or government laboratory Television journalist Scientist in industry laboratory Newspaper journalist Medical doctors Environmental protection associations Consumer organization Writers and intellectuals The government The industry Politician Religious leaders The military 12,6 10,1 6,4 5,9 5,6 2,2 2,2 20,0 23,4 28,1 26,9 32,9 52,8 Independent (hopefully!) researchers have by far the largest trust

6 Trust: Scientist at University or governmental institute Polen Portugal Østerrike Romania Tyrkia Tyskland V N Irland Danmark Latvia Tyskland Ø Ungarn Storbritannia Malta Finland Luxemburg Frankrike Italia Sveits Belgia Spania Slovenia Irland Estland Slovakia Nederland Litauen Sverige Bulgaria Kroatia Hellas Norge Tsjekkia Kypros Island Tillit: Forsker ved Universitet eller offentlig institutt 86, ,3 53,1 53,2 54,1 54,2 55,9 56,0 56,8 57,7 58,4 59,5 61,2 61,6 63,0 63,8 64,0 64,8 67,3 67,3 67,9 68,2 69,1 72,0 72,1 72,2 73,9 75,6 78,1 79,6 80,3 82,4 84,5 85,7

7 Positive attitudes to public funding of (basic) research 7

8 Even if it brings no immediate benefit, scientific research should be supported by Government Norwegians most supportive Turkey Romania Bulgaria Croatia Hungary Slovakia Latvia Lithuania Estonia Poland Czech Republ Slovenia Malta Cyprus Greece Portugal Spain Italy France Germany E Germany W Austria Switzerland Ireland N Ireland Great Britain Luxemburg Belgium Netherlands Finland Iceland Sweden Denmark Norway 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Even if it brings no immediate benefits, scientific research which adds to knowledge should be supported by Government 8

9 En posisjon som er verdt å forsvare Verdier under stress?

10 Forskere og universiteter: Kundepleie eller samfunnskritikk? Når forskere i stadig større grad blir avhengig av eksterne midler, vokser det fram en kultur av lojalitet og taushet. Selvsensur. Kanskje også frykt for synlige og usynlige represalier.

11 Innovasjon, kommersialisering, patenter Det som tidligere var en skam, er blitt et ideal. Før var idealet at forskerne skulle være uavhengige og maktkritiske. Nå er man opptatt av kontrakter og inntjening. Budsjettbalansen kan bli viktigere enn idealene. Nå ønsker også universitetene gründere med forretningsideer og patenter i lomma.

12 Kronikker og annet var basert på egne erfaringer Fikk utallige reaksjoner og mange eksempler på at tampen brenner Men få ville ut med kritikk i media. Lojalitet? Frykt? Selvsensur? Hensyn til karriere eller kontrakter? Mine erfaringer som kapittel i ny bok

13 Forfatterne har dybdeintervjuet ansatte som har kommet med upopulære ytringer, og viser hvordan ytringsfriheten framstår i praksis. Hvordan ble ytrerne møtt, hva var reaksjonen fra kolleger og ledelsen, hvordan utviklet arbeidsforholdet seg? Hva vil de råde andre til å gjøre i tilsvarende situasjoner? (Jeg trakk min historie i siste runde.. )

14 Eksempel 1 (halvkvedet) To stipendiater ved UiO etablerer et forskningsfirma for evaluering av skolekvalitet. Flagger UiO-tilknytning. Får etter hvert store kontrakter med KD og U.Dir. Vokser seg store, stadig nye oppdrag, også fra fylker og kommuner. Samme produkt/rapport solgt til 10 fylker, alle trodde de hadde fått egen rapport, men 90% var «copy and paste» (pris pr rapport) Avslørt som bløff, og produktene som verdiløse og totalt uvitenskapelige Null spor et «forskning», stipendene brukt til å etablere privat bedrift. En hadde levert en PhD men var blankt refusert. Dette var «produktet» de senere solgte Info på hjemmeside avslørt som bløff, og påståtte «samarbeidspartnere» ble støket ettersom dette ble avslørt.

15 Eks 1 (forts) Jeg prøvde å stoppe virksomheten ved henv. til U.Dir, men ble avvist. Gikk derfor ut i media, og det ble offentlig skandale. Saken ble tatt opp av NESH, drøftet i detalj. NESH ber KD og UiO forklare hvordan dette kunne skje. (50 mill av offentlige midler bortkastet, feilene kunne sees av alle med en smule kompetanse i statistikk) KD og UiO kom med goddag-mann-økseskaft forklaringer og la saken død Saken var pinlig for U-dir og KD, pinlig også for UiO (misbruk av stip-stillinger, samt at det hadde dryppet litt på noen klokkere) Mitt forhold til både egen institusjon og U.Dir kjølnet. Enda kjøligere ble det senere, etter at PISA, nasjonale prøver, Oslo-prøver etc. kom på banen, og jeg markerte kritikk både i media og vit. artikler (Testingen er grunnlaget for 20+ stillinger og god budsjettbalanse ved instituttet)

16 Hva gjør man når instituttet lever av en virksomhet man finner problematisk? Og hva gjør instituttet med en ansatt som ytrer seg om dette i media? Kreves det lojalitet til bunnlinje eller til vitenskapelige idealer?